Smittehygieniske vurderinger og anbefalinger ved plassering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittehygieniske vurderinger og anbefalinger ved plassering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås."

Transkript

1 Smittehygieniske vurderinger og anbefalinger ved plassering av Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet på Ås. 15. januar

2 Innhold: 1. Oppsummering 1.1. Bakgrunn 1.2. Prinsipielle rammer 1.3. Nasjonalt og internasjonalt regelverk 1.4. Anbefalinger vedrørende plassering av ny bygningsmasse 2. Bakgrunn og mandat 2.1. Stortingets vedtak 2.2. Brev til Kunnskapsdepartementet fra NVH, VI og UMB 2.3. Arbeidsgruppens mandat 2.4. Deltagere i arbeidsgruppen 3. Begrep og definisjoner 4. Prinsipielle rammer 4.1. Noen prinsipielle forutsetninger 4.2. Institusjonenes samfunnsoppgaver Veterinærinstituttets samfunnsoppgaver Norges veterinærhøgskoles samfunnsoppgaver Universitetet for miljø og biovitenskaps samfunnsoppgaver 4.3. Aktuelle lover og forskrifter Lov om dyrevelferd Matloven Forskrift nr. 1254, 27. oktober 2007 om animalske biprodukter som ikke er beregnet til konsum Forskrift nr. 1196, 11. oktober 2006 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv Forskrift nr. 192, 20. februar 1997 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet Forskrift nr. 1322, 19. desember 1997 om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen 4.4. Internasjonal rammer Verdens dyrehelseorganisasjon Reguleringer i EU 4.5. Nasjonal og internasjonal kategorisering av smittestoffer 4.6. Nasjonale og internasjonale krav til lokaler hvor det skal arbeides med smittestoff 5. Framtidig smittepanorama i Nord-Europa 5.1. Forventede endringer hos husdyr fram til Forventede endringer hos akvakulturdyr fram til Konklusjoner 6. Kunnskapsinnhenting 6.1. Litteratur Containment standards for veterinary facilities Biocontainment and Certification program, Canadian Food Inspection Agency Laboratory Biosafety Guidelines, Health Canada Laboratory acquired infections Biological Safety, principles and practices Veterinary Containment Facilities; Design and Construction Handbook Laboratory Biosafety Manual, WHO, Geneva Security Standards for FMD laboratories Biosafety in Microbiology and Biomedical Laboratories, Centers for Disease Control and Prevention and National Institute of Health. 2

3 An independent review of the highest level microbiological containment facilities in UK Smitterapport 2004 Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo 6.2. Erfaringer fra andre land Veterinærfakultetet i Utrechts, Nederland Statens veterinære anstalt og Veterinærfakultetet i Uppsala Friedrich-Loeffler-Institute på øya Riems, Tyskland 6.3. Oppsummering av kunnskapsinnhenting 7. Prinsipielle behov for lokaler og logistikk 7.1. Sikkerhetslaboratorier 7.2. Obduksjonslokaler 7.3. Akvarier 7.4. Forsøksdyrlokaler for landdyr 7.5. Klinikkbygninger 7.6. Avfallshåndtering 7.7. Utendørs logistikk 8. Risikovurdering i forhold til eksisterende aktivitet i området 8.1. Risikovurdering av smittekilder ved VI og VF/DnU 8.2. Forekomst av mottakelige dyr, fisk og mennesker i omgivelsene på Ås per i dag Produksjonsdyrbesetninger Akvakulturanlegg Sports- og familiedyr Ville dyr og villfisk Menneskelig ferdsel 9. Anbefalinger 9.1. Generelle anbefalinger for prinsipiell plassering og utforming av bygninger 9.2. Plassering av bygninger Sone for smittefarlige aktiviteter Utenfor sonen for smittefarlige aktiviteter Transport av smittefarlig materiale 10. Referanser 11. Vedlegg Vedlegg 1. Sammendrag av rapport fra Sjukdomspanorama-gruppa levert Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Vedlegg 2. Rapport fra besøk på Veterinærfakultetet i Utrecht Vedlegg 3. Rapport fra besøk på SVA og Veterinærfakultetet i Uppsala Vedlegg 4. Rapport fra besøk på Friedrich-Loeffler-Institute på øya Riems 3

4 1. Oppsummering 1.1 Bakgrunn Stortingets vedtak Stortinget gjorde 7. april 2008 følgende vedtak om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole: 1. Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt (vedtak 422). 2. Samorganiseringen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar 2009 (vedtak 423). Arbeidsgruppens oppgave De tre institusjonene ønsket en faglig vurdering av smittehygieniske forhold i forbindelse med nybygg for veterinærmiljøene på Ås og opprettet i brev av en arbeidsgruppe som skal gi en vurdering av interne og eksterne smittehygieniske forhold ved geografisk plassering av ny bygningsmasse på Ås, i forhold til eksisterende infrastruktur og dyrepopulasjon. Deltagere i arbeidsgruppen Generaldirektør Anders Engvall Statens Veterinærmedisinska Anstalt (formann) Instituttleder Gudmund Holstad, Norges Veterinærhøgskole Prosjektdirektør Terje Holsen, Universitet for miljø og biovitenskap Seniorrådgiver Eivind Liven, Mattilsynet Prosjektleder Kristin Juul (observatør), Statsbygg Seksjonsleder Berit Djønne (sekretær) Veterinærinstituttet Ingegerd Kallings, Senior Medical Officer, Biosafety Adviser, Head WHO Collaborating Center on Biosafety, EBSA President elect 2008, Swedish Institute for Infectious Disease Control (Smittskyddinstitutet) har gransket rapporten ut fra et kvalitetssynspunkt (se punkt 2.3). 1.2 Prinsipielle rammer Ut fra et smittemessig perspektiv er virksomheten ved de tre institusjonene forskjellige. VI og NVH må kunne håndtere smittestoff som gir alvorlig sykdom på mennesker og dyr, inkludert fisk. Hovedtyngden av UMBs arbeid med smittestoff angår planter og andre vekster, men UMB har også noe aktivitet på smittestoff som kan gi sykdom på mennesker og dyr, inkludert fisk. VI har beredskapsansvar og nasjonale referansefunksjoner for alle de alvorligste smittsomme sykdommene på landdyr og akvatiske organismer samt zoonosene, og har derfor et nasjonalt ansvar for å ha kunnskap om smittestoffene og gode ferdigheter i og holdninger til å håndtere dem. Dette innebærer at VI må ha forskning og utvikling på disse smittestoffene også i perioder hvor sykdommene ikke finnes i vårt land. NVH er den eneste veterinærmedisinske utdanningsinstitusjonen i Norge og har hovedansvar for å utdanne personell med høg kompetanse innen smittehåndtering. NVH driver Dyrenes rikshospital og må kunne utføre diagnostikk og behandling av pasienter med 4

5 smittsomme sykdommer på en trygg måte. Videre må institusjonen kunne utføre forskning med smittestoff som gir alvorlig sykdom hos husdyr, akvatiske organismer og menneske. UMB er et universitet med ansvar for utdanning, forskning, formidling og innovasjon, med tyngdepunkt innen miljø- og biovitenskapene. UMB har et nasjonalt FoU-ansvar for produksjonsdyr gjennom Senter for husdyrforsøk, der også NVH er medeier. Et tilsvarende nasjonalt ansvar for klimaregulert planteforskning har universitetet gjennom Senter for klimaregulert planteforskning (der også Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap er medeiere). Universitetet har et tett samarbeid om akvakultur med Nofima marin. 1.3 Nasjonalt og internasjonalt regelverk Arbeid med smittestoff og dyresykdommer reguleres av ulike lover, forskrifter og annet regelverk som må etterleves når nye lokaler skal bygges. Dette er: Matloven og underliggende forskrifter som regulerer tiltak i smittet oppdrettsanlegg, besetning og kontaktbesetninger ved tilfelle av alvorlige dyresykdommer. Lov om dyrevelferd og underliggende forskrifter som stiller krav om at dyreholder skal beskytte dyr mot sykdom og at spredning av smitte skal begrenses. Arbeidsmiljøloven og underliggende forskrifter, samt EUs regelverk, som regulerer arbeid med smittestoff som kan gi sykdom hos menneske og dyr (Norge har ikke eget lovverk for arbeid med rent dyrepatogene smittestoff). Forskrifter som regulerer avfallshåndtering, spesielt i forhold til avløpsvann og håndtering av kadaver og annet smittefarlig materiale. Forskrifter som regulerer inntaks- og avløpsvann fra akvakulturanlegg. Anbefalinger gitt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). 1.4 Anbefalinger vedrørende plassering av ny bygningsmasse Ut fra overordnede, forebyggende smittehensyn representerer samlokalisering av dagens aktiviteter ved VI, NVH og UMB betydelige utfordringer både når det gjelder utforming og plassering av bygninger og etablering av interne og eksterne transport- og kommunikasjonssystemer. Det er et overordnet mål at faglige og administrative rutiner ved det nye Campus-Ås skal styrke generalpreventive smittemessige hensyn. På bakgrunn av politiske føringer, institusjonenes samfunnsoppgaver, nasjonalt og internasjonalt regelverk, samt eksisterende og forventet sykdomspanorama gir gruppen følgende prinsipielle anbefalinger: Hensynet til optimal håndtering av smittestoff, inkludert smitteforebyggende tiltak, blir en hovedsak for utforming av VF/DnUs og VIs fasiliteter. Dette er forutsatt i St. prp. nr. 30 ( ) og Innst.S.nr.176 ( ). Nasjonale og internasjonale standarder for smittehåndtering, beredskap og diagnostikk, undervisning og forskning, legges til grunn. Erfaringer og råd fra de beste internasjonale veterinære fagmiljøene vektlegges, og internasjonal biosikkerhetsekspertise benyttes i videre planlegging. 5

6 Arbeidsgruppens risikoanalyse er av overordnet og prinsipiell natur. På et senere tidspunkt i prosessen utføres detaljerte risikoanalyser av de ulike aktivitetene og smittestoffene som det vil bli arbeidet med på nye Campus-Ås. Det planlegges også for alvorlige uhell. Lokaler der smittefarlig aktivitet pågår, bygges av en standard og plasseres slik at de hindrer smittespredning. Det velges pedagogisk gode løsninger for smittehåndtering; det letter muligheten for å arbeide etter gode smittehygieniske prinsipp. Det etableres adgangsbegrensinger til bestemte områder og bygninger. Det etableres optimale smittebarrierer mellom forskjellige bygninger og funksjoner. Det etableres et system for forflytning og transport av mennesker, dyr, varer og annet mulig smittefarlig materiale (logistikk) som støtter opp om optimale rutiner for håndtering av smittestoff. Det etableres gode sikkerhetsrutiner for å minimalisere risiko for bioterrorisme og agroterrorisme. Aktiviteter som har sammenfallende krav til håndtering av smittestoff og til bruk av spesiell teknologi samlokaliseres. Lokalene bygges etter langsiktige faglige behov, ikke etter individuelle ønsker. De må være fleksible og ha utvidelsesmuligheter. Ulike funksjoner og aktiviteter ved VI og VF/DnU innbærer ulik smitterisiko (se punkt 8.1). Arbeidsgruppen har gruppert disse, basert på risiko for spredning av smitte til omgivelsene (figur 1 og figur 7). Denne grupperingen legges til grunn for senere anbefalinger med hensyn til lokalisering og innbyrdes plassering av bygninger som skal huse de ulike aktivitetene. 6

7 Figur 1. Gruppering av funksjoner ved VI og VF/DnU basert på risiko for spredning av smitte til omgivelsene (sorte piler viser tillatt transport av potensielt smittefarlig materiale, røde piler med kryss ikke tillatt transport). VI: - Akvamedisin med akvarier - Forsøksdyrenheter for landdyr (BSL2 og 3) - Patologi (BSL2 og 3) - Mikrobiologi (BSL2 og 3) Bakteriologi, virologi, mykologi, parasittologi, immunprofylakse - Andre fag (BSL2) toksikologi, kjemi, GMO - Destruksjonsanlegg - Vaskehall, kjøretøy - Kontorer og støttefunksjoner for denne virksomheten VF/DnU: - Akvamedisin med akvarier - Forsøksdyrenheter for landdyr (BSL2 og 3) - Stasjonærklinikk syke produksjonsdyr - Patologi anatomi og immunologi (BSL2 og 3.) - Infeksjonsfag, toksikologi og Veterinary Public Health (BSL2 og 3) - Undervisnings-laboratorier (BSL2) - Destruksjonsanlegg - Vaskehall, kjøretøy - Kontorer og støttefunksjoner for denne virksomheten VF/DnU: Dyrenes rikshospital Deler må være adgangsbegrenset - Hesteklinikk - Smådyrklinikk - Smitteisolater pasienter - Billediagnostikk - Sentrallaboratorium - Undervisningsrom - Kontorer og støttefunksjoner for VI: Deler må være adgangsbegrenset - Dyreartsansvarlige - Zoonosesenteret - Epidemiolog - Bioinformatikk og IT - Kommunikasjonsstab - Teknisk avdeling - Administrasjon - Kantine - Bibliotek - Barnehage - Auditorier og større møterom - Kontorer og støttefunksjoner for d ik h VF/DnU: - Laboratoriefag ikke smitte - Genetikk - Cellebiologi - Fysiologi - Biokjemi - Farmakologi - Ernæring - Bioinformatikk - Epidemiologi - Bioinformatikk - Teknisk avdeling - Administrasjon - Kantine - Bibliotek - Barnehage - Generelle studieareal, auditorier / grupperom - Kontorer og støttefunksjoner for denne virksomheten VF/DnU: Ambulatorisk klinikk og besetningsdiagnostikk VF/DnU: Deler må være adgangsbegrenset Friske dyr Senter for husdyrforsøk, Stasjonærklinikk for friske produksjonsdyr Kennel smådyr Kontorer og støttefunksjoner for denne virksomheten Høyt smittenivå Adgangsbegrenset Middels smittenivå Rene aktiviteter 7

8 1) Høyt smittenivå; følgende aktiviteter inngår a) Aktiviteter ved VI hvor det arbeides med smittestoff som kan gi sykdom hos dyr og mennesker; laboratorier for arbeid med smittestoff i smitterisikogruppe 2 og 3, obduksjonslokaler, vaskehall for kjøretøy, avfallshåndtering og destruksjonsanlegg, samt akvarier og forsøksdyravdeling for smitteforsøk. b) Aktiviteter ved DnU/VF hvor det arbeides med smittestoff som kan gi sykdom hos dyr og mennesker; laboratorier for arbeid med smittestoff i smitterisikogruppe 2 og 3, obduksjonslokaler, vaskehall for kjøretøy, avfallshåndtering og destruksjonsanlegg, samt akvarier og forsøksdyravdeling for smitteforsøk. c) Stasjonærklinikk for syke produksjonsdyr. Plassering av denne klinikken avhenger av om dyr skal sendes tilbake til besetningene (se punkt 8.1). 2) Middels smittenivå; følgende aktiviteter inngår a) Dyrenes rikshospital er en klinikk for sports- og familiedyr. Det vil komme inn dyr med smittsomme infeksjonssykdommer, og dyrene må sendes tilbake til eier (se punkt 8.1). b) Veterinærstudentenes opplæring i ambulatorisk virksomhet på produksjonsdyr og i besetningsdiagnostikk. Studenter og veiledere kjører mellom ulike produksjonsdyrbesetninger. Plassering avhenger av om aktiviteten skal utgå fra, eller legges utenfor, nye Campus-Ås (se punkt 8.1). 3) Rene aktiviteter; følgende aktiviteter inngår a) Faglig virksomhet knyttet til genetikk, cellebiologi, fysiologi, biokjemi, farmakologi og ernæring. Materialet vil vanligvis ikke være smitteførende. b) Friske produksjonsdyr tilhørende Senter for husdyrforsøk. Disse dyrene benyttes i opplæring av veterinærstudenter og andre studenter ved VF/DnU i praktiske ferdigheter i forbindelse med husdyrproduksjon. c) Generelle studieareal, auditorier og grupperom, kantine, barnehage, kennel for smådyr og administrasjonskontorer ved VF/DnU. d) Administrasjon, personal, økonomi, IT, drift og kommunikasjonsstab, samt veterinære fagfelt uten laboratorier (dyreartsspesialister, epidemiologi, zoonosesenteret og bioinformatikk) ved VI. Lokalisering av bygg som skal romme de ulike funksjonene må ikke bare ta hensyn til hvilken smitterisiko de representerer (se punkt 8.1). Transport av materiale, håndtering av smittefarlig avfall og felles teknologi og utstyr (eks destruksjonsanlegg og ventilasjonssystem) er også viktige faktorer. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at aktiviteter med likeartede smitteforebyggende tiltak og likeartet teknologi og logistikk plasseres nær hverandre på et beskyttet område/sone hvor det praktiseres adgangsbegrensing (figur 2 og figur 8). Alle aktiviteter og funksjoner ved VI samles nært dette området. Andre aktiviteter ved VF/DnU plasseres utenfor dette området. 8

9 Figur 2. Detaljert oversikt over innbyrdes plassering av bygninger og funksjoner tilhørende VI og VF/DnU (pilene viser viktige transportveier for smittefarlig materiale, den røde ringen viser område/sonen hvor smittefarlig aktivitet vil foregå) Det Nye Universitetet utenfor nye Campus Ås Senter for husdyrforsøk Friske Produksjonsdyr * Ambulatorisk Klinikk Veterinærinstituttet Aktiviteter ved VI Uten smitterisiko VI BSL-2 VI BSL- 3 VI Forsøks dyr VI Obduksjon Akvarium Destruksjon Vaskehall Det Nye Universitetet Senter for husdyrforsøk Friske Produksjonsdyr * VF/ DnU BSL-2 VF/ DnU BSL- 3 VF/DnU Forsøks dyr VF Obduksjon Akvarium Generelle aktiviteter ved DnU uten smitterisiko Laboratorier hvor det ikke utføres smittefarlig arbeid, BSL-2 standard Produksjonsdyr klinikk Sports- og familiedyr klinikk * Ligger i dag på Campus, anbefales eventuelt flyttet ut ved etablering av nye campus-ås 9

10 Konkrete anbefalinger fra arbeidsgruppen: Det opprettes en sone hvor all aktivitet med smittestoff skal foregå. Her plasseres akvarier, forsøksdyrfasiliteter for landdyr, klinikk for syke produksjonsdyr, patologi, BSL-3+, BSL-3 og BSL-2 laboratorier til arbeid med smittestoff og smittefarlig materiale. Dette vil redusere smitterisiko i forhold til friske landdyr og akvatiske organismer, samt til studenter og ansatte som ikke behøver bevege seg i området. Innenfor sonen for smittefarlig aktivitet Funksjonaliteten til lokalene som skal benyttes til smittefarlig aktivitet testes ut i sin helhet før innflytting. Dette er nødvendig for å oppnå mest mulig optimale smittehygieniske rutiner innen sonen. Avstand fra friske produksjonsdyrbesetninger. I regelverket sies det lite konkret om avstand mellom besetninger med friske produksjonsdyr og fasiliteter hvor det skal foregå arbeid med alvorlige smittestoff. Matloven og offentlige bestemmelser om bekjempelse av alvorlige smittsomme dyresykdommer oppretter en sone på 3 km rundt utbrudd av sykdommen. På Riems var det et restricted area på 2 km hvor det ikke var tillatt å holde husdyr. Det er vanskelig å komme med konkrete anbefalinger, men avstand er av betydning for å redusere smitterisiko. Begrenset adgang til sonen og bygningene. Det etableres gjerder/fysiske sperrer med adgangskontroll rundt sonen for smittefarlig aktivitet. Dette vil hindre uautorisert ferdsel av mennesker og dyr i smittefarlige områder. Det etableres ytterligere adgangskontroll til bygninger hvor det arbeides med smittestoff i risikogruppe 2 og 3. Bygninger må sikres mot fugl og smågnagere. Transportveier for smittefarlig materiale etableres slik at de ikke krysser andre transportveier for personell, varer mm. (se punkt 9.2.3). Det tas hensyn til transport av prøvemateriale fra obduksjonslokaler til sikkerhetslaboratoriene ved VF og VI. Levende dyr og annet mulig smitteførende materiale transporteres ikke ut fra sonen. Destruksjonsanlegg plasseres slik at smittefarlig materiale destrueres nært opprinnelsesstedet. Både forbrenning og hydrolysering kan nyttes til destruksjon. Arbeidsgruppen tar ikke stilling til hvilket prinsipp som bør velges. Vaskehall til bruk under sanering og til desinfeksjon av kjøretøy og annet utstyr som skal brukes både under normale omstendigheter og i spesielle smittekritiske situasjoner plasseres nært obduksjonssalene. Laboratorier for arbeid med virus og bakterier i smitterisikogruppe 3 og 3+ bygges med BSL-3+ standard og plasseres slik at det blir minst mulig kryssende trafikk i forhold til andre aktiviteter. Laboratorier til arbeid med virus i smitterisikogruppe 3 plasseres i egen del av bygningen i henhold til OIEs Munn- og klovsyke regelverk. Laboratorier for arbeid med GMO, virus og bakterier i smitterisikogruppe 2 bygges med BSL-2 standard og plasseres slik at det blir grei transport av materiale til laboratoriene. Laboratorier ved VI hvor det ikke arbeides med smitteførende materiale anbefales bygget i BSL-2 standard og i nær tilknytning til andre BSL-2 laboratorier for å gi ekstra laboratoriekapasitet i beredskapssituasjoner og ivareta fremtidens behov 10

11 for fleksibilitet. Laboratoriene anbefales derfor plassert innenfor sonen for smittefarlig aktivitet. Lokaler for smitteforsøk på landdyr bygges med BSL-2 og BSL-3 standard slik at smitteforsøk med de aktuelle smittestoff på laboratoriedyr, gris, fjørfe og små drøvtyggere kan utføres i lukkede fasiliteter. Lokalene plasseres nært obduksjonsfasiliteter og infeksjonslaboratorier, slik at det blir minst mulig kryssende linjer til andre aktiviteter. Dyrevernsaktivister kan interferere med forsøksdyrfasiliteter, derfor bør slike bygninger være lette å beskytte og plasseres slik at de ikke er synlige fra vanlige, trafikkerte veier. Akvarier for smitteforsøk på akvatiske organismer som fisk og kreps bygges med BSL-2 og BSL-3 standard og klart atskilt fra akvariene som brukes til andre formål. Begge typer akvarier må av driftsmessige årsaker ligge nær hverandre. Ferskvannsakvariene legges tett opp til obduksjonslokalene og laboratoriene, både av hensyn til prøvetransport, bygningsmessige forhold og avfallshåndtering. Akvariene bygges slik at smitte ikke overføres til oppdrettsanlegg og villfisk. Alt avløpsvann desinfiseres kjemisk eller varmesteriliseres før det går ut på nettet. I akvariet bør det være mulighet for å holde fisk i fersk- og saltvann. Akvarier til smitteforsøk i ferskvann bygges på Ås, mens akvarier til smitteforsøk i saltvann bygges nært Oslofjorden. Obduksjonslokaler for patologi ved VI bygges med BSL-2 og BSL-3 standard med adekvat avfallshåndtering og plasseres slik at det blir minst mulig kryssende linjer til andre aktiviteter. Obduksjon av dyr som antas å ikke representere smittemessig fare foregår i lokaler med BLS-2 standard, mens kasus som mistenkes for å inneholde ukjente smittestoff eller kjente smittestoff i smitterisikogruppe 3 obduseres i lokaler av BLS-3 standard. Obduksjonslokaler for patologi ved VF bygges med BSL-2 standard med adekvat avfallshåndtering og plasseres slik at det blir minst mulig kryssende linjer til annen aktivitet. VF forutsettes å oversende obduksjonsmateriale mistenkt for å inneholde smittestoff i risikogruppe 3 til VI. Obduksjonslokalene for VI og VF bygges i et eget bygningskompleks, og funksjoner som for eks. prøvemottak for store dyr, avlivningsrom, lokale for vask og desinfeksjon av kjøretøy og avfallshåndtering (biologisk avfall og spillvann) samordnes. Klinikker for syke produksjonsdyr bygges med BSL-2 standard med adekvat avfallshåndtering og plasseres slik at det blir minst mulig kryssende linjer til andre aktiviteter. Produksjonsdyr sendes ikke tilbake til besetningene, og klinikken etableres derfor i nær tilknytning til forsøksdyrfasiliteter og obduksjonsfasiliteter. Klinikken utformes slik at studentene i tillegg til basale kliniske ferdigheter også lærer prinsippene for smittehåndtering i produksjonsdyrpraksis og prinsipper for produksjonshygiene. Utenfor sonen med smittefarlige aktiviteter Funksjoner og aktiviteter som ikke innebærer noen smittemessig risiko, og som skal skjermes for smittefarlig aktivitet, anbefales plassert utenfor sonen for smittefarlig aktivitet. Dette gjelder: Sports og familiedyrklinikken Dyrenes rikshospital vil ha stort tilfang av pasienter som sendes hjem. Den plasseres derfor isolert fra andre smitteførende aktiviteter, skjermet fra enheter hvor det arbeides med smittestoff og toksiner. Det bygges smitteisolat for sports- og familiedyr som plasseres i samme 11

12 bygningskompleks som klinikken, men med egen inngang og i tilstrekkelig avstand fra lokaler som benyttes til annen klinisk virksomhet. Dyr fra klinikken transporteres til obduksjonslokalene i lukket og lekkasjefritt system for å hindre smitterisiko. Pasientinngang og personalinngang til klinikkene bygges atskilt, og innkjøringsveier for pasienter skjermes for annen ferdsel. Senter for husdyrforsøk og bygninger for friske produksjonsdyr samlokaliseres, helst utenfor det nye Campus-Ås. Dersom senteret ikke flyttes ut, skjermes dyrene for smitte fra annen aktivitet ved VI og VF/DnU. Sonen for smittefarlig aktivitet plasseres i så fall i tilstrekkelig avstand fra Senter for husdyrforsøk, og dyr fra senteret kan ikke føres ut til andre besetninger. Ambulatorisk virksomhet legges utenfor nye Campus-Ås, for å unngå at det etableres en systematisk smittefarlig kontakt mellom smittemessig risikofylte aktiviteter på området og besetninger utenfor. I et slikt opplegg vil veterinærstudenter ha ambulatorisk praksis basert på avtaler med praktiserende veterinærer på steder med tilstrekkelig husdyrtetthet. Veterinærfaglig aktivitet uten laboratorier ved VI plasseres nært sonen for smittefarlig aktivitet for å bevare VIs mulighet til å utføre sine beredskapsmessige oppgaver på en trygg måte. Administrasjon ved VI plasseres på en slik måte at VI bevarer muligheten til å utføre sine oppgaver som selvstendig institusjon på en trygg og effektiv måte. Laboratorier hvor det ikke arbeides med smitteførende materiale ved VF/DnU bygges i BSL-2 standard for å ivareta fremtidens behov for fleksibilitet og plasseres der det er hensiktsmessig ut fra andre vurderinger enn de rent smittemessige. Veterinærfaglig virksomhet som ikke trenger laboratorier ved VF/DnU plasseres der det er hensiktsmessig ut fra andre vurderinger enn de rent smittemessige. Andre lokaler, som bibliotek, administrasjon, kantiner, barnehage og generelle studieareal som lesesaler og auditorier, plasseres der det er hensiktsmessig i forhold til de ulike institusjonenes behov. Private dyr holdes utenfor sonen for smittefarlig aktivitet på det nye Campus-Ås. Transport av smittefarlig materiale Smittefarlig materiale, som levende og døde dyr, prøvemateriale og destruksjonsmateriale, transporteres inn, innen og ut av nye Campus-Ås på følgende måte: Egne transportveier for potensielt smittefarlig materiale (for eksempel kadaver) etableres inn til sonen for smittefarlig aktivitet. Pasienter til Dyrenes rikshospital transporteres inn og ut på veier som ikke krysser eller går nært sonen for smittefarlig aktivitet. Kjøretøy som transporterer kadaver til patologen vaskes og desinfiseres ved behov før de forlater området. Smittefarlig materiale transporteres innen nye Campus-Ås i lukkede beholdere, via tunneler eller broer. 12

13 Avfall autoklaveres eller inaktiveres på annen måte før det tas ut av BSL-3 og BSL-3+ lokalene. 2. Bakgrunn og mandat 2.1 Stortingets vedtak St.prop. nr. 30 ( ) Regjeringen fremmet overfor Stortinget, 11. januar 2008, følgende Forslag til vedtak om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole: 1. Stortinget samtykkjer i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert saman med Universitetet for miljø- og biovitskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilte. St.prp. nr. 30 ( ) la følgende faglige forutsetninger til grunn for sin anbefaling: ein sjanse til å byggje ein heilt ny forskings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur styrkje strategisk grunnforsking og anvendt forsking på produksjonsdyr mogeligheit til ei heilskapsbetraktning av matvaretryggleik og mattryggleik i heile matkjeda frå produsent til forbruker styrkje mogelegheitene for meir førebyggande innsats innan dyrehelse et nytt klinikk- og patologibygg som dekker krav til smittehåndtering, etisk praksis, undervisningskapasitet, tekniske løsninger og arbeidsmiljø ei god handtering av problemstillingar knytt til smitte Videre fremheves det er ikkje aktuelt med ei organisatorisk samanslåing av NVH og VI, då siktemåla med institusjonane er ulike at Norges veterinærhøgskole si avdeling i Sandnes blir utvikla vidare i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitskap at det eksisterende gode samarbeidet mellom NVH/VI og fiskemiljøene i Bergen og Tromsø videreutvikles, og at veterinærenes rolle innen tilsyn med sjømat vedlikeholdes og videreutvikles Innst.S. nr. 176 ( ) I innstillingen til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen av 13. mars 2008, anbefaler komiteen Stortinget å gjøre følgende vedtak: 1. Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. 2. Samorganiseringen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar I innstillingen vises det til betydningen av å holde de veterinærfaglige forskningsmiljøene samlet for å etablere høg kritisk masse 13

14 understrekes det at Veterinærinstituttet og NVH sammen representerer et sterkt veterinærfaglig miljø til tross for at oppgavene er ulike forutsettes det at det blir lagt til rette for at Veterinærinstituttet kan videreføres som selvstendig institusjon, og at det blir lagt til rette for at VI kan videreutvikle sin kompetanse og viktige oppgaveportefølje slutter komiteen seg til at veterinærfaget er helt sentralt med hensyn til videre utvikling og ekspansjon av norsk oppdretts- og fiskemiljø forutsetter flertallet i komiteen at NVH og VIs arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i framtidige veterinærmedisinske behov, og at det må tas utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse som bl.a. påpekte at på utvalgte områder må NVH og VI være tett integrert på nye Campus-Ås, for å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale; samtidig må det vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og fasiliteter kan utnyttes best mulig. I prosjekteringen av nye bygg for det nye felles universitetet må det derfor legges vekt på både å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov, men også å bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer. Stortingsvedtaket Stortinget gjorde 7. april 2008 følgende vedtak i tråd med tilrådingen i Innst.S. nr. 176 ( ): Innstilling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole: 1. Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. (Vedtak 422) 2. Samorganiseringen av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal ledes av et interimsstyre med tillit og legitimitet i alle de etablerte fagmiljøene. Interimsstyret bør komme på plass så snart som mulig, og senest 1. januar (Vedtak 423) 2.2 Brev til Kunnskapsdepartementet fra NVH, VI og UMB NVH, VI og UMB la i brev av disse føringene til grunn for sin anbefaling om den videre fusjons- og byggeprosess: Det skal utvikles et integrert nytt universitet som ivaretar begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov. Det legges vekt på at det arbeides for utbygging av et moderne fremtidsrettet veterinærmedisinsk utdannings- og forskningsmiljø som del av den nye institusjonen. Det skal arbeides med styrking av biomedisin i tråd med internasjonal utvikling. Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder. VI skal fortsette som en egen institusjon, men samlokalisert med det nye universitetet. NVHs avdeling på Sandnes skal videreutvikles i samarbeid med VI, Sandnes og UMB. Samarbeidet mellom det nye universitetet, VI og fiskerimiljøene i Bergen og Tromsø videreutvikles. Man skal ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov, samtidig som man skal bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer. 14

15 De bygningsmessige behov som oppstår som følge av Stortingets vedtak forutsettes i hovedsak dekket gjennom nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov. Det må samtidig vurderes hvordan eksisterende bygningsmasse og fasiliteter på hele Campus Ås kan utnyttes best mulig. Man skal vurdere sambruksmuligheter, synergieffekter og rombehov knyttet til nye faglige konstellasjoner. Veterinærutdanningen skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium med en årlig utdanningskapasitet på 90 studenter. Det må legges vekt på å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale. Det må også tas utgangspunkt i blant annet Statsbyggs funksjonsanalyse fra 2005 og bl.a. legges vekt på å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for smittefarlig materiale. Det må korrigeres for faglig utvikling og nye oppgaver for VI fra funksjonsanalysen ble utarbeidet og frem til byggestart. Framtidige funksjoner og behov skal være utgangspunktet for endelig byggeprogram. Målet er å utvikle en moderne og fremtidsrettet campus med fleksibel bygningsmasse og med stor vekt på veterinærfaglige aktiviteter. Det må innhentes informasjon og foretas analyser av hvilke erfaringer europeiske og andre internasjonale universiteter har gjort på området life sciences 2.3 Arbeidsgruppens mandat Kunnskapsdepartementet sendte den 30. januar 2008 et brev til NVH, UMB og VI, der departementet ba om innspill til den videre prosessen med samorganisering av NVH og UMB og samlokalisering av det nye universitetet med VI på Ås. Arbeidet med å besvare dette brevet ble ledet av en styringsgruppe. Denne styringsgruppen var enig om at det var viktig å starte et arbeid med en faglig vurdering av smittehygieniske forhold ved nybygg. Arbeidsgruppen for vurdering av smittehygieniske forhold har i brev til gruppens medlemmer (29. april 2008) fått følgende mandat av styringsgruppen: Med bakgrunn i Veterinærinstituttets samfunnsoppgaver knyttet til beredskap, referansefunksjoner og annen laboratoriediagnostikk og NVHs og UMBs oppgaver som utdannings- og forskningsinstitusjoner bes gruppen: Gi en vurdering av interne og eksterne smittehygieniske forhold ved geografisk plassering av ny bygningsmasse på Ås, i forhold til eksisterende infrastruktur og dyrepopulasjon. Gi en risikovurdering av smittehygieniske faktorer særlig relatert til Veterinærinstituttets og NVHs virksomhet blant annet med vekt på obduksjonsvirksomhet og håndtering av risikomateriale. Utvalget ble opprinnelig bedt om å avgi rapport innen 1. oktober 2008, men oppdragsgiver kan be om forløpige uttalelser fra utvalget. Styringsgruppen endret senere fristen til 15. januar Arbeidsgruppen har forutsatt at smittehygieniske forhold ved planter ikke kommer inn under mandatet, slike forhold er derfor ikke vurdert i rapporten. Arbeidsgruppen har valgt å benytte begrepet Veterinærfakultetet (VF) om aktiviteter som i dag naturlig hører inn under Norges veterinærhøgskole og relevante aktiviteter ved UMB. Betegnelsen nye Campus-Ås om hele det nye området hvor Veterinærinstituttet og det nye universitetet (DnU) blir plassert i fremtiden. Grensene for nye Campus-Ås er ikke nødvendigvis identisk med grensene for UMBs campus i dag. 15

16 Arbeidsgruppen har bedt Ingegerd Kallings M.D., Senior Medical Officer, Biosafety Adviser, Head WHO Collaborating Center on Biosafety, EBSA President elect 2008, Swedish Institute for Infectious Disease Control granske rapporten ut fra et kvalitetssynspunkt. Hun kommenterer arbeidet slik: Jag kan se i detta spännande projekt ett unikt tillfälle att få bygga ett nationellt centrum för veterinärmedicin i anslutning till ett universitet för biovetenskap. Det har alla förutsättningar att bli ett "center of excellence". Det är viktigt att då också ta tillfället i akt och applicera modernast tänkbara principer för biosäkerhet, dock inte främst genom att använda spetsteknologi "mest o störst är inte alltid vackrast". Vi lider brist på "evidence base" avseende snart sagt alla kontrollåtgärder och i många fall tar vi till onödigt komplicerade och dyra lösningar bara för att de finns att tillgå och ingen vågar ifrågasätta nyttan av dem. Det kan vara frestande att anlita expertis med sofistikerade förslag, men enkla och robusta konstruktioner kan ofta åstadkomma nog så säkra lösningar. Även inom biosäkerhet skulle den nya anläggningen kunna framstå som ett gott exempel för omvärlden hur man kan applicera ett genomträngande biorisk kontrolltänkande redan från början av planeringsprocessen. Smittegruppens rapport är en bra början på denna process. 2.4 Deltagere i arbeidsgruppen Generaldirektør Anders Engvall Statens Veterinærmedisinska Anstalt (formann) Instituttleder Gudmund Holstad, Norges Veterinærhøgskole Prosjektdirektør Terje Holsen, Universitet for miljø og biovitenskap Seniorrådgiver Eivind Liven, Mattilsynet Prosjektleder Kristin Juul (observatør), Statsbygg Seksjonsleder Berit Djønne (sekretær) Veterinærinstituttet 3. Begrep og definisjoner Biological agents: Biologiske faktorer: Biosafety: Biosecurity: BSL: DnU: Inneslutning: Mikroorganisme: micro-organisms, including those which have been genetically modified, cell cultures and human endoparasites, which may be able to provoke any infection, allergy or toxicity (Directive 2000/54 EC fra 18. september 2000) Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Biologiske faktorer kan være naturlig forekommende eller genmodifiserte (Forskrift nr. 1322, 19. desember 1997) Is the procedure used in handling micro-organisms, preventing harm to laboratory personnel (Veterinary Containment Facilities; Design and Construction Handbook, Ed: Mani P. and Langevin P., 2006) Is the procedure to protect men, animals, plants and the environment from any unintentional release of harmful micro-organisms (Veterinary Containment Facilities; Design and Construction Handbook, Ed: Mani P. and Langevin P., 2006) Biosafety level, inneslutningsnivå Det nye universitetet, betegner NVH og UMB etter organisatorisk sammenslåing Barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø (Forskrift nr. 1322, 19. desember 1997) Virus, bakterier, sopp, sporer og protozoer (encellede dyr) (Forskrift nr. 1322, 19. desember 1997) 16

17 Micro-organism Nye Campus-Ås: NVH: Smittestoff: a microbiological entity, cellular or non-cellular, capable of replication or of transferring genetic material (Directive 2000/54 EC fra 18. september 2000) Betegner hele det nye området hvor VI og VF/DnU blir plassert i fremtiden. Ikke nødvendigvis avgrenset til dagens campus. Norges veterinærhøgskole Mikroorganisme, som kan deles i fire hovedgrupper (Virus, bakterier, sopp eller parasitter). Ulike smittestoffer vil ha forskjellige smittemåter og variende evne til å gi sykdom. (http://no.wikipedia.org/wiki/smitte) Veterinærinstituttet VI: VF: Aktiviteter som i dag naturlig hører inn under Norges veterinærhøgskole og relevante aktiviteter ved UMB Zoonoser: Sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker 4. Prinsipielle rammer 4.1 Noen prinsipielle forutsetninger I Innst.S. nr. 176 ( ) vises det til at man forutsetter at NVH og VIs arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov. Arbeidsgruppen forutsetter at smittehygieniske hensyn tillegges stor vekt i vurderinger av framtidig arealbruk. Gruppen forutsetter videre at nye bygninger og lokaler, og plassering av disse, skal bygge på moderne prinsipper og standarder som gir rom for å møte framtidige nasjonale og internasjonale standarder for undervisning, forskning, beredskap og diagnostikk. Arbeidsgruppen legger videre til grunn at flytting av institusjonene skal gi et optimalt grunnlag for felles aktiviteter samtidig som deres identitet og samfunnsprofil skal videreføres. VI skal fortsette som egen institusjon også etter flytting til Ås. VIs faglige aktiviteter bør derfor lokaliseres samlet også etter flytting, da det styrker VIs muligheter til å utføre sine spesifikke nasjonale oppgaver innen smittehygiene og beredskap. NVH skal samorganiseres med UMB når nye bygg for NVH og VI er ferdigstilt. Arbeidsgruppen legger til grunn at veterinærutdanningen skal videreføres som et helhetlig profesjonsstudium kompatibel med veterinærutdanningen i andre europeiske land. Dette er en forutsetning for å kunne utveksle studenter og forskere med andre veterinærmedisinske institusjoner. Samtidig må utdanningen ivareta det særskilte norske ansvaret for helse hos akvatiske dyr. Flere av fagområdene i veterinærmedisin arbeider med smittebekjempelse og smittehåndtering. Dette er et særpreg ved den veterinærmedisinske utdannelsen og må vektlegges ved oppbyggingen av det nye universitetet. Ut fra et smittehygienisk perspektiv er virksomheten ved de tre institusjoner forskjellige. VI og NVH skiller seg fra UMB ved at de må kunne håndtere smittestoff som gir sykdom på mennesker og dyr inkludert fisk. UMB har tradisjonelt ikke arbeidet med smittestoff hos husdyr, men i dag arbeider enkelte miljøer ved UMB i relativt utstrakt grad med smittestoff som kan fremkalle sykdom hos mennesker og dyr. VI og NVH har forskjellige funksjoner og samfunnsoppgaver knyttet til arbeidet med smittestoff, men et fellestrekk er behovet for å drive forskning og utvikling. Begge institusjoner har behov for trygge system for inntak av smittefarlig materiale og for trygg håndtering av smittefarlig avfall. VI har beredskapsansvar og nasjonale referansefunksjoner for alle de alvorligste smittsomme sykdommene på landdyr og akvatiske organismer samt zoonosene, og har 17

18 derfor et nasjonalt ansvar for å ha kunnskap om smittestoffene og gode ferdigheter i og holdninger til å håndtere dem. Med jevne mellomrom oppstår nye dyresykdommer, blant annet på bakgrunn av globaliseringsprosesser og klimatiske endringer. Dette innebærer at VI må ha forskning og utvikling på disse smittestoffene også i perioder hvor sykdommene ikke finnes i vårt land. NVH har ansvar for å utdanne personell med høy kompetanse innen hygiene og smittehåndtering. Det er viktig at veterinærer, dyrepleiere og andre får omfattende kunnskaper, gode praktiske ferdigheter og riktige holdninger til hvordan en skal hindre smittespredning. Veterinærer og dyrepleiere regnes som eksperter på dette området og skal være eksempel til etterfølgelse når de kommer ut i samfunnet. Kompetansen er avhengig av hva slags smittehygieniske rutiner studentene lærer i studiet. For deler av NVHs virksomhet er omgangen med smittestoff mer forutsigbar enn ved VI. Dyr med smittsomme sykdommer tas inn for undervisning av studenter og til forskningsformål. Hos produksjonsdyr kan inntaket av pasienter styres slik at en har rimelig god kontroll på smitterisikoen. Klinikker for sports- og familiedyr trenger et betydelig pasientantall av hensyn til undervisning og forskning. Pasientgrunnlaget vil være dyr innsendt av veterinær eller som eier tar med direkte til klinikken, og dyrene må tilbakeføres til eier etter behandling. Pasienter med smittsomme sykdommer vil komme inn, og en må hindre at de overfører smittestoff til andre dyr i klinikkene eller på området ellers. Pasienter ved Dyrenes rikshospital må også beskyttes mot smittestoff fra andre deler av virksomheten. For å kunne drive forskning og beredskap knyttet til fiskesykdommer, er det av grunnleggende betydning for NVH og VI å kunne gjennomføre kliniske forsøk, særlig smitteforsøk, i akvarier. Slike akvarier innebærer til dels store mengder smitteførende avløpsvann, som må desinfiseres for ikke å føre smittestoff til omgivelsene. Både ved UMB, NVH og VI er det avdelinger og fagenheter som normalt ikke håndterer smittefarlig materiale. Det vil ikke være de samme strenge smittemessige krav til denne type virksomhet, men andre funksjonelle forhold vil kunne gi føringer også for lokalisering av denne typen aktiviteter. De tre institusjonene vil ha diverse funksjoner som ikke innebærer smittemessig risiko. Det handler om administrative funksjoner, kantine, bibliotek, lesesaler, møterom og auditorier. Ut fra smittemessige hensyn er det etter arbeidsgruppens oppfatning uproblematisk med en betydelig samordning, både funksjonelt og fysisk, av slike funksjoner. Arbeidsgruppen mener andre hensyn må avgjøre graden av samlokalisering av disse funksjonene. Oppsummering Under dette avsnittet er det pekt på noen prinsipielle smittemessige forhold ved institusjonene som skal samlokaliseres. Forhold som legger overordnede premisser for plassering av bygninger. Oppsummeringsmessig handler det om De prinsipielt forskjellige funksjoner VI og deler av NVH har i forhold til UMB Ulikhetene og likhetene mellom NVH og VI Problemstillinger knyttet til et dyrehospital Spesielle forhold ved et smitteakvarium VIs særlige krav til håndtering av smittestoff med spesiell smittefare 18

19 4.2 Institusjonenes samfunnsoppgaver Veterinærinstituttets samfunnsoppgaver VI er Statens biomedisinske kompetanseinstitusjon innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet. VIs viktigste samfunnsansvar er beredskap mot alvorlige dyre- og fiskesykdommer inkludert zoonoser og bioterrorisme, samt kunnskapsformidling til myndighetene. VI driver forskning innen akvamedisin, mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd hos landdyr. Forskningen spiller en sentral rolle som grunnlag for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Andre viktige oppgaver er sykdomsdiagnostikk, overvåking av helsetilstand og sykdomsutvikling, nasjonale referansefunksjoner for fôr, dyr og mat, rådgivning overfor myndigheter og næring samt risikovurderinger. Instituttets viktigste brukergrupper er Mattilsynet, LMD, FKD og landbruks- og fiskerinæringen, samt dyreeiere og allmennheten. VI har et særlig ansvar for diagnostikk og beredskap knyttet til alvorlige smittsomme dyresykdommer og zoonoser i Norge. Dette gir behov for spesiell logistikk og systemkompetanse. Det er nødvendig med lokaler hvor fisk, husdyr og vilt kan obduseres uten fare for spredning av smitte til omgivelsene. VI må også ha laboratorier for, og kompetanse i, mikrobiologi og immunologi, kjemi og toksikologi slik at mistanke om alvorlig sykdom kan følges opp umiddelbart. Det er viktig at patologienheten som skal håndtere risikomateriale har kort avstand til oppfølgende laboratorier og til destruksjonsanlegg med avfalls- og vannbehandling. For gjennomføring av eksperimentell patologi og derigjennom kunnskapsgenerering rundt kjente og ukjente sykdommer på akvatiske og terrestriske arter, har VI behov for forsøksdyrfasiliteter inklusiv akvarium. Mange av VIs laboratorier og metoder er akkrediterte. Dette medfører strenge krav til adgangskontroll. VIs beredskapsansvar har som konsekvens at alt personell og alle laboratorier kan bli benyttet i forbindelse med utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Slike situasjoner kan oppstå uten forvarsel, og medføre at alle som har vært inne i lokalene må ansees som mulige smittekilder til omgivelsene. I tillegg vil en slik situasjon føre til at obduksjonssaler og laboratorier stenges for alle som ikke har oppgaver i forbindelse med den aktuelle beredskapssituasjonen. Studenter, universitetsansatte og andre kan i slike tilfelle ikke slippe inn i lokalene Norges veterinærhøgskoles samfunnsoppgaver NVHs samfunnsoppdrag er å fremme god dyrehelse og dyrevelferd, trygge matvarer og bærekraftig bioproduksjon gjennom å gi utdanning og drive forskning på et høyt faglig nivå innenfor veterinærmedisin og tilstøtende fag. Som eneste veterinærmedisinske utdanningsinstitusjon i Norge må kvaliteten måles mot nivået ved tilsvarende læresteder i utlandet. NVH har som visjon å være blant de fremste veterinærmedisinske utdanningsinstitusjonene i Europa. NVHs overordnende mål for virksomheten er å drive forskning på internasjonalt nivå innenfor veterinær- og biomedisinske fagområder gi forskningsbasert utdanning på internasjonalt nivå i veterinær- og biomedisinske fag i tråd med samfunnets behov og å tilby fremtidsrettet etter- og videreutdanning innenfor disse fagene drive Dyrenes rikshospital med det beste faglige tilbudet i landet som grunnlag for forskning og utdanning formidle kunnskap om veterinær- og biomedisinske spørsmål til myndigheter, næringsliv og allmennheten 19

20 NVH utdanner veterinærer, dyrepleiere, mastergradskandidater og forskere. NVH driver forskning innenfor akvamedisin, mattrygghet, komparativ medisin, dyrehelse og dyrevelferd hos landdyr. Forskning spiller en sentral rolle som grunnlag for undervisning og faglig utvikling. NVH skal være internasjonalt ledende på forskning innenfor akvamedisin, og på høyt internasjonalt nivå innenfor utvalgte deler av produksjonsdyrmedisin, sport- og familiedyrmedisin, mattrygghet, veterinærmedisinske pre- og parakliniske fag, viltmedisin, og forsøksdyrlære. Veterinærer og dyrepleiere utøver oppgaver som forutsetter betydelig kompetanse innen smittehåndtering. Slike oppgaver er bl.a. arbeid i produksjonsdyrbesetninger, innen akvakultur, matindustri, dyreklinikker, obduksjonsvirksomhet, laboratorier, forskning og forvaltningsvirksomhet. NVH har derfor et særlig ansvar for undervisning knyttet til smittsomme dyresykdommer og zoonoser i Norge. Dette gir behov for spesiell logistikk slik at studentene lærer gode ferdigheter og riktige holdninger til smittehåndtering. Smittehygiene må integreres i undervisningen i de veterinærmedisinske fagene, for eksempel basalfag, klinikkfag og mattrygghet dersom studentene skal tilegne seg nødvendig kompetanse Universitetet for miljø- og biovitenskaps samfunnsoppgaver UMBs ansvar er å drive utdanning, forskning, formidling og innovasjon, med tyngdepunkt innen miljø- og biovitenskapene. Universitetet beskriver sitt samfunnsoppdrag på denne måten: UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag. UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer. Et universitet er kjennetegnet ved et mangfold av fagdisipliner. Dette gjør at den faglige bredden ved UMB er større enn for NVH og VI. UMB gir bachelor- master- og doktorgradsutdanning innen en rekke fagområder. UMB har som strategi å utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen skal ha et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal bidra til livslang læring og kompetanseheving i næringsog samfunnsliv. Det er et mål at kandidater fra UMB har handlingskompetanse som bygger på universitetets verdigrunnlag, tverrfaglig forståelse og grønn profil. Undervisningen er forskningsbasert, og med en kvalitet som styrkes gjennom de ansattes deltagelse i internasjonal forskning og i pedagogiske utviklingstiltak. Internasjonal orientering utvikles gjennom samarbeid med utenlandske universiteter. UMB stimuleres studentene til opphold ved utenlandske utdanningsinstitusjoner og har landets høyeste andel internasjonale studenter. UMB har som målsetting at forskningen skal representere internasjonal spisskompetanse innen fagområdene miljø, mat og bioteknologi. Som universitet har UMB ansvar for å drive langsiktig grunnleggende forskning. Den danner fundamentet for den anvendte forskningen. UMB skal videreutvikle gode grunnforskningsmiljøer og samarbeid mellom disse og næringsrettede forskningsmiljøer både ved og utenfor UMB. UMB har et nasjonalt FoU-ansvar for produksjonsdyr gjennom Senter for husdyrforsøk, der også NVH er medeiere. Et tilsvarende nasjonalt ansvar for klimaregulert planteforskning har universitetet gjennom Senter for klimaregulert planteforskning (der også Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap er medeiere). Universitetet har et tett samarbeid om akvakultur med Nofima marin. 20

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010

Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering. Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Møte med Arbeidsgruppe - Faglig organisering Norges veterinærhøgskole 18. november 2010 Program 08.30 Velkommen 08.35 Om NVH: Status, strategi, styrker og utfordringer 09.00 Orientering om profesjonstudienes

Detaljer

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås.

S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 1 Prioritert liste over faglige synergier som bør utvikles ved samlokalisering av VH og VI på Ås. Undergruppen for faglig

Detaljer

St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE

St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE Tilråding frå Kunnskapsdepartementet av 11. januar 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg

Detaljer

Hva betyr det når veterinærmedisin kommer til Ås? Synergi-muligheter? Allmøte UMB 18. mars 2009. Lars Moe Rektor Norges veterinærhøgskole

Hva betyr det når veterinærmedisin kommer til Ås? Synergi-muligheter? Allmøte UMB 18. mars 2009. Lars Moe Rektor Norges veterinærhøgskole Hva betyr det når veterinærmedisin kommer til Ås? Synergi-muligheter? Allmøte UMB 18. mars 2009 Lars Moe Rektor Norges veterinærhøgskole Visjon og mål for det nye universitetet - et integrert universitet

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon

S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 22/09 Oppsummering fra studietur til Edinburgh og Ultuna momenter til diskusjon Innledning og bakgrunn Interimsstyret har tidligere

Detaljer

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter De store linjer Den Høiere Landbrugsskole på Ås fra 1859 Norges

Detaljer

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Rektoratet Til: Interimsstyre Styreleder Arild Underdal Fra: Lars Moe, rektor Dato: 15/01-2009 Kopi til: Vår ref.: Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Innst. S. nr. 176. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr.

Innst. S. nr. 176. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. St.prp. nr. Innst. S. nr. 176 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 30 (2007-2008) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet V1 forslag til endring Leserveiledning om forslag til endring

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet V1 forslag til endring Leserveiledning om forslag til endring Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet V1 forslag til endring Leserveiledning om forslag til endring Det vises til utsendelse av styrepapirer,

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015 Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:

Detaljer

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH

Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva er en veterinær og en dyrepleier? Seminar 18.11.2010 Om profesjonsstudienes oppbygging ved NVH Hva kjennetegner en profesjonsutdanning? Profesjon = yrke Profesjonsutdanning er yrkesrettet og forholder

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE BLI STUDENT VED NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Har du lyst til å bli veterinær eller dyrepleier? Eller forske på smitte mellom dyr og mennesker, trygg mat og andre spennende

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Marius Seljedal, prosjektleder Forskningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 15. oktober 2013 langtidsplan@kd.dep.no Vår ref.: 13/24 Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo

Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo Smittebefaring ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo NVH/VI november 2004 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 1 2. Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og konklusjon 2 3. Sammendrag

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00745-3 Deres ref. Vår dato 07.03.2014

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Hva dette handler om!

Hva dette handler om! Hva dette handler om! Samorganisering og lokalisering av NVH og VI Konsekvenser for UMB Konsekvenser for NVH og VI Forskning Undervisning Mine synspunkter Bakgrunn Cand real og Dr. philos Biokjemi UiB

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN

CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN CAMPUS ÅS VED PROSJEKTDIREKTØR ERIK ANTONSEN CAMPUS ÅS FIRE PROSJEKTER Plansilo CAMPUS ÅS PROSJEKTET Samfunnsmål: Norge er et foregangsland innen biotrygghet og biosikkerhet og innen smitteberedskap for

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Etatsstyring 2010 Tilbakemeldinger til institusjonen iii

Etatsstyring 2010 Tilbakemeldinger til institusjonen iii Etatsstyring 2010 Tilbakemeldinger til institusjonen iii Etatsstyringsmøtet med Norges veterinærhøgskole Tid: 9.00-11.00 Dato: 12. april 2010 Sted: KD y 4098 Møtedeltakelse fra institusjonen: Yngvild Wasteson,

Detaljer

Møte mandag den 7. april 2008 kl. 12 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d. D a g s o r d e n (nr. 67):

Møte mandag den 7. april 2008 kl. 12 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d. D a g s o r d e n (nr. 67): 7. apr. Framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole 2733 Møte mandag den 7. april 2008 kl. 12 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 67): 1. Innstilling

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Randsoneinstituttenes rolle og betydning i byggingen av et nytt universitet Gir samlokalisering en unik mulighet?

Randsoneinstituttenes rolle og betydning i byggingen av et nytt universitet Gir samlokalisering en unik mulighet? Randsoneinstituttenes rolle og betydning i byggingen av et nytt universitet Gir samlokalisering en unik mulighet? Øyvind Fylling-Jensen Visekonsernsjef Direktør Nofima Mat 23.05.2008 Nofima/Mai08/ØF-J

Detaljer

S 21/09 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument Faglige synergier og samarbeid ved flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås

S 21/09 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument Faglige synergier og samarbeid ved flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument Faglige synergier og samarbeid ved flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet

Detaljer

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012

Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Til: SFA ved Ann Kristin Egeli Fra: Per Einar Granum, instituttleder MatInf Årsrapport om studiekvalitetsarbeidet ved MatInf studieåret 2011/2012 Innledning Hva bygger rapporten på? Rapporten bygger på

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Det nye universitetet på Campus Ås

Det nye universitetet på Campus Ås Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB Det nye universitetet på Campus Ås Sluttrapport til Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010. 2 Innhold 1 Mandatet og interimsstyrets arbeid...

Detaljer

Innst. 110 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:132 S (2014 2015)

Innst. 110 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:132 S (2014 2015) Innst. 110 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:132 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen,

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE 2011 2013 VERDIGRUNNLAG: NVH en RAUS organisasjon Respektfull Ambisiøs Uavhengig Samarbeidende ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ikke formulerte

Detaljer

IK system for Fredikstad Seafood

IK system for Fredikstad Seafood IK system for Fredikstad Seafood Versjon: 15. april, 2015 Om etableringsforskrift 6.0 Krav om IKT kontroll er hjemlet i 6.0.Her stilles det også krav om et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

NMBU Rektors ledergrupper. Ledersamling 8.okt.2013

NMBU Rektors ledergrupper. Ledersamling 8.okt.2013 NMBU Rektors ledergrupper Ledersamling 8.okt.2013 Rektors ledergrupper Presentasjon av ledergruppene Rolle og arbeidsform Samspillet mellom ledergruppene Forankring i strategiprosessene Hvordan sikre god

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 29. september

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

FS 16/10 Fellesstyrets beslutninger i forhold til samlokaliseringsprosjektet

FS 16/10 Fellesstyrets beslutninger i forhold til samlokaliseringsprosjektet 1 FS 16/10 Fellesstyrets beslutninger i forhold til samlokaliseringsprosjektet På fellesstyrets styremøte 27. april 2010, jf. sak FS-8/10, gjorde Statsbygg rede for avklaringsbehov fra fellesstyret og

Detaljer

FS-66/10 Navn, kjerneverdier, samfunnsoppdrag og visjon

FS-66/10 Navn, kjerneverdier, samfunnsoppdrag og visjon FS-66/10 Navn, kjerneverdier, samfunnsoppdrag og visjon Fellesstyret hadde første drøfting av navnevalg, samfunnsoppdrag, kjerneverdier og visjon på møtet 2. november 2010. Fellesstyret fikk på møtet resultatene

Detaljer

Til: Styret Dato: 25.02.2011. Fra: Adm. direktør. SWOT-analyse. Møtedato: 9. og 10. mars 2011 Saksbehandler: rektoratet Ref.:

Til: Styret Dato: 25.02.2011. Fra: Adm. direktør. SWOT-analyse. Møtedato: 9. og 10. mars 2011 Saksbehandler: rektoratet Ref.: Til: Styret Dato: 25.02.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-16/11 Møtedato: 9. og 10. mars 2011 Saksbehandler: rektoratet Ref.: SWOT-analyse Det vises til styrets behandling av sak 6/11 - Oppnevning av

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Forskrift 03.07. 2007 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 03.07. 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

S 28/09 Vedlegg 1 Notat: Vurdering av fag innen matområdet

S 28/09 Vedlegg 1 Notat: Vurdering av fag innen matområdet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 28/09 Vedlegg 1 Notat: Vurdering av fag innen matområdet Flere dokumenter knyttet til fusjonsprosessen omtaler fag innen matområdet.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

0 FORORD s 5. 1 SAMMENDRAG OG STATUS s 6. 2 OPPDRAGET s 7. 3 BEGREPER s 9

0 FORORD s 5. 1 SAMMENDRAG OG STATUS s 6. 2 OPPDRAGET s 7. 3 BEGREPER s 9 s 30 CAMPUS ÅS SAMLOKALISERING AV NORGES VETERINÆRHØGSKOLE OG VETERINÆRINSTITUTTET VED UNIVERSITET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP UTVIKLINGSPLAN, VERSJON 3, 20. november 2009 1 0 FORORD s 5 1 SAMMENDRAG OG

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

FS-57/10 Drøfting av navn, visjon og kjerneverdier for det nye universitetet

FS-57/10 Drøfting av navn, visjon og kjerneverdier for det nye universitetet FS-57/10 Drøfting av navn, visjon og kjerneverdier for det nye universitetet Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap skal sammen lage en ny institusjon. Begge institusjoner

Detaljer

Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Vedlegg Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Vedtatt på fellesstyrets møte 11. oktober 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Arbeidet med utviklingsplanen er i forsinket, og dette innebærer at interimsstyret og institusjonsstyrne

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Utviklingsplan versjon 2 datert 17.09.09 NVH evaluering av alternativ BD og E.

Utviklingsplan versjon 2 datert 17.09.09 NVH evaluering av alternativ BD og E. Utviklingsplan versjon 2 datert 17.09.09 NVH evaluering av alternativ BD og E. 8.7 EVALUERING ALTERNATIV BD OG E ALTERNATIV BD ALTERNATIV E Potensial + Utfordring - Potensial + Utfordring - DEN POLITISKE

Detaljer

Felles uttalelse om samorganiseringen av NVH og UMB og samlokalisering av NVH og VI på Ås

Felles uttalelse om samorganiseringen av NVH og UMB og samlokalisering av NVH og VI på Ås Felles uttalelse om samorganiseringen av NVH og UMB og samlokalisering av NVH og VI på Ås 1. Sammendrag Norges veterinærhøgskole (NVH), Veterinærinstituttet (VI) og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH

Kurs for studenttillitsvalgte. Organiseringen av NVH Kurs for studenttillitsvalgte Organiseringen av NVH UH-loven Bestemmer hvordan universitet og høgskoler skal være organisert Enhetlig ledelse Todelt ledelse Demokratisk representasjon i styrer, nemnder,

Detaljer

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 8, 16. NOVEMBER 2011 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 CAMPUS ÅS FØR OG ETTER 4 DE NYE BYGNINGENE TAR FORM OG FÅR INNHOLD 8 ET FLOTT PROSJEKT 9 HVORDAN SMITTEVERN VIRKER INN

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret Vedlagt følger et første utkast til styringsdokument for fellesstyret. Utkastet skal gi en pekepinn på hvordan dette dokumentet kan utformes.

Detaljer

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NUMMER 2, 16. DESEMBER 2010 INNHOLD 2 INFORMASJON 3 HVA SKAL «BABYEN» HETE? 5 ARBEIDSGRUPPE FOR FAGLIG ORGANISERING 7 SAMFUNNSOPPDRAG FOR DET NYE UNIVERSITETET WWW.NVH.NO

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

STRATEGI 2015-2020 www.mattilsynet.no

STRATEGI 2015-2020 www.mattilsynet.no STRATEGI 2015-2020 SAMFUNNS- OPPDRAG Mattilsynet skal arbeide for følgende mål: sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann fremme god helse hos planter, fisk og dyr fremme god dyrevelferd og respekt

Detaljer

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte.

Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. TALE VED REKTOR-INNSETTING 2010.08.12 Ærede Statsråd, øvrige inviterte gjester og alle frammøtte. Først vil jeg takke studenter og ansatte ved UMB for den store tillitten som ble vist meg gjennom rektorvalget

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer