FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sørlandet Sykehus HF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Sørlandet Sykehus HF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: (Oslo) (Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA Alternativ løsning for organisering av infeksjonsmedisinsk virksomhet ved Sørlandet Sykehus HF, Kristansand FORFATTER(E) Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad OPPDRAGSGIVER(E) Sørlandet Sykehus HF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen Per Torgersen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG sider, 3 vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) , sluttrapport.doc Asmund Myrbostad Knut Bergsland ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Jon Olav Bjørgum, Prosjektdirektør SAMMENDRAG Oppdraget omfatter vurdering av en alternativ løsning for en infeksjonspost i eksisterende bygningsmasse, med dokumentasjon av kapasitetsbehov, organisatorisk løsning og arealkrav. I tillegg skal krav til endringer og konsekvenser av disse beskrives. Ut fra en totalvurdering vil vi anbefale at man velger å etablere en infeksjonspost på 17 senger i 3 etg i blokk 10. Denne løsningen gir økt tilgang på arealer i 1. etg. Den representerer en prioritering av kliniske funksjoner, og imøtekommer et overordnet krav om at kvalitetsforbedringer og kapasitetsøkninger skjer uten at den samlede mengden arealer i helseforetaket øker. Dimensjoneringen er beregnet på grunnlag av dagens aktivitet knyttet til infeksjonsmedisinske pasienter, økt overføring av pasienter fra andre avdelinger og fra andre sykehus i SSHF til Infeksjonsposten samt en fremskriving til 2020 basert på forutsetninger om endringer i behovet. Beregningene viser at det med dagens aktivitet og med en begrenset økning i overføring av pasienter til Infeksjonsposten, er behov for 10 kontaktsmitteisolater og 3 luftsmitteisolater. Dette behovet vil kunne øke til 12 kontaktsmitteisolater og 5 luftsmitteisolater i 2020 under gitte forutsetninger. Dette er noe lavere enn de beregninger som ligger til grunn for det foreliggende forprosjektet fra mai Sammenlignet med noen utvalgte sykehus er en infeksjonspost på denne størrelsen relativt sett blant de største. Løsningen vurderes å gi tilfredsstillende forhold for Infeksjonsposten, men den forutsetter flytting av Sterilsentral, Medisinsk teknisk avdeling og Bibliotek til andre lokaler. De vedlagte skisser og romprogram viser mulige løsninger, men det må gjennomføres grundigere utredninger for å få avklart alle spørsmål. Det er gjort beregning av endringer i driftskostnader på et overordnet nivå. Det forventes at driftskostnadene vil øke med ca 2 mill per år for Alternativ 1. Driftskostnader for Alternativ 2 en er ikke beregnet. Beregninger av investeringskostnader viser at det anbefalte alternativet (Alternativ 1) vil ha en investeringsramme på 42 millioner. Investeringskostnadene for Alternativ 2 er mer usikre, men antas å bli 27 millioner. STIKKORD NORSK ENGELSK Infeksjonsavdeling, isolater Aktivitets- og arealanalyse, kapasitet Infection unit, isolation room Activity and area analysis, capacity

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Rammer og forutsetninger Rammer og forutsetninger Arbeidsmåte og organisering Bakgrunnsmateriale Datagrunnlag Faglige avklaringer og befaring Analyser, sammenstilling av data og bakgrunnsinformasjon Bygningsmessige forhold Organisering Dimensjonerende forutsetninger Grunnlag for dimensjonering av Forprosjektet mai Identifisering av den infeksjonsmedisinske pasienten Aktivitetstall dagens virksomhet (2004) Omfordeling av pasienter Organisatoriske forutsetninger Fremskriving av pasientgrunnlag og sengebehov Fremskriving av sengebehovet i Helse Sør Fremskriving av behovet for isolater Oppsummering av dimensjoneringsgrunnlaget Sammenligning med andre sykehus Pasienter med infeksjonsmedisinsk diagnose ved sammenlignbare sykehus i Innpassing av utvidet infeksjonspost i eksisterende bygningsmasse Arealsituasjonen ved SSHF Kristiansand Behov for mer effektiv arealbruk Utviklingen i behovet for kliniske arealer Løsningsprinsipper Romprogram og arealbehov for Infeksjonsposten Kriterier for valg av løsning Løsningsalternativer Anbefalt løsning...34 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversikt over grunnlagsdokumenter Vedlegg 2: Romprogram Vedlegg 3: Tegninger

3 3 1 Bakgrunn På grunnlag av henvendelse fra Helse Sør RHF, har SINTEF Helse inngått avtale med Sørlandet Sykehus HF (SSHF) om å utrede etablering av en infeksjonsmedisinsk enhet innenfor eksisterende bygningsmasse ved SSHF, Kristiansand. Bakgrunnen for denne henvendelsen er følgende: Styret for SSHF fattet i møte den 30. august 2004, følgende vedtak i sak 59/2004: "Styret vil prioritere infeksjonspost ved SSHF i forbindlese med behandlingen av budsjett for 2005, og behandle dette som en del av den samlede investeringsplanen for Styret ber adm. direktør utrede mulighet for etablering av infeksjonspost i eksisterende bygningsmasse i SSHF, og legge dette frem på neste styremøte." På dette grunnlaget rette ledelsen for Helse Sør RHF følgende anmodning til SSHF: "Ledelsen i Helse Sør RHF ber om at utredningen av mulighet for etablering av infeksjonspost i eksisterende bygningsmasse, jfr. pkt, 2 i vedtaket i SS HF s styresak nr. 59/2004, også omfatter en revurdering av dimensjonerende og organisatoriske forutsetninger. Ved bruk av ekstern faglig bistand kan Helse Sør dekke dette innenfor avtalt omfang. Saken må legges fram for styret ved SSHF innen behandlingen av investeringsbudsjettet i styret for Helse Sør RHF dvs. senest i SSHF sitt styremøte i november. SS HF står fritt til å foreslå løsninger som forutsetter økte rammer til avskrivninger og drift, men ledelsen i Helse Sør RHF vil påpeke den økonomiske og framdriftsmessige risikoen ved å legge fram et prosjekt med slike forutsetninger." Denne anmodning gir rammene for utredningsarbeidet, og følgende målsetting for arbeidet ble lagt frem i møte den 14. oktober med representanter for SSHF: Utarbeide beslutningsgrunnlag for styret for Sørlandet Sykehus HF til møte i november. Utredningen må være ferdig 5. november Utrede muligheter for å etablere en infeksjonspost i eksisterende bygningsmasse i Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand som et alternativ til nytt bygg Revurdere dimensjonerende og organisatoriske forutsetninger for en infeksjonspost slik dette er gitt i forprosjektet av 6. mai 2003.

4 4 2 Rammer og forutsetninger 2.1 Rammer og forutsetninger De tidsmessige rammene for prosjektet er gitt ved kravet om at resultatet skal inngå i beslutningsgrunnlaget for styrets behandling av infeksjonsmedisinsk enhet ved SSHF Kristiansand den 19. november Den 27. september ble det avholdt oppstartsmøte med representanter for Helse Sør RHF, SSHF og SINTEF Helse, hvor organisering, omfang, innhold, planer og bistand fra SSHF ble drøftet og avklart. SSHF er oppdragsgiver overfor SINTEF Helse. Samlet tid for arbeidet er dermed satt til 6 uker. Det foreliggende forprosjektet for bygging av en infeksjonspost ved SSHF, Kristiansand, datert 3. mai 2003, forutsetter at enheten realiseres i et eget, frittliggende bygg nordvest for bygg 6 og 10. Av fremlegget til styret vedrørende sak 59/2004, fremgår det at de investeringsrammer og økte driftskostnader som dette prosjektet forutsetter, ikke lar seg realisere innenfor de gjeldende økonomiske rammer. Dette gjelder både investeringsbehov og økte driftskostnader. Anmodningen fra Helse Sør til SSHF, som også gir rammene for prosjektet, forutsetter følgende: Infeksjonsposten ønskes innpasset i eksisterende bygningsmasse. Dette er også dagens løsning med en infeksjonspost lokalisert nært Lungeposten og Ortopedisk avdeling i 1. etg. Når man nå ønsker en utredning av mulighetene for innpassing av infeksjonsposten i eksisterende bygningsmasse, forutsetter SINTEF at utgangspunktet for denne utredningen er dagens løsning samt de funksjonelle og kapasitetsmessige løsningene som er beskrevet i forprosjektrapporten. Utredningen skal omfatte revurdering av dimensjonerende og organisatoriske forutsetninger. I denne formuleringen ligger det et krav om at de dimensjonerende og organisatoriske forutseningene som ligger til grunn for forprosjektet av 6. mai 2003, skal gjennomgås og revurderes. Samlet innebærer disse to forutsetningene at man ønsker å få vurdert en alternativ løsning for en infeksjonspost i eksisterende bygningsmasse, med dokumentasjon av kapasitetsbehov, organisatorisk løsning og arealkrav. Utredningen skal inngå i et beslutningsgrunnlag for styrets behandling av saken. Endringer av arealbehovet og eventuelt plasseringen for Infeksjonsposten vil påvirke andre enheter i sykehuset. Det er ikke mulig innenfor rammen av dette prosjektet å utrede alle konsekvenser som slike endringer fører med seg, og som kan ha betydning for beslutningene.

5 5 3 Arbeidsmåte og organisering Arbeidet omfatter i hovedsak følgende deler: Innhente bakgrunnsmateriale og sette seg inn i forholdene rundt prosjektet Innsamling og bearbeiding av data Møter og samtaler med fagpersonell, avklaring av faglige spørsmål Analyser og sammenstilling av data og annen informasjon Utarbeidelse av rapport med forslag, vurdering av konsekvenser og anbefalinger 3.1 Bakgrunnsmateriale Vedlegg 1 viser en liste over den dokumentasjon som vi har hatt tilgang til. Dette materialet er supplert med spørsmål og avklaringer i møter, befaringer og samtaler med sykehusets ledelse og fagpersonell. 3.2 Datagrunnlag I utgangspunktet har vi brukt NPR-data for 2003 som er supplert med data fra sykehusets PASsystem. Vi har sett på alle pasienter som har vært utskrevet med en infeksjonsmedisinsk hoveddiagnose og bidiagnose ved alle avdelinger og alle sykehusene i SSHF. Pasienter over 15 år er medtatt. Barn under 15 år forutsettes innlagt i barneavdelingen, også for isolering. Inntil 95% av pasientene i disse gruppene er innlagt tiltrengende øyeblikkelig hjelp. Vi har også innhentet driftsdata som viser samlet aktivitet ved SSHF, sengekapasitet og utnyttelse av senger. Infeksjonsposten inngår i Medisinsk avdeling, og aktivitetstall for denne enheten særskilt fremgår derfor ikke av NPR-data. Fordelingen av pasienter med en infeksjonsmedisinsk diagnose er gjort på grunnlag av data fra sykehusets eget PAS-system. Infeksjonsposten ble definert som egen enhet i mai Vi har valgt å bruke tall for perioden juni 2003 til juni 2004, og forutsetter at dette er sammenlignbart med NPR-data for 2003 for de øvrige avdelingene ved SSHF. Til sammenligning har vi samlet inn tilsvarende data om Nordlandssykehuset HF, Bodø, Helse Sunnmøre HF, Ålesund og Helse Stavanger HF. Vi har også innhentet opplysninger om Sunderby sykehus i Luleå. I tillegg har vi sett på en del plandata for Nye Ahus og Nye St. Olavs Hospital. 3.3 Faglige avklaringer og befaring Som omtalt under pkt 4.2 er det ikke entydig hvor pasienter med infeksjonsmedisinsk diagnose skal behandles. Gjennom møter og samtaler med fagpersonell har vi søkt å få avklaringer som er presise nok til at et dimensjonerende aktivitetsnivå for infeksjonsposten kan beregnes. I møte med faglig ansvarlige fra Infeksjonsposten den 14. oktober og 1. november ble pasientforløpet gjennomgått på et overordnet nivå for de viktigste pasientgruppene. Den 15. oktober ble det gjennomført befaring og samtaler med mottakelsen og følgende sengeenheter: Barneposten, inklusiv nyfødte Ortopedisk avdeling Kirurgisk avdeling Medisinsk avdeling, post 2A, 2C, Lungeposten og Infeksjonsposten Nevrologisk avdeling Det ble gjennomført samtaler med ansvarlige sykepleiere ved de respektive avdelingene og med ansvarlig lege ved Akuttmottaket og Nevrologisk avdeling. Møtene med fagpersonell har,

6 6 sammen med statistikken gitt et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere pasientfordelingen mellom Infeksjonsposten og de øvrige enhetene. Ved befaringen fikk vi et generelt inntrykk av bygningsmessige forhold, romforhold, logistikk og organiseringen ved enhetene. 2. møte med prosjektgruppa ble gjennomført 1. november. På grunnlag av utkast til rapport ble dimensjoneringsgrunnlaget og forslag til løsninger diskutert. SINTEF la frem et forslag til romprogram som ble diskutert i detalj og korrigert i møtet. Det korrigerte forslaget legges til grunn for beregninger og konklusjoner i rapporten. Det ble også gjennomført en befaring av underetasjene for å få et inntrykk av muligheter for omplassering av funksjoner. 3.4 Analyser, sammenstilling av data og bakgrunnsinformasjon Dette arbeidet har pågått i perioden mellom møtene på SSHF Kristiansand (fra 16. oktober til 31. oktober). Det har vært flere kontakter med personell fra sykehuset for å få utfyllende opplysninger, herunder kontakter med de andre sykehusene i SSHF. 3.5 Bygningsmessige forhold Reinertsen AS gjennomfører en analyse av eksisterende areal som gir en arealoversikt som viser disponering av rom og arealer per avdeling og funksjon. Dette materialet er lagt til grunn ved vurdering av muligheter for omdisponering av arealer og rom. 3.6 Organisering Nedenstående modell viser organiseringen av prosjektet. Som det fremgår av pkt. 1 er prosjektet initiert av Helse Sør RHF, men SSHF er prosjekteier, kunde og kontraktspart i forhold til rådgiverne. SINTEF Helse legger frem rapporten for leder av prosjektgruppa. SSHF Prosjektleder Driftsdirektør Per Torgersen Rådgivergruppe SINTEF Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Ressurser enkeltpersoner Leger og sykepleier fra kliniske avdelinger Administrativt personell/stab Prosjektgruppe Seksjonsleder Øystein Skaanes-Larsen, forvaltning og utvikling Fagdirektør SSHF Nils B. Johannesen Overlege Anders Sundøy, medisinsk avdeling Overlege Ole Rysstad, medisinsk avdeling Avdelingsleder Gunn Elise Gustavsson, klin.kjem

7 7 4 Dimensjonerende forutsetninger En revurdering av de dimensjonerende forutseningene i utredningen fra Prosjektsekretariatet av april 2001 og Forprosjektet av mai 2003, innebærer en gjennomgang og revidering av foreliggende beregninger og tallgrunnlag. I tillegg omfatter oppgaven en alternativ beregning av dimensjoneringsgrunnlaget. Utkastet til Infeksjonsveileder fra 2001 er ikke vedtatt, og en ny Isoleringsveileder for 2004 gir ikke konkrete føringer for dimensjoneringen. Vi har også vurdert antall isolater ved andre byggeprosjekter, spesielt Nordlandssykehuset, Bodø, Stavanger, Nye St. Olavs Hospital og Nye Ahus. Ingen av disse prosjektene planlegger å bygge et antall isolater som tilsvarer 10% av sengetallet. 4.1 Grunnlag for dimensjonering av Forprosjektet mai 2003 Sengetallet i Forprosjektet er beregnet på grunnlag av anbefalingen om at minimum 10% av sengene i somatiske sykehus bør være tilrettelagt for isolering, og av disse bør 1/3 være isolater med undertrykk, såkalte luftsmitteisolater. SSHF har totalt 665 somatiske senger. Følgende oversikt viser fordelingen av isolater mellom infeksjonsposten og andre enheter. Tabell 1: Isolater, dagens dekning, Forprosjekt ny infeksjonspost og minimumsbehov ved andre enheter Avdeling Dagens løsning 1 Forprosjektet/minimumsbehov 2 kontaktsmitte luftsmitte sum kontaktsmitte luftsmitte sum Infeksjonsposten Barn Nyfødtposten Kirurgisk/med. int Dialysen Med./kir. sengeposter Sum Andre sykehus i SSHF 3 Arendal: -kir/med barn/nyfødt Intensiv dialyse Lister (Flekkefjord) Sum SSHF Med den foreslåtte utbyggingen vil man for hele helseforetaket ha 32 isolater for kontaktsmitte og 20 for luftsmitte, totalt 52 isolater. I tillegg har alle sykehusene ensengsrom som kan benyttes for kontaktsmitteisolering. Dette fordeler seg slik: 1 Opplysninger hentet fra utredning om Utbygging om utbygging av isolater, april 2001, og samtaler med fagmiljøet ved SSHF Kristiansand 2 Utredning om utbygging av isolater, april 2001, Forprosjekt 6. mai Samtaler med sykehusene

8 8 Kristiansand: Arendal Flekkefjord: 40 ensengsrom, de fleste er uten forgang og deler toalett og bad 21 ensengsrom med forgang og egen dusj/toalett, 46 ensengsrom uten 8 ensengsrom med eget toalett og bad uten forgang 4.2 Identifisering av den infeksjonsmedisinske pasienten Ved sykehusplanlegging beregnes dimensjoneringsgrunnlag for senger som regel på grunnlag av forventet aktivitet målt i antall utskrevne pasienter og liggedager. I tillegg gjøres det forutsetninger om utnyttelsesgrad for sengene uttrykt som gjennomsnittlig beleggsprosent. Aktiviteten og ressursbehovet er knyttet til pasientgrupper og deres behandlingsbehov. Utplukket av pasienter gjøres som regel på grunnlag av diagnoser og prosedyrer, og i samarbeid med fagpersonell forsøker man å avklare behandlingsopplegget og tilhørende ressursbehov for de aktuelle gruppene. Statistikken (NPR-data eller data fra lokale PAS-systemer og andre kliniske IKT-systemer) gir nødvendig informasjon om liggedager og tiltak for diagnostikk og behandling. Mange pasientgrupper vil være mulig å kartlegge relativt presist når det gjelder aktivitet og ressursbehov. For infeksjonspasienten er dette mer komplisert. Dette skyldes flere forhold: Infeksjonspasienten kan identifiseres ved flere diagnosekoder, men kodene gir ikke klare føringer for om pasienten skal behandles i en infeksjonsmedisinsk enhet eller om han hører hjemme på en annen avdeling. Behovet for plassering i en infeksjonsmedisinsk enhet er ofte knyttet til behovet for isolering. Diagnosekoden gir ikke sikker avgrensing av hvilke pasienter dette gjelder. Hvilken enhet pasienten blir innlagt i vil kunne være et spørsmål om tradisjon, kapasitet, hensiktsmessighet, samarbeidsforhold og faglige vurderinger, og i noen tilfeller ser man at pasienten flyttes fra en spesifikk fagenhet (ortopedi, kirurgi, lunge) til en infeksjonsmedisinsk enhet og tilbake igjen, i løpet av ett opphold. Tabell 2 nedenfor viser hvilke pasientgrupper som forutsettes innlagt ved Infeksjonsposten ved SSHF, Kristiansand. Oversikten over pasientgruppene er hentet fra sykehusets egen avgrensinger i utredning av april 2001 om Utbygging av isolater ved Vest-Agder Sentralsykehus og fra Isoleringsveilederen Vi har sammenholdt disse gruppene med ICD-10 kodeverket og de diagnoser som er gjengitt i høyre kolonne dekker de faktisk registrerte pasientene i 2003 til Det er enkelte diagnoser som ikke har vært i bruk og som omfatter tilstander som krever isolering. Denne sammenstillingen mener vi gir er korrekt bilde av hvilke pasienter, som på et faglig grunnlag krever isolering og infeksjonsmedisinsk behandling. Dette stemmer godt overens med de samtaler vi hadde med møte med fagpersonell.

9 9 Tabell 2: Relevante pasientkategorier for luft- eller kontaktsmitteisolering. LUFTSMITTE Fra utredning april 2001 Fra Isoleringsveilederen 2004 Fra pasientregister, ICD10 koder, Vannkopper Vannkopper. Luftsmitteisolat til utskrivelse eller til det er skorper på alle utslett Uspesifisert herpesvirusinfeksjon Varicellapneumoni Varicella uten komplikasjoner RS-virus infeksjoner hos Dråpesmitte Pasientgrunnlag kun beregnet for barn og nyfødte Smitteførende tuberkulose Helvetesild hos pasienter med svekket immunforsvar Lungebetennelse med stafylokokker Infeksjon med MRSA Spesielle hud- og sårinfeksjoner Spesielle virusinfeksjoner (Ebola, Gul feber) Tuberkulose. Isolert 2 uker etter start av effektiv behandling Herpes zoster. Skal som hovedregel ikke ligge på samme avd som immunsupr pas, evt da på luftsmitteisolat Pneumoni. Streptokokker, gruppe A, Stafylokokker Kontaktsmitteisolering til 3 døgn etter start av effektiv behandling MRSA infeksjon og MRSA kolonisering Kontaktsmitte ved mistenkte og bekreftede tilfeller. Luftsmitte ved stor spredningsfare, økt sårbarhet i avd eller spes epidemiske stammer. Isolering inntil mistanke er avkreftet eller så lenge pas er innlagt. Ikke spesifisert Hemorragisk feber Luftsmitte v alvorlig sykdom, f.eks m store blødning pas > 15 år Tbc i str.hode / glottis / luftrør / bronkier Lungetuberkulose, bakteriologisk Herpes zoster uten komplikasjoner Herpes zoster-sykdom i øyet Herpes zoster m annen affeksjon av nervesystemet Vesikulær herpesdermatitt Se kontaktsmitte Ikke registrert med egen ICD 10 kode Ikke registrert med egen ICD 10 kode Denguefeber Hemorragisk feber med renalt syndrom Ikke registrert pas i 2003/04 Meslinger Luftsmitte hvis mottakelige pas eller personale i avd. Pest Ikke registrert pas i 2003/04 SARS. Isolering så lenge pas er symptomatisk Ikke registrert pas i 2003/04 eller til det ikke påvises virus i luftveissekret og avføring Fra utredning april 2001 Smittsomme diarétilstander (eksempelvis salmonella) KONTAKTSMITTE Fra Isoleringsveilederen 2004 Mage-tarminfeksjon, bakteriell. Kontaktsmitteisolat dersom det er vanskelig å kontrollere avføringen eller pas har tvilsom hygiene. Clostridium kontaktsmitte så lenge pas har diare Mage-tarm infeksjon, viral. Adenovirus Kontaktsmitte så lenge pas har diare Mage-tarminfeksjoner, parasitter Kontaktsmitteisolat så lenge pas har ukontrollerbar diare Fra pasientregister, ICD10 koder, Enterocolitt som skyldes Clostridium difficile Enteritt som skyldes campylobacter Salmonellasepsis Uspesifisert shigellose Diaré og gastroenteritt med antatt infeksiøs årsak Paratyfoidfeber A Rotavirusenteritt Uspesifisert bakteriell matforgiftning

10 10 Hud- og sårinfeksjoner Hudinfeksjoner (abcesser, sårinfeksjoner osv). Kontaktsmitteisolat hvor sekresjon ikke kan kontrolleres m tildekking eller lukket bandasje Uspesifisert bakteriell tarminfeksjon Uspesifisert virusinfeksjon i mage- tarmkanalen Andre spesifiserte magetarminfeksjoner Akutt gastroenteritt som skyldes Norwalk-faktor Erysipelas Staphylococcus aureus som årsak til sykd Posttraumatisk sårinfeksjon Infeksjon etter inngrep Infeksjoner og bet.reaksj som skyldes innvendig leddprotese Infeksj/bet.reaksj som sk. annen innv. ort prot/impl.. Uspesifisert cellulitt Cellulitt på andre deler av ekstremiteter Cellulitt på trunkus Cellulitt på finger og tå Uspesifisert lokal infeksjon i hud og underhud Kutan abcess, furunkel og karbunkel i ansikt evt. ekstremiteter Kronisk osteomyelitt med dreneringssinus Pasienter som har ligget i sykehus utenfor Norden siste 3 mnd Pasienter som er påvisbare bærere av MRSA uten å ha tegn til infeksjon MRSA-infeksjon. Kontaktsmitte ved mistenkte og bekreftede tilfeller. Luftsmitte ved stor spredningsfare, økt sårbarhet i avd eller spes epidemiske stammer. Isolering inntil mistanke er avkreftet eller så lenge pas er innlagt. Pneumoni. Streptokokker, gruppe A, Stafylokokker Kontaktsmitteisolering til 3 døgn etter start av effektiv behandling Pas er ikke registrert med ICD10 kode for screening MRSA screening Ca 110 pas innlagt i 2004 Pneumoni som skyldes streptococcus pneumoniae Hepatitt A, E Hepatitt A uten leverkoma Uspesifisert stafylokokkinfeksjon ESBL-infeksjon. Kontaktsmitte så lenge pas er Ikke registrert pas i 2003/04 hospitalisert eller til 2 neg dyrkn. VRE-infeksjon Ikke registrert pas i 2003/04 Skabb. Isolering 1 døgn etter start av behandling Ikke registrert pas i 2003/04 Poliomyelitt. Isolering 1 uke etter start av Ikke registrert pas i 2003/04 symptomer Kilde: Utredning om Utbygging av isolater ved Vest-Agder Sentralsykehus, april Forprosjektrapport 6. mai 2003, Infeksjonsveilederen 2004

11 11 For å kunne avgrense den infeksjonsmedisinske pasienten har vi knyttet tilstander som forutsetter isolering til ICD-10 diagnosekoder. Hvilke tilstander som krever isolering er beskrevet i Isoleringsveilederen 2004 og i Utredning om isolater ved VAS april I tillegg har vi forutsatt at alle pasienter som har vært innlagt ved Infeksjonsposten trenger infeksjonsmedisinsk behandling selv om de har en annen utskrivingsdiagnose. Dette vil bl.a. omfatte pasienter som screenes for MRSA og TBC. 4.3 Aktivitetstall dagens virksomhet (2004) Pasienter med infeksjonsmedisinsk hoved- og bidiagnose innlagt ved Infeksjonsposten ved SSHF, Kristiansand juni 2003 til juni 2004 Tabell 3 viser oversikt over de pasienter som i perioden juni 2003 til juni 2004 var innlagt ved Infeksjonsposten. Tallene er hentet fra sykehusets PAS-system. Tabellen viser alle innlagte og liggedager for pasienter over 15 år, etter at 0-dagsliggere er trukket ut av materialet. Dette uttrekket er gjort for å få et korrekt grunnlag for beregning av gjennomsnittlig liggetid. Tabell 3: Oversikt over innlagte pasienter juni 2003 til juni 2004 ved infeksjonsposten HOVEDDIAGNOSE HOVEDDIAGNOSE BIDIAGNOSE BIDIAGNOSE TOTALT LIGGEDAGER Luftsmitte Kontaktsmitte Luftsmitte Kontaktsmitte Antall Liggedager Antall Liggedager Antall Liggedager Antall Liggedager Luftsmitte Kontaktsmitte Behov for isolering Andre infeksjonsmed. pasienter MRSA screening TBC-screening Totalt Total antall liggedager infeksjonsposten 2634 Pasienter med 0-liggedager er trukket ut Kilde: PAS-systemet ved SSHF Kristiansand Pasientene er inndelt i fire grupper: Pasienter med behov for isolering Andre infeksjonsmedisinske pasienter Pasienter til MRSA-screening. Pasienter med TBC-screening Gruppen "behov for isolering" har alle en hoved- eller bidiagnose tilsvarende de som er listet opp i tabell 2. "Andre infeksjonsmedisinske pasienter" omfatter pasienter med diagnoser som i utgangspunktet ikke gir grunnlag for isolering, men antas å være plassert på infeksjonsposten av andre faglige grunner. Vi forutsetter at MRSA-pasientene og TBC-screening tallmessig er inkludert i en av de to andre gruppene, og de trekkes derfor fra i antall liggedager for kontaktsmitte. Det er ingen spesifikk diagnosekode som dekker MRSA- og TBC-screening, og antall pasienter bygger på opplysninger fra Mikrobiologisk laboratorium. For beregning av liggedager har vi forutsatt at MRSA-screening tar 3 dager og TBC-screening tar 4 dager. Det antas at pasientene inngår i gruppen "andre infeksjonsmedisinske pasienter" etter som de med negative funn vil ha en hoveddiagnose fra en annen gruppe. Vi har valgt å bruke tall for Forventet økning i 2004 vil bli hensyntatt under vurdering av beredskapsbehovet. Aktiviteten ved Infeksjonsposten omfatter alle pasienter med en hoved- eller bidiagnose som krever isolering, samt alle andre pasienter som har vært innlagt ved infeksjonsposten. Pasienter som har vært til screening for MRSA og TBC er skilt ut fordi disse pasientene har behov for luftsmitteisolering.

12 12 Kommentarer til aktiviteten i Infeksjonsposten i 2003/2004 Totalt antall innleggelser i Infeksjonsposten i perioden juni 2003 til juni 2004 var 557. Av disse var 128 registrert med 0 liggedager. De resterende 429 pasientene hadde et samlet antall liggedager på 2624, som gir en gjennomsnittlig liggetid på 6.1 dager. Dette gir en beregnet beleggsprosent på 90 % forutsatt 8 tilgjengelige senger, eller 80 % ved bruk av 9 senger. Beregningen forutsetter 365 driftsdager. Etter som noen senger er knyttet til 2- sengsrom, vil antallet tilgjengelige senger variere med pasientbelegget og behovet for isolering. Pasienter med liggedager over 10 dager utgjør 12 %, mens 4 % eller 24 pasienter har hatt mer enn 20 liggedager. Det er et relativt stort antall pasienter som er isolert over lang tid, og det er derfor viktig at forholdene legges godt til rette for denne gruppen. Hovedtyngden (72%) av pasientene skrives ut til hjemmet. 17% eller 94 pasienter skrives ut til annen avdeling. Dette antas å gjelde i hovedsak pasienter som skrives tilbake til den avdelingen som er ansvarlig for behandlingen ved innleggelsen Pasienter med infeksjonsmedisinsk hoved- og bidiagnose innlagt ved øvrige avdelinger ved SSHF, Kristiansand i 2003 Tabell 4 viser antall innleggelser og liggedager for pasienter med infeksjonsmedisinsk hovedeller bidiagnose ved andre avdelinger ved SSHF, Kristiansand for perioden juni 2003 til juni 2004, eksklusiv Infeksjonsposten. Tallene er hentet fra sykehusets PAS-system, og grunnlaget for utplukket er de pasientgruppene/icd-10 kodene som er viset i tabell 2 ovenfor. Forutsatt beleggsprosent på 85% av tilgjengelige senger, gir dette et sengeforbruk på 9 senger for hele sykehuset utenom Infeksjonsposten. Antall pasienter som har fått en diagnose som forutsetter luftsmitteisolering er relativt få. Behovet for luftsmitteisolater vil være avhengig av beredskap og om det må finnes slike isolater ved flere enheter. Tabell 4: Oversikt over pasienter med behov for isolering ved SSHF, Kristiansand, eksklusiv Infeksjonsposten, 2003 HOVEDDIAGNOSE HOVEDDIAGNOSE BIDIAGNOSE BIDIAGNOSE TOTALT LIGGEDAGER Avdeling Luftsmitte Kontaktsmitte Luftsmitte Kontaktsmitte Luftsmitte Kontaktsmitte Antall Liggedager Antall Liggedager Antall Liggedager AntallLiggedager Ortopedisk avdeling Lungepost Medisin 2A, hematologi, nefrologi Medisin 2C, hjerte, gastro Kir post 3A Kir post 3C Geriatrisk post Gynekologisk post Nevrologisk post Revmatologisk post Slagenh ØNH post Totalt I tallmaterialet inngår alle pasienter > 15 år unntatt pasienter med 0 liggedager Kilde: PAS-systemet ved SSHF Kristiansand Andre pasientgrupper med infeksjonsmedisinske diagnoser er ikke tatt med her. Det forutsettes at dette er pasienter som ikke trenger isolering (ref avgrensingen i tabell 2), og som derfor behandles på den respektive fagavdelingen. På grunnlag av ICD-10 hoved- og bidiagnoser er antallet pasienter som antas å kunne kreve isolering identifisert. Det vil blant de øvrige pasientene kunne være enkelte som bør ha infeksjonsmedisinsk behandling. Disse pasientene kan ikke identifiseres i statistikken.

13 Pasienter med infeksjonsmedisinsk hoved- og bidiagnose innlagt ved sykehusene Arendal og Flekkefjord i 2003 Ved de øvrige sykehusene i SSHF (Arendal og Flekkefjord) har vi, på grunnlag av inndelingen i tabell 2 foran beregnet følgende behov: Tabell 5: Oversikt over innleggelser og liggedager for pasienter med isoleringsbehov ved SSHF Arendal og Flekkefjord, 2003 Hoveddiagnoser Bidiagnoser Sum Pasienter Liggedg Pasienter Liggedg Pasienter Liggedg Luftsmitte Kontaktsmitte Sum Kilde NPR Tallene omfatter personer over 15 år, og 0-dagsliggere er trukket ut. Som for pasienter ved andre avdelinger ved SSHF Kristiansand, er pasienter med infeksjonsmedisinsk diagnose som ikke krever isolering, holdt utenfor beregningen. Det forutsettes at ingen av dem er kandidater for overføring til SSHF Kristiansand. I hvor stor grad disse pasientene overflyttes er svært usikkert. De store pasientgruppene er erysipelas som utgjør 1013 liggedager, og hvor 80 % kommer fra Arendal som har et godt utbygd tilbud for kontaktsmitteisolering. En annen stor gruppe er infeksiøse tarmsykdommer (totalt 600 liggedager). Gruppen infeksjoner etter inngrep er på samme størrelse. Til sammen utgjør disse gruppene 2139 eller 81 % av alle med behov for isolering ved disse sykehusene. Innenfor gruppen luftsmitteisolering utgjør TBC 6 pasienter og 48 liggedager. De andre diagnosegruppene som klassifiseres som luftsmitteisolering er B00-B09 (virusinfeksjoner som kjennetegnes ved hud- og slimhinnelesjoner og J10-J19 (influensa, pneumoni) med 22 og 36 liggedager henholdsvis. Vi forutsetter at screening for MRSA skjer lokalt. 81% av pasientene som krever isolering ved de andre sykehusene i SSHF er samlet i tre grupper som krever luftsmitteisolering. Arendal og Flekkefjord har godt utbygd tilbud for kontaktsmitteisolering. Luftsmitteisolering omfatter totalt 106 liggedager i Omfordeling av pasienter For å lette fremstillingen har vi valgt å behandle pasienter for kontaktsmitteisolering og luftsmitteisolering hver for seg Kontaktsmittepasienter Pasientstatistikk basert på ICD-10 koder er et grovt mål for beregning av det reelle behovet for isolater for de utvalgte gruppene av infeksjonspasienter. Behovet for isolering vil være avhengig av både pasientens tilstand og smitterisikoen knyttet til øvrige pasientene ved den aktuelle avdelingen. Behovet og muligheten for overflytting til Infeksjonsposten vil i tillegg måtte bygge på en vurdering av hvor pasienten får den medisinsk sett beste behandlingen. Eventuell flytting av pasienter som har en infeksjonstilstand vil derfor måtte bygge på en helhetsvurdering på grunnlag av behovet og muligheten for isolering og det medisinsk sett beste behandlingstilbudet. Ved befaring og samtaler fikk vi opplysninger som indikerte et ulikt behov for overflytting fra de forskjellige avdelingene. Dette kan kort oppsummeres slik:

14 14 Lungeposten har pasienter som bør beskyttes mot smitte (canceropererte) og har behov for å få overført pasienter. Hematologiske pasienter på Medisin 2A bør skjermes for smitte, og smittepasienter bør overflyttes. Ortopedisk avdeling forventer at alle pasienter med smitterisiko overflyttes. Kirurgiske sengeposter ønsker overflytting av en del pasienter, men behovet er ikke så sterkt som for de andre avdelingene. Nevrologisk avdeling har svært få aktuelle tilfeller Barn ønsker å ta hånd om sine til og med 15 år. Overflytting kan være aktuelt i noen få tilfeller av behandlingsmessige grunner De samme vurderingene om behov og muligheter for overflytting vil gjelde for flytting av pasienter mellom sykehusene som for flytting innad i SSHF Kristiansand. Forutsatt at isoleringskapasiteten er tilfredsstillende og det ikke gjelder spesielle medisinske grunner for at pasienten bør flyttes, må man anta at terskelen for å flytte pasienten fra et sykehus til et annet er større enn for flytting internt i sykehuset. Dette kan begrunnes med hensynet til pasienten og pårørende, muligheter for å kunne følge opp pasienten og økonomiske forhold (i hovedsak transportkostnader) Beregning av overføring av pasienter til Infeksjonsposten Internt i SSHF Kristiansand Alle ortopediske pasienter ved SSHF Kristiansand med infeksjonsdiagnoser flyttes over til Infeksjonsposten. 70% av liggedagene er lagt til grunn for beregningen av overføring. Det forutsettes at deler av oppholdet vil være knyttet til den avdelingen pasienten skrives ut fra. Pasienter innlagt ved ortopedisk, medisinske og kirurgiske poster er tatt med i beregningsgrunnlaget. De øvrige avdelingene har i liten grad pasienter med isoleringsbehov. Vi har beregnet konsekvenser for overføring i 3 scenarier: lav andel flytting (25%), middels andel flytting (50%) og høy andel flytting (75%). Mellom sykehusene i SSHF Ortopediske pasienter er ikke skilt ut spesielt 70% av liggedagene er lagt til grunn for beregningen av overføring. Det forutsettes at deler av oppholdet vil være knyttet til den avdelingen pasienten skrives ut fra. Flytting av pasienter mellom sykehus har en høyere terskel, og Arendal og Flekkefjord har gode isoleringsmuligheter i eget sykehus. Vi har beregnet konsekvenser for overføring i 3 scenarier: lav andel flytting (15%), middels andel flytting (30%) og høy andel flytting (45%). Vi har forutsatt at flytting berører ortopediske, medisinske (m/lunge og revmatologi) og kirurgiske avdelinger. På dette grunnlaget har vi beregnet konsekvenser for antall liggedager og sengebehovet for pasienter ved infeksjonsposten, hvis overflytting av pasienter fra fagavdelingene til infeksjonsposten skal skje i større omfang enn i dag. Tabell 6 nedenfor viser beregnet antall liggedager og tilhørende sengebehov for kontaktsmitte ved Infeksjonsposten ved SSHF Kristiansand for de tre scenariene lav, middels og høy. Beleggsprosenten er satt til 85% av tilgjengelige senger.

15 15 Tabell 6: Behov for kontaktsmitteisolater ved Infeksjonsposten ved overflytting av pasienter fra de øvrige avdelingene ved SSHF, Kristiansand og fra de andre sykehusene i SSHF SSHF Kristiansand SSHF Arendal og Flekkefjord Avdeling LIggedager Lav 25% Mid. 50% Høy 75% Avdeling Liggedager Lav 15% Mid. 30% Høy 45% Ortopedi Lunge Med Kir Sum Sum Liggedager Beregnet behov for liggedager og senger Infeksjons Sum liggedager Sum sengebehov posten Scenarier Scenarier Lav Middels Høy Lav Middels Høy Tabell 1, side 7 viser at behovet for kontaktsmitteisolater slik det er presentert i tidligere utredninger, stemmer godt overens med beregningene for scenariet "lav", altså 9 plasser. For Kristiansand vil det med dette alternativet være pasienter med ca 1800 liggedager som bør ha muligheter for isolering på sengeavdelingene. Dette utgjør ca 6 plasser. Det forutsettes at man i fremtiden vil overføre pasienter som har behov for infeksjonsmedisinsk behandling fra ordinære sengeposter og fra andre sykehus i SSHF til Infeksjonsposten ved SSHF Kristiansand. Prosjektet gir ikke grunnlag for å gi presise anslag på hvilke og hvor mange pasienter dette er. Vi har gjort beregninger på alternative scenarier for antall liggedager som overføres og med tilhørende konsekvenser for sengebehovet ved Infeksjonsposten Luftsmittepasienter Tabellen nedenfor viser det samlede antall pasienter og liggedager som krever luftsmitteisolering ved SSHF Kristiansand. Tabell 7: Behov for luftsmitteisolering, 2003 Avdeling Antall pasienter Liggedager Infeksjonsposten MRSA-screening Infeksjonsposten TBC-screening Infeksjonsposten, øvrige pasienter Lungeposten 2 17 Medisin 2A Medisin 2C 3 6 Kirurgi 3A 1 5 Kirurgi 3C 2 2 Revmatologi 1 7 Sum eks MRSA og TBC-screening I tillegg til Infeksjonsposten peker Medisin 2A med hematologiske og nefrologiske pasienter seg ut med et stort antall pasienter. Disse tallene omfatter alle pasienter som har vært innlagt med en hoved- eller bidiagnose som faller innenfor de pasientgruppene som i tabell 2 er definert som luftsmittepasienter. I tillegg har vi tatt med innleggelser og liggedager knytte til pasienter som legges inn for screening for MRSA og TBC. Det er usikkerhet knyttet til om pasienter som legges inn for MRSA-screening krever luftsmitteisolering, ref Isoleringsveilederen og tabell 1 foran. I våre beregninger er disse

16 16 pasientene inkludert i gruppen for luftsmitteisolater, og de er trukket ut av grunnlaget for beregning av behovet for kontaktsmitteisolater. Vi forutsetter at ved etablering av luftsmitteisolater på Infeksjonsposten vil alle pasienter som krever luftsmitteisolering bli overført dit. Med dette utgangspunktet gir dagens aktivitet et behov på 3 luftsmitteisolater. Med unntak av Barneavdelingen og Kirurgisk/medisinsk intensiv, vil det ikke være behov for luftsmitteisolater ved andre avdelinger. Alle pasienter som har diagnoser som forutsetter luftsmitteisolering samles i Infeksjonsposten. I tillegg forutsettes det at alle som legges inn for MRSA og TBC screening luftsmitteisoleres i fremtiden. Dette innebærer at man i dag har behov for 3 luftsmitteisolater i Infeksjonsposten.

17 17 5 Organisatoriske forutsetninger Utredningen fra Prosjektgruppa fra april 2001 og Forprosjektrapporten av mai 2003 forutsetter at isolering og infeksjonsmedisinsk behandling til en viss grad sentraliseres og at det bygges ut en Infeksjonspost ved SSHF Kristiansand. I forprosjektet forutsettes det i tillegg at Kristiansand får rollen som sentral infeksjonsmedisinsk enhet for hele SSHF og at pasienter overføres fra de andre sykehusene til Kristiansand for isolering og infeksjonsmedisinsk behandling. Grensesnittet mellom Infeksjonsposten og de andre avdelingene som skal opprettholde isoleringskapasitet er ikke klart definert. Dokumentasjonen viser ikke hvordan fordelingen av oppgaver mellom en sentral infeksjonspost og fagavdelingene er tenkt organisert, eller hvilke kapasitetsmessige beregninger som ligger til grunn for fordelingen av sengeressursene. Dette gjelder også forholdet mellom Kristiansand og de andre sykehusene i SSHF. En revurdering av de organisatoriske forutsetningene vil derfor måtte bygge på de møter og samtaler som vi har hatt med ledelsen og fagmiljøene i SSHF Kristiansand og det foreliggende tallgrunnlaget. Det er både faglige, organisatoriske og tekniske argumenter for samling av infeksjonsmedisinske pasienter i en egen sengeenhet: Flere pasientgrupper krever spesialisert infeksjonsmedisinsk kompetanse. Andre pasienter som er innlagt på vanlige sengeavdelinger bør generelt skjermes mot smitte, og for enkelte pasientgrupper er dette kritisk. Spredning av infeksjoner i sykehus gir store driftsmessige konsekvenser Luftsmitteisolater krever spesielle bygningsmessige løsninger og bør samles på ett sted. Det er et økende krav om beredskap i forhold til nye og alvorlige situasjoner som øker smittepresset i sykehuset og i samfunnet for øvrig Det bør tas hensyn til hva som er en hensiktsmessig driftsenhet for en Infeksjonsmedisinsk post. Isolering av pasienter på ordinære sengeposter kan ofte kreve ekstra personell. Overføring til Infeksjonsposten kan derfor være driftsmessig fordelaktig. Den aktuelle situasjonen med pålegg fra fylkeslegen krever en rask løsning på problemet med for dårlig kapasitet for luftsmitteisolering. I tillegg har man en driftsmessig vanskelig situasjon med for liten samlet kapasitet ved Infeksjonsposten ved SSHF Kristiansand. En løsning vil da kunne være en fordeling av pasienter og kapasitet mellom Infeksjonsposten og de andre avdelingene. Dette må vurderes når de praktiske løsningene skal bearbeides. De beregninger som er gjort ovenfor viser at en begrenset sentralisering gir omtrent samme kapasitetsbehov for kontaktsmitteisolater som man har kommet frem til ved tidligere utredninger. Dette innebærer omtrent den samme arbeidsdelingen mellom Infeksjonsposten og de øvrige avdelingene som man har i dag, men en noe økt overføring av pasienter. Det bør vurderes om denne omfordelingen skal foreles jevnt slik beregningene forutsetter, eller om overføring fra noen poster skal prioriteres, for eksempel pasienter fra Lungeposten og post 2A, hematologen. Erfaringer fra andre sykehus og de informasjoner som er samlet i forbindelse med denne utredningen gir ikke grunnlag for å foreslå endringer i den prinsipielle modellen med en sentralisert infeksjonsmedisinsk enhet ved SSHF. Samtidig vil det være tilfeller hvor isolering av pasienter i ordinære sengeposter er nødvendig. Det bør derfor finnes egnede rom for kontaktsmitteisolering ved alle sengeposter. Med unntak av barn/nyfødte og intensiv bør luftsmitteisolater sentraliseres.

18 18 6 Fremskriving av pasientgrunnlag og sengebehov 6.1 Fremskriving av sengebehovet i Helse Sør I oktober 2004 utarbeidet SINTEF en rapport for Helse Sør RHF som beregner endringer i pasientgrunnlaget og behovet for økt sengekapasitet for helseregionen. Rapporten behandler ikke infeksjonsmedisinske pasienter spesifikt, men har innarbeidet forutsetninger om %-vise endringer i behandlingsbehovet for 10 pasientgrupper ut over det som følger av de demografiske endringene. Dette er basert på trendstudier foretatt av 10 medisinske faggrupper. 6.2 Fremskriving av behovet for isolater Fremskriving iht befolkningsendringer Rapporten viser fremskriving av aktivitet (innleggelser) og sengebehov som en konsekvens av befolkningsendring, endringer i behandlingsbehovet ut over effekten av befolkningsendingene (bl.a. epidemiologiske endringer) og endringer i behandlingspraksis. For endringer i behandlingspraksis har man utarbeidet scenarier som viser i hvor stor grad slike endinger vil påvirke behovet. For det laveste alternativet (minst effekt av endringer i behandlingsopplegg og størst sengebehov), øker det samlede sengebehovet i Helse Øst med 30 % fra 2003 til Med unntak for pasienter til MRSA og TBC screening, legger vi til grunn at det vil være en 30% økning i behovet for isolater Økning i behovet for screening av MRSA og TBC For Infeksjonsposten forventer man at pasientgruppene MRSA- og TBC-screening vil ha en større økning i antall pasienter og liggedager enn gjennomsnittet. Siden 2000 har pasienter for MRSAscreening hatt en økning på 275%, men den årlige økning har avtatt og ligger på 13% fra 2003 til Forutsetter man en økning på 10% per år frem til 2020, vil behovet i 2020 være på ca 700 liggedager. Vi har ingen statistikk som viser utviklingen i behovet for TBC-screening, og det antas at dette bl.a. er avhengig av mengden av asylsøkere og innvandrere til området. Vi har i mangel av andre tall lagt inn en dobling frem til Dette tilsvarer 408 liggedager i Beredskap Antall plasser som beredskapen krever kan vanskelig beregnes og det er ikke innenfor mandatet for dette oppdraget å utrede muligheter for og konsekvenser for beredskapssituasjoner. Vi antar at beredskap for større smitteutbrudd som krever luft- eller kontaktsmitteisolering, vanskelig kan håndteres innenfor den planlagte kapasiteten på Infeksjonsposten. Hvor mange plasser for luftsmitteisolering man velger å bygge må være basert på en avveining mellom faglige krav og økonomi. De beregninger som er gjennomført (tabell 9, side 19) viser at det er grunnlag for 5 luftsmitteisolater i Infeksjonsposten. Det er viktig at utforming og plassering av sengeområdet gir muligheter for en eventuell økning i antallet luftsmitteisolater på et senere tidspunkt. 6.3 Oppsummering av dimensjoneringsgrunnlaget Dimensjoneringsgrunnlaget og behovet for isoleringsplasser er oppsummert i tabell 9 nedenfor.

19 19 Tabell 9: Oppsummering av dimensjonerende forutsetninger Infeksjonsposten Infeksjonsposten Overflyttinger Overflytting Sum Fremskriving Sum internt eksternt Aktivitet kontaktsmitte Aktivitet luftsmitte Sengebehov kontaktsmitte Sengebehov luftsmitte Kontaktsmitteisolater Statistikk for dagens virksomhet viser 2023 liggedager som gir et behov på 7 kontaktsmitteisolater Det er beregnet at 808 liggedager kan overføres fra andre avdelinger. Samlet antall kontaktsmitteisolater øker til 10 En fremskriving av behovet til 2020 basert på en SINTEF rapport om "Fremskriving av behovet for sykehustjenester i Helse Sør ", gir en forventet økning til 12 plasser Luftsmitteisolater Dagens aktivitet, inkludert MRSA- og TBC-screening, gir et behov tilsvarende 2 isolatplasser. Ved overføring av aktivitet fra andre avdelinger øker behovet til 3 plasser I fremskrivingen til 2020 er det lagt inn spesielle forutseninger om økning av pasienter til screening for MRSA og TBC, og det beregnede behovet er på 5 plasser Samlet behov Den foreslåtte dimensjoneringen forutsetter at det opprettholdes kapasitet for kontaktsmitteisolering på sengeområdene. Ca 1400 liggedager (dagens aktivitet, eksklusiv barn under 15 år) må behandles på andre sengeområder. Med en økning i aktiviteten på 30% vil man i 2020 ha behov for 6 plasser fordelt på kirurgiske og medisinske sengeposter. I tillegg bør alle poster ha noen ensengsrom med egne toaletter/dusj og forrom. Det forutsettes også at luftsmitteisolering er mulig i barneavdelingen og i intensivenheten. Antallet plasser på Barneavdelingen er ikke behandlet her, men av beredskapshensyn bør det finnes to plasser. Med dette forslaget vil den samlede kapasiteten for isolering ved SSHF Kristiansand bli som vist i tabell 10 nedenfor. Behovet for ensengsrom med isoleringsmuligheter er ikke vist.

20 20 Tabell 10: Oppsummering av fremtidig isoleringskapasitet ved SSHF Kristiansand Arendal Flekkefjord Avdeling Luft Kontakt Luft Kontakt Luft Kontakt Infeksjonsposten 5 12 Kirurgi/medisin sengepost Intensiv 2 2 Dialysen 1 1 Barn/nyfødt Sum Sum SSHF 16 luftsmitteisolater 35 kontaktsmitteisolater Beregningene viser at det med dagens aktivitet og med en begrenset økning i overføring av pasienter til Infeksjonsposten, er behov for 10 kontaktsmitteisolater og 3 luftsmitteisolater. Dette behovet vil kunne øke til 12 kontaktsmitteisolater og 5 luftsmitteisolater i 2020 under gitte forutsetninger.

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Klinikk for teknologi og e-helse Eiendomsavdelingen, Kristiansand Notat Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Deres dato Deres referanse Innspill til Utviklingsplan 2030

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser

Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser Seniorrådgiver Marte Lauvsnes SINTEF /Sykehusplanlegging 4.Juni 2008 1 Jeg har valgt å si litt om. Utfordringene og forutsetningene

Detaljer

MOTTAKER. Helse Nordmøre og Romsdal HF MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON. Adm dir. Bjørn Engum

MOTTAKER. Helse Nordmøre og Romsdal HF MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON. Adm dir. Bjørn Engum TITTEL PROSJEKTFORSLAG SINTEF Helse Helsetjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Teknobyen innovasjonssenter Abels gt 5 7030 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 932 70 800 Foretaksregisteret:

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 7.11.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 124-2008 NYBYGG NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF

Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Styresak 045/2015 Organiseringen av øyefaget i SSHF Brukerutvalget SSHF 24.3 kl 14.30 Dialogmøte 25.3. kl 12.00 HAMU 25.3. kl 13.00 Geir Bøhler 21.5.15 Mandat for et organisasjonsprosjekt Beskrive dagens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 3. september 2003 Styresak nr: 077/03 B Dato skrevet: 25.08.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik/Hans Stenby Vedrørende: Påbygg 2000

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF

Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 88/11 Organisering av kreftomsorg og lindrende behandling i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Trude Grønlund Saksnr.: 2011/2134 Dato: 07.11.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg:

Detaljer

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG.

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: 22 06 73 00 (Oslo) 40 00 25 90 (Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 73 59 63 61 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

Vestre Viken HF. Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis. Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11

Vestre Viken HF. Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis. Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11 Vestre Viken HF Rapport nr 15/2011 Faktaundersøkelse melding om kodepraksis Rapport 15/2011_24112011 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Side 1 av 11 Innhold 1. Innledning... 2 2. Oppsummering av fakta...

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt.

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: Saksbehandler/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 18.4.2011 Styresak 47-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling Saksfremstilling Råd/utvalg Utviklingsplan SSHF 2030, Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling Møtedato 15.03.2013 Saksnummer 2/2-2013 Saksbehandler Styringsgruppe Utviklingsplan SSHF 2030 Sakstittel

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling. Sak nr Sak/vedtak Ansvar

Arbeidsgruppe Virksomhetsmessig utvikling. Sak nr Sak/vedtak Ansvar Utviklingsplan SSHF 2030 Referat Til stede Meldt forfall Sølvi Noraas Alexander Høie Vegard Øksendal Haaland Andreas Nygaard Marcus Gûrgen Annette Solinski Wenche D. Bergh Ole I. Høie Alf Ole Tysland Geir

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser STOKMARKNES.

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser STOKMARKNES. Saksbehandler: Einar Hannisdal, tlf. 75 51 29 12 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 14-2004 UTBYGGING HÅLOGALANDSSYKEHUSET

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Fra: Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Høring - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12. 2015 SAK NR 094 2015 MANDAT FOR UTREDNING AV SENGER, REHABILITERINGSPLASSER OG ORTOPEDITILBUD I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Flyktningsituasjonen 2015-2016

Flyktningsituasjonen 2015-2016 Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal Internt notat med oppfølging, 11/00102-22 Vedlegg til arbeidsavtale fra 01.01.14-31.12.15 Personalmappe - Avdeling for barn og unges psykiske helse Dok. dato: 18.06.2014 Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode:

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF Møtedato: X STYRET 02.02.11 Under arbeid Godkjent av direktør X Styresak nr.: 07/11 Saksbeh.: Ståle Langvik Christiansen Arkiv: G:\overordna styrer+r\0-sthf-styret\01saker\(møtedato)\(filnavn)

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 02.02.10 13/10 Saksbeh: Nils

Detaljer

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD

Arbeidsplan PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD PSYKISK HELSE - OPPFØLGING AV STYRESAK OM TRAUMEBEHANDLING I HELSE NORD Psykisk helsevern - Oppfølging av styresak traumebehandling i Helse Nord Sist lagret: 24.02.2014 07:52:00 Side: 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Virksomhetsrapport pr mars 2011

Virksomhetsrapport pr mars 2011 Saksframstilling Arkivsak Dato 15.04.2011 Saksbehandler Per Bertil Qvarnstrøm Virksomhetsrapport pr mars 2011 Sak nr. Styre Møtedato 043-2011 Styret for Sørlandet sykehus HF 28.04.2011 Ingress Resultat

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 3 Metode... 10 3.1 Møter og kontakter... 10 3.1.1 Modell for fremskriving av forventet aktivitet

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Styresaknr. 56/04 REF: 2003/000081 PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Saksbehandler: Lars Knutsen, Knut Kaspersen, Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg, utdrag av : Forprosjekt

Detaljer

MANDAT. Poliklinikkområdet

MANDAT. Poliklinikkområdet MANDAT Poliklinikkområdet 1 Beskrivelse av oppdraget: 1.1 Bakgrunn: Nye NLSH Vesterålen, vil være ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. Dette bygget skal romme de behandlingstilbud som skal videreføres og

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 11/03316-9 KOPI: Søknad om attførings-/uførepensjon fra KLP - Personalmappe - Sykehuspartner, Grimstad Dok. dato: 10.07.2014 Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal Sørlandet sykehus HF Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 11/0039317 Orientering om sosial sikring Personalmappe dbetaling Danmark Dok. dato: 15.02.2016 Arkivdel: Personalarkiv 2016 Klasse:

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009

Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 006-2009 OPPFØLGING AV BUDSJETT 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om den gjennomførte kvalitetssikringen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser

SAKSFREMLEGG. Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser Sentral stab Samhandlingsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 5/15 Mulighetsstudie - Best mulig bruk av sykehusets ressurser Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 26.02.2015 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler:

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009.

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009. Innledning Etableringen av rusakuttmottaket gjennomføres i flere faser. Innhold i de ulike faser beskrives nærmere senere i dokumentet. Fase 0: 1. desember 2009 åpner rusakuttmottaket med fagteam. Fase

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23 MARS

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23 MARS Styresaknr. 15/06 REF: 2002/100138 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 23 MARS Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken : Trykt vedlegg. -Protokollene fra styrets møter 23 mars 2006. Saksbehandlers

Detaljer