Seksualpolitisk sakkyndig. Myndiggjøring og integrering. Lidenskapelig engasjement. Kjønnspolitisk radikalist. Andreas Berglöf: Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seksualpolitisk sakkyndig. Myndiggjøring og integrering. Lidenskapelig engasjement. Kjønnspolitisk radikalist. Andreas Berglöf: Nr."

Transkript

1 POSITIV Nr Kr 39, Andreas Berglöf: Seksualpolitisk sakkyndig FOTO: JENS SØLVBERG Kjønnspolitisk radikalist 1 POSITIV NR Myndiggjøring og integrering Lidenskapelig engasjement

2 Oslo kommune Oslo kommune Storbyavdelingen Storbyavdelingen Fri rettshjelp Fri rettshjelp Uke 7 og FRI RETTSHJELP Trenger du juridisk råd og veiledning Trenger du i juridisk forbindelse råd ogmed veiledning i forbindelse med Trygd/pensjon ufamilieforhold/barnevern Trygd/pensjon uarbeidsforhold/oppsigelse Skilsmisse/ skifte Utlendingssaker u Barn/ samvær/ barnevern Pasientskadeerstatning uvoldsofferbistand Arbeidsforhold/oppsigelse uboligforhold Utlendingssaker u Voldsoffer/ erstatning Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere u Boligforhold/ husleie i Oslo og omland. Ordningen er gratis, avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere Besøk oss i Oslo i Storgata og omland. 19 Ordningen - Telefon er 23 gratis, 48 avhengig av din inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. Besøk oss i Storgata 19 Telefon For mer informasjon e-post:frirettshjelp@sby.oslo.kommune.no

3 POSITIV UTGIVER: HivNorge Box 4615 Sofienberg 0506 Oslo i n n h o l d ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Karin Kolstad Redaksjon/layout: Arne Walderhaug BIDRAGSYTERE Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars TRYKK Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN Andrés Lekangers hivpolitiske engasjement og åpenhet brakte ham en velfortjent Plusspris i 2009, men deretter opplevde han at han nesten var i ferd med å bli oppbrukt. Nå er han tilbake i det hiv- og kjønnspolitiske arbeidet igjen. FOTO: JENS SØLVBERG 8 FOTO: ARNE WALDERHAUG FORMIGIVING: Concorde as SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga. aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den imot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) i særoppgave om hiv og aids FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 14 Som seksualpolitisk rådgiver i Riksförbundet for Seksuell Upplysning (RFSU), har Andreas Berglöf vært en sentral mann i arbeidet med å få endret svensk rettspraksis hva angår straffebudet for å smitte andre eller utsette andre for slik smitte. Somalisk Kvinneforenings arbeid med hivforebygging i det somalistiske miljøet i Norge har også en likestillingseffekt i det samme miljøet. Ett av de viktigste virkemidlene er å myndiggjøre kvinner slik at de kan bli gode informasjonskilder til andre kvinner, til ungdommer og til menn, sier Kadra Noor i foreningen. I huset sitt like utenfor Fredrikstad sentrum organiserer Natalina Wanda med brennende engasjement hjelpetiltak for kvinner og barn. Hun leder den lille organisasjonen Make Aids History og ønsker å oppnå nettopp det: å gjøre aids til historie for kvinnene og barna i azandestammen i Sør-Sudan. 24 FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM POSITIV NR

4 FOTO: ARNE WALDERHAUG PROFILEN ANDRES LEKANGER (28) STUDENT 4 POSITIV NR

5 Kjønnspolitisk radikalist Det var en periode da Andrés Leganger følte seg nesten oppbrukt. Hans hivpolitiske engasjement og åpenhet hadde brakt ham en velfortjent PlussPris i 2009, men deretter opplevde han at han nesten var i ferd med å bli brukt opp. Av Olav André Manum Det er ikke mange åpne hivpositive. Da jeg sto frem tok flere kontakt og ba meg om å svare på spørsmål. Uten at jeg nødvendigvis egentlig hadde svarene. Jeg holdt meg også unna hivpolitisk engasjement en stund fordi det er tidvis slitsomt og jeg ønsket ikke å være bare «Hiv- Andrés». Nå føler jeg meg mer klar for å ta tak i hivpolitisk engasjement igjen, men det er viktig å vite hvilke ressurser en har tilgjengelig når det blir slitsomt. Jeg sier ikke at jeg har hatt rett i alt jeg har ment, men det betydde mye å få en annerkjennelse på at bidragene mine har hatt verdi. Nå er 28-åringen tilbake i det hiv-, kjønnsog homopolitiske arbeidet for fullt. Ved siden av studier til vernepleier jobber han på sprøyterommet i Oslo, er medredaktør i tidsskriftet Albertine som Prostituertes interesseorganisasjon (Pion) gir ut, og han lar sin stemme høres i det homopolitiske arbeidet. I tillegg til at han har gått inn som styremedlem i HivNorge. I løpet av samtalen vår viser han et klart engasjement for de mest marginaliserte, de usette, de storsamfunnet nærmest aktivt går inn for å usynliggjøre: hivpositive, lhbt-personer med minoritetsbakgrunn, mennesker som utfordrer vår oppfatning av kjønn og sex-arbeidere, bare for å nevne noen. Han innrømmer at han er med i HivNorges styre også for egennytten sin skyld. Lekanger ønsker å lære mer om politikk, nettverksbygging og hvordan skaffe seg påvirkningskraft. Det er både riktig og rimelig nok, men viktigst er at han ønsker å bidra til å gjøre hivpositives interesseorganisasjon til en mer synlig, slagkraftig og offensiv organisasjon. Jeg har savnet et synlig HivNorge i mediene, sier han forklarende, jeg forstår for så vidt de strategiske hensynene bak ikke å være synlig, men føler at det er viktig at vi markerer oss politisk. Det er viktig at de som organisasjonen skal representere, føler seg representert og at deres interesser blir ivaretatt. Det skjer blant annet gjennom å være synlig i det offentlige ordskiftet. På den annen side føler han også en sterk tilhørighet til HivNorge nettopp fordi den har vært en organisasjon som også har brydd seg om de mer usynlige gruppene av hivpositive, de som ingen andre har snakket om. Lekanger peker blant annet på innvandrere eller nordmenn med en annen etnisk bakgrunn, kvinner, par som ønsker å få barn Det er viktig at HivNorge ikke oppfattes som vanskelig tilgjengelig, sier han med styrke. Vi må ta kritikken mot oss på alvor og forbedre oss på de punktene der det er nødvendig. For Lekanger bør det være en oppgave for HivNorge å lytte til brukerne samtidig som man meisler ut en politisk strategi og retning. Like viktig mener han det er at de hivpolitiske organisasjonene stanser kranglingen og beskyldningene seg imellom. Det svekker arbeidet for å bedre hivpositives levekår og det er dét saken burde dreie seg om, mener han. Vi må dyrke hverandres styrker. Helseutvalget er gode på testing, Nye Pluss har en bred base i grasrota, og HivNorge har juridisk kompetanse, politisk kompetanse, innflytelse og nettverk nok til å påvirke beslutningstakerne til å bedre levekårene for hivpositive, mener Lekanger. En av de viktigste oppgavene HivNorge kan påta seg, synes han, er å støtte initiativ fra grasrota,eller fra brukerne, om man vil. Han peker på den brukerstyrte poliklinikken ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand som et vellykket eksempel og noe som både bør og skal følges opp andre steder. Kanskje er det særlig i de tilfellene der beslutningstakerne nøler eller er veldig tilbakeholdne at HivNorge kan gjøre sin innflytelse gjeldende. HivNorge kan i samarbeid med hivpositive aktivister, andre organisasjoner og brukere av de ulike tjenestene få gjennomslag slår Lekanger fast. HivNorge har lagt en ny strategi, er i gang med politisk påvirkningsarbeid på vegne av hele feltet. Vi vil også utvikle våre tiltak i samråd med våre hivpositive medlemmer og gjennom vår rådgivningstjeneste. Lekanger ønsker å bruke organisasjonene til å gi hver enkelt hivpositiv mer makt over eget liv, både i det politiske arbeidet og gjennom kurs, seminarer og kompetanseheving av ymse slag. Myndiggjøring og økt kontroll over egne liv er også stikkord Lekanger har med seg i sitt engasjement for sexarbeidere. Han ønsker å bidra til å få offentligheten til å se sex-arbeid klarere og bryte med det heteronormative perspektivet som hindrer oss i nettopp å gjøre det. At kvinner selger sex til menn er noe alle vet, sier han, men mange tar ikke inn over seg at markedet for salg av seksuelle tjenester er mer sammensatt, vi har menn som selger sex til menn, kvinner som selger sex til kvinner, menn som selger sex til kvinner, transpersoner som selger sex. Kvinnene som selger sex til menn kan være skeive, og mennene som selger til menn kan være hetero. Vi forstår også de ulike aktørene ulikt, avhengig av hvilket kjønn de har. Vi trenger å vite mer,og vi trenger å se dem som opererer på dette markedet tydeligere. Det vil også få konsekvenser for hvordan vi myndiggjør dem. Ny, oppdatert kunnskap er helt avgjørende for vår forståelse av fattigdom, trafficking og menneskehandel i forbindelse med sexarbeid. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen vi har her i Norge myndiggjør ikke de som selger seksuelle tjenester, mener Lekanger. Tvert imot, disse bestemmelsene undergraver verdigheten Fortsettelse neste side POSITIV NR

6 4Hva betyr verdens aidsdag for deg, og hva skal du bruke dagen til? Rolf Martin Angeltvedt, faglig og administrativ leder for Helseutvalget for bedre homohelse: I sommer ringte Blikk meg og lurte på hvor den røde sløyfen hadde blitt av? Fraværet av hiv og aids og solidaritet var påfallende under EuroPrideparaden, mente journalisten. Vi lever i en ny tid og vi trenger å revitalisere både dagen, begrepene og kanskje meningen med den røde sløyfen. I år ønsker vi å mobilisere ulike organisasjoner gjennom VADkomiteen og gjøre et forsøk på nettopp dette. Ina Herrestad, virksomhetsleder, Aksept: Verdens aidsdag handler for meg om solidaritet med alle som er berørt av hiv og aids i hele verden og ikke minst i Norge. Hiv er dessverre et ikke-tema i Norge, og på denne dagen forsøker vi å vekke oppmerksomhet om saken og engasjere folk. Jeg skal bruke dagen på stand på Oslo S og til å arrangere en flerkulturell solidaritetsmarkering i Bymisjonssenteret på Tøyen på kvelden. Kim Fangen, styreleder Nye Pluss: Verdens aidsdag har stor betydning for meg. Først og fremst tenker jeg på alle de jeg kjente som ikke er her lenger. I New York slukker de fortsatt alle lysene på Broadway for å minnes alle de som jobbet i teatret. Vi trenger denne markeringen både her hjemme og internasjonalt for å styrke mennesker med hiv, gi informasjon og for å forebygge at flere blir smittet. Jeg håper at vi som lever med hiv, igjen vil gå først i toget og heve vår stemme for hva som er viktig for oss. Bård Nylund, leder LLH: Verdens aidsdag har jeg markert hvert år siden jeg kom ut av skapet, og synes det er en fin tradisjon. Det er en anledning til å sette fokus på et område som får altfor lite oppmerksomhet i alle fall nasjonalt. I år har jeg ikke helt bestemt meg for hvordan dagen skal markeres, men jeg bruker å få med meg det som skjer i Oslo. Fortsatt fra side 6 deres, tryggheten deres og deres mulighet til å organisere seg slik at arbeidsforholdene blir bedre. Lovene fjerner deres kontroll over egen hverdag. Sexkjøpsloven skal ta etterspørselen, men den gjør ikke noe med mennesker i migrasjon sitt behov for penger. Jo vanskeligere det er å komme inn i Europa, jo mer avhengig blir illegale migranter av menneskesmuglere. Det er deres illegale status som gjør dem utsatt for utnyttelse. Lekanger bruker mye av tiden sin til å skolere seg om disse spørsmålene, delta i diskusjoner og praktisk arbeid for å bedre levekårene også for menneskene i markedet for salg av seksuelle tjenester sine levekår, blant annet gjennom å redigere tidsskiftet Albertine sammen med Pions generalsekretær Astrid Renland. Lekanger er også kritisk til retningen som LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, har gått i. Her om dagen ble typen min og jeg fotfulgt av to menn fra Øst-Europa som ikke likte at vi var to menn som holdt hverandre i hendene. Det er skremmende og gjør at vi tenker oss om to ganger før vi viser at vi er homo offentlig. Jeg ser meg over skuldrene og tenker over at dersom jeg gjør det, skal det skje i områder med flere folk i. Norge er ikke det samme som for ti år siden. Landet forandrer seg hele tiden. Vi lever og skal leve i et multikulturelt samfunn, men dette skaper konflikter. Homofile og lesbiskes levekår er under press. Vi har oppnådd mye, men det er også utviklingstendenser i samfunnet som gjør at vi er nødt til å jobbe aktivt for å beholde det vi har oppnådd. Da nytter det ikke å gjøre homopolitikk til spørsmål som interesserer en privilegert, hovedsakelig hvit elite slik LLH ser ut til å ville gjøre. At de klarer å gjøre en sak som retten til surrogati til et homopolitisk spørsmål, er helt utrolig, sier Lekanger. Vi må ikke se oss blinde på enkelte religioner, som for eksempel islam, i det homopolitiske arbeidet, mener han. Hva gjøres for eksempel i forhold til katolikkenes holdninger til homoseksualitet? Katolikkene er i ferd med å bli en større religiøs gruppe enn muslimene, men deres ofte konservative holdninger til lhbt-spørsmål og tiltagende homofobi i katolske Øst-Europa ser ikke ut til å bli tatt på alvor verken av LLH eller myndighetene. Skal vi bekjempe homofobi i et endret samfunn, må vi ikke diskutere kultur, men konkrete integreringspolitiske tiltak. Også for arbeidsinnvandring gjennom EU-systemet. Dette diskuterer ikke LLH, og det er den type diskusjon vi trenger mer av i homobevegelsen. 6 POSITIV NR

7 THAT S WHY WE RE HERE. POSITIV NR Gilead Sciences Nordic Office. Hemvärnsgatan 9, SE Solna SWEDEN. Phone FWDNORD/2011/012

8 8 POSITIV NR

9 Reportasje ved Olav André Manum En seksualpolitisk sakkyndig Andreas Berglöf jobber nå som seksualpolitisk sakkyndig for Riksförbundet för Sexuell Upplysning (RFSU), han har vært ombudsmann for Hiv-Sverige, eller som den het i 2001, da Berglöf tiltrådte: Riksförbundet för hivpositiva. Ved Olav André Manum og Jens Sølvberg (foto) ET LIV MED HIV ANDREAS BERGLÖF (45) STOCKHOLM «Det er en kjent sak at enkelte gay-miljøer deler homsene inn i første- og annenrangs. Det burde ikke homomiljøet være kjent av...» Han har også vært en sentral mann når det gjelder å jobbe for å få svensk rettspraksis endret hva angår straffebudet for å smitte andre med hiv eller utsette andre for slik smitte, og han har jobbet i den svenske bløderforeningen. Også der møtte han hivpolitiske problemer. Det er ett spørsmål jeg har gledet meg lenge til å stille til Andreas Berglöf. Jeg er klar over at det blottstiller mine egne fordommer, men jeg kan ikke la være. Berglöf har vært en sentral aktør i det hivpolitiske arbeidet de siste årene. Ikke er du homofil, ikke er du hivpositiv, du er tvert imot familiemann med to barn, og attpåtil er du aktiv medlem i det det svenske høyrepartiet Moderaterna. Ikke akkurat noen gjengs bakgrunn for en sentral hivpolitisk aktivist. Her må du forklare sammenhengen? Det er deilig å få stilt dette spørsmålet og jeg ser forventningsfullt på Andreas Berglöf. Han ler der han sitter i en libanesisk fastfoodrestaurant under kontorene til RFSU på Medborgarplatsen på Söder i Stockholm. Fotografen ler også. Vi spiser lunsj og skal egentlig gjennomføre intervjuet litt senere, men jeg er altfor utålmodig og nysgjerrig til å vente. Berglöf ler igjen. Han er høy og blond, med et lite fippskjegg under leppen. Han smiler ofte. Zimbabwe Det begynte da jeg var på feltarbeid i Zimbabwe i 1998, forteller han. Berglöf besøkte landet i sammenheng med sine studier i ulandskunnskap ved Universitetet i Uppsala. Jeg landet i hovedstaden Harare bare en dag før det var opptøyer i byen og politiet skjøt med skarpt mot sin egen befolkning. Frigjøringshelten Mugabe og hans folk var med ett blitt undertrykkere. Det var nok den dagen oppfatningen av Zimbabwes president Mugabe snudde. Før dette var han en frigjøringshelt, etter dette ble han en despot. Andreas Berglöf befant seg den dagen allerede i byen Binga nord i landet, men han så resultatene av vanstyret og mangelen på medisiner: Vi møtte mange hivpositive, de fleste av dem i livets sluttfase. For oss handlet det mye om å sørge for omsorg til de syke, til familiene, til alle som led. Lidelsene var store. POSITIV NR

10 Andreas Berglöf mener at når man møter andre med respekt, så handler det blant annet om at man er klar for å respektere og forsvare den andres egenart og menneskerettigheter. Forholdene i Zimbabwe ble en vekker. Det var der og da han bestemte seg. Han så at hivpositive var en gruppe mennesker som var utsatt for diskriminering og stigmatisering. I Zimbabwe. I Sverige. Det er ikke mulig å sammenligne de to landene, men det så likevel ut som om menneskerettighetene ikke gjaldt for denne sårbare gruppen. For vi så jo at det forekom diskriminering, sosial utestengelse og stigmatisering her i Sverige også. Ingen hivpolitisk betydning Slik var starten på Berglöfs liv med hiv. At han selv er hivnegativ, mener han er uten hivpolitisk betydning. Berglöf mener at hivstatus er uten relevans for hvor god innsats man kan gjøre på det hivpolitiske feltet. Han tror han er på linje med ganske mange andre i hivpolitikken her, men han medgir at han en sjelden gang møter skepsis blant hivpositive aktivister. Da han søkte jobben i Hiv-Sverige, var det motforestillinger mot ham på grunn av hans negative status. Dette fikk ikke Berglöf vite før lenge etterpå, og han har ikke merket noe til fordommer. Likevel understreker han at han ikke ser noe problem i at han som hivnegativ kan representere og tale på vegne av hivpositive. Dette er en diskusjon som løper hele tiden, sier han, men hvis bare en hivpositiv kan representere hivpositive så støter vi straks på en rekke vanskeligheter som kan svekke det hivpolitiske arbeidet. Kan for eksempel en voksen representere et barn? Og hva med psykisk utviklingshemmede, kan de bare representeres av folk fra sin egen gruppe? Det viktigste må være å ta vare på hivpositives interesser og bruke hivpositive som ressurser i det hivpolitiske og hivforebyggende arbeidet. Berglöf medgir at han har kjent seg utenfor i det hivpolitiske miljøet enkelte ganger; ikke er han hivpositiv, ikke er han «gay», som er ordet han og mange med ham i Sverige bruker for homser. Men det handler å se hele mennesket, mener han. Hivpositive er heller ingen ensartet gruppe, tvert imot. Dermed blir spørsmålet om hvem som kan representere hvem svært vanskelig, for ikke å si ørkesløst og unødvendig ressurskrevende om man skal gå inn i en seriøs diskusjon om dette temaet. Respekt Jeg har alltid vært opptatt av å møte folk med respekt, uansett, sier Berglöf. Det er mindre viktig hva eller hvem man er, bare man møtes med den respekten man har krav på. Og respekt betyr også å ta vare på, forsvare og respektere den andres egenart og menneskerettigheter. For egen del innrømmer han at det har skortet på den respekten enkelte ganger. Han har møtt manglende respekt i jobbsammenheng fra enkeltindivider og på sosiale medier. Mange ganger. Og han ser også at denne mangelen på respekt rammer andre, ikke minst hivpositive. Det er dette han jobber for å endre: Det er en kjent sak at enkelte gay-miljøer deler homoene inn i første og annenrangs, for eksempel, sier han, og de hivpositive homsene omtales ofte som «sekunda», annensortering, annenrangs. Det burde ikke «gay»-miljøene være bekjent av, mener han og etterlyster økt innsats for å bekjempe denne diskrimineringen i homomiljøene. 10 POSITIV NR

11 Her sammen med den sør-afrikanske dommeren og hivaktivisten Edwin Cameron da han var i Stockholm på en hivkonferanse for noen år siden. (Foto: Privat) Hva med at han ikke selv er homofil, og aktiv i Moderatarna, minner jeg ham om. Det at han ikke selv er homofil, mener Berglöf også er irrelevant. Han har mange gay-venner, spesielt har han fått det etter at han engasjerte seg for hivsaken. Familiemannen og faren til to barn har imidlertid også vært aktiv i «Öppna Moderaterna» som er det svenske høyrepartiets gaygruppe, til tross for at han selv altså ikke er homo. Det synes ikke Berglöf er det minste underlig. Konservativ og liberal Berglöf har alltid hatt som ambisjon å få et verdikonservativt parti som Moderaterna til å bli mer åpent og liberalt i forhold til ulike likestillingsspørsmål, for eksempel for kvinner, lhbtq, hivpositive. Det føler han at han har bidratt til, men innser også at han har jobbet for disse spørsmålene i en gunstig tidsperiode, for den tidligere statsministeren fra Moderaterna, Fredrik Reinfeldt, har også trukket partiet inn mot den politiske midten. Jobben som seksualpolitisk rådgiver i RFSU passer imidlertid som hånd i hanske med denne ambisjonen. Jobben handler jo nettopp blant annet om å påvirke politiske partier til økt seksualpolitisk engasjement og økt seksualpolitisk frihet for folk flest. Selv har Berglöf drevet valgkamp for Reinfeldt og Moderaterna og har hatt kommunepolitiske verv blant annet innenfor idretten. Han mener imidlertid at han ikke er politisk tungvekter nok til å stille til valg selv. Slik ET LIV MED HIV som det politiske systemet fungerer i Sverige og i Skandinavia for øvrig, er han rett og slett ikke kjent nok offentlig. Det reduserer ikke den politiske gjennomslagskraften: Jeg ønsker å jobbe med enkelte verdispørsmål, og jeg gjør det på flere ulike fronter, blant annet gjennom å forsøk å skape bevegelse rundt disse spørsmålene om seksualpolitiske rettigheter i Moderaterna. For meg er det fullstendig ubegripelig at menneskerettighetene ikke skal være likt fordelt på alle mennesker, gay, hivpositiv, fattig eller rik... Det er hans kompromissløse holdning til at menneskerettighetene skal gjelde for alle, som best forklarer hans hivpolitiske engasjement og hans medlemskap i Moderatarne. Individuelle menneskerettigheter har alltid stått sterkt i de liberale fraksjonene i det partiet, sier han. Berglöf innrømmer imidlertid at han er så liberal at han av og til blir tatt for å være sosialdemokrat. Enkelte «sossare» har sagt til meg at jeg behøves i det partiet og at jeg er velkommen dit, forteller han og ler, men det samme har også mange moderater gjort, og det er der jeg føler meg mest hjemme. Dessuten er det sunt å skape debatt i et parti som i visse spørsmål ville ha godt av litt bevegelse. Nettverk Berglöf er selvbevisst nok til å mene at hans nettverk og politiske kontakter, både til konservative politiske miljøer og til miljøer hvor det finnes mange hivpositive aktivister, gjør ham verdifull i jobben som seksualpolitisk sakkyndig i RFSU. Han når politiske miljøer og beslutningstakere POSITIV NR

12 Det viktigste må være å ta vare på hivpositives interesser og bruke hispositive som ressurser i det hivpolitiske og hivforebyggende arbeidet... Andreas Berglöf som den tradisjonelt radikale og lettere politisk rødfargete organisasjonen ikke har hatt så gode kontakter til, rent historisk. RFSU er en politisk uavhengig organisasjon, men Berglöfs engasjement kan likevel bety at RFSU får større gjennomslagskraft for sine hjertesaker. Og de handler ikke bare om likestilling og hivpolitiske spørsmål, men om en rekke saker både nasjonalt og internasjonalt. RFSU har et bredt seksualpolitisk perspektiv både innenriks og utenriks. Du kan si at jeg jobbet med mange av spørsmålene rundt RFSUs seksualpolitiske engasjement fra et hivpolitisk standpunkt da jeg var i Hiv-Sverige. Hiv handler jo ikke bare om medisinske spørsmål, men også om diskriminering og stigmatisering, rett til arbeid, bolig, seksuell og reproduktiv helse, assistert befruktning, for bare å nevne noen emner. Og mange av disse og flere til jobber vi også med i RFSU. På grunn av kondomproduksjon og salg har RFSU en solid økonomi. Det er selvsagt en styrke for oss. Det gir uavhengighet, frihet og handlekraft, selv i et så demokratisk land som Sverige, mener Bergløf. Vaktbikkje RFSUs rolle er å være vaktbikkje i det svenske samfunnet og sørge for at det er bevegelse på området for seksualpolitikk og seksuell helse. Blant annet gjennom å jobbe for abortloven den er ikke i faresonen i Sverige, men det stilles til stadighet spørsmål ved den, opplyser Berglöf sørge for tilgang til prevensjonsmidler til alle slik at uønsket graviditet kan unngås, legge forholdene til rette for at eldre som ønsker å ha et aktivt seksualliv skal kunne ha det, for eksempel gjennom å ha tilgang på medisinske og fysiske hjelpemidler, osv., osv. Seksualiteten er tross alt også en kilde til overskudd og velvære. Det hele handler også om å gi enkeltmennesker, kanskje spesielt kvinner, større kontroll over sitt eget liv. RFSU har dessuten et samarbeid med SIDA svenske NORAD som gjør dem til aktører på det seksualpolitiske området i en rekke samarbeidsland, blant annet i Afrika. Vi har selvsagt ikke noe ønske om å diktere hva våre partnere skal gjøre eller si i sine lands debatter, forklarer Berglöf, men en viktig rolle vi kan ha er at vi i samråd med våre partnere kan gå lenger i debattene enn våre partnere kan, for eksempel i diskusjonene rundt anti-homolovgivningen i Uganda. Men mest handler det om å jobbe for seksuell og reproduktiv helse for alle i disse landene. RFSU skal være et organ til å drive debattene på områdene som handler om seksualitet og helse. RFSU skal være en pådriver for å endre urettferdige lover og regler og sørge for at retten til velvære, kontroll over egen kropp, seksualitet og helse skal være noe som gjelder alle, ikke bare de rike, hvite og vestlige med den «riktige» seksuelle orienteringen og i mange tilfeller også det riktige kjønnet. Et eksempel på urettferdighet Berglöf nevner er de svenske bløderne. Før man egentlig visste hvordan hiv smittet, fikk 104 svenske blødere viruset gjennom blodoverføring. Av dem lever et 30-tall i dag, 30 år etter. De føler seg sviktet av den svenske regjeringen. Jo da, de fikk en erstatning da katastrofen ble oppdaget, men som gruppe har bløderne aldri fått noen unnskyldning fra den svenske staten, og erstatningene de fikk i rene penger var små fordi ingen jo regnet med at de kom til å leve lenge. Det er stor bitterhet og sinne i dette miljøet på grunn av disse 12 POSITIV NR

13 Det er vel heller blått enn rødt som er Andreas Berglöf sin politiske farge, men han håper at hans politiske engasjement betyr et større nedslagsfelt for RFSUs seksualpolitiske hjertesaker. forholdene, forteller Berglöf, som jobbet som pådriver for å få en endring i løpet av sin tid i det svenske bløderforbundet. Straff, endring i praksis Straffebudet for å smitte andre med hiv eller utsette andre for slik smitte er en annen viktig sak hvor det har vært nødvendig å jobbe for endring i Sverige. Det har RFSU gjort i nært samarbeid med homo-organisasjonen RFSL (Riksförbundet för sexuellt likeberettigande) og Hiv-Sverige. Både lovgivningen og arbeidet mot den er ulik situasjonen vi har i Norge. Et av de viktigste poengene Berglöf understreker i denne sammenhengen er betydningen av samarbeidet mellom de sentrale organisasjonene. I stedet for å dyrke motsetninger har de svenske organisasjonene sett at de står sterkere om de jobber sammen, og har dermed oppnådd resultater som virkelig har fått direkte betydning for den enkelte svenske hivpositives liv. Den svenske straffeloven har ikke en egen hivparagraf, det er den alminnelige straffeloven som legges til grunn, med støtte i smittevernloven. Dette har medført at Sverige har hatt flere straffesaker mot hivpositive enn de fleste andre land, relativt sett. Grunnlaget for endring ble lagt for rundt ett år siden da Smittskyddsinstitutet gikk ut med det Berglöf halvt i spøk omtaler som «The Swedish Statement». Dette handlet om en smittsomhetsrapport hvor svenske helsemyndigheter slår fast at en hivpositiv på vellykket behandling ikke er smittsom. De forholdene som oftest har utløst straff i Sverige,er at en hivpositiv har plikt til å informere sin sexpartner om sin status, og man har plikt til å sørge for at kondom brukes. Lot man være, kunne man risikere flere år i fengsel, forklarer Berglöf. Med «The Swedish Statement» falt argumentene bort. Hvis en hivpositiv i praksis er smittefri, hvorfor skal han eller hun da informere en partner? Hvorfor skal han eller hun straffes for å utsette noen for en fare som ikke finnes? Utsagnet fra svenske smittevernmyndigheten endret premissene for debatten og ga forkjempere for liberalisering en mulighet for endring som de har brukt godt. Men i stedet for å argumentere for å avskaffe den forhatte lovgivningen, har de brukt legevitenskapelige argumenter og gjennomført en kraftig kunnskapshevning innenfor rettsvesenet. Resultatet er at vi ikke har fått fjernet lovgivningen, men vi har oppnådd å redusere antallet tiltaler og vi har redusert straffeutmålingen. Etter hvert som rettssystemet får gått seg til, etablert presedens osv., regner vi med at antallet tiltaler vil bli redusert til null, sier Berglöf og er optimistisk på svenske hivpositive vegne. Det er mange veier til målet om straffefrihet, sier han avslutningsvis, men det lønner seg å samle kreftene og samarbeide. ET LIV MED HIV POSITIV NR

14 Myndiggjøring, hiv og Mange steder i verden, også her i Norge, har vi sett at arbeidet med å forebygge hiv også har hatt en likestillende effekt. I Norge tok likestillingen av landets lhbt-befolkning store steg i riktig retning i kjølvannet av hivepidemien. Noe av det samme er i ferd med å skje i det somaliske miljøet her i landet. Årsaken er hiv og det arbeidet Somalisk Kvinneforening gjør. Somalierne er den største innvandrergruppen fra ikke-vestlige land i Norge. Somalierne teller nær mennesker og er dessuten den tredje største innvandrergruppen i landet. Vi møter lederen Kadra Noor og rådgiver Ayaan Yasin fra Somalisk Kvinneforening til en prat om hiv, myndiggjøring, kommunikasjon, likestilling og integrering. Somalisk Kvinneforening ble startet i 1998 som en del av Primærmedisinsk Verksted. Foreningen ble selvstendig i 2000, men samarbeider fremdeles meget nært med PMV, hvor de også har kontor og møtelokaler. Begge de to kvinnene mener at myndiggjøring av kvinner, og også av ungdom, er en nødvendig forutsetning for at det hivforebyggende arbeidet skal lykkes i det somaliske miljøet her i landet. Vi må legge til rette for at folk selv opplever at de har de ressursene som skal til for å skape endring. Endring er nødvendig for at vi skal begynne å ta opp temaer som lenge har vært tabu i somaliske miljøer, slik som for eksempel seksualitet og hiv, sier Noor. Ekstra sensitivt er det, legger hun til, om vi skal snakke med ungdom. Mangesidig målsetting Foreningen som startet med omtrent 350 medlemmer har gjennom flere år mottatt støtte fra Helsedirektoratet for å drive hivforebyggende opplysningsarbeid i sine miljøer. Målsettingen med foreningens arbeid er mangesidig, forklarer Yasin, blant annet jobber vi for å myndiggjøre både somaliske kvinner, ungdom og for så vidt også menn. Vi gir dem kunnskap nok og tilstrekkelig med tro på seg selv til at de kan bli gode samfunnsborgere i et multikulturelt Norge. Dette blir et viktig aspekt av det hivforebyggende arbeidet. Prosjektet er først og fremst et informa- Kadra Noor er leder for Somalisk Kvinneforening og har i flere år jobbet for å få somalierne i Norge til å forstå at hiv også kan ramme dem. sjonstiltak rettet mot kvinner og ungdom. En sentral målsetting er å utvikle strategier som gir somaliere i Norge bedre kunnskap om hiv. Også somaliere sliter med spenningsfeltet som oppstår mellom norsk og somalisk kultur. Norge er relativt åpent om seksualitet, for somalierne er dette tradisjonelt et tabu å snakke om. Og like fullt er det nødvendig når vi skal forebygge hivsmitte, sier Noor. Om vi ikke kan snakke om seksualitet, kan vi heller ikke snakke om hvordan viruset smitter og hvordan man kan beskytte seg. Noor og Yasin forteller at de bygde på strategier rundt informasjon om andre tabubelagte temaer da de utviklet strategien for hivinformasjon. De bruker hivinformatører fra PMV, men utdanner også sine egne i samarbeid med PMV. Det gir best resultat, mener de to. Det blir kortere kulturell avstand mellom avsender av budskapet og mottakerne. Foreningen hadde gode erfaringer med strategiene de var med å bruk rundt informasjon om kjønnslemlestelse av kvinner og prevensjon. Et av de viktigste virkemidlene var å myndiggjøre kvinner slik at de også bli informasjonskilder og kunne informere andre kvinner, ungdommer og menn. Ved hjelp av en slik strategi har vi klart å skape en større grad av konsensus mot kjønnslemlestelse, fortetter Yasin. Det er ikke bare tabuene vi har måttet overkomme, sier Noor, vi møtes også med holdninger om at hiv ikke angår somaliere. De er gode muslimer og trofaste ektefolk, de får ganske enkelt ikke hiv. Utroskap finnes ikke, tror mange. Homoseksualitet er også ikkeeksisterende. Det var først da deltakerne så en video med en somalisk journalist som hadde fått hiv gjennom en blodoverføring i hjemlandet at de reagerte. Et sted å være Primærmedisinsk verksted i Oslo har også hjulpet til med å distribuere hivforebyggende informasjonsmateriell til bruk blant somaliere i Norge. Materialet er laget av Helsedirektoratet. Dette er materiell på somalisk som fungerer opplysende på somalieres premisser, sier Yasin. Gjennom lokalene i PMV har kvinneforeningen kunnet tilby et sted å være og bli et sted hvor både kvinner og ungdom har kun- 14 POSITIV NR

15 Reportasje ved Olav André Manum (tekst og foto) integrering Sammen med rådgiver Ayaan Yasin (t.v.) leder Kadra Noor et hivforebyggende prosjekt som har visse «bivirkninger» i den forstand at det bidrar til bedre forståelse for det norske samfunnet i somaliske miljøer, og økt likestilling blant somaliske kvinner. net drøfte og la seg bevisstgjøre om farene hiv representerer. Ved at foreningen benytter seg av myndiggjøringsstrategier, får de deltagerne til å ta tak i utfordringene det er å snakke om seksualitet og seksuelt overførbare sykdommer. Deltagerne møter også et forum hvor de blir bevisstgjorte på sine egne rettigheter som kvinner i Norge og som brukere av norsk helsevesen. I diskusjonsgruppene kommer det dessuten frem et mer nyansert syn på hva som skjer i somaliske miljøer i forhold til ekteskap, utroskap, homofili og andre tabubelagte tema. Nettopp det faktum at vi har fått mange av kvinnene til å innse at hiv kan ramme alle, gjør at de også at de må ta saken i egne hender. En somalisk mann kan ha fire koner. Når han reiser hjem til Somalia for å gifte seg på nytt, er han da trofast hele tiden, hva med den nye kona? Har han vært forsiktig? Har han hatt ubeskyttet sex? Det er når kvinnene stiller slike spørsmål at de begynner å snakke med sine menn om kondomer og kreve at de bruker dem, sier Noor. Kontroll over eget liv Begge de to kvinnene mener dette er med på å gi somaliske kvinner økt selvtillit til å ta større kontroll over sitt eget liv. Og selv om mennene i somaliske miljøer kan ha vanskeligheter med å forholde seg til kvinner «med rettigheter», så skaper kvinnenes krav et grunnlag for en dialog som må finne sted mellom kjønnene. De blir mer likestilte i praksis fordi mennene også blir bevisstgjorte om kvinners rettigheter. Når mennene snakker seg imellom, blir de gjort oppmerksom på at det er flere som er gift med selvbevisste, og kanskje likestilte, kvinner. Det helt nødvendige hivforebyggende arbeidet som Somalisk Kvinneforening driver i sine miljøer, bidrar altså til å myndiggjøre og styrke kvinnene i tillegg til å forebygge hiv i somaliske miljøer. Det letter også integrasjonen i det norske samfunnet, mener Noor, fordi kvinnene plutselig vet mer om hvordan det norske samfunnet fungerer. Dessuten har vi med dette informasjonsarbeidet vårt bidratt til å forebygge at somaliere som lever med hiv, bli utstøtt og isolert, det er også et viktig resultat av arbeidet vårt, sier Yasin. POSITIV NR

16 Fornøyd med budsjettet... men varsler kamp HivNorge er fornøyd med at regjeringen opprettholder støtten til hivarbeidet som gjøres gjennom de frivillige organisasjonene. Arbeidet blir videreført på samme nivå, men er indeksregulert for å kompensere for prisstigning. FOTO: ARNE WALDERHAUG Av Olav André Manum Men til tross for glede over videreføringen av arbeidet, varsler HivNorges generalsekretær allerede nå kamp for mer midler. Tiden er overmoden for opptrapping og økt innsats, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge, som også uttrykker glede over at Aksept i Oslo fortsatt vil få midler til sine øremerkete tiltak blant mennesker som lever med hiv her i landet. Hun mener det trengs flere tiltak og økt aktivitet og peker på en rekke områder hvor det trengs forbedringer gjennom økt innsats: Man må intensivere arbeidet hva angår menn som har sex med menn og tilbud om hurtigtest. Det trengs økt kunnskap om hiv både i den generelle befolkningen og ikke minst i helsevesenets førstelinjetjeneste. HivNorge vil skape flere møteplasser for hivpositive og øke synligheten for å få bukt med fordommer, stigmatisering og diskriminering. Ikke minst må det være viktig å få brakt ut til allmennheten, rettsvesenet og andre samfunnsaktører informasjon om at hivpositive på vellykket behandling nærmest er smittefrie. Satsing på innvandrere HivNorges arbeid omfatter alt fra de store, overordnete samfunns- og menneskerettighetsspørsmålene til små, helt konkrete saker som å få på plass kompensasjon for at hivpositive kvinner som ikke anbefales å amme må ta i bruk morsmelkerstatning. Alt må finansieres. Dette er bare noen eksempler på hva som trengs, fortsetter Kolstad, og legger til: Dessuten er det et stort udekket behov for en markant satsing på innvandrere og asylsøkere. Dette er grupper som av ulike grunner er vanskelige å nå ut til, og vi mener en vei å gå er å bedre samarbeidet med ulike innvandrerorganisasjoner på dette feltet. Vi har som et klart mål å få mest mulig penger til hele feltet, sier Kolstad med ettertrykk. Hun varsler derfor at HivNorge kommer til å være svært aktive under høringene om helsebudsjettet i Stortinget og understreker at hivpositives interesseorganisasjon har kontakt med samtlige partier. Rolf Martin Angeltvedt, faglig og administrativ leder for Helseutvalget for bedre homohelse, karakteriserer årets budsjett som et «mellombudsjett». Det er budsjettet for 2016 som kommer til å bringe forandringer, tror han. Helsedirektoratet har som kjent satt i gang en utredning av hivfeltet og tilskuddsordningen. Noen signaler fra dette arbeidet er kommet offentligheten for øre, blant annet at det vil bli krevd mer samarbeid organisasjonene på feltet imellom og at mindre penger skal gå til drift. Det kommer en ny retning, men hva dette blir vil jeg ikke spekulere i, sier lederen for Helseutvalget. Tiden er overmoden for opptrapping og økt innsats, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge. Hurtigtesting Ellers er Angeltvedt fornøyd med at dagens nivå opprettholdes også for neste år og at politikerne ser behovet for lavterskel hurtigtesttilbud for menn som har sex med menn. Han understreker at Helseutvalget jobber for målretting, spissing og synliggjøring av tiltakene, ikke minst hurtigtesting av menn som har sex med menn. Det var også dette spørsmålet Helseutvalget tok opp i løpet av sine tildelte to minutter under høringene om hivfeltet i Stortinget tidligere i høst. Astrid Renland, talsperson for PION, Prostituertes Interesseorganisasjon, er bekymret for helseforvaltningen generelt og prostitusjons- og hivfeltet spesielt. PION har fått kuttet sine tildelte midler fra over fem hundre tusen tidligere år til for inneværende år. Det betyr nærmest en rasering av organisasjonens virksomhet. Neste år ser heller ikke situasjonen lysere ut. Vi har anket denne tildelingen til Helse- og omsorgsdepartementet, men har ikke fått svar ennå, forklarer Renland. Hun vil heller ikke spekulere i hva endringene som er varslet for 2016 vil innebære, men er bekymret over at handlingsplanen Aksept og Mestring går ut neste år. Hun frykter utviklingen på hiv- og prostitusjonsfeltet og mener politikerne mangler kunnskap om begge deler: De må sette seg bedre inn i feltet, sier hun med ettertrykk. Saken utredes Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet ønsker ikke å kommentere fremtiden på hivfeltet ut over det hun allerede har gjort i Positiv tidligere i år, men skriver i en e-post: Vi holder på å utrede denne saken og skal levere vårt svar til HOD innen utgangen av Våre forslag vil bli politisk behandlet. Endringene vil ikke tre i kraft før POSITIV NR

17 Ønsker nye pasienter velkommen! Tannlege Eli Vatne Klingenberggt Oslo Tlf tannlege@vatne.no Man-tors Fre Kveld etter avtale t Beliggenhet vis-a-vis Klingenberg kino i Oslo t Oppdatert og moderne utstyr i lyse lokaler t Erfaring med tannlegeskrekk t Direkteoppgjør med HELFO Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF) Aksept_93x125_Layout Side 1 tannlegevatne.indd :52:34 Gi en gave spar skatt Hivpositiv? HivNorge er godkjent av myndighetene etter skattelovens 6-50 slik at den som gir en gave til oss kan trekke dette fra på selvangivelsen. Forutsetningen for at du kan trekke dette fra på selvangivelsen er at gaven er på minimum 500 kroner. Du kan trekke fra maksimalt kroner i året. Opplysning om gaver blir etter forskrift oppgitt til skattemyndighetene hvert år. HivNorge er godkjent av Innsamlingskontrollen, som fører kontroll med innsamling av penger til humanitære og veldedige organisasjoner. På Aksept: kan du snakke med profesjonelle og erfarne helse- og sosialarbeidere kan du enkelt og raskt få avtale har vi taushetsplikt kan du velge å være anonym Kontonummer For kontakt og mer info: AKSEPT Senter for alle berørt av hiv Telefon: POSITIV NR

18 BILDET UNAIDS internasjonale goodwill-ambassadør, den britiske motedesigneren, tidligere Spice Girls-medlem og fotballkone Victoria Beckham, sammen med direktøren for FNs aidsprogram UNAIDS, Michel Sidibe, på en pressekonferanse i samband med FNs generalforsamling i New York i slutten av september. Foto: ScanpixNTB/Picture Alliance/Dennis Van Tine/Geisler-Fotopres 18 POSITIV NR

19 POSITIV NR

20 Forskere har funnet ut at en av undergruppene av hiv foretok hoppet fra ape til menneske en gang rundt forrige århundreskifte, altså rundt 1900-tallet. Og varianten som har forårsaket dagens epidemi, mener forskere fra Oxford i Storbritannia og Leuven i Belgia at oppsto i det som den gangen het Leopoldville i Belgisk Kongo på 1920-tallet. Britiske og belgiske forskere har drevet et stykke hivarkeologi og funnet ut at den moderne hivepidemien er «moderne» i den forstand at det var moderne samfunnsforhold og kommunikasjon som la grunnlaget for at epidemien kunne spre seg fra Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo og til resten av verden. Forskere har for eksempel funnet ut at en av undergruppene av hiv foretok et hopp fra ape til menneske i Kamerun en gang rundt forrige århundreskifte, altså rundt 1900-tallet. Viruset som gjorde dette hoppet, utviklet seg til å bli en variant av hiv1, kjent som undergruppe O. Gruppe O er det viruset som utgjør størstedelen av hivepidemien i dagens Kamerun. Men det er undergruppe M av det samme viruset som har «erobret» verden. Forskere fra Oxford i Storbritannia og Leuven i Belgia mener M-varianten oppsto i den som den gangen het Leopoldville i Belgisk Kongo på 1920-tallet. Hivlignende virus som gjorde hoppet fra dyr til menneske, har forskerne lenge visst fantes. Det har med stor sannsynlighet skjedd ved at en jeger har blitt smittet gjennom et sår som har kommet i direkte kontakt med infisert blod fra et slaktet dyr. Og så spredte viruset seg til andre gjennom seksuell kontakt. Jegeren kan ha hatt en kone, eller flere, han kan ha hatt forhold til andre kvinner som igjen hadde forhold til andre menn, jegeren kan sågar ha hatt seksuell kontakt med andre menn, som har hatt sex med både menn og kvinner Når det likevel ikke ble noen stor epidemi, handler det rett og slett om at forholdene ikke lå til rette for det. De smittede levde i før-moderne samfunn. Kommunikasjonsmidlene var få og med begrenset rekkevidde. Folk levde sine liv og døde som regel ikke så veldig langt fra der de var født. Så hvis ikke jegeren har blitt smittet i Leopoldville, forestiller forskerne seg at han eller sågar hun har kommet dit på jakt etter en jobb, et utkomme. Leopoldville på 1920-tallet var et aktivt og pulserende handelssentrum. Belgisk Kongo var, og er, utrolig rikt på naturressurser av ulike slag. Den belgiske kongen, Leopold II ( ) innførte et terrorregime for å få kongoleserne til å hente ut mest mulig av disse naturressursene. Så ille var forholdene i Kongo under Leopolds kolonialistiske herjinger at mange historikere har kalt det Afrikas holocaust. Millioner av mennesker døde, forfatteren Adam Hochschild som har skrevet boken Kong Leopolds arv (Pax Forlag 2002) anslår antallet døde til rundt ti millioner! kolonialismens tid, hvor handel med råvarer I og naturressurser betydde arbeid, det betydde at personer med makt kunne tjene seg rike, det åpnet for eventyrere av ymse slag, ikke bare fra kolonimakten Belgia, men fra hele det imperialistiske Europa. Ja, eventyrere fra Norge var også på plass i Leopoldville. I tillegg krevde handelen en effektivisering av transport og kommunikasjonssystemene. Det betydde også at andelen menn var langt større enn kvinner, noe som igjen ga mulighet for en blomstrende handel med seksuelle tjenester. Det ble bygd jernbaner både til kysten og til Kongos og Afrikas indre, de store flodene tok en masse gods og persontrafikk og det gikk regulære båter mellom Europa og Kongo. Slik var forholdene lagt til rette for at hiv1-viruset av varianten M lett kunne spre seg til store deler av Afrika og til Europa. I tillegg tror man at vaksinasjonsprogrammer og andre helsetiltak har vært med på å spre viruset. På en tid da man ikke kjente til virus på samme måte som i dag og kanskje heller ikke hadde nok kunnskap om nødvendighetene av sterilisering, kan gjenbruk av sykehussprøyter blant annet også ha bidratt til at viruset fikk gode livs- og smittekår. Gjennom å analysere det genetiske materialet i viruset hvordan det for eksempel har mutert bakover i tid og samtidig gjennomføre statistiske beregninger, mener forskerne nå at det med en høy grad av sikkerhet kan slås fast at viruset som har rammet hele verden har sitt utspring i det som i dag er Kinshasa (byen skiftet navn i 1966) og forårsaket millioner av infeksjoner. Videre kan man forestille seg at en jeger ankommer Leopoldville. Uten at han vet det er han smittet av hiv. Han lar seg imponere av moderniteten, storbyen (uansett hvor stusselig den var som småby, var Leopoldville et mirakel av en storby sammenlignet med en tradisjonell afrikansk landsby), havna og jernbanen, kort sagt mulighetene som bød seg. Han får seg jobb og litt penger, men noen kone har han ikke, ikke noen kjæreste heller. De fleste «ærbare» kvinnene er allerede gift eller har sine kavalerer. Men litt sex kan han jo kjøpe seg, han har jo egne penger og seksuelle behov. Han smitter kvinnen han kjøper sex av. Kjøper sex av en annen, smitter henne også. Han blir syk og får behandling på en klinikk, kanskje får han en vaksine, kanskje får han smertestillende medisiner med en sprøyte som også brukes på andre pasienter som ikke er hivsmittet 20 POSITIV NR

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013 Om studien Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse 100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse Hvem kan kalle seg 100 % frisk? Våren 2010 skal 38 studenter fra Bilder Nordic School of Photography flytte grenser. Vi retter linsene våre innover i

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH

UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH BAKGRUNN + Undersøkelser har vist at mange medlemmer i likhet i likhet med befolkningen for øvrig ikke kjenner til hva forkortelsen LLH står for, og hva som egentlig er organisasjonens

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer