Obama kjem. Studentpris 815 m.o.h. Lysseminar til Porsgrunn. Nytt samisk vitskapsbygg. Varmare på Botsen. Årets siste Open dag. Jula nærmar seg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Obama kjem. Studentpris 815 m.o.h. Lysseminar til Porsgrunn. Nytt samisk vitskapsbygg. Varmare på Botsen. Årets siste Open dag. Jula nærmar seg."

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR FOLKEHELSEINSTITUTTET BYGG I BEREDSKAP

2 INNHOLD vi kan og skal bli betre! Kundeundersøkinga til Statsbygg viser at fleire er førnøgde, men òg eit potensial for forbetringar. Bygg i beredskap På Folkehelseinstituttet i Oslo har Statsbygg syv mann på vakt til enhver tid. Nesten all distribusjon av vaksine i Norge skjer herfra. SETTER PRIS PÅ KUNDENE Statsbygg skal fortsette å spørre hva kundene mener og bidra til deres verdiskapning. FULL UTRYKNING Politiet på Røros holder til i en 200 år gammel bygning. Da er det vikitig å holde stilen. SMÅSTOFF Obama kjem. Studentpris 815 m.o.h. Lysseminar til Porsgrunn. Nytt samisk vitskapsbygg. Varmare på Botsen. Årets siste Open dag. Jula nærmar seg. MAktens korridorer Det går et nettverk av underjordiske passasjer mellom departementsbygningene i Regjeringskvartalet. TRIVES BEST I ÅPNE LANDSKAP Intervju med Rigmor Aasrud, ny fornyingsog kirkeminister og Statsbyggs eier. Perfekt balanse Statsbygg lot Nasjonalballettens dansere få prøve gulvet underveis under byggingen av operahuset. Etter flere forsøk ble de fornøyd Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh og redaktør Eva Kvandal v i l d u h a å p e n t r o m h e lt g r at i s? s e n d e-p o s t til: åpent rom u tg i v e r: Statsbygg a n sva r l ig r e d a k t ø r: Hege Njaa Rygh r e d a k t ø r: Eva Kvandal, b i d r ag s y t e r e: Fete typer ved Morten Ryen og Elisabeth Kirkeng Andersen Statsbygg ved Mette Nordhus, Pål Weiby, Mirjana Rødningen og Eva Kvandal. r e d a k s j o n e n avsluttet: November d e s ig n: Fete typer/www.fetetyper.no skrif tsnitt: Unit og Whitman t r y k k: RK Grafisk as pa p i r: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: f o t o f o r- o g b a k s i d e: Fra Folkehelseinstituttet i Oslo, Trond Isaksen f o t o v ig n e t t r e d a k t ø r e r: Mette Randem f o t o v ig n e t t a d m.d i r: Christian Hatt stat s byg g: Byporten, Biskop Gunnerus gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: telefaks: w e b: e-p o s t: vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på å p e n t r o m kommer fire ganger i året. 2 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 3

3 I R5 held sju departement til. Alle er kundar hos Statsbygg. Kundetilfredsheitsundersøkinga til Statsbygg vi kan og skal bli betre d i r e k t ø r m a y b a l k ø y utviklingsavdelinga i statsbygg målet Med undersøkinga var å få kunnskap om korleis oppdragsgivarar og leigetakarar oppfattar STatsbygg og dei tenestene dei leverer. fleire kundar er fornøgde, men Statsbygg har eit potensial for forbetringar. Tekst Morten Ryen Foto trond isaksen 4 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 5

4 KundetilfredsheItsundersøkING Kundane til Statsbygg er mange. Her er eit lite utval. ARKITEKT: Snøhetta ARKITEKT: Stanley ARKITEKT: reiulf ramstad arkitekter ARKITEKT: Knut Knutsen ARKITEKT: Lusparken arkitekter AS ARKITEKT: Lund Hagem Arkitekter AS Operaen i Oslo Eidsvollsbygningen Tollbygget på Gardermoen Ambassaden i Stockholm Studentsenteret i Bergen Bioforsk vest Ullensvang Undersøkinga av kor tilfredse kundane til Statsbygg er viser kundetilfredsheita i ein indeks KTI og blei gjennomført av Prognosesenteret i oktober Det blei brukt internasjonalt anerkjende metodar i ei spørjeundersøking der om lag 300 personar blei spurde om kor fornøgde dei var med Statsbygg som heilskap, kva forventningar dei hadde, og kor nær Statsbygg var den ideelle leverandør. Resultatet viser at kundane til Statsbygg kunne vore meir tilfredse. Det er første gong vi gjer denne typen undersøking, men det blir ikkje den siste. Vi vil halde fram med undersøkingane og lover å ta fatt i tilbakemeldingane for å sikre ei kontinuerleg forbetring, seier May Balkøy, direktør for Statsbyggs utviklingsavdeling. Det viktigaste med undersøkinga er at ho peiker ut område der vi kan forbetre oss. Vi seier at vi skal gjere kundane betre. No har kundane sjølve fått høve til å seie korleis vi kan bli betre. Dette er verdifulle innspel for organisasjonen vår. Vi vil leggje ein strategi for å møte ulike ønske og behov kundane har, og denne typen analysar er eit verdifullt grunnlag. Resultat i 2010 Leiinga i Statsbygg har brukt det siste året på å fordøye resultata og analysere svara, og planlegg no tiltak for å møte utfordringane kundeundersøkinga peiker på. Vi er ikkje ferdige med arbeidet og har ikkje konkludert på alle punkt når det gjeld kva for tiltak vi skal gjennomføre, men kundane vil sjå resultat av arbeidet i åra som kjem, seier Balkøy. Forventningsgap Kundeundersøkinga avdekte eit gap mellom dei forventningane oppdragsgivarar og leigetakarar har, og dei resultata Statsbygg leverer. Vi er glade for at kundane våre har høge forventningar til oss, og vi skal gjere det vi kan for at dei skal få forventningane sine innfridd innanfor dei rammevilkåra vi har, seier Balkøy. Samtidig trur vi forventningsgapet i nokon grad skriv seg frå uklare forventningar om kva for tenester Statsbygg yter, og kva for produkt vi leverer. Det er likevel vårt ansvar å sørgje for tydeleg og klar informasjon om kva leveransane våre inneheld, slik at kundane veit kva dei kan forvente av oss, og kva som er deira eige ansvar. Her har vi kanskje ikkje vore flinke nok. Meir kundeorientert Å tenkje på oppdragsgivarar og leigetakarar som «kundar» har ikkje vore vanleg i Statsbygg, og mange av «kundane» har heller ikkje oppfatta seg sjølve som det. Statsbygg har vore byggherre og eigedomsforvaltar for andre statlege verksemder, noko som har prega relasjonane. Her må vi nok tenkje igjennom relasjonane på nytt for å sikre oss at forventningane står i riktig forhold til kva vi skal levere. Vi fekk ei eiga eining som skal drive med kundar og marknad først for tre år sidan, noko som fortel at «marknadstenking» ikkje var ein del av den interne kulturen i Statsbygg. Med ei eiga kunde- og marknadseining og systematisk arbeid med interne haldningar skal vi forandre dette, seier Balkøy. Som alle veit, tek det tid å endre haldningar, men vi vil jobbe systematisk med eigne haldningar til kundepleie, prosedyrar og rutinar for informasjon og kommunikasjon overfor kundane. Vi vil at framtidige kundeundersøkingar gradvis skal gi betre og betre resultat. No er det berre å ta fatt og byggje kompetanse for å takle dei utfordringane vi ser. Informasjonstørst Kundeundersøkinga avdekte at kundane ikkje alltid synest dei får nok informasjon om prosjekta, og at kommunikasjonen undervegs i byggjeprosjekta i nokre tilfelle kunne vore betre. Dette er ei utfordring vi tek svært alvorleg, seier Marit Sofie Roheim, avdelingsdirektør i Statsbyggs seksjon for kunde og marked. Ho meiner at god informasjon er avgjerande i alle kundeforhold, og at Statsbygg må finne gode løysingar for å tilfredsstille informasjonsbehovet til kundane. Mange er vande til å kunne logge seg på eigne sider i banken eller forsikringsselskapet, der all informasjon om kundeforholdet ligg. Vi kan spore pakkar på Posten, og bilverkstaden sender oss ein SMS når bilen er ferdig på verkstaden. Vi vurderer derfor å ta i bruk ei form for teknologisk løysing for å dekkje noko av informasjonsbehovet, men teknologien er likevel berre eit supplement. Det viktigaste vi gjer, er å vere lydhøyre, serviceinnstilte og initiativrike. Leietakarar er gjester Statsbygg forvaltar talrike eigedommar med mange ulike leigetakarar over heile landet. På alle eigedommane finst det driftsansvarlege. Desse er Statsbyggs viktigaste kontaktflate mot kundane. Vi vil dei skal ta vare på leigetakarane, slik at dei føler seg som velkomne gjester. Dei skal møte tilsette frå Statsbygg som er lydhøyre for ønske og behov, seier Roheim. Fungerer ikkje ting som dei skal, skal den driftsansvarlege formidle dette vidare og sørgje for at feil og manglar blir retta opp. Betre kommunikasjon Kundar som har spørsmål dei ønskjer svar på, har tidlegare opplevd at det kan ta tid før dei får svar. Det vil Statsbygg jobbe for å få ei forandring på. Vi vil etablere betre rutinar for kommunikasjon og samhandling med kundane våre og system for klagehandtering og tilbakemeldingar. Statsbygg må kunne handtere denne typen utfordringar på ein god måte uansett kor krevjande eller komplisert ei sak er, seier Roheim, som òg peiker på kommunikasjon i byggjeprosjekta som eit område der det kan gjerast forbetringar. Når Statsbygg byggjer, får det følgjer, ikkje berre for kundane, men òg for naboar, lokalpolitikarar, underleverandørar og lokalpresse. Vi er opptekne av å kommunisere godt både med dei som er direkte involverte i prosjektet og med dei som det får indirekte konsekvensar for. Byggjer på gode relasjonar Trass i at somme ikkje er fullt ut tilfredse med Statsbygg, opplever dei fleste Statsbyggs tilsette som hyggjelege, flinke og imøtekommande. Kontakten mellom representantar for kundane og enkeltpersonar hos Statsbygg er som oftast god. Dette er eit godt utgangspunkt for å byggje ein solid plattform for eit godt kundeforhold, seier Roheim. Vi kan likevel ikkje la ein kunderelasjon vere avhengig av enkeltpersonar hos oss eller hos kunden. Vi treng system og rutinar som er uavhengige av enkeltpersonar. Sei ifrå! Statsbygg har som motto at «Vi skal gjere kundane våre betre», men May Balkøy meiner det er viktig å understreke at kundane medverkar til å gjere Statsbygg betre. Dette må vere ein leveregel for alle i Statsbygg, seier Balkøy. Om det er noko du som kunde ikkje er fornøgd med, så sei ifrå! Vi ønskjer alle typar tilbakemeldingar velkomne. Vi er glade i ros, men vi er ein robust organisasjon som òg toler ris. 6 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 7

5 bygg i beredskap På folkehelseinstituttet i Oslo har Statsbygg syv mann på vakt tjuefire timer i døgnet, syv dager i uken. Om alarmen går har DE én time på å rykke ut. Ellers kan det gå fryktelig galt. Tekst Elisabeth Kirkeng Andersen Foto Trond Isaksen 8 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 9

6 FOLKEHELSEINSTITUTTET VaksineFABRIKKEN. Simret Kibrab og Bjørg Monsen transporterer og inspiserer sterilt utstyr som skal brukes til å lage vaksiner. 10 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 11

7 FOLKEHELSEINSTITUTTET I løpet av ett år analyserer FolkehelseinstItuttet over prøver som DE Får tilsendt fra politi, fengsel, påtalemyndighet, rettsmedisinere, sosialvesen, barnevern og enkelte sykehus. Det vil si at de ANSATTE HER hver arbeidsdag mottar over 200 prøver som de analyserer for alkohol, narkotika og en rekke legemidler. 12 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 13

8 FOLKEHELSEINSTITUTTET AVDELING FOR Rettstoksikologi og rusmiddelforskning Marianne Langseth og Cecilie Benediktsson registrerer blod- og urinprøver. Prøvene får egne ID-numre så de kan analyseres. Prøvene blir lagret i kjølerom. Bygget med adresse Lovisenberggata 6 tilhører Folkehelseinstituttet, og er ett av flere bygg som instituttet bebor på Lindern i Oslo. Om du har ruslet rundt i området, kan det godt være at du har gått forbi uten å legge merke til det. Det er ikke så rart, for arkitektene har tegnet det slik at det ikke skal skille seg ut i gaten. Det glir diskret inn mellom tannlegehøyskolen og Lovisenberg kirke. Nær kamuflert er det, og det er slett ikke dumt om du tenker på de viktige funksjonene som utføres her inne. Så hva er det dette huset rommer? Vaksiner, blodprøver og rettsanalyser I kjelleren foregår nesten all vaksineimport og distribusjon til hele Norge. Med unntak av svineinfluensavaksinen som fordeles fra et annet lager. Her blir blodprøvene i Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) analysert og mellomlagret før de sendes til lagring et annet sted i Oslo. Her holder også rettstoksikologi og rusmiddelforskningsdivisjonen til. De er ansvarlig for å analysere alle prøver som politi, fengsel, påtalemyndighet, rettsmedisinerne, sosialvesen, barnevern og enkelte sykehus sender inn for å sjekke om blod eller urin inneholder alkohol, legemidler eller narkotika av noe slag. Og i andre etasje finnes «det aller helligste»: vaksinefabrikken, der du må skifte tre ganger for å komme inn. Det er her de ansatte ved Folkehelseinstituttet lager vaksiner. Fra produksjon til distribusjon Selve bygget, som ofte kalles for laboratoriebygget, sto innflyttingsklart januar Hovedformålet den gang var at det skulle brukes til vaksineproduksjon, det var planen helt siden begynnelsen av 1980-tallet. Det var de stadig strengere internasjonale kravene til vaksineproduksjon som presset fram behovet for et bygg med «state of the art» laboratoriefasiliteter. I dag brukes bare en liten del av bygget til å lage vaksiner. Det er likevel viktig for Norges sikkerhet at Folkehelseinstituttet har kompetansen og muligheten til dette i tilfelle en krisesituasjon. Nesten all import av vaksiner til Norge og distribusjon av dem videre til alle landets sykehus, leger og helsestasjoner, skjer herfra. Fleksibelt bygg Det er Statsbygg som har stått for oppføring av laboratoriebygget, og som den dag i dag drifter det. Det 110 meter lange bygget er tegnet av ØKAW Arkitekter as, ved Øyvind Almaas. Bygget er godt «kamuflert» fordi arkitektene har utformet det i tegl. Særlig Lovisenberg kirke, som ligger et steinkast fra bygget, har påvirket valget av tegl som materiale, og de to byggene snakker fint sammen der de står på hver sin side av Lovisenberggata. I tillegg er bygget utformet i stål og glass. Dette er materialer som er dyrt å drifte fordi det krever konstant renhold men vakkert er det. Vakkert er det også i kantinen i femte etasje. Her har de ansatte fantastisk utsikt over Oslo by, og til kirke tårnet på Lovisenberg kirke. Inne i bygget er det særlig rommene som brukes til vaksineproduksjon som er spesielle, men også modulfunksjonaliteten setter Folkehelseinstituttet stor pris på. Hans Jacob Kalnæs, som er divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, peker på at muligheten for å demontere og gjenbruke vegger ved behov for flere eller færre kontorer, gjør at bygget er svært funksjonelt. Selv om bygget snart er femten år er det ikke utdatert på noen måte. Dette på tross av at vaksineproduksjon er et område der det skjer enorme tekniske framskritt hele tiden, sier Kalnæs. Vaksinefabrikken I dag lager Folkehelseinstituttet kun én spesiell vaksine i dette bygget. Det er en vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse, av den samme typen som herjet i Norge fram til midten av 1980-tallet. Produksjonslokalene der vaksinen blir laget er av såkalt P3. Det betyr at det er så rent her inne at det ikke skal mer enn ti mikropartikler til, partikler som er mye mindre enn støvkorn, på en liten skål for at alarmen går. Eller sagt på en annen måte; dette er lokaler som kan håndtere anthrax, men ikke Ebola, da trenger du lokaler som er enda mer avanserte. Tre ganger må de ansatte skifte for å komme inn i det aller reneste laboratoriet. Før de i det hele tatt kan tenke på å gå inn, må de ta et eget kurs. De ansatte i Statsbygg derimot går sjelden inn her. De kommer til de tekniske installasjonene, det vil si det som må kontrolleres og justeres, fra mellometasjen over, forklarer Morten Kjelsaas i Statsbygg. Han har hatt ansvar for driften av bygget side Etasje 2 ½ I den tekniske mellometasjen over vaksinefabrikken er det lavt under taket. De ansatte i Statsbygg må krøke seg litt for å komme seg rundt. Denne etasjen er som en halv etasje, mellom etasje to og tre. Kanskje ikke like magisk som perrong 9 ¾ som Harry Potter tar toget fra for å komme til trollmannsskolen Galtvort, men ikke langt unna. I den tekniske mellometasjen har teknikerne fra Statsbygg en rekke sensorer som overvåker klimaforholdene nede i «det aller helligste»; her kan de justere luft, trykkforhold, skifte lyspærer og holde laboratoriene i tipp-topp stand på en enkel måte overvåkingspunkter Statsbygg drifter bygget og har syv ansatte med egne kontorer på plass. De har over 3000 overvåkingspunkter, og dersom det går en alarm på en av dem, må de rykke ut i løpet av én time. Hans Jacob Kalnæs er svært godt fornøyd med hvordan de ansatte i Statsbygg tar vare på bygget for Folkehelseinstituttet. I tillegg til vaksineproduksjonen er det fryserne med blodprøvene fra Den norske mor og barn-undersøkelsen som det er særlig viktig å passe på. Dersom blodet tiner vil det bli ødelagt og ubrukelig for videre analyser. Den norske mor og barn-undersøkelsen er en av Folkehelseinstituttets flaggskip, og et unikt prosjekt på verdensbasis. Dette er en studie som omfatter mer enn svangerskap, der både mor, far og barn bidrar med blodprøver, og de voksne svarer på flere spørreskjemaer. Narkotika og alkohol Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, det som tidligere het Statens rettstoksikologiske institutt, holder til i fjerde og femte etasje. I løpet av ett år analyserer de ansatte her over prøver fra urin, blod, spytt og hår som de får tilsendt fra hele landet. Det vil si at de hver arbeidsdag mottar over 200 prøver som de analyserer for alkohol og narkotika, samt en rekke legemidler. Analyseresultater fra de fleste prøvene som blir brukt i rettslig bevis, ja kanskje er dette det nærmeste vi kommer den norske ekvivalenten til den populære amerikanske serien CSI? Så neste gang du rusler rundt på Lindern vet du at innenfor dørene bak adressen Lovisenberggata 6, der skjuler det seg viktige funksjoner. 14 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 15

9 FOLKEHELSEINSTITUTTET ETASJE 2 ½. Dragan Katic i Statsbygg vedlikeholder den hypersterile «Vaksinefabrikken» i andre etasje fra den tekniske mellometasjen over uten å gå inn i selve produksjonslokalene. Her kontrollerer han vannmengdene. Om det skulle skje noe med bygget til folkehelseinstituttet, vil både RETTSVESEN, FORSKERE OG FOLK FLEST merke det fort. Da er det godt at Statsbygg alltid er på vakt. 16 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 17

10 Beredskap Dragan Katic fra Statsbygg har sjekket at alt er i orden i dette innholdsrike bygget hvor Folkehelseinstituttet holder til. Folkehelseinstituttet Instituttet består av en administrasjonsdivisjon og fem fagdivisjoner: smittevern miljømedisin epidemiologi psykisk helse rettstoksikologi og rusmiddelforskning Arkitekt: ØKAW Arkitekter AS. Ferdigstilt: Byggherre: Statsbygg. Areal: kvadratmeter. Tildelt Betongelementprisen Bygget inneholder fem etasjer med høyt spesialiserte og fleksible laboratorier med forskjellige krav til utrustning. En etasje rommer lokaler for vaksineproduksjon med ulike nivåer for renhet og meget store krav til tekniske installasjoner. Denne avdelingen forsynes fra en gangbar teknisk mellometasje. Nasjonalt folkehelseinstitutt er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum. Folkehelseinstituttet har ansvar for overvåking og forebygging av befolkningens helse, samt forskning på hva som påvirker den. 18 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 19

11 KUNDEN I FOKUS DE NORDISKE AmbassadeR i BERLIN Overordnet plan er tegnet av Berger + Parkkinen Architekten, mens Snøhetta står for den norske delen. Ambassadene ble åpnet i Foto: Jaro Hollan. ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG «Kunden tar aldri feil» César Ritz, hotelleier vi setter pris på kundene våre! Vi spør kundene har svaret. Statsbygg har gjennomført en stor kundeundersøkelse, der vi ba kundene våre gi tilbakemelding på hva de synes om oss, hvilke forventninger de hadde og om de var tilfreds med tjenestene vi har levert. Det er viktig for oss å ha en god dialog med kundene våre, være lydhøre for deres ønsker og oppfylle deres behov. Historien viser imidlertid at interessen for kundens meninger og faktiske behov ikke alltid har vært tilstede i den grad det burde. I gode gamle dager, var kanskje ikke alt så mye bedre? Før 1993 var statens bygge- og eiendomsvirksomhet organisert som direktorat. I dag trekker vi unektelig på smilebåndet når vi leser at direktoratet bestemte at størrelsen på hvor stort kontor man fikk var avhengig av hvilken rang man hadde: «Ekspedisjonssjefer, direktører, professorer, rektorer og skolestyrere, ledere av domstoler og påtalemyndighet, politimestre, fylkesleger, overleger og tilsvarende høyere sjefer» fikk 20 kvadratmeter å boltre seg på. «Fullmektiger og assistenter med forværelsestjeneste eller arkivtjeneste og andre kontorassistenter i rom for to eller flere» måtte klare seg med 5 til 7,5 kvadratmeter. Toaletter/garderobe på utenriksstasjonene måtte ikke overstige 5 kvadratmeter! Take it or leave it! I dag er det lett å tenke at direktoratet ikke så på sine kollegaer i staten som kunder med særskilte behov. Jeg tror ikke det var så enkelt. Uansett skjedde det nok en holdningsendring etter at husleieordningen ble innført på 1990-tallet. Etatene ble pålagt å betale husleie, og forventningene til hva Statsbygg som utleier skulle bidra med endret seg. Ny teknologi gjorde også at man arbeidet på en annen måte enn før, nye behov oppsto og krav til et godt fysisk arbeidsmiljø kom på dagsorden. I dag er naturligvis holdningen at det er lokalene som må tilpasses kundens behov, ikke omvendt. Klar tale gjør oss bedre! Vår holdning er at fornøyde kunder er vel og bra, men det er kanskje de som er misfornøyde som gjør oss enda bedre? For å bruke en allegori fra sportsverdenen så er det disse kundene som driver oss fremover på oppløpssiden, og gjør at vi tar opp jakten på nye rekorder straks etter målpassering. Slik må det være når man konkurrerer om å få rådgivnings-, utviklings-, bygge- og eiendomsoppdrag for staten. Jeg spørger kun, mitt kall er ei at svare, har Ibsen uttalt. I kunstens navn kunne han tillate seg det. Statsbygg ønsker imidlertid å svare. Vi har ikke råd til å la være. Men vi har verken behov for å bortforklare eller gå i polemikk med kundene. Vi erkjenner vårt forbedringspotensial. Vårt beste svar er å sette forbedringstiltakene vi har planlagt ut i livet. Felles skjebne mager trøst. Vi ser at vi har noen av de samme utfordringene som dem vi sammenligner oss med. Nå vil vi lære av deres erfaringer og suksesshistorier. Glede drar glede med seg. Undersøkelsen viste imidlertid at vi har et kjempefortrinn som gjør meg enda sikrere på at vi skal lykkes i å nå våre høye mål. Kundene synes at Statsbyggs medarbeidere er svært hyggelige, imøtekommende og at de er kompetente. Medarbeidermålingen i Statsbygg viste på sin side at de ansatte trives meget godt. Der er vi langt over landsgjennomsnittet. Jeg er overbevist om at arbeidsgleden vil slå positivt ut for hvordan våre kunder opplever Statsbygg. Bedre plattform å starte arbeidet med å øke kundetilfredsheten på, kan man faktisk ikke få. I tillegg har vi etablert en egen avdeling som skal arbeide med å profesjonalisere kundebehandlingen vår, og her blir kommunikasjon, tilgjengelighet, kundekunnskap og kvalitet i alle ledd de viktigste punktene. Vi skal levere nye bygg og lokaler til våre kunder innenfor avtalt pris, tid og kvalitet, på en effektiv måte. Det forventer kundene av oss. Den viktigste lærdommen vi har trukket etter undersøkelsen kan sammenfattes med hotelleieren César Ritz ord: «Kunden tar aldri feil». Derfor skal Statsbygg fortsette å spørre hva kundene mener og bidra til deres verdiskapning. Da gjør vi våre kunder bedre, og først da kan vi nå vår visjon om å være «Statens førstevalg». 20 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 21

12 KUNDEN I FOKUS Tekst Morten Ryen Foto Trond isaksen FULL UTRYKNING PÅ RØROS Vi er ikke mange, så om det skjer noe ekstraordinært blir det ganske ENSOMT her på kontoret. Det har faktisk hendt at vi har måttet stenge fordi alle har vært ute, SIER LENSMANN ULF IVAN VINTERVOLD. 22 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 23

13 KUNDEN I FOKUS I DEN FREDEDE Bergskrivergården HOLDER LENSMANNEN TIL. I DAG ER Det stille HER. Flere av betjentene er med på et søk ETTER EN MANN SOM ER blitt borte. Det er sånn det er. Vi er veldig hendelsesstyrt, sier Vintervold. 24 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 25

14 KUNDEN I FOKUS Røros kan nok minne litt om Kardemommeby, men det er nå ett og annet under overflaten her også, sier lensmannen. Han forteller at Røros får sin skjerv av tyveri, vold, voldtekter, overgrep, narkotikabesittelse og slagsmål. 26 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 27

15 BERGSKRIVERGÅRDEN PÅ RØROS Det er ikke mange politistasjoner som har blonde gardiner i vinduene, men det har lensmannen på Røros. Det er viktig å holde stilen når du holder til i en over 200 år gammel fredet trebygning som BERgskrivergården. Bergskriver og bergrett Det var Røros Kobberverk som bygde Bergskrivergården i 1793 til bruk som bolig og kontor for bergskriveren. Han var regnskapsansvarlig for Kobberverkets drift. I byggets andre etasje lå Amtstua en staselig møtesal der blant annet Bergretten holdt sine møter. Bergretten var Kobberverkets egen rettsinstans, som hadde jurisdiksjon innenfor det område som var kontrollert av Røros kobberverk. I dag er hele Bergskrivergården kontorlokaler for lensmannen på Røros. Fra gaten kommer du rett inn i hallen, der det er resepsjon og venterom på den ene siden og kontorer for lensmann og lensmannsoverbetjent på andre siden. Fra hallen fører en trapp opp til andre etasje der det er flere kontorer og avhørsrom. Den tidligere så staselige Amtstua er i bruk som kontor for fire lensmannsbetjenter. Bare gulvpanelene og de brede gulvplankene vitner om hvordan det engang var her. Den rikt dekorerte himlingen er i dag skjult av takplater, men beholdt, slik at det skal være mulig å tilbakeføre salen dersom det skulle være ønskelig en gang i framtida. Populært politi Bergskrivergården er en av de mest staselige trehusene på Røros, og lett gjenkjennelig der det ligger midt i Bergmannsgata. Den gamle trebygningen skaper en trivelig ramme rundt en alvorlig samfunnsoppgave. Vintervoll mener også folk på Røros setter pris på at lensmannen har kontor midt i sentrum. Vi er der hvor folk ferdes, og hvor det er lett å få tak i oss. Det skaper trygghet og gjør det også lett for oss å holde den daglige kontakten med folk, sier lensmannen. Den vakre fasaden vekker oppmerksomhet, og spesielt inngangspartiet er et yndet fotomotiv. Hver eneste dag er det besøkende som stiller seg opp foran døra med kobberverkets karakteristiske emblem for å fotografere hverandre. Mange går også inn på lensmannskontoret for å ta seg en titt. Vi hadde besøk av noen kolleger fra Storbritannia her for noen år siden, og de var forbauset over mangelen på skuddsikkert glass og sikkerhetskontroll. For oss er tilgjengelighet og åpenhet viktig. Ofte kommer det tilreisende rett inn fra gata bare for å se seg om. Har vi tid gir vi dem gjerne en liten omvisning på huset, forteller Vintervoll. Ikke helt Kardemomme Gatene i Bergstaden Røros er neste folketomme en tirsdag i november. Turistene er få på denne tiden av året, og rørosingene er enten på jobb eller skole, eller har trukket inn på en av de mange kafeene. Røros har en rik kafékultur. Folk liker å gå ut og spise eller ta seg en øl enten det er på den tradisjonsrike og folkelige Kaffistova vis-à-vis politistasjonen, eller på den litt «finere» restauranten Vertshuset som server gourmetmat basert på lokale råvarer. Kanskje ikke så rart at det sosiale livet flytter innendørs når gradestokken kan krype ned i minus 40 eller mer vinterstid. Røros kommune har bare litt over 5500 innbyggere, inkludert Glåmos og Brekken. Om sommeren, i påsken og under Rørosmartnan i februar øker imidlertid folketallet betraktelig. Under Martnan er opptil innom i løpet av uken. I en liten by som dette er vi på hils med de fleste, og vi kjenner også godt til miljøer som er involvert i kriminalitet eller rusmisbruk, sier lensmannen. Administrasjon og forebygging Likevel utgjør kriminalitetsbekjempelse og etterforskning bare en liten del av kontorets oppgaver. De fleste av våre oppgaver er av administrativ eller forvaltningsmessig art, sier Vintervold. Vi er forliksråd og namsmann, og gjennomfører tvangssalg når folk ikke kan gjøre opp for seg. Vi utsteder pass og gir råd i forbindelse med arv og skifte, eller setter opp testamente for privatpersoner. Mye av tiden går også med til opplysningsarbeid og forebygging. Blant annet oppsøker vi skoleklasser jevnlig, det tror vi er godt forebyggende arbeid. «Finka» Bak alle fasader på Røros er det et gårdsrom. I de fleste husene bodde privatfolk som jobbet i gruvene og hadde fjøs i bakgården for å kunne være sjølberget med melk og kjøtt. I bakgården til Bergskrivergården er det ikke fjøs, men en solid murbygning med tjukke murer og gitter for vinduene. Dette var opprinnelig Kobberverkets brannarkiv, men da huset ble lensmannskontor viste den seg velegnet som arrest. På folkemunne kalles arresten for «Finka», et navn som skal ha tysk opprinnelse i «Fink», fugl, og henspiller på «løse fugler» eller «fengselsfugler». Arresten har bare to små celler, men det er tilstrekkelig. Den brukes bare til kortvarig forvaring, og det er ikke ofte det er behov for den heller. Det er først og fremst under Martnan vi har bruk for «Finka», sier lensmannsoverbetjent Henning Oterhals. Stort sett går det fredelig for seg, men for noen kan det bli litt mye festing. Og når uka nærmer seg slutten har det lett for å føre med seg litt bråk og slåssing. Det er nok en del rørosinger som har stiftet bekjentskap med «Finka» i løpet av årene, uten at noen synes det er så mye å gjøre noe nummer ut av. Trivsel i sentrum Hele Røros by er et kulturminne og et verdensarvsted, men noe museum er byen ikke. Det bor folk og drives næringsvirksomhet i praktisk talt alle bygninger, men det er lagt strenge restriksjoner på hva som kan gjøres med husene både innvendig og utvendig. Slik er det naturligvis i Bergskrivergården også. Det har selvfølgelig sine ulemper å ha kontor i et gammelt hus, sier Oterhals. Vi må leve med skjeve gulv og knirkende trapper. Det kan være kaldt her om vinteren og varmt om sommeren, for noe klimaanlegg har vi ikke. Og skal vi sette opp en vegg eller flytte en dør må vi søke Riksantikvaren om lov. Det må vi bare leve med. Oterhals mener det er et viktig signal at staten gjennom Statsbygg er tilstede på Røros og setter en standard for forvaltning og bruk av kulturhistoriske bygninger. Det er slik vi vil ha det. Husene på Røros skal tas vare på, men de skal også brukes. For oss som er så heldige å få være i Bergskrivergården er det en daglig fornøyelse å gå til jobb. Vi kunne ikke tenkt oss noe annet. BEGSKRIVERGÅRDEN En av de viktigste trehusene på Røros. Bygget i Oppført av Røros Kobberverk som bolig og kontor for bergskriveren. Kjøpt av Norges Brannkasse i Overtatt av Statsbygg i ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29

16 STATSBYGG Statsbygg har som motto at «Vi skal gjere kundane våre betre», men det er vel så viktig å tenkje på at kundane medverkar til å gjere Statsbygg betre. studentpris 815 m.o.h Foto: Trond Isaksen Foto: Leif Gabrielsen Foto: Bent Raanes, Sarah Sørensen Samisk vitskapsbygg Diehtosiida Med Samisk høgskole i spissen har seks samiske institusjonar flytt inn i det nye samiske vitskapsbygget som Statsbygg har ferdigstilt i Kautokeino. Nybygget, som er teikna av Reiulf Ramstad Arkitekter AS, er på 9400 kvadratmeter fordelte på fire plan. Formålet med å samle Samisk høgskole, Samisk Arkiv, avdelingskontor for Sámediggi/Sametinget, Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter, Studentsamskipnaden og International Centre for Reindeer Husbandry er å få ein synergieffekt for det samiske språket, kulturen og forskinga. KVA: Diehtosiida Samisk vitskapsbygg KVAR: kautokeino AKTUELL: nyleg opna TRYGGLEIK Trygt for Obama USAs president Barack Obama kjem til Oslo for å ta imot fredsprisen 10. desember. Under besøket går turen mellom anna til Nobels fredssenter i det gamle vestbanebygget. Men før han slepp inn dit må Statsbygg sørgje for at lokalet kan takle brannklasse «Bs1d0». Det inneber at Foto: Jiri Havran ÅKER GÅRD Åker gard rundar av Open dag Åker gard ved Hamar er siste stoppestad på Statsbyggs open-dag-stafett. I anledning Kulturminneåret 2009 har Statsbygg i løpet av året opna opp 27 eigedommar for publikum, og søndag 13. desember er turen kommen til Åker gard. Hovudtemaet er jul på gammaldags vis, og det blir aktivitetar, historier og presentasjonar. Maten kjem til å stå i fokus, så sjå opp for tomtebrygg, rakefisk, julegraut og minst åtte slag. Og nyttig kunnskap i korleis ein støyper lys og lagar sylte blir velvillig lært bort. Heile programmet ligg på KVA: Open dag 13. desember KVAR: Åker gard ved Hamar AKTUELL: Kulturminneåret 2009 materiala må tåle direkte flammer inntil 60 minutt utan å antenne. Biokjemi Norge på Sørlandet er truleg den einaste i Norden som lager flammehemmande beis, og fikk dermed oppdraget med å beise 110 kvadratmeter panel i nøyaktig same farge som var brukt i bygget tidligare. Foto: Dag Jenssen KRYSS.no Lysseminar til Porsgrunn På Krysskonferansen 2009, som Statsbygg organiserer annakvart år, gjekk «Hederstegnet» til Porsgrunn kommune. Premien er eit lysseminar som blir leidd av lysdesignar Kristin Bredal i rådgivarfirmaet Zenisk AS. Statsbygg ønskjer å stimulere Porsgrunn kommune til vidare arbeid med bruk av lys i offentlege rom. Seminaret skal vere ein visjonsskapande tankevekkjar for å få til heilskaplege løysingar og ein langsiktig strategi om korleis ein kan spare energi på ein estetisk og miljøvennleg måte. Kva: Ein lys idé Kvar: Porsgrunn Aktuell: TILDELT «HEDERSTEGNET» Foto: Trond Lillebo Foto: Statsbygg god jul From all of us «From All of Us (i Statsbygg) to All of You (på Stortinget)». For 17. år på rad har Stortinget fått juletreet sitt i gåve frå Statsbygg. Treet står i vandrehallen og er hogge i Skjennungsåsen i Nordmarka utanfor Oslo, der Statsbygg forvaltar drygt 3000 mål skog. KVA: juletre FRÅ Statsbygg KVAR: På Stortinget AKTUELL: Jul Foto: Trond Isaksen Med spektakulære forsøksbygg i målestokken 1:1 blei Ingrid Neeraas Dahl og Christoffer Imislund tildelte «Statsbyggs studentpris for fremragende arkitektur» for oppgåva si «815 m.o.h.». Byggverka til Dahl og Imislund er plasserte på storslådde utsiktspunkt mot Litldalen og Sunndalsfjella. «Lya» gir vern mot vêr og vind. Dei kan brukast som rasteplassar eller primitive overnattingsstader der menneske kan oppleve enkel arkitektur i storslått natur. Prisen er på kroner og kan vinnast av studentar på masternivå ved Fakultet for arkitektur og biletkunst. Prisen blir delt ut til eitt eller fleire studentprosjekt. KVA: statsbyggs studentpris for fremragende arkitektur KVAR: ntnu, trondheim AKTUELL: prisutdeling to gonger i året oslo fengsel Varmare på Botsen åpent rom seier seg lei Bioforsk Ved ein inkurie hadde namnet på arkitekten falle ut av faktaboksen til artikkelen om Bioforsk på Lofthus i Ullensvang. Det er Lund Hagem Arkitekter AS som har teikna dette flotte forskingssenteret i strandkanten ved Hardangerfjorden. Vi seier oss lei for feilen. KVA: bioforsk vest ullensvang KVAR: lofthus i hardanger AKTUELL: teikna av lund hagem arkitekter as Statsbygg skiftar ut både varme- og vassrøyr i heile Avdeling A ved Oslo fengsel. Arbeida blei starta i mars 2008 og skal vere ferdige i januar Fengslet er i full drift i heile perioden, mens celleavdelingane blir stengde éi og éi i ein periode på seks veker. Dette stiller store krav både til entreprenør og til brukar. I cellene blir radiatorane skifta ut med nye som no blir plasserte på yttervegg. Alt blir utført i samråd med Riksantikvaren. Mellom anna er alle radiatorane i dei store fellesromma tekne vare på slik at det opphavlege uttrykket blir halde ved lag. Både tilsette og innsette er svært fornøgde med resultatet, som har gitt ei betre oppvarming og meir varmt vatn. Heile Oslo fengsel er no kopla til fjernvarme. KVA: Nye radiatorar KVAR: Oslo fengsel AKTUELL: Modernisering av fengsla 30 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 31

17 KUNDEN I FOKUS MAKTENS KORRIDORER Tekst eva kvandal FOTO TROND ISAKSEN 32 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 33

18 MAKTENS KORRIDORER POSTEN SKAL RASKT FREM For postleveringen er kulverten uunnværlig. Daglig bringer de ti som jobber med intern postlevering om lag to tonn med post rundt til de ulike departementene. Det blir mange turer med sparkesykkelen. Marit Tingleff / BONO 2009 Maktens korridorer finner du ikke i statsministerens øverste etasjer i høyblokken. MUMIENE Marit Tingleff har laget fem ulike keramikkskulpturer som passer perfekt til nisjene i veggene i kulverten. Her er Lukket kurvform. Du finner dem heller ikke mellom tykke murvegger i finansdepartementet. nei, maktens korridorer ligger som et nettverk av underganger og passasjer mellom de ulike bygningene under hele regjeringskvartalet. I disse undergangene fraktes hemmeligstemplede budsjettdokumenter i røde omslag trygt til mottakeren i bygget vis-à-vis. Gjennom korridoren har også statsrådene muligheten til å trekke seg ubemerket tilbake til sine kontorer etter en turbulent pressekonferanse i departementenes presserom i R4. Her kan du gå tørrskodd fra statsministerens kontor via kunnskapsministerens og ende opp hos samferdselsministeren. Statsbygg har sørget for at veien også er blitt lys, trivelig og tilgjengelig. Kulverten Den såkalte «kulverten» går mellom syv av bygningene som ligger i regjeringskvartalet. Bare det gamle tinghuset i Grubbegaten 1, der Fiskeri- og kystdepartementet holder til, er ikke knyttet til nettverket. Gulvet i kulverten skråner oppover og nedover med ulik grad av helning avhengig av hvor dypt de ulike bygningene har sine underetasjer. Her finner du ingen trapper, noe som gjør fremkommeligheten svært god om noe haster. Perfekt for sparkesykkel! Kulvertsystemet er et gammelt system, noe de eldste delene av kulverten bærer preg av. Det var først da det hittil siste regjeringsbygget i rekken, R5, sto ferdig i 1996 at det ble lagt vekt på å gjøre også kulverten mer estetisk og brukervennlig. Utvidelsen av kulverten fra R5 til Høyblokken ble belagt med fliser på gulvet og veggene ble malt hvite. Etter hvert er det blitt flislagt ytterligere et stykke innover helt til R4. Den nyeste delen av kulverten er til og med utstyrt med kunst på veggene. Mumiene I den delen av kulverten som går fra R5 til de øvrige departementene henger det fem store keramikkskulpturer av kunstneren Marit Tingleff. En dame haster forbi med en bunke papirer under armen, men sakner farten når hun nærmer seg skulpturene, og øynene hennes hviler ved den største av dem. Ikke bare er de flotte å se på, men de gir en også fin gjenklang når du nærmer deg med klaprende hæler på fliselagt gulv. Idet du passerer hører du et markert sus. Det er akkurat som om de hvisker til deg og ønsker deg god reise, sier Sissel Mossing, mangeårig ansatt i Kommunal- og regionaldepartementet. Hun en ivrig bruker av kulverten, og Kommunikasjonsenheten der hun jobber har til og med kjøpt en egen sparkesykkel slik at de kan bringe hastesaker enda raskere frem. På folkemunne kalles skulpturene for mumiene eller kokongene, men kunstneren Marit Tingleff forteller at i hvert fall de to som har vært utlånt til en utstilling har fått navn: Lukket kurvform og Stor kurvform. Skulpturene har vært et slags utviklingsprosjekt, forteller hun. Det tok et par forsøk før jeg skjønte at skulpturene ble stødigere og ikke så lett falt sammen i ovnen hvis jeg laget volumet større. Tingleff er veldig fornøyd med at arkitekten bak R5, Torstein Ramberg, hadde laget egne nisjer beregnet for kunst også nede i kulverten. Jeg laget skulpturene etter mål, og de er en motform til buen i nisjen, sier Tingleff. At de også gir et fint ekko når man passerer var ikke en tilsiktet effekt, men hun synes det er bra hvis dette er med på å gi mer liv til en ellers lang og ensformig korridor. 34 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 35

19 MAKTENS KORRIDORER God service i R5 R5 er det hittil nyeste og største av alle regjeringsbyggene. Bygningen er tegnet av arkitektkontoret Torstein Ramberg AS og sto ferdig høsten Det er et velsmurt maskineri der Statsbygg har lagt til rette for at alle de syv departementene som holder til her skal dele både kantine, trimrom, auditorium og de største møterommene, samtidig som hvert enkelte departement skal bevare sin egenart og interne kultur. Sammen med Statsbygg sørger Departementenes servicesenter (DSS), som også holder til i R5, for å yte maksimal service for alle som jobber i regjeringskvartalet. Mens Statsbygg sørger for at selve byggene, uteområdene mellom dem og alle de tekniske installasjonene er i orden, har DSS blant annet kontrollen på tjenester som kantinedrift, vakthold og postleveringen. Statsbygg er vår viktigste samarbeidspartner, sier avdelingsdirektør Bodil Mølmen i DSS. Totalt betjener de 3435 ansatte bare i regjeringskvartalet, hvorav 1040 av dem holder til i R5. Jeg tror de er fornøyde. Det er i hvert fall vanskelig å prøve å endre på ting når vi skal pusse opp her for alle vil ha det slik det alltid har vært, sier Mølmen. Hun setter pris på at DSS og Statsbygg har felles driftsmøter to ganger i året, og roser Statsbygg for å ha driftsledere som har så stor kunnskap om byggene de har ansvaret for. Bare i R5 er det tre driftsansvarlige fra Statsbygg, mens det i regjeringskvartalet totalt er 18 medarbeidere. Noe av det siste Statsbygg har gjort i R5 er vedlikehold av nettopp kulverten. Da bygget var nytt hadde Tingleff og Ramberg sammen med interiørarkitekt Anne Berentsen valgt farger til nisjene som passet til både kunsten og fargeprogrammet til R5. Etter mange års bruk var fargene falmet, men nå er alle nymalt i friske farger til glede for de mange forbipasserende i maktens korridorer. Spesialtegnede møbler Publikumsområdet i vestibyleområdet har fått sine spesialtegnede møbler. Det samme gjelder pausestolen Rav (bildet til høyre), designet av Solveig og Fredrik Torsteinsen, men i motsetning til vestibylemøblene må vi på innsiden av sperringene for å nyte synet av dem. I tillegg til at stolen er god å sitte i har Rav et spennende skulpturelt uttrykk. Stolen fikk utmerkelsen Merket for god design i Flere detaljer i R5 er designet spesielt for bygget. Det gjelder blant annet kantineserviset. Serviset, som ble tegnet av Johan Verde, er senere inkludert i produsenten Figgjos sortiment. Figgjo Verde, som kantineserien heter, vant utmerkelsen Merket for god design i 1996 i kategorien Kunstindustridesign. I utmerkelsen fremheves det at serviset «har et elegant og stilrent uttrykk som innbyr til et godt måltid». regjeringsbygg 5 r5 i regjeringskvartalet I OSLO Arkitekt: Torstein Ramberg AS. Byggherre: Statsbygg. Ferdigstilt: Høsten Inneholder: Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, deler av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Departementenes servicesenter. 36 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 37

20 KUNDEN I FOKUS trives best i åpne landskap Tekst MORTEN RYEN FOTO Trond isaksen RIGMOR AASRUD Hva: Fornyings- og kirkeminister Hvor: Regjeringskvartalet R5 Alder: 49 Utdannelse: Bedriftsøkonom Rigmor Aasrud kan takle stress og press hele uka, men når helgen kommer vil hun hjem til Gran på Hadeland. Der henter hun overskudd til en ny travel uke som statsråd. Media presenterte henne som en av de «ukjente» statsrådene i Stoltenbergs nye regjering, men Rigmor Aasrud er ikke et ubeskrevet blad i norsk politikk. De siste fire årene har hun vært stats sekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og før det var hun ordfører på Gran i ti år. Den politiske interessen våknet tidlig. Jeg begynte å interessere meg for politikk allerede på gymnaset, sier hun. Jeg var blant annet med på det såkalte «kvinnekuppet» i Lunner under kommunevalget i Det førte til at vi fikk langt flere kvinner inn i kommunestyret, noe som var viktig den gangen. Politikken var alt for mannsdominert. Dette engasjementet bidrog til at hun allerede som 23-åring ble valgt inn i kommunestyret i Gran. Fra hun ble kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet i 1992 har politikk vært heldagsjobb. Telefonen Rigmor Aasrud ble valgt inn på Stortinget for første gang i høst. Hun hadde bare så vidt fått flyttet inn på kontoret da telefonen ringte. Det var Jens. Det første jeg tenkte var at «han skal sikkert ha referanser på noen». Men Stoltenberg ringte ikke for å snakke om andre. Han ville ha Rigmor Aasrud med i regjeringen. Jeg var jo litt overrasket, men når du får en slik henvendelse er det ikke noe du kan gå å ruge lenge på. Så jeg brukte ikke lang tid før jeg takket ja, sier hun. Hjemme Å sitte i regjering betyr lange dager og sene kvelder, hyppige reiser og tjukke papirbunker. Gjennom uken bor hun i Oslo, men når helgen kommer må hun hjem til Gran. Der kan jeg virkelig slappe av sammen med folk som kjenner meg fra lenge før jeg ble rikspolitiker. Å gå turer i det vakre landskapet på Hadeland gir ro i sjelen. Det blir ikke mye fritid, men får hun sjansen ser hun gjerne håndball på TV hun har selv vært aktiv. Ellers er hun nysgjerrig på mange slags kulturelle uttrykk, enten det er film, teater eller dans. Allsidig Fornyings- og administrasjonsdepartementet er et departement som rommer mye. I tillegg til arbeidet med fornying av offentlig sektor, skal Rigmor Aasrud stelle med lønns- og personalpolitikk, kommunikasjonspolitikk, konkurransepolitikk, same- og minoritetspolitikk, IKT-politikk og kirkepolitikken. Det er en krevende oppgave å være statsråd, men at jeg har ansvar for mange ulike saksfelt gjør meg ingenting, sier hun. Det er bare spennende å møte ulike problemstillinger og utfordringer, og ikke minst mennesker fra mange deler av samfunnet. Som om det ikke var nok fra før, fikk hun også ansvaret for å styre Arbeids- og inkluderingsdepartementet fram til 20. desember. Hanne Bjurstrøm, som blir ny arbeidsminister, er opptatt med internasjonale klimaforhandlinger fram til da. Ekstrajobben ga Aasrud en skikkelig ilddåp. Jeg er vel den første statsråden som har blitt innkalt til høring på Stortinget 14 dager etter å ha blitt innsatt, ler hun. Bakgrunnen for høringen var både forskere og Riksrevisjonens kritikk av manglende styring med pengebruken i NAV. Kjenner Statsbygg Som statsråd for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er Aasrud også «eier» av Statsbygg. Foreløpig har hun ikke brukt mye tid på Statsbyggs utfordringer og oppgaver, men hun kjenner virksomheten godt fra før. Mitt inntrykk er at Statsbygg gjør en god jobb. Det er viktig at vi har en statlig eiendomsforvalter og byggherre som viser vei både når det gjelder arkitektur og energiøkonomisering. Samtidig må vi sørge for å ta vare på verdiene i den eldre bygningsmassen, sier hun. Aasrud mener husleieordningen er et godt redskap for sikre dekning av statens utgifter til vedlikehold. At statlige leietakere betaler en husleie som dekker kostnadene ved drift og vedlikehold, gjør at disse kostnadene blir synlige. Det er god økonomi å ta slike utgifter underveis, slik at vi unngår kostbare vedlikeholdsetterslep. Mange «venner» En statsråd som skal ha ansvar for informasjonsteknologi og kommunikasjonspolitikk kan ikke være redd for skjermer og tastaturer. Rigmor Aasrud har over 400 venner på Facebook og like mange som følger henne på Twitter. Vi brukte disse kanalene under valgkampen, og de gir en unik mulighet til å komme i dialog med folk. De har også gjort at jeg har funnet igjen gamle kjente jeg ikke har sett på mange år, sier hun. Jeg ser også at sosiale medier kan bli viktige for statens kommunikasjon med sine borgere. Som politikere trenger vi tilbakemeldinger på det vi gjør, og jeg er ikke fremmed for å bruke ny teknologi for å skape en bedre dialog. Ingen skjeletter i skapet Media har ikke vært snille mot ferske statsråder de siste årene, og manglende evne til å takle feilskjær, eller forsøk på å skjule gamle synder, har felt flere. Rigmor Aasrud er ganske sikker på at hun ikke har noen skjeletter i skapet. Når du får en sentral stilling i rikspolitikken er det nødvendig at du tenker gjennom om du kan ha gjort noe som kan svekke tillit og troverdighet. Jeg tror ikke jeg har større synder enn et par fartsbøter, og de har jeg betalt, ler hun. Jeg kommer sikkert til å gjøre feil jeg også, og få kritikk for det. Men noen dype hemmeligheter eller gamle synder som journalister kan grave fram er det dårlig med. Det føler jeg meg trygg på. 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer