Mastergradsoppgave i eiendomsutvikling og forvaltning/facilities Management

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mastergradsoppgave i eiendomsutvikling og forvaltning/facilities Management"

Transkript

1 Mastergradsoppgave i eiendomsutvikling og forvaltning/facilities Management Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non-residential buildings) Svein Toftenes 2008 Side 1 av 88

2 Forord Denne mastergradoppgaven er utarbeidet ved NTNU og er skrevet innenfor fagfeltet byggog eiendomsforvaltning. Utdanningen omfatter rådgivning innen fagområdet FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling), samt organisering og ledelse av de servicetjenester til brukere som naturlig hører til bygning og leiearealer. Studiet er et samarbeid mellom Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Oppgaven er på 30 studiepoeng, og avslutter et studium som leder til tittelen Master i eiendomsutvikling og forvaltning/facilities Management Produksjon av varme fra fornybar energi er et fagfelt som har fått økende oppmerksomhet av myndigheter og media i sammenheng med omlegging til en bærekraftig utvikling. Prisene stiger både på olje og elektrisitet. Bioenergi blir en stadig mer aktuell energikilde i oppvarmingsmarkedet. Anlegg for produksjon av vannbåren varme har vært et sentralt tema gjennom min yrkeskarriere, ved prosjektering og byggeansvar for sentralvarmeanlegg, og gjennom mange år med ansvar for forvaltning og drift av den kommunale bygningsmasse i Kristiansand. Denne bakgrunn medfører et naturlig engasjement i forhold til de utfordringer som følger av nye energikrav. Ved valg av tema for en masteroppgave ønsket jeg følgelig å bygge videre på dette faglige erfaringsgrunnlag. Arbeidet med oppgaven har gitt meg ny innsikt og kunnskap om varmeproduksjon fra bioenergi, samt prosesser og incentiver for aktører i dette nye store markedet. Jeg vil takke alle som har bidratt med informasjon om data fra anlegg med fornybar energi, og en særlig takk til min veileder ved NTNU, Arvid Dalehaug, for velvillig oppgavefaglig bistand. Svein Toftenes Kristiansand Side 2 av 88

3 Innholdsfortegnelse Contents Forord... 2 Oppsummering... 5 Summary Introduksjon Problemstilling Nye energikrav Mål for undersøkelsen Begrensninger Metoder Informasjon fra Enova Andre informasjonskilder Biobrenslenes egenskaper (Fornybar energi 2007) Produksjon og omsetning av pellets Teoretisk basis - teknologi for biovarme Brenselmottak og brensellager (Bioenergi, Erik Eid Hohle) Oppbygging av biobrenselanlegg (Bioenergi, Erik Eid Hohle) Utmating fra brensellager (Fornybar energi 2007) Rensing av røkgass (Fornybar energi 2007) Dimensjonering av anlegg for fast biobrensel Energikostnader i næringsbygg Investeringsanalyser faste forutsetninger Innsamlede anleggsdata Sundheim energisentral, Nord Fron kommune - nærvarmeanlegg Inderøy kommune - nærvarmeanlegg Inderøyheimen, Inderøy kommune - lokalvarmeanlegg Selbu skole, Selbu kommune - lokalvarmeanlegg Sund folkehøgskole, Inderøy - lokalvarmeanlegg Brekkåsen skole, Melhus kommune - lokalvarmeanlegg Klyveåsen borettslag, Klyveåsen 9, 3738 Skien Nærvarmeanlegg for kommunale næringsbygg - Asdal varmesenter, Arendal Mule syke- og aldershjem, Porsgrunn kommune - lokalvarmeanlegg Side 3 av 88

4 8.9.1 Varmeanlegg for Mule syke- og aldershjem lønnsomhetsvurdering Presentasjon og analyse av funn Drøfting Nøkkeltall for investeringskostnader Grunnlag for valg av biobrensel innvirkning på lønnsomhet Drift- og vedlikeholdskostnader for produksjon av biovarme Nærvarmeanlegg investeringskostnader for rørnett Resulterende energipriser Barrierer for økt utbygging av varmesentraler for biovarme Varme fra fornybar energi - statlige støtteprogram fra Konklusjon Referanser Figurliste Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere gjennomgang av Norsk Energis rapport, Nobio Vedlegg 2: Kopi av sluttrapport fra Statoil til Enova Sundheim nærvarme Vedlegg 3: Anleggsinformasjon fra Enova SF Vedlegg 4: Etablering av forbrenningsanlegg for biobrensel Vedlegg 5: Produksjon og omsetning av pellets Vedlegg 6: Investeringsanalyse.xls, vedlegg i digitalt format Side 4 av 88

5 Oppsummering Fokus på bærekraftig utvikling og nye energikrav i forskrifter til Plan og bygningsloven medfører at eiere av næringsbygg vil måtte vurdere omlegging til fornybar energi ved nybygg og oppgradering. Moderne bioenergiteknologi representerer et miljøvennlig og fleksibelt alternativ basert på utnyttelse av lokale og regionale energiressurser. Kommunene har i tillegg en spesiell rolle som: betydelig forbruker av varmenergi, ca 1/3 av energibruken i norske næringsbygg lokal premissgiver og strategilegger for varmeenergi lokal tilrettelegger Nye energikrav innebærer at ca 50% av energiforsyningen til nybygg og ved hovedoppgradering skal være fornybar energi, alternativt energi levert fra fjernvarmenett. Forskriften gir dispensasjon dersom byggeier kan dokumentere at omlegging til fornybar energi er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Vannbåren varme fra ekstern varmesentral er i hovedsak levert fra et fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap. I områder hvor energiselskap har konsesjon for fjernvarme, har byggeier tilknytningsplikt ved nybygg og hovedoppgradering. Ved å gjennomføre undersøkelse av eksisterende lokal- og nærvarmeanlegg basert på fornybar energi for kommunale næringsbygg, har siktemålet vært å identifisere mulige suksesskriterier med tilhørende nøkkeltall og sammenhenger. Vannbåren varme er en forutsetning for å dekke varmebehovet fra fornybar energi i næringsbygg. Varmeproduksjonen, fordelt på flere energibærere, leveres fra en lokal energisentral i bygget eller fra en ekstern energisentral via nær- eller fjernvarmenett. Anleggets primærside omfatter utstyr nødvendig for produksjon og distribusjon av varmeenergi, levert frem til fordelingssystem i de respektive bygg tilkoplet anlegget. Et nærvarmeanlegg omfatter i tillegg rørnett for distribusjon av varme mellom energisentral og tilkoplede bygg. Det er kun utstyr og investeringer for denne del av anlegget som er omfattet av undersøkelsen. Øvrig del av et lokalvarmeanlegg omfatter anleggets sekunderside, dvs. utstyr og installasjoner i bygget for romoppvarming, oppvarming av friskluft, samt utstyr for produksjon av varmt tappevann. Side 5 av 88

6 De økonomiske forutsetningene for omlegging til fornybar energi i eksisterende bygningsmasse ligger følgelig best til rette for bygg med vannbåren varme. Konvertering til vannbåren varme i eksisterende bygg med elektrisk oppvarming medfører en betydelig tilleggsinvestering. Designkriterier for fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap vil kunne ha andre suksesskriterier enn anlegg for lokal- og nærvarme til kommunale næringsbygg. Når både varmesentral og de tilkoplede bygg eies og driftes av samme organisasjon, bortfaller behovet for et konstruksjonsmessig skille mellom energileverandør og kunde. Utstyr til energiproduksjon, distribusjonsnett, regulering, energimåling, mv., vil derved kunne optimaliseres uten hensyn til drift- og eieransvar. Lokal- og nærvarmeanlegg for kommunale formålsbygg vil i hovedsak være av størrelse med bioeffekt under 1000 kw. Undersøkelsen viser at pellets vil være det riktige valg for denne anleggstørrelse grunnet lavere investerings- og driftskostnader. Tilgangen på denne type brensel synes ikke å være et problem, ettersom ca 60 % av pellets produsert her i landet i 2006 ble eksportert. Undersøkelsen indikerer at omlegging til fornybar energi i eksisterende kommunale næringsbygg med vannbåren varme er bedriftsøkonomisk lønnsom for de fleste bygg med eksisterende vannbåren varme. Ved en hovedoppgradering er følgelig den praktiske konsekvens at krav om energiforsyning iht. TEK 2007 vil medføre overgang til fornybar energi. For et mindretall av de undersøkte anlegg er investeringen ikke lønnsom. Hovedårsaken synes å være at årlig produsert varmemengde, dvs.varmebehovet i tilkoplede bygg, ikke står i forhold til investeringskostnader. En medvirkende årsak i denne sammenheng er den svært korte økonomiske levetid som angis for biokjel og utstyr til de samme anlegg. I fall kostnader for konvertering til vannbåren varme for eksisterende bygg med elektrisk oppvarming skal inkluderes, vil investering i anlegg for fornybar energi være bedriftsøkonomisk ulønnsom. Side 6 av 88

7 Summary Focus on sustainable development and new legal claims for the supply of energy in buildings, now causes the owner of the buildings to consider changing to renewable energy, when upgrading or building new. Up-to-date technology for bioenergy represents an environmentally sound and flexible alternative based on utilization of local and regional resources. The local governments additionally play a vigorous part in: - the consumption of thermal energy. Approximately one third of the energy consumption in Norwegian non-residential buildings is related to municipal buildings - providing the premises and strategy for heat energy - local organizing New legal claims imply that approximately 50% of the energy supply has to be renewable energy. Exemption is given only if building supply of heat from renewable energy is unprofitable, i.e. negative present value. Water-borne heat delivered from an external heating station is mainly supplied from district heating owned by a power company. When building or upgrading in these concessionary areas of a power company, the owner of the building is statutory committed to by the heat from the power company. By carrying out an research of existing heating plants based on renewable energy for municipal non-residential buildings, the aim has been to identify possible criteria of success and (accompanying) key figures and relations. Water-borne heat is a premise for the supply of renewable energy to larger buildings. The production of heat, dispersed on a number of energy carriers, is delivered from a heating plant located in the building, or from an external plant trough pipelines in the ground. The primary side of a water-borne heating system includes the necessary equipment for the production and distribution of heated water from the boilers into the connected buildings. The rest of a heat plant for local buildings, the secondary side of a water-borne heating system, is the internal piping and equipment inside the building for heating, ventilation and hot water supply. Consequently the circumstances for a profitable change to renewable energy in existing buildings are better adapted in buildings with water-borne heat. Conversions from electric heating to water-borne heat involve considerable extra costs. Side 7 av 88

8 The criteria of success for the construction and design of district heating owned by a power company may differ from heat plants for local buildings or a small group of such. When the same organization is the owner, the manager of the heat plant, as well as the user of the energy, the equipment and construction may be optimized without consideration to the division of the responsibility between the supplier and the customer. The power of a direct-fired boiler for renewable energy in heating plants for municipal buildings will normally be below 1000 kw. According to this investigation wooden pellets will be the correct choice owing to the lower cost of investment and operation. The access of wooden pellets in Norway seems to be no problem, as 60% of the manufactured pellets were exported. The findings in this research indicate that changing to renewable energy in existing municipal non-residential buildings with water-borne heat will be profitable. Accordingly the legal claims on the energy supply will result in renewable energy when the building is to be upgraded. For a minority of the constructions included in this research the investment was found to be unprofitable. The primary cause seems to be imbalance between the production rate of energy, i.e. heat requirement in the buildings, and the investment. A contributing factor in this matter is the very short economic life reported of the equipment needed for these constructions. If the financial costs for conversion to water-borne heating system in an existing building are included, the investment will be unprofitable. Side 8 av 88

9 1. Introduksjon Det nye klimahandlingsdirektivet fra EU legger opp til at medlemslandene må bygge ut store mengder fornybar energi. Storbritannia, som i dag har en fornybar andel på 1,5 % av energibruken må opp i 15 % innen Sverige må opp til 49 % og Danmark til 30 %. Totalt skal medlemslandenes samlede andel fornybar energi opp i 20 % av sluttbruken (Nobio). Norge er det landet i vår region som benytter mest elektrisitet til oppvarming, samtidig som vi nå er nettoimportør av elektrisk kraft i perioder med lite nedbør (Elektrisitetsstatistikk, SSB). Overgang til fornybar varme vil frigjøre kraft til andre formål, avlaste overføringsnettene, gi reduserte nett-tap og øke sikkerheten i energiforsyningen. Oppvarming basert på energikilde i Norden, 2005, ekskl. industri (Kilde: Norsk Fjernvarmeforening): Figur 1. Oppvarming basert på energikilde i Norden Bioenergi er et samlet begrep på energimessig utnyttelse av biomasse. Få nasjoner har så sterk tilvekst av utnyttbar biomasse som Norge. Den samlede bioenergibruk i Norge utgjør om lag 9 % av det stasjonære forbruket av energi, og vi har store muligheter til å øke vår bruk av bioenergi. Kommersielle bioenergiressurser kommer i hovedsak fra skogbruk, jordbruk og avfall. I 2003 ble det produsert 16 TWh/år fra biomasse. Det antas det er mulig å ta ut ytterligere 20 TWh/år bioenergisressurser til en kostnad lavere enn 50 øre/kwh, uten at det går ut over økologiske forhold som for eksempel matproduksjon (Fornybar energi 2007) Side 9 av 88

10 Figur 2. Biobruk i Norden. Kilde: Nobio Det vanligste bruksområdet for bioenergi er oppvarming. Varmeproduksjonen kan foregå i en varmesentral for forsyning av et enkelt bygg (lokalvarme), eller fordelt til flere bygg i nærområdet (nærvarme). Etablering av forbrenningsanlegg for flis, ved og halm i Norge, periode , anleggseffekt kw er vist i figur 3 (Bioenergi i Norge, Markedsrapport 2006, Nobio): Figur 3. Forbrenningsanlegg for flis, ved og halm i Norge, periode Side 10 av 88

11 Etablering av forbrenningsanlegg for pellets i Norge i perioden , anleggseffekt kw er vist i figur 4 (Bioenergi i Norge, Markedsrapport 2006, Nobio): Figur 4. Forbrenningsanlegg for pellets i Norge i perioden Problemstilling Kommunene står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg (ENOVA): Energibruk Næringsbygg totalt Kommuner og fylkes kommuner Total energibruk 35,0 TWh 10,5 TWh Til oppvarming 18,0 TWh 5,4 TWh Elektrisk oppvarming 12,5 TWh 3,75 TWh I Norge er varme til næringsbygg fra biobrensel frem til nå i hovedsak levert fra et fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap. I underkant av 50 fjernvarmeanlegg var i drift i 2007, og antall fjernvarmeanlegg ble mer enn doblet fra 2006 til 2007 (ENOVA rapport 2007:1, ISBN ). Fjernvarmemarkedet domineres av energiselskapene. Disse aktører har ønske og behov for å etablere et klart fysisk skille mellom fjernvarmenettet og kundens anlegg. Designkriterier for fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap er i første rekke tilrettelagt for optimalisering av anleggets primærside, dvs. energileverandørens eiendom og ansvar. Det vil være nærliggende å anta at dette faktum har satt en standard for oppbygging av anlegg for levering av energi fra biovarme. Side 11 av 88

12 Konsekvensen av fokus på bærekraftig utvikling og nye energikrav, medfører at kommunale byggeiere nå vil måtte vurdere omlegging til fornybar energi ved nybygg og oppgradering. I store deler av landet er tilkopling til fjernvarmeanlegg ikke et aktuelt alternativ. Byggeier vil måtte planlegge omlegging av energiforsyning ved ombygging av energisentral i eksisterende bygg med sentralvarmeanlegg. For øvrige bygg må energisentral for fornybar energi etableres som lokal- eller nærvarmeanlegg. 2.1 Nye energikrav Hovedpunktene i de nye energikrav i byggeforskriftene (PBL, TEK 2007) er: o Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg o Cirka 40 % innskjerpelse av kravnivå i forhold til teknisk forskrift av 1997 o Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til oppvarming skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning I utgangspunktet gjelder alle krav i TEK også ved søknadspliktig rehabilitering (hovedombygning), etter plan- og bygningslovens 87. Kravet om energiforsyning - praktisk håndtering i byggeprosessen (Kilde: Egenkomponert): Figur 5. Kravet om energiforsyning - praktisk håndtering i byggeprosessen Side 12 av 88

13 I TEK, 8-22 Energiforsyning, formuleres følgende forutsetning for krav om fornybar energi: Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over byggets livsløp. Energikrav i TEK eksempler fra gjennomførte og dokumenterte prosjekt I veiledning til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (PBL, TEK 2007), fastslås at energieffektivitet nå vil bli en inngangsparameter for prosjektering, jfr. etterfølgende figur. Samtidig konstateres at: Det finnes få eksempler fra gjennomførte og dokumenterte prosjekt hvor energibehovet er i henhold til TEK eller bedre, og hvor mer enn 40 % av varmebehovet dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. (HO - 1 /2007 Energi, SBE). Dokumentasjon av energikrav gjennom byggeprosessen (HO - 1 /2007 Energi, SBE): Figur 6. Dokumentasjon av energikrav gjennom byggeprosessen Nivå A: Definere og verifisere ytelser som tilfredsstiller TEK Nivå B: Tegne og beskrive løsninger som tilfredsstiller ytelsene Nivå C: Utføre løsninger i samsvar med tegninger og beskrivelser Nivå D: Bruke løsninger i samsvar med bruksanvisning (vedlikehold / ettersyn) Kommunale næringsbygg - lov om offentlige anskaffelser Levetidskostnader er i ferd med å erstatte den tilvante ensidige fokus på investeringskostnader innen offentlig bygg- og eiendomsforvaltning. Energikostnader utgjør en betydelig, og stadig økende, andel av kostnadene gjennom byggets livsløp. Side 13 av 88

14 Statlige og kommunale byggeiere er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Både i lov og forskrift formuleres krav om at anskaffelser skal vurderes både med hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser: Lov om offentlige anskaffelser, 6: Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Forskrift om offentlige anskaffelser, 3-1: Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Valg av energiforsyning skal iht. dette lovverket vurderes og denne betraktning skal dokumenteres. Kravet medfører behov for nøkkeltall og spesifikasjon av tilhørende kriterier allerede tidlig i planleggingsfasen. 3. Mål for undersøkelsen Når en skal vurdere ENØK-tiltak for eksisterende bygninger, eller vurdere investeringer i energivennlige løsninger for en ny bygning, er det sentralt at vi kan se investeringskostnadene i sammenheng med kostnadene som påløper årlig og periodisk for å opprettholde funksjonell og teknisk standard. Ved hjelp av livssyklusanalyser, eller LCC Life Cycle Costs som er det engelske begrepet, kan vi sammenligne ulike alternativ og finne løsninger som optimaliserer forholdet mellom investering og FDV-kostnader. Like viktig er det som skjer i den daglige driften gjennom bruk av nøkkeltall og benchmarking for å oppnå effektiv FDV. Kostnadene til energi utgjør en stor andel av årlig FDVU-kostnad. ( FDVU-FM - Introduksjon Tore I. Haugen, professor, NTNU) Å bygge opp et energisystem krever en rekke store investeringer over lang tid. I Norge har vi bygd opp store verdier i infrastruktur for å produsere vannkraften og overføre energien helt ut til forbrukerne på en effektiv måte. Ved innføring av andre fornybare energikilder, får vi utfordringer knyttet til at ressursene er stedbundne, har et variabelt produksjonsmønster, og kan kreve tilpasning eller utskifting av sluttbrukerens utstyr. I tillegg til nødvendige tilpasninger i infrastruktur, tar det tid å bygge erfaringer, praksis, normer og standarder som bidrar til effektiv innfasing og utnyttelse av nye energiressurser. Driftskostnader er den største årlige kostnadspost, etter kapitalkostnadene. Energikostnadene er økende og på vei til å bli den største av de årlige driftskostnader. Kostnadsdata for ulike typer bioenergiteknologier er lite tilgjengelige i Norge. Side 14 av 88

15 Det er følgelig stort behov for relevante nøkkeltall for vannbåren varme fra anlegg med fornybar energi, både når det gjelder investering, drift og vedlikehold. Ved å gjennomføre en undersøkelse av eksisterende lokale energisentraler og nærvarmeanlegg basert på fornybar energi, har siktemålet vært å identifisere mulige suksesskriterier, med tilhørende nøkkeltall og sammenhenger. 3.1 Begrensninger Undersøkelsen begrenses til anlegg med varmesentral i eller ved eiendommen som skal oppvarmes (lokalvarmeanlegg), samt anlegg med distribusjonsnett for levering av vannbåren varme til bygg i nærområdet (nærvarmeanlegg). Innhentede anleggsdata omfatter kun utstyr og investeringer nødvendig for produksjon og distribusjon av vannbåren varme fra varmsentral til tilkoplede bygg. 4. Metoder Kilder for informasjon om aktuelle anlegg, eiere og kontaktpersoner er hentet fra markedsføring på internett, gjennom påfølgende kontakt med leverandører av produkter og tjenester vedr. fornybar energi, og fra informasjon gjennom interesseorganisasjoner. Utvalget av intervjuobjekter følger av de valgte anleggsobjekter og tilhørende aktører. Brev med informasjon om bakgrunn for undersøkelsen, samt skjema for utfylling av ønskede anleggsdata, er sendt ut til aktuelle informasjonskilder: Bygningstyper og oppvarmet areal Energi- og effektdata: Dimensjonerende energi og effekt, og fordeling på biokjel Dimensjonerende anleggstemperaturer for primær- og sekunderside Lastfordeling og energikilde for grunnlast, spisslast og sommerlast Konstruksjon, utstyr og tekniske data for varmeproduksjon, brensellager, akkumulering, distribusjon og tappevannsproduksjon Anleggsøkonomiske data: Investeringskostnader og ev. investeringsstøtte Datagrunnlag for LCC-analyse: Forventet levetid, årlige og periodiske FDVUkostnader Lønnsomhetsberegninger er utført på grunnlag av de innsamlede anleggsdata og forutsetninger omtalt under pkt. 7. Side 15 av 88

16 4.1 Informasjon fra Enova Enova SF er et statsforetak under Olje-og Energidepartementet (OED), stiftet 22. juni 2001, med operativ drift fra 1. januar Oppgavemål: Redusere veksten i energiforbruket - Øke produksjonen av fornybar energi. Enova administrerer program for statlige støtteordninger til prosjekter med energiformål. I 2006 og 2007 har staten, gjennom ENOVA, bevilget ca 620 millioner kroner til varmeutbygging gjennom programmet Varme. Den overveiende andelen av disse midlene har gått til fjernvarmeprosjekter. Fra 2008 er det etablert et eget program for støtte til mindre varmeprosjekter. Det synes naturlig å kunne forvente tilgang til et betydelig datagrunnlag fra denne kilde i forhold til de respektive programformål. Ved valg av oppgavetema var dette en antakelse jeg dessverre ikke fikk verifisert. Utvalgte anleggsobjekter er derfor tilfeldig innhentet, begrenset av kriterier omtalt under pkt. 3.1 og 4. Gjentatte henvendelse til Enova med ønske om ovennevnte datagrunnlag for prosjekter som omfattet fornybar energi, resulterte omsider i en liste over prosjekter igangsatt i For flertallet av disse prosjekter var prosjektmålet av type ENØK/EOS, etc., dvs. utenfor rammen av mitt oppgavetema, jfr. vedlegg 3. Enova både krever og mottar omfattende informasjon fra prosjekter som får tildelt statlig støtte, jfr. vedlagte eksempel på innrapportering til Enova fra Statoil: Sluttrapport Sundheim nærvarme, vedlegg 2. Strukturert informasjon om anlegg og prosjektøkonomi, energi- og effektdata, samt oversikt over eier- og driftsansvar burde gjøres tilgjengelig for interesserte. Et slikt informasjonsgrunnlag ville åpenbart kunne være et viktig grunnlag for etablering og videreutvikling av suksesskriterier for varmeproduksjon fra fornybar energi, 4.2 Andre informasjonskilder De relevante anleggsdata har vist seg å være svært arbeidskrevende å innhente. Informasjon om forutsetninger for prosjektering, økonomi og FDVU er fragmentert, spredt på anleggseiers organisasjon, driftspersonell, leverandører og rådgivere. Informasjon er i første rekke forsøkt innhentet ved utsendelse av skjema for utfylling av ønskede anleggsdata. For å samle inn manglende informasjon har det vært nødvendig med oppfølgende intervju med en lang rekke aktuelle aktører. Side 16 av 88

17 De respektive leverandører av produkter oppgir kun å sitte med fragmenter av den aktuelle datamengde. Utfyllende informasjon er følgelig innhentet i anleggseiers organisasjon. Prosjekterte forutsetninger for drift, lastfordeling, virkningsgrader, levetidskostnader mv., er sentrale data for betraktninger om anleggets lønnsomhet. Denne informasjon synes i begrenset grad å være tilgjengelig hos anleggseier. Kontaktede aktører innenfor rådgiverstanden synes dessverre å betrakte sine data og ervervede kunnskap som forretningshemmeligheter, og er følgelig i denne sammenheng av liten verdi som informasjonskilde. 5.0 Biobrenslenes egenskaper (Fornybar energi 2007) Biobrenslene har ulik foredlingsgrad. Jo høyere foredlingsgraden er, desto mer standardiserte og forutsigbare er egenskapene. Dette må brukeren betale for, til gjengjeld får hun et brensel som kan brennes i et forbrenningsanlegg som krever mindre arbeid med driftsoppfølging. Andre fordeler med høyt foredlede biobrensler er lagringsstabilitet og enklere regulering av forbrenningsprosessen. Ved har lav foredlingsgrad. Behandlingen består i tillegg til hogst og transport, av kapping, kløyving og tørking. Ved er dårlig egnet til automatiserte anlegg. Bark oppstår som et avfall i trebearbeidende industri, og har lav foredlingsgrad. Den har høyt askeinnhold og brukes mest i store energisentraler i forbindelse med barkeanlegg. Håndteringen krever mye manuell innsats. Skogsflis og skrapflis kan ha varierende foredlingsgrad. Flisens egenskaper vil derfor avhenge av treslag, utstyret som er brukt for flising, eventuell sortering og fuktinnhold. Skogsflis kan brukes i alle anleggsstørrelser, men flis som brensel vil normalt kreve mer driftstilsyn og større investeringer enn mer foredlede biobrensler. Tørr flis er et lagringsdyktig brensel, men fuktig flis begynner å kompostere hvis man lar den ligge for lenge. Rivningsvirke og behandlet tre vil ofte ende opp som en avfallsfraksjon som kun kan forbrennes i godkjente avfallsforbrenningsanlegg. Dersom treavfallet ikke er forurenset, kan det foredles til flis eller briketter som kan brukes i vanlige forbrenningsanlegg. Dette brenslet blir som regel knust og siktet, i motsetning til skogsflis som hugges. Stikker, mineral- og metallrester og større finfraksjoner kan være en utfordring ved forbrenning av flis fra knust virke, og bidra til en betydelig askemengde. Dette kan føre til driftsproblemer som en følge av belegg i ovn, kjel, røykgasskanaler samt økt korrosjon. Side 17 av 88

18 Briketter er sammenpresset, tørket flis fra jomfruelig tre eller returvirke. Flisen presses til kubber eller sylindere med en diameter på millimeter. Lengden varierer opp mot 20 cm, avhengig av råstoff ets egenskaper og produksjonsprosessen. Briketteringen reduserer volumet og gjør brenslet mer egnet for transport og lagring. Briketter benyttes hovedsakelig i energisentraler større enn 1 MW, men brenner også bra i en vedovn. Pellets er det faste biobrenslet som har høyest foredlingsgrad. På samme måte som briketter er det sammenpresset flis, men basert på en mer finmalt råvare og med lengder mindre enn 25 millimeter. Standarddiametre er 6, 8 og 12 millimeter. Pellets er velegnet til mindre anlegg og benyttes normalt opp til 1 MW, men i enkelte tilfeller benyttes pellets også i større anlegg. Pellets er den form for biobrensel som har høyest spesifikt energiinnhold, gir den reneste forbrenning, og minst aske/forbrenningsavfall. Pellets kan transporteres i skruetransportører eller med pneumatikk. Den har bruksegenskaper som ligner på oljens når det gjelder transport, lagring og regulering av forbrenningen. Oljefyrte anlegg kan ofte forholdsvis enkelt konverteres til pelletsfyring. Pellets er det biobrenslet som har mest homogen kvalitet, men også i dette tilfellet er det forskjeller avhengig av råmaterialet og produksjonsprosessen. 5.1 Produksjon og omsetning av pellets Det ble produsert om lag tonn pellets i Norge i 2006, av dette ble omtrent tonn eksportert. Den betydelige eksporten, og det faktum at biobrensel nå er tilgjengelig i store deler av landet, indikerer at fokus framover bør være på utvikling av etterspørselsiden. (Enova rapport 2007:1, ISBN ) Produksjon og omsetning av pellets (tonn), er vist i figur 7 (Bioenergi i Norge, Markedsrapport for 2006, Nobio, vedlegg 5). Side 18 av 88

19 Figur 7. Produksjon og omsetning av pellets (tonn), Salg av pellets fordelt på emballeringsmåte (tonn), perioden er vist i figur 8. (Bioenergi i Norge, Markedsrapport for 2006, Nobio, vedlegg 5): Figur 8. Salg av pellets fordelt på emballeringsmåte (tonn), perioden Side 19 av 88

20 Til sammenlikning ble det i Sverige i 2006 solgt over 1,6 mill. tonn pellets, jfr. figur 9 (Kilde: Pelletsindustrins Riksförbund): Figur 9. Pelletsmarkedet i Sverige, Teoretisk basis - teknologi for biovarme Figur 10. Kilde: Bioenergi, Erik Eid Hohle, ISBN Side 20 av 88

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF

Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF TEKNIKK UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Valg av kjeletype og størrelse vil være et valg en må leve med i mange år. Derfor er det svært viktig å tenke framtidsrettet. Gode tekniske

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energibærere brenselved, flis og halm

Energibærere brenselved, flis og halm Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk Biobrensel - Flis, halm og pellets... Træpiller Helautomatiske fyringsanlegg www.linka.dk Fyringsteknologi for Biobrensler Brennkammer Forbrenningsteknikk Fyringsteknologien til biobrensler er vesentlig

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer