Et grenseløst problem

Transkript

1 Side 2: Gry Larsen er ny leder i CARE Side 4: 16 dagers aktivisme mot vold Side 8: Margaret Berger og Maya Vik i Burundi nr tema: vold mot kvinner hjelp til kvinner hjelper flere Et grenseløst problem Én av tre kvinner i verden opplever vold. Slik kan vi stanse det.

2 2 LEDER LEDER 3 Holdninger og handlinger CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i over 70 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Effektiv bistand: 93% til formålet. Ansvarlig redaktør: Jon Ragne Bolstad Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Arild Olsen, Heléne Hansson, Therese Leine Søgård Layout: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: 4800 Ansvarlig utgiver: CARE, Universitetsgt. 12, 0164 Oslo Tel.: , Fax: care@care.no, Giro: CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Da jeg så at CARE skulle ansette ny generalsekretær, visste jeg med én gang at jeg ville søke. Fra sidelinjen har jeg fulgt CARE Norges arbeid gjennom flere år, og vært glad for at denne organisasjonen finnes. Nå skal jeg få lov til å være på innsiden. Det gleder jeg meg til. CARE Norge har kunnskapsrike støttespillere, dyktige ansatte, et engasjert styre og er en viktig del av en global organisasjon som hjelper millioner av fattige kvinner og deres familier til å skape et bedre liv. For meg er det ingen annen jobb som kunne vært mer inspirerende og viktig. Jeg lover å gjøre mitt for at ditt bidrag skal gjøre en forskjell i kampen mot fattigdom og for kvinners rettigheter. Jeg har jobbet med kvinners rettigheter og fattigdomsbekjempelse i politikken i mange år. Min viktigste erfaring gjennom disse årene er at ting ikke kommer av seg selv. Vi må kjempe sammen og mobilisere ved hver korsvei hvis vi skal bidra til at kvinner får mer verdighet og at flere løftes ut av fattigdom. Fattigdom rammer kvinner spesielt, og kvinners deltakelse er nøkkelen til å skape endring. Derfor må fattigdomsbekjempelse ha en tydelig kvinneprofil. Det har CARE. For meg er CARE Norge en unik organisasjon med unike muligheter til å gjøre noe konkret.. For å oppnå varige resultater, må vi endre strukturer, men også de sosiale normene som diskriminerer. Vi må jobbe med både holdninger og handlinger. Det gjør CARE. Vi må være en tydelig stemme for jenter og kvinners rettigheter i offentlige debatter og i politiske prosesser, både i Norge og internasjonalt. Det er CARE. De siste årene har vi dessverre sett at spørsmål knyttet til kvinners rettigheter i økende grad skaper internasjonal konflikt og debatt, og i mange land er opparbeidede rettigheter på vikende front. CARE har en enestående mulighet til å påvirke dette ved å være en tydelig stemme og en aktiv pådriver. Vi skal bidra til å snu trenden. Vi skal sørge for at kvinner og fattige ikke glemmes og ignoreres når viktige beslutninger fattes. Vi skal mobilisere for endring. For å klare det, skal vi fortsette med å bygge brede allianser. Vi skal samarbeide med næringslivet, frivillige organisasjoner, grasrotbevegelser og myndigheter. Sammen med andre skal vi klare det og gjennom din støtte og ditt engasjement stiller vi sterkere. Som dere vet, er mye av arbeidet CARE Norge gjør, rettet mot innsats i andre deler av verden. Det er fordi vi ønsker å være tilstede der utfordringene er størst. Men la oss aldri glemme at mange av utfordringene knyttet til kvinners rettigheter, for eksempel vold mot kvinner, også er svært aktuelle i Norge. Derfor gjentar vi i år kampanjen «16 dager» for å engasjere norske menn i kampen mot kjønnsbasert vold. Det gjør vi fordi vi vil ha flere med. Jeg gleder meg til å ta fatt og ser frem til å ha deg med på laget i kampen for kvinners rettigheter og kampen mot fattigdom. Gry Larsen (38) kommer fra stillingen som kommunikasjonsog organisasjonssjef i Arbeiderpartiet. Hun var statssekretær og politisk rådgiver i Utenriksdepartementet fra 2005 til Der hadde hun blant annet ansvar for tema som kvinners rettigheter, humanitære spørsmål, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, menneskerettigheter og FN. Fra 2002 til 2006 var hun leder i AUF. Hun kommer fra Jevnaker, og bor i Oslo. Larsen har bodd i Kenya og Namibia i barndommen sammen med foreldrene sine, og tilbrakte fire måneder i Uganda som deltaker på et utvekslingsprogram. Hun har lenge vært opptatt kvinners rettigheter og fattigdomsbekjempelse. Trenger du en julegave? Du kan gi bort en symbolsk CARE-aksje. Da gir du en fattig kvinne mulighet til å delta i en spare- og lånegruppe. Her kan hun spare på en trygg måte, ha forsikring og ta opp lån for å tjene penger til mat, helsetjenester og skolegang for barna. Kjøp denne eller andre symbolske gaver på Takk for at du støtter CARE! Som CARE-venn er du med på å gi fattige kvinner og deres familier muligheter til å skape en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Les mer på eller ring Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Gry Larsen Generalsekretær i CARE

3 4 AKTUELT NY KAMPANJE 5 Derfor støtter jeg CARE Navn: Simen Wøien Augedal Bosted: Oslo Yrke: Regional salgssjef i REMA 1000 CARE-venn siden: 2012 Hvorfor ble du CARE-venn? Det startet med at jeg var med på et prosjekt gjennom REMA 1000, hvor vi har støttet spare- og lånegrupper i Tanzania. Vi ville gjøre mer enn bare å gi penger, så vi har vært med på å lære dem å bli bedre forretningskvinner. Jeg var med og laget en opplæringsmodul om salg og markedsføring. Da fikk jeg vite mer om hvordan gruppene fungerte, og jeg synes det var veldig interessant. Hva slags resultater var det du så? Jeg så hvor mye spare- og lånegruppene gir for kvinnene som er med. Når du ser det engasjementet kvinnene viser, og hva det gjør for deres egen økonomi og for lokalsamfunnet da er det håp, tenker jeg. Det råeste eksempelet var en dame som heter Rehema, som startet en bedrift og ansatte mannen sin. Når man vet hvilke utfordringer mange kvinner møter for å komme i arbeid, er det vanvittig gøy at de kan gjøre det så bra at de kan ansette ektemennene sine. Hvorfor er likestilling og kvinners rettigheter viktig for å bekjempe fattigdom? Det er alfa og omega. Når utgangspunktet er så dårlig som det er mange steder, må du i hvert fall ta i bruk alle ressurser for å dra opp økonomien og øke levestandarden. Da må kvinner være med, og det er det CARE tilrettelegger for. Ethvert samfunn er bare halvveis når det bare er menn som skal styre alt. 16 dagers aktivisme mot vold CARE vil igjen benytte den globale kampanjen «16 Days of Activism» til å sette vold mot kvinner på dagsordenen i Norge. I år er målet å engasjere flere menn. Vold mot kvinner er en global epidemi. Vold tar liv, ødelegger helse og begrenser kvinners muligheter til å delta i arbeidsliv og politikk. Fra 25. november til 10. desember vil tusenvis av engasjerte mennesker i over 150 land vise sin motstand mot alle former for vold mot kvinner i forskjellige typer markeringer. CARE ønsker å gjøre denne «16 dager»- kampanjen kjent også i Norge med nettsiden 16dager.no, filmen «Ikke alle menn er menn» og et stort seminar på Gamle Logen i Oslo 25. november i samarbeid med Rød knappkampanjen Stopp vold mot kvinner. Vold skaper en ond sirkel, med økt fattigdom og mer vold. Men det skjer ikke bare i samfunn preget av fattigdom og konflikt. I Norge opplever én av fem kvinner fysisk vold fra sin partner, ifølge rapporten «Vold og voldtekt i Norge» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Om lag halvparten av disse kvinnene sier de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold» med stort skadepotensiale. Undersøkelsen ble gjennomført som en telefonintervjustudie med 2435 kvinner og 2092 menn i Mye av volden og overgrepene forblir skjult, og bare en mindre andel av de utsatte har søkt hjelp og fått medisinsk behandling etter hendelsene, ifølge NKVTS. Med «16 dager»-kampanjen ønsker CARE å sette søkelyset på denne skjulte volden. IKKE ALLE MENN ER MENN. KNUT ER EN DØR. 1 AV 5 KVINNER I NORGE ER BLITT UTSATT FOR VOLD AV EN PARTNER. Kvinner i alle aldre, i alle samfunnslag og i alle land kan oppleve vold. Alle har mulighet til å gjøre noe, og menn har et spesielt ansvar. Mistenker du at noen du kjenner, bruker vold, så still spørsmål. Vis at du aldri tolererer eller tier om vold mot kvinner. START DITT ENGASJEMENT PÅ 16DAGER.NO Til venstre: En scene fra filmen «Ikke alle menn er menn», som du kan se på nettsiden Foto: Schjærven reklamebyrå «Ikke alle menn er menn» Mellom 25. november og 10. desember vil du se plakater i Oslo og nettannonser med påskrifter som «Vidar er en sykkel» eller «Petter er en dør». For å forstå hva som menes med dette, kan du se den korte filmen «Ikke alle menn er menn» på nettsiden 16dager.no. Filmen er laget av Schjærven reklamebyrå i samarbeid med CARE, og har som mål å bidra til at flest mulig menn tar et åpent standpunkt til vold mot kvinner. Vårt budskap til norske menn er at alle har mulighet til å gjøre noe. Alle kan gjøre det klart for sine omgivelser at de aldri tolererer eller tier om vold mot kvinner, sier markeds- og kommunikasjonssjef i CARE, Jon Ragne Bolstad. For Schjærven var det et spesielt prosjekt. I en hektisk hverdag med fokus på produksjon av effektive og taktiske reklamefilmer var det ekstra fint for oss å få denne utfordringen. Vi måtte stoppe opp litt. Konseptet har skapt et stort engasjement på hele huset og alle ønsker å bidra til at dette viktige budskapet skal nå ut. Det har sjeldent vært enklere å få noen til å stille opp! Dette er et tema som dessverre angår oss alle, sier Gard Andreassen i Schjærven Film. Se filmen «Ikke alle menn er menn» på På de neste sidene kan du lese mer om hvordan CARE arbeider for å bekjempe vold mot kvinner.

4 6 VOLD MOT KVINNER VOLD MOT KVINNER 7 Vold mot kvinner er et av verdens mest utbredte rettighetsbrudd. Om lag én av tre kvinner i verden vil oppleve å bli slått, voldtatt, tvunget til sex eller på annen måte mishandlet i løpet av livet. Vold mot kvinner er mest utbredt i land preget av fattigdom, konflikt og lav grad av likestilling, men det skjer i alle samfunn. I Norge opplever én av fem kvinner fysisk vold i nære relasjoner. Vold mot kvinner er verken privat, naturlig eller uunngåelig. Det kan stanses hvis stater og grasrotbevegelser spiller på lag for endre sosiale normer og skjeve maktforhold. Alle slags Vi kan stanse vold mot kvinner overgrep, i alle sammenhenger, fra vold i nære relasjoner til voldtekt i krig, har én ting felles: Det nøres av et menneskesyn som diskriminerer mellom kjønn. Det kan være tilsynelatende harmløse kjønnsroller som tilsier at menn alene har ansvaret for å forsørge familien. Dette er med på å frata kvinner muligheter og makt. Når kvinner er økonomisk avhengige av menn, er de mer sårbare og de har færre muligheter til å bryte ut av voldelige forhold. Vold mot kvinner er ofte usynlig. Vold i nære relasjoner blir sett på som en privatsak. Voldtekt er belagt med skam. I mange samfunn er volden usynlig også i en dypere forstand: Det er så rotfestet i hvordan menn og kvinner forholder seg til hverandre, at de som blir slått eller de som slår, ikke ser det som noe galt. Vold er en naturlig del av parforholdet. Å bekjempe vold mot kvinner krever dype sosiale endringer og politiske prioriteringer. Dette er vanskelig, men ikke umulig. Sammen med andre organisasjoner har CARE utviklet metoder for å endre skjeve maktforhold og sosiale normer som bifaller vold. Vi jobber med menn og gutter om å utfordre mannsroller der vold er blitt en naturlig del av atferden. Hassans historie «Jeg vokste opp med en voldelig far. Da jeg giftet meg med min kone Hasina, slo jeg henne slik min far slo min mor. Det var slik det skulle være. Folk kalte meg løven. Jeg bestemte alt. Min kone ble med i en av CAREs spare- og lånegrupper. Det likte jeg ikke, og jeg fortsatte å slå henne da hun ikke ville slutte i gruppen. Jeg hadde kontroll med pengene, og hun fikk kun småpenger for å kjøpe mat til barna. En dag fortalte hun at de hadde startet opp en gruppe for ektepar hos CARE. Jeg ønsket selvfølgelig ikke å delta, men til slutt ble jeg med på en samling for å høre hva de hadde å si. Jeg ble etter hvert interessert i det de fortalte. Etter noen dager skulle jeg gjøre en øvelse. Jeg ble spurt om jeg kunne gjøre rent hjemme. Folk som gikk forbi huset mitt lo av meg, og vitset: «Hans kone har forgiftet han». Men jeg ble overbevist av det jeg hørte på kurset. Jeg har også et ansvar for mine barn, jeg kan hjelpe til hjemme. Etter en stund ble jeg spurt om jeg også ville fortelle andre om den prosessen jeg hadde gått igjennom og viktigheten av likestilling. Jeg prøver nå å overbevise andre om også å gå på kurs. Livet vårt er helt endret nå.» Ntibimenya Hassan (48), deltaker i CAREs arbeid for å engasjere menn mot vold i Rwanda. Menn må med Endringene som er nødvendige for å få slutt på vold mot kvinner, vil ikke skje uten at flere menn engasjerer seg. Desto flere som gir klar beskjed om at ingen former for vold er akseptabelt, desto færre vil bruke vold. I Burundi har CAREs arbeid skapt en nasjonal bevegelse av menn som tidligere har brukt vold og undertrykt kvinner. Nå vil de bruke egne erfaringer for å få andre menn til å endre sin atferd og oppfatninger om kjønnsroller og kvinners rettigheter. De kaller seg Abatangamuco, som betyr «de som bringer lys». En rapport utarbeidet av det norske fredsforskningsinstituttet PRIO i 2012 konkluderte at initiativets suksess i stor grad skyldtes at deltakerne hadde lyktes med å fremme alternative mannsidealer som allerede fantes i det burundiske samfunnet Vold avler vold Unge menn i det tidligere Jugoslavia møter noen særlige utfordringer når de skal finne sin rolle i et samfunn som for få år siden ble revet fra hverandre av en brutal borgerkrig. Fra generasjonen som gjennomlevde krigen, formidles ofte mannsidealer med begrenset rom for å vise følelser og løse konflikter uten å ty til vold. Dette fører til mer vold og overgrep mot kvinner. Forskning har vist at holdningsarbeid blant barn og ungdom er viktig for å redusere slike ettervirkninger av en krig. Gjennom programmet Young Men s Initiative (YMI) har CARE støttet unge menn som ønsker å bekjempe vold gjennom åpne diskusjoner om sosiale utfordringer, holdninger og kjønnsroller. Resultatene har vært meget gode, og CARE jobber nå med å overføre metodene til andre land. Med vår oppførsel kan vi skape frykt eller vi kan skape kjærlighet. To deltakere i CAREs antivoldsarbeid blant unge menn på en skole i Sarajevo. Foto: CARE Politisk endring Alle stater er folkerettslig forpliktet til å forebygge og forhindre vold. CARE bistår lokale aktivister som jobber for å bekjempe vold og stille egne myndigheter til ansvar. Vi identifiserer muligheter til politisk innflytelse og formidler erfaringer fra grasrot-arbeid til nasjonale og globale beslutnings-takere. Dette har vi blant annet gjort gjennom mobiliseringsprosjektet The Great Lakes Advocacy Initiative (GLAI), som ble gjennomført fra 2009 til 2013 i Burundi, Rwanda, Uganda og Kongo, med støtte av norske myndigheter. Målet var å bidra til en bedre politikk for å bekjempe det enorme problemet med vold mot kvinner i regionen. GLAI bidro blant annet til at lederne fra elleve afrikanske land i 2011 undertegnet den historiske Kampala-erklæringen om nulltoleranse for seksualisert og kjønnsbasert vold. Før kunne jeg ikke forstå hvordan en mann som ikke slo sin kone, var verdig å kalles en mann. Sagt av Salvator i Burundi, som sluttet å bruke vold. Nå forsøker han å få andre til å gjøre det samme. Voldens kostnad CARE-projektet Costs of Violence Against Women in Bangladesh (COVAW) engasjerte noen av landets fremste økonomer for å beregne hva vold i nære relasjoner koster samfunnet hvert år. Studien konkluderte med at volden kostet 2,2 prosent av brutto-nasjonalproduktet i Bangladesh i Kostnadene inkluderte blant annet helsetjenester og tapt arbeidsinntekt. Beregningen var basert både på tall fra offentlige institusjoner og en spørreundersøkelse blant husholdninger. Funnene fra spørreundersøkelsen ble også brukt i gjennomføringen av et pågående program for å forebygge vold gjennom å fremme større åpenhet og diskusjon om problemet i lokalsamfunn. I 2012 ble de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner i Norge anslått til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig.

5 8 BURUNDI BURUNDI 9 Margaret Berger og Maya Vik besøkte kvinner i Burundi som har fått mulighet til å endre livene sine gjennom CAREs spare- og lånegruppe. Av Therese Leine Søgård, CARE Kvinner som ikke gir opp For å tjene penger til å brødfø sine familier, syr Tatu og Helena (i midten) klær i denne bua. Margaret (t.v.) og Maya (t.h.) er imponert over «stå-på»-viljen til kvinnene, og berømmer CARE for å gi dem mulighet til å lære hvordan de bedre kan organisere sin økonomi. FOTO: Joon Brandt Den hvite minibussen er ikke laget for terreng, men den humper seg fremover på den gjørmete veien mot landsbyen Kinama utenfor Bujumbura, hovedstaden i Burundi. I baksetet sitter to kjente norske artister, Margaret Berger og Maya Vik. De er ambassadører for samarbeidet mellom CARE og klokkemerket Mango, som skal gi fattige kvinner muligheter til å tjene penger. Margaret og Maya skal med egne øyne få se resultatene av arbeidet. De sitter begge i stillhet og ser ut av bilvinduet for å ta til seg inntrykkene av menneskene, landskapet og bygningene. Snart skal de møte noen av kvinnene som har fått kunnskap og muligheter til å unnslippe et liv i fattigdom. Noen har jobbet i flere år og langt på vei sikret sine barn en trygg fremtid. Andre har nettopp begynt endringsprosessen. Alle har samme utgangspunkt, og utgangspunktet i Burundi er sjelden lett. Systematisk diskriminering En lang etnisk konflikt lik den i nabolandet Rwanda har satt dype spor i samfunnet. Burundi ligger helt i bunnen av globale utviklingsrangeringer, noe som ikke minst henger sammen med manglende likestilling. Å være jente gir deg færre muligheter enn om du var gutt. Kvinner og jenter, særlig fra landsbygda eller marginaliserte etniske grupper, opplever systematisk diskriminering og rettighetsbrudd. Margaret synes det er tøft å se slik urettferdighet rett foran seg. Her er det jenter som i utgangspunktet er helt like meg, men så har de en så annerledes livssituasjon enn det jeg har, fordi de er født et annet sted. Det er jo den eneste forskjellen på oss. Jeg har vunnet i lotto og det har ikke de, sier hun. Logisk kvinnesatsning I landsbyen Kinama skal vi møte rundt tjue kvinner fra spare- og lånegruppen Bigeme Twiyunge, som har holdt sammen i fem år. Som et felles prosjekt dyrker de tomater og grønnsaker. De har også startet en gruppe som fremfører tradisjonell dans. Dansen akkompagneres av tramp, klapp, sang og en stålfløyte som går på rundgang. Maya og Margaret blir etter hvert tvunget til å vise sine danseferdigheter til stor glede for gjengen av skuelystne naboer som har samlet seg. Det andre alternativet Rachel er et av medlemmene i spare- og lånegruppen Bigeme Twiyunge. Hun har kort, krøllete og glansfullt hår, olabukse og en sort halterneck-topp. I fanget har hun et stort håndbrodert teppe og flere mindre heklearbeider som hun selger for å skaffe en sideinntekt til jordbruket. -Hvordan var livet ditt før du ble med i spareog lånegruppen? spør Margaret. -Jeg gjorde ingenting. Jeg hadde ingenting. Jeg gikk rundt i gatene og tagg penger, sier hun trist. I løpet av de siste fem årene har det meste endret seg. Hun føler seg trygg på fremtiden og tør å drømme stort. -Jeg blir veldig imponert over viljen til disse kvinnene. Det er lett bare å gi opp, men de velger det andre alternativet: De tar det grepet å være mer strukturert og lage en langsiktig plan. Jeg tror det nesten er det viktigste av CAREs arbeid. CARE lærer dem hvordan de skal klare de økonomiske utfordringene i livet sitt. Det er ikke bare-bare å finne ut av det selv, mener Margaret. Maya ble overrasket over hva kvinnene i Kinama hadde fått til. -Mine forventninger var kanskje at de hadde det elendig, men jeg ser jo her at CAREs arbeid virkelig fungerer, sier hun. Jeg blir veldig imponert over viljen til disse kvinnene. Det er lett bare å gi opp, men de velger det andre alternativet. Margaret Berger Sterke sammen Noen dager senere i en gulmalt bu i et slumområde i sentrum av Bujumbura, tråkler en Butterflysymaskin. Et mønstrete stoff bølger seg framover. En beige hijab rammer inn det smilende ansiktet til alenemoren Tatu. Med syingen livnærer hun seg selv, barna sine og moren sin. Bak henne henger plagg som er klare til avhenting. Du burde kalle bedriften din «Tatu Fashion», foreslår Margaret. Tatu ler høyt, blir litt flau, men takker for komplimenten. Hun har vurdert å utvide virksomheten og på sikt kanskje ansette noen. Venninnen Helena, som hun møtte i en spare- og lånegruppe, får allerede låne symaskinen hennes innimellom. Margaret merket seg hvor viktig det er for kvinnene å finne sammen. -Når jenter og kvinner jobber sammen, blir de sterkere. De får økt verdighet når de hjelper hverandre. Det må kvinner gjøre i et land som Burundi. Spare- og lånegruppene fungerer på så utrolig mange plan. Det handler ikke bare om pengene. Det handler om at de skal forstå at de ikke trenger å være alene. Det er rett og slett veldig vakkert, sier hun. Feilet som forsørger Noen kvartaler ned i gaten sitter Sonia og Sienna på restene av en grunnmur mens de broderer på hvert sitt store tøystykke. De er alenemødre begge to og har funnet ut at det er best å bo sammen. Sonia ble forlatt av mannen sin og sitter nå med ansvaret for tre små barn. Han dro, mener hun, fordi han følte at han feilet som forsørger. -Han klarte ikke å ta vare på oss, så han valgte å reise. Nå må jeg gjøre alt alene, sier hun. For Maya er dette helt uforståelig. -Det er utrolig trist at det skal være sånn. At en mann velger å forlate kona si idet han skjønner at han ikke kan forsørge familien er jo helt motsatt av slik det burde være, sier hun oppgitt. De to kvinnene har til sammen fire barn og bor på rundt ti kvadratmeter. Bak et rutete forheng inne i murhuset ligger madrassen de sover på den ene madrassen som de deler alle seks. -Situasjonen vår er ikke god. Vi har det tøft, forteller de. Men etter seks måneder i en spare- og lånegruppe, har de begynt å skaffe egen inntekt ved å selge broderte tepper. Margaret og Maya ble svært beveget av å høre om disse kvinnenes situasjon. -De var så triste og alvorlige selv om de var unge. Jeg synes det er vanskeligst å høre at de jobber så hardt og at det likevel ikke er nok. Det er tøffe kår for en ung dame. Det gjør at jeg blir veldig lei meg, sier Margaret. Likevel, påpeker hun, er det stor forskjell på spare- og lånegruppene som har holdt sammen i flere år og gruppene som begynte for bare noen måneder siden, som den Sonia og Sienna er medlem i. Sonia og Sienna vet at det vil bli bedre jo lenger de er med i gruppa. Da vi spør hva slags drømmer de har for framtiden, svarer Sienna: -At CARE fortsetter arbeidet med spare- og lånegruppene. At vi får fortsette i gruppen og at flere får muligheten til å være med. Fakta CARE i Burundi CARE har jobbet for kvinners rettigheter og økonomiske selvstendighet og mot kjønnsbasert vold i Burundi i over ti år. Spare- og lånegruppene er et viktig verktøy i dette arbeidet. CARE har gjennom samarbeid med lokale partnere en sterkt lokal forankring i Burundi, noe som gir muligheter til å jobbe med ektemenn, tradisjonelle og religiøse ledere og andre myndighetspersoner. CARE støtter sosiale bevegelser som promoterer positive forbilder for menn.

6 10 EBOLA JULEKAMPANJE 11 H&Ms julekampanje til inntekt for CARE Vi takker våre samarbeidspartnere CARE arbeider for å stanse spredningen av ebola i Vest-Afrika med distribusjon av hygienisk utstyr viktig informasjon. FOTO: CARE Hjelp å stanse ebola Den dødelige ebola-epidemien har spredt seg raskt i Vest-Afrika. Det er et stort behov for forebygging gjennom hygieniske tiltak og informasjonsarbeid. Vi trenger din støtte for å utvide arbeidet. I Liberia og Sierra Leone distribuerer CARE ut hygienisk utstyr og viktig informasjon for å forhindre spredning av smitte. år kan du bidra til å styrke kvinners I rettigheter og bekjempe fattigdom ved å kjøpe en julegave hos kleskjeden Hennes & Mauritz. -I førjulstiden vil vi selge spesiallagede til-fra-gavelapper i alle våre butikker over hele verden. For hver pakke med gavelapper kundene kjøper, donerer H&M Conscious Foundation det dobbelte av utsalgsprisen til CAREs arbeid. Vi ønsker å tilby kundene våre en enkel måte å bidra, forteller Kristin Fjeld, kommunikasjonsansvarlig for H&M i Norge. Inntektene fra kampanjen vil gå til arbeid for å bekjempe fattigdom gjennom å fremme likestilling og gi kvinner økonomiske muligheter i Etiopia. -Etiopia er et av verdens fattigste land og flesteparten av de aller fattigste er kvinner og jenter. Kvinner er også utsatt for diskriminering når det gjelder tilgang til utdannelse, arbeid, kapital og muligheter til å eie eiendom. Erfaring viser at når kvinner får like rettigheter som menn, og disse blir respektert, påvirker dette hele samfunnet positivt. Vi er veldig stolte av samarbeidet med CARE, og gleder oss til å se resultatene av julekampanjen, sier Fjeld. Gavelappene vil være tilgjengelige i alle H&M-butikker fra 13. november. Bidra til å stanse spredningen av ebola nå! Kr. 200 betaler for en hygienepakke som hjelper en familie å unngå smitte i to måneder. Kontonummer: Givertelefon: (200 kroner) SMS: "CARE EBOLA" til 2468 (200 kroner) I alt nødhjelpsarbeid bruker CARE pengene der de trengs mest til enhver tid. Mistet familien til ebola Befolkningen i Sierra Leone lever i frykt mens familie, venner og naboer blir syke og dør av ebola. Av Alex Bobor Keimbe, leder for CAREs ebola-respons i Sierra Leone Ebola har gjort Josephine foreldreløs. Hennes midlertidige hjem er ved det offentlige sykehuset i Moyamba by. Ettersom skolene i Sierra Leone er stengt på ubestemt tid, har hun måtte avbryte utdannelsen. Josephines storebror var den første i familien som ble smittet, men de visste ikke at det var ebola før han var død. Noen dager senere kom helsepersonell og satte hjemmet i karantene. Ingen kunne forlate huset. En kveld like etter begynte faren og broren å få symptomer på ebola, med vond hals, feber, oppkast og diaré. Josephine ringte helsesenteret, men det var først morgenen etter at hun kom igjennom. I mellomtiden var faren og broren blitt sykere. Et helseteam tok dem med til Kenema behandlingssenter, men det var for sent. Faren døde på veien, og broren døde noen dager senere på isolat. Josephine var i dyp sorg og redd. Hun var fremdeles i karantene sammen med resten av familien. Etter hvert begynte også hennes to søstre og gjenværende bror å vise symptomer på ebola. De gikk til mottakssenteret i Moyamba for å bli testet. Alle henne tre søsken hadde sykdommen. Bare Josephine testet negativt. Hun tenkte at dette var en dødsdom for hele familien, og at det bare var et tidsspørsmål før også hun ble syk. -Jeg føler meg faktisk ikke så heldig, forteller Josephine. Jeg har mistet nesten alle jeg bryr meg mest om, særlig min kjære far, som var så glad i meg. Etter at hun testet negativt for ebola, anbefalte legen at Josephine forlot isolasjonsenheten, men hun hadde ikke noe sted å reise. Hun ville ikke bo hjemme uten familien, og naboene var redde for å slippe henne inn. Nå bor hun midlertidig i en venteavdeling for familiene til smittede. Hun tilbringer tiden bare med å vente og håpe at søsknene hennes overlever. De er alt hun har.

7 osl

8 Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin

9 Julegaver Kjøp din julegave hos CARE! I vår gavebutikk kan du velge mellom flere symbolske gaver som forklarer hva din støtte betyr. Kjøp din gave og gjør noe viktig for andre på care.no/nettbutikk Mat Korn og frølager kan redde en hel landsby fra sult når kriser inntreffer. Dine 300 kroner hjelper flere å spare i bedre tider for å klare seg i dårlige tider. Utdanning Etter over tre tiår med krig og konflikt er det en stor oppgave å gjenoppbygge skolesystemet i Afghanistan. Dette gavekortet gir jenter og gutter muligheten til å gå på en god skole. 250 kroner betaler for utdanning i et halvt år. Lys Denne gaven på 300 kroner gir en kvinnelig entreprenør et lys i mørket. Solcellelampen gir bedre lys enn parafinlamper og avgir ingen skadelige gasser. Gavekortene er symbolske gaver og pengene fra din gave vil til enhver tid bli brukt der det trengs mest.