SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2006

Transkript

1 SH NO Sida SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2006 MÖLNLYCK HEALTH CARE, 2006 SIKRE HENDER 3/06 2K Etter publiseringen av Cochrane oversikten om doble hansker har ulike yrkesforbund utarbeidet retningslinjer eller kommet med uttalelser som støtter Cochranerapportens anbefalinger.

2 2 Kjære lesere! I siste utgave av sikre hender, spurte vi dere om hva dere syntes om inneholdet og temaene disse nyhetsbrevene omhandler. Den tilbakemeldingen vi fikk, tyder på at dere som leser bladet synes temaene og profilen er god og interessant. På bakgrunn av dette, opprettholder vi nåværende profil og fokuserer på temaene håndhygiene og med spesiell fokus på områdene operasjonshansker og desinfisering. I løpet av inneværende år, har vi gjennomført en fusjonering av tidligere Regent Medical, Medlock og Mölnlycke Health Care. Dette har medført noe mer intern fokus enn normalt, men nå er vi klare med den nye strukturen, og sammen med dere skal vi arbeide for maksimal beskyttelse av pasient og personale i operasjonsavdelingen. Vår nye visjon er: Inspiring confidence ; dette skal være vår ledestjerne i alt vi gjør og alle produkter vi lanserer. Klarer vi dette, betyr det at dere som fagpersoner kan fokusere 100% på de arbeidsoppgaver dere skal utføre, beskyttelsen tar vi oss av. Resultatet er mindre stress, bedre resultater og mer helse for hver krone! 2006 går mot slutten, og vi står foran et spennende nytt år med mange felles utfordringer. Før det, skal imidlertid julen markeres eller benyttes til å slappe av. Vi har i år valgt å gi et pengebeløp til en veldedig organisasjon, istedenfor å sende tradisjonelle julekort eller gaver. Vi håper dere synes det er en god ide. På vegne av oss i Mölnlycke Health Care AS, ønsker jeg alle lesere en God Jul og alt godt for det nye året! Med vennlig hilsen Per Simonsen Adm.dir. Mölnlycke Health Care AS Blodbåren smitte kan forebygges ved hjelp av basale hygienerutiner AV EVA TIWE, MEDISINSK JOURNALIST Basale hygienerutiner er det viktigste tiltaket for å forebygge smittespredning i verden. Det konstaterer flere av ekspertene bak den svenske Socialstyrelsens omfattende rapport Att förebygga vårdrelaterade infektioner Ett kunskapsunderlag. I rapporten medvirker et stort antall eksperter som ut fra kunnskap og vitenskapelig litteratur redegjør for hvordan de mener at helseinstitusjonsrelaterte infeksjoner kan forebygges. Den forrige rapporten Att förebygga infektioner i vården II kom ut allerede i 1998 (SoS-rapport 1998:12). Men siden mye har skjedd siden da, mente Socialstyrelsen at innholdet måtte oppdateres. Den nye rapporten, som erstatter den gamle, er tilpasset EUs direktiver og regler, og henvender seg i første omgang til foretaksansvarlige, planleggingsansvarlige i helse- og omsorgssektoren, virksomhetsansvarlige, helse- og pleiepersonell samt til kliniske lærere, sykepleierlærere og studenter. En eller flere helseinstitusjonsrelaterte infeksjoner antas å ramme cirka ti prosent av inneliggende pasienter som får akutt behandling. Disse infeksjonene forårsaker sykdommer, noen ganger også dødsfall, forlenget behandlingstid og fører til høye kostnader. I gjennomsnitt forlenger hver slik infeksjon liggetiden med fire dager. I henhold til det svenske Landstingsförbundets statistikk over behandlingskostnader er gjennomsnittskostnaden per liggedøgn på svenske kroner. For ekstra liggedager utgjør ekstrakostnadene for å behandle slike infeksjoner cirka 3,7 milliarder kroner. Og da er ikke eventuelle ekstrakostnader for kommunene, for eksempel forlenget opphold for korttidsinnlagte, regnet med.

3 Hver tredje helseinstitusjonsrelaterte infeksjon kan forebygges Alle helseinstitusjonsrelaterte infeksjoner kan ikke forebygges, men med optimale hygieniske tiltak antas det at cirka hver tredje kan forhindres. For å oppnå dette er det nødvendig med basale hygienerutiner ved all pleie og behandling av pasienter, uansett diagnose og pleiegiver, konstaterer Ulrika Ransjö, overlege i hygiene ved Akademiska sjuhuset i Uppsala, og Catarina Åneman, spesiallege i infeksjonshygiene ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg, i rapportens kapittel om smittespredning og vernetiltak. Rutinene omfatter håndhygiene og bruk av hansker, frakk eller plastforkle. Kontaktsmitte via hendene er den vanligste smitteveien. Direkte kontaktsmitte fra for eksempel et infisert sår utgjør den største smitterisikoen, men indirekte kontaktsmitte via forurensede hender er den smitteveien som har størst betydning innen helsevesenet. Desinfisering av hendene med alkoholbasert desinfiseringsmiddel er en effektiv metode for å minske bakteriemengden på hendene. Men selv om viktigheten av grundig desinfisering av hendene er godt kjent blant helsepersonell, praktiseres dette ikke alltid like strengt. Opplæring og gode forbilder er nødvendig for å sikre tilfredsstillende håndhygiene. Desinfisering og hansker er nødvendig Ved kontakt med kroppsvæsker som blod, urin, avføring, sekreter og cerebrospinalvæske er desinfisering av hendene ikke nok. Da må det brukes hansker for å beskytte hendene mot forurensning. Kroppsvæsker inneholder ofte store mengder mikroorganismer som blir værende igjen på huden, også etter at hendene er desinfisert. En kombinasjon av desinfisering og hanskebruk gjør det mulig å minske mengden smittestoffer som kommer i kontakt med hendene så mye at hånddesinfiseringsmiddelet kan fjerne resten av bakteriefloraen. Hansker hindrer ikke spredning av smitte fra infeksjoner i huden på hendene. For å unngå risikoen for å spre for eksempel MRSA eller streptokokker i gruppe A bør personer med pågående infeksjon ikke arbeide med pasientnær behandling. Det er viktig å huske at en hanske kan spre smitte på samme måte som en forurenset hånd. Hanskene må byttes mellom hver pasient og mellom rent og urent arbeid på samme pasient. Hendene forurenses også når hanskene tas av, og hendene må derfor desinfiseres etterpå. Hanskene må alltid være engangshansker de må aldri desinfiseres og brukes på nytt. For å unngå at helsepersonell utvikler kontakteksem eller allergi er det viktig å velge hansker av god kvalitet og med lavt innhold av allergifremkallende stoffer. Hansker mot blodbåren smitte Hansker brukes også for å minske risikoen for blodbåren smitte. Blodbåren smitte defineres som mikroorganismer som overføres via blod, blodprodukter eller blodblandede kroppsvæsker til mottakerens blod direkte eller via slimhinnene. Dessuten må smittestoffet kunne føre til symptomgivende eller ikkesymptomgivende infeksjon hos mottakeren. De viktigste mikroorganismene som overføres via blodet, er hepatitt B- (HBV), hepatitt C- (HCV), hepatitt D-virus (HDV) og humant immunsviktvirus (HIV). Alle disse klassifiseres som allmennfarlige smittsomme sykdommer i henhold til den svenske smittevernloven, og personer som smittes, må ta spesielle forholdsregler for å hindre smittespredning. Smitten kan spres fra en pasient til en annen, fra en pasient til helsepersonell, fra helsepersonell til en pasient og via blod eller blodprodukter til en pasient. Smitte via blod og blodprodukter er svært sjeldent i Sverige i dag, ettersom alle blodgivere testes for HBV, HCV og HIV ved hver blodgivning. Smitte fra en pasient til en annen kan skyldes forurensning av flerdoseflasker eller -ampuller med legemiddel eller saltløsning ved at man fyller opp en allerede brukt sprøyte. For å minske risikoen for denne typen smitte anbefales det at flerdoseflasker eller -ampuller håndteres på legemiddelrom, og ikke i nærheten av pasientene. Risikoen for overføring av blodbåren smitte avhenger ikke overraskende av hvor stor mengde smittestoffer som overføres. Infusjon av blod eller blodprodukter i en blodåre gir størst risiko, deretter følger nålestikk og samtidig injeksjon av blod og stikk- eller kuttskader med blodige gjenstander. Blodet havner på hansken Hansker av naturgummilateks (NGL) og polyvinylklorid (PVC) minsker smitterisikoen i forbindelse med slik inokulasjonssmitte, ettersom blodet på nålen tørkes av på hansken og ikke kommer i kontakt med huden. I eksperimentelle studer er det vist at mengden blod som trenger inn i vevet, kan reduseres med prosent på grunn av hanskenes avtørkingseffekt. Doble hansker er mer effektivt enn enkle, men hanskene beskytter selvsagt ikke mot eventuelt blod i en sprøyte som kan havne i stikksåret. Det finnes ikke belegg for å påstå at blodbåren smitte kan overføres via luft eller intakt hud. Smitte kan derimot overføres via blod på slimhinnene eller skadet hud, samt ved blodkontakt med omgivelsene (instrumenter, overflater osv.) ved skadet hud. Også i disse tilfellene gir hansker selvsagt god beskyttelse. Hepatitt B-virus Hepatitt B-virus er et DNA-virus som fører til sykdommen hepatitt B. Sykdommen kan forekomme 3

4 Hepatitt D-virus Hepatitt D-viruset er et ufullstendig RNA-virus som krever nærvær av hepatitt B-virus for å kunne gi in- 4 med eller uten gulsott. Av de som smittes, utvikler uke, deretter kontrolleres det om det er hepatitt B- markører i blodet etter tre og seks måneder. Risikoen for at helsepersonell overfører hepatitt B-smitte til pasientene, er relativt liten. I de tilfellene som er beskrevet, har helsepersonellet nesten uten unntak ikke overholdt gjeldende rutiner, og for eksempel arbeidet uten hansker eller med væskende eksem på hendene. I en del europeiske land og i USA foreligger det beslutninger om å begrense eller forby at helsepersonell med kronisk hepatitt B utfører inngrep med høy risiko for stikk- eller kuttskader. I Sverige er det ingen slike generelle bestemmelser. I stedet er det den behandlende legen som opplyser smittede personer om forholdsregler for å unngå smittespredning. Slike forholdsregler kan også omfatte innskrenkninger i yrkesutøvelsen. under fem prosent av voksne med intakt immunforsvar kronisk hepatitt. Kronisk hepatitt øker risikoen for levercirrhose og hepatocellulær kreft. Antallet hepatitt B-tilfeller som er meldt til det svenske Smittskyddsinstitutet, har siden begynnelsen av 1970-tallet gått ned fra cirka 1500 i året til i året. Blant helse- og tannpleiepersonell er antallet rapporterte symptomgivende tilfeller redusert fra cirka 375 til 0 2 tilfeller i året. Det trengs ikke mye hepatitt B-infisert blod for å forårsake smitte så lite som 0,00004 ml kan være tilstrekkelig. Smittsomheten kan undersøkes ved hjelp av serologiske markører som for eksempel hepatitt B-overflateantigen (HBsAg) og hepatitt B e-antigen (HBeAg). Frekvensen av slike hepatitt B-markører varierer blant helse- og pleiepersonell. I en drøyt 20 år gammel studie fra Göteborg ble det funnet at de som arbeidet med dialysebehandling, hadde høyest frekvens 31 prosent av disse hadde markørene i blodet. 22 prosent av de som arbeidet med klinisk laboratoriearbeid, 19 prosent av de som arbeidet med transplantasjon, og 9 prosent av de som arbeidet innen intensivbehandling og med generell kirurgi hadde markørene i blodet. De høye tallene antas å skyldes yrkeservervet hepatitt B-infeksjon, fremfor alt på slutten av 1960-tallet og i begynnelsen av tallet, en tid da hepatitt B var relativt vanlig. De varierende prosenttallene forklares av at jo mer kontakt med blod helsepersonellet hadde, desto større var risikoen for å bli smittet. Den største risikoen for hepatitt B-smitte er ved inokulasjon, for eksempel stikk med forurensede nåler. Risikoen i det enkelte tilfellet er på mellom 6 og 30 prosent, det høyeste tallet gjelder når smittekilden er smittsom på en såkalt høygradig måte. Smitte kan også overføres via blod på slimhinner eller skadet hud. Verdien av å bruke hansker ved hemodialyse av hepatitt B-smittede pasienter og i andre situasjoner der det foreligger en risiko for å bli smittet av blodforurensede gjenstander i omgivelsene, ble konstatert allerede for 30 år siden. Kunnskapen førte til at forekomsten av hepatitt B-smitte blant helsepersonell sank lenge før vaksinering mot hepatitt B ble innført. Forebyggende vaksinering Hvis det foreligger risiko for hepatitt B-smitte og helsepersonellet ikke er vaksinert, vaksinerer man omgående og senest innen sju døgn. Hvis smitterisikoen anses som høy, gis det også immunglobulin spesifikt mot hepatitt B, helst innen 24 timer. Hvis helsepersonellet allerede er vaksinert og har beskyttende antistoffnivåer, trengs ingen ny vaksinering, men i mange tilfeller gis det en påfyllingsdose. HBV-serologi tas innen en Hepatitt C-virus Hepatitt C-virus er et RNA-virus som vanligvis gir en subklinisk sykdom med høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt (cirka prosent). I en studie ble cirka tre prosent av helsepersonell som ble inokulert med blod fra pasienter med antistoffer mot hepatitt C, serologisk positive. I en annen studie der samtlige deltakere hadde forekomst av virus i blodet, viste 7 av 68 eksponerte personer tegn på smitte. Blodstenk i øyet er nok til å bli infisert. Før man begynte å teste blodgivere i Sverige for hepatitt C i 1992, var blodoverføringer den vanligste smitteveien. Men fremdeles smittes pasienter, først og fremst på hematologiske avdelinger og dialyseavdelinger. Dette skyldes trolig avvik fra de normale hygienerutinene, men det er vanskelig å peke ut en spesiell faktor som har avgjørende betydning. Ved et utbrudd av hepatitt C blant barn på en kreftavdeling i Lund ble det konstatert at samme sprøyte i noen tilfeller ble brukt to ganger for å trekke opp innholdet i en flerdoseampulle. Ettersom sprøyten ble beholdt for å brukes på andre pasienter, kunne små mengder blod som hadde kommet ned i ampullen, trekkes opp og injiseres i blodbanen til et annet barn. Frem til og med 2002 foreligger det publisert informasjon om seks tilfeller der hepatitt C-infisert helsepersonell har smittet pasienter i Sverige. I et av tilfellene ble fem pasienter smittet av en infisert thoraxkirurg. Det finnes verken vaksine eller forebyggende behandling med dokumentert effekt mot hepatitt C. Ved risiko for smitte tas det en 0-prøve så snart som mulig, deretter følges pasienten opp etter to og seks måneder. Hvis det konstateres hepatitt C-infeksjon, henvises den smittede til en infeksjonsspesialist.

5 feksjon. Forekomsten av anti-hdv, en markør for infeksjon, er lav blant helsepersonell, noe som tyder på at få personer står i fare for å bli smittet. Den lave forekomsten blant helsepersonell gir også en lav risiko for at pasienter smittes av dem, selv om det foreligger beskrivelser av tilfeller av smitte i forbindelse med hemodialysebehandling. Vaksinering mot hepatitt B gir også en indirekte, god beskyttelse mot hepatitt D. HIV-virus HIV deles inn i HIV-1 og HIV-2, der HIV-1 dominerer. Sykdomsbildet og inkubasjonstiden varierer. Noen rammes av en såkalt primær HIV-infeksjon med feber, muskelsmerter, vondt i halsen, hovne lymfekjertler og utslett. Når denne akutte infeksjonen har gitt seg, følger vanligvis en kortere eller lengre symptomfri periode. Uten antiretroviral behandling utvikler cirka halvparten av de HIV-smittede AIDS innen ti år. Risikoen for å bli smittet av HIV-forurenset blod ved stikkuhell antas i dag å være på cirka 0,3 prosent, mens risikoen for å bli smittet ved kontakt med slimhinner er på cirka 0,09 prosent. Det foreligger også rapporter om at personer med skadet hud er blitt smittet via blodkontakt. Risikoen for å bli smittet varierer et dypt stikk med en grov, blodig nål utgjør en større risiko enn en overfladisk rift i huden forårsaket av en tynn nål. Risikoen for å bli smittet er også større hvis blodet kommer fra en AIDS-syk person i sent stadium av sykdommen. Risikoen for at pasienter blir smittet av HIV-positivt helsepersonell er mye mindre enn ved hepatitt B. Hittil foreligger det bare ett dokumentert tilfelle der en ortopedisk kirurg smittet én pasient. Det gis forebyggende behandling etter stikkuhell der huden er blitt perforert av en HIV-infisert gjenstand, og når slimhinner eller skadet hud er blitt eksponert for HIV-infisert blod. I en retrospektiv studie ble det konstatert at risikoen for å bli rammet av en HIV-infeksjon minsket med 81 prosent hos de som fikk forebyggende behandling etter eksponeringen. Men underlaget er så lite at tallene er usikre. Forebygge blodbåren smitte Rapporten fra den svenske Socialstyrelsen inneholder en rekke anbefalinger for å forebygge blodbåren smitte: Iverksette basale hygienerutiner. Arbeide på en måte som gjør at stikk- og kuttskader unngås. Samme sprøyte må ikke brukes på flere pasienter, og en brukt sprøyte må heller ikke brukes flere ganger for å trekke opp legemiddel fra en flerdoseampulle, bortsett fra til samme pasient. Bruk av væskeavvisende munnbind/vernebriller, alternativt visir, for å beskytte slimhinner i munn, nese og øyne ved arbeid der det er en åpenbar risiko for sprut/stenk av blod eller blodblandede kroppsvæsker. Opprette skriftlige lokale rutiner for tiltak ved uhell. Desinfisering med anbefalt desinfeksjonsmiddel ved søl. Gjenbrukbare, blodige gjenstander må desinfiseres i henhold til steriliseringsinstruksjonene. Svært blodig tøy skal håndteres som smittefarlig tøy i henhold til lokale rutiner. Svært blodig avfall skal håndteres som smittefarlig avfall i henhold til lokale rutiner. Ved operasjoner gjelder også det følgende: Legg spisse instrumenter på et brett der de kan nås av operatøren. Bruk alternativ teknikk i form av diatermi, saks, suturmaskin osv. der det er teknisk mulig. Unngå å føre suturnålen i blinde mot en finger, f.eks. ved sutur av bukvegg. Unngå instrumenter med dobbel ende. Bruk doble hansker ved inngrep med stor risiko for hanskeperforering. Bruk operasjonsfrakk med forsterkede ermer og front når større blodmengder kan forventes. Virale blødningsfebersykdommer Men disse tiltakene er ikke tilstrekkelig for å beskytte mot virale blødningsfebersykdommer som skyldes lassa-, ebola- og marburgvirus. En stor del av de som har bistått ved operasjoner og invasive inngrep er blitt smittet, samt personell som har rengjort etter operasjonen. Laboratoriearbeid med blodprøver utgjør også en smitterisiko. Smittespredningen forårsakes i de fleste tilfeller av direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker. I Sverige er risikoen for å bli smittet av dette forbundet med at smittede personer kommer hit fra et av landene der en viral blødningsfebersykdom forekommer epidemisk. Det finnes et fåtall av slike tilfeller beskrevet i Europa, men bare ett i Sverige. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet rutiner for å hindre smittespredning ved sykdomsutbrudd. Ettersom konsekvensene av å bli smittet er så alvorlige, har man valgt å legge seg på et svært høyt nivå av beskyttelse. I Sverige bør pasientene pleies på isolat med sluse på en infeksjonsklinikk eller på den spesielle enheten for spesielt smittefarlige pasienter på universitetssykehuset i Linköping. Referanse: Att förebygga vårdrelaterade infektioner Ett kunskapsunderlag. Socialstyrelsen, april

6 6 International College of Surgeons viser veien til best praksis Visjonen til International College of Surgeons (ICS) er å forbedre pasientenes liv gjennom å utvikle og ut danne medlemmene, samt å føre feltet kirurgi fremover. ICS oppmuntrer alle sine medlemmer til å støtte og innføre rutinemessig bruk av doble hansker med et perforeringsindikatorsystem ved alle kirurgiske inngrep så langt det er mulig. Presidenten i ICS, professor Nadey Hakim, støtter denne evidence-baserte praksisen, og bruker alltid to par operasjonshansker ved inngrep. Perforeringer er vanskelig å oppdage på vanlig måte (opptil 88 % oppdages ikke)(1). Det er påvist at bruk av doble hansker med indikatorsystem kan minske risikoen for pasienten og operasjonsteamet opptil 97 % av perforeringene kan nemlig oppdages(2). Professor Hakim konstaterer at bruken av to par hansker kan minske antall perforeringer av den innerste hansken og dermed risikoen for krysskontaminering mellom operasjonsteamet og pasienten (3). Operasjonsteamets ferdigheter og evne til effektivt å behandle pasienter fra diverse kulturer gjør at vi må være en svært allsidig organisasjon. Dette må imidlertid ikke kompromittere vårt mål, det vil si å sikre best mulige resultater for alle pasienter, uansett hvor i verden de behandles. Bevisene taler for seg. I sin oversikt om doble hansker konstaterte det verdenskjente nettverket Cochrane Collaboration at bruken av to Professor Nadey Hakim. World President of the International College of Surgeons. par hansker ved lavrisikokirurgi gir en signifikant bedre beskyttelse mot perforeringer enn bare ett par(4). ICS må nå reagere og oppfordre medlemmene til å bruke denne hanskemetoden for alle i operasjonsteamet, både for å beskytte seg selv og pasientene. Litteraturhenvisninger: 1 Maffuli, N et al. Glove perforation in hand surgery. J Hand Surg. 1991; 1, 6A: Wigmore SJ and Rainey JB. BJS. 1994; 81: Cohn GM and Seifer DB. Blood exposure in single vs. double gloving during pelvic surgery. An J Obstet Gyn 1990; 162: Tanner J & Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross infection (Cochrane Review). Issue 3, 2002 Oxford. Bruk av to par operasjonshansker pluss et indikatorsystem for perforering, er betydelig mer effektivt enn ett par hansker. Etter publiseringen av den opprinnelige Cochraneoversikten om bruk av doble hansker (1), som sammenlignet effektiviteten av ett par hansker med doble hansker, doble hansker med perforeringsindikatorsystem samt doble hansker med mellomhansker, har en rekke yrkesorganisasjoner utstedt retningslinjer eller erklæringer som støtter eller innlemmer anbefalingene i Cochrane-oversikten.(2). Disse omfatter: Royal College of Surgeons of England (3) National Association of Theatre Nurses(4) Association of PeriOperative Nurses(5) Australian College of Operating Room Nurses(6) Litteraturhenvisninger: 1 Tanner J, Parkinson H, 2002 Double gloving to reduce surgical cross-infection (Cochrane Review). In the Cochrane Library 2002 Issue 3, Chichester, John Wiley & Sons Ltd 2 Tanner J. Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.:CD DOI: / CD pub2 3 Rainsworth R aspx?information_id=49 (accessed 19/01/05) 4 NATN 2005 NATN Standards and Recommendations for Safe Perioperative Practice (eds) Beesley J, Pirie S. National Association of Theatre Nurses, Harrogate 5 AORN. Standards, Recommended Practices and Guidelines. AORN ACORN. ACORN Standards. ACORN 2004

7 Riksforening vil øke kunnskapene om hepatitt C 7 AV EVA TIWE Riksföreningen Hepatit C, RHC, er en svensk ideell organisasjon som håper å øke forståelsen for og kunnskapene om hepatitt C ved å samle mennesker som er rammet av sykdommen. Foreningen ble dannet i november 1998 for å gi den støtten grunnleggerne mener at helseomsorgen ikke klarer å gi. Ikke minst trenger hepatitt C-smittede å få muligheten til å treffe og snakke med andre i samme situasjon. Vi regner med at rundt svensker er smittet av hepatitt C. 56 prosent av medlemmene i Riksföreningen hepatit C har blitt smittet gjennom tidligere blodoverføringer. I løpet av perioden ble 42 sykepleiere, 6 leger, 25 hjelpepleiere og 3 laboratorieansatte innrapportert til Smittskyddsinstitutet (tilsvarende Helsetilsynet) som smittet med hepatitt C. Alle disse ble registrert under "ukjent smittevei", noe som innebærer at det ikke har vært mulig å finne en klar smittevei. Nasjonalt register RHC arbeider for å opprette et nasjonalt register over stikk- og kuttskader samt blodeksponering i helseomsorgen som et første viktig trinn for å få et overblikk over hvor stort problemet er og forhåpentligvis få bukt med en del av underrapporteringen. Et register vil også kunne lette smittesporingen og være nyttig ved identifisering av høyrisikosituasjoner, uegnede arbeidsmetoder og uegnet utstyr. Blodsmitten hepatitt C er ofte en stille sykdom med langsomt forløp. Cirka 80 prosent av dem som smittes, blir kronisk syke hvis ikke viruset dør ut i løpet av seks måneder. En tredjedel av disse merker ikke at de er syke. En tredjedel merker sykdommen, og en tredjedel rammes av alvorlig leversvikt etter år. Formålet med foreningen Riksföreningen Hepatit C tar hånd om interessene til medlemmene sine ved: å medvirke til å bryte den isoleringen medlemmene kan rammes av, gjennom forenings- og opplysningsvirksomhet. å gjennom sammenkomster og personlig kontakt gi råd og støtte til medlemmene. å danne opinion rundt hepatitt C-spørsmål samt arbeide for å redusere fortsatt smittespredning. å skape og opprettholde en kontakt med hovedpersoner og personale i helseomsorgen som kan være av verdi for medlemmene. å arbeide for vitenskapelig forskning og utvikling rundt sykdommen. å samarbeide og utveksle erfaringer med andre organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt arbeid Det internasjonale samarbeidet innebærer at 19 foreninger i 15 europeiske land treffes en gang i året for å utarbeide felles retningslinjer for arbeidet. Det siste møtet ble holdt i Wien, der blant andre Bob Geldof var innbudt, forteller Maj Hellström, leder for den svenske foreningen. Fra Norge, som ennå ikke har en egen hepatittforening, deltok en sykepleier som var interessert i å starte en norsk forening. Men hittil er ingenting klart. Heller ikke i Finland finnes det noen hepatittforening. Derfor går mange fra Norge inn på det svenske forumet. Den europeiske foreningen The European Liver Patients Association, ELPA, har alle de 19 foreningene som medlemmer, og får støtte fra både WHO og EU-kommisjonen. ELPAs nåværende leder heter Muriel Colinet, og kommer fra Belgia. Fotnote: Les mer om den svenske Riksföreningen Hepatit C her: I Danmark heter foreningen som samler alle hepatittsmittede, ikke bare hepatitt C, Hepatitis Foreningen. Mer informasjon finnes på Hjemmesiden til den europeiske foreningen ELPA finner du på Materialet på siden finnes på engelsk og fransk.

8 8 Ortopedisk operasjons-avdeling på Århus Universitetshospital (AUH) Alle planlagte operasjoner av barn foregår i lateksfritt miljø AV LINE SIERT, JOURNALIST Bare én enkelt operasjon av et barn i et ikke-lateksfritt operasjonsmiljø øker barnets risiko for å utvikle lateksallergi med 13 ganger. Overgangen til en lateksfri operasjonsstue var litt vanskelig, men i dag fungerer det bra. Det er faktisk enkelt. Alle produkter på sterillageret er merket med en gul etikett hvis de inneholder lateks. Det finnes alternative produkter til de lateksholdige. Dermed kan alle sikre at en lateksfri operasjonsstue alltid står klar, og den er i bruk nesten daglig. Vi har hatt en lateksfri operasjonsstue for barn i godt og vel et år, forteller spesialansvarlig sykepleier Hanne Hansen, ortopedisk operasjonsavdeling på Århus Sygehus, en del av Århus Universitetshospital. Gjennom flere år hadde vi et lateksfritt miljø for barnepasienter med ryggmargsbrokk og benskjørhet (Osteogenesis Imperfecta). Men etter oppfordring fra en kollega under etterutdannelse, der hun nettopp arbeidet med lateksfrie operasjonsmiljøer, besluttet vi å lage en operasjonsenhet for barn som var 100 % lateksfri. Eller så nær 100 % som det er mulig å komme. Vi har nedskrevne retningslinjer(1) for sykepleierne, som er godkjent og følges av legene. Ikke formaliserte og undertegnede, men basert på en muntlig avtale som fungerer. En enkelt operasjon der du ikke er lateksfri, øker barnets risiko for å utvikle lateksallergi med 13 ganger ved påfølgende operasjoner(2). Det mente vi var nok til at vi måtte ta høyde for det. I tillegg kommer vår egen risiko ved daglig eksponering, som også minimeres i et lateksfritt miljø. Overgangen var verdt bryderiet Overgangen til å kunne sikre en lateksfri operasjonsstue var litt vanskelig, sier Hanne Hansen. Det krevde at vi sjekket med stort sett alle leverandører Nye muligheter til sikrere hanskebruk Det første patenterte syntetiske Indicatorsystemet for visuell fargeindikasjon ved punktering Syntetiske operasjonshansker til personer med allergi mot naturgummilateks Et syntetisk system for økt sikkerhet og komfort Biogel Skinsense Indicator [REF288] (Farge på emballasje: Vinrød) Biogel Skinsense utbyttehanske ved punksjon [REF509] (Farge på emballasje: Rødoransje)

9 om produktene deres var lateksholdige. Det er nemlig ikke alltid en opplysning som fremgår av deklarasjonen. Til gjengjeld har vi i dag de nødvendige kunnskapene og skal kunne sjekke når vi tar i bruk nye produkter. Det er svært enkelt i dag og verdt bryderiet. Det er på kort sikt litt dyrere å bruke lateksfrie produkter. Pengene tjenes inn fordi vi sparer tid på ikke å skulle forandre fra lateksholdig til lateksfritt miljø hele tiden. I tillegg sparer vi folks helse. Operasjonsstuen er i bruk hver dag, ikke bare de dagene barn blir operert. Når den ikke brukes lateksfritt, brukes den til andre operasjoner for ikke å stå tom. Omstillingsprosessen består bare av å bytte ut et par anestesislanger og å bruke andre hansker. Det eneste problemet for kirurgene er derfor at de må bruke andre hansker ved lateksfrie operasjoner. Det er et større problem for barnepasientene hvis de ikke gjør det, og for dem selv på lengre sikt, sier Hanne Hansen. Spør nøye ut om overfølsomhet Alle planlagte operasjoner av barn foregår i den lateksfrie operasjonsstuen. Det gjelder barn med benskjørhet (Osteogenesis Imperfecta), barn med ryggmargsbrokk, oppretting av medfødte eller ervervede feilstillinger, håndkirurgi, operasjoner av for korte eller for lange sener mm. Ofte er det barn som trenger hyppige operasjoner. Ved akutte skader spør vi svært nøye ut om eventuell overfølsomhet, sier Hanne Hansen. Tidligere var det standard at en kun sjekket om barna var allergiske for penicillin eller andre legemidler. I dag er vi mer oppmerksomme på informasjonen i journalen eller fra foreldrene om overfølsomhet overfor matvarer, f.eks. mer eksotiske frukter som kiwi og avokado, som kryssrelaterer til lateks. Lateksallergi er ikke tradisjonelt det første en tenker på hvis en barnepasient blir dårlig under operasjonen, men i dag ligger dette svært langt fremme i bevisstheten vår. Voksne pasienter opereres ikke automatisk lateksfritt slik som barna, kun hvis vi har en relevant, spesifikk kunnskap om pasienten på forhånd. Spesialansvarlig for rygg og barn Hanne Hansen er spesialsykepleier med ansvar for barnekirurgi og ryggkirurgi. Det innebærer at hun er ansvarlig for instrumenter og implantater og medansvarlig for utvikling av sykepleien. Det betyr å holde seg à jour og løpende overveie forbedringer i det daglige arbeidet, metoder og rutiner. Hun er også ansvarlig for undervisningen innefor de to områdene av både nye og gamle medarbeidere, noe som vil si 50 sykepleiere, hjelpepleiere og andre relevante helseansatte. Det skjer fast én time i uken, samlet eller i puljer, samt ytterligere etter behov. Grunnleggende retningslinjer Det er utarbeidet retningslinjer (1) på avdelingen for hvordan operasjonsstue og narkoserom kan holdes lateksfritt. Retningslinjene omfatter blant annet at usterile og sterile latekshansker fjernes og erstattes med lateksfrie, f.eks. Biogel Skinsense. Det brukes ikke operasjonsluer med elastikk. Plaster fjernes, og lateksholdige ledninger isoleres. Det settes opp skilt med Lateksfri stue. Ved kjent lateksallergisk pasient informeres portører, oppvåkningsavdeling, husassistenter, laborant og sengeavdeling. Seks operasjonsseksjoner Det finnes seks forskjellige operasjonsseksjoner i avdelingen. Den har derfor et svært bredt spekter: Barnekirurgi Ryggkirurgi Skulder- og albuekirurgi Fotkirurgi Tumor-/infeksjonskirurgi Traumekirurgi Det er syv operasjonsstuer. Den ene av disse er lateksfri. Kort om AUH Århus Universitetshospital er et samarbeid mellom Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Århus Universitet samt sykehusene: Skejby Sygehus Århus Sygehus Psykiatrisk Hospital i Århus Børne- og Ungdomspsykiatrisk Hospital Aalborg Sygehus Aalborg Psykiatriske Sygehus Referanser: 1 Latexallergisk Patient, Afd. E-OP, Århus Sygehus 2 Houribane J.O,Allard J.M,Wade A.M. Et al. Impact of repeated surgical procedures on the incidence and prevalence of latex allergy: A prospective study of 1263 children. J Pediatr 2002;140:

10 10 Konferansen kommer denne gangen å holdes i Københavns kultursenter, Drejervej København NV september 2007 Køpenhavns kultursenter Køpenhavn, Danmark Styret for Hygienesykepleiernes forening i Norge, Sverige, Finland og Danmark samarbeider med de Nasjonale instituttene, SSI Danmark, FHI Norge og SMI Sverige og organiserer nå den andre Nordiske hygienkonferansen. Målgruppen for konferansen er hygienesykepleiere, hygieneleger, mikrobiologer og øvrige med interesse for infeksjonsprofylakse. Tema; Håntering av utbrudd med smittsomme mikroorganismer. Eksempel på foredrag; Hva er et utbrudd? Hvordan håndteres det? Hva gikk galt? Desinfeksjonssmiddelenes effekt på virus, pleie i isoleringsrom, og en interaktiv del som kommer til å omhandle valg av isoleringsnivå og beskyttelse. Et foredrag med egen påmelding kommer til å omhandle rengjøring og desinfeksjon av endoscop. Konferensepråket kommer å være de nordiske språkene samt engelsk. Ytterligere informasjon vil bli lagt ut på vår hjemmeside iløpet av januar Kontaktpersoner i respektive land: Namn Telefon arbete Denise Pipping / Finland denise.pipping@hus.fi Nina Elomaa / Finland nina.elomaa@vshp.fi Kerstin Mannerquist / Sverige Kerstin.mannerquist@smi.ki.se Anita A-Schütz / Sverige Anita.A-Schutz@lio.se Christina Johansson / Sverige cristina.e.johansson@vgregion.se Nina Sorknes / Norge niso@fhi.no Anne Grete Ryen Hammerstad / Norge agh@radiumhospitalet.no Börre Johnsen / Norge borre.johnsen@nlsh.no Jette Holt / Danmark jho@ssi.dk Anni Petersen / Danmark anni.petersen@ouh.fyns-amt.dk Jette Houlind / Danmark Jette.houlind@fh.hosp.dk Det Nordiske Hygiensykepleierstyret v/ Anita A. Schütz ønsker alle hjertelig velkommen

11 Oppstart av nettverk for barnekirurgisk virksomhet på Astrid Lindgrens Barnsjukhus ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm 11 PY JOHNSON-FOHLIN, SJEFSSYKEPLEIER, BARNOPERATION, ASTRID LINDGRENS BARNSJUKHUS KAROLINSKA UNIVERSITETSSJUKHUSET, STOCKHOLM, py.johnson-fohlin@karolinska.se Den 20. og 21. april 2006 møttes vi for første gang i Stockholm. Representanter fra barnekirurgisk virksomhet rundt om i Sverige ble innbudt for å utveksle kunnskap og delta på forelesninger. Responsen var stor! Det kom representanter fra både Umeå, Göteborg, Uppsala og Lund. Bakgrunn Det var en tilfeldighet at det var vi på barneoperasjonen på Astrid Lindgrens Barnsjukhus som tok initiativet; våren 2005 var jeg på jakt etter en sugebiopsitang til engangsbruk. Jeg ringte rundt til samtlige kollegaer i bransjen for å få tips. Vi begynte å diskutere andre spørsmål som var spesifikke for vår bransje, og kom frem til at vi hadde mange felles spørsmålsstillinger. Jeg tilbød meg å være den som tok initiativet til å starte opp nettverket. Dag 1 Dagen ble startet med en presentasjon av vår operasjonsvirksomhet og den nye organisasjonen. Engasjementet var stort, og spørsmålene mange. Ettermiddagens program besto av en svært populær forelesning om ECMO (Extra Corporeal Membran Oxygenering) og ECMO-virksomheten. Hele kjeden ble presentert fra fysiologien, operasjonsteknikken, den perioperative håndteringen og pasienttilfeller. Forelesningen var åpen for alle, ikke bare for de tilreisende fra Umeå, Göteborg, Uppsala og Lund, og var godt besøkt. Etter kaffen kom ledelsen for barnekirurgi, og det ble startet en interessant dialog om fremtidens helseregioner og sentralisering av høyspesialisert kirurgi. Dagen ble avsluttet med en god og hyggelig middag, der vi fikk mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Dag 2 Formiddagen startet med en forelesning av Roald Bolle, overlege og spesialist i barnesykdommer ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Temaet var barn med allergi mot naturgummilateks og forebyggende tiltak gjennom primærprofylakse. Etter lunsj fortalte Inger Söderström, operasjonssykepleier ved Barnoperation ved Astrid Lindgrens Barnsjukhus, om hvordan hun startet arbeidet med å innføre et latekssikkert miljø for barna på operasjonsavdelingen. Dette arbeidet startet med en latekssanering av produkter som ble brukt i arbeidet med pasienter, både på den kirurgiske avdelingen og anestesiavdelingen. Det siste produktet som ble byttet ut, var operasjonshanskene, og i dag arbeider man bare med doble syntetiske hansker med indikatorsystem. Det var en god opptakt for resten av dagen, der vi diskuterte hvordan man arbeider latekssikkert på en operasjonsavdeling, hvilke problemer som oppstår, og hva man gjør for å løse dem. Det viste seg at vi alle hadde kommet et godt stykke på vei. Vi besluttet at det arbeidet vi nå har påbegynt, er viktig, og at sammen er vi sterke. Vi formulerte mål og målgruppe for nettverket. Det ble dannet en lateksgruppe for å utarbeide felles nasjonale retningslinjer, kunnskapsutveksling, f.eks. rutiner, utstyr og metoder, hospitering mellom operasjonsavdelingene, felles studier og forskning. Målgruppen for nettverket er operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, hjelpepleiere og sjefer for operasjonsavdelingene. For å forenkle prosessene og muliggjøre dialog bør antall deltakere per sykehus helst ikke overstige 5 personer. Neste år møter vi våren i Lund! Dagen ble avsluttet med en omvisning på operasjonsavdelingen og ECMO. Før vi skiltes, tok vi en kaffe i ECMOs kaffehjørne etter to intensive og givende dager sammen. Foto: Fra venstre Inger Söderström og Py Johnson-Fohlin

12 Returadress: Mölnlycke Health Care Postboks 6229 Etterstad 0603 Oslo Mölnlycke Health Care Postboks 6229 Etterstad NO-0603 Oslo Tel: Fax: MÖLNLYCK HEALTH CARE, 2006 SIKRE HENDER 3/06 2K PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2006