Historien er død, leve historien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien er død, leve historien"

Transkript

1 Historien er død, leve historien Historiens sluttpunkt er nådd, erklærte Francis Fukuyama for 25 år siden; bare det vestlige demokrati ville overleve som styringsmodell for verdens folk. Krigen mot Irak og finanskrisen fikk ham til å skifte syn. Professor Gudmund Hernes møtte Fukuyama på hans hjørnekontor ved Stanford Universitet. I denne samtalen reviderer Fukuyama sin berømte diagnose The End of History. I hans nye storverk heter den ideelle stat Danmark.

2 Gudmund Hernes, Stanford, oktober, 2014: Sommeren 1989 skrev en 37-årig avdelingsdirektør i det amerikanske UD en artikkel som med et skrall lanserte ham i offentligheten. I en tid da den kalde krigen ebbet ut, Sovjet-imperiet raknet og muren falt, publiserte det konservative tidsskriftet The National Interest Francis Fukuyamas artikkel The End of History. I artikkelen forsøkte Fukuyama å trenge under overflatehendelsene, ned til dypere strømmer og lengre linjer. Han skrev ikke om ideologienes død eller om konvergensen av kapitalisme og sosialisme, men om en lutter seier for økonomisk liberalisme og liberalt demokrati. Vestens verdier hadde triumfert, alternative regimer hadde forvitret som attraktive modeller for samfunn. Marxisme-leninisme hadde forfalt til kynisme, maoisme var blitt en anakronisme. I Asia sprengte NICs, nyindustrialiserte land, seg frem. Verken religion eller nasjonalisme kunne mobilisere som før. Historiens sluttpunkt var nådd, mente Fukuyama: Politisk ville vestlig liberalt demokrati råde grunnen overalt, som den universelle og endelige formen for menneskelig styresett. Økonomisk ville verden bli et globalt fellesmarked. Artikkelen hadde et anstrøk av pessimisme eller nostalgi: Verden kunne bli grå når det som før hadde drevet menneskene til død og bragd, ble borte. Fukuyamas verden etter historiens slutt kunne bli omtrent det Leonard Cohen sang et par år tidligere: They sen- tenced me to twenty years of boredom. Artikkelen var lærd; selveste Hegel dannet den intellektuelle armeringen. Og den var kontroversiell. Alle ånder med penn for hånden kastet seg i blekkhuset, ikke bare i USA, men også i Europa og Asia. Fukuyama ble en internasjonal kjendis, fikk forlagskontrakt for å utvikle tankene til en bok, og begynte på en lysende akademisk karriere som gikk via Johns Hopkins University til Stanford, der han har vært siden I utgangspunktet var han sentral i den nykonservative bølgen i USA, også i kretsen som anbefalte George W. Bush å invadere Irak. Senere tok han avstand fra krigen og militariseringen av amerikansk utenrikspolitikk, og sammenliknet neokonservatismen med leninisme: Alle mine tidligere venner har forlatt virkelighetens verden. Han støttet Obama ved presidentvalget i 2008 og har siden sterkt kritisert økende ulikhet og polarisering i amerikansk politikk. Som student ved Harvard var hans store mentor en kontroversiell og konservativ professor, Samuel P. Huntington. Huntington hadde fast plass på alle pensumlister i internasjonal politikk, men var svært omstridt blant annet på grunn av legitimeringen han ga Vietnamkrigen og apartheidpolitikken i Sør-Afrika. I 1990-årene ble han på nytt notorisk nå med sin tese om The Clash of Civilizations. Men hans bok fra 1968, Political Order in Changing Societies, hadde også stor innvirkning. 9

3 Den polemiserte mot den tids moderniseringsteorier, som hevdet at økonomisk vekst og sosial fremgang ville føre til demokratisering og kolonifrigjøring. Huntingtons mottese var: All good things do not go together. I sitt tobinds storverk The Origins of Political Order (2011) og Political Order and Political Decay (2014) drivende skrevet og lettlest tar Fukuyama utgangspunkt i Huntingtons arbeid. Men han utvikler en alternativ teori om vekst, mobilisering og demokrati. Han har ikke bare endret eget syn han har forandret andres. Francis Fukyyama ler da jeg sier at det har vært enormt frustrerende å lese den siste boken hans: Hver gang den gir meg en idé, et innfall eller en motforestilling, tar du den opp noen sider senere! Han er kledt i Stanford-professorenes uformelle uniform: blå skjorte, hvit t-skjorte synlig i halsen og beige kaki. Sandsteinen som de klosterinspirerte universitetsbyggene er muret av, gjør beige til Stanfords signaturfarge, slik rød teglstein er Harvards. Jeg føler meg øyeblikkelig hjemme på det lille hjørnekontoret hans. Det er bøker og papirer overalt, i hyller, stabler og bunker ingen horisontal flate er fri. Da Samtidens bestilte fotograf senere kommer for å knipse et bilde og ikke finner ståplass, ber Fukuyama ham om å stå på en av papirhaugene på gulvet. Det fungerer. I samtalen er formen mild, logikken streng. Fukuyama finner lett ordene, lander alltid på punktum og holder styr på hver eneste tankerekke. Tre regioner ulike problemer Verket ditt favner menneskenes hele historie og den ganske verden. Og likevel er hovedspørsmålet: Hvordan skape bedre styreformer i dag? Man kan ikke forstå hvordan dårlige styreformer kan vendes til det bedre, uten å forstå de historiske røttene til begge, sier du. Men kikker man ut av vinduet i dag, kunne man bruke Paul Krugmans betegnelse den store opprakningen om samtiden: I USA er Kongressen lammet; i Mexico herjer mafiakarteller; Putins Russland er oligarkisk, revansjistisk og uforutsigbart; den arabiske våren er avløst av borgerkriger og autoritært styre; Israel-Palestina har slåss igjen; Kina presser sine grenser utover; EU får ikke ledigheten ned, og medlemslandene kives om man skal kutte seg til eller stimulere til vekst; global oppvarming skjer raskere enn forutsett; IS rykker frem, og ebola kan legge land øde. I dine termer preges alle stormaktene i Sikkerhetsrådet av ulike grader av forfall. Så hvordan bedømmer du situasjonen? 2014 har ikke vært et godt år for verdenspolitikken: Det er stor ustabilitet mange steder. Men situasjonen er ulik i ulike verdensdeler. Russland og Kina er velorganiserte land med sterke stater som gir geopolitiske utfordringer på hver sin side av Eurasia og de har begge ambisjoner. Samtidig er problemene velkjente. På et vis er det det 19. og 20. århundres politikk som spiller seg ut fordi de to landene har samlet seg og har ambisjoner. De mer særegne problemene nå spiller seg ut i regionen fra Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara, over det arabiske Midtøsten, til Pakistan og Afghanistan det vi pleide å kalle krisens bue. Her er problemet nærmest motsatt: Det er mangel på statlige strukturer. Land som Jemen, Libya, Syria og Irak har alle falt sammen som organiserte stater. Og årsakene og problemene som følger, er helt annerledes enn dem i Russland og Kina. Så jeg tror for eksempel ikke at IS eller jihadistiske terrorister er svære trusler, bortsett fra når de har svake naboer. De ekspanderer ikke inn i velorganiserte stater. Som Tyrkia? Nettopp. De kommer frem til grensene, men krysser dem ikke. De kan ikke. Jeg tror det er her det ligger, de virkelige problemene i denne andre regionen. Amerikansk utenrikspolitikk har brukt mye tid på å styrke statene for å skape en slags orden, men har ikke gjort en særlig god jobb. Disse problemene at staten enten er for sterk eller for svak er igjen forskjellige fra situasjonen i Europa eller USA. Der er problemet forfall. Men du må sette forfallet i dets rette sammenheng. Jeg mener ikke at Europa eller USA er sivilisasjoner på sammenbruddets rand. Ingen av dem driver frem problemer som delegitimerer den politiske ordenen. Men styresmaktene deres fungerer rett og slett ikke godt nok de gjør ikke det borgerne ønsker. Hvis det fortsetter over lang tid, kan de til slutt bli delegitimert. Problemet nå bunner i dette: Alle samfunn begynner å trekke med seg bagasje i perioder med fred og velstand. De blir rigide, de får ikke truffet 10 SAMTIDEN 4/14

4 beslutninger, de får store problemer med å håndtere interessegrupper som forskanser seg. Dette er problemet i Europa og USA nå. Men europeiske land blir jo mer multietniske og multireligiøse, og det bidrar til at populistiske partier blomstrer. Det dreier seg vel også om tap av legitimitet for de etablerte? Ja, det er rett. Men enda en faktor kommer til: stagnasjonen som har rammet Europa etter eurokrisen. Dårlig integrerte minoriteter og en majoritetsbefolkning som opplever at de økonomiske utsiktene deres krympes, er ingen lykkelig kombinasjon. Det tror jeg ligger bak de populistiske partienes vekst. Jeg tror rett og slett at Europa jevnt over har gjort en dårligere jobb enn USA når det gjelder å integrere folk med svært ulik kultur. Og dét er grunnen til at Europa må få økonomien sin på stell. Men her har jo Europa kjørt seg fast politisk, særlig mellom dem som vil kutte seg til vekst, og dem som vil at staten skal øke investeringene for å redusere ledigheten. Er dét også et tegn på politisk forfall, slik du bruker begrepet? Ja, jeg er enig i det. Det er mange demokratier i Europa som hver for seg gjør det bra. Ditt land er OK, Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland også. De er OK på det nasjonale plan. Problemet befinner seg på europeisk nivå. Selve utformingen av EU har en rekke mangler, som en ekstremt komplisert føderal struktur der ulike nivåer har ulike autoritetskilder. Og jeg mener at sammenliknet med USA har EU feilfordelt makt, slik at EU er mektig på alle de områdene folk finner irriterende, som matmerking, ost, vin og slikt. Men der man virkelig trenger sterkt styre, som i Den europeiske sentralbanken eller finanspolitikken, der finnes ikke denne autoriteten. Den finnes heller ikke i utenrikspolitikken, der EU har store problemer med samkjørt handling. Dermed blir man fastlåst og handlingslammet. Et velfungerende system ville løse problemet om hvorvidt du skal kutte eller øke, det ville fastlegge en politikk og så gjeninnføre den. Men du har rett: I og med at beslutningene i EU må baseres på konsensus, er det vanskelig å fatte vedtak. Til slutt ender man med at Tyskland setter gjennom sitt syn. Overbelastning og gjennomføringskraft Hvis man ser på USA alene og på alle sakene man skal ta stilling til samtidig, nå sist ebola, kan styringsapparatet rett og slett bli overbelastet? Der tror jeg ikke man skal generalisere for vidt; jeg tipper at alle etter hvert vil kunne håndtere ebola. Men USA har spesielle problemer fordi vi er blitt så rigide, noe som fører til at drøftingen av politiske alternativer snevres inn. Problemene er ikke så kronglete eller kritiske. Overbelastning er ikke problemet, men at vi har fått en sterkt polarisert politisk klasse. Den amerikanske Kongressen har for eksempel ikke vært i stand til å vedta et budsjett siden 2008; de kan ikke bli enige om en kombinasjon av kutt og skatt. Men det er også særtrekk ved det amerikanske systemet for makt og motmakt ( checks and balances ). Vi har en institusjonell struktur som favoriserer velorganiserte særgrupper, slik at de kan blokkere det som rammer interessene deres. Det er derfor vi ikke får reformert skattesystemet, får vedtatt budsjetter, og så videre. Du har selv en bakgrunn som embetsmann. Har det påvirket din tilnærming til problemene du analyserer? Absolutt. Når du har arbeidet i regjeringsapparatet, forstår du hvor krevende implementering er. På utsiden er det lett å si: Bare bestem hva som er den optimale politikken, og så kan forvaltningen sette den ut i livet. Men når du har vært innenfor, forstår du at det ikke fungerer slik. Ideelt skal du kunne trekke i spaken og styre til høyre eller venstre. Når du trekker i spaken i regjeringsapparatet, skjer det ingenting! Den offentlige sektor er svært ulik den private. I førstnevnte er det mange interessenter og mange politiske føringer på hva du kan si og hva du kan gjøre. Gjennomføring blir dermed ekstremt vanskelig. Etter som jeg er blitt eldre, har jeg innsett at offentlig forvaltning er viktigere og vanskeligere enn offentlig politikk. I mange tilfeller er det lett å vite hva som bør gjøres, men svært vanskelig å gjøre det godt. Det er mange eksempler på det. Da ObamaCare skulle implementeres, ble nettsiden for registrering av pasienter en total flopp fordi den amerikanske forvaltningen ikke maktet å etablere en kompleks nettside på kort tid. HISTORIEN ER DØD, LEVE HISTORIEN 11

5 Forvaltningens autonomi Kompleksiteten i offentlig forvaltning hvordan tar du opp det i den siste boken din? For å drive offentlig forvaltning må byråkratiet gis en viss grad av autoritet og autonomi. Dette er et felt der jeg tror europeerne gjennomgående gjør det bedre enn amerikanerne. De har en lengre tradisjon for statsadministrasjon og ikke de amerikanske grillene med mistillit og fiendtlighet mot staten per se. Europeerne er mer beredt til å akseptere både forvaltningens autoritet og behovet for styring. Amerikanerne strides hele tiden om statsstyrets legitimitet. Men du drøfter også at mistilliten institusjonaliseres ved at mange grupper tjener på denne mistilliten? Ja, vi har velorganiserte interessegrupper som bare er opptatt av å verne om sine interesser. De ønsker ingen kollektive beslutninger som rammer interessene deres. Mens du i andre land er mer opptatt av korrupsjon? Det kommer an på. Lobbyvirksomhet av det slaget vi har i USA, ser du ikke andre steder. Den innvirkningen penger har på politikken, er langt kraftigere i USA, da vi har en Høyesterett som sier at penger i politikken er en form for ytringsfrihet og derfor beskyttet av Konstitusjonen. Jeg mener det er nonsens; mange demokratier begrenser pengebruken i valgkampanjer. Så dette er bare en amerikansk hang-up som følger av én spesiell grunnlovstolkning. Kan pengene reguleres? Pendelen har svingt frem og tilbake. Men siden 1980-årene og Reagan/Thatcher-perioden har promarked, anti-stat -ideologien vunnet frem i både USA og Europa. Statlig regulering er trukket tilbake, og foretakene har fått mer spillerom. En pris vi betalte for det, var finanskrisen; bankene ble ikke tilstrekkelig regulert. Men dette er ikke en permanent tilstand. Men har du mye håp om strengere regulering? Det er et problem for politisk økonomi. Bankene er svært rike lobbyister. Og i det lange løp er den eneste motvekten en demokratisk mot-mobilisering der folk blir arge. Stemmene teller. Blir mange nok sinte, kan resultatet bli adekvat regulering. Det skjedde i 1930-årene, da bankene også skapte svære problemer, noe som førte til reformprogrammet New Deal. Det interessante med tilstanden i USA i dag er at vi har hatt den økonomiske krisen, men uten den folkelige mobiliseringen. Det samme skjedde i europeiske land etter eurokrisen; den førte ikke til større oppslutning om venstresiden. Venstreside på avveier Skulle man ikke ventet en sterkere mobilisering når så mange ble rammet? Skyldes det manglende politisk entreprenørskap eller at folk ikke ble ribbet for alt selv om mange mistet jobben eller boligen sin? Forklaringene er ikke gjensidig utelukkende. Krisen var alvorlig, men ikke så alvorlig som den i 30-årene. De politiske myndighetene klarte å forhindre at det ble en regelrett depresjon. Folk kom seg igjennom. Noen har ikke en gang fått med seg krisen som ble utløst for seks år siden. Men mangelen på protest var også til dels en lederskapskrise, fordi ingen egentlig artikulerte noe klart svar som mobiliserte folk. I tillegg har venstresiden i USA og Europa kommet på avveier. Den pleide å appellere på grunnlag av økonomisk ulikhet, omfordeling og slikt. Her i landet er den blitt fanget inn av identitetspolitikk: homoekteskap, etnisitet, feminisme, rase alle de tingene som splintrer venstresidens energi over mange ulike særsaker. Venstresiden har på mange vis tapt av syne den økonomiske appellen som var grunnlaget dens. Har Thomas Piketty noen rolle her? Vel Piketty retter blikket mot ulikhet. Det kan være viktig. Men kan det mobilisere? Vi får se. Det er en begynnelse. Du må starte med ideer og en analyse av hva som er galt med verden slik den er. Derfra kan folk mobiliseres rundt et program. Kanskje er boken hans en ansats til det. For i USA har vi ikke vært villige til å vedgå eksistensen av ulikhet før de siste par årene. Så det er mye arbeid å gjøre. 12 SAMTIDEN 4/14

6 Gardar Eide Einarsson The world is yours, 2005 Gardar Eide Einarsson

7 Weber og Marx Tilbake til analyseskjemaet ditt. Det fremtrer som en kombinasjon av Weber og Marx. Du er jo ikke redd for å sitere Marx, eller Barrington Moore, som brukte ham. Og du ser økonomisk endring som driveren av sosial endring, som så gir sosial mobilisering, preger identiteter, osv. Hva har du lært av Marx? noen egentlig marxistisk revolusjon i noe vesteuropeisk land; fordelingen ble faktisk for lik. Det interessante nå er at dagens teknologi og globalisering kan føre til at noen av konklusjonene til Marx blir mer gyldige. Og da tenker du på? Jeg tenker for eksempel på hans teori om overproduksjon. Han sa at kapitalismen er produktiv, men uten arbeiderklassens inntekter vil det ikke være nok etterspørsel. Og på et vis er dette situasjonen vi har vært i det siste tiåret. Vi har fått en enorm overflod av sparing. Det er kapital overalt, i statsfond, i kinesiske aksjebeholdninger, amerikanske statsobligasjoner, osv. Men det er ikke etterspørsel nok i den globale økonomien. Vel mye, tror jeg. På sett og vis var jo Marx, Weber og Durkheim grunnleggere av moderne sosiologi. Og det var det dominerende paradigmet i ganske lang tid. Men så begynte økonomene å ta over, iallfall i amerikansk samfunnsvitenskap. Og for økonomer eksisterer egentlig ikke kategorien sosial mobilisering, og ideer eksisterer ikke driveren er individer som rasjonelt maksimerer sin nytte. I tillegg ble marxismen fullt berettiget diskreditert politisk fordi oppskriftene den ga førte til katastrofer. Men det betyr ikke at mye av den underliggende samfunnsanalysen ikke var rett: at ulike klasser av folk har ulike politiske mål, at borgerskapet alltid har vært et av de viktigste bolverkene mot demokrati i en kapitalistisk økonomi, at arbeiderklassen er mer rettet mot omfordeling og mindre interessert i å beskytte individuelle rettigheter, særlig eiendomsrettigheter. Alt dette, som var en del av det marxistiske rammeverket, mener jeg stadig er valid. Men konklusjonene Marx trakk, var feil. Handlingsforskriftene, så å si? Ja. Mye av Marx teori om modernisering bygget på erfaringer i England. De var ganske unike, men han trodde de ga et mønster som ville følges overalt. Hovedproblemet i det 19. århundret var at scenarioet hans om stadig økende elendiggjøring av arbeiderklassen faktisk ikke skjedde. Den europeiske arbeiderklassen gjorde det etter hvert temmelig bra, ble mer en middelklasse, den vokste og fikk ta del i den økende velstanden. Derfor kom det aldri Er det en link her mellom Marx og Keynes? Ja, det har ikke vært nok statlig innsats for å stimulere etterspørselen. Derfor har man bedrifter som sitter på all denne kapitalen som de ikke er villige til å satse, fordi det ikke er noen gode investeringsmuligheter når det mangler kunder. Clash of Civilizations? Bøkene dine kan ses som en dialog med og motmelding til Samuel Huntingtons Political Order in Changing Societies. Jeg synes det er påfallende at du i bokfortegnelsen ikke har noen referanse til hans Clash of Civilizations -tese. Begrepet civilization finnes heller ikke i registeret. Er det fordi du mener at sivilisasjon ikke er et brukbart begrep, eller fordi Clash of Civilizations ikke er en holdbar teori? Jeg synes ikke at sivilisasjon er en nyttig kategori når en skal tenke om verden. Bare i den muslimske delen finner man folk som kan identifisere seg med en hel sivilisasjon snarere enn et land, men selv der er det ikke det de er mest opptatt av. Vetokrati Et begrep du bruker, sist i din artikkel i oktobernummeret av Foreign Affairs, er vetokrati. For USAs sin del kunne man spisst si at her er det bare motmakt og at vetoene fanger det amerikanske systemet i en status quo som det er vanskelig å komme ut av. 14 SAMTIDEN 4/14

8 I det 20. århundret hadde USA faktisk det samme styresettet som nå. Men det fungerte temmelig bra fordi det var mye overlapp mellom republikanerne og demokratene. De var enige om velferdsstaten og i utenrikspolitikken. I 1960-årene begynte de imidlertid å drive i hver sin retning. Og de siste femten årene er de blitt fullstendig adskilt ideologisk; den mest liberale republikaner er mer konservativ enn den mest konservative demokrat. I et parlamentarisk system kan det fungere, siden en gruppe kan få flertall, danne regjering og ta avgjørelser. Men i USA er institusjonene konstruert slik at partiene kan blokkere hverandre. Med dagens polarisering bruker alle sin posisjon til å blokkere det andre partiet. Da låses alt. Det behøver det ikke være, for politisk endring krever tre ting: en grasrotbevegelse, lederskap og de rette ideene. Og så kreves en eller annen spore utenfra. Alle fire elementer var for eksempel til stede da Theodor Roosevelt mobiliserte ved forrige århundreskifte. Ideer er viktige. Og mobilisering avhenger av en leder som kan målbære dem. Det kan fortsatt skje. Men USA kan få 40 år i ørkenen? Og ifølge de siste meningsmålingene tiltar polariseringen? Ja og da blir spørsmålet hvordan man kan komme seg ut av det. Det er vanskelig å se eller si. En utvei kan være de demografiske endringene, som vil slå ut til fordel for demokratene, slik at de kan få valgt presidenten og få flertall i begge kamrene i Kongressen. Det har skjedd her i California, som både har demokratisk guvernør og flertall av de folkevalgte. En annen utvei kan være et ytre sjokk som dramatisk endret folks syn på egen situasjon. Det kunne være en ny alvorlig finanskrise. Den kunne blottlegge styringsproblemene som fortsatt er der og ulikhetene som slår sterkere ut i politikken. Det kunne være en krig, en ekstern trussel som tvang oss til å ta på alvor problemene med å treffe beslutninger og prioritere hjemme. Det kunne være en sosial krise som anfektet hele systemets legitimitet. Det er vanskelig å forutsi, men det er dessverre slik politiske reformer skjer. Noen kunne innvende been there, done that. USA har jo opplevd både kriger og kriser? Ja, men ingen har vært alvorlige nok. Vi har klart å håndtere dem. Ville det ikke bli mer som å vente på Godot, endeløst og forgjeves? Det er jo et pessimistisk budskap? Ja, medgir Fukuyama med et smil, vi kan det. Om å skifte syn Mer enn de fleste intellektuelle har du vært villig til å skifte syn. Om man starter med The End of History og slutter med denne månedens artikkel i Foreign Affairs: Hva har fått deg til å endre oppfatning? Og vil du si at du også har fått et mer åpent sinn som følge av denne erfaringen? Kanskje ikke mer åpent, men jeg har andre meninger om forholdene nå. Noe skyldes bare det å følge oppmerksomt med på det som skjer i verden. For av og til skjer det noe, hendelser som tvinger deg til å konfrontere noen av dine egne ideer. Ser du tilbake på det siste tiåret, eller de 13 årene som er gått siden 11. september, er det begått to virkelig svære feil. En var Irakkrigen, den andre finanskrisen. Begge var knyttet til konservative ideer konservative i en amerikansk kontekst. Og hvis ideene dine fører til en katastrofe, da må du gjennomtenke dem på nytt. Ideen bak Irakkrigen var at USA kunne bruke sin hegemoniske posisjon og harde militære makt til fundamentalt å endre politikken i hele regionen. Det var en fullstendig feil idé. Når det gjelder finanskrisen, var ideen at uregulerte eller lett regulerte finansmarkeder ville regulere seg selv. Det viste seg også å være fullstendig feil. Hvis du ser slikt skje og ikke endrer oppfatningene dine, så er du rett og slett ikke hederlig. HISTORIEN ER DØD, LEVE HISTORIEN 15

9 Et siste spørsmål: Hva har du nå på dagsordenen? Hva er, i Silicon Valley-sjargong, the next big thing? Jeg har ikke noe nytt stort prosjekt på gang nå. Etter å ha skrevet disse to svære bindene skal jeg ta fri og tenke en stund. Jeg har noen mindre prosjekter som er knyttet til spørsmålet om å bedre politisk styring. Det er faktisk det jeg har drevet med de siste ti årene. Det vil jeg fortsette med. Bedre politisk styring, altså det du har kalt Hvordan komme til Danmark? Hvordan komme til Danmark... hm ja, det er spørsmålet. Fukuyamas modell Fukuyamas bok The End of History var rettet mot eksterne trusler. I tobindsverket The Origins of Political Order og Political Order and Political Decay ser han på hvordan samfunn kan utvikle sterke, upersonlige og ansvarlige institusjoner og på hvordan de kan forfalle. Første bind følger menneskene fra de vandrer ut av Afrika, til den franske revolusjon. Mennesker er sosiale dyr, lojale først overfor familieflokker. Siden danner de stammesamfunn og etter hvert stater, fra det gamle Kina til europeisk enevelde. Andre bind følger utviklingen fra dannelsen av den prøyssiske stat til den arabiske våren. Nå kommer trusselen innenfra. Grepet er både historisk og globalt. Han har en grand theory, men den er samtidig enkel en slags krysning mellom Max Weber og Karl Marx. Her er Den weberske treklangen staten som kan konsentrere makt, men må temmes av lov og rett og av demokratiske organer der ledere kan velges vekk. DANMARK FORFALL STAT Få ting gjort LOVVERK Regler de samme for alle ANSVARLIGE DEMOKRATISKE ORGANER Monopol på legitim bruk av vold innen territoriet Upartisk stat makten brukes for samfunnets fellessaker Alle borgeres interesser ivaretas Profesjonelt og meritokratisk byråkrati Gjennomføringskraft Individuell rettssikkerhet Likhet for loven, også for makthaverne Uavhengige domstoler Trygg eiendomsrett Folkelig kontroll av statens institusjoner ved frie regulære valg der makthaverne kan skiftes ut - Konkurrerende politiske partier - Ytringsfrihet Svak gjennomføringskraft Rigid tenking Eliter kaprer staten for egen tarv Lobbyister med overproporsjonal innvirkning, selektive subsidier Klientellisme begunstigelse av utenforstående mot politisk støtte Teknokrati eksperter som ikke representerer folks interesser Eliten over eller utenfor loven Organiserte interesser som tilriver seg unntak fra generelle regler Ufri eller bestikkelige domstoler Korrupsjon Makten utøves av og for eliten Barrierer mot deltakelse, grupper utestengt Polarisering, sosiale spenninger Blokkering Vetokrati Politikere mer interessert i gjenvalg enn i å løse problemer 16 SAMTIDEN 4/14

10 Fukuyama ser på hvert av de tre elementene som variabler som kan perverteres enten hver for seg eller i ulike kombinasjoner. Det er vanskelig å få alle til å fungere samtidig. Danmark er Fukuyamas metafor for et land som har klart å skape en bærekraftig kombinasjon der elementene gjensidig styrker hverandre. Men de tre elementene kan forfalle, både hver for seg og som følge av samspillet mellom dem jf. Huntingtons all things do not go together. Under eneveldet hadde Europa sterke stater uten demokrati. Muslimske land har hatt felles lover uten sterk stat. Statskunst er å bryte ut av dårlige kombinasjoner og motstå forfall. Men selv om vi vet mye om institusjonsbygging, finnes det ingen mal som lett kan omplantes. Å komme til Danmark med en balansering av effektivt statsstyre, rettsstat og demokrati er politikkens parallell til Rubiks kube. Historien er ikke enveiskjørt det er flere veier til weberske stater. Og den kan kjøres i revers; forfall kan skje på ulike vis. Ideal og forfall kan illustreres som i figuren på motsatt side (s 16). Systemet må i tillegg ha noe som driver utviklingen. Her trekker Fukuyama veksler på Marx: Industrialisering øker ikke bare vekst, den fremdriver nye grupper. De får interesser som ikke ivaretas av de rådende institusjonene. Spørsmålet er hvordan kravene deres møtes. Et element til trengs: Folk må ha noe som samler dem begrep om hva de er, hva de kan oppnå, hva de må gjøre og hva de må ofre. Og de må ha noen som fører an. Kort sagt: Ideer som ledere artikulerer og som folk mobiliserer rundt. ˮDet er mange demokratier i Europa som hver for seg gjør det bra. Ditt land er OK.ˮ Francis Fukuyama til Gudmund Hernes Gudmund Hernes (f. 1941) er en av Norges fremste samfunnsvitere. Han ledet den første Maktutredningen, var med på å opprette FAFO, og er nå professor II ved Handelshøyskolen BI. Han var gjesteprofessor ved Harvard i to perioder og i mange år knyttet til Stanford som gjesteforsker, der Francis Fukuyama holder til. Hernes er også kjent som utdanningsminister ( ) og helseminister ( ). Hans bok Makt og avmakt er kåret til en av de 25 viktigste bøkene i Norsk sosiologisk kanon. Yoshihiro Francis Fukuyama (f. 1952) er en av verdens fremste nålevende tenkere. Han er seniorforsker ved Stanford University i California, statsviter, politisk økonom og forfatter. Han har skrevet en rekke bøker, hvorav samtidsdiagnosen The End of History and the Last Man fra 1992 gjorde ham verdensberømt. I 2011 utga han The Origins of Political Order og i disse dager er oppfølgeren Political Order and Political Decay ute.

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? Julius Caesar: Men freely believe that which they desire I. BAKGRUNN II. KAMPEN MOT INFLASJON III. KRISER I KØ? IV. FOKUS FOR NESTE REVOLUSJON I. BAKGRUNN Revolusjon i vitenskapen

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger REGLER FOR 2 5 SPILLERE ALDER 10+ S P I L L E T O M V E R D E N S H E R R E D Ø M M E T 2010 Hasbro. Med enerett. Produsert av: Hasbro SA, Route de Courroux 6, 2800 Delemont CH Representeres av: Hasbro

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Klækken 8. juni 2007 Arne Klyve. En titt i krystallkulen

Klækken 8. juni 2007 Arne Klyve. En titt i krystallkulen Klækken 8. juni 2007 Arne Klyve En titt i krystallkulen 2020 Fremtiden lister seg inn på oss; først en tid etter at begivenhetene har funnet sted, ser vi hvor vi var på vei. De siste tiårene har representert

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

GLOBALE TRENDER I. BAKGRUNN II. NÆRMERE OM DEN KINESISKE MODELLEN III. LITT OM INDIA IV. PAR OBSERVASJONER OM USA V. TRE RÅD

GLOBALE TRENDER I. BAKGRUNN II. NÆRMERE OM DEN KINESISKE MODELLEN III. LITT OM INDIA IV. PAR OBSERVASJONER OM USA V. TRE RÅD Nærings- og handelsdepartementet, mars 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE TRENDER I. BAKGRUNN II. NÆRMERE OM DEN KINESISKE MODELLEN III. LITT OM INDIA IV. PAR OBSERVASJONER OM USA V. TRE

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM

STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM Om forfatteren: STEN INGE JØRGENSEN (født 1970) er utenriksjournalist i Morgenbladet. Han har blant annet tidligere gitt ut bøkene Vesten mister grepet (2007) og

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164

Kapittel VI. Fredsbygging og kald krig... 163 Krigen som aldri tok slutt... 163 Grunnlaget for fredsbygging... 164 Innhold Forord.................................................. 5 Kapittel I. Overblikk mennesker og teknologi............... 13 Global eller etnosentrisk historieskrivning?.............. 14 Modernisering......................................

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Manikeisme fra New School

Manikeisme fra New School Janne Haaland Matlary Manikeisme fra New School Paul Bermans kategorier er overforenklende og manikeiske. Hvorfor overforenklende? Og hvorfor er det et problem? Berman plukker ut to kategorier for en bred

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer