STOPP ULOVLIG. Verdens Natur NATURVENN INTERVJUET URSKOGENS KJEMPE. WWFs JAKT PÅ RIKE BAKMENN MAGASIN MAI

Transkript

1 MAGASIN MAI 2012 Verdens Natur UTGIS AV WWF-NORGE 27. årgang STOPP ULOVLIG jakt WWFs JAKT PÅ RIKE BAKMENN David Greer jobber for beskyttelse av store aper i Afrika. URSKOGENS KJEMPE Tom Schandy har stått ansikt til ansikt med fjellgorillaer i Uganda. INTERVJUET WWFs skogog klima rådgiver Mads Halfdan Lie. NATURVENN Jon Gangdal og Drømmen om Marka.

2 Leder INNHOLD Leder 3 Gorillakjøtt er festmat 4 Sammen stopper vi ulovlig handel 8 Forbudte fristelser 12 Tom Shandys Fotorepotasje: Gorillaer 14 Intervjuet: Mads Halfdan Lie 18 Pøbelgran truer norskekysten 20 Klimalov på fem språk 22 Landsmøte WWF-Norge har en ny samarbeidspartner 25 Naturvenn: Drømmen om Marka 26 Quiz 27 Kultur: Årets naturfoto 28 Våre samarbeidspartnere 30 David Greer / WWF TOM SHandy Audun Rikardsen Forbudte fristelser 12 Det er ikke suvenirer alt som selges. Dette må du vite om tingene du ikke skal ta med deg hjem fra den eksotiske ferieturen. Klimalov på 5 språk 22 Stadig flere land innfører nye og strengere klimalover. Nå skal regjeringen vurdere å innføre en slik lov også i Norge. Vi har funnet fem gode forbilder. Gorillakjøtt er festmat 4 - I flere land i Vest-Afrika er kjøtt av gorillaer og sjimpanser statusmat for rikfolk, forteller WWFs David Greer og jakter på de rike bakmennene. Urskogens kjempe 14 Bli med på gorillasafari i Bwindi nasjonalpark i Uganda, en nestenreligiøs opplevelse i verdens største skogskatedral. KLIMALOV Årets nordiske naturfoto 28 Vinnerne av konkurransen Nordic Nature Photo Contest er kåret! Audun Rikardsen fra Tromsø stakk av med tittelen Årets nordiske naturfotograf. Chris Martin Bahr/WWF-Canon Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Verdens Natur Ulovlig jakt truer verdens dyr WWF ble til for å sikre dyr og natur fra ulovlig jakt og rasering av leveområder. 50 år med iherdig innsats har reddet panda, isbjørn og gorilla fra utryddelse. Men situasjonen er fremdeles alvorlig. Hvert år jaktes afrikanske elefanter for elfenben, og antallet drepte neshorn har økt med over 3000 prosent på fire år. Fortsetter denne utviklingen kan alle ville neshorn være utryddet innen I november ble det siste, kjente gjenlevende vietnamesiske javaneshornet funnet med hornet hakket av. Jakten drives av organiserte nettverk, og det er et teknologisk kappløp mellom dem som vil ta livet av neshornene, og oss som forsøker å beskytte dem. Neshornhorn omsettes for nesten kroner per kilo, som gjør det mer verdifullt enn gull. Kina er det største markedet, tett etterfulgt av Thailand, hvor mesteparten av elfenbenet kjøpes av vestlige turister. Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det og DU kan bidra! Når du reiser på ferie kan du bidra ved ikke å ta med deg truede arter ISSN X Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: post@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Medlemsservice: medlem@wwf.no Bankgiro: hjem i kofferten, og gi tydelige tilbakemelding til turoperatører og gjerne til oss dersom du oppdager salg av disse. Ved å støtte WWF er du også med på å bekjempe ulovlig handel og mektige kriminelle bakmenn, og gi opplæring og utstyr til anti-krypskytterpersonell. Til høsten er det igjen klart for WWFs landsmøte og din deltagelse er viktig. Valg til medlems representanter foregår nå i sommer, og du som er medlem kan både stille til valg og stemme på kandidater på wwf.no/valg. Jeg håper så mange som mulig benytter sjansen til å bli bedre kjent med WWF-Norge på denne måten! Nina Jensen, generalsekretær Ansvarlig redaktør: Jon Bjartnes Redaktør: Signe Prøis Layout: Malin Redvall Redaksjonsråd: Lisa Kjøren, Fredrik Myhre Nina Rose, Stefan Norris, Zanete Andersone-Lilley og Christian Johander. Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland Papir: Multiart silk 150 (FSC-godkjent) Forsidefoto: Naturepl.com/Karl Ammann/WWF Illustrasjoner: Malin Redvall Ivan Tostrup / WWF 2 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

3 Gorillakjøtt er festmat Gorillakjøtt er festmat David Greer / WWF - Alle de store apene i Afrika er truet. Forskerne regner med at bestandene har gått ned med rundt 74 prosent i løpet av de siste ti årene. Nedgangen har rammet åtte av ni kjente bestander. De viktigste truslene er ulovlig jakt, ødelagte leveområder og smittsomme sykdommer, sier David Greer. Fattige krypskyttere, mektige bakmenn En stor del av jobben til Greer og hans kolleger handler om å flytte kampen mot krypskyting fra jungelen og inn i rettssalene. - Vårt arbeid for å beskytte de store apene handler mest om å bekjempe David Greer / WWF David Greer / WWF Beslaglagt krypskytterutstyr. Tomme haglpatroner fylles med kompakte, hjemmelagde blykuler (til venstre) eller storkalibrede kuler (til høyre). Brukes under elefantjakt, og blir ofte avfyrt på nært hold, fra hjemmelagde haglgevær. Røkt sjimpansehode beslaglagt i Den sentralafrikanske republikk. Viltvoktere med et beslag av kroppsdeler fra store aper, tatt under patruljering langs Sanghaelva i Den sentralafrikanske republikk. Vokterne er ansatt av regjeringen, finansiert av WWF. David Greer / WWF Dette kokte sjimpansehodet fant viltvokterne i en gryte i Den sentralafrikanske republikk. DETTE er festmat - WWF jakter på rike bakmenn - I flere land i Vest-Afrika er kjøtt av gorillaer og sjimpanser statusmat for rikfolk, forteller WWFs David Greer. Han mener kampen mot krypskyting kan sammenlignes med kampen mot narkotika. Tekst: Jon Bjartnes Jevnlig gjør politi og vilt myndigheter beslag av huder, hoder og avkappede hender fra Vest-Afrikas store aper: Gorillaer, sjimpanser og bonoboer. - Når vi gjør disse funnene, er kjøttet som regel allerede servert som festmat for rike og mektige mennesker i byene. Den ulovlige jakten holdes oppe av et nett av bakmenn, store pengesummer og omfattende korrupsjon, sier David Greer i WWF. Stadig færre store aper Greer leder nå WWFs arbeid for vern av de store afrikanske apene, etter å ha jobbet som forsker på både sjimpanser og gorillaer siden tidlig på 1990-tallet. Nylig besøkte han Norge for å samle støtte til arbeidet med å ta vare på de store apene. 4 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

4 Gorillakjøtt er festmat Gorillakjøtt er festmat ulovlig jakt. Mange har en forestilling om at dette arbeidet først og fremst foregår i jungelen, der oppsynsfolk forsøker å få tatt kryp - skyttere på fersken. Men i virkelig heten handler dette arbeidet mer og mer om bekjempelse av korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Jegerne ute i skogen er som regel småfisk i denne sammenhengen. Man jakter ikke sjimpanse eller gorilla for å skaffe kjøtt til familien, men for å selge kjøttet til bakmenn som driver med ulovlig omsetning. Kjøperne er folk i høyere sirkler; embetsmenn, politikere, næringsdrivende. Kjøttet fra de store apene serveres som festmat ved selskaper hos ministre og høvdinger. Omtrent som i kampen mot narkotika er det denne ulovlig omsetningen man må stoppe, sier David Greer. Korrupsjon I samarbeid med lokale partnere følger WWF de enkelte krypskyttersakene gjennom prosessene hos påtalemakten og i rettsvesenet. - Stort sett er det ingenting i veien med lovverket når det gjelder beskyttelse av sjeldne dyr mot ulovlig jakt. Problemet ligger i håndhevingen. Vi forsøker å følge WWF Kamerun Røkte sjimpansehender, beslaglagt i det sørøstre Kamerun. sakene fra beslag og pågripelser via påtale til dom. Det er mye lettere å la saker forsvinne i systemet hvis ingen følger med. På mange måter er korrupsjonen vår hovedutfordring, sier David Greer. Sammen med blant andre nettverket Traffic, som overvåker handel med produkter av truede dyrearter, og myndighetene i åtte sentralafrikanske land, har WWF utviklet en handlingsplan for å styrke håndhevingen av lover mot vilthandel. Utsatt for sykdom De siste årene har flere bestander av store aper blitt rammet av ebolaepidemien. «På mange måter er korrupsjonen vår hovedutfordring» David Greer. Hodeskalle av stor ape. - For noen av bestandene, som i Gabon og Kongo-Brazzaville, har ebola-viruset utgjort den mest drastiske trusselen i senere år. Per i dag har vi ingen måte å kontrollere ebola-epidemien på. Det finnes ingen kjent kur, og om det fantes en, ville vi ikke vært i stand til å administrere vaksinering til flere enn et fåtall dyr som er blitt tilvent mennesker. For oss er ebola-viruset først og fremst et argument for at vi må få de andre truslene mot store aper under kontroll, sier David Greer. STORE APER Arter Pan paniscus (Bonobo); P. troglodytes (Sjimpansje); Gorilla beringei (Øst-gorilla); G. gorilla (Vest-gorilla) Bestand Noen hundre til noen titusen, avhengig av underarter. Status Truet til kritisk truet. Wil Luijf/WWF-Canon Gorillaskinn beslaglagt i Den sentralafrikanske republikk. Hodeskaller av store aper. WWFS ARBEID FOR BESKYTTELSE AV STORE APER I AFRIKA Programmet African Great Apes ble lansert i 2002 og er implementert i WWFs feltarbeid i Sentral-, Øst-, Sør- og Vest-Afrika. Gjennom programmet jobber WWF og lokale partnere for: Bedre sikkerheten og forvaltningen i områder hvor det lever store aper. Øke kunnskapsnivået hos beslutningstakere. Stoppe ulovlig handel. Styrke lokalbefolkningens støtte til beskyttelse av de store apene. naturepl.com/karl Ammann/WWF Wil Luiijf / WWF-Canon 6 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

5 Naturvennen Ulovlig handel Frederic J. Weyerhaeuser/WWF-Canon SAMMEN STOPPER VI ULOVLIG HANDEL! I juli lanserer WWF og samarbeids partner TRAFFIC en internasjonal kampanje for å stoppe ulovlig handel med ville dyr og planter. Som WWFstøttespiller vil du kunne bidra til å sette den ulovlige handelen på verdens politiske agenda. Handel med dyr og planter utgjør det femte største ulovlige markedet i verden, med en årlig omsetning på hele 100 milliarder kroner! For bakmennene er det liten risiko knyttet til det enorme utbyttet, fordi det fremdeles mangler politisk vilje i land med spesielt utsatte arter til å overvåke og straffe denne typen handel. Og det til tross for at den utgjør trussel nummer én for veldig mange arter. WWFs arbeid nytter Neshorn: For bare 150 år siden, var Afrikas savanner fulle av nesehorn og andre ville dyr. Etter at europeere slo seg ned på kontinentet og begynte med jakt, gikk antallet nesehorn dramatisk ned. Jakten eskalerte i løpet av og 80-tallet da etterspørselen etter hornene økte. Hornene brukes i asiatiske medisiner og er en verdsatt pyntegjenstand i Midtøsten. Antallet svarte nesehorn sank med 96 prosent mellom 1970 og Et svart neshorn i Damaraland i Namibia. Foto: Frederic J. Weyerhaeuser/ WWF-Canon Takket være nasjonale parker og tiltak som flytting av nesehorn til nye områder for å øke bestanden, har antallet nesehorn gradvis økt de siste årene. På 90-tallet startet WWF et afrikansk nesehornprogram. Arbeidet utføres i samarbeid med partnere inkludert forvaltningsorganer, privat sektor, frivillige organisasjon og lokalsamfunn. I Namibia har antallet svarte nesehorn utenfor nasjonalparker økt ved at lokal samfunn opplever fordeler med å ta vare på dyrene, og lever blant annet av bærekraftig jakt og turisme. Når lokalbefolkningen har et eierskap til disse ville dyrene, holder de utkikk etter krypskyttere. I Sør-Afrika derimot, er situasjonen ganske annerledes. Til tross for tiltak for å bedre håndhevingen av loven, økte ulovlig jakt på nesehorn dramatisk i fjor, hele 448 nesehorn ble drept. Etterspørselen fra Vietnam har skutt i været. En del av det WWF gjør er å støtte etablering av nye beskyttede områder, utvide de som allerede eksisterer, og å bedre forvaltningen av disse, samt å bedre sikkerhetsovervåkningen for å beskytte nesehorn mot ulovlig jakt. WWF fremmer også godt forvaltede FAKTA Nyklekkede Geochelone raditata-skilpadder på Madagaskar. Overvåkningsnettverket TRAFFIC WWF er en partner i nettverket TRAFFIC, som overvåker ulovlig handel og jobber for å sikre at handel med ville planter og dyr ikke skal true bevaring av naturen. Bli bedre kjent med TRAFFICs arbeid på For mer informasjon om kampanjen, følg med på våre nyhetsbrev, på wwf.no og i neste Verdens Natur. turistopplevelser knyttet til ville dyr, som vil sikre ekstra inntekter til lokalbefolkninger og bevaringstiltak. Rosentrær WWF- Madagaskar har samlet inn 5000 underskrifter med krav om at presidenten stopper ulovlig handel med rosentre i landet. WWF har møtt både presidenten og skog- og miljøvernministeren for å snakke om problemet. Presidenten erklærte i 2010 at han vil bekjempe mafianettverk som driver slik handel, og han har sørget for å beslaglegge tømmer og containere i hele landet, arrestert ansatte i tollvesenet, politiet, skogvoktere og et regjeringsmedlem som har vært involvert i handelen. Skogog miljøvernministeren på Madagaskar er i samtaler med WWF for å utvikle en handlingsplan for å rydde opp i ulovlig salg av tømmer. Siden mer en 90 % går til Kina, forsøker WWF også å få regjeringen til å samarbeide med Kina om å stanse dette. WWF har også jobbet for å få 100 arter av løvtrær på listen over arter som skal falle inn under den internasjonale konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES). - Madagaskar fortjener å bli gratulert for å ha overkommet de tekniske hindringene og klart å ta dette viktige steget for å beskytte den verdifulle skogen, sier Dr. Colman O Criodain, WWFs politiske rådgiver på vilthandel. Både elfenben og rosentre ender opp som møbler, båter, musikkinstrumenter og pyntegjenstander. Skilpadder Skog- og miljøvernministeren organiserte i fjor en konferanse for å beskytte fem endemiske skilpaddearter på Madagaskar september, hvilket resulterte i en handlings plan i samråd med blant andre WWF. Resultatene av dette arbeidet er allerede synlig. Ulovlig fangede skilpadder har blitt beslaglagt, Martin Harvey/WWF-Canon 8 Verdens Natur, maiv 2012 Verdens Natur, mai

6 Naturvennen Ulovlig handel i tillegg har det vært gjennomført en grundig rettsforfølgning av gjerningsmennene involvert i illegal skilpaddehandel og rask flytting av skilpadder til trygge og passende områder. Andre initiativer, som å analysere etterspørselen etter kjøtt, slå ned på organiserte nettverk og progressiv implementering av straff for domfelte, er også resultater av samarbeidet mellom ulike interessegrupper og myndighetene. Chris Martin Bahr/WWF-Canon Rudolf Svenson/WWF-Canon R.Isotti, A. Cambone/WWF-Canon Martin Harvey/WWF-Canon Elefanter og sjimpanser I Sentral-Afrika er elefanter offer for storskala ulovlig jakt. Mellom 4000 og elefanter drepes hvert år på grunn av støttennene, som smugles til Asia for utskjæringer. Ett av problemene er at det er for få voktere til å beskytte elefantene og andre dyr som bøfler, neshorn, gorillaer og sjimpanser, som lever i de samme leveområdene, mot ulovlig jakt. Ifølge TRAFFIC var 2011 et rekordår for elefantdrap etter en kraftig økning i etterspørselen av elfenben i Asia, hovedsakelig i Thailand og Kina. Gjennom et initiativ for å bedre håndhevingen av loven, jobber WWF for å bedre samarbeidet mellom land i arbeidet med å overvåke vernede områder, i kriminaletterforskning og i rettforfølging av mistenkte. Vi må jobbe for å erstatte lovløshet og korrupsjon med åpenhet, som er den eneste måten å trygge truede elefanter, sjimpanser og gorillaer i Sentral-Afrika på, sier Lamine Sebogo, koordinator for programmer for afrikanske elefanter i WWF internasjonalt. En elefantfamilie av arten Loxodana Africana samlet ved et vannhull i det sørlige Afrika. Havørnens egg er ettertraktet på det ulovlige markedet i Europa. Den Sentralafrikanske republikk, Kamerun og DR Kongo har et stort grenseoverskridende vernet område med stor biologisk verdi, i det som kalles Afrikas grønne hjerte. Her har landene utviklet en god samarbeidsmodell mellom sivilsamfunnsorganisasjoner og regjeringer. Investering i grundig patruljering og et økoturismeprogram for å se gorillaer, elefanter og andre ville dyr, motvirker illegal handel med sårbare arter. Ulovlig jakt og handel i Norge Plyndring av fuglereir er en alvorlig form for økokriminalitet og foregår i et betydelig omfang i Norge. Man skal ikke lenger tilbake enn til april 2012 for å finne et slikt eksempel, og denne gangen var det to nordmenn som ble tatt på fersk gjerning da de plyndret et havørnreir i Rogaland. Saken er for øyeblikket under etterforskning hos politiet, og det er umulig å si noe så langt om dette var til egen samling eller om eggene var «bestilt» av bakmenn i Europa. For det finnes nemlig et ulovlig marked i Europa som etterspør fugleegg, og disse bakmennene har funnet veien til Norge. Plyndring av reir for å stjele fugleegg skjer langs hele kysten, og politiet kan fortelle at samlermiljøet Det ulovlige fisket gjør tilværelsen farlig for den norske hummeren vokser desto lenger nord man kommer. Det er til og med registrert at utlendinger har hengt opp fuglekasser som de plyndrer ved neste norgesbesøk. Det er ikke bare rovfuglreir som blir plyndret, også egg fra vadefugler og andre fugler står i fare for å bli stjålet. Politiet ser alvorlig på denne typen økokriminalitet, og kan fortelle at miljølovgivningen er skjerpet de siste årene. Overtredelse av Naturmangfoldloven kan gi en straff på opp til 3 år. Da miljøkriminalitet foregår som annen kriminalitet, i skjulte former, trenger politiet lokalbefolkningen sin hjelp til å fange miljøskurkene. Reirplyndring er vanskelig å oppdage uten lokal medvirkning, og politiet ber folk melde fra om de mistenker at fare er på ferde. Farlig for hummeren Hummer har status som «nær truet» på Rødlista fra 2010, og bestanden er på et historisk lavmål. Det er antatt at den faktiske hummerfangsten er 14 ganger høyere enn det som blir innrapportert. Det er anslått at yrkesfiskere kun rapporterer inn ca. ¼ av sin fangst og at resten ¾ omsettes svart. Fritidsfiskere er ikke pliktige å rapportere inn sine fangster per dags dato, og er den gruppen som står bak I Nepal har WWFs arbeid bidratt til at den ulovlige jakten på tiger er så godt som avskaffet. det største innhogget i hummerbestanden. Tyvfiske er i dag en av de største truslene mot hummerbestanden. Det er bare tillatt å fiske hummer i begrensede perioder «Vi må jobbe for å erstatte lovløshet og korrupsjon med åpenhet» Lamine Sebogo på høsten, og det er strengt forbudt å ta rognhummer eller hummer under minstemål. Hvor mange hummer som blir fisket eller fanget ulovlig i løpet av et år, kan vi bare gjette på, men man vet at en rekke personer fisker etter hummer året rundt. Det står trolig tusener av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten, og det er sannsynlig at en god del er bestilt på forhånd. Også en del dykkere plukker hummer ulovlig. Betydelige mengder hummer omsettes svart, gjennom direkte salg til restauranter, hotell og private. WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom du har noen mistanker. 10 Verdens Natur, maiv 2012 Verdens Natur, mai

7 Naturvennen Naturvennen FORBUDTE FRISTELSER Det er ikke suvenirer alt som selges. Dette må du vite om tingene du ikke skal ta med deg hjem fra den eksotiske ferieturen. Elfenbenssmykket ligger der og skinner på bordet foran deg. «Special price for you» sier den blide selgeren på stranda i Phuket, og du tenker at den ville passet perfekt til den nye sommerkjolen. Men ikke alle suvenirer er lov å ta med seg hjem. Handel med ville plante- og dyrearter er en internasjonal milliardindustri, og ulovlig omsetning av utrydningstruede arter er en stor trussel mot mangfoldet i naturen. Mange produkter er forbudt gjennom konvensjonen om handel med truede dyreog plantearter (CITES), men det kan være vanskelig å vite hva som er lov og ikke er lov. Ta derfor med deg sjekklista som WWF har laget, slik at du får med deg minner hjem ikke trøbbel. 1. USA Hold deg unna pyntegjenstander med fjær fra ville fugler. Alle ville fugler er vernet i USA. Handel med produkter fra amerikansk svartbjørn, grizzlybjørn og isbjørn krever spesiell tillatelse, og salg av produkter fra hvalross, andre selarter og andre marine pattedyr er forbeholdt urbefolkningen. 12 Verdens Natur, mai Karibia 4. Tyrkia 5. Kenya 6. Thailand 8. Indonesia Unngå smykker og pynte gjenstander laget av skilpadde skall, skilpaddeolje, og andre produkter fremstilt av truede marine arter. Svarte koraller, som kan brukes til smykker, er vernet i mange land. Kjøp ikke utstoppede fugler og levende og døde skilpadder, kameleoner og andre lokale, eksotiske dyr. Noen steder selges rovfugl som er skadet av jegere. Ikke kjøp belter, vesker og lomme bøker laget av slangeeller krokodilleskinn, da disse kan være laget av kobra og brille slange. Stol ikke blindt på selgere som sier at skinnet stammer fra oppdrett. 3. Middelhavet Unngå suvenirer fra havet. Mange av de lovlige gjenstandene fører likevel til skade på koraller, svamper, fisk og bløtdyr som er viktige for havets økosystemer. Safarilandet har en streng beskyttelse av dyrelivet som forbyr turister å samle koraller og eksport av produkter fra elefant, nesehorn, hav skilpadder og noen typer reptiler. Noen arter er det lov å ta med seg, men sjekk ut om det kreves at man har søkt om tillatelse, spesielt når det gjelder planter, insekter og skjell. Ikke kjøp suvenirer laget av tiger. Sumatra-tigeren er svært truet med kun rundt 500 individer igjen. Produkter laget av hav skilpadde eller utstoppede fugler skal man også ligge unna. Du trenger tillatelse for å ta med slangeskinn og koralldekorasjoner. Ikke kjøp smykker og pynt egjenstander laget av skil paddeskall, elfenben eller kuriøse gjenstander fra havet som koraller og sneglehus. Hold deg unna kåper laget av skinnet til flekkete katter som leopard, gepard og jaguar, som tilbys noen steder i Hellas. «Special price for you!» Kenya er kjent for fine utskjæringer i tre, men fordi mange treslag er dårlig forvaltet, bør du se etter utskjæringer i lokalt vanlige treslag Ta ikke med ville orkideer hjem. Mange arter er utrydningstruet og vernet som mango og neem. 7. Kina Elfenben og tradisjonell medisin som bjørnegalle er ulovlig å ta med seg ut av Kina. Det er heller ikke lov til å eksportere en del ulike former for ville matvare produkter. Verdens Natur, mai

8 Fotoreportasjen Fotoreportasjen Møte med urskogens kjempe Fjellgorillaen er en av verdens mest truede skapninger. Bli med på gorillasafari i Bwindi nasjonalpark i Uganda, en nesten-religiøs opplevelse i verdens største skogskatedral. Tekst og foto: Tom Schandy Langt sørvest i Uganda, bare noen kilometer fra DR Kongo, ligger den lille landsbyen Buhoma, tusen meter over havet. Det er ikke mulig å kjøre videre derfra, men du kan gå videre, inn i Bwindi Impenetrable Forest den ugjennomtrengelige skogen. Oppe i åssidene vokser fjellregnskogen tett og grønn, og der lever fjellgorillaene. Buhoma preges av at dette er gorillaland. Nede i landsbyen spiller barn på trommer og har kledd seg ut som gorillaer. Ikke så rart, for hele verden kommer hit for nettopp å se silver backs, blackbacks, hunner og små og store unger, i verdens største naturlige skogskatedral. Turister betaler Jeg var på gorillasafari for første gang i Rwanda i 1986, og det gjorde inntrykk på en ung sjel. På den tiden var det ingen organisert gorillasafari i Uganda, men i dag er Bwindi en hot destinasjon som trekker turister. En gang fløt landet over av dyr, men Idi Amin og senere Obote slaktet ned de ville dyrene. Nå er bestandene på vei opp igjen, og turistene drar landet rundt, fra park til park. Det er Murchinson i nord, det er Kibale i midten med sjimpansene, det er klassiske Queen Elizabeth og til slutt selve høydepunktet i Bwindi Impenetrable nasjonalpark: Møtet med urskogens kjempe fjellgorillaen. Gorilla-turisme Turismen startet i 1993 med 1313 besøkende var tallet steget til kom 9007 gorillaturister 2010 hele Flest amerikanere med 2350 i året, England på annenplass, Nederland på tredje og Norge på 21. plass med 136 gorillaturister. Med en inngangsbillett på 500 dollar pr. person betyr det ca. 45 millioner kroner inn i nasjonalparkbudsjettet hvert år. Men også lokalbefolkningen får goder av gorillaturismen, gjennom inntekter fra overnatting, salg av suvenirer, guiding, bæring etc. Så ikke bare gorillaland, men hele Uganda profiterer på å ha gorillaer innenfor sine grenser. For uten gorillaene hadde kanskje turistene nøyd seg med Kenya «Det er som å komme inn i en katedral. Slik har Bwindi kanskje vært siden tidenes morgen» og Tanzania, for der er det flere ville dyr og mer organiserte safarimuligheter. Men de mangler gorillaer, og det skal Uganda være glade for. Hadde ikke gorillaene generert dollarsedler, ville det kanskje ikke vært så stor interesse for å bevare den ugjennomtrengelige skogen. Med en befolkningstetthet på mennesker pr. km2, høyest i Afrikas, hadde det kanskje vært mer lukrativt å hogge ned skogen og gjøre den om til jordbruksland. Derfor føler jeg at det er viktig å være turist i Bwindi de gorillaturistene betaler faktisk for gorillaenes eksistens i Uganda. Da gjør det ikke noe om prislappen er 3000 norske kroner. Gorillaenes katedral Klokka åtte presis møter vi opp på nasjonal kontoret i Buhoma. Lisensen er kjøpt for lenge tid siden, men først i dag får jeg vite hvilken gorillafamilie jeg skal besøke: Mubare-gruppen, en liten flokk på fem gorillaer. I alt er det ni «turist-grupper» med alt fra 5 til 23 habituerte fjellgorillaer, det vil si gorillaer som er tilvendt mennesker. De utgjør ca. 140 av anslagsvis 300 gorillaer i parken. Parkvoktere i grønt orienterer om reglene. Avstanden til gorillaene skal være sju meter, og det er bare åtte turister i hver gruppe. Er du forkjølet eller har influensa, får du ikke bli med. Gorillaene mangler immunforsvar mot menneskenes sykdommer, og overføring av smitte kan få en tragisk utgang. Møtet med gorillaene varer bare EN time ikke ett minutt lenger! Døgnets 23 øvrige timer skal de få være i fred for fotograferende turister. Så er vi i gang! Først ned til ei lita elv, over ei plankebru. Så følger vi en sti i sikk-sakk oppover åssiden under mektige trekroner. Det er mørkt og fuktig, men sola klatrer snart over åskanten. Da tar det ikke lang tid før svetten siler selv om innleide bærere har tatt hånd om sekkene våre. Tre hundre høydemetre senere flater det ut. Noen steder er det åpnere terreng med store, kraftige mahogni-trær som stikker til værs mot morgenhimmelen. Det er som å komme inn i en katedral. Slik har Bwindi kanskje vært siden tidenes morgen i hvert fall fra før istiden. En uavbrutt historie med regnskog er sjelden vare i det 21. århundre. Derfor er naturmangfoldet ekstra stort i denne parken: 120 pattedyrarter hvorav 11 primater, 350 fuglearter hvorav 14 er endemiske for Uganda, 1000 blomsterplanter, 220 trearter, 200 sommerfuglarter og mange andre småkryp. Regnskogens artsmangfold er ikke så lett å få øye på i løpet av noen få timer, men du vet at de er der. 14 Verdens Natur, maiv 2012 Verdens Natur, mai

9 Fotoreportasjen Så kommer machetene fram. Vi må hogge oss vei videre, mellom kratt og buskas, ned lier og opp lier. Noen speidere har vært ute på forhånd, så vi hogger ikke planløst. Plutselig sier guiden: - Her kan dere sette fra dere sekkene. Gorillaene er like i nærheten. Vi lister oss etter. Han peker inn i krattet til venstre. To øyne en gorilla knappe to meter unna! Urskogens muskelbunter Det er fascinerende å se gorillaene, så rolige, så fredelige. De sitter midt i matfatet og lider ingen nød med blader, skudd og røtter av hele 142 plantearter på menyen. En gorilla mor har en liten unge i fanget, en annen ung gorilla klatrer i et tre i nærheten. At vi står bare på noen få armlengders avstand, bryr dem ikke det minste. Her er det lite som minner om King Kong eller andre skrekkgorillaer. Fjellgorillaen har tykkere og lengre pels enn lavlandsgorillaene, tilpasset et liv i kjøligere omgivelser. De voksne hannene har en enorm skalle, nærmest konstruert i to etasjer som feste for de kraftige kjevemusklene som er nødvendige for å slite over seige troperøtter. Det er stor forskjell på størrelse på hann og hunn, hannene kan være nesten dobbelt så tunge som hunnene. stor og sterk, for gorilladamene lar seg imponere av muskler. En svekling vil aldri kunne klare å få seg sin egen flokk. Vi ser inn i gorillaøynene. En hånd strekker seg ut gjennom bladverket mot oss. Nesten som en symbolsk handling, som en bønn om forbrødring og respekt Guiden ser på klokka. Tiden er ute. Vi har vært sammen med gorillaene i den tilmålte timen. Vi forlater flokken, hogger oss vei tilbake. Det blir en parademarsj tilbake til Buhoma. Klokka er bare ett på dagen når vi kommer tilbake. Dagen etter er mine norske medreisende i skogen. Noen er heldige og finner gorillaene etter bare en time, mens andre forteller om ti strabasiøse timer i skogen og 23 lange kilometer, opp og ned tre hundre meter høye åser i tett vegetasjon. Likevel er alle enige om at det har vært en utrolig, på grensen til religiøs opplevelse, og det absolutte høydepunktet på safari gjennom Ugandas nasjonalparker. Ansikt til ansikt med den truede fjellgorillaen. Plutselig sier guiden: «Her kan dere sette fra dere sekkene. Gorillaene er like i nærheten» Én i flokken har sølvgrå rygg det er flokkens leder den såkalte silver-backen, en minst tretten år gammel hann. Fullt utstrakt kan en slik lederhann måle 1,9 meter og veie opptil 220 kg, Den aller tyngste silverbacken som er registrert, veide 266 kg. Ikke akkurat noen du bryter håndbak med! Det er bare sølvryggen som får pare seg. I en familiegruppe er det ofte flere hunner, men også noen unge hanner. Når tiden er inne, må de unge hannene forlate gruppen og forsøke å danne sitt eget harem. Da gjelder det å vokse seg 16 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

10 Intervjuet Skogen - klodens eget immunforsvar Skog er et brennaktuelt tema som klimapolitisk virke middel både i Norge og ellers i verden. WWFs skog- og klimarådgiver Mads Halfdan Lie advarer mot å la klima tiltakene gå på bekostning av naturens egne økosystemer. Kommersiell skogdrift både i Norge og utlandet skaper debatt, spesielt om skogplantasjer og bruk av skogplanting som klimavirkemiddel. Her hjemme viser den nye klimameldingen at de rødgrønne vurderer skogplanting som klimavirkemiddel i Norge (se sak på side 20). Samtidig går diskusjonen om norske penger til klimatiltak i tropiske skoger. -For WWF er det viktig med kriterier for hva som er sosialt og miljømessig akseptabelt, både i Norge og ellers i verden. Hogst av naturlig skog for Tekst: Heidi Kathrine Bang råvareeksport eller plantasjevirksomhet er noen av de største driverne til avskoging og ødeleggelse av biologisk mangfold. Verdens skoger er hjem for store deler av klodens planteog dyreliv og rundt en milliard mennesker bor i eller ved skoger som de er helt avhengige av for å overleve, sier Mads Halfdan Lie. I WWF jobber han med å følge opp miljøorganisasjonens internasjonale skogengasjement, med hovedvekt på store skogland som Indonesia, DR Kongo og Brasil. Norge bidrar med nesten tre milliarder kroner årlig for WWFs skog- og klimarådgiver Mads Halfdan Lie advarer mot å la klimatiltakene gå på bekostning av naturens egne økosystemer. «Å beskytte naturens økosystemer er kanskje den viktigste oppgaven» å redusere avskoging i utviklingsland gjennom programmet REDD+, der formålet er å gjøre levende trær mer verdt enn døde. I tillegg til å redusere utslipp av CO2, bidrar REDD+ også til å ivareta noen av verdens aller viktigste naturområder og økosystemer. I enkelte områder i Afrika, Asia og Latin-Amerika er svært viktige Ivan Tostrup regnskogsområder i ferd med å for svinne helt eller delvis på grunn av sterkt press på skogen fra blant annet landbruk, skogbruk og industri. Både forebyggende arbeid, restaurering og gjenreising av skogområder samt forsøk på å gjenopplive det biologiske mangfoldet er nødvendig for å hindre skogtapet, sier Lie. Skogplanting Skogplanting kan være et godt tiltak i områder som er forringet av avskoging, mener WWF. I andre områder kan skogplanting derimot være uheldig for både mennesker, natur og klima. WWF er i utgangspunktet positive til planting av skog på forringede landområder dersom det dreier seg om arter som hører naturlig hjemme i disse områdene. Men å hugge ned naturlig skog for å plante en økonomisk mer effektiv type er derimot sjelden bra. I et land som Kenya, som er hardt rammet av avskoging, kan fornuftig skogplanting bidra til næringsaktivitet og gjenoppbying av jordsmonnet slik at det igjen blir mulig å drive matproduksjon og dermed bedre livsgrunnlaget for folk som bor i området, sier Lie. Skogtilveksten vil samtidig binde opp karbon og dermed gi en klima gevinst. Å tvinge lokalbefolkning ut av et område for å drive industriell skogsdrift, er alltid uakseptabelt, fortsetter han. Naturens eget immunforsvar WWFs ambisjon er bevaring og bærekraftig bruk av natur- og artsmangfoldet i skogene på en måte som sikrer livsgrunnlaget til mennesker som lever av den. Å beskytte naturens økosystemer er kanskje den viktigste oppgaven vi har de nærmeste årene. Ødelegges økosystemene, fjernes naturens eget immun forsvar og dets evne til å tilpasse seg de klimaendringene vi står overfor, sier Lie. Mawri Rauthari/WWF-Canon Tett, tropisk regnskog i nasjonalparken Kerinci-Seblat på Sumatra i Indonesia, verdens største skogland 18 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

11 SABIMA Pøbelgran truer norskekysten Klimameldingen trekker fram planting av skog som et viktig klimatiltak. Senterpartiet vil dekke fem millioner dekar kyst med miljøfiendtlig granskog. Tekst: Bente Bakken Fem millioner dekar ny granskog tilsvarer et område på størrelse med Akershus fylke. Senterpartiet mener at en så omfattende planting kan øke C02-opptaket med opp til 12 millioner tonn årlig og at det tilsvarer like mye som utslippene fra en samlet norsk bilpark. Under lanseringen av Klimameldingen, gjentok Sp-leder Liv Signe Navarsete argumentet med bilparken og bekreftet dermed at partiet står fast ved kravet om fem millioner dekar når regjeringens strategi for skog som klimatiltak skal meisles ut i fortsettelsen. Senterpartiets forslag om granplanting er trolig hentet fra Klimakur 2020 og Kystskogbruket. Dermed står gammelt kulturlandskap langs kysten i fare for å plantes til, sier Trude Myhre, biolog og WWFs rådgiver på skogvern. Kontroversiell klimaplanting Norske myndigheter bruker milliarder av kroner på å verne «Hele miljøbevegelsen er enige om at skogplanting er et omstridt klimatiltak» tropisk regnskog i utlandet, noe som er et viktig og effektivt klimatiltak. Her hjemme vil de altså gjøre det stikk motsatte: Klimaet skal reddes gjennom økt skogbruk og ødeleggelse av natur. Det gir ingen mening, sier Myhre og forklarer: Hele miljøbevegelsen er enige om at skogplanting er et omstridt klimatiltak, da det i verste fall kan bidra til klimaendringene og ikke vil gi eventuell klimagevinst før om mange år. Vi trenger reelle kutt i dag. Andre verdier står også på spill. Hvis Senterpartiet får gjennom planteforslaget, vil det forandre norskekysten slik vi kjenner den. Trude Myhre Både naturmangfold, kulturlandskap, friluftsliv og turisme er truet. Planting av fremmede treslag som ikke hører hjemme langs kysten er direkte i strid med både naturmangfoldloven og Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Norske myndigheter er forpliktet til å fjerne fremmede arter fra naturen, og bruker allerede store pengesummer på å rydde opp etter tidligere granplanting, blant annet på Fitjarøyene i Hordaland, sier Myhre. Skogvern bra på alle måter Skogvern, derimot, er et godt klimatiltak. Gammel skog som står i fred sørger for en sakte, men sikker økning av varige karbonlagre. WWF er derfor fornøyd med at Klimameldingen også slår fast at det skal satses på vern. Bevaring av skog, med dens store karbonlager både i vegetasjon og i jorda, er det eneste sikre klimatiltaket i skog. Det vil i tillegg bidra til å redusere tapet av naturmangfold, som regjeringen også Sitkagranskogen blir som et moseteppe på vei mot himmelen og kveler det meste av de norske artene på sin ferd har forpliktet seg til, slår Myhre fast. En bred allianse av miljøvern- og friluftslivsorganisasjoner sendte 2. mai brev til opposisjonspartiene om at det mangler konkrete mål for skogvernet. Det er ikke nok å si «mer» skogvern politikerne må si hvor mye og hvor raskt. «Vi frykter en massiv nedplanting av norsk natur» WWF er ikke imot miljømessig forsvarlig norsk skogbruk, men vi frykter en massiv nedplanting av norsk natur. Vi vil komme med klare krav til regjeringens strategi for skogplanting og til miljøkriterier for klimatiltakene, men aller helst ser vi at de dropper hele greia, sier Trude Myhre. Trude Myhre PØBELGRAN Et uttrykk lansert av Knut Fægri, en av de mest betydelige botanikerne i det 20. århundre, i irritasjon over at plantet sitkagran invaderte vestnorsk flora. Brukes i dag om gran som er plantet i områder hvor den ikke hører hjemme. PROBLEMET Sitkagrana er vind- og salttolerant, og det største konkurransemessige fortrinnet har den i vind- og sjøsaltutsatte områder på Vestlandet, i Trøndelagsfylkene og på Helgelandskysten. Treet vokser raskt og setter kongler allerede etter 5-10 år. Frøene spirer lett, og det er registrert mellom planter per m2. Dette blir som et moseteppe på vei mot himmelen. Etter hvert som bestanden vokser seg til, kveles det meste av de norske artene. Resultatet er redusert livsmangfold. Den tette skogen med de spisse nålene gjør også områdene helt uegnet til friluftslivsformål. Enkelte kommuner på Vestlandet opplever landskapsendringene som så store at de har startet oppgaven med å fjerne sitkagran i noen områder. Til tross for at sitkagrana må anses som en av våre verste pestarter, gis det fortsatt (2008) statstilskudd for å plante ut enda flere. Kilde: Sabima KLIMAKUR 2020 Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020, rapport utarbeidet av Klima og forurensingsdirektoratet m.fl. på oppdrag fra Miljøverndepartementet. KYSTSKOGBRUKET Sammenslutning av fylker langs kysten som ønsker å plante fem millioner dekar ny skog i løpet av 50 år. SKOGVERN *I dag er kun 2,5 prosent av den produktive skogen vernet. *Forskere anbefaler vern av minimum ti prosent av skogen for å sikre naturmangfoldet. *Halvparten av de mest truede artene lever nettopp i skog. Ti prosent skogvern innen 2020 er det viktigste tiltaket for å redde disse. 20 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

12 Klimalov Klimalov KLIMALOV KLIMALOV på fem språk Stadig flere land innfører nye og strengere klima lover. Nå skal regjeringen vurdere å innføre en slik lov også i Norge. Vi har funnet fem gode forbilder. I vår kom endelig den etterlengtede stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk. Der har WWF fått gjennomslag for ideen om å vurdere en egen klimalov her i landet. Tanken er at om man lovfester klimamålene, vil alle vite hvor høye utslippene skal være, og hvem Tekst: Jon Bjartnes og Ragnhild Waagaard som skal kutte dem, både på kort og lang sikt. Stadig flere land gjør slike forandringer i lovverket sitt. Her er fem eksempler fra land som ligger foran Norge i løypa: Slik virker en klimalov Lovfesting Lovfesting av klima målene gjør at alle vet hvor høye ut slippene skal være, og hvem som skal kutte dem, på kort og lang sikt. Eksperter Eksperter gir faglige råd som sikrer at regjeringen tar de beste valgene i tråd med klimaviten skapelige anbefalinger. Kontrollører Kontrollører rapporterer jevnlig til Stortinget om hvordan Norge ligger an i forhold til de fastsatte klimamålene. Skal vurdere norsk klimalov WWF har arbeidet i flere år for en egen norsk klimalov. I vår kom et foreløpig gjennomslag i stortingsmeldingen om klimapolitikken: «Basert på erfaringene med dagens lovgivning og virkemiddelbruk vil regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov», skriver regjeringen. Det er foreløpig uklart hva slags vurdering regjeringen vil gjennomføre. Klima- og forurensningsdirektoratet har foreslått å sette ned et bredt offentlig utvalg. Les mer om klimaloven på Climate Change Act Storbritannia vedtok sin klimalov i Britene har nå lovfestede mål om 34 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2020, og 80 prosent i 2050, i forhold til 1990-nivå. For å nå målene vedtar man femårige planer med egne karbonbudsjetter. Planene legges tolv år fram i tid, slik at britene allerede nå har konkrete og forpliktende planer for klimapolitikken i perioden Storbritannia er det første landet som har forpliktende planer for utslippskutt etter Skottland har, som selvstyrt del av Storbritannia, vedtatt en egen klimalov som er hakket strengere enn den britiske. Ley General de Cambio Climático I april vedtok det meksikanske senatet at landet skal innføre en klimalov. Den skal sørge for at Mexico har 50 prosent klimakutt i 2050, og at fornybar energi får samme konkurransevilkår som fossile brensler blant annet ved å fjerne subsidiering av fossile brensler. Innen 2024 skal 35 prosent av det meksikanske energiforbruket komme fra fornybare kilder. Loven innfører også tiltak for å redusere klimagassutslipp som følge av avskoging- og forringing. Samtidig omfatter loven ulike klimatilpasningstiltak for å redusere samfunnets sårbarhet mot klimaendringer. 气 候 变 化 法 Qì hòu biàn huà fă Verdens største utslippsland, Kina, forbereder nå en egen klimalov. Forslaget er bestilt av den svært mektige, nasjonale utviklings- og reformkomiteen, og utarbeides av det kinesiske vitenskapsakademiet. Lovforslaget tar utgangspunkt i Kinas vedtatte målsetting om å redusere utslippsintensiteten (utslipp per produsert vare eller tjeneste) med prosent fra 2005 til Blant virkemidlene i lovforslaget er kort- og langsiktige utslippstak både nasjonalt, i hver provins og på sektornivå. Megabyene Beijing, Chongqing, Shanghai, Shenzhen, Tianjin skal gjennomføre en forsøksordning med kvotehandel fra Ilmastolaki Finland kan bli landet med Nordens første klimalov. I vinter fikk finnene et eget nasjonalt klimapanel. Det er en ekspertgruppe som blant annet skal vurdere om finsk klimapolitikk drar i riktig retning, og komme med forslag om både mål og virkemidler. Etter forslag og vurderinger fra dette ekspertpanelet, skal den finske regjeringen utarbeide en egen klimalov. Finland er, i likhet med Norge, med i det europeiske kvotemarkedet for handel med utslippsrettigheter. Tanken er at den finske klimaloven skal regulere de utslippene som ikke omfattes av den europeiske kvotehandelen det vil si områder som samferdsel, landbruk, boligoppvarming og arealplanlegging. Klimalov I Danmark har den nye koalisjonsregjeringen lansert en ambisiøs plan for hvordan landet skal omstille seg til en framtid uten utslipp. Ambisiøse mål om ny fornybar energi skal kombineres med en egen klimalov etter britisk modell. Danskene skal kutte nasjonale klimautslipp med 40 prosent innen Samme år skal vindkraft dekke halve elektrisitetsforbruket. Strøm og oppvarming skal forsynes med 100 prosent fornybar energi innen 2035, mens oljefyring skal fases ut innen Klimaloven skal sikre at målene nås, blant annet gjennom årlige evalueringer av hvordan Danmark ligger an til å nå egne klimamålsetninger. 22 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

13 Notiser Notiser WWF WWF privat Jan-Erik Timm er regionsrepresentant for Vestlandet. Han deltok også i olje - rydding etter Full City-ulykken ved Langesund i 2009 WWF-Norges landsmøte Landsmøtet velger styre og vedtar WWFs hovedstrategi. Landsmøtet har 18 rep res entanter, av dem er 6 valgt av og blant medlemmene. Landsmøtet 2012 holdes onsdag 14. november i Oslo. Du kan stille til valg! WWF er en global organisasjon med et felles mål om å redusere menneskenes økologiske fotavtrykk og å bremse tapet av biologisk mangfold. Samtidig er WWF-Norge en uavhengig stiftelse med egne styringsorganer og strategi for arbeidet i Norge. Landsmøtet er WWF-Norges høyeste organ. Til det Engasjer deg i valget! På wwf.no/landsmote kan du stille til valg, og senere stemme på kandidater frem mot landsmøtet i november. Frist for å stille til valg er 18. juni, deretter avholdes selve valget over en 4-ukers periode i juni-juli. Du kan holde deg oppdatert om valget gjennom WWFs elektroniske nyhetsbrev. Får du ikke nyhets brevet i dag? Du finner påmelding på wwf.no. Trenger snart en ekstra klode Dersom menneskeheten fortsetter å produsere og forbruke slik vi gjør i dag, vil vi snart trenge en ekstra jordklode å hente ressurser fra. Det går fram av WWFs Living Planet Report 2012, som ble lansert verden over i midten av mai. Folk i rike land tar mer enn sin plass: Dersom alle mennesker skulle WWF-Norges landsmøte 2012 leve slik nordmenn gjør nå, ville vi behøve 2,69 jordkloder. Hvis en gjennomsnittlig innbygger i USA skulle sette standarden, ville vi trenge mer enn fire planeter. Folk i fattige land bruker mindre ressurser og krever mindre plass, men opplever samtidig den mest dramatiske nedgangen i naturmangfold. Les mer om Living Planet Report på neste landsmøtet 14. november 2012 skal det velges seks regionrepresentanter blant medlemmene. Alle betalende medlemmer kan stille som kandidat og stemme i valget. Å være representant på landsmøtet gir deg mulighet til å bli kjent med WWF-Norge fra innsiden. Dagens regionsrepresentanter Østlandet: Astrid Solhaug og Christian Brun Løkkeberg Sørlandet: Elin Lunde Vestlandet: Jan-Erik Timm Midt-Norge: Marte Sendstad Nord-Norge: Roy E. Wrånes Ønsker du å komme i kontakt med din representant, se wwf.no/landsmote for informasjon. Generalsekretær Nina Jensen i WWF og konsernsjef Henrik O. Madsen i DNV er enige om felles arbeid for bærekraftige løsninger. En ideell samarbeidspartner Det Norske Veritas og WWF har inngått et spennende og langsiktig samarbeid. WWF-Norge har inngått et formelt samarbeid med Det Norske Veritas (DNV). Avtalen har et strategisk og innovativt fokus, hvor fire områder som er viktige for begge parter står sentralt: Bærekraftig skipsfart, et lavkarbonbasert samfunn, Arktis og bærekraftstandarder. Samarbeidsavtalen innebærer at WWF får økonomisk støtte til sitt naturvernarbeid. Samarbeidsavtalen er i hovedsak bygget opp om DNVs aktiviteter i Norge, men vi ser at det i flere prosjekter vil være naturlig å trekke på vårt globale nettverk. Vi har med stor interesse observert at WWF har en akademisk og faktabasert tilnærming til de sakene de jobber med, og vi ser fram til å jobbe sammen med dem på et vidt spekter av prosjekter. Høyst sannsynlig kan vi i enkelte saker være helt eller delvis faglig uenige, men vi trenger alle å bli utfordret av folk med andre synspunkter, sier konsernsjef i DNV, Henrik O. Madsen. Avtalen åpner for deltakelse på store arrangementer som WWF arrangerer på verdensbasis, som f.eks Earth Hour. Generalsekretær i WWF-Norge, Nina Jensen, forklarer at DNV har stått på WWFs ønskeliste over samarbeidspartnere i lang tid. - DNV er en viktig internasjonal aktør innenfor temaet bærekraftig utvikling. Vi har store forventninger til dette samarbeidet. Selskapets medarbeidere og tjeneste portefølje representerer et godt utgangspunkt for å oppnå reelle resultater innenfor temaene bærekraft og miljø. Mette-Marit syklet for Earth Hour Earth Hour 2012 ble rekordstort. 150 stater og landområder, og nesten 6500 byer over hele verden slukket lyset en time for klimaet den siste lørdagen i mars. Personlige klimautfordringer var årets Earth Hourtema. Her i landet lovet kronprinsesse Mette-Marit å sykle til jobb en dag annenhver uke, hvis kronprins Haakon ble flinkere til å slå av Mac en. I april tok Mette-Marit den første sykkelturen fra Skaugum til jobb på Slottet sammen med blant andre WWFs generalsekretær Nina Jensen. Ringerike beste kommune Ingen slukket flere lys under årets Earth Hour enn innbyggerne i Ringerike. Strømforbruket i Hønefoss og resten av kommunen sank med nesten fem prosent den timen Earth Hour varte. Som vinner av den nasjonale Bykampen fikk Ringerike led-pærer fra IKEA og fotballbilletter fra Hafslund til kampen mellom Vålerenga og Hønefoss i høst. Finnmarksjenter vant telysjakten skolebarn deltok i vinterens telysjakt, der poenget var å samle inn brukte telysbeholdere for resirkulering. Ingen slo Mirja Andersen Tuven, Isabell Hansen og Eleni Kotsolakos fra Sørvær Oppvekstsenter i Finnmark: De tre jentene samlet inn mer enn 6000 telyskopper hver! I premie fikk de en tur til Hydros resirkuleringsanlegg i Holmestrand. Der ble de tatt i mot av sjefene i WWF, IKEA og Hydro, som sto bak kampanjen. Flere vil ha Statoil ut av tjæresand Forslaget fra WWF og Greenpeace om å trekke Statoil ut fra tjæresand ble stemt ned ved selskapets generalforsamling i Stavanger i mai. Forslaget fikk imidlertid nær dobbelt så mye støtte som tilsvarende forslag i fjor. Aksjeverdi tilsvarende 7,6 milliarder kroner støttet forslaget. Les mer om disse og andre saker på 24 Verdens Natur, maiv 2012 Verdens Natur, mai

14 19. Mexico 20. Nord-Amerika utenom FrP). 18. Storbritannia 17. Ap, Høyre, SV, Senterpartiet, KrF og Venstre (alle stortingspartiene 15. Heidi Sørensen 16. Maren Esmark 13. Bård Vegar Solhjell 14. Heikki Holmås 11. Alex Rosén 12. Kinks 9. Peter Høegh 10. Edgar Rice Burroughs 7. Nilsen (På svensk: Herr Nilsson) 8. Jane Goodall 5. Ja (på Gibraltar). 6. Julius 4. De har sex (både med eget og motsatt kjønn). 2. Orangutang 3. Dvergsjimpanse 1. Gorilla, sjimpanse, dvergsjimpanse og orangutang (pluss mennesket). Naturvennen Jon Gangdal NATURVENN Drømmen om Marka 1930-tallet ble tiåret da både Oslomarka, Oslofjorden og friluftslivet for alvor ble satt på den politiske dagsorden. «Mye av grunnlaget for friluftsloven og bevaring av naturen som arena for opplevelser, ble lagt i disse årene. Oslo kan ikke sees eller bedømmes riktig uten i forbindelse med sin omegn. Og i det billede vi får av byen, inntar Oslomarka en dominerende plass. Skogen og åsene gir byen karakter og stil. Skogmarka gir mer en erstatning for det som selve byen mangler i åpen regulering, og den er ikke bare en ramme eller dekorasjon om byen. Den har en stor og uerstattelig egenverdi. Den er frilandet, hvor behovet for frisk luft og kropslig trening tilfredsstilles gjennem utfartens vekst fra år til år. Den er en livsfornyer og en helseheim, den sunde livsgledes herlige arena. Østmarka, Nordmarka, Vestmarka! For en jubel det er i disse navn, en naturgledens sang i alle sinn. Ingen navn har bedre klang, og ingen steder vi kjenner, er sterkere preget av friluftslivets brede demokrati. Vi samler det hele i betegnelsen Oslomarka. Den er treningsplassen for vår ungdom. Den frisker på humøret og arbeidsevnen. ( ) Vi vil se og føle skoglandet fra byen, vi vil ha det nært og tilgjengelig, vi vil bevare det som et styrkebelte om vårt bosted og arbeidssted, vi vil stå det på ski, vi vil bevare det i lune sommerkvelder, vi vil ha det ubeskåret. Men så skal vi også motta denne naturens rike gave med takknemlighet og forvalte den under ansvar. Vi må danne et vern om de goder naturen har skjenket oss. Vi skal ikke skjemme noe ut, ikke grise til med papir og knuste flasker, ikke bryte ned trær og grener. Og har vi den rette kjærligheten til dette vårt felleseie, vil vi vise varsomhet. Men også vilje til å forsvare skogmarka vår.» Jon Gangdal Vi inviterer et menneske vi liker til å dele med deg om sitt forhold til naturen. Jon Gangdal (f 1954) er forfatter, foredragsholder og bedriftsrådgiver. Han har skrevet en rekke dokumentar- og fagbøker, mange om fjellklatring og friluftsliv, og har bakgrunn som journalist i blant annet Dagbladet og TV2, med økonomisk journalistikk som hovedområde. Han har også vært informasjonssjef i Oslo Politi - distrikt og rådgiver i kommunikasjons byråene Geelmuyden.Kiese og JKL. Jon begynte med friluftsliv før han begynte på skolen,. Det endte med at han ble fjellklatrer og har tilbrakt over 20 år i Himalaya. Der har han ledet og deltatt på et dusin klatreekspedisjoner i, hvorav fire til verdens høyeste fjell Mount Everest. I dag leder han et utviklingsarbeid i sherpasamfunnet Rolwaling i Nepal. Han bor rett under Kolsåstoppen, og kan fremdeles ikke klare seg uten naturopplevelser i ren, norsk natur. Drømmen om Marka Forfatter: Jon Gangdal Forlag: Aschehoug ISBN: Quiz 1. Hvilke arter regnes vanligvis til menneskeapene (på latin: hominidae)? 2. En av de store menneskeapene lever i sørøst-asia og har et navn som betyr «menneske fra skogen». Hvilken? 3. Hva slags dyr er en bonobo? 4. Bonoboene er kjent for en spesiell måte å løse konflikter på. Vet du hvilken? 5. Finnes det ville aper i Europa? 6. En sjimpanse i dyreparken i Kristiansand ble norsk rikskjendis etter å ha vært på TV. Navn? 7. og hva het apen til Pippi Langstrømpe? 8. En britiskfødt antropolog og primatolog er kjent for banebrytende studier av store afrikanske aper. Aller mest kjent er hun for forskning på sjimpanser i Tanzania. Navn? 9. Hvem skrev romanen «Kvinnen og apen»? 10. og hvem skrev bøkene om Tarzan, apenes konge? 11. Hvem var frontfigur i rockebandet Go Go Gorilla? 12. Hvilken britisk rockegruppe fikk en hit i 1970 med låta «Apeman»? 13. Hva heter Norges nye miljøvernminister? 14. Og hva heter den nye utviklingsministeren? 15. I forbindelse med endringene i regjeringen, sluttet en mangeårig statssekretær i Miljøverndepartementet. Hun har tidligere vært leder i både Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund. Navn? 16. En tidligere leder i WWFs naturvernavdeling skal bli ny generalsekretær i Naturvernforbundet. Hva heter hun? 17. Forrige gang den rødgrønne regjeringen la fram en klimamelding, endte det med et bredt klimaforlik i Stortinget. Hvilke partier var med? 18. Et europeisk land innførte en egen klimalov i Hvilket? 19. Hvilket latinamerikansk land vedtok sin offensive klimalov tidligere i år? 20. Et omstridt treslag i Norge er sitkagran, som blant annet er plantet ut flere steder på vestlandet, hvor den danner svært tette bestander. Hvor hører sitkagrana naturlig hjemme? VISSTE DU AT En av verdens største haier, storkjefthaien (Megachasma pelagios), ble oppdaget av vitenskapen så sent som den 15. november 1976 utenfor kysten av Hawaii? Blekkspruter har 3 hjerter? Seilfisken er verdens raskeste fisk og kan svømme i hastigheter opptil 110 km/t? Ål kan svømme baklengs og krype på land? Havmus er en fisk med musehale? Reker skifter kjønn halvveis i livet? Korallrev dekker 1,2 % av verdens kontinentalsokkel, korallrev er hjem for estimert 1-3 millioner arter, inkluderer mer enn ¼ av alle marine fiskearter (Allsopp et al 2009). Les svarene i et speil! 26 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

15 Kultur Kultur Årets nordiske landskapsbilde Audun Rikardsen, Tromsø Årets nordiske nærbilde Anne Siri Eriksen, Gran Årets nordiske fuglebilde Geir Jartveit, Ålesund Årets nordiske naturfoto er kåret Audun Rikardsen fra Tromsø er kåret til Årets nordiske naturfotograf i konkurransen Nordic Nature Photo Contest. 16 år gamle Sander Broström fra Skåne ble kåret til Årets unge nordiske naturfotograf. Magasinet Natur&Foto står bak konkurransen som ble arrangert for andre gang i år med 3168 deltakende bilder fra fotografer i 14 land. Dette er den største naturfotokonkurransen i Norden. Audun Rikardsen, professor ved Universitetet i Tromsø, vant med et bilde av grønlandssel på isfjell, fotografert på Grønland. Prisen ble utdelt av WWFs generalsekretær Nina Jensen, da WWF er en av samarbeidspartnerne til konkurransen. Årets nordiske naturfotograf Audun Rikardsen Årets nordiske kreative naturbilde Lars Andreas Dybvik, Trondheim Årets nordiske turbilde Jan Magnus Reneflot, Siggerud Truet nordisk natur Lars Parmo, Danmark Bildene er bedømt av en mangfoldig sammensatt jury med den kjente, norske naturfotografen Pål Hermansen som juryleder. Øvrige jurymedlemmer har vært Anders Geidemark fra Sverige, Per Anders Rosenkvist, Tom Schandy og Baard Næss fra Norge, de to siste er redaktører i Natur&Foto. Årets nordiske pattedyrbilde Audun Rikardsen, Tromsø Fotoreisen Ole Jørgen Liodden, Nes i Ådal 28 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

16 Våre samarbeidspartnere Våre samarbeidspartnere våre samarbeidspartnere: Aker BioMarine Sammen for en bedre verden WWF samarbeider med næringslivet. Dette er en viktig del av vår strategi. Vi gjør det fordi vi får mer miljøvern på denne måten enn vi ville fått ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig. Får vi næringslivet til å bli mer miljøvennlig, kan det gjøre en virkelig forskjell. TAKK! Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. Det Norske Veritas DNV og WWF har fokus på fire områder i sitt samarbeid: skipsfart, Arktis, bærekraftstandarder og lav-karbon samfunnet. Nullutslipp av GHGgasser innen skipsfart er helt sentralt. I Arktis ønsker begge parter å sikre at næringsaktivitet er bærekraftig i forhold til økosystemer og lokalsamfunn. Bærekraftstandarder er viktige redskap på veien mot et bærekraftig samfunn. Visjonen om lav-karbonsamfunnet må løftes fram i en energipolitisk sammenheng og konkretiseres. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). For Better Days Formålet med samarbeidet er å bidra til For Better Days sitt mål om å tilby markedets mest bærekraftige energi til forbrukerne. WWFs kompetanse innen fornybar energi og energieffektivisering bidrar til å styrke miljøplattformen til For Better Days. Sammen jobber vi for et mer bærekraftig energimarked. IKEA WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre. Marine Harvest WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering, samtidig som man bidrar til å sikre en bærekraftig og lønnsom produksjon. Norges Rederiforbund Samarbeidet skal styrke Norges rederi forbunds arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innennorsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Partene sam arbeider om å redusere utslipp til luft, implementering av ballastvannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø. PALS I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen Panda-brød. Brødet kommer i to typer; fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingslandene får dekket sitt behov for fornybar energi. 30 Verdens Natur, mai 2012 Verdens Natur, mai

17 De jager dem, kapper av hornet og lar dem ligge igjen for å dø. Vil du hjelpe oss å stoppe ulovlig jakt på neshorn? Send WWF STOPP til 2377 og gi 50 kroner. Din støtte hjelper det truede neshornet gjennom WWFs arbeid: Etablering og utvidelse av verneområder der dyrene kan leve på trygg grunn. Økt vakthold for å stoppe krypskyttere. Samarbeid med lokalbefolkningen om bedre viltforvaltning.