Seksualpolitisk sakkyndig. Myndiggjøring og integrering. Lidenskapelig engasjement. Kjønnspolitisk radikalist. Andreas Berglöf: Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seksualpolitisk sakkyndig. Myndiggjøring og integrering. Lidenskapelig engasjement. Kjønnspolitisk radikalist. Andreas Berglöf: Nr."

Transkript

1 POSITIV Nr Kr 39, Andreas Berglöf: Seksualpolitisk sakkyndig FOTO: JENS SØLVBERG Kjønnspolitisk radikalist 1 POSITIV NR Myndiggjøring og integrering Lidenskapelig engasjement

2 Oslo kommune Oslo kommune Storbyavdelingen Storbyavdelingen Fri rettshjelp Fri rettshjelp Uke 7 og FRI RETTSHJELP Trenger du juridisk råd og veiledning Trenger du i juridisk forbindelse råd ogmed veiledning i forbindelse med Trygd/pensjon ufamilieforhold/barnevern Trygd/pensjon uarbeidsforhold/oppsigelse Skilsmisse/ skifte Utlendingssaker u Barn/ samvær/ barnevern Pasientskadeerstatning uvoldsofferbistand Arbeidsforhold/oppsigelse uboligforhold Utlendingssaker u Voldsoffer/ erstatning Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere u Boligforhold/ husleie i Oslo og omland. Ordningen er gratis, avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere Besøk oss i Oslo i Storgata og omland. 19 Ordningen - Telefon er 23 gratis, 48 avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Besøk oss i Storgata 19 Telefon For mer informasjon

3 POSITIV UTGIVER: HivNorge Box 4615 Sofienberg 0506 Oslo i n n h o l d ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Karin Kolstad Redaksjon/layout: Arne Walderhaug BIDRAGSYTERE Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars TRYKK Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN Andrés Lekangers hivpolitiske engasjement og åpenhet brakte ham en velfortjent Plusspris i 2009, men deretter opplevde han at han nesten var i ferd med å bli oppbrukt. Nå er han tilbake i det hiv- og kjønnspolitiske arbeidet igjen. FOTO: JENS SØLVBERG 8 FOTO: ARNE WALDERHAUG FORMIGIVING: Concorde as SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga. aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den imot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) i særoppgave om hiv og aids FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 14 Som seksualpolitisk rådgiver i Riksförbundet for Seksuell Upplysning (RFSU), har Andreas Berglöf vært en sentral mann i arbeidet med å få endret svensk rettspraksis hva angår straffebudet for å smitte andre eller utsette andre for slik smitte. Somalisk Kvinneforenings arbeid med hivforebygging i det somalistiske miljøet i Norge har også en likestillingseffekt i det samme miljøet. Ett av de viktigste virkemidlene er å myndiggjøre kvinner slik at de kan bli gode informasjonskilder til andre kvinner, til ungdommer og til menn, sier Kadra Noor i foreningen. I huset sitt like utenfor Fredrikstad sentrum organiserer Natalina Wanda med brennende engasjement hjelpetiltak for kvinner og barn. Hun leder den lille organisasjonen Make Aids History og ønsker å oppnå nettopp det: å gjøre aids til historie for kvinnene og barna i azandestammen i Sør-Sudan. 24 FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM POSITIV NR

4 FOTO: ARNE WALDERHAUG PROFILEN ANDRES LEKANGER (28) STUDENT 4 POSITIV NR

5 Kjønnspolitisk radikalist Det var en periode da Andrés Leganger følte seg nesten oppbrukt. Hans hivpolitiske engasjement og åpenhet hadde brakt ham en velfortjent PlussPris i 2009, men deretter opplevde han at han nesten var i ferd med å bli brukt opp. Av Olav André Manum Det er ikke mange åpne hivpositive. Da jeg sto frem tok flere kontakt og ba meg om å svare på spørsmål. Uten at jeg nødvendigvis egentlig hadde svarene. Jeg holdt meg også unna hivpolitisk engasjement en stund fordi det er tidvis slitsomt og jeg ønsket ikke å være bare «Hiv- Andrés». Nå føler jeg meg mer klar for å ta tak i hivpolitisk engasjement igjen, men det er viktig å vite hvilke ressurser en har tilgjengelig når det blir slitsomt. Jeg sier ikke at jeg har hatt rett i alt jeg har ment, men det betydde mye å få en annerkjennelse på at bidragene mine har hatt verdi. Nå er 28-åringen tilbake i det hiv-, kjønnsog homopolitiske arbeidet for fullt. Ved siden av studier til vernepleier jobber han på sprøyterommet i Oslo, er medredaktør i tidsskriftet Albertine som Prostituertes interesseorganisasjon (Pion) gir ut, og han lar sin stemme høres i det homopolitiske arbeidet. I tillegg til at han har gått inn som styremedlem i HivNorge. I løpet av samtalen vår viser han et klart engasjement for de mest marginaliserte, de usette, de storsamfunnet nærmest aktivt går inn for å usynliggjøre: hivpositive, lhbt-personer med minoritetsbakgrunn, mennesker som utfordrer vår oppfatning av kjønn og sex-arbeidere, bare for å nevne noen. Han innrømmer at han er med i HivNorges styre også for egennytten sin skyld. Lekanger ønsker å lære mer om politikk, nettverksbygging og hvordan skaffe seg påvirkningskraft. Det er både riktig og rimelig nok, men viktigst er at han ønsker å bidra til å gjøre hivpositives interesseorganisasjon til en mer synlig, slagkraftig og offensiv organisasjon. Jeg har savnet et synlig HivNorge i mediene, sier han forklarende, jeg forstår for så vidt de strategiske hensynene bak ikke å være synlig, men føler at det er viktig at vi markerer oss politisk. Det er viktig at de som organisasjonen skal representere, føler seg representert og at deres interesser blir ivaretatt. Det skjer blant annet gjennom å være synlig i det offentlige ordskiftet. På den annen side føler han også en sterk tilhørighet til HivNorge nettopp fordi den har vært en organisasjon som også har brydd seg om de mer usynlige gruppene av hivpositive, de som ingen andre har snakket om. Lekanger peker blant annet på innvandrere eller nordmenn med en annen etnisk bakgrunn, kvinner, par som ønsker å få barn Det er viktig at HivNorge ikke oppfattes som vanskelig tilgjengelig, sier han med styrke. Vi må ta kritikken mot oss på alvor og forbedre oss på de punktene der det er nødvendig. For Lekanger bør det være en oppgave for HivNorge å lytte til brukerne samtidig som man meisler ut en politisk strategi og retning. Like viktig mener han det er at de hivpolitiske organisasjonene stanser kranglingen og beskyldningene seg imellom. Det svekker arbeidet for å bedre hivpositives levekår og det er dét saken burde dreie seg om, mener han. Vi må dyrke hverandres styrker. Helseutvalget er gode på testing, Nye Pluss har en bred base i grasrota, og HivNorge har juridisk kompetanse, politisk kompetanse, innflytelse og nettverk nok til å påvirke beslutningstakerne til å bedre levekårene for hivpositive, mener Lekanger. En av de viktigste oppgavene HivNorge kan påta seg, synes han, er å støtte initiativ fra grasrota,eller fra brukerne, om man vil. Han peker på den brukerstyrte poliklinikken ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand som et vellykket eksempel og noe som både bør og skal følges opp andre steder. Kanskje er det særlig i de tilfellene der beslutningstakerne nøler eller er veldig tilbakeholdne at HivNorge kan gjøre sin innflytelse gjeldende. HivNorge kan i samarbeid med hivpositive aktivister, andre organisasjoner og brukere av de ulike tjenestene få gjennomslag slår Lekanger fast. HivNorge har lagt en ny strategi, er i gang med politisk påvirkningsarbeid på vegne av hele feltet. Vi vil også utvikle våre tiltak i samråd med våre hivpositive medlemmer og gjennom vår rådgivningstjeneste. Lekanger ønsker å bruke organisasjonene til å gi hver enkelt hivpositiv mer makt over eget liv, både i det politiske arbeidet og gjennom kurs, seminarer og kompetanseheving av ymse slag. Myndiggjøring og økt kontroll over egne liv er også stikkord Lekanger har med seg i sitt engasjement for sexarbeidere. Han ønsker å bidra til å få offentligheten til å se sex-arbeid klarere og bryte med det heteronormative perspektivet som hindrer oss i nettopp å gjøre det. At kvinner selger sex til menn er noe alle vet, sier han, men mange tar ikke inn over seg at markedet for salg av seksuelle tjenester er mer sammensatt, vi har menn som selger sex til menn, kvinner som selger sex til kvinner, menn som selger sex til kvinner, transpersoner som selger sex. Kvinnene som selger sex til menn kan være skeive, og mennene som selger til menn kan være hetero. Vi forstår også de ulike aktørene ulikt, avhengig av hvilket kjønn de har. Vi trenger å vite mer,og vi trenger å se dem som opererer på dette markedet tydeligere. Det vil også få konsekvenser for hvordan vi myndiggjør dem. Ny, oppdatert kunnskap er helt avgjørende for vår forståelse av fattigdom, trafficking og menneskehandel i forbindelse med sexarbeid. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen vi har her i Norge myndiggjør ikke de som selger seksuelle tjenester, mener Lekanger. Tvert imot, disse bestemmelsene undergraver verdigheten Fortsettelse neste side POSITIV NR

6 4Hva betyr verdens aidsdag for deg, og hva skal du bruke dagen til? Rolf Martin Angeltvedt, faglig og administrativ leder for Helseutvalget for bedre homohelse: I sommer ringte Blikk meg og lurte på hvor den røde sløyfen hadde blitt av? Fraværet av hiv og aids og solidaritet var påfallende under EuroPrideparaden, mente journalisten. Vi lever i en ny tid og vi trenger å revitalisere både dagen, begrepene og kanskje meningen med den røde sløyfen. I år ønsker vi å mobilisere ulike organisasjoner gjennom VADkomiteen og gjøre et forsøk på nettopp dette. Ina Herrestad, virksomhetsleder, Aksept: Verdens aidsdag handler for meg om solidaritet med alle som er berørt av hiv og aids i hele verden og ikke minst i Norge. Hiv er dessverre et ikke-tema i Norge, og på denne dagen forsøker vi å vekke oppmerksomhet om saken og engasjere folk. Jeg skal bruke dagen på stand på Oslo S og til å arrangere en flerkulturell solidaritetsmarkering i Bymisjonssenteret på Tøyen på kvelden. Kim Fangen, styreleder Nye Pluss: Verdens aidsdag har stor betydning for meg. Først og fremst tenker jeg på alle de jeg kjente som ikke er her lenger. I New York slukker de fortsatt alle lysene på Broadway for å minnes alle de som jobbet i teatret. Vi trenger denne markeringen både her hjemme og internasjonalt for å styrke mennesker med hiv, gi informasjon og for å forebygge at flere blir smittet. Jeg håper at vi som lever med hiv, igjen vil gå først i toget og heve vår stemme for hva som er viktig for oss. Bård Nylund, leder LLH: Verdens aidsdag har jeg markert hvert år siden jeg kom ut av skapet, og synes det er en fin tradisjon. Det er en anledning til å sette fokus på et område som får altfor lite oppmerksomhet i alle fall nasjonalt. I år har jeg ikke helt bestemt meg for hvordan dagen skal markeres, men jeg bruker å få med meg det som skjer i Oslo. Fortsatt fra side 6 deres, tryggheten deres og deres mulighet til å organisere seg slik at arbeidsforholdene blir bedre. Lovene fjerner deres kontroll over egen hverdag. Sexkjøpsloven skal ta etterspørselen, men den gjør ikke noe med mennesker i migrasjon sitt behov for penger. Jo vanskeligere det er å komme inn i Europa, jo mer avhengig blir illegale migranter av menneskesmuglere. Det er deres illegale status som gjør dem utsatt for utnyttelse. Lekanger bruker mye av tiden sin til å skolere seg om disse spørsmålene, delta i diskusjoner og praktisk arbeid for å bedre levekårene også for menneskene i markedet for salg av seksuelle tjenester sine levekår, blant annet gjennom å redigere tidsskiftet Albertine sammen med Pions generalsekretær Astrid Renland. Lekanger er også kritisk til retningen som LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, har gått i. Her om dagen ble typen min og jeg fotfulgt av to menn fra Øst-Europa som ikke likte at vi var to menn som holdt hverandre i hendene. Det er skremmende og gjør at vi tenker oss om to ganger før vi viser at vi er homo offentlig. Jeg ser meg over skuldrene og tenker over at dersom jeg gjør det, skal det skje i områder med flere folk i. Norge er ikke det samme som for ti år siden. Landet forandrer seg hele tiden. Vi lever og skal leve i et multikulturelt samfunn, men dette skaper konflikter. Homofile og lesbiskes levekår er under press. Vi har oppnådd mye, men det er også utviklingstendenser i samfunnet som gjør at vi er nødt til å jobbe aktivt for å beholde det vi har oppnådd. Da nytter det ikke å gjøre homopolitikk til spørsmål som interesserer en privilegert, hovedsakelig hvit elite slik LLH ser ut til å ville gjøre. At de klarer å gjøre en sak som retten til surrogati til et homopolitisk spørsmål, er helt utrolig, sier Lekanger. Vi må ikke se oss blinde på enkelte religioner, som for eksempel islam, i det homopolitiske arbeidet, mener han. Hva gjøres for eksempel i forhold til katolikkenes holdninger til homoseksualitet? Katolikkene er i ferd med å bli en større religiøs gruppe enn muslimene, men deres ofte konservative holdninger til lhbt-spørsmål og tiltagende homofobi i katolske Øst-Europa ser ikke ut til å bli tatt på alvor verken av LLH eller myndighetene. Skal vi bekjempe homofobi i et endret samfunn, må vi ikke diskutere kultur, men konkrete integreringspolitiske tiltak. Også for arbeidsinnvandring gjennom EU-systemet. Dette diskuterer ikke LLH, og det er den type diskusjon vi trenger mer av i homobevegelsen. 6 POSITIV NR

7 THAT S WHY WE RE HERE. POSITIV NR Gilead Sciences Nordic Office. Hemvärnsgatan 9, SE Solna SWEDEN. Phone FWDNORD/2011/012

8 8 POSITIV NR

9 Reportasje ved Olav André Manum En seksualpolitisk sakkyndig Andreas Berglöf jobber nå som seksualpolitisk sakkyndig for Riksförbundet för Sexuell Upplysning (RFSU), han har vært ombudsmann for Hiv-Sverige, eller som den het i 2001, da Berglöf tiltrådte: Riksförbundet för hivpositiva. Ved Olav André Manum og Jens Sølvberg (foto) ET LIV MED HIV ANDREAS BERGLÖF (45) STOCKHOLM «Det er en kjent sak at enkelte gay-miljøer deler homsene inn i første- og annenrangs. Det burde ikke homomiljøet være kjent av...» Han har også vært en sentral mann når det gjelder å jobbe for å få svensk rettspraksis endret hva angår straffebudet for å smitte andre med hiv eller utsette andre for slik smitte, og han har jobbet i den svenske bløderforeningen. Også der møtte han hivpolitiske problemer. Det er ett spørsmål jeg har gledet meg lenge til å stille til Andreas Berglöf. Jeg er klar over at det blottstiller mine egne fordommer, men jeg kan ikke la være. Berglöf har vært en sentral aktør i det hivpolitiske arbeidet de siste årene. Ikke er du homofil, ikke er du hivpositiv, du er tvert imot familiemann med to barn, og attpåtil er du aktiv medlem i det det svenske høyrepartiet Moderaterna. Ikke akkurat noen gjengs bakgrunn for en sentral hivpolitisk aktivist. Her må du forklare sammenhengen? Det er deilig å få stilt dette spørsmålet og jeg ser forventningsfullt på Andreas Berglöf. Han ler der han sitter i en libanesisk fastfoodrestaurant under kontorene til RFSU på Medborgarplatsen på Söder i Stockholm. Fotografen ler også. Vi spiser lunsj og skal egentlig gjennomføre intervjuet litt senere, men jeg er altfor utålmodig og nysgjerrig til å vente. Berglöf ler igjen. Han er høy og blond, med et lite fippskjegg under leppen. Han smiler ofte. Zimbabwe Det begynte da jeg var på feltarbeid i Zimbabwe i 1998, forteller han. Berglöf besøkte landet i sammenheng med sine studier i ulandskunnskap ved Universitetet i Uppsala. Jeg landet i hovedstaden Harare bare en dag før det var opptøyer i byen og politiet skjøt med skarpt mot sin egen befolkning. Frigjøringshelten Mugabe og hans folk var med ett blitt undertrykkere. Det var nok den dagen oppfatningen av Zimbabwes president Mugabe snudde. Før dette var han en frigjøringshelt, etter dette ble han en despot. Andreas Berglöf befant seg den dagen allerede i byen Binga nord i landet, men han så resultatene av vanstyret og mangelen på medisiner: Vi møtte mange hivpositive, de fleste av dem i livets sluttfase. For oss handlet det mye om å sørge for omsorg til de syke, til familiene, til alle som led. Lidelsene var store. POSITIV NR

10 Andreas Berglöf mener at når man møter andre med respekt, så handler det blant annet om at man er klar for å respektere og forsvare den andres egenart og menneskerettigheter. Forholdene i Zimbabwe ble en vekker. Det var der og da han bestemte seg. Han så at hivpositive var en gruppe mennesker som var utsatt for diskriminering og stigmatisering. I Zimbabwe. I Sverige. Det er ikke mulig å sammenligne de to landene, men det så likevel ut som om menneskerettighetene ikke gjaldt for denne sårbare gruppen. For vi så jo at det forekom diskriminering, sosial utestengelse og stigmatisering her i Sverige også. Ingen hivpolitisk betydning Slik var starten på Berglöfs liv med hiv. At han selv er hivnegativ, mener han er uten hivpolitisk betydning. Berglöf mener at hivstatus er uten relevans for hvor god innsats man kan gjøre på det hivpolitiske feltet. Han tror han er på linje med ganske mange andre i hivpolitikken her, men han medgir at han en sjelden gang møter skepsis blant hivpositive aktivister. Da han søkte jobben i Hiv-Sverige, var det motforestillinger mot ham på grunn av hans negative status. Dette fikk ikke Berglöf vite før lenge etterpå, og han har ikke merket noe til fordommer. Likevel understreker han at han ikke ser noe problem i at han som hivnegativ kan representere og tale på vegne av hivpositive. Dette er en diskusjon som løper hele tiden, sier han, men hvis bare en hivpositiv kan representere hivpositive så støter vi straks på en rekke vanskeligheter som kan svekke det hivpolitiske arbeidet. Kan for eksempel en voksen representere et barn? Og hva med psykisk utviklingshemmede, kan de bare representeres av folk fra sin egen gruppe? Det viktigste må være å ta vare på hivpositives interesser og bruke hivpositive som ressurser i det hivpolitiske og hivforebyggende arbeidet. Berglöf medgir at han har kjent seg utenfor i det hivpolitiske miljøet enkelte ganger; ikke er han hivpositiv, ikke er han «gay», som er ordet han og mange med ham i Sverige bruker for homser. Men det handler å se hele mennesket, mener han. Hivpositive er heller ingen ensartet gruppe, tvert imot. Dermed blir spørsmålet om hvem som kan representere hvem svært vanskelig, for ikke å si ørkesløst og unødvendig ressurskrevende om man skal gå inn i en seriøs diskusjon om dette temaet. Respekt Jeg har alltid vært opptatt av å møte folk med respekt, uansett, sier Berglöf. Det er mindre viktig hva eller hvem man er, bare man møtes med den respekten man har krav på. Og respekt betyr også å ta vare på, forsvare og respektere den andres egenart og menneskerettigheter. For egen del innrømmer han at det har skortet på den respekten enkelte ganger. Han har møtt manglende respekt i jobbsammenheng fra enkeltindivider og på sosiale medier. Mange ganger. Og han ser også at denne mangelen på respekt rammer andre, ikke minst hivpositive. Det er dette han jobber for å endre: Det er en kjent sak at enkelte gay-miljøer deler homoene inn i første og annenrangs, for eksempel, sier han, og de hivpositive homsene omtales ofte som «sekunda», annensortering, annenrangs. Det burde ikke «gay»-miljøene være bekjent av, mener han og etterlyster økt innsats for å bekjempe denne diskrimineringen i homomiljøene. 10 POSITIV NR

11 Her sammen med den sør-afrikanske dommeren og hivaktivisten Edwin Cameron da han var i Stockholm på en hivkonferanse for noen år siden. (Foto: Privat) Hva med at han ikke selv er homofil, og aktiv i Moderatarna, minner jeg ham om. Det at han ikke selv er homofil, mener Berglöf også er irrelevant. Han har mange gay-venner, spesielt har han fått det etter at han engasjerte seg for hivsaken. Familiemannen og faren til to barn har imidlertid også vært aktiv i «Öppna Moderaterna» som er det svenske høyrepartiets gaygruppe, til tross for at han selv altså ikke er homo. Det synes ikke Berglöf er det minste underlig. Konservativ og liberal Berglöf har alltid hatt som ambisjon å få et verdikonservativt parti som Moderaterna til å bli mer åpent og liberalt i forhold til ulike likestillingsspørsmål, for eksempel for kvinner, lhbtq, hivpositive. Det føler han at han har bidratt til, men innser også at han har jobbet for disse spørsmålene i en gunstig tidsperiode, for den tidligere statsministeren fra Moderaterna, Fredrik Reinfeldt, har også trukket partiet inn mot den politiske midten. Jobben som seksualpolitisk rådgiver i RFSU passer imidlertid som hånd i hanske med denne ambisjonen. Jobben handler jo nettopp blant annet om å påvirke politiske partier til økt seksualpolitisk engasjement og økt seksualpolitisk frihet for folk flest. Selv har Berglöf drevet valgkamp for Reinfeldt og Moderaterna og har hatt kommunepolitiske verv blant annet innenfor idretten. Han mener imidlertid at han ikke er politisk tungvekter nok til å stille til valg selv. Slik ET LIV MED HIV som det politiske systemet fungerer i Sverige og i Skandinavia for øvrig, er han rett og slett ikke kjent nok offentlig. Det reduserer ikke den politiske gjennomslagskraften: Jeg ønsker å jobbe med enkelte verdispørsmål, og jeg gjør det på flere ulike fronter, blant annet gjennom å forsøk å skape bevegelse rundt disse spørsmålene om seksualpolitiske rettigheter i Moderaterna. For meg er det fullstendig ubegripelig at menneskerettighetene ikke skal være likt fordelt på alle mennesker, gay, hivpositiv, fattig eller rik... Det er hans kompromissløse holdning til at menneskerettighetene skal gjelde for alle, som best forklarer hans hivpolitiske engasjement og hans medlemskap i Moderatarne. Individuelle menneskerettigheter har alltid stått sterkt i de liberale fraksjonene i det partiet, sier han. Berglöf innrømmer imidlertid at han er så liberal at han av og til blir tatt for å være sosialdemokrat. Enkelte «sossare» har sagt til meg at jeg behøves i det partiet og at jeg er velkommen dit, forteller han og ler, men det samme har også mange moderater gjort, og det er der jeg føler meg mest hjemme. Dessuten er det sunt å skape debatt i et parti som i visse spørsmål ville ha godt av litt bevegelse. Nettverk Berglöf er selvbevisst nok til å mene at hans nettverk og politiske kontakter, både til konservative politiske miljøer og til miljøer hvor det finnes mange hivpositive aktivister, gjør ham verdifull i jobben som seksualpolitisk sakkyndig i RFSU. Han når politiske miljøer og beslutningstakere POSITIV NR

12 Det viktigste må være å ta vare på hivpositives interesser og bruke hispositive som ressurser i det hivpolitiske og hivforebyggende arbeidet... Andreas Berglöf som den tradisjonelt radikale og lettere politisk rødfargete organisasjonen ikke har hatt så gode kontakter til, rent historisk. RFSU er en politisk uavhengig organisasjon, men Berglöfs engasjement kan likevel bety at RFSU får større gjennomslagskraft for sine hjertesaker. Og de handler ikke bare om likestilling og hivpolitiske spørsmål, men om en rekke saker både nasjonalt og internasjonalt. RFSU har et bredt seksualpolitisk perspektiv både innenriks og utenriks. Du kan si at jeg jobbet med mange av spørsmålene rundt RFSUs seksualpolitiske engasjement fra et hivpolitisk standpunkt da jeg var i Hiv-Sverige. Hiv handler jo ikke bare om medisinske spørsmål, men også om diskriminering og stigmatisering, rett til arbeid, bolig, seksuell og reproduktiv helse, assistert befruktning, for bare å nevne noen emner. Og mange av disse og flere til jobber vi også med i RFSU. På grunn av kondomproduksjon og salg har RFSU en solid økonomi. Det er selvsagt en styrke for oss. Det gir uavhengighet, frihet og handlekraft, selv i et så demokratisk land som Sverige, mener Bergløf. Vaktbikkje RFSUs rolle er å være vaktbikkje i det svenske samfunnet og sørge for at det er bevegelse på området for seksualpolitikk og seksuell helse. Blant annet gjennom å jobbe for abortloven den er ikke i faresonen i Sverige, men det stilles til stadighet spørsmål ved den, opplyser Berglöf sørge for tilgang til prevensjonsmidler til alle slik at uønsket graviditet kan unngås, legge forholdene til rette for at eldre som ønsker å ha et aktivt seksualliv skal kunne ha det, for eksempel gjennom å ha tilgang på medisinske og fysiske hjelpemidler, osv., osv. Seksualiteten er tross alt også en kilde til overskudd og velvære. Det hele handler også om å gi enkeltmennesker, kanskje spesielt kvinner, større kontroll over sitt eget liv. RFSU har dessuten et samarbeid med SIDA svenske NORAD som gjør dem til aktører på det seksualpolitiske området i en rekke samarbeidsland, blant annet i Afrika. Vi har selvsagt ikke noe ønske om å diktere hva våre partnere skal gjøre eller si i sine lands debatter, forklarer Berglöf, men en viktig rolle vi kan ha er at vi i samråd med våre partnere kan gå lenger i debattene enn våre partnere kan, for eksempel i diskusjonene rundt anti-homolovgivningen i Uganda. Men mest handler det om å jobbe for seksuell og reproduktiv helse for alle i disse landene. RFSU skal være et organ til å drive debattene på områdene som handler om seksualitet og helse. RFSU skal være en pådriver for å endre urettferdige lover og regler og sørge for at retten til velvære, kontroll over egen kropp, seksualitet og helse skal være noe som gjelder alle, ikke bare de rike, hvite og vestlige med den «riktige» seksuelle orienteringen og i mange tilfeller også det riktige kjønnet. Et eksempel på urettferdighet Berglöf nevner er de svenske bløderne. Før man egentlig visste hvordan hiv smittet, fikk 104 svenske blødere viruset gjennom blodoverføring. Av dem lever et 30-tall i dag, 30 år etter. De føler seg sviktet av den svenske regjeringen. Jo da, de fikk en erstatning da katastrofen ble oppdaget, men som gruppe har bløderne aldri fått noen unnskyldning fra den svenske staten, og erstatningene de fikk i rene penger var små fordi ingen jo regnet med at de kom til å leve lenge. Det er stor bitterhet og sinne i dette miljøet på grunn av disse 12 POSITIV NR

13 Det er vel heller blått enn rødt som er Andreas Berglöf sin politiske farge, men han håper at hans politiske engasjement betyr et større nedslagsfelt for RFSUs seksualpolitiske hjertesaker. forholdene, forteller Berglöf, som jobbet som pådriver for å få en endring i løpet av sin tid i det svenske bløderforbundet. Straff, endring i praksis Straffebudet for å smitte andre med hiv eller utsette andre for slik smitte er en annen viktig sak hvor det har vært nødvendig å jobbe for endring i Sverige. Det har RFSU gjort i nært samarbeid med homo-organisasjonen RFSL (Riksförbundet för sexuellt likeberettigande) og Hiv-Sverige. Både lovgivningen og arbeidet mot den er ulik situasjonen vi har i Norge. Et av de viktigste poengene Berglöf understreker i denne sammenhengen er betydningen av samarbeidet mellom de sentrale organisasjonene. I stedet for å dyrke motsetninger har de svenske organisasjonene sett at de står sterkere om de jobber sammen, og har dermed oppnådd resultater som virkelig har fått direkte betydning for den enkelte svenske hivpositives liv. Den svenske straffeloven har ikke en egen hivparagraf, det er den alminnelige straffeloven som legges til grunn, med støtte i smittevernloven. Dette har medført at Sverige har hatt flere straffesaker mot hivpositive enn de fleste andre land, relativt sett. Grunnlaget for endring ble lagt for rundt ett år siden da Smittskyddsinstitutet gikk ut med det Berglöf halvt i spøk omtaler som «The Swedish Statement». Dette handlet om en smittsomhetsrapport hvor svenske helsemyndigheter slår fast at en hivpositiv på vellykket behandling ikke er smittsom. De forholdene som oftest har utløst straff i Sverige,er at en hivpositiv har plikt til å informere sin sexpartner om sin status, og man har plikt til å sørge for at kondom brukes. Lot man være, kunne man risikere flere år i fengsel, forklarer Berglöf. Med «The Swedish Statement» falt argumentene bort. Hvis en hivpositiv i praksis er smittefri, hvorfor skal han eller hun da informere en partner? Hvorfor skal han eller hun straffes for å utsette noen for en fare som ikke finnes? Utsagnet fra svenske smittevernmyndigheten endret premissene for debatten og ga forkjempere for liberalisering en mulighet for endring som de har brukt godt. Men i stedet for å argumentere for å avskaffe den forhatte lovgivningen, har de brukt legevitenskapelige argumenter og gjennomført en kraftig kunnskapshevning innenfor rettsvesenet. Resultatet er at vi ikke har fått fjernet lovgivningen, men vi har oppnådd å redusere antallet tiltaler og vi har redusert straffeutmålingen. Etter hvert som rettssystemet får gått seg til, etablert presedens osv., regner vi med at antallet tiltaler vil bli redusert til null, sier Berglöf og er optimistisk på svenske hivpositive vegne. Det er mange veier til målet om straffefrihet, sier han avslutningsvis, men det lønner seg å samle kreftene og samarbeide. ET LIV MED HIV POSITIV NR

14 Myndiggjøring, hiv og Mange steder i verden, også her i Norge, har vi sett at arbeidet med å forebygge hiv også har hatt en likestillende effekt. I Norge tok likestillingen av landets lhbt-befolkning store steg i riktig retning i kjølvannet av hivepidemien. Noe av det samme er i ferd med å skje i det somaliske miljøet her i landet. Årsaken er hiv og det arbeidet Somalisk Kvinneforening gjør. Somalierne er den største innvandrergruppen fra ikke-vestlige land i Norge. Somalierne teller nær mennesker og er dessuten den tredje største innvandrergruppen i landet. Vi møter lederen Kadra Noor og rådgiver Ayaan Yasin fra Somalisk Kvinneforening til en prat om hiv, myndiggjøring, kommunikasjon, likestilling og integrering. Somalisk Kvinneforening ble startet i 1998 som en del av Primærmedisinsk Verksted. Foreningen ble selvstendig i 2000, men samarbeider fremdeles meget nært med PMV, hvor de også har kontor og møtelokaler. Begge de to kvinnene mener at myndiggjøring av kvinner, og også av ungdom, er en nødvendig forutsetning for at det hivforebyggende arbeidet skal lykkes i det somaliske miljøet her i landet. Vi må legge til rette for at folk selv opplever at de har de ressursene som skal til for å skape endring. Endring er nødvendig for at vi skal begynne å ta opp temaer som lenge har vært tabu i somaliske miljøer, slik som for eksempel seksualitet og hiv, sier Noor. Ekstra sensitivt er det, legger hun til, om vi skal snakke med ungdom. Mangesidig målsetting Foreningen som startet med omtrent 350 medlemmer har gjennom flere år mottatt støtte fra Helsedirektoratet for å drive hivforebyggende opplysningsarbeid i sine miljøer. Målsettingen med foreningens arbeid er mangesidig, forklarer Yasin, blant annet jobber vi for å myndiggjøre både somaliske kvinner, ungdom og for så vidt også menn. Vi gir dem kunnskap nok og tilstrekkelig med tro på seg selv til at de kan bli gode samfunnsborgere i et multikulturelt Norge. Dette blir et viktig aspekt av det hivforebyggende arbeidet. Prosjektet er først og fremst et informa- Kadra Noor er leder for Somalisk Kvinneforening og har i flere år jobbet for å få somalierne i Norge til å forstå at hiv også kan ramme dem. sjonstiltak rettet mot kvinner og ungdom. En sentral målsetting er å utvikle strategier som gir somaliere i Norge bedre kunnskap om hiv. Også somaliere sliter med spenningsfeltet som oppstår mellom norsk og somalisk kultur. Norge er relativt åpent om seksualitet, for somalierne er dette tradisjonelt et tabu å snakke om. Og like fullt er det nødvendig når vi skal forebygge hivsmitte, sier Noor. Om vi ikke kan snakke om seksualitet, kan vi heller ikke snakke om hvordan viruset smitter og hvordan man kan beskytte seg. Noor og Yasin forteller at de bygde på strategier rundt informasjon om andre tabubelagte temaer da de utviklet strategien for hivinformasjon. De bruker hivinformatører fra PMV, men utdanner også sine egne i samarbeid med PMV. Det gir best resultat, mener de to. Det blir kortere kulturell avstand mellom avsender av budskapet og mottakerne. Foreningen hadde gode erfaringer med strategiene de var med å bruk rundt informasjon om kjønnslemlestelse av kvinner og prevensjon. Et av de viktigste virkemidlene var å myndiggjøre kvinner slik at de også bli informasjonskilder og kunne informere andre kvinner, ungdommer og menn. Ved hjelp av en slik strategi har vi klart å skape en større grad av konsensus mot kjønnslemlestelse, fortetter Yasin. Det er ikke bare tabuene vi har måttet overkomme, sier Noor, vi møtes også med holdninger om at hiv ikke angår somaliere. De er gode muslimer og trofaste ektefolk, de får ganske enkelt ikke hiv. Utroskap finnes ikke, tror mange. Homoseksualitet er også ikkeeksisterende. Det var først da deltakerne så en video med en somalisk journalist som hadde fått hiv gjennom en blodoverføring i hjemlandet at de reagerte. Et sted å være Primærmedisinsk verksted i Oslo har også hjulpet til med å distribuere hivforebyggende informasjonsmateriell til bruk blant somaliere i Norge. Materialet er laget av Helsedirektoratet. Dette er materiell på somalisk som fungerer opplysende på somalieres premisser, sier Yasin. Gjennom lokalene i PMV har kvinneforeningen kunnet tilby et sted å være og bli et sted hvor både kvinner og ungdom har kun- 14 POSITIV NR

15 Reportasje ved Olav André Manum (tekst og foto) integrering Sammen med rådgiver Ayaan Yasin (t.v.) leder Kadra Noor et hivforebyggende prosjekt som har visse «bivirkninger» i den forstand at det bidrar til bedre forståelse for det norske samfunnet i somaliske miljøer, og økt likestilling blant somaliske kvinner. net drøfte og la seg bevisstgjøre om farene hiv representerer. Ved at foreningen benytter seg av myndiggjøringsstrategier, får de deltagerne til å ta tak i utfordringene det er å snakke om seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer. Deltagerne møter også et forum hvor de blir bevisstgjorte på sine egne rettigheter som kvinner i Norge og som brukere av norsk helsevesen. I diskusjonsgruppene kommer det dessuten frem et mer nyansert syn på hva som skjer i somaliske miljøer i forhold til ekteskap, utroskap, homofili og andre tabubelagte tema. Nettopp det faktum at vi har fått mange av kvinnene til å innse at hiv kan ramme alle, gjør at de også at de må ta saken i egne hender. En somalisk mann kan ha fire koner. Når han reiser hjem til Somalia for å gifte seg på nytt, er han da trofast hele tiden, hva med den nye kona? Har han vært forsiktig? Har han hatt ubeskyttet sex? Det er når kvinnene stiller slike spørsmål at de begynner å snakke med sine menn om kondomer og kreve at de bruker dem, sier Noor. Kontroll over eget liv Begge de to kvinnene mener dette er med på å gi somaliske kvinner økt selvtillit til å ta større kontroll over sitt eget liv. Og selv om mennene i somaliske miljøer kan ha vanskeligheter med å forholde seg til kvinner «med rettigheter», så skaper kvinnenes krav et grunnlag for en dialog som må finne sted mellom kjønnene. De blir mer likestilte i praksis fordi mennene også blir bevisstgjorte om kvinners rettigheter. Når mennene snakker seg imellom, blir de gjort oppmerksom på at det er flere som er gift med selvbevisste, og kanskje likestilte, kvinner. Det helt nødvendige hivforebyggende arbeidet som Somalisk Kvinneforening driver i sine miljøer, bidrar altså til å myndiggjøre og styrke kvinnene i tillegg til å forebygge hiv i somaliske miljøer. Det letter også integrasjonen i det norske samfunnet, mener Noor, fordi kvinnene plutselig vet mer om hvordan det norske samfunnet fungerer. Dessuten har vi med dette informasjonsarbeidet vårt bidratt til å forebygge at somaliere som lever med hiv, bli utstøtt og isolert, det er også et viktig resultat av arbeidet vårt, sier Yasin. POSITIV NR

16 Fornøyd med budsjettet... men varsler kamp HivNorge er fornøyd med at regjeringen opprettholder støtten til hivarbeidet som gjøres gjennom de frivillige organisasjonene. Arbeidet blir videreført på samme nivå, men er indeksregulert for å kompensere for prisstigning. FOTO: ARNE WALDERHAUG Av Olav André Manum Men til tross for glede over videreføringen av arbeidet, varsler HivNorges generalsekretær allerede nå kamp for mer midler. Tiden er overmoden for opptrapping og økt innsats, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge, som også uttrykker glede over at Aksept i Oslo fortsatt vil få midler til sine øremerkete tiltak blant mennesker som lever med hiv her i landet. Hun mener det trengs flere tiltak og økt aktivitet og peker på en rekke områder hvor det trengs forbedringer gjennom økt innsats: Man må intensivere arbeidet hva angår menn som har sex med menn og tilbud om hurtigtest. Det trengs økt kunnskap om hiv både i den generelle befolkningen og ikke minst i helsevesenets førstelinjetjeneste. HivNorge vil skape flere møteplasser for hivpositive og øke synligheten for å få bukt med fordommer, stigmatisering og diskriminering. Ikke minst må det være viktig å få brakt ut til allmennheten, rettsvesenet og andre samfunnsaktører informasjon om at hivpositive på vellykket behandling nærmest er smittefrie. Satsing på innvandrere HivNorges arbeid omfatter alt fra de store, overordnete samfunns- og menneskerettighetsspørsmålene til små, helt konkrete saker som å få på plass kompensasjon for at hivpositive kvinner som ikke anbefales å amme må ta i bruk morsmelkerstatning. Alt må finansieres. Dette er bare noen eksempler på hva som trengs, fortsetter Kolstad, og legger til: Dessuten er det et stort udekket behov for en markant satsing på innvandrere og asylsøkere. Dette er grupper som av ulike grunner er vanskelige å nå ut til, og vi mener en vei å gå er å bedre samarbeidet med ulike innvandrerorganisasjoner på dette feltet. Vi har som et klart mål å få mest mulig penger til hele feltet, sier Kolstad med ettertrykk. Hun varsler derfor at HivNorge kommer til å være svært aktive under høringene om helsebudsjettet i Stortinget og understreker at hivpositives interesseorganisasjon har kontakt med samtlige partier. Rolf Martin Angeltvedt, faglig og administrativ leder for Helseutvalget for bedre homohelse, karakteriserer årets budsjett som et «mellombudsjett». Det er budsjettet for 2016 som kommer til å bringe forandringer, tror han. Helsedirektoratet har som kjent satt i gang en utredning av hivfeltet og tilskuddsordningen. Noen signaler fra dette arbeidet er kommet offentligheten for øre, blant annet at det vil bli krevd mer samarbeid organisasjonene på feltet imellom og at mindre penger skal gå til drift. Det kommer en ny retning, men hva dette blir vil jeg ikke spekulere i, sier lederen for Helseutvalget. Tiden er overmoden for opptrapping og økt innsats, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge. Hurtigtesting Ellers er Angeltvedt fornøyd med at dagens nivå opprettholdes også for neste år og at politikerne ser behovet for lavterskel hurtigtesttilbud for menn som har sex med menn. Han understreker at Helseutvalget jobber for målretting, spissing og synliggjøring av tiltakene, ikke minst hurtigtesting av menn som har sex med menn. Det var også dette spørsmålet Helseutvalget tok opp i løpet av sine tildelte to minutter under høringene om hivfeltet i Stortinget tidligere i høst. Astrid Renland, talsperson for PION, Prostituertes Interesseorganisasjon, er bekymret for helseforvaltningen generelt og prostitusjons- og hivfeltet spesielt. PION har fått kuttet sine tildelte midler fra over fem hundre tusen tidligere år til for inneværende år. Det betyr nærmest en rasering av organisasjonens virksomhet. Neste år ser heller ikke situasjonen lysere ut. Vi har anket denne tildelingen til Helse- og omsorgsdepartementet, men har ikke fått svar ennå, forklarer Renland. Hun vil heller ikke spekulere i hva endringene som er varslet for 2016 vil innebære, men er bekymret over at handlingsplanen Aksept og Mestring går ut neste år. Hun frykter utviklingen på hiv- og prostitusjonsfeltet og mener politikerne mangler kunnskap om begge deler: De må sette seg bedre inn i feltet, sier hun med ettertrykk. Saken utredes Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet ønsker ikke å kommentere fremtiden på hivfeltet ut over det hun allerede har gjort i Positiv tidligere i år, men skriver i en e-post: Vi holder på å utrede denne saken og skal levere vårt svar til HOD innen utgangen av Våre forslag vil bli politisk behandlet. Endringene vil ikke tre i kraft før POSITIV NR

17 Ønsker nye pasienter velkommen! Tannlege Eli Vatne Klingenberggt Oslo Tlf Man-tors Fre Kveld etter avtale t Beliggenhet vis-a-vis Klingenberg kino i Oslo t Oppdatert og moderne utstyr i lyse lokaler t Erfaring med tannlegeskrekk t Direkteoppgjør med HELFO Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF) Aksept_93x125_Layout Side 1 tannlegevatne.indd :52:34 Gi en gave spar skatt Hivpositiv? HivNorge er godkjent av myndighetene etter skattelovens 6-50 slik at den som gir en gave til oss kan trekke dette fra på selvangivelsen. Forutsetningen for at du kan trekke dette fra på selvangivelsen er at gaven er på minimum 500 kroner. Du kan trekke fra maksimalt kroner i året. Opplysning om gaver blir etter forskrift oppgitt til skattemyndighetene hvert år. HivNorge er godkjent av Innsamlingskontrollen, som fører kontroll med innsamling av penger til humanitære og veldedige organisasjoner. På Aksept: kan du snakke med profesjonelle og erfarne helse- og sosialarbeidere kan du enkelt og raskt få avtale har vi taushetsplikt kan du velge å være anonym Kontonummer For kontakt og mer info: AKSEPT Senter for alle berørt av hiv Telefon: POSITIV NR

18 BILDET UNAIDS internasjonale goodwill-ambassadør, den britiske motedesigneren, tidligere Spice Girls-medlem og fotballkone Victoria Beckham, sammen med direktøren for FNs aidsprogram UNAIDS, Michel Sidibe, på en pressekonferanse i samband med FNs generalforsamling i New York i slutten av september. Foto: ScanpixNTB/Picture Alliance/Dennis Van Tine/Geisler-Fotopres 18 POSITIV NR

19 POSITIV NR

20 Forskere har funnet ut at en av undergruppene av hiv foretok hoppet fra ape til menneske en gang rundt forrige århundreskifte, altså rundt 1900-tallet. Og varianten som har forårsaket dagens epidemi, mener forskere fra Oxford i Storbritannia og Leuven i Belgia at oppsto i det som den gangen het Leopoldville i Belgisk Kongo på 1920-tallet. Britiske og belgiske forskere har drevet et stykke hivarkeologi og funnet ut at den moderne hivepidemien er «moderne» i den forstand at det var moderne samfunnsforhold og kommunikasjon som la grunnlaget for at epidemien kunne spre seg fra Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo og til resten av verden. Forskere har for eksempel funnet ut at en av undergruppene av hiv foretok et hopp fra ape til menneske i Kamerun en gang rundt forrige århundreskifte, altså rundt 1900-tallet. Viruset som gjorde dette hoppet, utviklet seg til å bli en variant av hiv1, kjent som undergruppe O. Gruppe O er det viruset som utgjør størstedelen av hivepidemien i dagens Kamerun. Men det er undergruppe M av det samme viruset som har «erobret» verden. Forskere fra Oxford i Storbritannia og Leuven i Belgia mener M-varianten oppsto i den som den gangen het Leopoldville i Belgisk Kongo på 1920-tallet. Hivlignende virus som gjorde hoppet fra dyr til menneske, har forskerne lenge visst fantes. Det har med stor sannsynlighet skjedd ved at en jeger har blitt smittet gjennom et sår som har kommet i direkte kontakt med infisert blod fra et slaktet dyr. Og så spredte viruset seg til andre gjennom seksuell kontakt. Jegeren kan ha hatt en kone, eller flere, han kan ha hatt forhold til andre kvinner som igjen hadde forhold til andre menn, jegeren kan sågar ha hatt seksuell kontakt med andre menn, som har hatt sex med både menn og kvinner Når det likevel ikke ble noen stor epidemi, handler det rett og slett om at forholdene ikke lå til rette for det. De smittede levde i før-moderne samfunn. Kommunikasjonsmidlene var få og med begrenset rekkevidde. Folk levde sine liv og døde som regel ikke så veldig langt fra der de var født. Så hvis ikke jegeren har blitt smittet i Leopoldville, forestiller forskerne seg at han eller sågar hun har kommet dit på jakt etter en jobb, et utkomme. Leopoldville på 1920-tallet var et aktivt og pulserende handelssentrum. Belgisk Kongo var, og er, utrolig rikt på naturressurser av ulike slag. Den belgiske kongen, Leopold II ( ) innførte et terrorregime for å få kongoleserne til å hente ut mest mulig av disse naturressursene. Så ille var forholdene i Kongo under Leopolds kolonialistiske herjinger at mange historikere har kalt det Afrikas holocaust. Millioner av mennesker døde, forfatteren Adam Hochschild som har skrevet boken Kong Leopolds arv (Pax Forlag 2002) anslår antallet døde til rundt ti millioner! kolonialismens tid, hvor handel med råvarer I og naturressurser betydde arbeid, det betydde at personer med makt kunne tjene seg rike, det åpnet for eventyrere av ymse slag, ikke bare fra kolonimakten Belgia, men fra hele det imperialistiske Europa. Ja, eventyrere fra Norge var også på plass i Leopoldville. I tillegg krevde handelen en effektivisering av transport og kommunikasjonssystemene. Det betydde også at andelen menn var langt større enn kvinner, noe som igjen ga mulighet for en blomstrende handel med seksuelle tjenester. Det ble bygd jernbaner både til kysten og til Kongos og Afrikas indre, de store flodene tok en masse gods og persontrafikk og det gikk regulære båter mellom Europa og Kongo. Slik var forholdene lagt til rette for at hiv1-viruset av varianten M lett kunne spre seg til store deler av Afrika og til Europa. I tillegg tror man at vaksinasjonsprogrammer og andre helsetiltak har vært med på å spre viruset. På en tid da man ikke kjente til virus på samme måte som i dag og kanskje heller ikke hadde nok kunnskap om nødvendighetene av sterilisering, kan gjenbruk av sykehussprøyter blant annet også ha bidratt til at viruset fikk gode livs- og smittekår. Gjennom å analysere det genetiske materialet i viruset hvordan det for eksempel har mutert bakover i tid og samtidig gjennomføre statistiske beregninger, mener forskerne nå at det med en høy grad av sikkerhet kan slås fast at viruset som har rammet hele verden har sitt utspring i det som i dag er Kinshasa (byen skiftet navn i 1966) og forårsaket millioner av infeksjoner. Videre kan man forestille seg at en jeger ankommer Leopoldville. Uten at han vet det er han smittet av hiv. Han lar seg imponere av moderniteten, storbyen (uansett hvor stusselig den var som småby, var Leopoldville et mirakel av en storby sammenlignet med en tradisjonell afrikansk landsby), havna og jernbanen, kort sagt mulighetene som bød seg. Han får seg jobb og litt penger, men noen kone har han ikke, ikke noen kjæreste heller. De fleste «ærbare» kvinnene er allerede gift eller har sine kavalerer. Men litt sex kan han jo kjøpe seg, han har jo egne penger og seksuelle behov. Han smitter kvinnen han kjøper sex av. Kjøper sex av en annen, smitter henne også. Han blir syk og får behandling på en klinikk, kanskje får han en vaksine, kanskje får han smertestillende medisiner med en sprøyte som også brukes på andre pasienter som ikke er hivsmittet 20 POSITIV NR

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013 Om studien Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland Liv Hilde Boe Bokhandleren på Grønland Meningers mot mellom to kulturer QAPPELEN D/YMM INNHOLD FORORD 11 En stor del av dagens norske befolkning er preget av en oppvekst langt fra Norge 12 Det man ikke

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

MED KUNST SOM VERKTØY

MED KUNST SOM VERKTØY MED KUNST SOM VERKTØY FOTO VED RICHARD KERN 10 POSITIV NR 2 2011 Kunstneren Bjarne Melgaard: Ta aids tilbake! På åttitallet svarte kunstverdenen på utfordringen aids representerte med massiv mobilisering

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Et liv med hiv på fulltid

Et liv med hiv på fulltid POSITIV Nr. 2-2015 Kr 39, Ny leder i HivNorge: Et liv med hiv på fulltid Hun er raus med rosen Er PrEP det nye vidundermidlet? Hivpositive i bokform FOTO: ARNE WALDERHAUG 1 POSITIV NR. 2 2015 HivNorges

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Innholdsfortegnelse... 1 INNLEDNING... 2. Satsningsområder i perioden 2014-2016... 2 ORGANISASJONSUTVIKLING... 2 UTDANNING... 3 INTERNASJONALT...

Innholdsfortegnelse... 1 INNLEDNING... 2. Satsningsområder i perioden 2014-2016... 2 ORGANISASJONSUTVIKLING... 2 UTDANNING... 3 INTERNASJONALT... LLHs arbeidsprogram Vedtatt på LLHs landsmøte 2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 INNLEDNING... 2 Satsningsområder i perioden 2014-2016... 2 ORGANISASJONSUTVIKLING... 2... 2 UTDANNING...

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT Seksuell orientering, kjønnsidentitet og

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom

Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Mandater utvalg i Skeiv Ungdom Vedtatt på Skeiv Ungdoms landsstyremøte 19. 21. september 2014 Innhold 1. Livssynsutvalget... 1 2. Kjønnspolitisk utvalg... 1 3. Internasjonalt utvalg... 2 4. UngBDSM-utvalget...

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Foreløpig referat fra styremøte i LLH mandag 14.11.11

Godkjent. Godkjent. Foreløpig referat fra styremøte i LLH mandag 14.11.11 1 Foreløpig referat fra styremøte i LLH mandag 14.11.11 Tid: Mandag 31. oktober, kl. 17.00. Sted: Allegaten 40. Til stede: Daniel Mekki, Stian Brønmo, Kim Lohne, Lene Franco-Steimler, Ann Elisabeth Tveit,

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Hvorfor? Homoseksualitet og homofile identiteter.

Hvorfor? Homoseksualitet og homofile identiteter. Homoseksualitet og homofile identiteter. Overlege Haakon Aars Oslo Universitetssykehus HF, Aker og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Ærlig talt, Syver, Haakon det Aars, er overlege tre timer siden

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse 100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse Hvem kan kalle seg 100 % frisk? Våren 2010 skal 38 studenter fra Bilder Nordic School of Photography flytte grenser. Vi retter linsene våre innover i

Detaljer