Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner"

Transkript

1 Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Rapport fra prosjektet Hav møter Land

2 Foto: Copyright Bergslagsbild AB

3

4 Rapportnummer: 14 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: 2013:33

5 INNHOLD FORORD s INNLEDNING s LOKALISERING s Naturlandskap s Kulturarv s Tilgjengelighet og tekniske installasjoner s Utvikling av området s. 11 Gjestehavn s. 11 Oppstillingsplasser for bobiler s Mudring s UTFORMNING s I vann s. 13 Bryggeanlegg s På land s. 14 Logistikk s. 14 Rampe s. 14 Kran s. 14 Multiløft/sublift s. 14 Truck s. 14 Spyleplate s. 14 Båtvask i sesongen s. 15 Opplag av båter og båtutstyr s. 16 Veinett, transport og parkering s. 16 Avfall s. 16 Toalettavfall s. 16 Kildesortering s. 17 Miljøfarlig avfall s. 17 Vedlikehold av båten s. 17 Muddermasser s. 18 Drivstoff s. 18 Oljer, smøremidler s Toalett/Dusj/Vask/Kjøkken s System for skroting av båter s. 18 Referanser/Kilder s. 19

6 Forord Hav møter Land klima, vann, planlegging sammen PROSJEKT HAV MØTER LAND samler 26 kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter i Sverige, Norge och Danmark. VI SAMARBEIDER om klima, vann og planlegging for Kattegat og Skagerrak. VÅRE RESULTATER kan brukes av beslutningstakere, planleggere, forskere og forvaltere av naturressurser. KLIMAET FORANDRER vår mulighet til å leve og livnære oss her. Vi tar frem felles kunnskap for felles beredskap. EU er med og finansiere prosjektet gjennom Interreg IVA. Se våre resultater på 6

7 1. INNLEDNING Foto: Jonas Frøland/ NTB scanpix Antall fritidsbåter øker hvert år, og behovet for nye båtplasser er en utfordring for mange kommuner. Når nye småbåthavner skal anlegges og eksisterende utvikles, kan områder med store biologiske naturverdier være i risikosonen. For å få til en bærekraftig utvikling må truede arter vernes og det biologiske mangfoldet bevares. En forutsetning for en bærekraftig utvikling er at utslipp av miljøfarlige stoffer minimeres. Da må det etableres gode rutiner og mottaksordninger for farlig avfall. Informasjon og gode holdninger er også en forutsetning for miljøvennlig drift. Skroting av utrangerte båter er også et økende problem som må tas på alvor. En småbåthavn skal bidra til verdiskapning. Det er derfor viktig at den knyttes opp mot miljøvennlige transporttilbud, for eksempel gjennom nærhet til offentlig kommunikasjon, og at havnen bidrar med miljøvennlig drift og gode løsninger. Denne håndboken kan brukes som en sjekkliste når nye og eksisterende småbåthavner skal planlegges og utvikles. Håndboken gir en oversikt over de problemene, utfordringene og mulighetene som nærmiljøet blir berørt av, når det skal anlegges en småbåthavn. Det må tas hensyn til naturlandskap og miljø, både over og under vann. Det er store muligheter for å forbedre eksisterende småbåthavner når det gjelder kapasitet og miljøvennlig drift. Politiske standpunkter og regelverk endres, utvikles og tilpasses kontinuerlig. Denne håndboken viser derfor til lover og forskrifter med aktuelle oppdateringer for de temaene som tas opp. I håndboken brukes ordene skal eller må for klart å vise hva som er nødvendig å gjøre for å ta mest mulig hensyn til miljøet og for å tenke langsiktig når småbåthavner skal utvikles. Disse ordene skal og må kan avvike fra nåværende regelverk som ikke er det samme for Sverige og Norge. Lokale tilpasninger innenfor regelverkets rammer kan også eksistere på kommunalt plan. Denne rapporten fins både på svensk og norsk. Det er noen ulikheter mellom landene, og om du vil se lover, regler og få lesetips fra ditt naboland, ta også ta en titt på den utgaven. 7

8 2. LOKALISERING Småbåthavner bør først og fremst anlegges i områder der naturmiljøet påvirkes minst mulig. Det er i områder der vannsirkulasjonen er høy og de fysiske inngrepene kan minimeres. Vanndybden i leder bør for eksempel være så stor at det ikke er nødvendig å mudre opp eller å sprenge. Jmfr intensjonen i PBL 1-8 Nye småbåthavner bør anlegges i direkte tilknytning til eksisterende havner. Før det legges beslag på nye jord- og vannområder, bør nye båtplasser etableres ved å bygge ut eksisterende småbåthavner og bryggeanlegg. Dagens havner kan omdisponeres og bli mer effektive med hensyn til de båttypene som brukes i dag, og i overskuelig framtid.[1] Marine biotoper som sjøgressenger, grunne bløtbunner, blåskjellbunner, tangbelter og kaldtvannskoraller kan bli påvirket når man bygger i vannet. Forholdene og fauna langs kysten varierer mye. Dette må man ta hensyn til ved planlegging og krav for hvert enkelt sted. Det er flere faktorer som påvirker miljøet når man bygger i vannet: Forringelse av kulturmiljø/kulturminner Fysiske inngrep. Effekter som følge av endret vannføring. Høyere innhold av gift og næringsstoffer. Støy og visuelle inngrep. Effektene kan oppstå både under og etter byggetiden som et resultat av det som er blitt bygget.[2] 2.1 NATURLANDSKAP Når man planlegger en småbåthavn, skal det tas hensyn til både estetiske verdier og natur- og kulturverdier. En GIS-analyse (Geografisk informasjonssystem) er 8

9 et godt verktøy for å planlegge småbåthavner. Ved hjelp av GIS-analysen kan man lage kart som for eksempel viser hvilke verdifulle natur- og kulturmiljøer eller områder for rekreasjon som finnes i terrenget. Egnet lokalisering kan da vurderes i henhold til småbåthavnenes spesifikke krav og de hensynene som må tas når det gjelder andre interesser og krav i området. Man skal unngå å anlegge småbåthavner i følgende områder: Der det er verdifulle og sårbare naturtyper eller der landskaps- og naturverdier inngår i en større sammenheng. Der områdene er visuelt eksponerte og derfor kommer til å påvirke et stort område/flere naturtyper. Tenk heller slik: Velg steder som påvirker naturen minst mulig, og der eksisterende naturtyper og naturmiljøer i størst mulig grad ikke berøres. Hvis en småbåthavn blir anlagt i et område der naturen allerede er blitt påvirket, for eksempel av industri, steinbrudd eller sjakting, kan dette være en måte å forbedre landskapet/området. Småbåthavnene skal planlegges slik at de ikke begrenser den naturlige vannsirkulasjonen som styres av tidevannet og strømmer. Bølgedempere eller bølgebrytere skal brukes istedenfor å plassere anlegget i områder som er veldig skjermede. Området skal ha god vannsirkulasjon og god vanndybde under bryggene. Avstanden til kjente gyteområder samt til fiskeoppdrett og dyrkingsan legg for skalldyr i havet skal være forsvarlig. Småbåthavnen skal anlegges slik at den kommer i minst mulig konflikt med det allmenne behovet for fysisk aktivitet i friluft. [3] Forskjellige miljøer er av ulike årsaker sårbare for utbygging. Det er derfor viktig å foreta en nøye utvelgelse av område. I forbindelse med den kommunale planleggingen bør det tas hensyn til at visse typer miljø ikke skal bygges for mye ut. Tenk på følgende når områder for brygger og småbåthavner skal vurderes: Bygg ikke i grunne områder. Områder som i framtiden kanskje vil trenge vedlikeholdsmudring, bør ikke velges. Bygg først ut eksisterende anlegg. Brygger skal ikke hindre laksen i å vandre. Bygg ikke ut verdifulle kyststrekninger. Erstatt gjerne flere småbrygger med et større anlegg. Pålebrygger er ofte bedre for miljøet enn flytebrygger. Pålebrygger gir mindre skygge, de påvirker ikke overflatestrømmene like mye, de gir ingen pumpeeffekter osv. Hvis det foreligger nasjonale/regionale interesser og bestemmelser om strandsonen i området, skal anlegget vurderes opp mot disse i planleggingsfasen. Ta med planlagte eller foreslåtte småbåthavner i kommunens arealplan. For å få en helhetlig utvikling av småbåthavner bør enhver utvidelse av eksisterende og etablering av nye først vurderes i kommuneplanens arealdel. Det må gjøres vurderinger av om tiltaket krever egen konsekvensutredning (KU-forskriften) Nye småbåthavner og utvidelse av eksisterende bør skje gjennom reguleringsplanlegging, ikke gjennom dispensasjonsbehandlinger. Når det gjelder det tredje punktet om å bygge ut eksisterende anlegg, må det 9

10 foretas flere vurderinger. Av og til kan et nytt anlegg på et velvalgt sted utgjøre en mindre belastning på miljøet på lang sikt. Det kan for eksempel være et alternativ til eksisterende havner som regelmessig har behov for vedlikeholdsmudring. Mudring kan utgjøre en risiko ved at det spres miljøgifter både lokalt og der muddermassene blir dumpet. En for streng håndhevelse av punkt tre kan innebære at man kjører seg fast i et område som var feil fra begynnelsen av.[2] 2.2 KULTURARV Anleggets lokalisering og konstruksjon skal tilpasses den maritime kulturarvens særegne karakter. Det gjelder både for størrelse og utforming av havnen. Anlegget bør oppføres på en måte som gjør at verdien av den maritime kulturarven ikke blir redusert.. Hvis havnens utforming skal tilpasses eldre bygninger eller verdifulle kulturmiljøer, skal kommunens avdeling for byggforvaltning og kulturminneforvaltning/fylkeskonservator (eller tilsvarende) kontaktes for å gjøre vurderinger i hht Kulturminneloven.. Dette gjelder selv om eldre verneverdige bryggeanlegg og innretninger skal anvendes. Eldre hus og næringsbygg i tilknytning til anlegget kan utfylle småbåthavnen på forskjellige måter. Hvis eiendommene for eksempel brukes til kommersiell virksomhet, eller som møtelokaler, er det store muligheter for å samordne forskjellige virksomheter. Havbunnen skal undersøkes med tanke på marin kulturarv, for eksempel om det finnes gamle skipsvrak. Lokaliseringen bør vurderes opp mot eventuelle funn. I saker som berører sjøen skal Sjøfartsmuesset kontaktes for uttalelse. [3] 2.3 TILGJENGELIGHET OG TEKNISKE INSTALLASJONER Følgende gjelder når anlegg for småbåter skal lokaliseres: Det skal være god allmenn tilgjengelighet og gode kollektivtilbud. 10

11 Det skal allerede finnes teknisk infrastruktur på området slik at behovet for ytterligere tiltak minimeres. Anlegget skal lokaliseres slik at miljøkonsekvensene i forbindelse med utviklingen av infrastrukturen minimeres. [3] 2.4 UTVIKLING AV OMRÅDET Når områder skal utvikles, er sosiale møteplasser et gjennomgående tema. En småbåthavn er en viktig møteplass. For å oppnå synergieffekter, for eksempel for handel, trafikk og service, skal småbåthavnen lokaliseres nær tettsteder. Trafikk og behov for parkering skal vurderes opp mot veistandard og områdets visuelle toleransegrenser. Planlegg anlegg slik at de ses i sammenheng med hele områdets utvikling. [3] Størrelsen på småbåthavner må ses i sammenheng med tilgjengelighet, trafikksikkerhet og parkeringsdekning. Når en ny småbåthavn skal anlegges, er det bedre å anlegge en stor havn enn flere små. Da er det lettere for bedrifter som selger ettermarkedstjenester og andre tilknyttede tjenester, å etablere seg fordi kundeunderlaget blir bedre. Det medfører også større muligheter for å gjennomføre miljøtiltak. Når det skal planlegges nye bosteder, skal behovet for båtplasser vurderes. Når nye bosteder skal planlegges, kan det anvendes samme prinsipper som når man vurderer behovet for parkeringsplasser.[1] Vurder om havnen kan ha andre funksjoner, for eksempel en gjestehavn og oppstillingsplasser for bobiler. Ta hensyn til friluftslivets interesser for fysisk aktivitet, slik at mulighetene for dette ikke blir dårligere En god lokalisering bidrar til at flere mennesker både vil og kan holde på med friluftsaktiviteter.[3] Gjestehavn Småbåthavner bør utformes slik at de kan yte service til ulike brukere, inkludert til gjestebåter og kommersiell båttrafikk. Oppstillingsplass for bobiler 11

12 Oppstillingsplasser for bobiler Oppstillingsplasser kan utfylle tilbudet til en småbåthavn. Når det blir tilbudt oppstillingsplasser for bobiler, får dette ofte positive virkninger for lokalsamfunnet, for eksempel i form av økt handel og mer aktivitet og liv i nærområdet. Hvis det finnes areal som ikke brukes om sommeren, for eksempel opplagsplasser for båter, og disse kan tilbys som oppstillingsplasser, kan arealet utnyttes hele året. 2.5 MUDRING Nye småbåthavner bør lokaliseres til områder som ikke har behov for vedlikeholdsmudring. Det er i dag umulig å hindre at småbåthavnenes bunnsedimenter i ulik grad vil bli forurenset av miljøgifter. Mudringen kan føre til uønsket spredning av forurensede sedimenter og må derfor unngås så langt det er mulig. Sanering av forurensede sedimenter i småbåthavner gjennom forsiktig sugemudring eller frysemudring er derimot riktige langsiktige miljøtiltak. På sikt bør sedimenter i samtlige småtbåthavner i kystområdene undersøkes. Der bunnen inneholder et uønsket høyt innhold av miljøgifter, bør den saneres. Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften): 22-3 om forbud mot mudring 22-6 om tillatelse til mudring: Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til mudring. Søknad om tillatelse skal blant annet inneholde opplysninger om bunnforholdene på mudrestedet. All mudring krever tillatelse og er meldepliktig. Tiltaket må godkjennes av myndighetene før arbeidet starter. Det øverste laget av materialet som fjernes, er vanligvis veldig forurenset av miljøgifter. Valg av metode for å ta opp massene samt midlertidig og permanent lagring av det forurensede materialet skal utføres på en slik måte at de negative konsekvensene minimeres. BAT-prinsippene (beste tilgjengelige teknikker) skal legges til grunn når mudringsmetode velges, og når forurensede sedimenter skal behandles og lagres. Lovverk: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 12 Les mer om undersøkelser av småbåthavner: Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge, Klima- og forurensningsdirektoratet / Miljødirektoratet TA-2751/2010 ( / TBT, koppar, zink och irgarol i dagvatten, slam och mark i småbåtshamnar [11] 12

13 3. UTFORMING I avsnittene I vann og På land er det en kort presentasjon av temaer som utviklere og beslutningstakere må ta hensyn til i forbindelse med utformingen av miljøvennlige småbåthavner. De forskjellige punktene må sjekkes nøye for området der anlegget er planlagt. Det kan nemlig forekomme regionale forskjeller. Alle kommuner stiller ikke de samme kravene til alle punktene nedenfor, men felles standarder og retningslinjer vil bli utarbeidet der disse mangler. Pass på at punktene nedenfor er med så tidlig som mulig i prosessen når havneanlegg planlegges. Da unngår man unødige kostnader og ombygging i ettertid som følge av nye krav og retningslinjer. For store nyetableringer og ved vesentlig utvidelse av eksisterende anlegg bør det vurderes miljløoppfølgingsprogram for å sikre en forsvarlig utbygging og drift. 3.1 I VANN Innløp og bryggeanlegg skal planlegges slik at maksimal vannsirkulasjon blir opprettholdt. Det kan være nødvendig med mer enn ett innløp. Brygger/flytebrygger, bølgebrytere og pirer må ha åpninger som tillater at vannet sirkulerer. Bryggene bør også ha en passasje mot stranden der vannet kan strømme forbi.[3] Stolper og andre deler av bryggeanlegget som har kontakt med vannet, skal ikke være behandlet med kjemisk beskyttelse av treverket. Det bør heller konstrueres av stål, betong eller annet sterkt materiale. Bryggeanlegg Utformingen av bryggeanlegg skal tilpasses vær-, strøm- og tidevannsforhold samt områdets øvrige forutsetninger. Bryggeanlegg som skal kunne brukes av funksjonshemmede, må utformes og dimensjoneres i tråd med dette. Kriterier Norsk Standard 11005:2011. Jmf PBL

14 3.2 PÅ LAND LOGISTIKK Det skal være parkering og helst kollektivtilbud i tilknytning til småbåthavnen. Det skal også være muligheter for vinteropplag, og denne virksomheten skal håndteres på en måte som tar hensyn til miljøet. I dag er det ikke like selvfølgelig at båten skal ligge på sjøen hele sommerhalvåret og på land om vinteren. Det finnes mange ulike løsninger og tjenester som innebærer at behovet for areal på land og i vann, ikke lenger er det samme. En løsning er å bruke sommerens parkeringsplasser til vinteropplag for båter. En annen løsning er å tilby vinteropplag lenger vekk fra sjøen. [4] Det finnes forskjellige hjelpemidler for å ta opp og sette ut båter, for eksempel rampe, kran, multiløft, slipp og truck. Når båten tas opp, og skroget på båten gjøres rent, er det mye bunnstoff som løsner. Hvis båten høyttrykkspyles over en spyleplate som renser vaskevannet, minimeres utslippet av miljøgifter. Det er derfor viktig å planlegge logistikken mellom båtopptak og spyleplate slik at havnen drives til det beste for miljøet. Rampe Stadig flere sjøsetter og tar opp båten sin med henger hver gang de skal bruke den. Sjekk derfor at det er mange nok ramper som fungerer som de skal, for disse brukerne. Det betyr at selv de som ikke har fast båtplass, kan bruke båtene sine. Det er også viktig at det finnes steder å parkere hengeren når båten ligger på sjøen.[5] Kran En fast kran skal dimensjoneres etter størrelsen og vekten på småbåtene i havnen. Hvordan den plasseres i forhold til spyleplate/plater er viktig. En mobilkran er en mer fleksibel løsning som også åpner for annen transport. Kranens oppstillingsplass bør være i tilknytning til havnebassenget og spyleplaten. Multiløft/sublift En multiløft/sublift er en vogn som manøvreres fritt med trådløs styring. Den kan også kjøres under vann. Ned i og under vannet går den på jernbaneskinner, det vil si jernspunt som er lagt ut som skinner. En multiløft/sublift har større kapasitet og kan også løfte båter med rigg. Truck En truck er rask og kan brukes på mindre områder. Med den kan man utnytte området effektivt når båter skal stables. Lovverk: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall. Spyleplate Den vanligste metoden for å begrense begroing er å påføre skroget bunnstoff. De aller fleste typer bunnstoff skader det marine miljøet og økosystemet. Når det gror alger, blåskjell og fjærerur på båtens undervannsskrog, påvirkes båtens egenskaper. Økt friksjon fører til høyere forbruk av drivstoff, og dette påvirker fart og manøvreringsevne. Bunnstoff er derfor helt nødvendig, men miljøbelastingen må reduseres. Båter med bunnstoff skal kun høyttrykkspyles over egnet spyleplate hvor bunn- 14

15 stoffrester og skjell/groer samles opp. Dette er å regne som farlig avfall og skal ikke tilbake i sjøen. Spylevannet inneholder også miljøgifter som bør renses før spylevannet går tilbake til sjøen. Det finnes enkle og effektive rensesystemer for dette.[6] I henhold til svenske Havs- og vattenmyndighetens retningslinjer skal det konstrueres spyleplater ved alle opptaksanlegg i Sverige. Det samme bør skje i Norge. Småbåtanlegg kan gå sammen om å lage en felles spyleplate. Les mer: Havs- och vattenmyndighetens rapport 2012:10, Båtbottentvättning av fritidsbåtar Riktlinjer augusti Eksempel på spyleplate Båtvask i sesongen Et viktig mål er å redusere bruken av bunnstoff ved at det isteden legges til rette for mer mekanisk rengjøring.[6] Da kan man foreta en børstevask i sjøen, såkalt opp-ned bilvask. Forutsetningen er da at båtene som vaskes har fjernet alt bunnstoff. Hvis båter som benytter dette tilbudet fortsatt har påført bunnstoff skal vasking foregå over et oppsamlingsbasseng der vann og bunnstoff som spyles bort, bli samlet opp. Oppsamlingsbasseng må da være standardutstyr ved installasjonen. I bunnen av bassenget samles materiale som børstes av skroget. Bassenget skal slamsuges med jevne mellomrom, og materialet skal anses som farlig avfall. Det gjelder både organisk materiale som alger og fjærerur, og bunnstoffrester. [6] Lovverk: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall. 15

16 Opplag av båter og båtutstyr Det er blitt mye mer vanlig å legge til rette for opplagsplasser langt opp på land. Husk at det kan være en risiko for at bakken blir forurenset. Opplagsplasser på dyrket mark skal unngås. Nye løsninger bør testes for å øke kapasiteten både i havner og med hensyn til båtopplag. I beskyttede isfrie havner kan båter ligge ute hele året. Dette kan og bør kombineres med muligheten for korttidsopptak og service på båter. Dry Stack er et system for å stable båter på land året rundt i marinaer, som kan tilby løfting når det er sesong. Det er en god løsning for alle som bare bruker båten sin i et kort, hektisk tidsrom. Muligheten for felles bruk av båthaller til båtopplag om vinteren og parkering av biler og hengere om sommeren bør overveies.[1] Båter uten giftig bunnstoff kan parkeres når de ikke er i bruk. De kan plasseres på båthotell eller opplagsplasser på land. Hvis det er mulig å oppbevare utstyret i båten når den ikke blir brukt, reduseres behovet for å frakte utstyr til og fra småbåthavnen. Det kan bidra til økt brukt av kollektivtrafikk og redusert behov for parkeringsplasser.[1] Veinett, transport og parkering Parkeringsbehov og trafikk skal vurderes opp mot veistandard for persontransport, slepeinnretninger og båthenger når det er sesong for fritidsbåter, samt i forbindelse med sjøsetting og opptak. Det skal tas hensyn til at funksjonshemmede skal kunne bruke småbåthavnen og fritidsbåten sin. Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. I følge forurensningsforskriften 20-5 skal havneansvarliges sørge for at havnen har tilstrekkelig mottaksordning for avfall. Lovverk i Norge: Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger 10 og Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel Etter Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger 10 er det for de fleste båter forbudt å slippe ut kloakk i norsk sjøområde nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer. Kommuner kan, etter forurensningsforskriften 23-2, fastsette andre krav. AVFALL Småbåthavner skal kunne ta imot alle typer avfall fra de båtene som bruker anlegget. Dette er et krav fra myndighetene. Omfang og utforming av systemer for hvordan avfallet skal tas imot, skal vurderes i forhold til behovet. Båteierne har behov for mottak av restavfall, avfall som skal resirkuleres og miljøfarlig avfall. Havnen skal tilby slike muligheter.[7] Mottak av toalettavfall bør også være tilgjengelig. Toalettavfall Fra 1. april 2015 er det forbudt å tømme septiktanken fra fritidsbåter langs hele svenskekysten, i alle hav og i indre vassdrag. Forbudet gjelder for alle fritidsbåter, bortsett fra dem som er K-merket. For å imøtekomme det økte behovet for å tømme septiktanker, installeres eller bygges mottaksordninger i mange småbåthavner. Anleggene skal kunne ta imot toalettavfall fra sine brukere, og behovet skal styre omfang og utforming av mottaksordningen. [8] Husk å kartlegge behovet på et tidlig stadium og ta kontakt med viktige instanser. Undersøk kapasitetsbehovet. Sett opp en liste over hvilke mottaksteknikker og mottaksløsninger som finnes. Hvilket anlegg fungerer best i den aktuelle havnen?[8] To ulike prinsipper brukes for å tømme septiktanken. Det ene er sugetømming 16

17 ved hjelp av en slange, og det andre er en utslagsvask der tanker fra mobile toaletter og tømmestasjoner med suging kan tømmes. Tenk på dette når toalettavfall mottas: Noen båter bruker saneringsmiddel i toalettet. Dette gjelder særlig båter med mobile toaletter eller tanker. Saneringsmiddelet er ikke spesielt giftig, men det kan forstyrre eller ødelegge for biologiske prosesser i mindre avløpsrenseanlegg. Det kan derfor være nødvendig å nevne i informasjonen at det er restriksjoner mot å tømme denne type toalettavfall. Iblant er slangen for sugetømming og drikkevannslangen plassert på samme sted. Anvisninger for hvordan de ulike slangene skal oppbevares og brukes, bør være så tydelige at det aldri vil være noen fare for at slangemunningene kommer i kontakt med hverandre.[8] Les mer: Eksempler på tekniske løsninger og pumpeteknikk for sugetømming finnes i Transportstyrelsens Mottagning av avfall från fritidsbåtar. Kildesortering I småbåthavnen skal det være en eller annen form for miljøstasjon med kildesortering. Den skal ha et tett gulv med opphøyd terskel for å hindre at noe renner ut. Den skal ha beholdere til forskjellige typer avfall. Beholderne skal være tydelig merket. [9]. Miljøfarlig avfall Det skal også finnes en miljøstasjon for farlig avfall. Hvis det ikke finnes en slik mulighet til å kvitte seg med farlig avfall. Miljøstasjonen for farlig avfall skal ha et tett gulv med opphøyd terskel, stå under tak og være låsbar. Den skal ha beholdere til forskjellige typer avfall og beholderne skal være tydelig merket. [10] De typer farlig avfall som det er aktuelt for en småbåthavn å motta, er avfall som kan forårsake eksplosjon, er brannfarlig, etsende eller giftig. Det kan være spillolje, materialer som inneholder olje, malingrester, spraybokser, glykol/ glykolholdige væsker, motorbatterier, små batterier, elektronikk (lyspærer, ledninger, strømbrytere osv.), løsemidler.[7] Miljøstasjonen for farlig avfall bør være godt ventilert for å slippe ut gasser fra malingrester, løsemidler, olje og bensin. Vedlikehold av båten Rester etter maling og sliping følger med regnvannet ut i havnebassenget. Det skal ikke utelukkes at mange opplagsplasser, marinaer og småbåthavner må Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20, vedlegg III. Her finnes krav til mottaksanlegg for farlig avfall fra skip. Blant annet skal anlegget være avlåst, det skal være mulig å samle opp søl, og beholderne skal merkes slik at sammenblanding unngås. Lovverk: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11 om farlig avfall. I avfallsforskriften finnes generelle krav til håndtering av farlig avfall, blant annet forbud mot sammenblanding ( 11-5), leveringsplikt ( 11-8) og deklarasjonsplikt ( 11-12). 17

18 saneres for å sikre det marine miljøet. I mange år har tributyltinn (TBT) vært brukt som giftig substans i bunnstoff til båter. Det er nå forbudt å bruke TBT siden det er påvist at stoffet har en kraftig negativ innvirkning på miljøet. Sannsynligvis spres TBT fra gammel maling på plasser der båter tas opp, spyles rene og settes opp i småbåthavner. Hvis området med opptaksplasser saneres og oppgraderes ved å bruke asfalt eller betongplater, minskes risikoen betraktelig for at tidligere års forurensning spres. Det er postitivt for det marine miljøet. Les mer: Klima- og forurensningsdiretoratet / Miljødirektoratets veileder Håndtering av sedimenter (TA-2960/2012) gir oversikt over saksgang og regelverk i saker som innebærer tiltak i sedimenter. / Prosjekt Hav møter lands rapporter Den grønne manual og Kriterier för tributyltenn, irgarol och diuron i muddermassor som omhändertas på land tar for seg miljøgifter og mudring, nye metoder for sanering av sjøbunn i småbåthavner og hvordan man kan ta hånd om forurensede sedimenter. Sustainable Management of Contaminated Sediments (SMOCS), Det er nødvendig å iverksette enda flere tiltak, både i eksisterende anlegg og i forbindelse med planleggingen av nye småbåthavner: Sørg for å feie opplagsområdet regelmessig. Koble slipe- og pussemaskiner til støvsuger når de er i bruk. Sørg for at overflatevannet behandles, for eksempel ved at det blir samlet opp og filtrert. Rens overflatevannet ved behov og sørg for å suge opp slammet i brønner med overflatevann hvert år.[11] Muddermasser All mudring og deponering av muddermasser må godkjennes av Fylkesmannen. Det er stor fare for spredning av miljøgifter ved mudring/deponering. Forurensede muddermasser bør lagres på land til det beste for miljøet. En metode er å støpe massene inn i betongfundamenter og bryggekonstruksjoner (se SMOCS-prosjektet). En annen metode er å vanne ut muddermassene og videresende massene til et deponeringsanlegg. Man kan også kapsle dem inn/ legge dem innenfor en spuntvegg. Drivstoff Ved tanking er det alltid en risiko for spill, utslipp og ulykker. En småbåthavn bør ha utstyr og materiell for å kunne håndtere en slik situasjonen, hvis det skulle bli nødvendig. [9] Det bør for eksempel finnes en innretning på bryggen, hvor bensintanker fra småbåter plasseres på under fylling slik at søl og uhell ikke havner på bakken og renner videre ut i sjøen. Oljer, smøremidler Oljer og smøremidler skal oppbevares slik at de ikke innebærer noen fare for brann eller for miljøet. //Drivstoff// Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 20, vedlegg III. I følge kapittel 20 i forurensningsforskriften skal havneansvarlig sørge for at nødvendig beredskap (for eksempel absorpsjonsmidler) mot akutt forurensning er tilgjengelig i havnen. 3.3 TOALETT/DUSJ/VASK/KJØKKEN Det bør finnes et miljøvennlig servicehus som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Huset bør ha en høy miljøstandard (for eksempel inneholde lettstelte materialer med lang holdbarhet). Det bør også finnes dusjer, garderober og plass for matlaging og oppvask, særlig i gjestehavner. 3.4 SYSTEM FOR SKROTING AV BÅTER Det bør finnes et system for skroting av båter. Dette skal foregå på en slik måte at virksomheten ikke har en negativ innvirkning på miljøet, gjerne i samarbeid med kommunen.[3] 18

19 Referanser/kilder [1] Tillväxt Bohuslän 2009: Båtlivet i den fysiska planeringen Kustzonsplanering Norra Bohuslän rapport båtplatsgruppen Kilde: ( ) [2] Marbipp: Byggande i vatten Kilde: ( ) [3] CIENS 2011: Rapport Kilde: ( ) [4] Kungälvs kommun 2010: Översiktsplan för Kungälvs kommun Källa: Kommunfullm%c3%a4ktige% /01_Kungalvs_OP_hela_webb.pdf ( ) samt Kungälvs kommun: Havsområdet Underlagsrapport 9 Kilde: av%20kommunfullm%c3%a4ktige% /kung%c3%a4lvs_%c3%96p_bilaga_ Havsomr%c3%a5den_150dpi.pdf ( ) [5] Göteborgs universitet m.fl. 2012: Sannäsprojektet i Kosterhavet rapport vetenskaplig del Kilde: ( ) samt Källa: ( ) [6] Havs- och vattenmyndighetens rapport 2012:10 - Båtbottentvättning av fritidsbåtar riktlinjer Kilde: t+hav+rapport+2012_10.pdf ( ) [7] Transportstyrelsen Sverige 2012: Mottagning av avfall från fritidsbåtar Kilde: ( ) [8] Transportstyrelsen Sverige 2012: Förbud mot toalettavfall från fritidsbåtar införs Mottagning i fritidsbåtshamnar Kilde: ( ) [9] Miljösamverkan Västra Götaland 2005: Fritidsbåtshamnar tillsynshandledning för miljökontoren Kilde: ( ) [10] Båtunionen: Svenska båtunionens miljösidor Kilde: ( ) [11] Länsstyrelsen Västra Götalands län rapport 2012:16: TBT, koppar, zink och irgarol i dagvatten, slam och mark i småbåtshamnar Kilde: ( ) Foto: Lennart Benson, Tora Klevås, Thomas Hartung, Oslofjordens friluftsråd, Knut Roger Gjertsen, Maria Hübinette, Vibeke Weibell Eliassen. Trykk: Østfold fylkeskommune. Layout: Østfold fylkeskommune/vibeke Weibell Eliassen. 19

Foreningen Ren Marina består av:

Foreningen Ren Marina består av: Foreningen Ren Marina består av: KNBF (Kongelig Norsk Båtforbund) OBU (Oslofjorden Båteierunion) VFO (Vellenes Fellesorganisasjon) JOTUN AS. (Malingsprodusent) KNS (Kongelig Norsk Seilforening) Hva er

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Avfall i småbåthavner og marinaer

Avfall i småbåthavner og marinaer Avfall i småbåthavner og marinaer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Kjersti Aastorp Hirth 27.08.2012 Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20: Levering og mottak av avfall og lasterester

Detaljer

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF)

Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Avfalls- og beredskapsplan i Tofte Båtforening (TBF) Intensjon. TBF ønsker at havnen skal fremstå som ren og ryddig både på land og sjø. Havnen skal bære preg av at det er ordnede forhold Behandling av

Detaljer

PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2

PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14 Innledning Vi har som målsetting å etablere småbåthavn på Valset, gnr 7 bnr 2. Vi har gjennomført en rekke analyser og kommet fram til egnet

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3 WETO EIENDOM NORGE AS VURDERING AV MILJØFORHOLD KNYTTET TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Avfalls- og Beredskapsplan for Sarbuvollen Båtforening Bakgrunn og hensikt Alle båtforeninger er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk, ref. forurensningsforskriften

Detaljer

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening

Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Avfalls- og Beredskapsplan for Skarpsno Baatforening Bakgrunn og hensikt Båtforeningene er pålagt å ha en avfalls- og beredskapsplan i henhold til gjeldende regelverk. Denne planen kommer i tillegg til

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Eide kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Eide kommune Felles avfallsplan for småbåthavner i Eide kommune Utarbeidet første gang 25.06.2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? Endringskatalog Dato Kapittel/vedlegg

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere

Detaljer

PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14. Fastatt:

PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14. Fastatt: PLANPROGRAM FOR VALSET MARINA GNR.7 BNR.2 HØRINGSFRIST: 29.08.14 Fastatt: Innledning Vi har som målsetting å etablere småbåthavn på Valset, gnr 7 bnr 2. Vi har gjennomført en rekke analyser og kommet fram

Detaljer

Miljøkrav for skipsverft

Miljøkrav for skipsverft Skipsverft må ha et bevisst forhold til miljørisikoen ved egen virksomhet. Foto: Miljødirektoratet Miljøkrav for skipsverft For å kunne drive lovlig, må skipsverft oppfylle en rekke miljøkrav. De viktigste

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Sluttrapport fra båtlivsgruppen. Rapport från projekt Hav möter Land

Sluttrapport fra båtlivsgruppen. Rapport från projekt Hav möter Land Sluttrapport fra båtlivsgruppen Rapport från projekt Hav möter Land Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 27 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: -- inget -- ISSN: 1403-168X Författare: Thomas

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr NOTAT Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr Klifs mudrings- og dumpetillatelse vil inneholde krav til utslipp fra anlegget. Det blir utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram slik at det kan dokumenteres

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04586-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 20.08.2015 99/15 Høring - Utdyping av innseilingen til Borg havn Saken er fremmet

Detaljer

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN GNR. 108 BNR. 2 I AGDENES KOMMUNE PLAN-ID 16222010002 Vedtatt av KST 15.12.2010 Ark.sak 09/488 Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV AAREM SMÅBÅTHAVN

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Reine og ureine massar og andre definisjonar Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga 1 Fylkesmannen Statens representant i fylket Følger opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ / Miljøvernavdelingen X-Yachts Norge AS Nessetveien 77 1407 VINTERBRO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer: Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av

Detaljer

To-Takteren - Tilbakemelding etter kontroll, inspeksjonsrapport

To-Takteren - Tilbakemelding etter kontroll, inspeksjonsrapport To-Takteren to-takte@online.no Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Solvår Reiten 04.12.2015 2015/00261-53 a.552.0 79 02 43 55 Deres dato: Deres ref: To-Takteren - Tilbakemelding

Detaljer

YTRE MILJØPLAN. Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke. Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av. Godkjent av. Frøydis R.

YTRE MILJØPLAN. Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke. Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av. Godkjent av. Frøydis R. YTRE MILJØPLAN Båtsfjord fiskerihavn Båtsfjord kommune Finnmark fylke BYGGHERRE: ENTPREPRENØR: Utgave Dato Utarbeidet av Kontrollert av Håkon 1 Asbjørn Dehlin Arctander Godkjent av Frøydis R. Stensvik

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 973 146 890 Eies av (org.nr): 980 250 571 Besøksadresse: Solfjellveien 1, 4900 Tvedestrand Telefon: 37 16 21 38 Bransjenr. (NACE-kode): 16.232

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

Regelverket ved etablering og vedlikehold av sandstrender

Regelverket ved etablering og vedlikehold av sandstrender Mottakere i henhold til adresseliste Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Hanna Fossen-Thaugland 2013/3479 07.06.2013 33 37 11 94 Arkivnr: Regelverket ved etablering og

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1496.01 2015.079.I.FMOA 2015/16091 20/8-2015. 47.642 - Butikkhandel med fritidsbåter og -utstyr

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0301.1496.01 2015.079.I.FMOA 2015/16091 20/8-2015. 47.642 - Butikkhandel med fritidsbåter og -utstyr Miljøvernavdelingen La-Sa Båt og Motor AS Postboks 59 Skøyen 0212 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Fra Fylkesmannen: Eva Boman Veronica Skjævestad Lillian Raudsandmoen

Fra Fylkesmannen: Eva Boman Veronica Skjævestad Lillian Raudsandmoen Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 05.07.12 12/2475/LRA Lillian Raudsandmoen Arkiv nr. Deres referanse 37 01 75 41 fmaalra@fylkesmannen.no Inspeksjonsrapport Oppfølging

Detaljer

Måløy Havneservice AS mottar forskjellige typer avfall. Denne planen beskriver håndteringen av de forskjellige typene.

Måløy Havneservice AS mottar forskjellige typer avfall. Denne planen beskriver håndteringen av de forskjellige typene. Avfallsplan Måløy Havneservice AS mottar forskjellige typer avfall. Denne planen beskriver håndteringen av de forskjellige typene. HMS ansvarlig: Gaute Vorren Utarbeidet første gang 12/9-2011 Sist revidert

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for Stutehavn Småbåthavn, Hvaler kommune

PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for Stutehavn Småbåthavn, Hvaler kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Stutehavn Småbåthavn, Hvaler kommune Planbeskrivelsen er utarbeidet: 06.07.2009 Sist revidert: 11.08.2010 1.0. Bakgrunn for planarbeidet. Deler av arealet er i dag benyttet

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /8-2015

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /8-2015 Miljøvernavdelingen Lindøya Slipp AS Postboks 1700 Vika 0121 Oslo Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Sørlandets plastindustri AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Sørlandets plastindustri AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 971 955 619 Eies av (org.nr): 979 435 185 Besøksadresse: Skrarpnestangen 9, 4823 Nedenes Telefon: 37 05 85 55 Bransjenr. (NACE-kode): 30.120 E-post:

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.004.I.FMTE Saksnummer: 2017/771 Dato for kontroll: 09.02.2017

Detaljer

Organisasjonsnr (underenhet): Eies av (org.nr): Besøksadresse: Sætrevegen 2, 3950 Brevik Telefon:

Organisasjonsnr (underenhet): Eies av (org.nr): Besøksadresse: Sætrevegen 2, 3950 Brevik Telefon: Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Vår dato: 31.01.2012 Arkiv nr. 2011/4947 Deres ref: Jorunn Gundersen Saksbehandler:Anne-Lene Lundsett, 35586213 Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Norcem AS Brevik

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m. Vedlegg 2 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på kulturminner og kulturmiljø Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på kulturminner og kulturmiljø i influensområdet.

Detaljer

Nytt fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Avfallsforum Sør, 1.-2. des. 2014 Veronica Skjævestad, FMAA

Nytt fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Avfallsforum Sør, 1.-2. des. 2014 Veronica Skjævestad, FMAA Nytt fra Fylkesmannens miljøvernavdeling Avfallsforum Sør, 1.-2. des. 2014 Veronica Skjævestad, FMAA Deponiaksjonen - 2014 Avfallsplaner i havner Deklarasjon av farlig avfall Deponi aksjonen 2014 Landsdekkende

Detaljer

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk ET BEDRE BÅTLIV - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA Miljøtips for båtfolk MILJØ FOR BÅTFOLKET KNBF arbeider For et bedre båtliv på naturens premisser. For å styrke dette arbeidet har

Detaljer

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Eivind Huser Navn område: Rudsbakka 21 Gnr / Bnr: 49/8 Areal: 40907m2 Dagens arealbruk:8,5 daa dyrket, 27,5 mål skog og 4 mål småbruk Formål med forslaget: Omregulere

Detaljer

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276

Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner Miljøvernavdelingen Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

Detaljer

Tom Korsvik og Tor Sommerens søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere kai og flytebrygge med landgang på G/B 52/1

Tom Korsvik og Tor Sommerens søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere kai og flytebrygge med landgang på G/B 52/1 Arkivsaknr: 2017/542 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Tom Korsvik og Tor Sommerens søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere kai

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE SMÅBÅTHAVNER 1. Innledning... side 2 2. Miljø 2.1 Miljøplan 2.2 Avfallshåndtering og spyle-plass 2.3 Miljøinformasjon 3. Kvalitet 3.1 Universell utforming 3.2 Belysning i båthavn

Detaljer

Spyleplasser. Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning

Spyleplasser. Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning Spyleplasser Helhetlig løsning til båtbransjen gjennom Axon Miljøfilter og Norsk Gjenvinning Norenvi og Norsk Gjenvinning kan tilby norske marinaer en komplett løsning Sammen kan Norenvi og Norsk Gjenvinning

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1 Forventninger til bransjen og nyttig informasjon Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1 Krav til søknad om tillatelse Vannforskriften Beskrive miljøtilstanden i resipient (økologisk og kjemisk

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.009.I.FMTE Saksnummer: 2017/2174 Dato for kontroll: 18.05.17

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Miljøvernavdelingen Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Naturmangfoldlovens prinsipper, Seminar i Follo 22.11.2016, Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Åge A. Landro. Brevet er sendt pr. epost til Tillatelse til mudring i Landrovågen i Fjell kommune

Åge A. Landro. Brevet er sendt pr. epost til Tillatelse til mudring i Landrovågen i Fjell kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Magne Nesse, 5557 2335 Vår dato 22.01.2018 Deres dato 28.11.2017 Vår referanse 2017/14499 461.5 Deres referanse Åge A. Landro Brevet er sendt pr. epost til aage.landro@bof.no

Detaljer

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt

Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Helhetlig planlegging av miljøvennlige småbåthavner et tverrfaglig CIENS-prosjekt Av Eli Rinde, Tone Kroglund, Hartvig Christie, Anders Often, Jon Guttu, Martin Lund-Iversen,Viggo Jean-Hansen, Knut-Bjørn

Detaljer

Faktaark M

Faktaark M Faktaark M-1243 2018 Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset Gunnhild Preus-Olsen Seniorrådgiver, seksjon for avfall og grunnforurensning Hvorfor? Utfordringer

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker PLANNAVN - Solnes - Arkiv: detaljregulering, GBNR - 427/1/2, FA - L13 Arkivsak: 17/187-1 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Dato: 06.01.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø-

Detaljer

SAMMENDRAG 1 BAKGRUNN

SAMMENDRAG 1 BAKGRUNN Høringsnotat for foresla tte endringene av forurensningsforskriften kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall SAMMENDRAG Forslaget

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med

Detaljer

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune

Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune Bakgrunn I dette notatet gjøres det kort rede for strategi for massedisponeringen i prosjektet,

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune

F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune F elles avfallsplan for småbåthavner i Ålesund kommune Utarbeidet første gang 13.06.2014 Sist revidert Sist godkjent [Dato] [Dato] Er det gjort endringer siden forrige godkjenning? [Nei/, evt. utdyp] Endringskatalog

Detaljer

Avfallsplan. for. Røyken Båtforening Lagahølet

Avfallsplan. for. Røyken Båtforening Lagahølet 1 Avfallsplan for Røyken Båtforening Lagahølet Innhold : 1. Ansvar 2. Intensjon 3. Avfallsplanens virkeområde 4. Bakgrunn 5. Krav om avfallsplan 6. Tilsyn med småbåthavner 7. Lovverk og regelhenvisninger

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse

Detaljer

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal.

Figur 1. Planendringsforslaget med gjeldende regulering av omkringliggende areal. Vedlegg 5 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkning på friluftsliv og nærmiljø. Ved vurdering av planendringsforslagets virkning på friluftsliv og nærmiljø inkluderes her også vurderinger

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

Plan for mottak og håndtering av avfall på kommunale kaianlegg i

Plan for mottak og håndtering av avfall på kommunale kaianlegg i Rissa kommune Avfallsplan for havner i Rissa kommune Utarbeidet første gang Dato: 6.07.2017 Sist revidert Dato: 6.07.2017 Sist godkjent Dato: 6.07.2017 Er det gjort endringer siden forrige godkjenning

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Telefaks: 73 19 91 01 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2013.030.I.FMST Inspeksjonsdato: 18.6.2013

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS

Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS Virksomhet: Norkalsitt AS Tidsrom for kontrollen: Virksomhetens Hestvika Virksomhetens adresse: 7960 Salsbruket deltakere: Organisasjonsnr.: 957 031 110 Deltakere

Detaljer

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune til å mudre i Groruddammen og anlegge midlertidig behandlingsanlegg for forurensede masser, Oslo kommune Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.006.I.FMTE Saksnummer: 2016/935 Dato for kontroll: 09.03.2016

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.038.I.FMTE Saksnummer: 2016/3118 Dato for kontroll: 30.06.2016

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.020.I.FMTE Saksnummer: 2013/1556 Dato for kontroll: 30.04.13

Detaljer

Skjellum- og Kirkefjellet vel V/ Anne-Gry Rønning-Aaby Gamle Bygdevei 319. 1284 Oslo. Fredrikstad kommune Postboks 1405.

Skjellum- og Kirkefjellet vel V/ Anne-Gry Rønning-Aaby Gamle Bygdevei 319. 1284 Oslo. Fredrikstad kommune Postboks 1405. Skjellum- og Kirkefjellet vel V/ Anne-Gry Rønning-Aaby Gamle Bygdevei 319 1284 Oslo Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 Fredrikstad 11. juni 2010 KYSTSONEPLAN - HØRING Skjellum- og Kirkefjellet vel

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.002.I.FMTE Saksnummer: 2017/768 Dato for kontroll: 02.02.2017

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.024.I.FMTE Saksnummer: 2013/1556 Dato for kontroll: 02.05.2013

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt) KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3

Detaljer