Venstres stortingsvalgprogram Endringsforslag til 2. utkast, fra medlemmer og bydelslag i Oslo Venstre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Venstres stortingsvalgprogram 2009-2013. Endringsforslag til 2. utkast, fra medlemmer og bydelslag i Oslo Venstre"

Transkript

1 Venstres stortingsvalgprogram Endringsforslag til 2. utkast, fra medlemmer og bydelslag i Oslo Venstre Til behandling på Oslo Venstres årsmøte fredag 27. lørdag 28. februar 2009

2 Innledning Forslag nr. 1. Forslagstiller: Siri Engesæth, Grünerløkka Venstre Plassering: Side 7, linje 27 Type forslag: Tillegg Ny teknologi åpner nye muligheter. Dette er viktig for helse- og omsorgssektoren. Venstre vil åpne opp gamle profesjons- og institusjonsgrenser slik at de dyreste timene kan brukes til de vanskeligste oppgavene og tjenester kan bli gitt på et så lokalt nivå som mulig. Begrunnelse: Helsesektoren har ikke tatt inn over seg konsekvensene av ny, disruptiv, teknologi. Dette gjelder for eksempel der det offentlig setter profesjonsgrenser. Ny teknologi gjør det mulig for sykepleiere å utføre arbeid og stille diagnoser som kun leger kunne få til, allmennlegen kan løse oppgaver spesialisten måtte gjøre. Og ikke minst, ufaglærte kan gjøre mye av arbeidet sykepleieren i dag gjør. Dette er grunnen til at finske leger er 80% mer effektive enn norske DN, Ufaglærte kan lete etter pasienter, journaler og utstyr, sykepleiere kan gjøre kremen av sine oppgaver og de enkle legeoppgavene osv. De dyre timene vil da kunne brukes der de virkelig trengs. I tillegg kan bilder og info sender til verifisering hos spesialist om det er nødvendig. Alle stordriftsfordelene er der, mens den fysiske organisering kan dra de menneskelige og kostnadsmessige fordeler av små enheter. Kapittel 1 Miljø Begynner på side 9 Forslag nr. 2. Plassering: Side 10, etter linje 36 Type forslag: Tillegg Venstre vil at Norge skal være en pådriver i arbeidet med å forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 grader C over før-industrielt nivå. Dette vil fordre stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på maksimalt 450 ppm CO2e innen 2030, tilsvarende samlede kutt på minst 80 prosent globalt, og 90 prosent i de rike landene, innen samme tidsrom. Begrunnelse: Samlet begrunnelse for forslag vedr. klima: Stabilisering av global gjennomsnittstemperatur på 2 grader C over før-industrielt nivå vil være nødvendig for å unngå katastrofale, selvforsterkende klimaendringer. IPCC ( IPCC Fourth Assessment Report, Summary for policymakers, note a) s. 20), oppgir stabiliseringnivå for alle klimagasser på CO2e innen 2050 som nødvendig for stabilisering på mellom 2,0-2,4 grader C over før-industrielt nivå, og at dette vil fordre gjennomsnittlige, globale utslippskutt på prosent ift nivå (iht. Kyoto-avtalen skulle Norges samlede utslippsnivå i 2000 i praksis være likt 1990-nivå). IPCC tar imidlertid, etter eget utsagn (IPCC FAR Summary, note a) s. 20), ikke hensyn til selvforsterkende effekter. Oppfyllelse av 2-gradersmålet,

3 sammenholdt med føre-var-prinsippet, tilsier derfor gjennomsnittlige globale utslippskutt på minimum 85 prosent innen 2050, noe som for rike land tilsier kutt på prosent i Andre kilder, som tar hensyn til selvforsterkende effekter, oppgir kutt på 90 prosent i rike land innen 2030 som minimum for stabilisering 2 grader over før-industrielt nivå. En samlet vurdering av tilgjengelige kilder tilsier at kravet om 90 prosents kutt innen 2030 er et minimum dersom 2-gradersmålet skal være innen rekkevidde. Som et ansvarlig politisk parti med kommende generasjoners sikkerhet og velferd for øye, må Venstre sette utslippsmål i tråd med ovenstående. Vitenskapelige krav må gå foran hva som synes politisk opportunt å gjennomføre. 90 prosents kutt i norske utslipp innen 2030 er en utfordring, men ikke umulig å oppnå. Samtidig er dette ufravikelig dersom vi skal ha mulighet til å overlevere kommende generasjoner i Norge såvel som i resten av verden akseptable levekår. Den største hindringen for å gjennomføre nødvendige kutt i denne størrelsesorden er imidlertid politisk det som mangler er politisk mot til å gå foran. Om noe parti innehar slikt mot i dag, må det være Venstre. Om Venstre ikke tør, er det lite håp om at andre norske partier vil lede an. Dype kutt i norske utslipp vil være nødvendig som katalysator for kutt i andre rike land, og for å få med land som Kina og India på en avtale i København. Et annet argument er at Venstre, ved å være det eneste partiet som gjør vitenskapelig krav til utslippsreduksjoner til aktuell politikk, ved riktig profilering og vekt på de positive effektene som ligger i en overgang til et lavutslippssamfunn, burde kunne gjøre dette til en klar vinnersak i valgkampen frem mot valget i september Det vil være et nederlag for et presumptivt ansvarlig miljøparti som Venstre å skulle oppgi 2- gradersmålet i inneværende program (dvs. ikke gå inn for 35 prosents kutt innen 2020 og 90 prosent innen 2030). Selv EU som heller ikke setter utslippsmål i samsvar med vitenskapelige krav går inn for 30 prosents kutt i samlede utslipp innen 2020, forutsatt at en København-avtale kommer i stand (og det må den, om så på overtid). Å gå inn for et svakere mål enn EUs målsetning om 30 prosents kutt innen 2020 er kort og godt uakseptabelt. Denne begrunnelsen gjelder også for de av endringsforslagene fra samme forslagstiller som angår klima (forslag til kapittel 2 og 7). Kilder: IPCC: Fourth Assessment Report, Synthesis Report, Summary for Policymakers, 2007 Lavutslippsutvalgets rapport: Et klimavennlig Norge, 2006 George Monbiot: Heat, how to stop the planet burning, 2006 Mark Lynas: Six degrees. Our future on a hotter planet, Lester R. Brown: Plan B 3.0. Hvordan redde vår jord, 2008 Earth Policy Institute: Time for Plan B. Cutting Carbon Emissions 80 Percent by 2020, 2008 Oliver Tickell: Kyoto 2. How to manage the Global Greenhouse, 2008 Kyoto2: Kyoto2 summary: Arne Johan Vetlesen (Red.): Nytt klima. Miljøkrisen i samfunnskritisk lys, 2008 Resolve, Inc., A Framework for Offshore Wind Energy Development in the US, 2005 Forslag nr. 3. Plassering: Side 10-11, linje 49 1 (Etter parentesen s. 10 linje 49):...og at de norske utslippene reduseres med mest mulig og minst 35 prosent av 1990-nivå innen Det vil si at de norske utslippene skal være lavere

4 enn 32 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge vil arbeide for å kutte egne utslipp med minst 90 prosent innen 2030, gjennom anvendelse av kjent teknologi samt ny teknologi som utvikles i perioden. Forslag nr. 3a. Forslagstiller: Styret i Oslo Venstre Plassering: Side 10-11, linje 49 1 (Etter parentesen s. 10 linje 49):...og at de norske utslippene reduseres med mest mulig og minst 30 prosent av 1990-nivå innen Det vil si at de norske utslippene skal være lavere enn 32 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge vil arbeide for å kutte egne utslipp med minst 90 prosent innen 2030, gjennom anvendelse av kjent teknologi samt ny teknologi som utvikles i perioden. Forslag nr. 4. Forslagstillere: Einar Kjerschow og Kristen Knudsen Plassering: Side 11, linje 18 Type forslag: Tillegg For å få i gang omstillingen mot et samfunn basert på klimavennlig energibruk, vil Venstre føre reell grønn klimaskattepolitikk. Prisen på fossil energibruk må bli høyere parallelt med redusert personbeskatning på lavere arbeidsinntekter. Det vil: stimulere til energieffektivisering i husholdningene og næringslivet, fordele energibruken til der den gir størst nytte gi markedsmessig lønnsomhet for alternative energiformer gi gunstig inntektsomfordeling Begrunnelse: Klimaproblemet er den største politiske utfordringen verdenssamfunnet står overfor. Særlig de rike land, og ikke minst Norge som et av verdens største eksportører av fossil energi, har et særlig ansvar for å begrense utslippene. FNs klimapanel, Stern-rapporten og Lavutslippsutvalget sier alle klart at ved å sette inn sterke virkemidler nå, vil kostnadene over tid bli lavere. Regjeringens klimamelding, klimaforliket og Venstres programutkast for inneholder alle en rekke mål og tiltak som trekker i riktig retning, men de har til felles at tilstrekkelig virkemiddelbruk til å oppfylle målsettingene ikke er klarlagt. En grunnleggende svakhet er at programmet ikke konkretiserer det kraftige virkemidlet som prismekanismen er, til tross for at grønn skatt og forurenseren skal betale er gjennomdrøftete begrep og omtalt generelt i utkastet til Venstres Stortingsvalgprogram (Kap 1 Miljø og kap 7 Økonomisk politikk).

5 I tillegg til tiltak utenlands (regnskogvern,...) må fokus være på konsekvensene av vårt eget forbruk av energi, uavhengig av om klimautslippene skjer innenfor eller utenfor landets grenser. Vi må nå og ikke senere forberede og komme i gang med omstillingen til en lavutslippsøkonomi. I en slik økonomi blir energi dyrere og energibruken lavere. Undersøkelser viser at mange velgere nå forventer at politikerne tar grep og øker kostnaden for CO2-utslipp i nær fremtid. Å bruke prismekanismen sammen med redusert personbeskatning vil bidra til å: - Fordele energibruken til formål som gir størst nytte - Begrense forbruk av energi generelt og særlig av fossil energi - Oppnå bred anvendelse av dagens velprøvde løsninger - Stimulere utvikling av fornybar teknologi - Gi gunstig inntektsomfordeling Ved å satse mest på tiltakslinja og målsetninger som programutkastet gjør, når en ikke ut til de millioner av enkeltbeslutninger om energibruk som foretas i husholdninger, bedrifter og offentlig sektor. En oppnår ikke den brede energiøkonomiseringen som er nødvendig i hele samfunnet. En har heller ikke kontroll på hvor mye klimagevinst en får pr krone og oppnår ikke stor nok effekt i sum. Det er også ønskelig med teknologinøytral stimulans av energieffektivisering og alternativ energi. Norge bør innføre et CO2-avgiftssystem som stiller norske energibrukere overfor energipriser som gjenspeiler hva CO2 (-ekvivalent) utslipp må koste for å få frem energieffektivisering, fornybar energi og klimavennlig teknologi. Venstre bør ta lederskap her. Siste års reduksjon av bioenergibruk i Norge pga av for lav prisdifferanse til olje/el, beviser nettopp behovet for økte avgifter. Nødvendig avgiftsnivå som skal til for å oppnå nødvendige CO2-reduksjoner er vanskelig å fastslå, men analyser tyder på at avgiften må være flere ganger høyere enn dagens kvotepris. Avgiften må gjelde også for elektrisk energi og gjenspeile fossil energi som går med ved produksjon av marginal el i Europa. Ny fornybar el ilegges ikke avgift. Grupper som får betydelig redusert kjøpekraft som følge av økt avgift og redusert personbeskatning kompenseres ved egne støtteordninger. Avgiftsordningen suppleres med gunstige låneordninger til brukere med særlige investeringsbehov til tiltak i bygg eller bedrifter. For å oppnå forutsigbarhet og tid til omstilling innføres avgiften fra 2010 og bygges gradvis opp til fullt nivå over en 6 8 års periode. Inntektene Staten får av avgiften skal ikke øke samlet skattenivå. Avgiftsordningen gis en gunstig fordelingsprofil ved at provenyet brukes til å lette marginalbeskatningen på arbeid på lavere inntektstrinn. Avgiften samordnes med de klimaavgiftene vi har i dag, også kvotepriser. Kraftintensiv industri som måtte flytte ut av landet som følge av avgiften unntas, fordi slik flytting normalt ikke reduserer globale CO2-utslipp.

6 Forslag nr. 5. Plassering: Side 11, linje 20 Redusere strømforbruket innenlands med 30 prosent innen Forslag nr. 6. Plassering: Side 11, etter linje 30 Type forslag: Tillegg Nye strekpunkter - Skifte ut gamle turbiner i vannkraftverk med nye turbiner og ny teknologi. - Oppgradere og bygge ut det norske el-nettet for å øke kapasiteten i takt med økt produksjon av fornybar energi Forslag nr. 7. Forslagstiller: Siri Engesæth, Grünerløkka Venstre Plassering: Side 11, linje 20 Redusere dagens strømforbruk med 20 % innen 2020, og i stedet benytte denne energien til elektrisk transport. Begrunnelse: Skal vi elektrifisere Oslo vil strømmen gå med, men målet om å redusere strømbruken på alle andre områder er viktig. Forslag nr. 8. Forslagstillere: Einar Kjerschow, Frogner-Majorstuen Venstre og Kristen Knudsen, Nordre Aker Venstre. Plassering: Side 11, linje 31 Type forslag: Tillegg Nytt strekpunkt: Innføre en generell klimaavgift på forbruk av fossil energi, inklusive elektrisk kraft. Avgiften må være så høy at store omlegginger vil finne sted, men innføres gradvis over en lengre periode for at befolkningen og næringslivet skal få tid til omstilling. Avgiftsinntekten brukes til redusert marginal beskatning på lavere arbeidsinntekter. Grupper som likevel får betydelig redusert kjøpekraft kompenseres med egne støtteordninger. Kraftintensiv industri som måtte flytte ut med avgiften, holdes utenfor. Begrunnelse: Se annet fra samme forslagstillere.

7 Forslag nr. 9. Plassering: Side 12, linje 1 Øke energieffektiviteten i el-nettet og kraftproduksjonen med 30 prosent innen Forslag nr. 10. Plassering: Side 12, linje 7 Ha totalproduksjon på minst 5 GW/20 TWh innen 2013, 20 GW/80 TWh innen 2020 og 50 GW/200 TWh innen 2030, eller omtrent tilsvarende innenlands energiforbruk i dag. Forslag nr. 11. Plassering: Side 12, linje 25 Redusere utslippene fra sokkelen med 50 prosent innen 2020 gjennom en kombinasjon av redusert produksjon, CO2-fri kraftproduksjon via elektrifisering og utbygging av havvindmøller. Forslag nr. 12. Plassering: Side 12, etter linje 27 Type forslag: Tillegg Styrke forskning på og utvikling av karbonlagring og fangst mot 2013, med mål om installasjon på alle norske anlegg på sokkelen og på land innen Forslag nr. 13. Plassering: Side 12, linje 41 Nytt punkt "- Innføre drivstoffavgift også på diesel til landbruksmaskiner for å stimulere til innkjøp av maskiner med lavest mulig utslipp."

8 Forslag nr. 14. Plassering: Side 12, etter linje 42 Type forslag: Tillegg (redaksjonelt) Se også pkt. 1.6 Internasjonalt miljøarbeid redaksjonell Forslag nr. 15. Forslagstiller: Per Elling Braseth-Ellingsen Plassering: Side 13, linje 2-11 Siden klimaproblemet er vår tids største utfordring, må alle tiltak som kan bremse den negative utviklingen vurderes. Bruken av atomkraft kan innebære en risiko for ulykker, radioaktive utslipp og spredning av atomvåpenteknologi. Men konsekvensene av global oppvarming kan bli enda verre. Virkningene av etablering av atomkraftverk i Norge bør derfor utredes, og vurderes som et av mange tiltak for å oppnå lavutslippssamfunnet. Samtidig ser Venstre alvorlig på faren for at radioaktivt avfall kan forurense havet, og vil derfor øke innsatsen for å få stanset gjenåpningen av THORP-anlegget på Sellafield. Venstre mener risikoen for radioaktiv stråling fra Russland må reduseres og på sikt fjernes. Vi vil spesielt arbeide for at det ryddes opp i det russiske atomavfallet, og at planene om å importere kjernefysisk avfall fra andre land skrinlegges. Forslag nr. 16. Forslagstiller: Per Elling Braseth-Ellingsen Plassering: Side 13, linje 19 Type forslag: Strykning Strekpunktet strykes Forslag nr. 17. Forslagstiller: Per Elling Braseth-Ellingsen Plassering: Side 13, linje 20 Oppgradere de norske forskningsreaktorene.

9 Forslag nr. 18. Plassering: Side 14, etter linje 34 Type forslag: Tillegg (redaksjonelt) Se også pkt. 1.6 Internasjonalt miljøarbeid redaksjonell Forslag nr. 19. Forslagstiller: Vestre Aker Venstre Plassering: Side 14, linje 44 og 45 Stryk resten etter pelsdyrhold og tillegg umiddelbart Begrunnelse: Slik det er i dag er det dyreplageri og vi bør ikke vente til 2012 før noe blir gjort. Forslag nr. 19b. Forslagstiller: Styret i Oslo Venstre Plassering: Side 14, linje 44 og 45 Hele setningen erstattes av "Avvikle pelsdyrhold" Forslag nr. 20. Forslagstiller: Vestre Aker Venstre Plassering: Side 15 linje 9 Type forslag: Strykning Stryk siste punktum og tillegg: som er genmodifisert ved bioteknologi. Begrunnelse: Det meste av maten er genmodifisert gjennom krysning, det er ikke det vi er engstelige for. Forslag nr. 21. Forslagsstiller: Joar R. Rasmussen Plassering: Side 15, linje Strykningsforslag Tekst "Disse planene må godkjennes av sentrale myndigheter..." o.s.v strykes

10 Forslag nr. 22. Plassering: Side 16, linje 3 Tilleggsforslag I store deler av Norge pendler mange med bruk av bil for å komme seg til arbeid. Dette er nødvendig pga den dårlig utbygde kollektivtrafikken i store deler av landet, men i byer og tettsteder med gode og billige kollektivløsninger er dette svært uheldig. Venstre vil åpne for at kommunen, om de selv ønsker, skal kunne skattlegge bedriftsparkeringsplasser etter den svært vellykkede Gøteborgmodellen. For at Gøteborgmodellen skal fungere optimalt er det nødvendig å tillate at månedskort skrives av på skatten. Nye kulepunkt: Åpne for at kommunene skal kunne legge skatt på bedriftsparkering Åpne for at borgere, i kommuner med skatt på bedriftsparkering, skal kunne skrive av månedskort på skatten. Forslag nr. 22b. Forslagstiller: Oslo Styret Plassering: Side 16 linje 3 Tilleggsforslag Venstre vil åpne for at kommunene, om de selv ønsker, skal kunne skattlegge bedriftsparkeringsplasser etter Gøteborgmodellen. Nye kulepunkt: - Åpne for at kommunene skal kunne legge skatt på bedriftsparkering. - Åpne for at borgerne, i kommuner med skatt på bedriftsparkering, skal kunne motta månedskort som en del av lønnen uten at det skattlegges. Forslag nr. 23. Plassering: Side 16, etter linje 44: Type forslag: Tillegg - Arbeide for et internasjonalt moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis, som ledd i arbeidet med en København-avtale i Arbeide for utvikling og eksport av vindmølleteknologi og karbonfangst og lagring til utviklingsland som Kina og andre land, særlig vekstland i Asia - Arbeide for et internasjonalt moratorium mot utvinning av tjæresand, herunder stans i Statoils planer om deltakelse i tjæresandprosjekter - Arbeide for en kraftig styrking av klimatilpasningstiltak i Sør, uten at dette skal regnes med i bistanden i tråd med prinsippet om at klimatiltak skal holdes utenfor ordinære bistandstiltak

11 Forslag nr. 23b. Forslagstiller: Styret i Oslo Venstre Plassering: Side 16, etter linje 44: Type forslag: Tillegg - Arbeide for et internasjonalt moratorium mot olje- og gassutvinning i Arktis, som ledd i arbeidet med en København-avtale i Arbeide for utvikling og eksport av vindmølleteknologi og karbonfangst og -lagring til utviklingsland som Kina og andre land, særlig vekstland i Asia - Arbeide for et internasjonalt moratorium mot utvinning av tjæresand - Arbeide for en kraftig styrking av klimatilpasningstiltak i Sør, uten at dette skal regnes med i bistanden i tråd med prinsippet om at klimatiltak skal holdes utenfor ordinære bistandstiltak Kapittel 2 Samferdsel Begynner på side 17 Forslag nr. 24. Plassering: Side 17, linje 47: Stryk ordene biodrivstoff og Forslag nr. 25. Forslagstiller: Siri Engesæth, Grünerløkka Venstre Plassering: Side 18, linje 27 Type forslag: Strykning Stryke setningen: - Bidra til oppbygging av infrastruktur for hydrogen, biodrivstoff og ladning av elbiler. Begrunnelse: Elektrisk transport har flere fordeler, det reduserer luftforurensing, støyer ikke og har ved kjøring ikke klimagassutslipp. Så lenge strømmen er fremskaffet på bærekraftig vis er det svært gunstig å ta så mye som mulig av bytransport over på el. Elektrisitet kan lages av alle kilder til fornybar energi. Elektrisitet og plug-in kan erstatte alle lettere kjøretøy også minibusser, mindre lastebilder, offentlige kjøretøy til gradferd, vann- og avløp, renovasjon. Det er imidlertid ingen sjanse for at det kan erstatte drivstoffbehovet til tungtransport, anleggsmaskiner, fly og maritim transport. Bioetanol er typisk en fornybar erstatning til lettere kjøretøy. Å bygge ut infrastruktur til slik distribusjon vil være et fordyrende og unødvendig ledd. Biodiesel derimot krever ingen modifikasjon av infrastruktur og adresserer problemområdet som ikke kan erstattes av el. Syntetisk biodiesel fremstilt fra biomasse kan også benyttes i flytransport uten at flyet må modifiserer på noe vis. Begrensningen på el er rekkevidden. Den adresseres ikke ved å etablere ladepunkter

12 overalt. Derimot adresseres den svært effektivt hvis man innfører et system der man bytter batteripakken mens man spiser pølsa på bensinstasjonen i stedet for å fylle tanken. Da vil også levetiden på batteriene bli mye lenger fordi de vil bli profesjonelt tømt og ladet. Venstre kan for eksempel kreve at dette blir tilgjengelig i alle de 13 Fremtids byene innen Stortingsperioden. Forslag nr. 26. Plassering: Side 18, linje 37 Tilleggsforslag - Fra 2012 forby nysalg av biler som kun kan gå på fossil energi Forslag nr. 27. Forslagstiller: Sverre Molandsveen Plassering: Side 19, linje 9 sforslag Endres til Bygge flere krysningsspor og bygge ut godsterminaler Forslag nr. 28. Forslagstiller: Sverre Molandsveen Plassering: Side 19, linje sforslag Endres til: Venstre vil prioritere de viktigste stamveiene for å gi næringslivet Forslag nr. 29. Forslagstiller: Sverre Molandsveen Plassering: Side 19, linje sforslag Endres til: Prioritere de viktigste stamveiene Forslag nr. 30. Plassering: Side 19, linje Styrkningsforslag gjennom Nord-Norge. strykes

13 Forslag nr. 31. Plassering: Side 20, linje 6 Type forslag: Strykning Stryk hele linje 6. Kapittel 3 Skole grunnutdanning Begynner på side 21 Forslag nr. 32. Plassering: Side 21, linje 27 Endre men store til men alle. Forslag nr. 32b. Forslagstiller: Styret i Oslo Venstre Plassering: Side 21, linje ,men store kommuner bør ha frihet endres til..., det bør være kommunal frihet til å ha Forslag nr. 33. Forslagstiller: Plassering: Lars Runar Zahl-Jensen, Sagene Venstre Side 21, linje 35 (dette er stedet forslagstilleren oppgir, refererer antagelig til 1. utkast) Tillegg Type forslag:...med gode og fleksible tilsynsordninger. Styrets innstilling: Realitetsbehandles ikke forslaget refererer til feil programutkast

14 Forslag nr. 34. Forslagstiller: Haakon Riekeles Plassering: Side 21, linje Endringsforslag Innføre barneskolen endres til Innføre karakter i barneskolen Forslag nr. 35. Forslagstiller: Lars Runar Zahl-Jensen, Sagene Venstre Plassering: Side 31, linje 41 og 42 (dette er stedet forslagstilleren oppgir, refererer antagelig til 1. utkast) Venstre mener på denne bakgrunn at det må legges mer vekt på en helhetlig samordning av eksisterende ressurser og en styrking av ettervernstilbudet for de over 18 år. Begrunnelse: Linje 41 og 42 forlanger forebygging gjennom ettervern. Det forekommer meg som diametralt motsatt, da ettervern er en konsekvens av manglende forebygging. Styrets innstilling: Realitetsbehandles ikke forslaget refererer til feil programutkast Forslag nr. 36. Forslagstiller: May-Brith Døssland og Birgit Bekkevold, Nordre Aker Venstre Plassering: Side 21, linje 42 Type forslag: Strykning Stryke setningen: Innføre et obligatorisk andre fremmedspråk i ungdomskolen. Begrunnelse: Elever er forskjellige, og det er ikke riktig å presse alle elever i samme spor. Vi må la elever som ønsker å fordype seg i andre fremmedspråk få mulighet til det, samtidig som elever som ikke er motivert til enda et språkfag gis mulighet til å velge noe annet. Venstre må vise at de tar enkeltmennesket på alvor, og at elever har ulike behov og ønsker. For noen elever vil enda et teorifag, medføre økt risiko for skoletretthet. Andre fremmedspråk i ungdomskolen må derfor ikke gjøres obligatorisk. Forslag nr. 37. Forslagstiller: Lars Runar Zahl-Jensen, Sagene V Plassering: Side 22, linje (dette er stedet forslagstilleren oppgir, refererer antagelig til 1. utkast) Type forslag: Tillegg Styrke tilsynsfunksjonen til barne- og familiedirektoratet for økt kvalitet i den kommunale barneverntjenesten Begrunnelse: For å motvirke at barnevernet opptrer med én sannhet om hva som er universelt godt for alle enkeltindivid Styrets innstilling: Realitetsbehandles ikke forslaget refererer til feil programutkast

15 Forslag nr. 38. Forslagstiller: Birgit Bekkevold, Nordre Aker Venstre Plassering: Side 23, linje 17 Type forslag: Strykning Stryke ordene vurdere å Begrunnelse: Jeg mener Venstre må ha et klart standpunkt. Ved deling av utdannelsen vil studentene kunne gå mer i dybden i pedagogikk og fag for den aldersgruppen de velger å undervise. Forslag nr. 39. Forslagstiller: May-Brith Døssland og Birgit Bekkevold, Nordre Aker Venstre Plassering: Side 23, linje Type forslag: Strykning Stryke setningen: Venstre vil derfor vurdere å gjeninnføre halvårig praktiskpedagogisk utdanning. Begrunnelse: Hvorfor gjøre noe som fungerer bra dårligere. Venstre ønsker å øke faglig og pedagogisk kompetanse se linje 15,. Venstre gjør ikke det med å redusere PPU med et halvt år. Forslag nr. 40. Plassering: Side 23, linje Type forslag: Strykning Stryke Venstre vil derfor vurdere å gjeninnføre halvårig praktisk-pedagogisk utdanning. Red.: Endre begynnelsen på den etterfølgende setningen til Venstre vil. Forslag nr. 41. Forslagstiller: Jarl W. Alnæs Plassering: Side 24, linje 18 Ny overskrift på kapittelet: Fagopplæring i arbeidslivet Begrunnelse: Fagarbeideropplæring er et uttrykk som ikke eksisterer. Alle som driver med lærlingordningen på et eller annet nivå kjenner til det eksisterende begrepet fagopplæring. Det er ingen grunn til finne opp nye begreper som ingen vil ha noe forhold til.

16 Forslag nr. 42. Forslagstiller: Jarl W. Alnæs Plassering: Side 24, linje Type forslag: Strykning Avsnittet strykes Begrunnelse: Tilskuddsordningen for lærlinger er en av de enkleste offentlige tilskuddsordninger som eksisterer. Avsnittet gir derfor ikke mening. Forslag nr. 43. Plassering: Side 24, linje 31 Endringsforslag Halvere arbeidsgiveravgiften for lærlinger endres til Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger Forslag nr. 44. Plassering: Side 24, etter linje 34 Type forslag: Tillegg Nytt punkt: og styrke samarbeid mellom læringsinstitusjoner og næringsliv. Forslag nr. 45. Forslagstiller: Sverre Molandsveen Plassering: Side 24, linje Type forslag: Endring Endres til: Venstre ønsker derfor en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende driftstilskuddet for offentlig skole. Forslag nr. 46. Forslagstiller: Tor Magnar Bjøru Plassering: Side 24, linje Type forslag: Strykning Setningen strykes. Begrunnelse: Denne setningen bryter med formuleringer i menneskerettighetserklæringer og -konvensjoner som Norge har ratifisert.

17 Her er noen henvisninger: Første tilleggsprotokoll til EMK, artikkel 2: "Ingen skal bli nektet rett til utdanning. Funksjoner som staten påtar seg i utdanning og undervisning skal den utøve med respekt for foreldrenes rett til å sikre utdanning og undervisning i samsvar med dere filosofiske og religiøse overbevisning." ØSK artikkel 13, pkt 3 og 4: "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, verges frihet til å velge andre skoler for sin barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. Intet i denne artikkel må tolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner, forutsatt at de prinsippene fastsatt i denne artikkels første paragraf alltid iakttas, og at den undervisning som gis i slike institusjoner, er i overensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav." Dette er konvensjoner som Norge har ratifisert og tatt inn som en del av Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av 21. mai Forslag nr. 47. Forslagsstiller: Oslo Unge Venstre Plassering: Side 25, linje 6 ", samt begrensninger på antall skoleplasser." Forslag nr. 48. Plassering: Side 25, linje 7 Redaksjonelt til endres til av - redaksjonelt Forslag nr. 49. Forslagstiller: Per Elling Braseth-Ellingsen Plassering: Side 25, linje 7 Øke den offentlige finansieringen til friskoler til 100 prosent.

18 Kapittel 4 Forskning og høyere utdanning Begynner på side 26 Forslag nr. 50. Forslagstiller: Per Elling Braseth-Ellingsen Plassering: Side 26, linje 8-10 Type forslag: Strykning Setningen Venstre vil derfor ha strykes Forslag nr. 51. Forslagstiller: Oslo Liberale Studentforening Plassering: Side 26, linje 9 sforslag 3 prosent av BNP innen 2013 endres til 2 prosent av BNP innen 2013, og 3 prosent av BNP innen 2020 Forslag nr. 52. Plassering: Side 26, linje 19 Endre norske universiteter og vitenskapelig høyskoler til høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer i Norge Forslag nr. 53. Plassering: Side 26, linje 25 Endre universitetene og de vitenskapelige høyskolene til de høyere utdanningsinstitusjonenes

19 Forslag nr. 54. Forslagstiller: Oslo Liberale Studentforening Plassering: Side 26, linje 29 Type forslag: Tilleggsforslag, samtidig som studieplasser og stipendiater fullfinansieres. Forslag nr. 55. Forslagstiller: Oslo Liberale Studentforening Plassering: Side 26, linje 29 Type forslag: Tilleggsforslag Samtidig må den resultatbaserte komponenten for forskning åpnes opp, slik at institusjonene faktisk blir økonomisk belønnet for å øke forskningsinnsatsen. Forslag nr. 56. Plassering: Side 26, linje Endringsforslag Endre hele punktet til: - Endre 50/50-prinsippet for fordeling av tid mellom forskning i forhold til undervisning og veiledning for vitenskapelig så det gjelder på instituttnivå og ikke for hver enkelt forsker. Forslag nr. 57. Forslagstiller: Vestre Aker Venstre Plassering: Side 26, linje 45 og 46 Stryk begge linjene og erstatt med: Øke bevilgningene til frittstående prosjekter gjennom Norges Forskningsråd. Begrunnelse: Programutkastets formulering om en gjennomgang av Norges Forskningsråd impliserer an mistillit til Forskningsrådet uten å gjøre det klart hva vi eventuelt mistenker dem for å gjøre galt. I tillegg er det uklart hva som menes med individuelle prosjekter Endringsforslaget viser ikke mistillit til Forskningsrådet og er mer presist på hva vi ønsker å støtte.

20 Forslag nr. 58. Forslagstiller: Vestre Aker Venstre Plassering: Side 26 linje 47 Type forslag: Tillegg Nytt strekpunkt: Det må fokuseres på forskningen særlig ved universitetet i Oslo. Begrunnelse: Midlene må bli fordelt ut slik at det blir en god utnyttelse av pengene. Forslag nr. 59. Forslagsstiller: Oslo Liberale Studentforening Plassering: Side 27, linje 7 Type forslag: Tilleggsforslag La institusjonene selv få velge om de vil kalle seg universitet eller høyskole Forslag nr. 60. Forslagsstiller: Oslo Liberale Studentforening Plassering: Side 27, linje 35 Type forslag: Tilleggsforslag Og samtidig oppmuntre forskere til åpen formidling av forskningsresultater gjennom Open Access-formidling. Forslag nr. 61. Forslagstiller: Lars Runar Zahl-Jensen, Sagene V Plassering: Side 27, linje 37 (dette er stedet forslagstilleren oppgir, refererer antagelig til 1. utkast) at det skal gjennomføres landsdekkende forsøk med karakterer i enkelte fag mot slutten av barneskolen forslaget refererer til feil programutkast Forslag nr. 62. Forslagstiller: Haakon Riekeles Plassering: Side 27, linje 46 Tilleggsforslag Bachelorgraden bør være som en fullverdig utdannelse som gir tilstrekkelig kompetanse for ikke-akademiske jobber.

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Utvikling av klimateknologier

Utvikling av klimateknologier Taran Fæhn: (Statistisk sentralbyrå/forskningssenteret CREE) Utvikling av klimateknologier Hvordan kan Norge bidra? Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 2012 Verden trenger utvikling av klimateknologier CO2-reduksjoner

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

Ladbare biler hvorfor og hvordan? Ladbare biler hvorfor og hvordan? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Tom Wigdahl Rådgiver, EBL Kompetanse AS Bergen, seminar, 19.10.09 Agenda Norges klimamål mot 2020 2050 Handlingsplan

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer