100 år med forskning i verden. Med naturen som fasit. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "100 år med forskning i verden. Med naturen som fasit. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 2005. 12. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Med naturen som fasit 100 år med forskning i verden

2 Fyllefanten karuss TEKST: MARIANNE LØKEN Har du merket hvor ekkelt det er å ha melkesyre i beina når du løper lenge og fort? Dette kommer av at musklene arbeider uten nok surstoff, og kroppen produserer melkesyre. Heldigvis forsvinner melkesyren raskt dersom vi får tilført nok surstoff. Hei I forrige utgave av Nysgjerrigper kunne du lese om norsk forskning gjennom hundre år. Denne gang gir vi deg noen glimt fra forskning, oppfinnelser og oppdagelser fra hele verden de siste hundre årene. Vi gir deg også innblikk i hvordan dyr og planter inspirerer ingeniører, designere, arkitekter og forskere. Romfartsorganisasjonen NASA gransker for eksempel fugler når de skal utvikle mer effektive flymodeller. Om få dager går fristen ut for å være med i Årets Nysgjerrigper Alle som deltar får premie og diplom, og aldri før har vi delt ut flere og flottere premier. Husk å sende inn forskningsprosjektet til din regionale jury før Fisk flest er dårlige til å kvitte seg med opphopet av melkesyre og dør raskt når surstoffet forsvinner. Men fisken karuss overlever uten å bli forgiftet av melkesyre. 1. mai. I juni forteller vi om alle finalistene og vinnerne på nysgjerrigper.no, og før sommerferien arrangerer vi en storslått prisutdeling ved Norsk Teknisk Museum i Oslo tirsdag 14. juni. Helt til slutt minner jeg om tegnekonkurransen «Tegn en forsker» på nettstedet, der alle er velkommen til å delta. Også i denne konkurransen har du mulighet til å vinne mange flotte premier. Ha en nysgjerrig vår og sommer! Norges mest kjente fyllefisk lever i pytter, dammer og småvann over hele Østlandet, og har en helt spesiell evne: Karussen kan leve opptil fire måneder uten oksygen, selv om vannet er iskaldt. I stedet for å produsere melkesyre lager karussen alkohol. Karussen klarer nemlig å kvitte seg med alkoholen gjennom gjellene. Og det er jammen bra, for ellers ville karussen blitt full. Karussen forteller oss hvordan evolusjonen, eller utviklingen, har løst problemet med å leve uten oksygen. Forskerne tror at karussforskningen kan bidra til å hjelpe mennesker som utsettes for mangel på oksygen etter hjertesvikt eller hjerneslag. 2 hei nysgjerrigper , 12. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: Norges forskningsråd ISSN: Innhold Fyllefanten karus... 2 Om: Fisk, hav og vann, oksygen, melkesyre, ny forskning Verdens virkelige luftslott... 4 Om: Arkitektur, byggematerialer, design, teknologi, ny forskning Med naturen som fasit... 7 Om: Design, teknologi, dyr, planter, ny forskning En gammel, gresk regnemaskin? Om: Andikithira, matematikk, utregning, Vindenes tårn Matematiske utfordringer Om: Matematikk, nøtter, aktiviteter Rå til å regne, men ikke intelligent...13 Om: Datamaskiner, intelligens, sjakk, matematikk Det store forsvinningsnummeret Om: Fysikk, Det store smellet, astronomi, antipartikler Tema: Glimt fra verden Om: Forskning, forskere, teknologi og oppfinnelser i utvalg gjennom siste 100 år Krigarane sine nye kleder...24 Om: Keramikkstatuer, arkeologi, Kina, ny forskning Forskerfabrikken: Beinharde eksperimenter Om: Eksperimentering, aktiviteter, bein Forsidebilde: Gekko. I 2000 oppdaget forskere at gekkoenes føtter er utstyrt med flere milliarder ørsmå «hår» på hver tå. Nå har forskere utviklet en såkalt gekkotape med syntetiske hår som kan festes til nær sagt alle slags underlag. FOTO: IMAGEBANK/GETTY IMAGES MILJØMERKET Kryssord / Nyheter på nysgjerrigper.no...28 Nysgjerrignøtta/Løsning på kryssord og matematiske utfordringer Rundt omkring Om: Snegler, sang, aper, fantasivenner, isbreer, pingviner, ny forskning, ny teknologi Innhold i neste utgave av Nysgjerrigper Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 12. årgang innhold 3

4 Verdens virkelige I 1926 kom verdens første science fiction-film, Fritz Langs Metropolis. I denne utrolige fremtidsbyen fikk publikum se tårnende skyskrapere og fantastiske byggverk de knapt kunne forestille seg. Skuer vi ut over bydelen Pudong i den kinesiske byen Shanghai i dag, ser vi at virkeligheten nå faktisk overgår fantasibyen Metropolis. Det skjeve rådhus Det nye rådhuset i London står og heller ved bredden av Themsen som en moderne versjon av Det skjeve tårn i Pisa, og minner mest om en skakk tallerkenstabel. Men i motsetning til den ærverdige italienske bygningen er Londons rådhus bygd slik med hensikt. På sørveggen henger hver etasje ut over etasjen under for å gi skygge. Nordveggen er en slett, skrå flate som slipper inn mest mulig av dagslyset. Luftslott Utviklingen av nye materialer og byggemetoder gjør at arkitekter og ingeniører ikke lenger trenger å bruke masseproduserte materialer og bygge firkantede hus. De kan boltre seg fritt og skape byggverk som ville ha virket som luftslott for bare år siden. Bygningene er spektakulære i forretningsdistriktet Pudong i byen Shanghai i Kina. FOTO: GV-PRESS 4 verdens virkelige luftslott nysgjerrigper , 12. årgang

5 luftslott Mange nye byggverk overgår fantasien filmskapere hadde for bare noen tiår siden. Nye materialer og teknikker gjør det umulige mulig når nye bygninger reises. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Det arabiske tårn Et av verdens avgjort mest imponerende «luftslott» er hotellet Burj Al Arab («Det arabiske tårn»). Det er bygd på en kunstig øy utenfor den arabiske byen Dubai. Hele bygget er formet som et stort seil, og selve «seilet», en bueformet yttervegg, består fatisk av lerret. To lag spesialbehandlet lerret holder bygningen kjølig og utluftet og skygger for den nådeløse sola. Lerretet har også den fordelen at det er lett. Nye byggematerialer Lette, men sterke byggematerialer er en av hovedforutsetningene for at vi kan bygge stadig større og mer frittformede byggverk. Ethvert byggverk må først og fremst tåle sin egen tyngde, i tillegg til at det må tåle påkjenningene fra vær og vind, jordskjelv og andre naturenomener. Luft erstatter betong Den danske oppfinneren Jørgen Breuning har funnet ut en måte å lage lette betongbygg man erstatter betong med luft ved å støpe inn hule plastkuler i etasjeskillerne. Dette systemet, Bubbledeck, kan gjøre strukturen mer enn 35 % lettere uten at den mister styrke. Det er også utviklet et nytt, høyteknologisk materiale som kalles etfe. Det er en mellomting mellom plast og glass og bygges opp rundt et stålskjelett. Det er gjennomskinnelig, slik at dagslys kan slippe igjennom. Den nye olympiske svømmehallen i Beijing skal bygges av dette materialet. Det nye rådhuset i London står som en moderne versjon av Det skjeve tårn i Pisa. Men Londons rådhus er bygd skjevt med hensikt. FOTO: GV-PRESS nysgjerrigper , 12. årgang verdens virkelige luftslott 5

6 Glass i nye former Spennende ting skjer også med verdens eldste kunststoff nemlig glass, som har vært fremstilt i 5000 år. Det ble for alvor introdusert som byggemateriale på verdensutstillingen i London i 1851, med glasslottet Crystal Palace. I senere år er det utviklet nye glasstyper og fremstillingsmåter som gjør glass til et av de aller mest anvendelige byggematerialene. Glass er sterkt, billig og holdbart i lang tid. Det gir dessuten muligheter for spennende design fordi det er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig og kan både farges og formes i alle fasonger. Med glassvegger og bæresøyler av glass kan man konstruere nesten helt gjennomsiktige hus! Glasset kan også overflatebehandles slik at det slipper inn mindre lys når det er varmt eller slik at det renser seg selv. Et ypperlig eksempel på et moderne bygg med spennende bruk av glass er det nye biblioteket i Alexandria, som er bygd av det norske arkitektfirmaet Snøhætta. Med dette bygget, det nye operahuset i Oslo og flere ande bygg viser Snøhætta at norske arkitekter er blant de flinkeste i verdens arkitektklasse. Les mer om Biblioteca Alexandrina på nysgjerrigper.no Lær også om fantastiske byggverk på Nanoskopet («Spill og konkurranser»). Hotellet Burj Al Arab («Det arabiske tårn») er bygd på en kunstig øy utenfor den arabiske byen Dubai. Hele bygget er formet som et stort seil. FOTO: CORBIS/SCANPIX Arkitektene bak hotellet Seilet i Molde har tydelig latt seg inspirere av hotellet Burj Al Arab. FOTO: TERJE STENSTAD 6 verdens virkelige luftslott nysgjerrigper , 12. årgang

7 Med naturen som fasit Dyr og planter har i alle tider inspirert ingeniører, designere og arkitekter. I dag bruker forskerne moderne teknologi for å avdekke naturens hemmeligheter og skape ny design. Teknikken kalles biomimetikk. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE FOTO: SPL/GV-PRESS Hvithodehavørn Likesom Leonardo da Vinci gjorde i sin tid, gransker den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA fuglene når de skal utvikle mer effektive flymodeller. NASAs nye prosjekt er den såkalte «morfevingen» fly med vinger av «smarte» materialer som kan endre form og lengde for å oppnå minst mulig motstand og turbulens. Ved landing vil vingespissene splittes opp, akkurat som hos hvithodehavørnen. Morfevinge-fly Løvgresshoppe Insekter flyr med en annen teknikk enn fugler. De kan fly fort, stå stille i lufta og manøvrere hårfint ved å bevege hver av de fire vingene hver for seg. Forskere i USA har utviklet en flygende, insektlignende robot som har fått navnet entomopter. Det minner litt om en gresshoppe den kan krype og fly, og skal brukes til å utforske Mars. Insektrobot Løvetann Apollo 14 kommer inn for landing i Stillehavet. Ved landingen ble det benyttet fallskjermer av florlett materiale og med en stor overflate som gir stor luftmotstand i atmosfæren. Dette er den samme teknikken som brukes av mange planter når de skal spre frø deriblant løvetannen. Apollo 14 nysgjerrigper , 12. årgang med naturen som fasit 7

8 Tunfiskstim Raske fisker, som tunfisk og gjedde, har en glatt, strømlinjeformet kropp som forflytter seg svært effektivt i vannet. Forskere ved forskningsinstituttet MIT i USA har konstruert robotfisker som kopierer bevegelsene til disse fiskene, og som er mye mer effektive enn propelldrevne fartøyer. En dag kan de kanskje brukes til forskningsoppdrag og militære oppdrag i havet. Robotfisk Haihud Haier er meget effektive svømmemaskiner noen kan svømme i opptil 69 km/t. Haiens hud er dekt med ørsmå, kjølformede tenner, såkalte hudtenner. Disse får huden til å kjennes ru som sandpapir og minsker vannmotstanden når haien svømmer. Det er utviklet svømmedrakter med en struktur som kopierer haihud, og som kan gjøre en svømmer 3 % raskere. Det er nok til å avgjøre forskjellen mellom medalje eller ikke! Man har også kledd båtkjøler med samme slags materiale. Svømmedraktstoff Gekko Det var lenge et mysterium hvordan gekkoer klarer å gå oppetter loddrette glassflater og til og med henge opp ned i taket. I 2000 oppdaget forskere at gekkoenes føtter er utstyrt med flere milliarder ørsmå «hår» på hver tå. Fordi de er så små, blir hårene tiltrukket til underlaget av krefter som virker mellom molekyler. Spiderman FOTO: CORBIS/SCANPIX Forskere ved Universitetet i Manchester utviklet en såkalt gekkoteip med syntetiske hår som kan festes til nær sagt alle slags underlag. Denne Spidermanfiguren henger i en 0,5 cm stor bit av denne teipen! 8 med naturen som fasit nysgjerrigper , 12. årgang

9 Blekkspruten kan forandre farger og mønstre på et brøkdels sekund. Noen arter kan også endre omrisset av kroppen. Å kunne skifte farger og gå i ett med omgivelsene er en evne militæret gjerne vil tilegne seg. Militærkamuflasje Forskere ved Universitetet i Bath i England har utviklet en gel som etterligner blekksprutenes evne. Men i stedet for å skifte farge reflekterer den lyset fra omgivelsene. En dag kan denne gelen erstatte den typiske grønne og brune militærkamuflasjen. Blekksprut Bikake Ett av naturens mest effektive design er sekskantstrukturen i vokskaker, som gjør dem sterke og stabile, men samtidig lette og lite ressurskrevende. Forskere, ingeniører og arki-tekter har kopiert denne strukturen i mange ulike sammenhenger. En av de mest interessante konstruksjonene er tvillingteleskopene Large Binocular Telescope i Arizona i USA, som er konstruert av sekskantede glassenheter. Uten en slik lett, men sterk vokskakestruktur ville speilene ha vært håpløst tunge å manøvrere. Teleskopspeil Indiamånespinner Natursilke utvinnes av kokongene til silkespinneren og er et av naturens mest dyrebare produkter. Fremstillingen av natursilke er imidlertid en vanskelig prosess, men forskere ved Universitetet i Oxford tror nå at de har klart å finne en måte å fremstille kunstig silke ved å etterlikne måten silkeormen spinner på (til høyre: kunstig silke og silkeormkokong). I denne prosessen har de brukt larven til indiamånespinneren for å skaffe råstoff til silken, fordi den har større silkekjertel og er billigere å fôre enn silkespinneren. Silketråder nysgjerrigper , 12. årgang med naturen som fasit 9

10 For litt over hundre år siden var en båt med greske dykkere på tokt utenfor den lille øya Andikithira. Med ett kom en av dykkerne opp av vannet med en forferdelig beskjed: på førti meters dyp hadde han funnet et skip fullt av døde damer! TEKST: EIRIK NEWTH Det viste seg raskt at dykkeren riktig nok hadde oppdaget et skipsvrak, men at damene var statuer. Oppdagelsen var ikke mindre oppsiktsvekkende av den grunn. For skipsvraket var fra det gamle Hellas, og i tillegg til statuer var det rikt lastet med vaser og krukker, tallerkener, bestikk og gullsmykker. Blant alle skattene fantes også en liten trekasse på størrelse med en bærbar datamaskin. Mye av det råtne treet gikk i oppløsning da det kom opp i lufta, og avslørte en klump med sammenrustede tannhjul og stenger. Ingen hadde noensinne sett noe liknende, og esken fikk derfor bare tilnavnet «Andikithira-mekanismen». Innmaten var i så dårlig stand at det gikk et halvt århundre før en britisk forsker klarte å begripe hva den ble brukt til. Dreibare skiver Derek de Solla Price fant ut at esken hadde hatt tre dreibare skiver på utsiden, to foran og en bak. Når skivene på utsiden ble dreid på, begynte bortimot førti små og store tannhjul å bevege seg inni esken. Den svake skriften på restene av esken, og tannhjulenes plassering i forhold til hverandre, tydet på at Andikithira-mekanismen hadde vært et hjelpemiddel for en astronom. En av skivene på utsiden ble antakelig brukt til å stille inn Solas posisjon på himmelen, og denne skiven kan fortelle oss hvor gammel maskinen er. Skiven er nemlig rustet fast i en stilling som bare kan passe med år 85 før Kristus. Den høye alderen er noe av det underligste ved Andikithiramekanismen. For selv om arkeologer har funnet andre maskiner med tannhjul fra denne tiden, er de mye mindre kompliserte. I slekt med moderne datamaskiner Nøyaktig hvordan Andikithiramekanismen fungerte, er vanskelig å si. En teori går ut på at den ble brukt til å beregne hvor planetene kommer til å stå i fremtiden. I så fall er dette den aller første mekaniske regnemaskinen vi vet om. Det er mulig at den sto utstilt på et offentlig sted i en by, og at tannhjulene ble drevet rundt av rennende vann. Omtrent slik så trekassen med Andikithiramekanismen ut. 10 en gammel gresk regnemaskin? nysgjerrigper , 12. årgang

11 Vindenes tårn, en bygning som fremdeles står midt i Athen, skal ha inneholdt en stor klokke som ble drevet med rennende vann, men urverket er dessverre sporløst forsvunnet. FOTO: TIME & LIFE PICTURES/GETTY IMAGES Dessverre gikk denne oppfinnelsen i glemmeboka, og det gikk nærmere 1700 år før noe tilsvarende ble oppfunnet i Europa. Disse mekaniske regnemaskinene ble viktige for forskere og oppfinnere, blant annet nedstammer våre moderne datamaskiner fra dem. På sett og vis er regnemaskiner og datamaskiner mye av grunnlaget for vårt moderne samfunn. Hva hvis? Det er spennende å spekulere over hva det kunne ha betydd om de gamle grekerne hadde fortsatt å bygge regnemaskiner og andre maskiner med tannhjul. Kanskje kunne «den industrielle revolusjonen» som begynte for 200 år siden, ha startet på Jesu tid? I så fall ville grekernes etterkommere for lengst ha gjort ting som vi ikke vil klare å gjøre på hundrevis av år, som å bygge tenkende roboter og sende romskip til andre stjerner! nysgjerrigper , 12. årgang en gammel gresk regnemaskin? 11

12 OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Han ser jo ut akkurat sånn som Arkimedes ser ut på bilete! Kom, vi går bort og høyrer kva han seier. Mia og Marius er på ferie på Sicilia, i byen Siracusa der Arkimedes heldt til for over 2200 år sidan. No er dei på ei slags historisk framsyning oppe på bymuren, der Arkimedes spelar hovudrolla. Arkimedes var ein av dei mest berømte matematikarane frå oldtida. Han var også ein smart ingeniør som fann opp mange ting, mellom anna forskjellige våpen. Oppgåve 2: Kor langt må to kronestykke liggje frå vippepunktet på den eine sida dersom vi har tre kronestykke som ligg 6 cm frå vippepunktet på den andre sida, og vekta skal vere i balanse? Rekn det ut eller prøv deg fram. Eg vart fødd i år 287 før Kristus, og vart 75 år. Kan de rekne ut når eg døydde? spør mannen som føresteller Arkimedes. Den klarer eg, seier Marius. Oppgåve 1: Arkimedes vart fødd i år 287 før Kristus, og vart 75 år. I kva for eit år døydde Arkimedes? Ei av oppfinningane mine er ei vektstong, forklarer Arkimedes. Viss vi har like store vekter på ei vektstong, må dei vere plasserte like langt frå vippepunktet for at vekta skal vere i balanse. Dersom den eine vekta er dobbelt så tung som den andre, må den lettaste vere dobbelt så langt frå vippepunktet som den tyngste for at dei skal balansere. Og viss den eine er tre gonger så tung som den andre, så må den lettaste vere tre gonger så langt frå vippepunktet. Akkurat som når ein vaksen og eit barn sit på ei dumphuske. Dette kan de prøve sjølv, ved å leggje linjalen med midten på ein blyant. Herfrå kan de byggje på med kronestykke på kvar side i litt forskjellig avstand. Får de det til å balansere? Eg veit ei anna oppgåve med balansevekter, eg, seier Mia. Marius og dei andre tilskodarane skvett til. Berre Arkimedes tek det heile med stor ro: Kom med henne, då, seier han. Oppgåve 3: På ei skålvekt kan vi leggje to vekter på kvar side og slå fast om dei er like tunge, eller om dei har forskjellig tyngd. Eg har tre kuler, to er like tunge, og den tredje er enten tyngre eller lettare. Korleis kan eg slå fast kva for ei kule som har annleis vekt, og om ho er tyngre eller lettare ved hjelp av to vegingar på ei skålvekt? Dette kunne sikkert den verkelege Arkimedes ha svara på, seier Arkimedes, men eg er berre skodespelar og ikkje noko god på sånne oppgåver. Klarer du å finne svaret? 12 matematiske utfordringar nysgjerrigper , 12. årgang

13 Er datamaskinen i ferd med å bli like intelligent som mennesket? Nei, mener forskerne. Rå til å regne men ikke intelligent TEKST: ODD LETNES Tross alt er det kanskje en god nyhet, for det ville være kjedelig hvis maskinene skulle sette mennesket helt på sidelinja. At en datamaskin kan bli like intelligent som hjernen, er like sannsynlig som at en gravemaskin kan bli det. Det er fordi datamaskinene er bygd på teknologi som alltid vil mangle det vi kaller menneskelig intelligens. Verdensmester i sjakk La oss for eksempel se på kalkulatoren, som er en liten datamaskin. I dag kan en kalkulator utføre mange av de samme matematiske oppgavene som store datamaskiner kunne for 40 år siden. Men vi kan likevel ikke si at kalkulatoren er blitt mer intelligent med årene. Et annet eksempel: På 1990-tallet vant en datamaskin over verdensmesteren i sjakk. Men heller ikke det er nok til å si at datamaskinen er intelligent. Begge eksemplene viser hva datamaskinen kan, nemlig å regne. På det området er den uslåelig. Mens mennesket må bruke intelligent tenkning for å spille sjakk, kan datamaskinen bruke ren matematikk. På forhånd er den programmert med alle tenkelige kombinasjoner og trekk for de 32 brikkene innenfor sjakkbrettets 64 ruter. Maskinen kan derfor regne så mange trekk fremover at den er i stand til å slå verdensmesteren. Matematiske formler Datamaskinen vil aldri kunne hamle opp med menneskets intelligens. Det er fordi den bare handler ut fra løsninger som er kodet inn i maskinen. Vår hjerne og intelligens kan derimot finne overraskende løsninger som ikke handler om matematiske utregninger. Men hva kaller vi det når datamaskinen utfører en oppgave som vi oppfatter som intelligent, for eksempel datamaskinen som ble «verdensmester» i sjakk? Jo, da sier forskeren at oppgaven er blitt formalisert. Det betyr at vi «bare» trenger matematiske formler for å løse oppgaven. Da kan vi ikke lenger snakke om intelligens, bare rå regnekraft. Regneferdighetene er altså ikke nok til å hamle opp mot menneskets hjerne og intelligens. Det ser derfor ut til at vi slipper å bekymre oss for at vi blir utkonkurrert av maskiner selv om de er gode å ha! FOTO: IGV-PRESS nysgjerrigper , 12. årgang rå til å regne men ikke intelligent 13

14 Visste du at kroppen din egentlig er 13,7 milliarder år gammel, og at alt som finnes i universet, bare er en liten rest av stoffet som ble skapt da universet ble født? Det store forsvinnings TEKST: INGRID SPILDE Alt stoff i verden, fra luft og vann til mennesker og stjerner, er lagd av ørsmå byggeklosser som kalles atomer. Atomene er igjen snekret sammen av enda mindre deler som heter protoner, nøytroner og elektroner. Disse bitte små partiklene ble dannet i de første sekundene etter Det store smellet (Big Bang), en supergigantisk kjempeeksplosjon som skapte universet for 13,7 milliarder år siden. Det betyr at kroppen din, og alt du ser rundt deg, er lagd av 13,7 milliarder år gamle byggeklosser. En mystisk tvilling Både elektroner og protoner er lagd av energi, og i Det store smellet ble fantastisk mye energi sluppet løs. Dermed poppet det fram massevis av protoner og elektroner, nesten som små popkorn fra usynlige maiskorn. Men disse partiklene dukket ikke opp alene. Forskerne har funnet ut at både protoner og elektroner alltid blir skapt sammen med en mystisk tvilling, et slags speilbilde av seg selv. Tvillingen til protonet kalles antiproton, mens elektronets tvilling heter positron. Og halvparten av alt stoffet som ble skapt i Det store smellet, var slike antipartikler. Disse kunne ha slått seg sammen til antiatomer, tror forskerne. Antiatomene kunne blitt byggesteinene i for eksempel antivann, eller antimennesker som ville sett ut akkurat som oss. Men hvis du hadde truffet et antimenneske ute i rommet et sted, ville det ikke vært særlig smart å håndhilse. Når antistoff kommer borti vanlig stoff, eksploderer nemlig begge i et supersmell. Møtet mellom deg og ditt antimenneske kunne lett ha sprengt en stor by i fillebiter! Som du kanskje skjønner, ville det ha vært ganske utrygt å ha antisaker slengende rundt. Men det har vi ikke heller. Sant og si har ingen noensinne sett mer enn en og annen ensom antipartikkel, og de har vært altfor små til å lage trøbbel. Men hvor i all verden er det blitt av resten av antistoffet fra Det store smellet? Forsvunnet Kanskje vanlige atomer og anti- 14 det store forsvinningsnummeret nysgjerrigper , 12. årgang

15 Helt anti nummeret Atomer av partikler og antipartikler er nesten helt like. Den eneste forskjellen er at partiklene de er lagd av, har motsatt elektrisk fortegn. Vanlige atomer har negative elektroner, og positive protoner. Antiatomer har negative protoner og positive elektroner (positroner). Stoff som er lagd av slike antipartikler, kalles antimaterie. Nyttige antipartikler Antipartikler kan være nyttige for oss mennesker. Legene bruker for eksempel positroner, altså antielektroner, til å ta bilde av innsiden av kroppen. I fremtidshistorier brukes ofte energien fra antimateriekrasj til å drive digre romskip, og kanskje, kanskje kan dette en dag skje på ordentlig. atomer dro til hver sin kant, og lagde egne stjerner og galakser i hver sin ende av universet? Kanskje. Men forskerne har en annen teori. De tror at det ble skapt litt flere vanlige partikler enn antipartikler i Det store smellet. Etterpå suste alle stoffene rundt og krasjet med hverandre. Par av partikler og antipartikler eksploderte i hverandre, helt til alle var borte. Bortsett fra den lille resten av partikler som ikke kunne finne noen antipartnere. De ble i stedet til stjernene, planetene og alt annet som finnes i universet i dag. Forskerne tror altså at de gigantiske galaksene som suser rundt der ute, bare er en liten rest av alt materialet som en gang fantes i verdensrommet er Verdens fysikkår. Les mer om fysikk i Nysgjerrigper 1-05 og på nysgjerrigper.no. Sjekk også ut minilab-en «Atomo-tomi» under «Lek og lær» på nettstedet. FOTO: SPL/GV-PRESS nysgjerrigper , 12. årgang det store forsvinningsnummeret 15

16 TEMA GLIMT FRA VERDEN Nysgjerrigper tar et tilbakeblikk på noe av det som har skjedd innen forskning, teknologi, oppdagelser og oppfinnelser i verden fra 1905 til TEKST: TERJE STENSTAD FLY, VITAMINER OG PERMANENTKRØLLER 1905: Forskeren Albert Einstein presenterer Den spesielle relativitetsteorien. Her kommer han blant annet med formelen E = mc 2 som beskriver hvordan sola produserer energi. E-en står for energi, m er massen til stoffet og c er lyshastigheten. Siden lyshastigheten er kilometer i sekundet, vil massen ganget med c ganger c bli et veldig stort tall. Selv en bitte liten masse kan gi enorme mengder energi. 1905: Den transsibirske jernbanen åpner. Jernbanen strekker seg gjennom hele Russland, helt fra Europa til Stillehavet. På jernbanen kan man rulle gjennom åtte tidssoner. FOTO: GV-PRESS 1906: Tale og musikk sendes for aller første gang over radio. FOTO: TERJE STENSTAD 1906: Brødrene Wright tar patent på den første flymaskinen. 1906: SOS blir det internasjonale nødsignalet. 1906: De første permanentkrøllene blir demonstrert for en samling frisører i en skjønnhetssalong i Oxford Street i London. 1907: Biokjemikeren Frederick Hopkins oppdager av rotter dør av kunstig melk. Når rottene fôres med ekte melk, lever de i beste velgående. Fem år senere finner forskeren Casimir Funk ut at stoffene som manglet i den kunstige melken, er vitaminer. 1908: Bilen T-Ford lanseres på markedet i USA. Det er den første bilen som lages på samlebånd. På samlebåndet kan man lage en bil på bare tolv timer. Seks år senere tar det bare 93 minutter. FOTO: SPL/GV-PRESS Machu Picchu er bygd i terrasser opp etter fjellsiden. Steinkantene på tempelet passer så godt sammen at det går ikke an å stikke et knivblad mellom dem. FOTO: PHOTODISC etter spor av inkaindianerne. Fra byen Cuzco starter han jakten etter skjulte ruiner. Han klatrer opp fjellsider og over skrøpelige broer. Plutselig kommer han til en labyrint av ruiner som er dekket av røtter og planter. Her inne i jungelen har han funnet Machu Picchu inkaenes siste by. 1911: I en straffesak i USA blir fingeravtrykk for første gang brukt som fellende bevis. 1911: Forskeren Marie Curie mottar sin andre Nobelpris. Hun er mest kjent for å ha oppdaget grunnstoffet radium, et stoff som ble viktig i behandlingen av kreftsykdom. 1910: Neonskiltet blir oppfunnet. Skiltet er lagd av et rør med gass under lavt trykk, der gassen skaper en sterk glød. 1911: Den amerikanske arkeologen Hiram Bingham drar til Peru for å lete 1911: Roald Amundsen når fram til Sydpolen sammen med fire andre menn. De er de første i verden som klarer dette. 1914: Panama-kanalen åpner, og binder sammen Atlanterhavet og Stillehavet. Kanalen er et av historiens største ingeniørarbeid. 16 glimt fra verden nysgjerrigper , 12. årgang

17 Dinosauregg. FOTO: SPL/GV-PRESS MEDISIN, SYKDOMMER OG DINOSAUREGG 1918: De første tilfellene av spanskesyken rapporteres fra USA. Det dødelige influensaviruset sprer seg raskt i USA og senere til resten av verden. Epidemien tar 40 millioner menneskeliv. 1918: Astronomen Harlow Shapley oppdager Melkeveiens dimensjoner. Han oppdager at vårt solsystem sitter i utkanten av Melkeveien. 1921: Forskere i Canada oppdager insulin, som blir viktig i behandling av sykdommen diabetes. Melkeveien. FOTO: SPL/GV-PRESS 1923: Paleontologer finner egg fra dinosaurer i Mongolia LYD, BILDER OG JOJO 1926: Den skotske oppfinneren John L. Baird demonstrerer hvordan et TVapparat virker. To år senere starter de første TV-sendingene i USA. 1927: Flygeren Charles Lindbergh krysser Atlanteren alene i flyet The Spirit of St. Louis, og lander trygt i Paris. 1927: Telefonlinjene mellom Europa og USA åpner. 1930: Forskere oppdager planeten Pluto. 1932: Etter fem år klarer professor C. Glen King å isolere C-vitamin. Det regnes som et stort vitenskapelig og medisinsk gjennombrudd. 1935: Forskere tar i bruk Richters skala for å måle styrken av jordskjelv. For hver gang du går opp et helt tall på skalaen, øker energiutløsningen 32 ganger. Det betyr at et jordskjelv som måler 7,0 på Richters skala, har 32 ganger sterkere energi enn et som måler 6,0, og 1000 ganger større energi enn et på 5,0. Pluto. FOTO: PHOTODISC Det store smellet. FOTO: SPL/GV-PRESS 1922: Arkeologen Howard Carter finner gravkammeret til den egyptiske faraoen Tut-Ankh-Amon. Gravkammeret ligger i Kongenes dal, og er fylt med kostbare skatter. 1927: Forskere presenterer teorien om Det store smellet Big Bang en supergigantisk kjempeeksplosjon som skapte universet for 13,7 milliarder år siden. 1929: Filmen Old Arizona er den aller første spillefilmen som tas opp utendørs. FOTO: GV-PRESS 1929: Oppfinneren Louie Marx presenterer sin oppfinnelse: jojoen. Tut-Ankh-Amon. nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra verden

18 PENICILLIN, ATOMBOMBE OG TRAMPOLINE 1937: En butikkeier i USA finner opp handlevogna. Samme år blir trampolinen oppfunnet. 1937: Walt Disneys film om Snøhvit og de sju dvergene er den første helaftens tegnefilmen. Luftskipet Hinderburg eksploderer. FOTO: GV-PRESS Muggsoppen penicillin. FOTO: SPL/GV-PRESS 1937: Luftskipene i og 1930-årene var mange ganger så store som de aller største flyene i dag. De fløy passasjerer over Atlanterhavet og var utstyrt med luksus som langt overgår inventaret i moderne passasjerfly. Det flotteste av dem alle, Hindenburg, hadde plass til egne lugarer til sine 50 passasjerer. Men de fleste luftskipene var fylt med den svært brannfarlige gassen hydrogen, og de var vanskelige å manøvrere i dårlig vær. I stedet for å lande på bakken ble luftskipene fortøyd i svære master. I 1937 kommer luftskipet Hindenburg i brann mens det er fortøyd i en slik mast. Mange mennesker mister livet, og med brannen blir det brått slutt for luftskipene. 1938: Flypioneren Amelia Earhart forsvinner i Stillehavet mens hun prøver å fly jorda rundt. Earhart var den første kvinnen som fløy alene over Atlanterhavet. Amelia Earhart. FOTO: GV-PRESS 1938: Tannbørster med kost av nylon blir en salgssuksess i USA. Tidligere var det vanlig at kosten var av nakkehår fra villsvin! 1939: Elleve år tidligere har Alexander Fleming funnet ut at muggsoppen penicillin dreper bakterier som gjør menneskene syke. Dette året klarer andre forskere å fremstille penicillin som medisin. 1939: Psykologen Sigmund Freud dør. Freud brukte mye tid på drømmeforskning, og er kjent for sine teorier om hvorfor vi drømmer, og hvordan vi skal tyde drømmene. Freud mente at drømmer er et uttrykk for «forbudte» ønsker og behov som vi ikke vil vedkjenne oss når vi er våkne og bevisste. Freud mente at ønskene og behovene våre lagres i det han kalte «det ubevisste» og dukker opp i drømmer. 1940: Det første elektronmikroskopet tas i bruk. Mikroskopet kan forstørre ganger, men har en upraktisk størrelse: Det er mer enn 3 meter høyt og veier et halvt tonn. 1942: Fysikeren Stephen W. Hawking blir født. Hawking regnes som en av de fremste fysikerne som lever i dag. Her blir den første atombomben detonert i Alamogordo i USA 16. juli Tre uker senere ble atombomber sluppet i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. FOTO: SPL/GV-PRESS 1945: Fysikeren Robert Oppenheimer finner opp atombomben. 6. august blir en atombombe sluppet over den japanske byen Hiroshima DNA, LP OG FOTGJENGERFELT ENIAC. FOTO: GV-PRESS 1946: Verdens første datamaskin bygges i USA. Datamaskinen gis navnet ENIAC. 1947: C 14 -analyse tas i bruk. C 14 -analyse gjør det mulig å datere hvor gammelt noe er: Alt materiale fra noe som har vært levende, inneholder et radioaktivt stoff som kalles C 14. Trær som er brukt for å bygge båter eller hus, er et godt eksempel på levende materiale. Fra det øyeblikket treet blir hugd, begynner C 14 -innholdet å minke. Etter 5700 år er bare halvparten av det radioaktive stoffet igjen. Når forskere måler hvor mye som finnes i treverket, kan de regne ut akkurat hvor lenge det er siden treet ble hugd. 18 glimt fra verden nysgjerrigper , 12. årgang

19 1948: De første LP-platene blir presentert for publikum på hotellet Waldorf- Astoria i New York City. Platene er lagd av vinyl-plast, og kan spille musikk i 23 minutter på hver side. 1950: Telefonsvareren blir oppfunnet. 1951: Det første fotgjengerfeltet males på gata i byen Slough i England VERDENSROM, LASER OG LEGO 1957: Sovjetunionen skyter ut den aller første satellitten i verdensrommet, Sputnik 1. Vikingen Leiv Eiriksson kom til Nord- Amerika for 1000 år siden. Denne statuen av ham står på Island. FOTO: GV-PRESS 1963: Arkeologer finner ut at vikingene hadde vært på Newfoundland. Det betyr at vikingene var i Nord- Amerika 500 år før Columbus oppdaget kontinentet. 1957: Frisbeen (sendeplata) kommer på markedet. Surtsey under vulkanutbruddet. BEGGE FOTO: CORBIS/SCANPIX 1958: Danske Godtfred Christiansen finner opp legoklossen. 1953: Francis Crick and J. Watson oppdager strukturen til DNA-molekylet, som inneholder arvestoffet. Den originale DNA-modellen fra FOTO: COLOR SPRING HARBOR ARCHIVES 1953: Leger lykkes for første gang i å skille siamesiske tvillinger. 1955: Vitenskapens superstjerne dør. Albert Einstein blir 76 år gammel. FOTO: GV-PRESS 1958: Ultralyd tas i bruk for å undersøke organer inne i menneskekroppen. FOTO: STOCKBYTE 1959: En amerikansk romsonde tar det første fargebildet av jordkloden sett fra verdensrommet. 1960: Laseren blir oppfunnet. 1961: 27 år gamle Yuri Gagarin fra Sovjetunionen blir første mann i verdensrommet, om bord på romskipet Vostok I. 1961: Forskere publiserer de første artiklene om at det er sammenheng mellom røyking og hjertesykdommer. Surtsey i dag. 1963: En vulkan bobler opp fra havbunnen ved Island. I løpet av kort tid er en ny øy dannet. Øya får navnet Surtsey, oppkalt etter ilddemonen Surt fra norrøn mytologi. Den nye øya gir forskerne en unik mulighet til å forske på hvordan liv utvikler seg på en øde øy. 1964: Robert Moog finner opp synthesizeren. Synthesizeren blir viktig for utviklingen av moderne popmusikk. 1964: Arthur Melin tar patent på rockeringen. nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra verden

20 FOTO: STOCKBYTE FOTO: JON SOLBERG FOTO: LENNART NILSSON/AP/SCANPIX 1965: Russeren Aleksei A. Leonov tar de første skrittene i verdensrommet. Han beveger seg i verdensrommet utenfor romfartøyet sitt i ti minutter. 1965: Den svenske fotografen Lennart Nilsson gir ut boka om hvordan et liv blir til, med unike bilder av hvordan et foster utvikler seg i mors liv. 1967: Kirurgen Christiaan Barnard utfører verdens første hjertetransplantasjon. En 55 år gammel mann får hjertet fra en ung kvinne som akkurat har dødd i en trafikkulykke. 1969: Det superraske flyet Concorde gjør sine første flygninger fra England. 1969: Apollo 11 lander på månen 20. juli. Astronauten Neil Armstrong blir det første mennesket som setter en fot på en annen klode. FOTO: STOCKBYTE 1974: Den ungarske matematikeren Erno Rubik finner opp Rubiks kube. I de neste ti årene blir den populær over hele verden. Kuben består av 26 små kuber som roterer rundt en akse. 1974: Arkeologer oppdager skjelettet av et menneske som levde for 3 millioner år siden. Skjelettet gis navnet «Lucy». FOTO: PHOTODISC KLONING, MÅNEFERD OG STREKKODER 1970: De første jumbojetflyene tas i bruk av det amerikanske flyselskapet Pan American Airways. Flyet har to etasjer, og har plass til flere enn 400 passasjerer. FOTO: PHOTODISC 1974: Strekkoden tas i bruk. En pakke tyggegummi er det første produktet som selges på denne måten. 1967: En britisk forsker lager en identisk kopi av en frosk. Han får det til ved å overføre arvestoffet i kjernen av én celle til kjernen i en annen celle. Teknikken kalles kloning. Å klone er å skape mange, helt like kopier av molekyl, en celle eller hele organismer for eksempel en plante eller et dyr. Kloning skjer også av seg selv i naturen. Avleggere som sprer seg ut fra en jordbærplante, er for eksempel kloner. 1971: Mikroprosessoren finnes opp, og gjør det mulig å lage pc-er (personlige datamaskiner). FOTO: STOCKBYTE DATATEKNOLOGI, AIDS OG CD-PLATER 1976: En 4000 kg tung meteorittstein fra verdensrommet faller ned i Kina. 1978: Louise Joy Brown blir født som verdens første prøverørsbarn. Legene har plassert et egg fra moren, befruktet med sæd fra faren, i livmoren til moren. Her har fosteret vokst fram på normalt vis. 20 glimt fra verden nysgjerrigper , 12. årgang

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

Katt bak busken. de kunne ta med seg overalt. Den inneholdt masse informasjon og lot folk søke på internett uansett hvor de var.

Katt bak busken. de kunne ta med seg overalt. Den inneholdt masse informasjon og lot folk søke på internett uansett hvor de var. TEMA FRAMTIDEN Å spå om framtiden Forfatteren Eirik Newth liker å fantasere om framtiden. Han leser om alt det nye som forskere jobber med, og prøver å gjette hvordan verden kommer til å bli om 20, 30

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Bilag til Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang. Nanoteknologi. fantastiske muligheter med universets byggeklosser

Bilag til Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang. Nanoteknologi. fantastiske muligheter med universets byggeklosser Bilag til Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang Nanoteknologi fantastiske muligheter med universets byggeklosser Nanoteknologi handler om å flytte på atomer og molekyler slik at vi kan bygge opp nye stoffer

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Må nedsbrev februår Solbuen

Må nedsbrev februår Solbuen Må nedsbrev februår Solbuen 2017 Hva er kunst og hvordan ser egentlig en snøkrystall ut? Hva skjer når jeg heller vann gjennom det lange røret og blåser i en bøtte med masse vann. Hvordan danser og beveger

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Hei alle sammen! INNHOLD:

Hei alle sammen! INNHOLD: Hei alle sammen! INNHOLD: Endelig er det sommer igjen, og vi i MoroMagasinet har gledet oss veldig til ferien. S.3 Hilsen fra Morat S.4 Ferien min S.5 Jeg liker... I år er MoroMagasinet større S.6 Biler

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter 3-årsplan 2013-2016 Velkommen til oss. I denne årsplanen vil dere få et innblikk i hva vi som barnehage vil arbeide med gjennom de neste 3 årene. Årsplanen vil

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET OKTOBER 2013 Hei alle sammen! Da var oktober måned over og vi på Skjoldet har hatt en fin og innholdsrik måned sammen. Først vil vi takke for flott oppmøte på både foreldremøte

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år.

Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. 1 Pi er sannsynligvis verdens mest berømte tall. Det har engasjert kloke hoder og fascinert både matematikere og filosofer gjennom tusener av år. De fleste av oss kjenner pi som størrelsen 3,14, og mange

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer