SMITTEVERNPLAN M/ VEDLEGG Nivå :2 Utarbeidet dato: 21.Oktober 1997

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN M/ VEDLEGG Nivå :2 Utarbeidet dato: 21.Oktober 1997"

Transkript

1 Kvalitetssystemet NIVÅ: KAP. PROSEDYRE.1. SMITTEVERNPLAN M/ VEDLEGG Nivå : Utarbeidet dato: 1.Oktober 1997 Antall sider: 69 Sist revidert dato: 7. oktober 014 Sist Oppdatert: 7. oktober 014 Utarbeidet av: Smittevernlegen Godkjent av: Kommuneoverlegen FORMÅL: Å sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer. FREMGANGSMÅTE: 1. Lovgrunnlag: Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter. Lov om helse- og omsorgtjenester med forskrifter. Lov om matproduksjon og mattrygghet med forskrifter. Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter. Lov om helsepersonell med forskrifter. Folkehelseloven med forskrifter. Ansvarlig: Kommuneoverlegen.. 3. Faglig basis: Tjenesten skal utøves etter allment aksepterte faglig-medisinske normer. Tjenesten skal følge råd og publikasjoner som gis fra Folkehelseinstituttet og andre statlige organ. her spesielt Smittevernboka: VEDLEGG: HENVISNINGER ANDRE PLANER: 1. Stedfortrederfunksjon. Meningitt i skole og barnehage 3. Tuberkuloseplan for Kristiansand kommune 4. Informasjon fra smittevernet Plan overordnet krisehåndtering Plan for HS-beredskap Sektorberedskapsplaner 5. HIV AIDS Se beredskapshåndbok på intranett 6. Hepatitt B vaksinasjon 7. Håndtering av stikkskader 8. Beredskapsplan for utbrudd med næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon 9. Beredskapsplan for utbrudd med allmennfarlig smittsom sykdom 10. Beredskapsplan for pandemisk influensa i Kristiansand 11. Plan for legionellasmitte 1. Infeksjonskontroll i helsetjenesten 13. MRSA Distribusjon av smittevernplanen: Planen er tilgjengelig og oppdatert på kommunens intranett i HS sitt kvalitetssystem, og på beredskapssidene. For øvrig sendes planen ved større revisjoner til FMVA, Sykehuset, legevakta, mattilsynet og andre aktuelle eksterne aktører 1 som har en rolle i kommunens smittevernarbeid.

2 Til hovedside Vedlegg: 1 Side 1 av 1 STEDFORTREDERFUNKSJON INNEN SMITTEVERN J STEDFORTREDERFUNKJSON INNEN SMITTEVERN I KRISTIANSAND KOMMUNE Smittevernlegefunksjonen i Kristiansand kommunen skal kunne ivareta aktuelle kommuneoverlege-oppgaver innen smittevern beskrevet blant annet i denne planen og i smittevernloven. Funksjonen benevnes videre som «smittevernlegen», og ivaretas i det daglige av kommuneoverlegen. Stedfortredere for smittevernlegen: Om kommuneoverlegen ikke er tilgjengelig skal de øvrige assisterende kommuneoverleger først benyttes som stedfortredere. Smittevernlegene har ikke vaktordning, men kan kontaktes utenom vanlig arbeidstid og vil stille opp dersom de har tid/anledning. Dersom det er helt umulig utenom vanlig arbeidstid å mobilisere en av legene som er tillagt ansvaret for smittevernet, og det ikke kan vente, skal C-legen ved Kristiansand legevakt utføre oppgaver i medhold av smittevernloven. Som vedlegg skal det til enhver tid foreligge liste med navn på de leger som skal ha smittevernlegens ansvar. Adresseliste over smittevernlege og stedfortreder i Kristiansand kommune: (Listen er satt opp i prioritert rekkefølge. Start med øverste navn, og gå videre nedover) Pr Funksjon/navn 1 Kommuneoverlege Dagfinn Haarr Ass. kommuneoverlege Eirik Abildsnes 3 Ass. kommuneoverlege Odd Kjøstvedt 4 Legevaktoverlege Robert Burman 5 Ass. Kommuneoverlege Margaret Heald 6 C- legen, Kristiansand legevakt Arbeidsadresse Tlf Arbeid Tlf mobil Tlf privat Rådhuskvartalet Gyldengården Gyldengården Legevakta Valhalla Legevakta

3 Til hovedside Vedlegg: Side 1 av 3 Smittsom hjernehinnebetennelse i skoler og barnehager HENSIKT: Sikre rask og effektiv informasjon til omgivelsene når det oppstår tilfeller av meningokokksykdom i skoler eller barnehager i Kristiansand ANSVAR: Smittevernet, samt helsestasjoner og skolehelsetjenesten. DEFINISJONER: Meningitt og meningokokksykdom: Meningitt og/eller sepsis som antas eller er sikkert påvist forårsaket av meningokokker. FREMGANGSMÅTE: 1. Sykehuset varsler smittevernet pr. telefon så raskt som mulig ved mistenkt/sikkert tilfelle av meningokokksykdom. Dersom den syke er skoleelev eller barnehagebarn, må smittevernet sørge for at foreldre er informert om at man går ut med generell informasjon om tilfellet til klassekamerater etc.. Smittevernet sjekker at familie og de aller nærmeste har fått informasjon, medisin og evt. vaksinasjon (ved meningokokk A eller C). De som ikke har fått dette på sykehuset, får tilbud om oppfølging ved Vaksinasjonskontoret, Vaksine kan rekvireres fra Folkehelsa gratis på navn på blå resept, merket 4. Telefaksnr Vaksinasjonskontoret har lager som kan benyttes, og så etterbestiller vi vaksine. Det registreres hvem som er vaksinert i SYSVAK, bruk evt. vedlegg A. 3. Smittevernet informerer rektor eller barnehagestyrer, samt aktuell helsestasjon/ skolehelsetjeneste pr. telefon så raskt som mulig om hvem som er syk, tilstanden etc. Råd som skal gis: Det er ikke nødvendig å kutte ut skolegymnastikk, men fysiske påkjenninger utenom det vanlige bør unngås (fjellturer eller lignende). Det er ikke nødvendig å fraråde vanlig undervisning, møter eller lignende. Det er ikke nødvendig å stenge skoler, barnehager eller lignende. Det er ikke aktuelt med antibiotikabehandling av klassekamerater eller andre barn i barnehagen. 4. Skole eller barnehage får tilbud om å få fakset/oversendt standard informasjonsskriv til foreldrene. Se vedlegg B og C. Dette kan kopieres opp og deles ut til foreldrene i aktuell klasse, eventuelt andre som er interessert. 5. Innholdet i informasjonsskrivet skal holdes oppdatert av smittevernet, som vedlegg til denne prosedyren. Oppdatert prosedyre med vedlegg skal distribueres via ledende helsesøstre til hver helsestasjon. REFERANSER: Smittevernboka (Folkehelseinstituttet) VEDLEGG: A. Liste over vaksinerte. B. Informasjonsskriv til foreldre i skole/barnehage. 3

4 Vedlegg: A Side av 3 Liste over nærkontakter til meningokokk c pasient som er vaksinert. Navn Født Adresse Type nærkontakt Vaks. dato Sign. 4

5 Vedlegg: B Side 3 av 3 HELSE OG SOSIAL Smittevernet Til Foreldrene ved INFORMASJON OM SMITTSOM HJERNEHINNEBETENNELSE. Ett barn ved... er innlagt på sykehus. Det er påvist meningokokksykdom, såkalt smittsom hjernehinnebetennelse. Det er svært liten sannsynlighet for at det vil oppstå flere tilfeller, men vi anbefaler ekstra vaktsomhet i de nærmeste par uker. Helsemyndighetene har gitt følgende retningslinjer for hvordan vi skal forholde oss: 1. Familiemedlemmer og svært nære kontakter av den syke skal vurderes med henblikk på vaksine, eventuelt antibiotikabehandling. Vanligvis er dette ikke aktuelt for andre barn på skolen/barnehagen. Smittevernet vil gi råd om hvem som eventuelt kommer inn i denne gruppen.. Det er ikke noen grunn til å stoppe gymnastikk eller fysisk aktivitet, men særlig slitsomme turer eller anstrengelser bør avlyses. 3. Det er ingen grunn til å avlyse møter, forsamlinger eller lignende. 4. Foreldre anbefales å holde et ekstra godt øye med barn som blir syke i de nærmeste uker. Symptomer som man skal se etter: - Høy feber, der barnet virker dårligere enn det vanligvis er når det har feber. - Stiv nakke (klarer ikke å legge haken på brystet på kommando). - Nyoppstått utslett på huden hvor som helst på kroppen, som ikke går vekk når man presser et glass ned mot det. Barn med feber bør også sjekkes en gang i løpet av natten. Kontakt lege eller legevakt hvis du er i tvil om ditt barn oppfyller punktene ovenfor. Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte smittevernet på adressen ovenfor, eventuelt rektor. Med hilsen Dagfinn Haarr Smittevernlege Rektor (Infoskriv sist oppdatert ) 5

6 Til hovedside Vedlegg: 3 Side 1 av 4 Tuberkuloseplan for Kristiansand kommune FORMÅL: Sikre at Kristiansand kommune har rutiner og beredskap for å kontrollere og forebygge spredning av tuberkulose i befolkningen i tråd med kravene i forskrift om tuberkulosekontroll og gjeldende tuberkuloseveileder fra folkehelseinstituttet. FREMGANGSMÅTE: Arbeidet med forebyggelse, smitteoppsporing og behandling av tuberkulose i Kristiansand kommune skal følge retningslinjene i veilederen fra Norsk folkehelseinstitutt. Alle aktuelle lokale prosedyrer som finnes nødvendige i tillegg til veilederen er lagt som vedlegg til denne hovedprosedyre. All tuberkuloseoppsporing og kontroll følger oppdatert flytskjema i tuberkuloseveileder fra folkehelseinstituttet REFERANSER: Forskrift om tuberkulosekontroll Tuberkuloseveileder Flytskjema VEDLEGG: A. Oversikt over ansvaret for tuberkulosearbeidet i kommunen B. Tuberkulosekontroll av ansatte i Kristiansand kommune C. Logistikk ifm tuberkulosetesting ved smittevernet og flyktninghelsetjenesten 6

7 Til første side av tuberkuloseplanen Vedlegg: 3A Side av 4 Oversikt over ansvaret for tuberkulosearbeidet i kommunen Arbeidsoppgaver Ansvarlig Telefon Samarbeidspartner(e) Hovedansvar for kommunalt tuberkulosearbeid Kommuneoverle gen De praktiske arbeidsoppgavene er delegert til ulike deler av kommunens helsetjeneste Info til publikum, skoler Smittevernlegen Øvrig kommunal helsetjeneste og arbeidsplasser. Faglig oppdatering av personell i kommunens helse/omsorgstjenester Undersøkelse og behandling av smittet person Direkte observert terapi Tuberkulosekontroll av andre utsatte grupper Holde oversikt over smittede personer og deres behandling Føring av IGRA, tuberkulin- og skjermbilderesultater og oppfølging av pos. funn, flyktninger og asylsøkere Oversendelse av resultater til ny bostedkommune Smitteoppsporing rundt tuberkulosetilfeller. Kontroll av flyktninger/ asylsøkere Kontroll av andre utlendinger Kontroll av andre(studenter andre kommuner) Kontroll av kommunens ansatte i helse/omsorgstj Kontroll av lærere og personell i barneomsorg Kontroll av praktikanter, elever og studenter Kontroll sjø/oljearbeider Kontroll av mil.personell Virksomhetsledere Sørlandet Sykehus Behandling og rehabilitering/ Forvaltning Fengselshelsetj. Smittevernlegen Vaksinasjons kontoret Vaksinasjons kontoret Vaksinasjons kontoret Smittevernlegen/ vaksinasjonskon toret Vaksinasjons kontoret Vaksinasjons kontoret Vaksinasjons kontoret Hver enhet helse- og omsorg Skole/Barnehag eetaten, barnevern Lærestedet Arbeidsgiver Forsvaret Tuberkulosekoordinator KRS Smittevernlegen Tuberkulosekoordinator KRS Smittevernlegen, Vaks.kontoret Fastleger, Omsorgstjenesten Smittevernlege, Sørlandet sykehus Tuberkulosekoordinator KRS, fastleger Feltsykepleien Tuberkulosekoordinator SSK Rtg avd SSK, Lungepoliklinikken SSK, Gyldengården helsesenter Gyldengården helsesenter Ledende helsesøster i pas. bydel Bedriftslegen KRS Lungepolklinikken SSK Rtg avd. og Diagnosestasjon SSK Fremmedpolitiet, Gyldengården helsesenter Fremmedpolitiet Rtg avd. SSK UIA HMS /BHT HMS /BHT 7

8 Til første side av tuberkuloseplanen Vedlegg: 3B Side 3 av 4 Tuberkulosekontroll av ansatte i kommunen m/skjema HENSIKT: Å forhindre at barn og ungdom, samt pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene blir smittet med tuberkulose av ansatte. ANSVAR: Den enkelte arbeidsplass der personalet har kontakt med barn, eller innenfor helse- og omsorgstjenester, har ansvar for å kontrollere at ansatte som fyller kriteriene nedenfor, kommer til undersøkelse. Kristiansand kommunes HMS-avdeling (for kommunale arbeidsplasser) og smittevernet (for arbeidsplasser utenom de kommunale) har ansvar for å sørge for at undersøkelse skjer. DEFINISJONER: BCG-vaksinert: Diagnostisk test: Synlig arr etter vaksine, eller dokumentasjon som vaksinasjonskort. IGRA eller annen godkjent prøve for påvisning av tuberkuløs smitte. Land med høy forekomst av tuberkulose: se skjema FREMGANGSMÅTE: For alle som arbeider i skoler, barnehager og transport av barn, samt i helse- og omsorgstjeneste i og utenfor institusjon gjelder: 1. Nyansatte: Alle som har oppholdt seg mer enn 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, skal testes med diagnostisk test. Dersom de fra tidligere kan dokumentere negativ tuberkulintest etter slikt opphold, kan kravet til undersøkelse fravikes. De som har positiv prøve, skal henvises til Lungepoliklinikken for videre undersøkelse.. Arbeidstakere som alt er i stillingen: Før gjeninntredelse skal disse skal testes med diagnostisk test etter alle opphold som har vart mer enn 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. De som har positiv prøve, skal henvises til Lungepoliklinikken for videre undersøkelse. 3. Arbeidstakere der det er konkret mistanke om smitte: Dersom arbeidstakere har arbeidet i direkte kontakt med tuberkulosesmittede eller der det av andre grunner er mistanke om økt smitterisiko, skal de testes før gjeninntredelse i arbeid, selv om oppholdet har vart mindre enn 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Kontakt eventuelt HMS/BHT eller smittevernlegen for en vurdering. 4. Studenter: Studenter og elever som har arbeidspraksis eller hospiterer i kommunens helse- og omsorgstjenester, eller innen oppvekst, f. eks. på skoler og i barnehager, kartlegges på samme måte som øvrige ansatte. Informasjon til studenter/elever finner på (UIA, KKG, KVS og KSS har avtalt at de skal følge opp oig gi informasjon til sine praksiselever i forkant) NB! Gjelder også vikarer, sommerhjelp mv. Skjema for kartlegging finner du her: 8

9 Til første side av tuberkuloseplanen Vedlegg: 3C Side 4 av 4 Logistikk i forbindelse med tuberkulosetesting ved smittevernet og Gyldengården helsesenter HENSIKT: Sikre at tuberkuloseundersøkelsene gjennomføres på en mest mulig effektiv og sikker måte, og at resultatene følges opp videre. ANSVAR: Smittevernlegen. DEFINISJONER: Gjelder de personer som skal tas hånd om av smittevernet og Gyldengården helsesenter, dvs utlendinger som skal oppholde seg mer enn 3 måneder i landet, asylsøkere, familiegjenforeninger, flyktninger og ellers personer som har behov for tuberkulosekontroll. FREMGANGSMÅTE: 1. Diagnostisk test for tuberkulose settes av vaksinasjonskontoret hos alle med unntak av barn.. De personer som skal skjermbildefotograferes, skal sendes direkte opp til røntgenavdelingen på Sørlandet sykehus. Skjermbildekortet fylles ut av smittevernet. 3. Lungepolklinikken skal daglig fakse liste over de som er møtt fram til skjermbilde 4. Lungepolklinikken skal snarest mulig granske skjermbildene. Beskjed om positive funn sendes snarest til vaksinasjonskontoret. Negative funn rapporteres ikke. 5. Smittevernet leser av diagnostisk test for tuberkulosene og sjekker mot faks fra lungepolklinikken. Dersom skjermbilde er tatt, utferdiges attest for utført tuberkulosetesting. Tuberkulinresultatet føres inn. 6. Lungepolklinikken er ansvarlig for innkalling til videre undersøkelse av personer med positive skjermbildefunn 7. Smittevernet er ansvarlig for henvisning til lungepolklinikken av personer med tuberkulinsvar som krever oppfølging 8. Alle resultater føres på liste(skjema til protokoll for tuberkuloseovervåkning, se vedlegg 3D) 9. Det lages innkallingsbrev og skjermbilderekvisisjon for de som skal følges opp videre, disse oppbevares i forfallsmappe på vaksinasjonskontoret, og innkalling sendes ved neste kontroll 10. Ved flytting til andre kommuner skal det gå melding til kommuneoverlege eller annen offentlig myndighet om det videre kontrollopplegget rundt hver enkelt pasient. 11. Igra: 1 av

10 Til hovedside Vedlegg: 4 Side 1 av 13 Informasjon fra smittevernet i Kristiansand kommune HENSIKT: ANSVAR: Å sikre at skriftlig informasjon omkring smittevern holder høy faglig standard, er oppdatert, og blir distribuert til dem det måtte angå. Smittevernlegen. DEFINISJONER: FREMGANGSMÅTE: 1. Når smittevernet får henvendelser eller på egen hånd finner det nødvendig, skal det utarbeides skriftlig informasjon omkring aktuelle smittevernproblemer. Smittevernlegen står ansvarlig for innholdet i informasjonen.. Smittevernlegen skal etter egen vurdering rådføre seg med kommuneoverlegen, infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller Folkehelseinstituttet ved utarbeidelsen av slik informasjon. 3. Informasjonen lagres etter hvert som den blir produsert som vedlegg til denne prosedyren. 4. Minst en gang pr år, eller når det ellers er påkrevd, skal informasjonsdokumentene gjennomgås og eventuelt revideres. REFERANSER: Diverse litteratur, spesielt MSIS og Smittevern 1 VEDLEGG: A. Infeksjoner blant barn i barnehage B. Informasjon om Hepatitt B og C C. Mark i Magen D. Fotvorter og fotsopp E. Hodelus i barnehage og skole F. Hvordan takler vi barn med øyebetennelse? G. Hvordan takler vi barn med hånd, fot og munnsykdom? H. Brennkopper hos barn i barnehage og skole I. Skarlagensfeber hos barn i barnehage og skole J. Vannkopper i skole og barnehage K. Kikhoste L. Barn under 4 år og reiser til tropiske/subtropiske strøk av

11 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4a Side av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet INFEKSJONER BLANT BARN I BARNEHAGER Barn i barnehager er hyppig utsatt for smittsomme sykdommer. Mange personer er samlet på et lite areal, og barn kan i liten grad beskytte seg mot infeksjoner. Generelle råd: Omhyggelig håndhygiene for voksne og barn. Bare papirhåndkle og såpedispenser bør benyttes Sikre best mulig inneklima for barna: Luft ofte! Pass på at barna er godt kledd og at de holder seg tørre og varme på beina Når skal barna holdes borte fra barnehagen ved infeksjoner? Det hadde vært ønskelig med faste, enkle regler som var absolutte og som passet for alle. Dette lar seg ikke gjøre. Hver enkelt situasjon må vurderes av barnets foreldre og barnehagepersonale, og det må utvises sunt skipperskjønn! Nedenfor er argumenter og momenter som ofte tas med i vurderingen, og den medisinske vekt som disse bør tillegges. 1. Hensynet til de andre: For å hindre smittespredning i barnehagen. Alle infeksjonssykdommer har en inkubasjonstid, dvs tiden som går fra en er smittet til sykdommen bryter løs. I denne tiden er en som oftest temmelig frisk, men minst like smittefarlig som etter at sykdommen har brutt løs. Både foreldre og barnehagepersonale er opptatt av å hindre smittespredning, og mange barn blir holdt hjemme først og fremst av den grunn. Ettersom barnet vanligvis har vært smittespreder i flere dager før en kan påvise sykdom, har det svært lite for seg å holde barn hjemme dersom dette er den eneste grunnen. Smittespredning kan stort sett kun begrenses gjennom gode hygienerutiner i barnehagen.. Hensynet til barnet selv. Barnets behov er aller viktigst! Et sykt barn som ikke kan delta i de daglige aktiviteter i barnehagen, vil vanligvis ha det bedre hjemme i ro og fred. Avgjørende her er barnets allmenntilstand, ikke spesielle konkrete symptomer som grønt snørr, feber, øyebetennelse el. lign. Er barnet slapt og dårlig, bør det være hjemme. I sjeldne tilfeller av vanskelige hjemmeforhold vil barnehagepersonalet vurdere det som bedre for barnet å være i barnehagen selv om det er sykt. Sett fra et smittevernsynspunkt er dette greit, dersom personalet ellers følger at de kan påta seg merbelastningen. 3. Feber: Mange infeksjonssykdommer starter med feber. Barnet blir da vanligvis såpass sykt at det uten tvil skal sendes hjem. Vanskeligere kan det være å vurdere feber senere i sykdomsforløpet. De fleste barn er syke mens de har feber, og skal således ikke i barnehagen. I enkelte tilfeller kan barn ha litt feber, men likevel være i så god form at de klarer dagen i barnehagen. Medisinsk er dette ikke uforsvarlig, men erfaringen er at de fleste barn som har feber fra morgenen, blir slappe i løpet av dagen. 4. Antibiotikabehandling. Et barn som bruker penicillin eller andre antibiotika kan være i utmerket allmenntilstand, og kan derfor gå i barnehagen som vanlig. Også her er det barnets tilstand som er avgjørende. Hvis barn skal ha medisin i løpet av barnehagetiden, må personale være villig til å gi medisin Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 3 av

12 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4b Side 3 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet INFORMASJON OM HEPATITT B OG C (SMITTSOM LEVERBETENNELSE) Hepatitt B og C er virussykdommer. De smitter stort sett ved blodsmitte. Hepatitt B og C- virus må trenge igjennom huden for å kunne gi sykdom. Virus kan ikke trenge gjennom hel hud, det må finnes en inngangsport i form av sår, rifter el. lign. Det finnes vaksine mot hepatitt B, men ikke mot hepatitt C. Etter gjennomgått hepatitt B blir de aller fleste immune og er ikke smittefarlige. Noen få blir smittebærere, de har virus i blodet selv om de er friske. Smittebærere kan påvises ved blodprøver. Også barn kan være smittebærere. Flest smittebærere av hepatitt B finner vi blant innvandrere fra Sørøst- Asia og sprøytenarkomane. Hepatitt C vil ofte ikke gi noen særlige symptomer etter at man er smittet, og opp mot 75% blir kroniske smittebærere. Helsesøstre og leger er bundet av taushetsplikten og kan ikke gi opplysninger til barnehager eller skoler om hvem som er kjente kroniske smittebærere. I tillegg kan man aldri gardere seg mot at det finnes smittebærere som ikke helsetjenesten vet om. Rutinene rundt behandlingen av blodsøl i skoler og barnehager må derfor være så gode at de uansett sikrer mot smittespredning, fordi vi aldri kan være helt sikre på hvem som er smittet. FORHOLDSREGLER OVERFOR HEPATITT B OG C: 1. I det daglige er det ikke nødvendig med spesialbehandling av smittebærere. Sykdommen smitter ikke gjennom drikkekar osv, og både for disse og andre barn gjelder generelt.. Håndvask etter toalettbesøk og bleieskift, vanlig vask av kopper og kar i oppvaskmaskin 3. Dersom blødende sår oppstår, skal man også generelt være forsiktig i omgangen med blod, særlig hvis man selv har rifter eller sår. Bruk gjerne gummi- eller plasthansker. Sår renses grundig og dekkes til. Bruk hansker under fjerning av blodsøl! Vask det tilsølte området grundig med såpe og vann. Klær med blodsøl vaskes helst med kokvask dersom de tåler det, ellers vaskes de på vanlig måte. 4. Smittebærere med åpne eller blødende/væskende sår bør ikke benytte felles svømmebasseng. Det bør heller ikke andre med åpne sår gjøre. 5. Faren for å bli smittet er minimal dersom disse retningslinjer følges. Det er derfor ikke aktuelt å vaksinere personale eller andre barn i vanlige skoler eller barnehager. Det kan, i helt spesielle tilfeller, komme på tale å vaksinere personale og andre barn i familiebarnehager/ hos dagmødre som passer et barn som er smittebærer Dagfinn Haarr smittevernlege 4 av

13 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4c Side 4 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet INFORMASJON OM "MARK I MAGEN" Småbarn får ofte mark i magen, og barnehagene vil støte på problemet. Det er mange myter og misforståelser omkring dette. Småmark gir ikke sykdom, bare ubehag og kløe i og rundt endetarmen, særlig om kvelden og natten. Mennesket er eneste vert for småmark. Det betyr at smitte må gå fra menneske til menneske. Følgende smitteveier er aktuelle: Man smitter seg selv gjennom fingerkontakt mellom endetarm og munn Man smittes av andre gjennom fingerkontakt med smittede sengeklær, håndklær, undertøy fra smittede personer. Man smittes gjennom luften. Egg kan finnes i støv på soverom, i barnehager osv. Eggene pustes inn og svelges. Den gamle myten om at man fikk småmark utendørs ved å være i kontakt med jord, skitten snø osv, stemmer ikke! FOREBYGGELSE OG BEHANDLING: VASK HENDENE! Grundig håndvask bryter smittekjeden. Særlig viktig er dette hos småbarn som ofte putter fingrene i munnen. Pass på at neglene er korte. I barnehager må man bare benytte engangs papirhåndklær. La være å bite negler eller suge på fingrene. Skift undertøy og håndklær ofte Godt renhold, skikkelig støvsuging både hjemme og i barnehagene. Medikamentell behandling: Vanquin (reseptfri) eller Vermox (minstepakninger reseptfritt, ellers reseptbelagt). Alle familiemedlemmer bør behandles på likt. Hvis problemer i barnehager er utbredt eller stadig tilbakevendende, kan det være aktuelt å behandle hele barnehagen samtidig. Det er ingen grunn til å holde barn med småmark borte fra barnehagen. Påbegynt behandling og god hygiene er tilstrekkelig til å hindre videre smittespredning. Dagfinn Haarr Smittevernlege 5 av

14 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4d Side 5 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet INFORMASJON OM FOTVORTER OG FOTSOPP Fotvorter er en virussykdom som går over av seg selv, selv om det kan ta lang tid. Fotsopp er en soppsykdom som ikke går over av seg selv. Den er svært vanlig. Begge sykdommer er lite smittsomme dersom huden på føttene er hel og frisk. Forebyggelse er enklere og bedre enn behandling. Pass på at huden på føttene er ren, tørr og uten sår og sprekker. Pass på at fottøyet passer og at små sår og sprekker behandles effektivt. Tett skotøy (gummistøvler, joggesko etc.) må tas av i timene. Elevene bør ha tøfler/innesko/sandaler stående på skolen til bruk i timene. Pass på å tørke føttene meget godt etter dusjing/bading, spesielt mellom tærne. Skift sokker ofte. Badesokker (tette gummisokker) kan brukes for å unngå smitte, men anbefales ikke brukt til vanlig: De er dyre, og må vaskes etter hver gangs bruk. Huden vil lett bli fuktig og lettere mottagelig for smitte. Bruk av strandsandaler eller vanlige sokker i dusj/bad beskytter ikke mot smitte. Gulv i garderober og svømmehaller må vedlikeholdes og rengjøres grundig med vanlige vaskemidler. Pass på at gulvene blir tørre fra dag til dag, og at sprekker i fliser og gulvbelegg repareres. Kroppsøving barbent tillates ikke. Råd for bekjempelse av utbrudd: Med utbrudd menes at klart flere enn vanlig får fotvorter og/eller fotsopp. 1. Elever og foreldre får informasjon, gjerne skriftlig.. Fotbad med 0.5% kloramin i dusjrom brukes av alle. 3. Hovedrengjøring av gulv i dusjrom, garderoder og svømmehall etter fukting med 5% kloramin gjøres minst hver måned. 4. Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til sykdom) for vortevirus er såpass lang at tiltakene må opprettholdes ut skoleåret for å stoppe videre smittespredning. Behandling av fotvorter: Tilstanden går over av seg selv etter en tid. Behandling som gir arr kan derfor være verre enn ingen behandling. Det enkleste er å skjære eller skrape bort toppen av vorten, eventuelt etter forbehandling med Verucid. Dermed blir den ikke vond å gå på. Behandlingen må gjentas ofte. Forøvrig finnes en rekke mer eller mindre omfattende behandlingsmetoder, hvorav frysebehandling er den hyppigst anvendte. Behandling av fotsopp: Det finnes meget effektive kremer og puddere som helbreder fotsopp. Disse er nå reseptfrie til dette bruk. Behandlingen må fortsette til huden er helt frisk, deretter blir det ekstra viktig med forebyggende tiltak: Hold føttene rene og tørre. Skift sokker ofte! Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 6 av

15 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4e Side 6 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet HODELUS I BARNEHAGER OG SKOLER. Hodelus kan ramme alle! Lusa kryper fra menneske til menneske gjennom direkte kontakt. Dessuten kan lusesmitte også skje gjennom luer og kammer. Luseepidemier kommer regelmessig. Det blir gjerne meldt fra skoler eller barnehager og andre steder der barn er tett sammen. Imidlertid er det som oftest andre steder barna er smittet. Barn i alderen 5-1 år er mest utsatt for smitte, fordi de har mest kroppskontakt. Smitten skjer oftest i familien, eller i vennegrupper utenom skole og barnehage. Eggene bruker ca 6 døgn på å bli klekket ut, men det går ofte 3 uker fra smitte til man merker at man har lus. Oftest har barnet hatt lus en god stund før det oppdages:det er ingen grunn til panikk Forebygging: Unngå å låne luer, hjelmer, kammer, børster ol. av hverandre. Prøv å unngå altfor tett kontakt hår mot hår! Ansvarlig for lusekontrollen:foreldre/foresatte skal foreta lusekontrollen. Dette er ikke ansvaret til helsesøster, lærere, barnehageansatte eller andre offentlige personer. Behandling av luseangrep: 1. Når det blir påvist lus i en barnehage/skole, er det viktig at alle barna blir undersøkt. Familiemedlemmer til barn med lus må også undersøkes. Se etter egg/lus, særs innerst på hår. Eggene ser man som ganske små, pæreformede dannelser, som sitter fast dersom man tar dem mellom fingrene (i motsetning til flass, som løsner lett). 3. Den som er infisert,skal behandles med kjemikalier og kjemming,eller bare med kjemming Grundig kjemming med lusekam daglig i fuktig hår en uke (uten bruk av kjemikalier), er vist å kunne helbrede over 40%. Lusekam fås på apotek. 4. Dersom man ønsker å prøve kjemisk behandling, skal man velge Prioderm Liniment eller Malation. Dette er de eneste noenlunde sikre preparatene, men lusene er i ferd med å utvikle motstandsdyktighet mot dem. Følg bruksanvisningen nøye, og vær ekstra nøye med å kamme/riste håret kort tid etter at preparatene er påført. Selv om lusa er motstandsdyktig, blir den midlertidig lammet av kjemikaliene og kan da lettere fjernes med kamming og risting. Vi anbefaler derfor daglig kjemming 7-8 dager etter bruk av kjemikalier. Deretter gjentas den kjemiske behandlingen. 5. NIX, Prioderm shampo eller Rinsoderm shampo gir for lav giftdose til å drepe lusene, og skal derfor bare brukes på de som ikke kan bruke Prioderm liniment eller Malation. Her er det ekstra viktig med omhyggelig kjemming! 6. Barn og voksne som ikke er smittet, skal ikke behandles. 7. Husk at døde egg kan ses lenge etter behandling. Det har ingen hensikt å gjenta behandlingen med mindre man er 100% sikker på at man ser levende lus. 8. Etterkontroll er viktig. På skoler og barnehager anbefales at alle barn kontrolleres hver annen uke inntil en måned etter behandling. 9. Resten av familien til personer med lus bør undersøkes og eventuelt behandles samtidig. 10.Det har ingen hensikt med bekjempelsestiltak mot lus i bygninger eller møbler - det stop-per ikke smitten. Koking/frysing av kammer, børster og hodeplagg er eneste aktuelle tiltak Smitteoppsporing: Lusa smitter fortere enn den oppdages, dermed har den lett spillerom. Men det går an å drive smitteoppsporing på følgende måte: Mål avstanden fra hodebunnen til ytterste egg. Håret vokser 1 cm i måneden. Dermed kan man regne seg tilbake til smittetidspunkt og eventuelt varsle de familier de har hatt kontakt med. Husk: Lus er ufarlig, det sprer ingen sykdommer og er ingen urenslighetssykdom. Dagfinn Haarr, Smittevernlege( ) 7 av

16 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4f Side 7 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet HVORDAN TAKLER VI BARN MED ØYEBETENNELSER (KONJUNKTIVITT)? 1. Smittevernlegen har fått henvendelser fra barnehager og foreldre vedrørende øyebetennelser. Det viser seg å være ulik praksis i barnehagene, noe som skaper usikkerhet og irritasjon, og kan påføre foreldre og samfunn unødvendige utgifter.. Øyebetennelser (konjunktivitt) er alltid en ufarlig, selvbegrensende sykdom. Som oftest skyldes de smitte fra nese/svelg hos barn som allerede er forkjølet. Smitten overføres fra barn til barn på samme måte som forkjølelse, og skyldes virus i flertallet av tilfellene. 3. Sykdommen er verken mer eller mindre smittsom enn andre luftveisinfeksjoner. Viktigste smitteforebyggende tiltak er (som ved alle andre infeksjonssykdommer) omhyggelig håndhygiene hos både barn og voksne! 4. Som ved de andre smittsomme sykdommene, er det også i dette tilfellet en inkubasjonstid. Inkubasjonstid betyr den tiden som går fra man er smittet og fram til symptomene blir synlige, det vil si at barnet er smittefarlig noen dager før en kan se materie på øynene. 5. Nyere forskning viser at det i de fleste tilfeller er helt unødvendig med spesiell behandling av ukomplisert øyebetennelse hos barn, spesielt fordi et flertall av tilfellene skyldes virus, der vi ikke har virksomme medisiner. God rengjøring av øyet med fjerning av materie er godt nok. Dersom betennelsen varer mer enn 3-4 dager, og/eller dersom øyet virker rødt og irritert, bør lege oppsøkes. I alle andre tilfeller er det ikke nødvendig å oppsøke helsevesenet. 6. Ettersom sykdommen er helt ufarlig, og ettersom barnet har vært smittefarlig flere dager før symptomene blir synlige, er det ikke noen medisinsk god grunn til å nekte barn å delta i barnehagen når de har øyebetennelse, dersom de ellers er i god form. 7. Se ellers de generelle retningslinjene for håndtering av infeksjonssykdommer i barnehager og skoler. Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 8 av

17 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4g Side 8 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet HVORDAN TAKLER VI BARN MED HÅND - FOT OG MUNNSYKDOM (STOMATITT MED UTSLETT)? Smittevernet og legevakten har fått henvendelser fra barnehager og foreldre vedrørende hånd - fot og munnsykdom. Følgende gjelder: 1. Sykdommen har ingen ting med munn og klovsyke å gjøre! Sykdommen er vanligvis mild og ufarlig og rammer stort sett bare små barn. Smitten overføres fra barn til barn på samme måte som forkjølelse, dvs. gjennom luften og gjennom nærkontakt. Det kommer gjerne en opphopning av tilfeller vår og høst ca. hvert tredje år.. Sykdommen arter seg som små gulhvite blemmer med rød randsone i munnen, under føttene og i håndflatene, av og til også rundt endetarmen og i skrittet. Feber kan også følge med, men vanligvis virker ikke barna så veldig syke. 3. Som ved de andre smittsomme sykdommene, er det også i dette tilfellet en inkubasjonstid før symptomene blir synlige, det vil si at barnet er smittefarlig -6 dager før en kan se utslag av blemmer. 4. Betennelsen skyldes et virus som kalles coxackie A16. Det er ingen behandling som dreper selve viruset, det ordner barnets eget immunsystem ganske lett. Det skal altså ikke gis penicillin eller annet antibiotikum. Vanligvis er ungene i friske i løpet av under en uke. I mellomtiden må foredrene passe på at barna får i seg nok drikke, spising er det ikke så farlig med, det tar ungene igjen når de blir friske. Er det mye smerter, kan de få litt paracetamol (Panodil, Pinex, Paracet). Blir det vanskelig med tannpuss, kan et bakteriedrepende munnskyllevann eller dental- gel benyttes. 5. Ettersom sykdommen er helt ufarlig, og ettersom barnet har vært smittefarlig i flere dager før symptomene blir synlige, er det ikke noen medisinsk god grunn til å nekte barn å delta i barnehagen når de ellers er i god form! Når barnet har gjennomgått sykdommen, har det oppnådd immunitet, og vil være godt beskyttet mot å bli syk av denne sykdommen senere. 6. Se ellers de generelle retningslinjene for håndtering av infeksjonssykdommer i barnehager og skoler. Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 9 av

18 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4h Side 9 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet BRENNKOPPER HOS BARN I BARNEHAGER OG SKOLER Brennkopper er en hudinfeksjon som stort sett er forårsaket av gule stafylokokker eller streptokokker. Sykdommen er ikke farlig, men den har en lei tendens til å smitte lett fra barn til barn, og også fra en kroppsdel til en annen. Således kan det bli et problem i barnehager og skoler, der smittekildene er mange og det er vanskelig å få gjennomført effektive tiltak. Vi ser også utbrudd i enkelte familier, der smitten kan være svært vanskelig å bli kvitt. Bakterien finnes normalt på minst 5% av oss til enhver tid, så den er ikke mulig å utrydde. Målet med tiltakene er å redusere spredning av bakteriestammer som er spesielt hissige. Hindre smittespredning: Dette er viktig og vanskelig. 1. God håndhygiene er alltid viktig, men spesielt viktig når det er utbrudd av brennkopper. Påse også at neglene er kortklippet.. Sanering av miljøet i barnehage, skole og hjem er viktig: Kokvask håndklær og sengetøy. OBS: Kosedyr bør også kokes - det er en smittekilde man ofte glemmer! Behandling: 1. Vask med Klorhexidin (reseptfritt på apotek). Bruk rene kluter som kastes eller kokvaskes etterpå, renset bomull eller usterile kompresser.. Dersom det er få, vel avgrensede sår: Smør på Brulidine krem og dekk til med plaster eller kompress. 3. Dersom dette ikke virker, eller det er mange eller store områder som er infisert: Kontakt lege for prøvetaking og eventuell behandling med mikstur eller tabletter. 4. Vi anbefaler at barna holdes borte fra skole/barnehage til tilstanden er under kontroll, det vil si at sårene ikke væsker. 5. Dersom smitten blir værende i en familie, slik at det stadig kommer nye utbrudd hos familiemedlemmene, kreves det meget omfattende tiltak. Smittevernet har en oppskrift på hvorledes dette kan gjøres. Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 10 av

19 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4i Side 10 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet SKARLAGENSFEBER I SKOLER OG BARNEHAGER Skarlagensfeber er ikke noe annet enn en halsbetennelse med hudutslett. Den forårsakes av en spesiell stamme av streptokokker. Det er blitt mye mindre skarlagensfeber i de senere år. Den smitter som halsbetennelse og behandles som dette, stort sett med penicillin i 7-10 dager. Barnet kan gå i barnehage dagen etter iverksatt behandling hvis det ellers har god allmenntilstand. Unngå smittespredning ved: omhyggelig håndhygiene Hold barna mest mulig utendørs Unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehagen Vask leker daglig Bruk engangshåndklær Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 11 av

20 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4j Side 11 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet VANNKOPPER I SKOLE OG BARNEHAGE Vannkopper er en sykdom som vi ikke vaksinerer mot i dag. Det finnes vaksine, men den er kun beregnet for personer som går på cellegift, skal transplanteres eller har visse alvorlige sykdommer. Vannkopper er minst plagsomme dersom man får dem som barn. Gjennomgått sykdom gir varig beskyttelse mot ny smitte. Derfor er det ikke spesielt viktig å unngå smitte blant normale barn. Sykdommen smitter også i inkubasjonstiden, det vil si den tiden som går fra barnet er blitt smittet til sykdommen bryter ut, -3 uker. Vannkopper smitter gjennom luft, men man kan også bli smittet gjennom væske fra koppene. Enkelte barn får andre sykdommer i forbindelse med vannkoppene, slik som øreverk eller lungebetennelse. Dermed kan følgende råd være fornuftige å følge: 1. Barnet skal holdes borte fra skole/barnehage fordi de er syke og ikke bør være i altfor stor aktivitet, ikke først og fremst for å hindre smittespredning.. Dermed skal barnets allmenntilstand (altså hvordan barnet har det, hvor sykt er det?) avgjøre om de kan være i skole og barnehage. Et barn har ikke godt av å bli presset til aktiviteter det ikke klarer. 3. Stort sett vil det være fornuftig å holde barnet borte fra skole/barnehage de første dagene av sykdommen, dvs. fra utslettet bryter ut og til det har begynt å tørke inn. Da er faren for komplikasjoner svært liten. Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 1 av

21 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4k Side 1 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet KIKHOSTE Tilsynelatende har det vært en kraftig økning av antall tilfeller med kikhoste de senere årene. Det er usikkert om økningen egentlig har vært så stor, fordi det er først i det siste at diagnosen er blitt lett å stille ved hjelp av blodprøver. De fleste tilfellene blir meldt hos eldre barn, voksne og eldre. Symptomene er langvarig hoste, men ofte uten den karakteristiske kikingen. Det ser ut til at antibiotika har en viss effekt, selv et stykke ut i forløpet av sykdommen, men sykdommen går til slutt over av seg selv, så behandling med antibiotika er ikke strengt tatt nødvendig. Kikhoste kan være farlig for små spedbarn. Vi vaksinerer mot kikhoste først og fremst for å beskytte de helt små barna. I Kristiansand er det praktisk talt ikke meldt om kikhoste hos barn under 3-4 år, til tross for at det åpenbart er svært mye smitte i befolkningen. Det betyr at det tiltaket vi har mot kikhoste (vaksinering) er effektivt og sikrer de minste barna mot sykdommen. Vaksinen er nå mindre plagsom enn tidligere. Det er en viss beskyttelse allerede etter første dosen med vaksine. Kikhoste smitter lett ved dråpesmitte. De første symptomene ligner en vanlig forkjølelse i ett par uker, og det er da smittefaren er størst. Når hosten setter inn, er smittefaren mindre. Ut fra dette, kan følgende råd gis: 1. Kikhostesmitten kan ikke fjernes fra befolkningen. Vi må regne med at det alltid vil finnes et stort antall barn og voksne som skiller ut smittestoffet. Dessuten er pasientene mest smittefarlige før vi vet at de er smittet! Det vil derfor ikke ha noen effekt å forsøke å isolere personer som har fått påvist kikhoste. De kan gå på skole, barnehage og jobb som vanlig dersom de er i form til det.. Det er av meget stor betydning at alle foreldre får vaksinert sine barn mot kikhoste så tidlig som mulig. Foreldre og helsestasjoner må samarbeide om å følge vaksinasjonsprogrammet mest mulig korrekt, og spesielt unngå utsettelser av kikhostevaksineringen. 3. Dersom det påvises kikhoste hos nærkontakter (foreldre, søsken) til uvaksinerte spedbarn, bør kontaktene gis antibiotika, slik at man reduserer smittefaren mest mulig. I enkelte sjeldne tifeller kan det være aktuelt å behandle spedbarnet forebyggende med antibiotika, men dette må drøftes i den enkelte situasjon ut fra den konkrete smitterisikoen. 4. Fastlegen må vurdere behovet for antibiotikabehandling hos andre med påvist sykdom i forhold til hvor lenge sykdommen har vart og i forhold til hvor plagsom sykdommen er for den enkelte. 5. i perioder med kikhosteutbrudd, bør alle som har kontakt med smittede og syke, gis tilbud om vaksinering med Boostrix Polio eller Repavax. Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 13 av

22 Til oversikt over infoskriv Vedlegg: 4l Side 13 av 13 HELSE OG SOSIAL Informasjon fra Smittevernet Til den det måtte gjelde VEDRØRENDE BARN UNDER 4 ÅR OG REISER TIL TROPISKE/SUBTROPISKE STRØK Det er enighet blant ledende norske reisemedisinske eksperter at man ikke anbefaler å ta de minste barna med på reiser til tropiske/subtropiske strøk. Dette fordi det er opptil ti ganger høyere hyppighet av infeksjonssykdommer blant de minste på slike reiser, blant annet fordi immunapparatet er dårligere utviklet hos dem. For eksempel vil en mage/tarminfeksjon med oppkast og diaré kunne gi alvorlig væskemangel raskere hos de minste barna, og dette kan være en farlig lidelse. Også de typiske tropiske sykdommene som gulfeber, denguefeber og malaria kan gi alvorlig sykdom hos små barn. Når familiene kommer for å få sine råd og vaksiner på reisevaksinasjonskontoret etter å ha bestilt og eventuelt betalt sin reise, oppstår av og til mye frustrasjon og bekymring når ovennevnte råd blir gitt. Noen velger å avbestille turen og ønsker en dokumentasjon fra Vaksinasjonskontoret i den forbindelse. I den anledning vil vi presisere: - Det er alltid den enkelte families ansvar å vurdere risiko og ta avgjørelser i slike saker ut fra den informasjon de innhenter. - Vaksinasjonskontoret gir råd etter beste faglige skjønn og i tråd med hva ledende norske eksperter på området har uttalt. - Vaksinasjonskontoret kan ikke påta seg noe ansvar for hvorledes familiene vurderer informasjonen de får og hvilken avgjørelse de da tar i sakens anledning. Dagfinn Haarr, Smittevernlege ( ) 14 av

23 Til hovedside Vedlegg: 5 Side 1 av HIV- AIDS-arbeidet i Kristiansand kommune HENSIKT: Å oppsummere ansvarsforhold innen HIV-AIDS-forebyggende arbeid og behandling og omsorg for smittede i Kristiansand kommune ANSVAR: Ansvaret er delt mellom flere aktører, se matrise DEFINISJONER: HIV- smittet: Person som har fått påvist smitte med HIV-virus gjennom serologiske tester, eventuelt direkte viruspåvisning FREMGANGSMÅTE: HIV-infeksjon er et meget begrenset helseproblem i Kristiansand. 1. Diagnose, smitteoppsporing, behandling og omsorgstiltak følger de vanlige arbeidsformer i helsetjenesten i kommunen. Det er et problem for smittevernet i kommunen at HIV-infeksjon ikke meldes hit, i motsetning til alle andre allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det vil derfor være tilfeldig om smittevernet får anledning til å gjøre sin del av arbeidet med smitteoppsporing og eventuell tilrettelegging av tiltak for den enkelte smittede.. Forebyggende tiltak retter seg dels mot den generelle befolkningen gjennom media, oftest på nasjonalt nivå. Dels retter det seg konkret til risikogrupper, som er innvandrere, homofile menn, mennesker som har seksuell omgang med personer i land med høy prevalens av HIV, og narkomane som injiserer stoff. Forebyggende tiltak retter seg også mot ungdommer som er i ferd med å bli seksuelt aktive. REFERANSER: Nødvendig fagstoff om HIV- AIDS finnes på: VEDLEGG: A. Tabell over ansvarlige i HIV- AIDS arbeidet 15 av

24 Vedlegg: 5A Side av Ansvarlige i HIV- AIDS-arbeidet i Kristiansand kommune Arbeidsoppgaver Ansvarlig Telefon Samarbeids-partner(e) Informasjon, smitteoppsporing, daglig ansvarlige for smittevernet Smittevernlegen and.kommune.no Øvrig kommunal helsetjeneste Fastlegene Infeksjonsmedisiner SSK Anonyme HIV-tester Sentrum legesenter Fastlegene Faglig oppdatering av helsepersonell i kommunens helse- og omsorgstjeneste Enhetslederne innen helse og omsorg Undersøkelse og behandling av smittet person Omsorg for alvorlig syk person Forebyggelse av smitte ved utenlandsreiser Informasjon og forebyggelse i ungdomsgruppene Informasjon og forebyggelse blant homofile Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand (SSK) Smittevernlegene i Kristiansand og SSK Smittevernlegen Fastlege Omsorgstjenesten Omsorgstjenesten Smittevernlegen SSHFK Fastlegen Vaksinasjonskontoret Vaksineklinikken Sørover Helsestasjon for unge Helsetjenesten ved de videregående skolene Helseutvalget for homofile. helseutvalg et.no Pedagogisk personell ved skolene Ingen formell lokalkontakt Stikkuhell og posteksponeringsprofylakse Informasjon og forebyggelse i rusmisbrukermiljøene Informasjon og smitteoppsporing blant innvandrere og flyktninger Infeksjonsmedisiner SSK Legevakten Smittevernlegen i KRS Feltsykepleien Smittevernlegen KRS Gyldengården helsesenter Smittevernet KRS SSK 16 av

25 Til hovedside Vedlegg: 6 Side 1 av Hepatitt B vaksinering HENSIKT: Sikre beskyttelse mot hepatitt B hos personer med negative markører fra høy- og mellomendemiske områder, og nyfødte barn med HBsAg-positive mødre. Angi hvordan vaksine bestilles også til de andre gruppene som har krav på gratis vaksine etter Smittevernloven. ANSVAR: Helsestasjonspersonell, Gyldengården helsesenter, personell i smittevernet. FREMGANGSMÅTE: Se smittevernboka og vaksinasjonshåndboka REFERANSER: Smittevernboka Vaksinasjonshåndboka VEDLEGG: A. Bestillingsliste til Folkehelsa. 17 av

26 Vedlegg: 6A Side av Bestilling av Hepatitt B vaksine etter 4 Institusjon/helsestasjon: Gateadresse: Postnummer: Alle leger kan undertegne bestillingen. Den fakses så til Folkehelsa Vi bestiller med dette...doser hepatitt B vaksine á 0,5 ml (for barn) og... doser vaksine á 1 ml (for voksne). De skal brukes til vaksinering av (sett ring rundt bokstav A B eller C ) A: Personer med langvarig omgang med kjente smittebærere Nyfødte barn av smittebærere Medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere Seksualpartnere til kroniske smittebærere Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år Personer i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere. B: Andre særlig smitteutsatte personer Menn som har sex med menn Stoffmisbrukere Prostituerte C: Personer med utenlandsk bakgrunn Personer under 5 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område. Spedbarn av foreldre fra utenfor lavendemisk område D: Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser: Pasienter som har kronisk nyresvikt eller leversykdom Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter Personer med Downs syndrom E: Personer som utsettes for smittefare under utdanningen i Norge. Studenter i medisin, operasjonssykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag, odontologi, tannpleie og bioingeniørfag. Navn F. dato Adresse Postnummer Kristiansand, dato Med hilsen lege navn og stempel 18 av

27 Til hovedside Vedlegg: 7 Side 1 av 3 Håndtering av stikkskader HENSIKT: Sikre forsvarlig vurdering og oppfølging når personer stikker seg på instrumenter eller sprøytespisser. ANSVAR: Alt helsepersonell i kommunehelsetjenesten, spesielt legevaktpersonell og smittevernets personell. DEFINISJONER: Aksidentell eksposisjon betyr at man ved et uhell blir utsatt for blod eller kroppsvæsker som inneholder smittestoffer. FREMGANGSMÅTE: Førstehjelp 1. Tilstrebe blødning fra sår og deretter vaskes med såpe og vann i minst 10 minutter. Deretter desinfiseres området med ett av følgende midler: - klorhexidin spritløsning 5 mg/ml - klorhexidin vandig oppløsning 1 mg/ml - eventuelt 70% sprit / 60% isopropanol dersom ingen av ovennevnte er tilgjengelig). Blodsprut i øyne, munn, nese skylles rikelig med vann i minst 10 minutter.. Vurder konkret smitterisiko nøye dersom det er kjent hvilken pasient sprøytespiss eller instrument er brukt på. Diskuter med lege. De fleste tilfeller vil da løse seg uten behov for videre tiltak! Dersom det etter en konkret vurdering av smitterisiko er usikkert om pasienten er bærer av hepatitt B eller C virus eller HIV virus, eller pasienten er ukjent: 3.. Sørg, om mulig, for å ta blodprøver av den pasienten som instrument/sprøytespiss er brukt på dersom vedkommende er kjent. Pasienten må gi tillatelse til slik blodprøvetaking. Prøven sendes Mikrobiologisk avdeling til analyse på hepatitt B antigener og antistoff, Hepatitt C antistoff og viruspåvisning (PCR) og HIV screening. 4. Den skadede person skal også levere blodprøver (0-prøve) på de samme antistoffer og antigener. 5.. Hvis den skadede er fullvaksinert mot hepatitt B, skal ikke annet gjøres enn blodprøvetaking. Her vil man se om det er tilstrekkelig antistoff etter vaksinen. Fullbeskyttelse er Anti Hbs >10 IU pr liter. Er titer lavere, skal det settes en ekstra dose vaksine mot hepatitt B så raskt som mulig. 6. Kun dersom personen sprøyten stammer fra er bærer av hepatitt B-virus, og den som har stukket seg ikke er vaksinert mot hepatitt B: Gi HBIG (Hepatitt B immunglobulin) injeksjon innen 48 timer fra skadetidspunkt. Aktuelle medikamenter skal ligge på Legevakta. Hvis legevakten er tom, skal man vurdere: Faxe inn resept til folkehelsa og få ned som ekspresspakke: HUSK: Man har inntil 48 timer på seg! OBS! I kaldt vær kan det være vanskelig med transport. SSHF kan forespørres i krisesituasjoner. Ringe Vitus apotek Jernbanetorvet på tlf / , fax utenom arbeidstid og få sendt ned medikamenter. 19 av

28 Låne fra akuttmottak på SSK. Dette er bare i absolutt nød, vanligvis kan vi ikke regne med å få lånt hos dem. 7. Så raskt som mulig påbegynnes vaksinering av den eksponerte med hepatitt B vaksine: Full hurtigvaksinasjon, dvs i måned 0,1 og. 8.. Ca 6 måneder etter eksponering, tas blodprøve av den skadede. Sjekk på Hepatitt B og C, samt HIV. Dersom titer på anti- Hbs ligger på <100 IE, bør det settes en 4. vaksinedose 1 måneder etter at vaksinasjon ble påbegynt. 9. Dersom noen blir smittet med blod av sikkert påvist HIV-positiv person, skal det umiddelbart settes i verk profylakse med HIV-blokkerende medisin. Henvis personen hyperakutt til infeksjonsmedisiner på VAS for vurdering av behandling. OBS: Behandlingen må starte innen 1- timer fra eksposisjon! Bestilling av vaksine og immunoglobulin: 10. Brukt på denne måten, er vaksine og immunoglobulin gratis på blå resept, paragraf 4 i forskriftene. Fyll ut blå resept denne skal fakses til Folkehelseinstituttet. Alle leger kan rekvirere denne typen vaksine. Aktuelt faxnummer til folkehelseinstituttet: , MER INFO: For mer og utfyllende info, blant annet om oppfølging ift helsepersonell, se informasjon fra Folkehelseinstituttet fra mars 008 om stikkuhell på sprøyter. REFERANSER: Veileder nr IK 55 til smittevernloven, Statens helsetilsyn Info fra FHI, mars 008 VEDLEGG A. Stikkskadeplakat 0 av

29 Vedlegg: 7A Side 3 av 3 1 av

30 Til hovedside Vedlegg: 8 Side 1 av 4 Beredskapsplan for utbrudd med næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon HENSIKT: Å sikre at mulige epidemier med næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon blir oppdaget tidligst mulig, og at smitteagens identifiseres, slik at ytterligere spredning kan forebygges. ANSVAR: Smittevernet i Kristiansand kommune Allmennleger i Kristiansand Mattilsynet Kristiansand Legevakt Sentrum legesenter, Kristiansand kommune. DEFINISJONER: Næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon: Enhver tilstand i mage og tarm der det er mistanke om at denne er utløst av inntak av drikkevann eller andre næringsmidler. Denne prosedyre kommer til anvendelse når det er 5 eller flere syke, og der det er mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikker eller offentlig vannforsyning. Prosedyren kan også komme til anvendelse ved mistanke om spesielle agens, som EHEC. FREMGANGSMÅTE: Alt materiell skal finnes i gul perm i ekspedisjonen på Sentrum Legesenter. MELDING AV MISTENKT NÆRINGSMIDDELBÅREN INFEKSJON. 1. Lege som får kontakt med pasient der det er mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon skal snarest mulig gi beskjed til smittevernlegen, fax nummer , eller på telefon / Se vedlegg 8A.. Tilsvarende skal smittevernet ha beskjed dersom Mikrobiologisk avdeling eller Mattilsynet er den første instans som får greie på en mulig smittesituasjon. Bruk vedlegg 8A eller telefon. 3. Smittevernet eller Mattilsynet fakser beskjed til Mikrobiologisk avd. Seksjonsleder for bakteriologisk seksjon, faks Se vedlegg 8B. Om mulig, opprettes telefonkontakt mellom smittevernlegen, lege ved mikrobiologisk avdeling tlf og Mattilsynet, tlf / 06040, evt (Distriktssjef) 4. Smittevernet fakser ut til alle allmennleger og legevakten gjennom gruppefaks på samfunnsmedisinsk enhet sin telefaksmaskin. Se vedlegg 8C. 5. Fylkeslegen skal ha gjenpart av slike meldinger på faks nr Folkehelseinstituttet varsles via faks , tlf utenfor kontortid: / 04 00, e-post sendes alternativt bruke Viktige e-postadresser: Mikrobiologisk avdeling (leses daglig) Smittevernlegen av

31 Vedlegg: 8 Side av 4 LEGENES OPPGAVER. 1. Sikre avføringsprøve så raskt som mulig. Send med pasienten prøveglass, konvolutt og ferdig utfylt rekvisisjon. Vennligst fyll ut rekvisisjonen nøyaktig, spesielt viktig er det å få med: a. Nøyaktige personalia på pasienten b. Første sykdomsdag c. Andre pasienter, eventuelt antatt smittested, slik at prøven kan koblers til riktig utbrudd. Dette har betydning for laboratoriets arbeid d. Be om virusundersøkelse e. Før opp Smittevernlegen, Postboks 417 Lund Kristiansand, og Mattilsynet, Serviceboks Kristiansand, som kopiadressater Informer pasienten om at det er viktig at prøven kommer til sykehuset så raskt som mulig, og at prøveglasset bør fylles minst halvveis opp med prøvemateriale. Meld fra til smittevernet så raskt som mulig. Se kontaktinfo over. VIDERE UNDERSØKELSE AV MISTENKT UTBRUDD. 1. Mattilsynet og smittevernlegen avgjør i fellesskap om det skal iverksettes aksjon. Prinsipp: Mer enn 5 syke, samt mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikker eller offentlig vannforsyning, eller mistanke om spesielle agens, som EHEC. Når Mattilsynet skal ut i marken, skal de ha med seg opp til 0 stk. prøveglass til avføringsprøve, konvolutter og ferdig utfylte rekvisisjoner, der det bare gjenstår å sette på pasientens navn. Dette utstyret skal ligge samlet på Sentrum Legesenter, Henrik Wergelands gate 4. Ta også med veiledning til pasienten om prøvetaking. OBS: Pass på at pasienten samtykker i at Mattilsynet får kopi av prøvesvar. Se vedlegg 8D. 3. Smittevernet er ansvarlig for varsling av byens leger og legevakten. Dette bør foretas så raskt som mulig. Fyll ut ett eksemplar av skjemaet i vedlegg 8C. Dette fakses ut til alle allmennleger og legevakten gjennom gruppefaks på samfunnsmedisinsk enhet sin faksmaskin. 4. Fylkeslegen skal ha gjenpart av slik gruppevarsling på faks nr REFERANSER: se der spesielt folkehelseinstituttets veileder - utbruddshåndboka. VEDLEGG: A. Veiledning til pasient om prøvetaking B. Samarbeidsavtale mellom mikrobiologisk avd, Mattilsynet og smittevernet. 3 av

32 Vedlegg: 8A Side 3 av 4 HELSE OG SOSIAL Smittevernet TIL PASIENTER MED MISTENKT NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM VEILEDNING I TAKING AV AVFØRINGSPRØVER. Avføringsprøver er den beste mulighet vi har til å finne ut årsaken til "magesjuke". Det kan være både bakterier og virus på ferde. Dersom vi finner den skyldige bakterie/virus i avføringen til de som er blitt syke, er det mye lettere for Næringsmiddeltilsynet å finne hva slags næringsmiddel smitten stammer fra. Vi vil derfor sterkt oppfordre til at de som er blitt syke, leverer avføringsprøver til undersøkelse. Det er viktig at prøven tas så raskt som mulig, og at den kommer fram til mikrobiologisk avdeling ved Vest- Agder Sykehus så raskt som mulig. Bløt avføring/diaré er best egnet til å finne bakterier eller virus. Virus kan kun påvises de første par dagene etter at diareen startet! 1. Fyll ut feltet øverst til venstre på vedlagte rekvisisjon med ditt navn, bostedskommune og fødselsdato. Prøvetakingsdato fylles ut, samt opplysninger om hvilken dato du ble syk, og hvor du tror du er smittet.. Merk etiketten på prøveglasset med navn, fødselsdato og dato for prøvetaking 3. Skyll en bøtte, potte eller lignende med varmt vann. 4. Samle avføringen i denne bøtta, potten etc. 5. Fyll vedlagte prøveglass minst halvfullt med avføring. Bruk den skjeen som sitter i lokket, eller en annen skje. 6. Lukk prøveglasset, og legg glasset sammen med rekvisisjonen i vedlagte konvolutt. Aller helst skal prøven bringes opp på Mikrobiologisk avdeling ved Vest- Agder sykehus med en gang, men hvis dette er vanskelig, kan den leveres på nærmeste postkontor. 7. For å sikre en rask oppklaring av utbruddet, er det viktig at Mattilsynet får kopi av resultatet av undersøkelsen. Vennligst gi beskjed dersom du ikke ønsker at slik kopi blir gitt. Takk for hjelpen! Smittevernet i Kristiansand Mattilsynet i Vest-Agder 4 av

33 Vedlegg: 8b Side 4 av 4 HELSE OG SOSIAL Smittevernet SAMARBEID MELLOM SMITTEVERN, MIKROBIOLOGISK AVDELING OG MATTILSYNET Erstatter avtale/referat av med endringer, sist Formål: Beskrive praktiske samarbeidsrutiner og prosedyrer ved mistanke om næringsmiddelbårne infeksjoner i Kristiansand. Sikre diagnostikk ut fra problemets art. 1. Opplegget settes i verk ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon der mer enn 5 personer er blitt syke, og der offentlig vannforsyning og/eller serveringssteder er mistenkt som kilde. Opplegget skal også settes i verk ved færre tilfeller der spesielle agens (DT104 og EHEC) er mistenkt.. Melding kan komme fra Mikrobiologisk avdeling, Mattilsynet eller via leger/legevakt/smittevernet.. Den som melder, sørger for å melde til de to andre partene så raskt som mulig, enten via telefon eller fax. 3. Mattilsynet rykker ut og sikrer nødvendige prøver. Leverer også ut prøveglass og ferdig utfylte rekvisisjoner/konvolutter til personer som har symptomer. På rekvisisjonen skal det stå at pas. har samtykket til at prøvesvar kan utleveres direkte til Mattilsynet. Nødvendig utstyr ligger i resepsjonen på Sentrum Legesenter. 4. Det er ønskelig med prøver fra opptil 0 personer dersom dette er mulig. 5. Prøvene bringes til Mikrobiologisk avdeling så fort som mulig, enten ved direkte levering på SSK eller ved at pasienten leverer det på et legesenter som er koplet til internbudet til SSK. 6. Mikrobiologisk avdeling avgjør om prøver skal sendes Folkehelsa for videre testing, bl.a. på virus. 7. Smittevernet skal varsle byens allmennleger/legevakten, kommuneoverlegen, fylkeslegen om aktuelt utbrudd. 8. Mattilsynet skal orientere byens næringsmiddelbedrifter om retningslinjene, og oppfordre til rask melding ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon. 9. Partene holder løpende kontakt pr. telefon under det praktiske arbeidet rundt et utbrudd. 10.Behovet for serologiske prøver avgjøres i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom smittevernet og mikrobiologisk avdeling. Prøvene kan tas hos fastlegen eller på Sentrum legesenter, Henrik Wergelands gate 4, tel Partene skal møtes minst en gang i året for å evaluere arbeidet siden sist og justere retningslinjene. 1.Smittevernet har laget detaljerte prosedyrer som bygger på dette skriv. Dette er en del av helseavdelingenes kvalitetsystem, og finnes også i gul perm i resepsjonen på Sentrum Legesenter. Dagfinn Haarr referent 5 av

34 Til hovedside Vedlegg: 9 Side 1 av 8 Beredskapsplan for utbrudd med allmennfarlig smittsom sykdom Sist oppdatert og godkjent av smittevernlege Dagfinn Haarr. august 014. FORMÅL Planen skal bidra til å håndtere situasjoner med allmennfarlig smittsom sykdom ved å: Beskytte innbyggere, reisende, publikum og personell i berørte virksomheter. Sikre at Kristiansand kommune iverksetter nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet med andre offentlige og private aktører på lokalt og nasjonalt plan, og Ivareta rettsikkerhet for smittede og andre som blir omfattet av smitteverntiltak. Planens formål er ikke å bidra til å holde mennesker med smittsom sykdom ute fra Norge. VIRKEOMRÅDE Denne planen er en delplan til Kristiansand kommunes smittevernplan. Planen omfatter ikke: Annen helseberedskap Veterinærmedisinske forhold. Næringsmiddelbåren smitte (eget planverk, se vedlegg 8) Pandemier (eget planverk, se vedlegg 10) Legionella-utbrudd (eget planverk, se vedlegg 11) LOVGRUNNLAG Følgende lover er aktuelle for smittevernet i kommunen. Se Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. ANSVAR Kristiansand kommune Kommunen har etter smittevernloven 7-1 ansvar for at midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter og behandling utenfor institusjon. Kommunen skal sørge for at individuelt forebyggende tiltak og andre tiltak etter loven blir satt i verk. Kommunelegen skal etter smittevernloven 7- bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer og utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven. Systemansvar: Bystyret i Kristiansand Smittevernlegefunksjon: Kommuneoverlegen, Se vedlegg 1 Ansvar for undersøkelse og evt. behandling av syke: Kristiansand legevakt, eventuelt Sørlandet sykehus Kristiansand. Fastleger om det er hensiktsmessig. Ansvar for smitteoppsporing, oppfølging, rådgiving og informasjonstiltak: Smittevernlegen. 6 av

35 Vedlegg: 9 Side av 7 Virksomhet En bedrift, organisasjon eller etat som er ansvarlige for drift av berørt virksomhet, er som alle andre virksomheter i kommunen, underlagt det aktuelle lovverket for smittevernet. Eksempler på virksomheter som kan bli berørt: Kristiansand lufthavn/avinor Kristiansand Havn/skipstrafikk Arrangementer, f. eks festivaler Helse Sørøst HF Helse Sørøst HF har etter smittevernloven 7-3 ansvar for at befolkningen i helseregionen, herunder også virksomheter, med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste. Dette tilbys gjennom Sørlandet Sykehus Kristiansand HF. Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet er ansvarlig for den nasjonale overvåking, og deltar i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen og for å gi bistand, råd, veiledning og informasjon til lokale og regionale helsemyndigheter, helsepersonell, og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, jf. smittevernloven 7-9. Sosial- og helsedirektoratet Sosial- og helsedirektoratets skal gi råd, veiledning, opplysning og vedtak etter smittevernloven og kan bestemme at kommunen skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer samt pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer, jf. smittevernloven Direktoratet kan også etter 4-1 iverksette møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering mv for hele eller deler av landet. RISIKOVURDERINGER Risikoen for smitteutbrudd med allmennfarlige sykdommer er meget lav, men vil ikke kunne utelukkes. For utfyllende informasjon vides det til: ROS-analyse smittsom sykdom i Kristiansand fra 008 For sykdommer listet i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, vises det til vurderinger for den enkelte sykdom i Smittevernboka fra Folkehelseinstituttet Følgende sykdomsgrupper er mest aktuelle: Sykdommer som smitter fra avføring til munn (fekal-oral smittemåte): De alvorligste sykdommene i denne gruppa er kolera, tyfoidfeber, paratyfoidfeber, shigellose og poliomyelitt. Sykdommer som smitter med insekter mv (vektorbåren smittemåte) smitter ikke direkte mellom mennesker. De alvorligste sykdommene i denne gruppen er gulfeber, denguefeber, flekktyfus, malaria, byllepest og tilbakefallsfeber. Bortsett fra malaria er disse ytterst sjeldne importsykdommer. 7 av

36 Vedlegg 9 Side 3 av 7 Sykdommer som smitter med spyttdråper eller aerosoler: De alvorligste sykdommene i denne gruppen er difteri, lungepest, hemorragisk feber (herunder Ebolafeber og Lassafeber), SARS ( severe acute respiratory stress syndrom), MERS (Middle East respiratory syndrome) og meningokokksykdom. Dette er ytterst sjeldne importsykdommer. KONTAKTER Kommuneoverlegen har ansvar for å ajourføre kontaktlista Kontakt Telefon Mobil Telefaks Kristiansand legevakt Kommuneoverlegen/ smittevernlegen (D. Haarr ) Helse- og sosialdirektøren (W. P. Dehli) Vakthavende flyveleder/tårn Lufthavnvakt Lufthavnsjef Kristiansand havn(havnevakta) Ambulansesentral 113 AMK 113 Folkehelseinstituttet Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (4 timer) SSK; Medisinsk bakvakt Fylkesmannens helseavdeling (Styrk F. Vik) Sosial- og helsedirektoratet Politi Stedfortredere for kommuneovelegen/smittevernoverlegen dersom D. Haarr ikke er tilgjengelig. Se telefonliste i vedlegg 1 om stedfortrederfunksjon for smittevernlegen VEDLEGG A. Generell prosedyre for pasienthåndtering og smitteverntiltak B. Prosedyre for håndtering av smitte på skip eller i fly C. Råd til flyplasser vedr Ebola, datert F: Skjema for melding av utbrudd 8 av

37 Vedlegg: 9A Side 4 av 7 Generell prosedyre for pasienthåndtering og smitteverntiltak GENERELT Smitteverntiltakene må tilpasses den aktuelle situasjonen. Mange tiltak kan forhåndsplanlegges, men selve iverksettelsen av dem må skje etter nøye smittevernfaglig vurdering, ikke rent automatisk. Smittevernlegen kan søke råd fra Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet og fra fagpersonell ved Sørlandet sykehus INNLEDENDE VURDERING Dersom det er ukjent hvilken sykdom pasienten lider av, skal den tilkalte legen fra Kristiansand legevakt vurdere dette. Legen skal forsøke å anslå hvilken smittemåte (fekal-oral smitte, vektorbåren smitte eller dråpesmitte) pasientens sykdom spres med. Til hjelp i vurderingen benyttes følgende: Reiserute dersom smittede ikke har oppholdt seg i kommunen over lengre tid Pasientens reiserute forut for sykdommen kan trolig bidra til å utelukke visse diagnoser. Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet kan gi nærmere veiledning Symptomer Det kan være svært vanskelig å diagnostisere tilstanden tidlig. - Diaré, oppkast og magesmerter peker mot fekal-oral smittemåte. - Utslett peker på vektorbåren smittemåte. - Hudblødninger, andre blødninger, svært alvorlig tilstand peker mot dråpesmitte. HÅNDTERING AV MEDPASSASJERER, PUBLIKUM MV Dersom det er mistanke om alvorlig smittsom sykdom, kan de andre passasjerene eller personer som har vært i nærheten holdes tilbake inntil legen er kommet nærmere en diagnose slik at de kan få informasjon og eventuell undersøkelse og forebyggende behandling. Slik tilbakeholding kan gjøres i en avgrenset del av et lokale eller annet sted. Hjemmel for dette tiltaket er smittevernloven 4-1 punkt d. Myndigheten tilligger normalt kommunestyret, men kommunelegen har slik myndighet i hastesaker. Det er uheldig å holde personer tilbake: 1) Det kan lett oppfattes av omverdenen som om de holdes tilbake fordi de er så smittefarlige. Det skaper unødvendig frykt. ) Det er ubehagelig å vente. 3) Dersom ventilasjonen må slås av, (spesielt aktuelt i et fly) kan eventuelle smittestoffer i lufta spre seg raskere. Det kan ta mange timer og eventuelt dager før en får stilt endelig diagnose. Det er ikke ønskelig eller praktisk mulig å holde de personer tilbake så lenge. De må da informeres så godt råd er. Deretter kan man samle inn deres kontaktadresser i Norge slik at de kan underrettes dersom det er aktuelt å sette dem under tilsyn som smittekontakter BESKYTTELSE AV PERSONELL Ambulansepersonell/lege tar på beskyttelsesutstyr ift til pasientens symptomer: Hoste Kirurgisk munnbind, eventuelt åndedrettsvern Blodig hoste Åndedrettsvern, og eventuelt beskyttelsesbriller Blødninger Smittefrakk, og eventuelt beskyttelsesbriller Oppkast Smittefrakk, og eventuelt beskyttelsesbriller Uansett Hansker Vedlegg: 9A Side 5 av 7 9 av

38 RENGJØRING Lokaler kan rengjøres på vanlig måte. Områder som er tilgriset med avføring, oppkast, blod eller andre kroppsvæsker fra den syke reingjøres særlig godt og desinfiseres. Sterkt tilsølte tekstiler bør skiftes ut. Desinfeksjon av hele lokaler er i praksis ikke aktuelt, med mindre man har en desinfeksjonsrobot. Dersom dette skal vurderes, kan man rådføre seg med Smittevernvakta. Ved fare for insekter fra område med alvorlige vektorbårne sykdommer, må aktuelt lokale/område desinsekteres(f. eks et fly). Avtales med skadedyrfirma. SMITTEVERNTILTAK VED SYKDOMMER SOM SMITTER FRA AVFØRING TIL MUNN En enkelt syk: - Ingen tiltak overfor de andre personene rundt er nødvendig. Flere syke, mulig utbrudd: - Øvrige personer informeres om å søke lege ved symptomer. - Smittevernlegen i samarbeid med Kommunalt næringsmiddeltilsyn og eventuelt flyselskapets leger kan forsøke å finne årsaken til utbruddet. Folkehelseinstituttet kan bistå. SMITTEVERNTILTAK VED SYKDOMMER SOM SMITTER MED INSEKTER MV Ingen tiltak overfor de andre personene rundt. Dersom luseoverført sykdom (flekktyfus, tilbakefallsfeber) er påvist hos en person, kan det være aktuelt å tilby avlusing av dennes følge og eventuelt de som har vært tett på pasienten. Avlusing skjer ved dusjing og bytte av tøy (eventuelt utrydding av lus i klærne ved vask ved minst 60 grader eller dypfrysing i minst en time). Dette kan utføres i ambulansesentralen eller på legevakta. SMITTEVERNTILTAK VED ALVORLIGE SYKDOMMER SOM SMITTER MED SPYTTDR- ÅPER/AEROSOLER OG VED ALVORLIGE SYKDOMMER MED UKJENT SMITTEMÅTE: Målgruppe for tiltak: Tiltak er mest aktuelt overfor personer som har vært i nærkontakt med pasienten, dvs. dem som f. eks har sittet nærmest (noen rekker foran og bak), ansatte som har servert pasienten mv. Dersom eksponering har foregått over lengre tid, f. eks i et fly over seks-åtte timer, kan denne gruppa utvides. Tiltak ved difteri Tiltakene bør drøftes med Smittevernvakta, og vil normalt være: - En dose difterivaksine (som regel i form av DT-vaksine) - Erytromycinbehandling i standard dose i ei uke - Dyrkningsprøve fra hals - Arbeidsforbud med næringsmidler og uvaksinerte barn i ei uke - Tilsyn i ei uke, dvs. daglig kontakt med helsepersonell for kontroll av feber og hals. Dette kan utføres av kommunehelsetjenesten på hjemstedet. Tiltak ved meningokokksykdom Tiltakene bør drøftes med Smittevernvakta, og vil normalt være: - Dersom gruppe A, C eller W135, vaksinasjon med tetravalent vaksine. - Informasjon om å søke lege ved feber eller andre sykdomstegn. 30 av

39 - Sivilforsvaret Vedlegg: 9A Side 6 av 7 Tiltak ved lungepest Tiltakene bør drøftes med Smittevernvakta, og vil normalt være: - Tetracyklinbehandling i standard dose i fire uker. - Loppeutrydding av klærne. - Tilsyn i ei uke, dvs. daglig kontakt med helsepersonell for kontroll. Dette kan utføres av kommunehelsetjenesten på hjemstedet. Tiltak ved hemoragisk feber Tiltakene bør drøftes med Smittevernvakta, og vil normalt være: - Tilsyn i tre uker, dvs. daglig kontakt med helsepersonell for kontroll. Dette kan utføres av kommunehelsetjenesten på hjemstedet. Tiltak ved tuberkulose Tiltakene bør drøftes med Smittevernvakta, og vil normalt være: - IGRA-testing (blodprøve). Tiltak ved alvorlig sykdom med ukjent smittemåte Tiltakene bør drøftes med Smittevernvakta, og vil normalt være: - Tilsyn i ei uke, dvs. dvs. daglig kontakt med helsepersonell for kontroll. Dette kan utføres av kommunehelsetjenesten på hjemstedet. INFORMASJON Kommunen har ansvar også for informasjon til publikum og massemediene. Legevakta kan kalle inne etter beredskapsplanen, både sykepleier(e) og/eller lege(r) til å bistå legevaktslegen eller smittevernlegen. Kommunens kriseinformasjonsplan benyttes, se denne. RESSURSER Følgende utstyr, infrastruktur og personell må være tilgjengelig: Kontor til helseundersøkelse Et kontor gjøres tilgjengelig til isolert legeundersøkelse av den/de smittede. Rommet bør ha lett adgang ifra området de smittede befinner seg i. Ambulanse En ambulanse med to ambulansepersonell er tilgjengelig ved varsling til AMKsentralent. Personellet kan gjøre enkle helsefaglige vurderinger, og rådfører seg ved behov med legevakta i Kristiansand Forsamlingsrom Flere mulige (men minst ett) forsamlingsrom må være tilgjengelige. Utstyr for beskyttelse av personell Beskyttelsesutstyr er tilgjengelig og kan benyttes av ambulansepersonell, lege og andre som må beskyttes ved nærkontakt med pasient med mistenkt alvorlig smittsom sykdom som smitter ved kontakt eller dråper. En bør vurdere bruk av åndedrettsvern («P3-masker»), smittefrakker, engangshansker og plastbriller. Kristiansand kommunale legevakt - ligger nær Kristiansand sentrum, 1 km fra lufthavnen - åpen hele døgnet ved henvendelse per telefon - betjent av sykepleier og lege (og i tillegg psykiatrisk sykepleier i helgene) Personell - Legevaktslege, og annet legevaktspersonell - Kommuneoverlege/smittevernoverlege - annet personell (prest, psykolog, politi med mer) Vurderes ved behov og Røde kors vurderes ved behov i hvert tilfelle. 31 av

40 Vedlegg: 9B Side 7 av 7 Prosedyre for håndtering av smitte på skip eller i fly Prosedyren skal sikre at de instanser som har ansvar for håndtering av situasjonen settes i stand til dette. Prosedyrene gjelder der det er indikasjoner på alvorlig smittsom sykdom og ikke enhver forkjølelse, omgangssyke mv. VARSLING: Når? Når en person om bord har kjent, alvorlig smittsom sykdom Når en person om bord blir akutt syk og alvorlig smittsom sykdom mistenkes. Ved utbrudd av diarésykdom Hvordan? Flykaptein varsler trafikkledelsen/tårnet, Skipskaptein varsler havnevakta Trafikkledelse/Havnevakt varsler Kristiansand legevakt Kommuneoverlege/smittevernlege i Kristiansand kommune varsles av legevakten og vurderer situasjonen og rykker ut dersom dette vurderes som nødvendig. Legevaktslegen vurderer opplysningene, og avgjør når det er nødvendig aktuell transportmåte og behov for lege i ambulansen. Legevakten varsler AMK 113 om behov for ambulanse og legefølge eller dennes stedfortreder varsles fra Kristiansand legevakt Smittevernvakta kontaktes ved varslingspliktige sykdommer, eller ved behov Fylkesmannens helseavdeling holdes orientert om situasjonen HÅNDTERING AV SYKE PÅ FLYPLASS/HAVNEOMRÅDE: 1. Tømming av flyet bør skje i samråd med kommunelegen og/eller FHI/Smittevernvakta. Dersom det ikke er smittevernmessige forhold som taler mot det, bør passasjeren mistanken gjelder blir sittende i flykabinen. Øvrige passasjerer forlater flyet umiddelbart.. Ambulansepersonell og eventuelt lege vurderer pasienten i ambulansen eller i egnet lokale. 3. I tvilstilfelle kontaktes medisinsk bakvakt for rådgiving før transport iverksettes. 4. Ved innleggelse, kontaktes akuttmottak og medisinsk bakvakt umiddelbart. 5. Pasienten fraktes til Kristiansand legevakt eller Sørlandet Sykehus Kristiansand dersom det er medisinsk påkrevd. Se egen prosedyre fra Sørlandet Sykehus. 6. NB! I et fly vil smitterisikoen være større om ventilasjonen slås av. ANNET: 1. Smittevernlegen vurderer behovet for å samle øvrige passasjerer til informasjon om situasjonen og råd om å kontakte helsevesenet der de bor/ befinner seg dersom de får symptomer på den aktuelle sykdommen. Andre tiltak: Den generelle prosedyren i denne planen angir andre aktuelle tiltak, se vedlegg 9A. Når alvorlig, smittsom sykdom er oppdaget hos person som nylig var flypassasjer Dersom dette oppdages etter at passasjerene er spredt, og det er nødvendig å nå dem, vil nasjonale myndigheter overta håndteringen. Kommunen ved smittevernlegen varsler Smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet som vil vurdere situasjonen og om nødvendig arbeide sammen med Sosial/helsedirektoratet og eventuelt flyselskapene om håndteringen. 3 av

41 Når det er utbrudd av en alvorlig sykdom et sted i verden, og det er frykt for at denne skal komme til Norge og Kristiansand med fly eller skip: Folkehelseinstituttet varsler Legevakta som så varsler smittevernlegen. Folkehelseinstituttet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet utarbeider eventuelt informasjonsmateriell til ankommende passasjerer. Folkehelseinstituttet samarbeider med Avinor/havn/kommune om å gjøre informasjonen tilgjengelig for ankommende reisende med plakater eller liknende. 33 av

42 Vedlegg: 9C Side 1 av Helsedirektoratet Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo - Tlf: helsedirektoratet.no Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo - Tlf: fhi.no Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin OUS HF, Postboks 4956 Nydalen, 044 Oslo - Tlf: Rutiner for norske flykontrollsentraler/-tårn/-driftssentraler, point-of-entry lufthavner, andre flyplasser med internasjonale ruter, AMK-sentraler og kommuneleger ved spørsmål om Ebola-smittet flypassasjer. Midlertidige råd - gjeldende fra Mistanke om Ebola virussykdom Ebola virussykdom mistenkes bare hos personer som har blitt syke etter å ha vært i områder med pågående Ebola-utbrudd i løpet av de siste 1 dagene. Vurderingen baseres på informasjon om utbruddsområder, smitterisiko og sykdomstegn fra Folkehelseinstituttet (se flytskjema side og FHI.no). Smittetiltak skal i minst mulig grad forsinke nødvendig helsehjelp ved Ebola-mistanke.. Varsling ved Ebola-mistanke hos passasjer i fly på eller på vei til norsk lufthavn.1 Den flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen som kontaktes av flyet spør om følgende; - har passasjeren vært i et område med Ebola-utbrudd de siste 1 dagene? (- hvor og når?) - hvis JA; hatt kontakt med personer med feber, oppkast, diare eller blødninger i området? - har passasjeren feber, oppkast, diaré, blødninger eller andre sykdomstegn? (- hvilke?).. Den flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen som har vært i kontakt med flyet tar direkte kontakt med kommunelegen i den kommunen der flyet skal lande (mobil vakttelefon) eller med FHI/Smittevernvakta (tlf ) dersom man ikke får tak i kommunelegen 1, for råd om hvilke smitteverntiltak som bør iverksettes. Kommunelegen kan tilråde omdirigering av fly til Gardermoen eller annen PoE flyplass (Flesland eller Langnes) dersom han/hun mener det er nødvendig av smittevernmessige hensyn. Helsedirektoratet kan også tilråde dette (Helsedirektoratets beredskapsvakt; tlf ikke sms). Kapteinen vil selv (suverent) beslutte om et fly skal endre landingssted eller ikke basert på helseråd og flyoperative forhold..3 Den flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen som har vært i kontakt med flyet skal også ringe AMK (tlf 113) og formidle de samme opplysningene om passasjeren (gjentas av AMK). Hvis forventet landingssted dekkes av annen AMK-sentral formidler AMK opplysningene dit..4 AMK kontakter umiddelbart; - den kommunelegen som har smittevernansvaret for flyplassen (mobil vakttelefon). - smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (tlf ). - nasjonalt CBRNe-senter ved OUS Ullevål (tlf ). - vakthavende infeksjonslege ved nærmeste universitets-/regionsykehus..5 Dersom kommunelegen eller smittevernvakta vurderer det som sannsynlig at passasjeren har Ebola virussykdom, skal råd om omdirigering til OSL Gardermoen vurderes slik at innleggelse kan skje direkte ved det nasjonale isolatet for høyrisikosmitte ved OUS Ullevål (tlf ). Alternativt skal omdirigering til annen point-of-entry flyplass vurderes (Flesland, Langnes)..6 Den flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen eller kommunelegen som er i kontakt med flyet minner om at passenger locator cards skal deles ut av flypersonalet (jfr RAGIDA / IATA), fylles ut av aktuelle medpassasjerer og gis til kommunelegen ved ankomst..7 Ved mistanke om annen sykdom enn EVD følges vanlige AMK-rutiner for behandlingsråd/tiltak. 1 Varslingsplikt hjemlet i IHR forskriften 5. Beslutning om å omdirigere luftfartøy hjemlet i IHR-forskriften 17 tredje ledd. 34 av

43 Vedlegg: 9C Side 1 av 3. Håndtering av flypassasjerer etter landing ved Ebola-mistanke 3.1 Tømming av flyet bør skje i samråd med kommunelegen og/eller FHI/Smittevernvakta. Dersom det ikke er smittevernmessige forhold som taler mot det, bør passasjeren mistanken gjelder blir sittende i flykabinen. Øvrige passasjerer forlater flyet umiddelbart og føres til et eget område for informasjon og registrering (passenger locator cards eller annet) i hht lokal beredskapsplan. Flybesetningen bruker vernebekledning i hht egne retningslinjer før og etter landing. 3. Helse- og innsatspersonell skal benytte anbefalt smittevernsbekledning i all kontakt med passasjeren og i kontakt med mistenkt smittefarlig materiale (kroppsvæsker) i flyet. 3.3 Hvis mistanken om Ebola virussykdom opprettholdes av kommunelegen, skal AMK sørge for ambulansetransport til sykehusisolat i hht egen nasjonal prosedyre for høyrisiko smittetransport. 3.4 Hvis kabinansatte eller medpassasjerer har vært i direkte kontakt med oppkast, avføring eller andre kroppsvæsker fra passasjeren med Ebola-mistanke, skal disse føres til et egnet skjermet sted utenfor flyet der de påføres munnbind og visir/tette briller, avkles og vaskes skånsomt (vannbøtte og svamp) uten at smittefarlig materiale kommer i kontakt med munn/øyne/slimhinner. Evt. materiale i øyne skylles umiddelbart med rikelig vann. 3.5 Kommunelegen samler kontaktinformasjon på alle medpassasjerer (f.eks med passenger locator cards) og gir relevant informasjon om hendelsen før de reiser hjem fra flyplassen. Flytskjema til bruk ved medisinsk vurdering av febril passasjer 35 av

44 Til hovedside Vedlegg: 10 Side 1 av 6 Beredskapsplan for pandemisk influensa i Kristiansand Planen er revidert 0. august 009. delvis oppdatert 7.oktober 014 HENSIKT: Beredskapsplanen skal bidra til å: redusere sykelighet og død, ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter, opprettholde nødvendige tjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær og gi fortløpende, nødvendig info til helsevesenet, det offentlige, publikum og media ANSVAR: Ansvaret er delt mellom en rekke kommunale og statlige institusjoner og avdelinger. Se matrise i vedlegg 1. Pandemiplanen er koblet til kommunens øvrige krisehåndteringsplaner, blant annet: - Plan for overordnet krisehåndtering - Plan for HS-beredskap Smittevernlegen er ansvarlig for oppgradering og rullering av planen. DEFINISJONER: Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier med influensavirus som befolkningen ikke har naturlig beskyttelse mot, og som opptrer med varierende mellomrom. En pandemi kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk, og sette store deler av samfunnet ut av funksjon. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer blant de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander i samfunnet. FREMGANGSMÅTE: Planen bygger på den nasjonale pandemiberedskapsplanen og eksisterende planverk for krisehåndtering og smittevern i Kristiansand kommune. Den skal samordnes med tilsvarende plan for Sørlandet Sykehus Kristiansand. Se vedlegg for hver enkelt fase. REFERANSER: Smittevernloven med forskrifter Vaksinasjonshåndboka Smittevernhåndboka Den nasjonale beredskapsplan for pandemisk influensa SSK: Plan for pandemisk influensa VEDLEGG: A. Ansvars- og oppgavematrise B. Fase 1-, Interpandemisk periode C. Fase 3-5, Pandemisk årvåkenhetsperiode D. Fase 6, Pandemisk periode E. Massevaksinasjon F. Tiltakskort pandemisk influensa (Tiltakskort i plan for overordnet krisehåndtering) G. Tilleggsressurser H. Beredskap for å ta i mot utskrivningsklare pasienter I. Distribusjon av antiviralia 36 av

45 Vedlegg: 10A Side av 6 Ansvars og oppgavematrise Arbeidsoppgaver Ansvarlig Samarbeidspartner(e) Ansvar for det kommunale smittevernet Kommuneoverlege De praktiske oppgavene er delegert til ulike deler av kommunens helsetjeneste, bl.a. smittevernlegen Informasjon, smitteoppsporing, daglig ansvarlig for smittevernet Faglig oppdatering av helsepersonell i kommunens helseog omsorgstjeneste Undersøkelse og behandling av smittet person Smittevernlegen Virksomhetsledere i HS og Oppvekst Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand (SSK) Øvrig kommunal helsetjeneste Fastlegene Infeksjonsmedisiner SSK Smittevernlegene i Kristiansand og SSK Smittevernlegen Fastlege Legevakten Omsorgstjenester Omsorg for alvorlig syk person Omsorgstjenester Smittevernlegen SSK Fastlegen Varsling, innkalling og møtested for ekstra personell/arbeidsfordeling, endring av vaktplaner Den kommunale kriseledelsen Frivillige organisasjoner Virksomhetsledere i HS og Oppvekst Opprettelse av influensaklinikk Legevakta HS-sektor, evt. Oppvekstsektor, kommuneoverlege, kriseledelsen System for masseregistrering og Kommuneoverlege melding (MSIS) Vaksinasjon og eventuelt profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale Kommuneoverlege Virksomhetsledere i HS og Oppvekst Retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus Psykososial omsorg overfor pasienter/pårørende Geistlige tjenester Massemottak/frigjøring av plasser i sykehjem Legemiddelforsyning antipyretika/ antibiotika/profylaktika og vaksiner Kommunelegen/kommunen kan rekvirere Fredsinnsatsgruppe (FIG) fra nærmeste sivilforsvarskrets (JD) Kommuneoverlege SSK HS-direktøren Kirkelige org. HS-direktøren Fylkesmannen i Vest-Agder Den kommunale kriseledelse Avklaring av juridiske spørsmål Kommuneadvokaten knyttet til smittevernloven Organisering for massevaksinasjon Smittevernlege Psyk. sykepleiere Livssynsorganisasjoner Virksomhetsledere i omsorgssentre og beh&rehab. Kommuneoverlegen Apotekene Vaksinasjonskontor Helsestasjon Kongens senter 37 av

46 Vedlegg: 10B Side 3 av 6 Fase 1-, Interpandemisk periode Fase 1 Ingen nye virus Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være til stede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. Fase Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. FREMGANGSMÅTE FASE 1: 1. I fase 1 foregår vaksinasjon og informasjon etter de vanlige rutiner og retningslinjer.. Arbeidsutvalget skal gjennomgå kommunens beredskapsplaner og ROS-analyser og sørge for at disse blir oppdatert som vanlig etter gjeldende rutiner. 3. Sørge for at denne planen er samordnet med sykehusets planer FREMGANGSMÅTE FASE : 4. I fase kan arbeidsutvalget tre sammen og oppdatere seg på situasjonen. Drøfte aktuelle beredskapstiltak om situasjonen skulle utville seg til fase Arbeidsutvalget og kommuneoverleger, bør ha oversikt over eksisterende planverk, informasjonsmateriell mv ift en pandemi 6. Fortløpende skolering av helsepersonell i standardtiltak iht. normal drift For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. 38 av

47 Vedlegg: 10C Side 4 av 6 Fase 3-5, Interpandemisk årvåkenhetsperiode Fase 3 Smitte til mennesker Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. Fase 4 Begrenset smitte mellom mennesker Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. Fase 5 Økende, men ikke svært smittsomt Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). FREMGANGSMÅTE: Arbeidsutvalget holder møter med følgende saksliste: Informasjon om sykdommens profil. Planlegge omdisponering av helsepersonell. Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke. Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom. Ta kontakt med SSK for å forberede samarbeid om bruken av sykehus mht. innleggelses- og utskrivingsrutiner. Diskutere lokal bruk av sykehjem og hjemmesykepleie. Vurdere muligheter for omdisponering av senger i sykehjem ved utskriving eller fortetting. Ellers kan tiltakskort i plan for HS-beredskap evakuering av institusjon, benyttes som utgangspunkt for å øke kapasitet på sykehjem. Planlegge slik at helsetjenesten har tilgang til nødvendig utstyr som munnbind, hansker, desinfeksjonsmidler, temperaturmålere mv. Forberede informasjonsstrategi i kommunen. Forberede organisering av influensaklinikk for syke i kommunen. Forberede regime for massevaksinering iht. planverk og etter anvisning fra sentrale myndigheter Forberede lokal registreringsenhet for antall syke og døde Forberede regime for prioritering av medikamenter og beskyttelsesutstyr, etter anvisning fra sentrale myndigheter Møter i arbeidsutvalget bør følges opp med: Informasjon til kriseledelsen og til folkevalgte Vurdere pressemelding eller pressekonferanse om situasjonen for Kristiansand Utarbeide aktuelt infomateriale basert på nasjonalt materiell Når situasjonen tilsier at kommunen ikke vil kunne håndtere situasjonen uten ekstern bistand: Avholde møte i beredskapsrådet, spesielt for å avklare samordning mellom sykehus, kommune, sivilforsvar/forsvar/politi og frivillige organisasjoner. For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. 39 av

48 Vedlegg: 10D Side 5 av 6 Fase 6, Pandemisk periode Fase 6 Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen. FREMGANGSMÅTE: Avholde nødvendige møter i arbeidsutvalget og i kriseledelsen for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. Saksliste FØR pandemien har nådd Kristiansand: Etablering av kommunens kriseledelse, med tilhørende funksjoner iht planverket Opprette lokal registreringsenhet for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til fylkesmannen. Forberede omlegging av sykehjemsdrift og opprettelse av evt. alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kapittel 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom (møteforbud, stenging av virksomheter som barnehager, svømmehaller, begrense kommunikasjon). Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov. Kontinuitetsplanlegging: Det bør gjøres nødvendige avklaringer og kartlegginger for at kommunen skal kunne levere et minimum av nødvendige tjenester for at samfunnet skal fungere, når store deler av arbeidsstyrken er syke eller fraværende som følge av pandemien (F. eks hjemmesykepleie, apotek mv). Nøkkelpersoner i kommunen som er aktuelle for å få profylaktiske medikamenter må kartlegges. Arbeid med navnelister for vaksineprioriteringer startes iht anvisninger fra sentrale myndigheter. Gjennomføring av massevaksinasjon iht. nasjonal prioritet. Gjennomføring av aktuelle tiltakskort i øvrig beredskapsplanverk. I samarbeid med sykehuset, gjøre nødvendige forberedelser til å håndtere et stort antall døde, dersom sykdommen er av en slik art at svært mange kan dø. Saksliste NÅR pandemien har nådd Kristiansand: Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. Innføre tiltak som nevnt i smittevernloven kapittel 4 og 5. Gjennomføre nødvendige tiltak og iverksette utarbeidede planer på tjenestestedene for å opprettholde viktige tjenester For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. 40 av

49 Vedlegg: 10E Side 6 av 6 Massevaksinering Dersom massevaksinering skal iverksettes, vil vi få vaksiner i puljer, som må fordeles iht de prioriteringer som gjelder. Vaksinelevering og oppbevaring: Oppbevaring i -8 graders kjøleskap/lager. Ledig lagerkapasitet på vaksinasjonskontoret brukes først, deretter kjølelager på Kongens senter. Distribusjon og injeksjon av vaksiner lokalt En tar sikte på å bruke samme rutiner for distribusjon og vaksinasjon som ved sesonginfluensaen. Dette innebærer følgende: 1. Vaksinen gis fra Vaksinasjonskontoret sine lokaler. Et forsterket tilbud på Kongens senter etableres 3. Fastlegene tilbyr også vaksiner 4. Omsorgstjenestene som kan, vaksinerer egne brukere 5. Helsetjenester som kan, vaksinerer eget helsepersonell I tillegg legger vi opp til følgende: 1. Helsestasjonene bistår med vaksinering av barn i risikogruppene. HMS/BHT bistår med vaksinasjon av ansatte Vaksinasjonskontoret forsterkes til å bistå med eventuell opplæring av vaksinesteder og logistikk av vaksineleveranser. Prioritering av vaksiner: Prioritering av vaksiner gjennomføres iht sentrale føringer, og iht lister utarbeidet lokalt på bakgrunn av de instruksjoner som gis fra statlige myndigheter.. HS-direktøren har ansvaret for å utarbeide slike lister for risikogrupper og helsepersonell Rådmannen/AU har ansvaret for å koordinere utarbeidelse av slike lister for nøkkelpersonell i kommunen for øvrig. Dokumentasjon Dokumentasjon av at vaksiner er gitt, skal dokumenteres av den enkelte vaksinatør/vaksinasjonssted. Dette gjøres iht de føringer som gitt sentralt, f. eks gjennom SYSVAK, eller på annen måte. I tillegg bør alle som er vaksinert får kvittering og et vaksinasjonsbevis. Dersom ikke det foreligger føringer fra sentralt hold på dokumentasjon ala et vaksinasjonsbevis, utarbeides det lokalt, f. eks som et visittkort. For øvrig skal en følge de føringer som gis av FMVA og fra sentrale myndigheter. 41 av

50 Vedlegg 10G: Tilleggsressurser: Dersom pandemien skulle slå ut opp til 5% av arbeidsstyrken i hele eller deler av kommunen, vil strategien for å håndtere dette være: Alle tjenestesteder har gjennom kontinuitetsplanlegging lagt en tiltaksplan for å håndtere et stort fravær. De fleste vil med denne kunne håndtere situasjonen. For de arbeidssteder som likevel ikke klarer å opprettholde et minimum av nødvendige tjenester, er følgende tiltak aktuelle på sektor og kommunenivå. 1. Ta i bruk deltidsreserven som kommunen disponerer. Dette er spesielt aktuelt i Helse og sosial... Ta i bruk overtid. 3. Ta i bruk ledig kapasitet i kommunens stillingsbank. 4. Helsepersonell som arbeider i ikke-pasientrelatert arbeid kan omdisponeres til andre oppgaver. HS-direktøren har ansvaret for å kartlegge dette. 5. Annet personell som kan bistå med andre/nye oppgaver benyttes. F. eks kan en frigjøre personell i noen av tjenestestedene i kultursektoren til andre formål. Rådmannen bistår med å koordinere dette. 6. Samarbeid med frivillige organisasjoner om spesifikke oppgaver. Røde kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetsforeninga er allerede i en avtale med Kristiansand kommune om dette. Slikt samarbeid vil bli drøftet og eventuelt initiert via kommunens beredskapsråd. 7. Bistand fra Sivilforsvar og Heimevern kan være aktuelt dersom kommunen er i dyp krise som følge av situasjonen. 4 av

51 Vedlegg 10 H: Beredskap for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus Kommunen har en rimelig beredskap for å øke antallet pasienter vi kan motta fra sykehuset, sammenliknet med en normalsituasjon. Dette omhandler: 1. Alle sykehjem har beredskap for å ta imot 10% flere pasienter enn normalt. Dett gjøres ved å frigjøre legekontorer, møterom, bruke dobbeltrom mv.. De 3 største sykehjemmene har en beredskap for å ta i mot 30% flere enn normalt. 3. I et absolutt verstefallsscenario skal sykehjemmene også kunne ta i mot 50% flere enn normalt, men da vil tilbudet bli dramatisk redusert til å være en seng på en sovesal. 4. Kommunen bør ha opp til 0 sykehussenger i beredskap i tillegg til de ekstrasenger som allerede finnes på sykehjemmene. I tillegg har vi avtale med hjelpemiddelsentralen om å få levert senger og annet nødvendig utstyr raskt fra produsenter, i den grad det er mulig å skaffe fra lager. 5. Alle sykehjem har nå lager for og kompetanse til å administrere IVvæskebehandling 6. Forstøvere og o-utstyr er kartlagt for alle sykehjem. 7. Alle sykehjem har ekstra lager av nødvendig smittevernmateriell for å håndtere dråpesmitteisolering av beboerne. 43 av

52 Til hovedside Vedlegg: 11 Side 1 av 1 Plan for legionellasmitte HENSIKT: Forebygge og begrense forekomst av legionella ANSVAR: Smittevernet, Miljørettet helsevern, de ulike tjenester, Kristiansand Eiendom DEFINISJONER: Legionella: Bakterie som forårsaker utbrudd med legionellose (legionærsykdom/ponticafeber) BESKRIVELSE: Legionella vokser best i vann mellom 0 og 50 grader, men finnes overalt i ferskvann. Legionærsyke gir alvorlig lungebetennelse, mens pontiacfeber gir et mildt influensaliknende sykdomsbilde. Smitter gjennom luftsmitte fra VVS-anlegg hvor det er mulighet for oppvekst. Forebygging av legionellasmitte gjøres gjennom internkontroll. prinsipper: 1. Kartlegging av risikoforholde i VVS-anlegg, med påfølgende utbedring av kritiske punkter mht legionellasmitte.. Drifts-, vedlikeholds- og kontrollrutiner av VVS-anlegg Aktuelle typer VVS-anlegg hvor smitte kan oppstå kan kort oppsummeres til å være: Spesielt høy smitterisiko: Betydelig smitterisiko: Kjøletårn Offentlige boblebad luftskrubbere Dusjer i fellesanlegg VVS-systemer i sykehus Innretninger med luftbefuktning (Badstuer, badeanlegg, faste og mobile vaskeanlegg) Miljørettet helsevern: Skal ha oversikt over alle kjøletårn, luftskrubbere og offentlige badeanlegg, boblebad og badstuer i kommunen, og føre tilsyn med at tiltak gjennomføres iht. forskrift Skal gi råd til eiere av aktuelle VVS-anlegg for hvilke tiltak som kan og bør iverksettes for å forebygge mot legionellasmitte. Kan ved behov føre tilsyn med om aktuelle VVS-anlegg i kommunen har adekvat internkontroll iht. forskrift. Virksomheter som eier VVS-anlegg hvor legionella kan gi smitte: Skal gjennomføre kartlegging av risikoforhold og gjennomføre nødvendige tiltak i egen virksomhet ut fra de føringer som gis i veiledningen til forskriften. Skal implementere internkontroll ut fra de føringer som gis i Vannrapport 118. Det anbefales da at sjekklistene i veiledningen brukes. HENVISNNGER: Forskrift om miljørettet helsevern Vannrapport 118 VEDLEGG: A. Tiltakskort for Utbrudd med legionella i Plan for overordnet krisehåndtering B. Krav til internkontroll i kommunale dusjanlegg for å forebygge legionella 44 av

53 NOTAT (Vedlegg 11a) Til: Kristiansand Eiendom Fra: Smittevernlegen Dato: 5. februar ssfsdfsdfsdf5.5. februar 014 febrau Krav til internkontroll i kommunale dusjanlegg for å forebygge legionella: Dette informasjonsskrivet gir en kort oversikt til anleggseier for kommunale dusjanlegg i Kristiansand om hvilke minimumskrav som smittevernlegen i Kristiansand kommune stiller for forebygging av legionella. Informasjonsskrivet oppdateres fortløpende, og finnes alltid i oppdatert i smittevernplanen. Oversikten er ikke utfyllende for andre typer risikoanlegg (f. eks. boblebad), kun for allerede etablerte dusjanlegg. Oversikten kan også brukes på anlegg med mange enkeltdusjer til bruk for publikum, f. eks på sykehjem. For fullstendig liste over hvilke krav anleggseier må forholde seg til, se Folkehelseinstituttets Vannrapport 118. Se også Forskrift om miljørettet helsevern 11b. Hva er legionella og hvorfor må det forebygges? Legionella er en bakterie som kan gi alvorlig lungebetennelse. Den forekommer naturlig i vann i naturen, og er sjelden et problem. Den gir først lungebetennelse når det inhaleres gjennom små vanndråper dypt ned i lungene. Inhalasjon av små vanndråper skjer blant annet når en dusjer. Alle kan i teorien bli smittet og syke, men eldre er mest utsatt. Norske myndigheter gir føringer for hvordan virksomheter kan hindre forekomst av legionella i vannledningssystemet til blant annet dusjanlegg. Legionellabakterien vokser best ved temperaturer mellom 0 og 50 C, og i varmtvannsanlegg som ikke har god internkontroll er det større mulighet for oppvekst. Et viktig tiltak for å redusere antallet dråpekjerner som spres ved dusjing er å unngå dusjhoder av typen «sparedusj». Bruk dusjhoder som gir mye vann med store dråper og danner lite aerosoler. Kartlegging av risiko: Alle dusjanlegg skal kartlegges for hvilken risiko for legionellaoppvekst anlegget har. Kartleggingen skal gjennomføres i henhold til veiledning i Vannrapport 118. Risikokartleggingen skal oppdateres årlig og ved tekniske endringer og ved endret bruk. Kartleggingen må blant annet beskrive: Oppbygning av dusjanlegg/ledningsnett med installasjoner, spesielt risikomomenter(bl.a. blindrør) Hva slags risiko det kan være for vekst av legionellabakterier i anlegget Hvor mange som kan bli eksponert for legionellaforurenset aerosol (Volum og brukergrupper) Hvilke utsatte grupper som kan bli eksponert (gamle, syke mv.) Eksisterende tiltak som hindrer legionellaspredning via aerosol (Drifts-/vedlikeholdsrutiner) Vurdere og foreslå nye forebyggende tiltak, basert på funn i risikokartleggingen Dokumentasjonskrav: Oppdatert risikokartlegging skal kunne forevises til enhver tid. 45 av

54 Fjerne blindledninger: Alle blindrør og ubrukte tappesteder som oppdages ved kartlegging av risiko, skal vurderes fjernet ut fra funn i risikokartleggingen. Rørene skal kuttes inntil sirkulasjonsledningen, eventuelt avblendes eller igjenfylles inntil sirkulasjonsledning eller hovedledning, slik at stillestående vann unngås. Dokumentasjonskrav: Anleggseier skal ha oversikt over blindledninger i anlegget. Internkontroll: Det stilles krav om at det må etableres nødvendig internkontroll med dusjer og ledningsnett for vannledningsnett iht. risikokartleggingen og gjeldende regelverk. Hovedprinsipper for hva internkontrollen skal sikre: Hold varmtvannet varmt, og kaldtvannet kaldt! Temperatur på vannet ved tappested skal nå minst 60 C innen ett minutt etter at kranen er åpnet. Alt vann i varmtvannsberedere skal jevnlig være oppvarmet til minst 70 C. Gjennomspyling: Ubrukte eller sjelden brukte tappesteder i bygget åpnes for gjennomspyling med fullt trykk ukentlig i 1 til 3 minutter. Dette gjelder både kaldt og varmtvannsledninger. Rengjøring/desinfeksjon av dusjhoder: Alle dusjhoder og dusjslanger desinfiseres kvartalsvis ved å la dem ligge 30 minutter i en ti liters bøtte med vann tilsatt to korker husholdningsklor, etter først å ha fjernet slam. Blandingen må fylle hele ledningen/dusjhodet. Unngå luftlommer! Sjokkbehandling av tappepunkter: Dusjer som ikke har vært i bruk de siste 4 uker, eller når det er mistanke om legionella, skal gjennomspyles med en vanntemperatur på mer enn 70 C i minst 5 minutter. Dokumentasjonskrav: Det skal kunne dokumenteres at det utføres jevnlige stikkontroller med temperaturmåling på tappepunkt, og at temperatur i varmtvannsbereder heves jevnlig til 70 C. Rutine for gjennomspyling må være utarbeidet og dokumenteres utført. Rutine for sjokkbehandling må være utarbeidet og dokumenteres utført. Rutine for desinfeksjon og rengjøring av dusjhoder må være utarbeidet og dokumenteres utført. Bruk av sølvionisering: Bruk av ionisering skal av miljøhensyn reduseres til et minimum, og tillates kun installert i høyrisikoanlegg. Bruk av ionisering er først og fremst aktuelt i sykehjem og andre anlegg der en i tett samarbeid med smittevernlegen har avklart skriftlig at nytten av ionisering vil være større enn ulempene. Det bemerkes at bruk av ioniseringsanlegg i utgangspunktet ikke kan erstatte risikokartlegging og internkontrolltiltak som beskrives i dette notatet og i Vannrapport 118. Dokumentasjonskrav: Overvåkning av status og historikk på drift av ioneanlegget skal kunne dokumenteres. Med hilsen Dagfinn Haarr, Smittevernlege 46 av

55 Til hovedside Vedlegg: 1 Side 1 av 1 Infeksjonskontroll i helsetjenesten HENSIKT: Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner i helsetjenesten ANSVAR: Smittevernet, omsorgsenhetene og helseenhetene DEFINISJONER: Infeksjonskontroll = infeksjonsforebygging og infeksjonsovervåking BESKRIVELSE: Forskrift om smittevern i helsetjenesten pålegger alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. I Kristiansand kommune gjelder dette primært sykehjem. For øvrig kan kommunen ha infeksjonskontrollprogram i andre tjenester der hvor en vurderer det som aktuelt, f. eks legevakt, hjemmesykepleie etc. Hver omsorgstjeneste skal ha en smittevernkontakt tilknyttet enhetens helseinstitusjon som skal jobbe tett opp mot smittevernet for å utvikle og vedlikeholde infeksjonskontrollprogrammet på institusjonen. Men det er enhetsleder som står ansvarlig for infeksjonskontrollprogrammet. Smittevernkontakter i andre enheter kan også etableres der det er aktuelt(f. eks Lillebølgen og legevakta) Infeksjonskontrollprogrammet bygger på en risikovurdering og sårbarhetsanalyse(ros). I utgangspunktet skal infeksjonskontrollprogrammet favne de problemstillinger som angitt i forskrift om smittevern i helsetjenesten. Men infeksjonskontrollprogrammet kan også ta inn andre elementer dersom det enkelte enhet eller smittevernet finner det hensiktsmessig. REFERANSER: Forskrift om smittevern i helsetjenesten av 17. juni 005 Smittevern 15: Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta VEDLEGG: Infeksjonskontrollprogram for helseinstitusjoner i kommunen 47 av

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212)

Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212) Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommuneoverlege, 010212..

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta Informasjon til foreldre med barn i barnehage Du kommer sikkert mange ganger til å stille seg selv spørsmålet:

Detaljer

Smittevernplan. (revisjon pr. november 13)

Smittevernplan. (revisjon pr. november 13) Smittevernplan (revisjon pr. november 13) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommunelege, november 13. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er bearbeidet av styrere i kommunale og private barnehager i Ås Kommune, utgitt mai 2002. Ideen er hentet fra

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar 2009. Barnehager og smittevern nye faglige råd.

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå på skolen i dag? Hensikten med denne

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? barnehage Jan. 09 KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forholdsregler man bør ta. Barnehage INFORMASJON Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg spørsmålet: Er

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no Friske barnehager Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt mulig annet som hører barneårene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE I ASKER. FRA SMITTEVERNLEGEN/ KOMMUNEOVERLEGEN INNLEDNING... 3 HYGIENEREGLER...

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012

Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Meningokokkvaksinering Bærumsruss 2011 og 2012 Smittevernoverlege Bjørg T. Dysthe I løpet av en uke i mai 2011 Et dødsfall av meningokokk sykdom hos russ i Østfold Fire innleggelser med meningokokk sykdom

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 Innledning I forbindelse med en endring i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Generell informasjon s. 4 Infeksjoner forårsaket av bakterier s. 5 Noen råd

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Oslo kommune Bydel Grorud GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn Helseråd for barnehagebarn Ved kommuneoverlege Grete Daatland Andersen Innledning Det har vært mye tvil, og ulike beskjeder om spørsmålet: Når bør barn være hjemme fra barnehagen? Denne brosjyren er inspirert

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer