Transportberedskap Hordaland 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transportberedskap Hordaland 2005"

Transkript

1 Transportberedskap Hordaland 2005 med analyse av risiko og sårbarhet TransportROS

2 fylkeskommune Transportberedskap Hordaland 2005 Innhold Del 1 Risiko Og Sårbarhetsanalyse side 3 36 Del 2 Beredskapsanalyse side Del 3 Kartlegging av ressurser til transportberedskapsordningen side Del 4 Transportberedskapsordning side 75-85

3 RAPPORT Prosjekt: Rapportdato: 1. november 2005 Tittel: Transportberedskap Hordaland 2005 Forfatter: Liv Strøm, Petter Wiberg Jørn Harald S. Andersen Rapport nr.: Oppdragsgiver: Hordaland fylkeskommune Kontaktperson/referanse: Åge Sellevåg Distribusjon ÅPEN Sammendrag: På grunnlag av en Risiko Og Sårbarhetsanalyse (TransportROS), beredskapsanalyse og ressurskartlegging er det etablert en transportberedskapsordning for Hordaland. Bakgrunnen for den nye ordningen er at Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) ble nedlagt og at Hordaland fra samme dato overtok det regionale ansvaret for transportberedskapen. Arbeidet tok utgangspunkt i FylkesROS Hordaland (desember 2004) og identifiserte 15 uønskede hendelser som kunne medføre et ekstraordinært, regionalt transportbehov. Disse uønskede hendelsene dannet grunnlaget for TransportROS Hordaland. I alt 10 av hendelsene ble vurdert å representere en så høy risiko at behovet for beredskap ble nærmere utredet. I beredskapsanalysen ble hendelsene vurdert ut fra et kriteriesett. Dette resulterte i 5 dimensjonerende beredskapshendelser. For disse ble nødvendige transportressurser og tjenester spesifisert. I den etterfølgende ressurskartleggingen ble nødvendige transportressurser og tjenester kartlagt. Det ble ikke avdekket gap mellom kartlagt behov og tilgang på ressurser, men for en av hendelsene knyttet det seg usikkerhet til om disponeringen av transportressursene kan løses effektivt med eksisterende infrastruktur. Utredningens del 4 beskriver beredskapsordningens mål, organisering, leveranser og drift. Emneord (4 stk.): Risiko Sårbarhet Transport Beredskap Fylke: Kommune: Hordaland Bergen Utarbeidet: Kontrollert/godkjent: Jørn Harald S. Andersen Petter Wiberg

4 fylkeskommune Transportberedskap Hordaland 2005 Del 1 Risiko Og Sårbarhetsanalyse

5 TransportROS Side 3 av 85 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Formelt grunnlag for den fylkeskommunale transportberedskapen Målsetting Analyseobjektet - transportsystemene i Hordaland Transportbehov og leveranser Forutsetninger Grensesnittet til andre ROS- analyser Gjennomføring Metode Kartlegging av risikoforhold Gradering av sannsynlighet og konsekvens Risiko og sårbarhetsanalyse Valg av uønskede hendelser med utgangspunkt i fylkesros Risiko for uønskede hendelser Vurdering av sårbarhet Videre oppfølging Rangering av hendelser for bruk i beredskapsanalysen Konklusjon...18 Vedlegg 1: Risiko og sårbarhetsvurdering

6 TransportROS Side 4 av Innledning 1.1 Bakgrunn Hordaland fylkeskommune har i brev fra Samferdselsdepartementet av fått i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt innen regional transportberedskap. Bakgrunnen er at Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) ble nedlagt og at n skal overta det regionale ansvaret for denne beredskapen. n har bedt Norconsult bistå i utvikling av transportberedskapen med utgangspunkt i følgende fire mål basert på føringene fra Samferdselsdepartementet: 1. Identifisere hvilke typer kriser i fylket som kan utløse behov for ulike typer transport, utover det som markedet selv kan dekke (transportros). 2. Kartlegge type transport og kapasitet (Beredskapsanalyse) 3. Identifisere transportører / verksteder i fylket som skal inngå i den nye beredskapsstrukturen. 4. Definere en struktur for den nye beredskapen, herunder vurdere forholdet til eksisterende beredskapsordninger innenfor samferdselsområdet. Med ekstraordinært transportbehov menes i denne rapporten enhver transport som ikke er forventet ut fra erfaring, transportprognoser mv. Dette innebærer at enkelte ekstraordinære transportbehov i enkelte tilfeller kan håndteres av transportsystemenes restkapasitet. 1.2 Formelt grunnlag for den fylkeskommunale transportberedskapen Følgende regelverk gjelder for den fylkeskommunale transportberedskapen fra og med 1. juli 2005: 1. LOV nr 45: Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). 2. Forskrift for sivil transportberedskap, fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. juni Brev av 17. juni 2005 fra Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene I departementets definisjon av fylkeskommunenes oppgaver og ansvar heter det: I følge den nye forskriften skal fylkeskommunene i tråd med dagens regelverk - ha ansvar for å sikre og legge til rette for at det i det enkelte fylke er en nødvendig og regionalt tilpasset transportberedskap. For å sikre en best mulig samordnet sivil transportberedskap skal fylkeskommunen samarbeide med fylkesmann, politiet, transportnæringene, de statlige forvaltningsorganene Statens vegvesen og Jernbaneverket samt andre sivile eller militære myndigheter. Det skal opprettes et rådgivende forum for transportberedskap: Samferdselsdepartementet skal, ifølge den nye forskriften, opprette og lede et rådgivende forum for sivil transportberedskap. Dette forumet skal ha som oppgave å bistå Samferdselsdepartementet i transportfaglige spørsmål. Forumet skal også bidra til å sikre en nødvendig samordning på tvers av de enkelte transportgrener. Forumet skal bestå av representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystdirektoratet og Avinor AS og fra enkelte større operatører innenfor innenlands veg-, bane-, sjø- og lufttransport. ne vil bli invitert til å delta i forumet ved behov. Det legges opp til årlige møter, og ellers kan hele eller deler av forumet innkalles ved behov. ( Pressemelding, sd., Nr.: 76/05. Dato: ) I tillegg til det opprinnelig mandatet fra Samferdselsdepartementet (januar 2005), legges nevnte dokumenter og FylkesROS til grunn for arbeidet med å etablere en transportberedskapsordning i Hordaland.

7 TransportROS Side 5 av 85 Prosjektet omfatter følgende fire trinn: 1. TransportROS - analyse 2. Beredskapsanalyse 3. Kartlegging av transportvirksomheter 4. Innstilling 1.3 Målsetting ROS - analysen av regionale risikoforhold relatert til transportbehov (transportros) har som formål å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for tap av verdier knyttet til helse, ytre miljø og samfunn. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å etablere en ny, regional transportberedskapsordning til erstatning for TBO som ble lagt ned 1. juli Analysen har som formål å rangere uønskede hendelser i forhold til transportrisiko*, som vil være ett av sorteringskriteriene i den etterfølgende beredskapsanalysens valg av dimensjonerende beredskapshendelser (DBH). * Med transportrisiko menes her hendelser som genererer et ekstraordinært transportbehov. 1.4 Analyseobjektet - transportsystemene i Hordaland Befolkning og bosettingsmønster Hordaland fylke består av 33 kommuner med et samlet areal på km 2. Antall innbyggere i fylket er ca per 1. jan Om lag av disse er bosatte innenfor ca en times kjøring med bil fra Bergen sentrum. Utenom Bergen, er de mest folkerike tettstedene Leirvik, Husnes, Odda, Voss, Norheimsund/Øystese, Osøyro, Straume, og Knarvik. Vegnettet Fylket har km europa- og riksveg, km fylkesveg og km kommunal veg. Stamvegene utgjør de viktigste leddene i hovedvegnettet: E39 Kyststamvegen (nord - sør) E16 Bergen Voss Lærdal - Oslo (vest - øst) E134 Haugesund - Drammen (vest - øst) Rv13 Odda - Voss - Sogn (indre nord sør) Det øvrige riks- og fylkesvegnettet knytter sammen de ulike delene av fylket med stamvegrutene og Bergensområdet. Særlig fylkesvegnettet, men også deler av riksvegnettet, er mange steder flaskehalser i forhold til framkommelighet. Bruer Bruer utgjør sentrale infrastrukturanlegg i Hordaland. Flere øykommuner har store og lange bruer som viktigste og ofte eneste forbindelse til fastlandet og omverden. Dette gjelder Sund, Fjell, Øygarden, Askøy, Meland, Osterøy, Stord, Fitjar, Tysnes og Bømlo med til sammen om lag innbyggere. Nordhordlandsbrua og Trekantsambandet er i tillegg viktige ledd i E39 Kyststamvegen.

8 TransportROS Side 6 av 85

9 TransportROS Side 7 av 85 Trafikk på viktige brosamband i Hordaland: Bru Årsdøgntrafikk Kilde: Statens Vegvesen Nordhordlandsbrua (inkludert bruene fra Flatøy til henholdsvis Knarvik og Meland) Sotrabrua Askøybrua Osterøybrua Stordbrua Bømlabrua Lukksund bru 4 30 Fyksesund bru 1 480

10 TransportROS Side 8 av 85 Tunneler I alt finnes nær 200 tunneler på Europa-, riks-, og fylkesvegnettet i fylket. I overkant av 40 er over 1 kilometer lange. Tunnellengde kan ha betydning i forhold til hendelser i tunnel, men for brudd i transportsystemet trenger ikke lengde være avgjørende. I og rundt Bergen finnes en rekke tunneler med stor trafikk, med Fløyfjellstunnelen som den viktigste. På stamvegnettet ellers er det særlig E16 Bergen - Voss, E134 Åkrafjorden og Røldal - Haukeli samt E39 i Nordhordland som har mange tunneler. Omkjøringsmuligheter finnes for en del av disse, men vil i mange tilfeller bety en betydelig økning i kjøretid. Noen av de lengre tunnelene i fylket er: Viktige tunnelsamband i Hordaland Tunnel Årsdøgntrafikk Kilde: Statens Vegvesen Fløyfjellstunnelen (E39/E16) og I to løp Trekantsambandet Bømlafjordtunnelen (E39,) Folgefonntunnelen (Rv551) 510 Bjorøytunnelen 475 Eikefettunnelen (E39) Matretunnelen (E39) Vallaviktunnelen (Rv13/Rv7) Røldalstunnelen (E134) Nye og lange tunneler er også under planlegging eller utredning på hovedvegnettet rundt Bergen. I første rekke gjelder det Ringveg Vest, E39 Svegatjørn - Rådal, Arnatunnelen, og E39 Nyborg - Klauvaneset. I Sunnhordland har arbeidet med en undersjøisk tunnel til Halsnøy startet opp. Ferjesamband 19 ferjesamband, fordelt med 4 i Nordhordland/Osterøy, 3 i Hardanger og 12 sør for Bergen, er avgjørende bindeledd i transportsystemet i fylket. I Austevoll og Fedje er de to kommunene helt avhengige av ferje for tilknytning til det øvrige riksvegnettet. Noen av de viktigste riksvegsambandene målt etter trafikk er: Viktige fergesamband i Hordaland Ferjestrekning Årsdøgntrafikk Kilde: Statens Vegvesen Halhjem Sandvikvåg (E39 Kyststamvegen) Brimnes Bruravik (Rv7) 970 Hatvik Venjaneset (Rv552) 950 Krokeide Hufthamar - Austevollshella (Rv546) 710 Kvanndal Utne 670 Gjermundshamn - Løfallstrand 465 Skånevik - Utåker 150 Jondal - Tørvikbygd 245 Andre ferjesamband som kan ha betydning i en beredskapssituasjon, er strekningene Sunde - Ranavik Skjersholmane, og Skjersholmane-Utbjoa og Sunde. Flyplasser Fylket har en stamruteflyplass på Flesland og en mindre flyplass for sivil lufttransport på Stord (Sørstokken).

11 Trafikkmengder på hovedvegstrekningene i Bergen og Hordaland. Kilde: Statens Vegvesen / Bearb. Norconsult TransportROS Side 9 av 85 Passeringer pr. døgn gjennom bompengeringen i Bergen ÅDT 1. februar 2004 Bomstasjon til 31. Januar 2006* Sandviken Kalfaret Gamle Nygårdsbro Nye Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakken Gravdal Staume Askøybroen I ALT *) erfaringstall og prognose Kilde: Bro og Tunnelselskapet AS

12 TransportROS Side 10 av 85 Havner Bergen havn er den største havnen i regionen med et stykkgodsvolum på 2,6 mill. tonn årlig. Samlet volum over Bergen og omland havnedistrikt i 2004 var 24,1 mill. tonn. Dette inkluderer aktivitetene i raffineri, oljeog gassterminalene på Mongstad og Sture. Havnestrukturen er vist på kart nedenfor. 1.5 Transportbehov og leveranser Behovene som omfattes av denne analysen gjelder: Transport av mennesker Transport av varer Transport av drivstoff Spesialiserte leveranser (løfteutstyr, emballasje mv) Tilgang til verksteder og service

13 TransportROS Side 11 av Forutsetninger Denne transportros for Hordaland Fylke bygger på følgende forutsetninger: Analysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter dagens situasjon. Analysen er avgrenset til hendelser som kan medføre et ekstraordinært, regionalt transportbehov i Hordaland. Det omfatter ikke identifikasjon av forebyggende tiltak. Sammensatte hendelser der hele spekteret av samfunnstjenester rammes samtidig krever mer detaljerte analyser og ligger ikke innenfor rammen av dette pilotprosjektet. 1.7 Grensesnittet til andre ROS- analyser FylkesROS Hordaland av desember 2004 danner en basis for denne TransportROS. Ved behandlingen av temaet pandemi har vi benyttet Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse i konsekvensdrøftingen. TransportROS må betraktes som en tema - analyse med høyere oppløsning og detaljeringsgrad enn Fylkes- ROS. Mens førstnevnte skal identifisere tiltak i vid forstand, er denne TransportROS avgrenset til å rangere hendelser i forhold til ns utfordringer og rolle i transportberedskapsordningen. TransportROS omhandler de hendelser i FylkesROS som vil kunne generere et ekstraordinært transportbehov. I forhold til fylkesros er kriteriene for sannsynlighet og konsekvens justert for å ivareta denne analysens høyere oppløsning, og for å sikre en mest mulig tydelig rangering av hendelsene i forhold til transportrisiko. Gradering av sannsynlighet skjer med utgangspunkt i FylkesROS. I noen tilfeller er ytterligere informasjon innhentet. Dette er begrunnet i sannsynlighetsdrøftingen. Hendelsenes konsekvens for helse, ytre miljø og samfunn er vurdert ut fra omtalen i FylkesROS. Fordi vi benytter en høyere oppløsning i risikomatrisen for TransportROS, vil "grønn gul - rød" klassifiseringen for disse tema kunne være ulik i forhold til FylkesROS. Ulempen vurderes som liten i forhold til ønsket om en helhetlig fremstilling av de beredskapsutfordringene de uønskede hendelsene vil medføre. 1.8 Gjennomføring Prosjektet er gjennomført med bistand fra en tverrfaglig nettverksgruppe med følgende medlemmer: - Rune Heradstveit, Torill Halland og Vidar Simmenes, Fylkesmannen i Hordaland - Sigmund Dyrdal, Hordaland politidistrikt - Per Aksel Straus og Steinar Matre, Bergen kommune - Gunvald Isaksen, Bergen og omland havnevesen - Gunnar Buvik, Hardanger Sunnhordlandske D/S - Geir Olav Mandt og Eva Pechtel, Gaia Trafikk AS - Erling Hodneland, Statens vegvesen, Region vest - Rune Bjerkaker, FLO - Ove Opperud og Helge Philip Kvello-Aune, Kysteskadren - Ivar M. Wesetvik, NorCargo AS, avd. Bergen - Kjell-Rune Linga, Hordaland sivilforsvarsdistrikt - Magnus Vestrheim, Rolf Rosenlund, Thorbjørn Aarethun og Åge Sellevåg, Hordaland - Harald Skaalvik, Bergen Brannvesen - Sveinung Espe, Jernbaneverket Prosjektets dokumenter ble sendt på høringsrunde til den tverrfaglige gruppen før ferdigstillelse. Høringene er gjennomført både gjennom elektronisk distribusjon og prosjektmøter hos n.

14 TransportROS Side 12 av Metode 2.1 Kartlegging av risikoforhold Risikoanalysen er kvalitativ og er basert på prinsipper i følgende veiledninger: Veiledning i risiko og sårbarhetsanalyse (Nasjonal sikkerhetsmyndighet, april 2005) ROS - Risikostyring, helse, miljø og sikkerhet" (Norges forskningsråd, 1997) Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB, 2004) Begrepet risiko står sentralt i metoden. Begrepet er definert slik i Norsk Standard 5814: Uttrykk for den fare som en hendelse representerer for helse, ytre miljø og økonomi/samfunn. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av hendelsen. Risiko relateres til uønskede hendelser. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen gitt at den har inntruffet. I vurderingen plasseres hendelsen inn i et diagram bestemt av hendelsens sannsynlighet og konsekvens: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært høy Høy Middels Lav Svært lav Diagrammet, som kalles en risikomatrise, har tre soner: Grønn - Lav risiko - tiltak i form av transportberedskap er urimelig - risikofaktor 1-6. Gul - Middels risiko, risikoreduserende tiltak bør vurderes - risikofaktor Rød - Høy risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes - risikofaktor Risikofaktoren for en hendelse fremkommer ved å multiplisere tallverdien for gradering av sannsynlighet og konsekvens. Faktoren er bare et hjelpemiddel for å kommunisere risiko, analysen er kvalitativ. Analysen kartlegger dagens risiko, inkludert effekter av eksisterende forebyggende (sannsynlighetsreduserende) og konsekvensreduserende tiltak (beredskap). De tre viktigste begrepene i risikoanalysen er: Sannsynlighet Hvor ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. I dagligtale nevnes av og til 100-års hendelse for ekstreme værsituasjoner. På samme måte kan månedshendelse, 1-, 10,- 100-, års hendelser identifiseres. Mer presist betyr dette at for eksempel en 100-års hendelse "i gjennomsnitt forventes å inntreffe en gang hvert 100 år dersom man betrakter et (uendelig) langt tidsrom". Med andre ord er det 1/100 = 1 % sannsynlighet pr. år for at tilstanden inntreffer for ett analyseobjekt, eller at hendelsen typisk inntreffer årlig hos 1 av 100 identiske objekter. For uønskede hendelser som oppstår ofte, finnes det vanligvis god statistikk for å fastsette sannsynlighet. For hendelser som inntreffer sjelden er usikkerheten større. Derfor er det vanlig å benytte en grov inndeling i denne type analyser.

15 TransportROS Side 13 av 85 Konsekvens Konsekvens benyttes om et tap av noe som har verdi. Disse verdiene kan være knyttet til mennesker (helse), ytre miljø eller økonomi/samfunn. Definisjonen for de ulike kategorier av konsekvens er styrende for hvilke risikoforhold som ønskes belyst. Dette fokus kan variere sterkt fra analyse til analyse, fra helse og arbeidsmiljø til samfunnsverdier som for eksempel økonomi og omdømme. I denne analysen er konsekvens knyttet til ekstraordinært transportbehov i fokus, mens konsekvens for helse, miljø og samfunnsverdier hentet fra FylkesROS gir supplerende informasjon for aktører med ansvar innen disse tema. Risikoreduserende tiltak Når risiko analyseres for en nå - situasjon, tas effekter av allerede innførte forebyggende tiltak og beredskap med i betraktningen. Med risikoreduserende tiltak menes hittil ikke gjennomførte virkemidler som bidrar til å redusere risiko fra gul eller rød sone og ned til grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene kan deles inn i to kategorier: Sannsynlighetsreduserende tiltak (bevegelse langs vertikal akse i risikomatrisen) Konsekvensreduserende tiltak, dvs. beredskap (bevegelse langs horisontal akse i risikomatrisen) I dette prosjektet er tiltaksvurderingen en del av den etterfølgende beredskapsanalysen. 2.2 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Risikoakseptkriteriene er gitt av de tre sonene i risikomatrisen, der uønskede hendelser som faller inn i rød sone representerer en uakseptabel risiko mens hendelser i grønn sone har akseptabel risiko. Hendelser i gul sone krever kontinuerlig fokus på risikostyring, som for eksempel en transportberedskapsordning. For hendelser med uakseptabel risiko, bør risikoreduserende tiltak vurderes spesielt og iverksettes snarest mulig, som for eksempel avtaler med transportnæringens aktører De etterfølgende graderinger av sannsynlighet og konsekvens er justert i forhold til fylkesros. Årsaken er at hendelser som medfører et regionalt transportbehov har lav hyppighet og gradering av sannsynlighet må derfor reflektere dette med nødvendig oppløsning. Når det gjelder gradering av konsekvens, er kriteriene i fylkesros lagt til grunn i tillegg til et eget kriteriesett for Samfunn/transportkonsekvens. Sannsynlighetsgradering* 1. Svært lav: Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt sjeldnere enn hvert 1000 år (Mindre enn 0,1 % årlig sannsynlighet ) 2. Lav: Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt hvert år (0,1-1,0 % årlig sannsynlighet) 3. Middels: Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt hvert år (1-2 % årlig sannsynlighet) 4. Høy: Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt hvert år (2-10 % årlig sannsynlighet) 5. Svært høy Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt oftere enn hvert 10. år (Høyre enn 10 % årlig sannsynlighet) * Graderingen er gjort ut fra et Fylkeskommunalt perspektiv. Dersom et ekstraordinært transportbehov som krever at fylkesberedskapsordningen iverksettes oppstår oftere enn hvert 10 år, regnes dette derfor som svært hyppig.

16 TransportROS Side 14 av 85 Mens sannsynligheten for en gitt hendelse krever en gradering, vil konsekvensene være av ulik art. I denne analysen vurderes konsekvens for 4 ulike forhold - tap av verdier knyttet til: Helse* Miljø* Samfunn (økonomi)* Samfunn (transport) * Konsekvensvurderingene er tatt med utgangspunkt i fylkesros.

17 TransportROS Side 15 av 85 Konsekvensgradering En hendelse med et gitt omfang vil stille ulike krav til transportberedskapen avhengig av om hendelsen finner sted i byområder der det i utgangspunktet er god lokal tilgang til transportkapasitet, eller om den finner sted i landdistrikt der den lokale tilgangen til transportkapasitet er dårligere. I landdistriktene vil terskelen for å utløse beredskapstiltak være lavere dersom servicegraden skal være den samme uavhengig av hendelsens lokalisering. Med hensyn til transportberedskapsmessige tiltak er det derfor formålstjenlig å skille mellom byregionen og landdistrikt på den måten at graderingen av konsekvenser differensierer mellom disse og slik at terskelen som må overskrides for å utløse transportberedskapsmessige tiltak legges lavere i landdistrikt enn i storbyområdet. I utgangspunktet kan det være formålstjenlig å definere disse sonene med utgangstid i reisetid med buss eller stor lastebil fra Bergen sentrum som følger: 1. Byregionen: Reisetid 0 ca 60 min. 2. Landdistrikt: Reisetid 60 min. eller mer. Med en slik avgrensning vil følgende kommuner ligge innenfor byregionen: Bergen, Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Os, Sund, Fjell, Øygarden nord til Kollsnes Meland Radøy Lindås nord til Lindås Senter Masfjorden, sørlige områder Følgende inndeling av konsekvensgradering er etablert: 1. Svært liten: - Helse: Få og små personskader - Miljø: Ubetydelig skade på miljøet - Samfunn (økonomi): Skader for inntil 1 mill.kr. - Samfunn (transport): Transportbehovet dekkes av de ordinære transportsystemenes og transporttjenestenes restkapasitet. 2. Liten: - Helse: Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme - Miljø: Miljøskader som krever mindre tiltak - Samfunn (økonomi): Skader for 1-10 mill. kr - Samfunn (transport)**: Lokal, gradvis ekstraordinært behov for transport som gir begrenset konsekvens for de ordinære transportsystemene. Lokal, gradvis behov for varetransport avgrenset til èn transportør. Lokal, gradvis behov for spesialtjenester avgrenset til èn aktør.

18 TransportROS Side 16 av Middels: - Helse: 1-10 døde, 1-20 alvorlig skadde/syke - Miljø: Miljøskader som krever større tiltak - Samfunn (økonomi): Skader for mill. kr - Samfunn (transport)**: Hurtig ekstraordinært behov for transport av inntil pers. (by) Hurtig ekstraordinært behov for transport av inntil 1000 pers (land) Hurtig, ekstraordinært behov for varetransport avgrenset til èn transportør Hurtig, ekstraordinært behov for spesialtjenester avgrenset til èn aktør 4. Stor: - Helse: døde alvorlig skadde/syke - Miljø: Omfattende og langvarige skader på miljøet - Samfunn (økonomi): Skader for mill. kr. - Samfunn (transport)**: Akutt, ekstraordinært behov for transport av personer (by) Akutt, ekstraordinært behov for transport av pers. (land) Akutt, ekstraordinært behov for varetransport utført av 2 transportører Akutt, ekstraordinært behov for spesialtjenester utført av 2-4 aktører 5. Svært stor: - Helse: Flere enn 20 døde, flere enn 40 skadde/syke - Miljø: Omfattende og uopprettelige skader på miljøet - Samfunn (økonomi): Skader for mer enn 500 mill. kr. - Samfunn (transport)**: Akutt, ekstraordinært behov for transport av personer (by) Akutt, ekstraordinært behov for transport pers. (land) Akutt, ekstraordinært behov for varetransport fra 2+ transportører Akutt, ekstraordinært behov for spesialtjenester fra 4+ aktører ** Det er tilstrekkelig at ett kriterium er oppfylt for at hendelsen kvalifiserer til graderingen. Dersom konsekvens for land er større enn for by, vil vurderingen for land gjelde.

19 TransportROS Side 17 av Risiko og sårbarhetsanalyse 3.1 Valg av uønskede hendelser med utgangspunkt i fylkesros Med utgangspunkt i fylkesros (Fylkesmannen 2004) er følgende uønskede hendelser som vil kunne medføre et ekstraordinært transportbehov i regionen identifisert: NR HENDELSE fylkesros ref 1 Langvarig, regionalt strømbrudd i kuldeperiode Kap Alvorlig epidemisk utbrudd/pandemi Kap Flom i vassdrag Kap. 5.2/3/6 4 Flodbølge som følge av masseutglidning på kontinentalsokkelen Kap Ras(fare) som følge av stein-, jord- eller snøskred på land eller i sjø Kap. 5.2/3/5 6 Dambrudd Kap Skog- og gressbrann Kap Alvorlig jernbaneulykke på fjellovergang Kap Storbrann i by Kap Fare for eksplosjon i farlig stoff i tettbebygget strøk (oppbevaring, transport) Kap Radioaktivt utslipp til luft eller vann som truer større tettsted/by eller region Kap Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur (bru, flyplass, jernbane mv) Kap Fremsatt trussel mot befolkning Kap Tankskiphavari med etterfølgende akutt oljeforurensning Kap Regionalt sammenbrudd i samfunnets tjenesteproduksjon. - Hendelser av typen store trafikkulykker, togulykker, skipshavari og flyulykker vil generere et ekstraordinært transportbehov av lokalt omfang som ligger innenfor det som redningsetatene foreventes å kunne håndtere. 3.2 Risiko for uønskede hendelser Risikoanalyse av hver enkelt hendelse er gjengitt i Vedlegg 1 der hver hendelse er beskrevet ut fra følgende oppsett: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kategori GRØNN GUL RØD Helse Miljø Samfunn (økonomi) Samfunn (transport) Sannsynlighetsverdi(1-5) multiplisert med konsekvensverdi (1-5) gir en risikoindeks. Tallverdiene er bare et hjelpemiddel for å rangere hendelsene. Risikoen angis med x i tabellen. I denne analysen danner transportkonsekvens grunnlaget for rangeringen, derfor er siste linje i tabellen uthevet.

20 TransportROS Side 18 av Vurdering av sårbarhet Når det gjelder evnen til å motstå virkninger av hendelser, og tid fra hendelse frem til normaltilstand er gjenopprettet (sårbarhet), fremstår Hordaland fylke som meget sårbart. Dette skyldes infrastrukturen der vegnettet er lite redundant (få omkjøringsmuligheter) og med en rekke kritiske punkter (bruer og tunneler) som det er tidkrevende å re-etablere om de blir satt ut av drift. Som følge av dette er en transportberedskapsordning påkrevet for å sikre at konsekvens av hendelser blir redusert så langt som praktisk mulig innenfor de rammevilkår som foreligger. 4. Videre oppfølging 4.1 Rangering av hendelser for bruk i beredskapsanalysen Selve ROS analysen er dokumentert i vedlegg 1. Med bakgrunn i hendelsenes sannsynlighet og konsekvens for ekstraordinært transportbehov (siste linje i hver tabell i vedlegget), er hendelsene rangert som følger: Røde hendelser: 1. Fare for eksplosjon i farlig stoff i tettbebygget strøk (risikoindeks 16) 2. Skog- og gressbrann (risikoindeks 16) 3. Flom i vassdrag (risikoindeks 15) 4. Alvorlig jernbaneulykke på fjellovergang (risikoindeks 15) 5. Ras(fare) som følge av stein-, jord- eller snøskred på land eller i sjø (risikoindeks 15) 6. Tankskiphavari med etterfølgende akutt oljeforurensning (risikoindeks 15) 7. Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur (bru, flyplass, jernbane mv) (risikoindeks 15) Gule hendelser: 8. Radioaktivt utslipp til luft eller vann som truer større tettsted/by eller region (risikoindeks 10) 9. Storbrann i by (indeks 9) 10. Fremsatt trussel mot befolkning (risikoindeks 8) Grønne hendelser: 11. Langvarig, regionalt strømbrudd i kuldeperiode (risikoindeks 6) 12. Alvorlig epidemisk utbrudd /pandemi (risikoindeks 6) 13. Flodbølge som følge av masseutglidning på kontinentalsokkelen (risikoindeks 5) 14. Regionalt sammenbrudd i samfunnets tjenesteproduksjon (risikoindeks 5) 15. Dambrudd (risikoindeks 2) 4.2 Konklusjon Totalt 15 uønskede hendelser er vurdert. Analysen viser at 7 hendelser representerer en høy risiko i forhold til et egionalt, ekstraordinært transportbehov. Ytterligere 3 hendelser representerer en middels risiko mens 5 hendelser er vurdert å representere en lav risiko. Den rangerte listen over 10 hendelser med høy og middels risiko overføres til beredskapsanalysen, der valg av et mindre antall dimensjonerende hendelser vil bli gjennomført.

21 TransportROS Side 19 av 85

22 TransportROS Side 20 av 85 Vedlegg 1: Risiko Og Sårbarhetsvurdering (ROS)

23 - Hordaland TransportROS - Vedlegg 1 Side 21 av 85 VEDLEGG 1 RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING (helse, ytre miljø og samfunn/transport) Følgende risikomatrise benyttes: Grønn - Lav risiko - tiltak i form av transportberedskap er urimelig - risikofaktor 1-6. Gul - Middels risiko, risikoreduserende tiltak bør vurderes - risikofaktor Rød - Høy risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes - risikofaktor Risikofaktor fremkommer ved å multiplisere verdiene for sannsynlighet og konsekvens. Konsekvens vurderes for henholdsvis helse, ytre miljø (forurensning) og samfunn (økonomi & transport). Alle sannsynlighetsvurderinger har tatt utgangspunkt i FylkesROS og tilleggsvurderinger som fremkommer i teksten. X = klassifisering basert på kriteriene i denne ROS. Disse kan avvike noe fra fylkesros siden sistnevnte benytter en risikomatrise med grovere oppløsning. NB: Ordbruken i omtalen av sannsynlighet og konsekvens i tabellene må vurderes opp mot definisjonene i rapportens kap. 2.2.

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Transportberedskap Hordaland 2010

Transportberedskap Hordaland 2010 Transportberedskap Hordaland 2010 med analyse av risiko og sårbarheit TransportROS - versjon pr 25.02.2011 Del 1 Transport ROS s 3 Del 2 Beredskapsanalyse s 33 Del 3 Ressursoversikt s 45 Del 4 Beredskapsstruktur

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

! /!!(! " $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () '

! /!!(!  $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () ' !"#" "#!" # " " *+, -. *+! /!!"0!!!!!3!4!5!67!3!/!#8 /!!"9 /!: +/, " + 6 8! - - " /! / 8 / 6- ; < #. # / # # # + = + > + / / + + "? 5 ; 4 "#"## " - #"## ; "##

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre

-Ein tydeleg medspelar. Beredskapsprosjektet. Status og veien videre -Ein tydeleg medspelar Beredskapsprosjektet Status og veien videre Prosessen Regelverk med betydning for risikoanalyser og beredskapsløsninger Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk arbeid med helse,

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse ÅS KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Utarbeidet av: Magnus Ohren, Rådgiver, Ås kommune 07.09.2015 1 Innledning 1.1 Om ROS-analyser Risiko og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter

Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Forslag til Detaljregulering Parkering Nordkapp bo- og servicesenter Nordkapp Kommune Innhold Planbeskrivelse... 2 Bakgrunn og formål... 2 Planområdet, eksisterende forhold... 2 Forhold til gjeldende

Detaljer

SAMFERDSEL Transportberedskap i Buskerud fylkeskommune

SAMFERDSEL Transportberedskap i Buskerud fylkeskommune SAMFERDSEL Transportberedskap i Buskerud fylkeskommune Transportberedskapsplan med risiko- og sårbarhetsanalyse Buskerud fylkeskommune Samferdselsavdelingen 2015 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: BUSKERUD

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN

RISIKO- OG SÅRBARHETS- ANALYSE FV 287 ØVRE KRÅKENES, BERGEN Oppdragsgiver tatens vegvesen Rapporttype RO-analyse. Vedlegg til reguleringsplan. Dato 24/01 2013 RIIKO- OG ÅRBARHT- AALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG RIIKO- OG ÅRBARHTAALY FV 287 ØVR KRÅK, BRG Revisjon Dato

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Reguleringsplan for Søråsen Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Søråsen Planbeskrivelse Reguleringsplan for Søråsen Planbeskrivelse a. Graver AS, brev av 02.09.2010 b. Graver AS, planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsvurdering, dat. 11.05.2010 c. Graver AS, geoteknisk rapport, dat. 19.04.2010

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Analysen er gjennomført i hht Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikograden varierer ved ulike kombinasjoner av sannsynlighet

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslag til detaljert reguleringsplan for Gravdalberget Bb1 Sør gnr/bnr 151/114 Lier kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Utarbeidet av: Tiltakshaver: Kobbervikdalen 117C AS Forslagsstiller/Konsulent:

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Kjellesvik Prosjektering AS

Kjellesvik Prosjektering AS DETALJREGULERINGSPLAN FOR KVITINGEN HYTTEFELT GNR. 50, BNR. 2 ROS - ANALYSE Kjellesvik Prosjektering AS Moi, 19.09.2013 0. OPPSUMMERING Risiko- og sårbarhetsanalysen beskriver og beregner risikoen for

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner

ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner ROS-analyse - brann Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner Oppstartsmøte - 2. oktober 2014 Helge H. Wiberg og Tore Andre Hermansen, Norconsult AS Formål og

Detaljer

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon. Beredskap langs hele produksjonskjeden fra fjord og jord

Detaljer

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse 06.05.2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3 1.3 Metode... 3 1.4 Vurdering av sannsynlighet... 4 1.5 Vurdering

Detaljer

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Statens vegvesen Vegdirektoratet Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Det er knyttet stor nasjonal og lokal interesse til hvilke forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget.

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget. BAKGRUNN I henhold til Plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner før de skal behandles politisk. ROS-analysen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen»

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan del av «Harestuengen» DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Gustav Sverdrup- Thygeson, Merete Agnes Kuhle- Hansen, Hege Sverdrup- Thygeson og Ulrik Sverdrup- Thygeson Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere

Detaljer

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 2 ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID 201205 Vedlegg til Reguleringsplan for Løvik Vest Risiko og sårbarhetsanalyse ROS Planopplysninger Kommune: Navn på planen: Formålet med planen: Etne Detaljert

Detaljer

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Oppdragsgiver Stine Sofie Stiftelse Rapporttype ROS analyse - arealplan ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hensikt... 3

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år

1. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 50 år Vurdering av risiko og sårbarhet Risikoanalysen er utført med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt temahefte «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko

Detaljer

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til? Valg av scenarioer, analysemetode og særtrekk ved NRB. Ann Karin Midtgaard, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hensikten med NRB Analysere mulige katastrofale

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Direktør Oddmund Sylta Skyss, Hordaland fylkeskommune

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Direktør Oddmund Sylta Skyss, Hordaland fylkeskommune «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Direktør Oddmund Sylta Skyss, Hordaland fylkeskommune 1 Offentlege transportressurser i Hordaland Oddmund Sylta/ direktør

Detaljer

Bergen kommunes erfaringer med klimabaserte hendelser

Bergen kommunes erfaringer med klimabaserte hendelser Torsdag 19. mai 2011 Bergen kommunes erfaringer med klimabaserte hendelser RV-konferansen i Bergen 18. 20. mai 2011 Steinar Matre Byrådsleders avdeling Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Bergen

Detaljer

Risiko Og Sårbarhetsanalyse

Risiko Og Sårbarhetsanalyse Risiko Og Sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet og beredskap er et tema som skal utredes i forbindelse med planer og større tiltak. har utarbeidet en overordnet ROS-analyse (vedtatt 23.9.2013) som beskriver

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK

ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK Side 1 av 8 ROS ANALYSE FOR SLETTNES CARAVANPARK Side 2 av 8 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Risikovurdering AMK-tjenester Østfold

Risikovurdering AMK-tjenester Østfold Risikovurdering AMK-tjenester Østfold Risikovurdering Bakgrunn for risikovurderingen En prosjektgruppe nedsatt av administrerende direktører i SØ og OUS har utredet muligheter og konsekvenser av å se AMK-tjenestene

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: Evt. illustrasjon Utarbeidet av : Tiltakshaver:

Detaljer

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN GNR./BNR. 23/1, /14, /17, /21, /23, /45, /48, /55 Levanger Kommune Oppdragsgiver Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 1. Forside Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 2. Forord Denne risiko og sårbarhetsanalysen av reguleringsplan 0526 i Sola

Detaljer