FYLKESELDRERÅDETS ROLLE OG HENSIKTEN MED.. 2 ELDREPOLITISK HANDLINGSPROGRAM SAMMENDRAG AV DE FORSKJELLIG FORESLÅTTE TILTAK. 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESELDRERÅDETS ROLLE OG HENSIKTEN MED.. 2 ELDREPOLITISK HANDLINGSPROGRAM SAMMENDRAG AV DE FORSKJELLIG FORESLÅTTE TILTAK. 5"

Transkript

1 Foto: Ola Røe

2 1 INNHOLD SIDE FYLKESELDRERÅDETS ROLLE OG HENSIKTEN MED.. 2 ELDREPOLITISK HANDLINGSPROGRAM SAMMENDRAG AV DE FORSKJELLIG FORESLÅTTE TILTAK. 5 SAMHANDLING OM HELSETJENESTER 11 ELDRESENTER. 13 REKRUTTERING AV PERSONELL TIL HELSESEKTOREN.. 14 SKADEFOREBYGGENDE TILTAK FOR ELDRE.. 16 FOREBYGGENDE HELSEARBEID FRIVILLIGHETSSENTRALER 22 VAKTMESTERTJENESTER 24 STRØMPRISER OG KRAFTLEVERINGSAVTALER. 24 SYKEHJEM OG BOLIGER TILPASSET FOR ELDRE 25 ANDRE TILTAK: SENIORPOLITIKK I ARBEIDSLIVET.. 27 FORHOLDET TIL ELDRE I URFOLKS- OG MINORITETSGRUPPENE.. 28 SMARTHUSTEKNOLOGIEN I PLEIE OG OMSORGSSEKTOREN 29 TANNHELSETJENESTER 30 TT-ORDNINGEN 32 KOLLEKTIVTRAFIKK 32 ANDRE AKTUELLE EMNER FOR ARBEID I ELDRERÅDENE.. 33 (opplisting uten foreslåtte tiltak) - Nettverksbygging blant eldre 33 - Dataopplæring 34 - Opplæring i bruk av mobiltelefon 34 - Kjøreopplæring for eldre 34 - Kurs i forberedelse til pensjonsalderen 35 - Avslutning hvordan komme i gang med aktiviteter 35 VEDLEGG 1. Oversikt over sykehjem, omsorgsboliger og aldershjem i Troms. 2. Tabell som viser vekst i antall eldre pr. kommune Tabell som viser total befolkningsutvikling pr. kommune Sosial- og helsedirektoratets framskrivning av forholdet mellom tilgang og etterspørsel for pleiegruppene fram til år 2025.

3 2 Fylkeseldrerådets rolle og hensikten med eldrepolitisk handlingsplan Generelt om eldrerådenes funksjon og oppgaver Etter lov om eldreråd er kommuner og fylkeskommuner forpliktet til å opprette eldreråd, og rådene skal være et rådgivende organ for kommunestyrer og fylkesting i saker som gjelder eldre i vid forstand. Eldrerådene har uttalerett og skal være rådgivere i alle saker som angår eller har betydning for eldre i fylket og kommunen. Ved at svært mange av de saker som behandles av kommunestyrer og fylkesting på en eller annen måte berører hele befolkningen, mao. også de eldre, har eldrerådet uttalerett ikke bare i saker som eksplisitt dreier seg om de eldre. Rådene er frie organer som sjøl avgjør om de vil uttale seg til de forskjellige saker som er til behandling i kommunen/fylkeskommunen. Vanligvis er det slik at saker oversendes rådet for uttalelse, enten fra administrasjonen eller fra politiske organer i kommunen/ fylkeskommunen, eller andre organ, f.eks. statlige. Dessverre blir eldrerådenes uttalerett ofte glømt. Rådene kan også på selvstendig grunnlag ta opp andre saker etter eget valg. På statlig hold er Statens Eldreråd gitt ny betegnelse Statens Seniorråd og en begrunnelse for det er at rådet også skal ta opp saker som angår seniorer i arbeidslivet. Loven om eldreråd er imidlertid ikke endret, og de fleste kommunale og fylkeskommunale rådene har beholdt betegnelsen eldreråd. Deri ligger det at rådene først og fremst behandler saker som angår eldre, i denne sammenheng vil det i hovedsak gjelde den som er pensjonert. Men rådet har også anledning til å uttale seg om saker som angår seniorene. Begrepet eldre er ikke entydig mht. alder. I forskjellige sammenhenger opererer en både med 45 +, 55 + og 60 år som grense for senior -betegnelsen. At rådene, i likhet med Statens seniorråd, engasjerer seg i saker som vedrører den som om ikke alt for lang tid vil tre inn i pensjonistenes rekker, anses som en naturlig del av rådenes oppgaver, men hovedoppgaven er å ivareta alderspensjonistenes tarv. Statens Eldreråd, nå Statens Seniorråd, har gitt ut veiledning for eldrerådenes virksomhet. Disse retningslinjene antas å være kjent og gjentas ikke her. Det vises ellers til Statens Seniorråds hjemmeside på Internett Fylkeseldrerådets rolle i forhold til de kommunale rådene Etter loven har fylkeseldrerådene ingen koordinerende eller overordnet funksjon for de kommunale eldrerådene. Men både fra kommunalt og statlig hold har det vært gitt uttrykk for at det fylkeskommunale rådet burde påta seg være et samordnende og veiledende organ i sitt fylke overfor de kommunale eldrerådene for å lette deres arbeid. Dette har på lokalt hold kommet fram i flere sammenhenger, både i de fylkesvise konferansene som fylkeseldrerådet har arrangert om problemer av felles interesse, og på andre måter. På en konferanse i Bodø for samtlige fylkeskommunale eldreråd i 2001, oppfordret daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa fylkeseldrerådene til å påta seg en koordinerende og veiledende rolle overfor de kommunale rådene, selv om de etter loven ikke var pålagt dette. En lignende oppfordring kom lederen av Statens Seniorråd, Astrid Nøkleby Heiberg, med på en tilsvarende konferanse i Oslo i Fylkeseldrerådet ser det også som en naturlig oppgave å være initiativtaker og pådriver for oppgaver som er kommunegrenseoverskridende.

4 3 Når fylkeseldrerådet i Troms har tatt initiativ til å lage en eldrepolitisk plan, er det derfor både en oppfølging av nevnte anbefalinger fra Regjeringshold og fra ledelsen av Statens Seniorråd om å være en motivator/inspirator for kommunale eldreråd i deres arbeid og et ønske om at Troms fylkesting skal forplikte seg på de områder som fylkeskommunen fortsatt har ansvar for, så som kultur, utdanning og samferdsel. Videre er fylkeseldrerådet kjent med at noen andre fylkeskommuner, bl.a. Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Akershus, har laget eldrepolitiske planer for sine fylker. Om begrunnelsen for å utarbeide en slik plan uttaler Akershus eldreråd: Akershus eldreråd har ikke tatt mål av seg til å lage en kokebok for eldrerådsarbeid, men håper at dette dokumentet kan være til hjelp i det eldrepolitiske arbeidet i eldrerådene. Et felles eldrepolitisk handlingsprogram forutsettes å uttrykke hva eldre i Akershus mener skal være retningsgivende for utvikling og tjeneste- og servicetilbud mv for eldre. Det eldrepolitiske handlingsprogrammet forutsettes derfor både å dokumentere behov, formidle svakheter og styrker ved eldres livssituasjon slik eldre selv ser det, og formulere strategier for eldrerådenes arbeid og ønskede kommunale, fylkeskommunale og statlige tiltak. Fylkeseldrerådet i Troms slutter seg til den begrunnelse som en i Akershus har gitt for å lage et slikt program, og håper at denne planen kan være til nytte for det eldrepolitiske arbeidet på mange områder i fylket vårt. Mobilitet og endret bosettingsmønster har dramatisk endret behovet for offentlig omsorg. En villet mobilitet både fra samfunnet og næringslivet har splittet generasjonene geografisk, og dermed umuliggjort den familieomsorgen som var tilnærmet enerådende for en generasjon siden. Dette har gjort ensomhet og menneskelig kontaktbehov til nøkkelord i eldre- og omsorgsproblematikken I tillegg vil vi peke på den utfordring og nytenkning som vil tvinge seg fram som følge av nye generasjoner eldre med andre behov og krav enn det som er tradisjon blant dagens eldregenerasjon. I NOVA-Rapport 11/05 pekes det på at morgendagens pleie-og omsorgstjenester vil møte brukere som er mindre beskjedne, stiller større krav og vil bestemme mer sjøl enn tilfellet er med dagens omsorgstrengende. I tillegg er det klart at mange flere av morgendagens eldre vil være skilte eller enslige uten barn. Dette og flere andre forhold som for eksempel at det blir flere gamle eldre og eldre med depressive lidelser, gjør at omsorgstjenestene må tenke nytt og være forberedt på større oppgaver i framtiden. Eldrerådene må legge disse endra forholdene inn i arbeidet sitt og søke å påvirke kommuneadministrasjon og politisk ledelse til å ta hensyn til disse nye behova både i planlegging av boligbygging og behov for eldresentra. Oppfølging av planen De enkelte eldreråd er selvstendige organer som fatter sine vedtak på fritt grunnlag. Men for at arbeidet i rådene skal bli så godt som mulig, er det av betydning å hente ideer, løsninger og meninger fra forskjellig hold. Det har da også vært hensikten med de fylkesvise eldrerådskonferansene som fylkeseldrerådet i Troms tidligere har avviklet ved flere anledninger. Denne handlingsplanen kan forhåpentligvis kunne være en kilde for de kommunale eldrerådene til ideer, oppgaver og løsninger som kan være aktuelle å arbeide videre med enkeltvis eller i et samarbeid med andre kommunale eldreråd.

5 4 Fylkeseldrerådets regner med at denne planen skal bli en kilde til inspirasjon, og at den blir aktivt benyttet både av statlige organer, kommunene og fylkeskommunen når det skal fattes avgjørelser som berører de eldres situasjon. De kommunale eldrerådene står fritt til å bruke momenter fra denne planen helt eller delvis i sitt arbeid og til evt. å lage en lignende lokal plan for sin kommune. Fylkeseldrerådet i Troms, som har tatt initiativet til utarbeidelsen av dette dokumentet består av: Bjørnar Østgård, leder Aud Overå Fyhn, nestleder Anne Vik Karin Næsvold Karin Hauglid Zakariassen Harald Jensen Harald Johs. Hansen Varamedlem Vidkunn Eidnes har deltatt i de fleste møtene om denne saken Utredningen er ført i pennen av tidligere, nå pensjonert, sekretær for fylkeseldrerådet, Asbjørn Vassnes. Tromsø, februar 2006.

6 5 SAMMENDRAG AV DE FORSKJELLIG FORESLÅTTE TILTAK SAMHANDLING AV HELSETJENESTER 1. Når den bebudede Stortingsmeldingen Omsorg for framtida og de lovendringene som bebudes, foreligger, forutsettes det at de kommunale eldrerådene blir trukket aktivt inn i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for hvordan dette skal implementeres og praktiseres i den enkelte kommune. 2. Ei sykestueavdeling med spesialutstyr og personell med spesialutdanning vil kunne gi pasienter som anses ferdigbehandlet på sykehus et nødvendig tilbud. Dette bør være en målsetting i alle kommuner. 3. Målsettingen om sykehjemsplass eller heldøgnspleie for 25 % av alle over 80 år må være en ledesnor for alle kommuner. 4. Departementet må i den bebudede oppfølgingen av NOU 2005:3, og i tråd med det som er uttalt i utredningens pkt om intermediære poster eller andre spesialenheter, utarbeide nasjonale rammer for slike enheter, inkludert sykestuedrift i kommunene. ELDRESENTER 1. Utbygging/etablering av eldresenter er et viktig tiltak for å integrere eldre mennesker i samfunnet og som et forebyggende tiltak. De enkelte kommunale eldreråd må arbeide for at spørsmålet om etablering av eldresenter eller lignende blir satt på sakskartet i egen kommune. Likeså at det etableres en tilfredsstillende transportordning for å kunne nytte seg av sentrene. REKRUTTERING AV PERSONELL TIL HELSESEKTOREN 1. Fylkeskommunen, er ansvarlig for den videregående skolen og fagopplæringen og må drive en aktiv og målrettet rekruttering av elever til helse-og sosialfagene og sørge for at søkere til denne type utdanning alltid får plass. Fylkeskommunen må også arbeide aktivt for at en til en hver tid har pålitelige prognoser for etterspørselen etter slik arbeidskraft. 2. Kommunene må på sin side ha en aktiv holdning og sterkt motivere sine ungdommer til å søke helsefaglig utdanning. Ikke minst må kommunene på en helt annen måte enn det som synes å ha vært holdningen til nå blant flere kommuner, sørge for at en har praksisplasser/lærlingeplasser til dem som velger å ta helsefaglig utdanning. For den kommune som i tillegg kan gi en form for jobbgaranti eller fortrinnsrett til jobb, vil dette på sikt være hjelp til selvhjelp. Kommunalt stipend mot bindingstid er også en mulighet som har vist seg effektiv. Kommunen må oppmuntre innvandrerungdom fra fremmede kulturer til å ta helsefaglig utdanning. Dette vil være et godt bidrag til å styrke og berike helsetilbudet.

7 6 3. Med bakgrunn i de alarmerende beregningene om underdekningen av pleie- og omsorgspersonell i relativ nær framtid, jfr. Sosial-og helsedirektoratets framskrivning av forholdet mellom tilgang og etterspørsel for pleiergruppene , oppfordres fylkeskommunen til å ta dette problemet opp på bred politisk basis. Dette gjelder både i forhold til rekruttering til og utdanning av slikt personell i den videregående skolen og gjennom fagopplæring. Men fylkeskommunen må også fortsatt ta initiativ til at saken blir holdt oppe på nasjonalt plan som et viktig satsningsområde. Den enkelte kommune må bidra til at kommunens egen ungdom i større grad enn i dag velger en pleie-og omsorgsfaglig utdanning. Dette kan for eksempel gjøres ved å markedsføre arbeidsmulighetene, opprette praksisplasser/lærlingeplasser og legge forholdene til rette for ansettelse i kommunen etter endt utdanning. SKADEFOREBYGGENDE TILTAK FOR ELDRE 1. Troms fylkeskommune melder seg inn som medlem av organisasjonen Skadeforebyggende forum og dets underavdeling Eldresikkerhetsrådet. Troms fylkeskommune setter i gang et arbeid etter mønster fra Sogn-og Fjordane fylkeskommune for å følge opp tilrådningen og målsettingen i Eldresikkerhetsaksjonen Fylkeseldrerådet i Troms rår til å innføre en ordning med forebyggende hjemmebesøk hos eldre av trenet helsepersonell minst 1 gang pr år. Ordningen gjennomføres obligatorisk for personer over 80 år, men kan også tas i bruk for andre etter personlig søknad fra den aktuelle person eller nære pårørende, eller etter vurdering av den kommunale helse-og sosialtjenesten. 3. Kommunale eldreråd bes ta opp spørsmålet om og etablering av rutiner for avdekking av vold mot eldre og hva som skal gjøres når vold mot eldre avdekkes. 4. Fylkeseldrerådet anbefaler de kommunale eldrerådene å gå inn for å opprette en ordning med trygghets-telefoner etter mønster fra ordningen i Danmark, gjerne i et samarbeid med private lag og organisasjoner. 5. Eldrerådene må ta opp spørsmålet om utarbeiding av en helhetlig plan for brannsikkerheten, eller et lokalt handlingsprogram for etablering av en forsvarlig brannsikkerhet for eldre personer og personer med pleie- og omsorgsbehov. FOREBYGGENDE HELSEARBEID 1. Troms fylkeskommune oppfordres til å sette i gang et lignende prosjekt om forholdet Eldre og kultur på samme måte som Nordland fylkeskommune har gjort. 2. Kommunenes eldreråd må arbeide for å få i gang flest mulig kulturaktiviteter for eldre.

8 7 3. Troms fylkeskommune oppfordres til i enda sterkere grad enn hittil til å arbeide for økt fysisk aktivitet blant eldre gjennom FYSAK-programmet, i handlingsprogrammet for idrett og friluftsliv i Troms og i egenskap av Fyrtårnsfylke for folkehelse. I den utstrekning det er behov for ekstra midler i tillegg til de midler som er stilt til disposisjon av Staten, ber fylkeseldrerådet fylkestinget stille til disposisjon de økonomiske midler som er nødvendig for en god gjennomføring av programmene. 4. Eldrerådene i kommunene oppfordres til å ta opp forslag om hva som kan gjøres for å bedre de eldres fysiske helse gjennom tiltak, enten gjennom FYSAK-programmet eller på annen måte. 5. De kommuner som ikke har sluttet seg til FYSAK-programmet, oppfordres til å gjøre dette snarest. 6. Kommunenes eldreråd må arbeide for at eldre blir gitt informasjon og opplæring om betydningen av riktig kosthold som et viktig moment i forebyggende helsearbeid. 7. Det oppfordres til initiativ til partnerskapsavtaler/-ordninger i Troms fylkeskommune og i alle kommuner i fylket på hele feltet forebyggende helsearbeid. Dette oppnår en best med et tett samarbeid mellom det offentlige og lag, og organisasjoner, for eksempel pensjonistforeninger og fagorganisasjoner. FRIVILLIGHETSSENTRALER 1. Fylkeseldrerådet mener at ordningen med frivillighetssentaler kan være et viktig bidrag for å lette situasjonen for eldre mennesker og samtidig kunne være en samfunnsnyttig innsats fra mennesker som kan tenke seg å gjøre en innsats på frivillig basis. Fylkeseldrerådet mener at ordningen er alt for lite benyttet i fylket og vil oppfordre de kommunale eldrerådene til å ta spørsmålet om oppretting av slike sentraler opp med sin kommune. 2. De kommunale eldrerådene må arbeide for å få en stilling, eller del av stilling, som organisator for frivillighetsarbeidet både innen institusjonene, for dem som er underlagt hjemmesykepleiens/hjemmehjelptjenestens ansvar og for eldre hjemmeboende generelt. VAKTMESTERTJENESTER 1. Kommunale eldreråd anmodes om å ta opp spørsmålet om etablering/videreutvikling av et system for vaktmestertjeneste for eldre i sin kommune. STRØMPRISER OG KRAFTLEVERINGSAVTALER 1. Fylkestinget i Troms anmodes om i en temadag om kraftforsyningsproblematikken å ta en prinsippdiskusjon om kraftpolitikken generelt, herunder eierforhold, prispolitikk og den ekstraskattlegging som skjer gjennom eiernes uttak av overskudd.

9 8 2. Fylkeskommunen anmodes om å ta opp med kraftlagene om å etablere en veiledningsordning overfor eldre abonnenter om abonnement, pris og leveringsvilkår. 3. Fylkeseldrerådet støtter opp om det initiativ som er tatt av Norsk Pensjonistforbund, Troms om særskilt rabattordning på strøm for pensjonister. SYKEHJEM OG BOLIGER TILPASSET FOR ELDRE 1. De kommunale eldrerådene bør skaffe seg oversikt over behovet for sykehjemsplasser, omsorgsboliger og tilpassede boliger for eldre. Eldrerådene må være aktive pådrivere for å være i forkant mht. utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og tilpassede boliger for eldre. Eldrerådene må sørge for å bli representert i eventuelle utredninger om dette, delta i brukerutvalg osv. 2. Fylkeseldrerådet viser til de utredninger som er gjort av NOVA, NIBR og Statens Seniorråd, om de eldres ønsker mht. boliger. Det er store fordeler, både for den enkelte eldre, men også økonomisk for samfunnet, at eldre mennesker kan bo i boliger som er bedre tilpasset enn det som er vanlig for boligmassen ellers. På den bakgrunn anbefaler fylkeseldrerådet at de kommunale eldrerådene tar opp dette som tema i sin kommune i den hensikt å få kommunen til å engasjere seg og for å legge forholdene til rette for kommunale og/eller privat bygging av boliger tilrettelagt for eldre ANDRE TILTAK: SENIORPOLITIKK I ARBEIDSLIVET 1. Fylkeskommunen må sørge for å etablere rutiner slik at de midlene som spares inn som følge av redusert arbeidsgiveravgift, blir disponert til det tiltak de er tiltenkt og slik at muligheten for å gjennomføre tiltak blir lik for alle, uansett hvor arbeidstakeren har sin arbeidsplass. 2. Det anbefales at de kommunale eldrerådene tar opp seniorpolitikk i arbeidslivet som tema. Både for å arbeide for innføring av seniorpolitiske retningslinjer og for å få avklart hvordan innsparingen som følge av redusert arbeidsgiveravgift i egen kommune skal disponeres.

10 9 Foto: Ola Røe FORHOLDET TIL ELDRE I URFOLKS- OG MINORITETSGRUPPENE 1. I sitt arbeid i den enkelte kommune må eldrerådene være oppmerksom på urfolks- og minoritetsgruppene av eldre, uansett hvilke grupper det gjelder, og vurdere om det er tiltak som kan/bør gjennomføres lokalt for å bedre slike eldres situasjon. SMARTHUSTEKNOLOGIEN I PLEIE OG OMSORGSSEKTOREN 1. Fylkeseldrerådet viser til betydningen av Smarthusteknologi som del-løsning for fremtidens arbeidskraftbehov innen eldreomsorgen. Det må arbeides aktivt for at de problemer som slik teknologi reiser på det menneskelige plan, løses på en god måte. 2. Fylkeseldrerådet rår til fylkeskommunalt samarbeid og støtte til forsøksordninger som kan gi mulig fremdrift i utviklingen av ny og bedre teknologi. 3. Fylkeseldrerådet vil sterkt understreke at teknologi ikke må erstatte den menneskelige faktor. Ensomhet er antagelig et like stort problem for mange som det sviktende fysisk helse representerer.

11 10 TANNHELSETJENESTER 1. Det må legges til rette for at pleie-og omsorgstrengende eldre får daglig tann- og munnstell ved at det etableres et systematisk samarbeid mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten i hver kommune. Den offentlige tannhelsetjenesten forutsettes å medvirke til opplæring av pleie- og omsorgspersonell. Fylkeseldrerådet ber om at de rutiner og retningslinjer som er utprøvd og funnet hensiktsmessig i Løvetannprosjektet, videreføres som en permanent ordning i Troms. 2. Fylkeseldrerådet ber om at Troms fylkeskommune følger opp sin tilrådning i høringsuttalelsen til NOU 2005:11 om reduserte priser for pensjonister. 3. Fylkeseldrerådet ber om at de svakheter mht. utdanning av helsepersonell som er påpekt på tannhelsetjenestens område, blir søkt bedret for den helsefagutdanningen som fylkeskommunen har ansvar for. 4. Fylkestannlegen må sørge for at det etableres rutiner som sikrer at alle pasienter får korrekt informasjon om mulighetene for refusjon fra trygden. TT-ORDNINGEN 1. Fylkeskommunen anmodes om å øke budsjettet og om å legge om tilskottsordningen slik at det ikke oppstår et tradisjonelt underforbruk i forhold til budsjettet. KOLLEKTIVTRAFIKK 1. Fylkeskommunen anmodes om aktivt å arbeid for å forbedre kollektivtrafikken i fylket. Som et alternativ til ordinære bussruter, oppfordres fylkeskommunen til å få vurdert andre alternativ der det ikke er kollektive busstilbud som kan brukes. ANDRE AKTUELLE EMNER FOR ARBEID I ELDRERÅDENE (opplisting uten foreslåtte tiltak) - Nettverksbygging blant eldre - Dataopplæring - Opplæring i bruk av mobiltelefon - Kjøreopplæring for eldre - Kurs i forberedelse til pensjonsalderen

12 11 De enkelte tiltak i handlingsplanen Samhandling om helsetjenester A. Mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten om syke eldre Akuttmedisinsk behandling er i dag på et nivå som aldri før, og mulighetene for helbredelse forbedres kontinuerlig. Dette gjelder også for eldre som legges inn på sykehus. Men når behandlingen av den akutte sykdommen er ferdig, skrives pasienten ut Den kommunale helsetjenesten som skal overta utskrivningsklare pasienter, har imidlertid ofte ikke gode nok forutsetninger til å følge opp pasienter som skrives ut fra sykehus på en god nok måte. Det er eksempler på at sykehjemmene gjør en utmerket jobb med viderebehandling/rehabilitering av eldre som har vært innlagt på sykehus, men dessverre er dette ikke tilfelle i alle kommuner. Det kan være mange årsaker til det. Det som er sikkert, er at samhandlingen mellom sykehusene og den kommunale helsetjenesten kan bli vesentlig bedre. I NOU 2005:3 er det reist en rekke forslag som tar sikte på forbedringer nettopp på dette område: NOU 2005:3 - Fra stykkevis til helt Vi har et godt helsestell i Norge, men enkelte ting, og da spesielt samhandlingen mellom de forskjellige aktører, kan gjøres bedre og er under kontinuerlig vurdering. I 2003 satte regjeringen ned et utvalg med oppgave å vurdere forskjellige sider av helsevesenet. Rapport med tilrådninger fra dette utvalget forelå i 2005 gjennom NOU 2005:3. Utredningen, med flere forslag til forandringer i dagens system, er til behandling i statsapparatet. Den nye regjeringen har bebudet at en våren 2006 vil legge fram ei Stortingsmelding der hovedtemaet blir framtidas former for omsorg og assistanse til eldre, mennesker med funksjonshemming og andre med behov for bistand. NOU 2005:3 konkluderer med at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene er for dårlig på flere områder, og at dette bl.a. kan føre til at utskrivende instans ikke har forsikret seg om at pasienten får forsvarlig behandling i kommunehelsetjenesten. Det foreslås flere tiltak om endringer for å bedre samhandlingen innen helsetjenesten og andre forhold: Kommuner og helseforetak pålegges en gjensidig plikt til å inngå samarbeidsavaler med sikte på å oppnå helhetlig pasientbehandling. I denne sammenheng påpekes særlig pasientrettighetslovens 2-5 som gir pasienter med behov for langvarig og koordinerte tjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan. Dagens ordning med pasientombud utvides til å omfatte tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og tjenester etter sosialtjenesteloven. Det anbefales at kommunene utnytter det potensialet som ligger i de individuelle fastlegeavtalene, for å sikre en styrking av det offentlige legearbeidet (inntil 7,5 t. pr. uke til allmennmedisinsk offentlig legearbeid.) I avtalene for annet privatpraktiserende personell enn leger, inkluderes klare funksjons- og kvalifikasjonskrav som sikrer bedre tjenester til personer med store og sammensatte behov.

13 12 Det vises til at det ikke finnes klare kriterier for oppgavefordelingen mellom kommune- og spesialisttjenesten om rehabiliteringstjenestene. Det foreslås flere endringer for å rydde opp i uklarhetene. Det innføres likelydende lovbestemmelser i spesialisttjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, med gjensidig plikt til veiledning mellom tjenestenivåene. Veiledningsplikten foreslås å gjelde både for enkeltpasienter og generelt for grupper av pasienter. Alt i alt vil mange av de forslag som foreligger fra utvalget, etter fylkeseldrerådets mening, føre til en vesentlig bedre situasjon mht. samhandling og ansvarsavklaring innen helsevesenet, spesiell med tanke på de eldre pasientene. I skrivende stund er det uklart om og i tilfelle hvilke av de foreslåtte tiltak som blir gjennomført. Selv om fylkeseldrerådet ikke her finner grunnlag for å fremme noen konkrete forslag om hvordan de nye reglene/lovbestemmelsene skal følges opp og praktiseres på lokalt nivå, vil rådet likevel peke på de to første tiltakspunktene ovenfor som viktige strakstiltak. At dette er spørsmål som må bli gjenstand for diskusjon og vurderinger i den enkelte kommune, anses for selvsagt. I dette arbeidet er det like selvsagt at de kommunale eldrerådene må bringes inn. B. Samhandling internt i kommunen Både i Regjeringens handlingsplan for eldreomsorgen og ikke minst i forslagene som fremmes gjennom NOU 2005:3 om en sammenhengende helsetjeneste, er det trukket opp målsettinger og gitt forslag om retningslinjer som utvilsomt vil føre til en bedre situasjon for de syke eldre, dersom dette blir fulgt opp. Dessverre er dette ikke tilfelle overalt i dag. Årsakene til det kan være flere, men i hovedsak er det enten mangel på penger eller fagfolk som påberopes. Men en del ting kan gjøres uten de store kostnadene. I NOU 2005:3 er det vist til at det ikke bare er behov for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Også samhandlingen mellom de forskjellige ansvarsområdene i kommunene kan bli bedre. Eksempelvis vises til at sandstrøing ikke koster all verden å få utført, mens en fallulykke forårsaket av glatt fortau kan føre til svært store kostnader for helsesektoren og samfunnet, ikke minst for kommunehelsetjenesten. Utviklingen fra særomsorg til dagens sektorinndelte ansvarsform organiserer virksomheten etter tjenester og ikke etter brukergrupper. Dette fører til at den enkelte bruker må forholde seg til flere ledd enn tidligere, noe som skaper store utfordringer i samhandlingen mellom enhetene. Samhandlingen mellom fastlege og den kommunale eldreomsorg med sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, sykehjem og omsorgsboliger kan utvilsomt bli bedre uten at det nødvendigvis fører til økte kostnader, snarere tvert i mot. Dette er et område som eldrerådene, som kjenner problemene fra brukersiden, kan/bør ta opp som tema. Det er også viktig at kommunen har et så godt avlastningstilbud som mulig, slik at familie og andre med pleieansvar for syke eldre får den avlastning som er nødvendig for at de som påtar seg ansvar, ikke skal slite seg ut både psykisk og fysisk. 1. Når den bebudede Stortingsmeldingen Omsorg for framtida og de lovendringene som bebudes foreligger, forutsettes det at de kommunale eldrerådene blir trukket aktivt inn i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for hvordan dette skal implementeres og praktiseres i den enkelte kommune.

14 13 2. Ei sykestueavdeling med spesialutstyr og personell med spesialutdanning vil kunne gi pasienter som anses ferdigbehandlet på sykehus et nødvendig tilbud. Dette bør være en målsetting i alle kommuner. 3. Målsettingen om sykehjemsplass eller heldøgnspleie for 25 % alle over 80 år må være en ledesnor for alle kommuner. 4. Departementet må i den bebudede oppfølgingen av NOU 2005:3, og i tråd med det som er uttalt i utredningens pkt om intermediære poster eller andre spesialenheter, utarbeide nasjonale rammer for slike enheter, inkludert sykesestuedrift i kommunene. Eldresenter Eldresentrene er tiltenkt flere roller og funksjoner; som et sted å være, som et aktivitetstilbud, en kilde til service og tjenester og en arena for sosial kontakt og deltakelse. Eldresenteret skal også fungere som et forebyggende tiltak. Det skal både avhjelpe sosial isolasjon og ensomhet, og det skal være et helsefremmende tiltak gjennom aktivisering, trening og deltakelse. Det er mer enn 50 år siden det første eldresenter ble opprettet i Norge. På landsbasis har mer enn hver 3. kommune opprettet eldresenter, og alt i alt hadde omtrent 7 av 10 alderspensjonister tilgang til eldresenter i sin kommune i (NOVA Rapport 17/2000). I Troms er eldresenter ikke like vanlig. Det har sammenheng med at vi har mange små kommuner og spredt bebyggelse. Men det kan også være andre grunner til at eldresenter ikke er opprettet. I nevnte NOVA-rapport antydes det at mange kommuner har vært tilbakeholdende med å opprette slike sentra fordi dette ble sett på som et velferdsekstra snarere enn et omsorgstilbud med forebyggende effekt. En mer systematisk satsing på forebyggende virksomhet vil imidlertid kunne gi økonomisk gevinst på sikt ved at behovet for mer kostbare omsorgs- og pleietiltak kan forskyves i tid og kanskje helt unngås. Her kan eldresentrene spille en viktig rolle. Det er beregnet at hvis et eldresenter i gjennomsnitt kan føre til et par dagers utsatt sykehjemsinnleggelse pr. bruker, vil hele utgiften være spart inn. En viktig del av tanken med eldresentrene var å integrere eldre mennesker i samfunnet, for bl.a. å motvirke de faktorer som lett fører til passivitet og sosial isolasjon i eldre år. På mange måter har en lykkes i dette forsettet fordi mange eldre som har adgang til et slikt senter på en rimelig lett måte, også bruker senteret jevnlig. Et eldresenter kan etableres og organiseres på mange forskjellige måter. Det kan tenkes helt individuelle og forskjellige løsninger for det enkelte lokalsamfunn, enten det nå kalles dagsenter, eldresenter eller aktivitetssenter. Det er ikke en stor og flott bygning som er avgjørende. Det som er en avgjørende suksessfaktor, er at en har et opplegg som bidrar til at en oppnår de fordelene for folkehelsen som etableringen av eldresenter var tenkt å ha. Og som det faktisk også viser seg at en har oppnådd. For at eldre skal benytte seg av slike sentre, må det være en lav terskel. Erfaring tilsier at det er nødvendig med en særlig innsats for å aktivisere eldre menn. Også til å bruke eldresentre. For å få dette til må det gis aktivitetstilbud/kulturtilbud rettet særlig mot menn, og tilbudene må markedsføres slik for eksempel Harstad kommune har gjort på en utmerket måte. Det er heller ikke sikkert at eldresentra skal legges inn under kommunens helsetjeneste. Det er kjent at Bodø kommune har lagt eldresenter inn under kulturetaten. Fra eldrerådshold i Nordland karakteriseres denne organiseringen som en lykke for eldresenteraktiviteten

15 14 Det er kjent at det har vært arbeidet med lovfesting av eldresenter, men det er usikkert om og i tilfelle når, dette evt. vil skje. Det er imidlertid ingen grunn til å vente med å opprette eldresenter til det blir lovpålagt. For nærmere opplysninger og ideer: NOVA Rapport 17/ Utbygging/etablering av eldresenter er et viktig tiltak for å integrere eldre mennesker i samfunnet og som et forebyggende tiltak. De enkelte kommunale eldreråd må arbeide for at spørsmålet om etablering av eldresenter eller lignende blir satt på sakskartet i egen kommune. Likeså at det etableres en tilfredsstillende transportordning for å kunne nytte seg av sentrene. Rekruttering av personell til helsesektoren Det har aldri arbeidet så mange mennesker innen helse-og sosialsektoren som i dag. Men likevel sliter mange kommuner med å rekruttere personell. Årsaken til dette er at etterspørselen - dvs. nye stillinger + avgang, er større enn tilgangen for enkelte stillingskategoriers vedkommende. Universitetsutdannede: Tidligere var det særlig gruppene med universitets- og høgskoleutdanning som var hovedproblemet, men dette har endret seg vesentlig til det bedre i de senere år. Særlig er tilgangen på leger økt vesentlig. Fra 1990 til 2003 har antallet leger i Norge økt med 5700, eller 53 %. Mens Norge i 1990 hadde færrest leger pr. innbygger av de nordiske landene (390 innbyggere pr. lege), er dette snudd, slik at vi dag er ledende med 275 innbyggere pr. lege. I rapport nr 5/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet er det oppgitt at det i løpet av få år vil bli balanse mellom tilgang og etterspørsel etter leger. Dette er positivt og vil forhåpentligvis også få betydning for tilgangen til leger i distriktene, som fortsatt henger noe etter både når det gjelder å få tilsatt leger og problemet med stor gjennomtrekk. Det er også en kjensgjerning at geriatri og arbeid med eldre generelt har lav status i legekretser. Og selv om det blir nok leger, vil det fortsatt være stor mangel på enkelte spesialister, som psykiatere og geriatere. Selv om det rent statistisk kan synes som om en vil oppnå full legedekning i nær framtid, er det imidlertid ingen grunn til å redusere utdanningskapasiteten. Det er en kjensgjerning at leger som utdannes i dag, generelt sett, har et annet krav til privatliv og fritid enn det som har vært vanlig hittil. I tillegg er det slik at stadig flere av de leger som utdannes er kvinner, noe som naturlig vil forsterke behovet for mer fritid til familie og barn. Også for de fleste andre grupper helsepersonell hvor det kreves universitetsutdanning er situasjonen bedret. Unntaket er særlig tannleger. Når den nye tannlegeutdanningen i Tromsø begynner å uteksaminere tannleger, vil situasjonen forhåpentligvis bli bedre. Høgskoleutdannet helsepersonell I en rapport fra helse-og sosialdirektoratet i mai 2004 er det gjort rede for at den sterke utbyggingen av høgre utdanning i Norge på 1990-tallet bl.a. har kommet helse-og sosialfagene til gode i den grad at det på landsbasis vil bli balanse mellom tilgang og etterspørsel for de fleste høgskolegruppene. Den desentraliserte utdanningen har virket meget

16 15 positivt og bør fortsette og styrkes. Men fortsatt sliter mange kommuner med å få sykepleierstillinger besatt. Hjelpepleiere og omsorgsfagarbeidere Her er gjeldende stillingsbetegnelse benyttet. Fra 2006 vil hjelpepleierutdanninga og omsorgsfagarbeiderutdanninga bli erstattet av en ny fagutdanning; Helsefagarbeiderutdanning. Utdanninga vil bestå av 2 år i videregående skole og 2 års læretid i sykehus og kommunal pleie- og omsorgstjeneste. I den samme rapporten som det er vist til foran, er det beregnet at situasjonen vil bli mye dårligere når det gjelder hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, enn for personell med universitets- og høgskoleutdanning. Helse- og sosialdirektoratet har så sent som i oktober 2005 anskueliggjort dette ved å foreta en framskrivning av forholdet mellom tilgang og etterspørsel for pleiergruppene. Det vises til vedlegg 4. Tabellen viser at dersom det ikke gjøres noe for å endre på situasjonen, så vil det bli en dramatisk underdekning innen denne yrkesgruppen. Det framgår av framskrivningen at det i 2020, altså 15 år framover i tid, vil være en underdekning på hjelpepleiere/ helsefagarbeidere. Fem år senere vil dette være økt med ytterligere Dette er en svært alvorlig utvikling, spesielt for distriktene. I konkurransen om arbeidskraft blir distriktene ofte tapere. Det er åpenbart at noe bør gjøres for å snu den utviklingen som er dokumentert. Det er en for stor oppgave i en handlingsplan som denne å analysere og å komme med forslag til hvordan problemet med den varslede underdekningen skal løses, men noe kan gjøres med forholdsvis enkle midler: Det er opplyst at Kommunenes Sentralforbund i perioden vil gjennomføre et landsomfattende prosjekt for å sikre lærlingeplasser til det nye faget. Dette er positivt, men at det vil bli behov for et sterkt lokalt engasjement er åpenbart. 1. Fylkeskommunen er ansvarlig for den videregående skolen og fagopplæringen og må drive en aktiv og målrettet rekruttering av elever til helse-og sosialfagene og sørge for at søkere til denne type utdanning alltid får plass. Fylkeskommunen må også arbeide aktivt for at en til en hver tid har pålitelige prognoser for etterspørselen etter slik arbeidskraft. 2. Kommunene må på sin side ha en aktiv holdning og sterkt motivere sine ungdommer til å søke helsefaglig utdanning. Ikke minst må kommunene på en helt annen måte enn det som synes å ha vært holdningen til nå blant flere kommuner, sørge for at en har praksisplasser/lærlingeplasser til dem som velger å ta helsefaglig utdanning. For den kommune som i tillegg kan gi en form for jobbgaranti eller fortrinnsrett til jobb, vil dette på sikt være hjelp til selvhjelp. Kommunalt stipend mot bindingstid er også en mulighet som har vist seg effektiv. Kommunen må oppmuntre innvandrerungdom fra fremmede kulturer til å ta helsefaglig utdanning. Dette vil være et godt bidrag til å styrke og berike helsetilbudet. Ufaglærte Ufaglært arbeidskraft har vært, er og vil utvilsomt også i framtiden være et viktig supplement innen helse-og sosialtjenesten. Troms ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder forholdet

17 16 mellom faglærte og ufaglærte inne pleie-og omsorgstjenesten. Ifl statusrapport pr fra Fylkesmannen i Troms er det 64,7 % av de årsverkene innen denne tjenesten som har helsefaglig utdanning. Altså er det ca 1/3 som ikke har den foreskrevne formelle helsefaglige utdanningen. Forskjellene er store fra kommune til kommune. Dette stiller store krav til nødvendig basiskursing av denne typen personell både når det gjelder fysisk og etisk kompetanse. Stortinget vedtok i 2002 å gjennomføre planen Rekruttering for betre kvalitet. I regi av denne planen har det vært gjennomført en rekke tiltak også i Troms. Innen utløpet av 2006 vil nærmere 1600 personer i Troms ha fått tilleggsopplæring i en eller annen form. Den statlige planen og de økonomiske midlene som ble stilt til disposisjon gjennom fylkesmannen, har vært et viktig insitament for den kompetanseøkning som har funnet sted. Det er viktig at dette arbeidet ikke stopper opp ved utløp av planperioden! 3. Med bakgrunn i de alarmerende beregningene om underdekningen av pleie- og omsorgspersonell i relativ nær framtid, jfr. Sosial-og helsedirektoratets framskrivning av forholdet mellom tilgang og etterspørsel for pleiergruppene , oppfordres fylkeskommunen til å ta dette problemet opp på bred politisk basis. Dette gjelder både i forhold til rekruttering til og utdanning av slikt personell i den videregående skolen og gjennom fagopplæring. Men fylkeskommunen må også fortsatt ta initiativ til at saken blir holdt oppe på nasjonalt plan som et viktig satsningsområde. Den enkelte kommune må bidra til at kommunens egen ungdom i større grad enn i dag velger en pleie-og omsorgsfaglig utdanning. Dette kan for eksempel gjøres ved å markedsføre arbeidsmulighetene, opprette praksisplasser/lærlingeplasser og legge forholdene til rette for ansettelse i kommunen etter endt utdanning. Skadeforebyggende tiltak for eldre 1. Eldresikkerhetsaksjonen Etter initiativ fra Eldresikkerhetsrådet i Skadeforebyggende forum er det satt i gang en Nasjonal aksjon for eldresikkerhet Mottoet for aksjonen er Å legge år til livet og liv til årene et tryggere og bedre liv i eldre år. Målet for aksjonen er: Å redusere antall eldreulykker som medfører innleggelse i sykehus med 10 % i 5-års perioden At minst 100 kommuner/bydeler skal ha igangsatt et målrettet forebyggende arbeid for eldresikkerhet innen Eldresikkerhet skal være varig forankret i nasjonal institusjon/etat innen På sentralt, regionalt og lokalt plan skal aksjonen fremme samarbeid mellom aktører innen det offentlige, frivillige organisasjoner og næringsliv om skadeforebyggende tiltak for eldre. Sogn- og Fjordane, som i likhet med Troms, er fyrtårnfylke for utvikling av aktivt folkehelsearbeid, har valgt eldresikkerhet som ett av sine satsingsområder. Fylket har fått status som SAFE community formalisert gjennom utnevnelse av World Health

18 17 Organisation (WHO) og er utnevnt av WHO som det første trygge fylket i landet. Denne utnevnelsen er først og fremst av symbolsk karakter, men det forplikter også til å videreføre arbeidet og være rådgivere i spørsmål som angår sikkerhet. Ett av målene er å stimulere kommunene til å gjøre en aktiv innsats for å forebygge ulykker i sine nærmiljø, gjennom å etablere rutiner som er i samsvar med de viktigste kriteriene som er satt av WHO. De tiltak for å redusere ulykker blant eldre som er igangsatt av Skadeforebyggende forum og som er fulgt opp av bl.a. Sogn-og Fjordane fylkeskommune, må være et veldig aktuelt tiltak å gjennomføre som en del av den eldrepolitiske handlingsplanen for Troms fylkeskommune. En slik plan burde som en selvfølge være koblet opp mot handlingsplanen for folkehelse som allerede er vedtatt av Troms fylkeskommune. Eldres helse er en del av folkehelsa i sin alminnelighet, ikke noe på siden av. 1. Troms fylkeskommune melder seg inn som medlem av organisasjonen Skadeforebyggende forum og dets underavdeling Eldresikkerhetsrådet. Troms fylkeskommune setter i gang et arbeid etter mønster fra Sogn-og Fjordane fylkeskommune for å følge opp tilrådningen og målsettingen i Eldresikkerhetsaksjonen Hjemmebesøk Det er en kjensgjerning at mange eldre har et langt mindre kontakt- og omsorgsnett på sine eldre dager enn det som var vanlig i tidligere tider. Dette gjelder både i forhold til familie og til omgangskrets ellers. I en del tilfeller kan dette utgjøre et problem fordi enkelte eldre ikke innser, eller ikke lenger er i stand til å vurdere behovet for assistanse fra det offentlige helseog sosialstell. Dette har en i Danmark tatt konsekvensen av. Danmark vedtok i 1995 en lov om forebyggende hjemmebesøk. Loven pålegger kommunene å tilby alle personer over 75 år minst 2 hjemmebesøk pr. år. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan besøkene skal gjennomføres. Besøkene skal utføres av trenet helsepersonell. Den danske stat bevilger ca 100 mill.kr pr år til formålet. Norsk Pensjonistforbund (NPF) mener at det bør settes i gang systematiske forsøk med slike forebyggende hjemmebesøk i Norge, og i Eldrepolitisk handlingsplan for Akershus har en støttet opp dette forslaget. Her antyder en 80 år som grense for hvem som har rett til slike besøk. Et alternativ, eller supplement, til hjemmebesøk er den ordningen som Harstad kommune har etablert for sine eldre. Her er det opprettet en egen helsestasjon for eldre som et forebyggende tiltak. Alle pensjonister kan bestille time for råd og veiledning, enten på stasjonen eller ved hjemmebesøk. (Kilde Harstad kommune, helsestasjonen for eldre) Fylkeseldrerådet i Troms mener at en systematisk ordning med hjemmebesøk vil være nyttig og fange opp behov for eller gi rettledning om forhold som ellers kunne utvikle seg til et mer alvorlig problem enn nødvendig, både for den enkelte og for helsetjenesten Fylkeseldrerådet i Troms mener at systematiske forsøk i Norge, slik NPF har foreslått, må være unødvendig. Forholdene i Danmark og Norge er så vidt like at når en i Danmark i 10 år

19 18 har praktisert en ordning som en er tilfreds med og mener har vært hensiktsmessig, så må en uten videre kunne overføre lærdom av de erfaringer en har vunnet der. Tiltaket som foreslås nedenfor, er ment som en rettesnor. Flere løsninger kan tenkes for å oppnå hensikten med forebyggende helsekontroller. Dette er noe som må avklares i den enkelte kommune. Med obligatorisk menes at alle skal ha tilbud om hjemmebesøk, men det er opp til den enkelte sjøl å ta i mot tilbudet eller ikke. 2. Fylkeseldrerådet i Troms rår til å innføre en ordning med forebyggende hjemmebesøk hos eldre av trenet helsepersonell minst 1 gang pr år. Ordningen gjennomføres obligatorisk for personer over 80 år, men kan også tas i bruk for andre etter personlig søknad fra den aktuelle person eller nære pårørende, eller etter vurdering av den kommunale helse-og sosialtjenesten. 3. Vold mot eldre Det er dessverre et faktum at enkelte eldre blir utsatt for både fysisk og psykisk vold. Overgrepene skjer gjerne fra den eldres nærmeste omgangskrets eller familie. Men avisoppslag har vist at både fysisk og psykisk vold også kan forekomme på offentlige institusjoner. Problemstillingen må i stor grad sies å være tabubelagt, men er like fullt et reelt problem som det i liten grad finnes retningslinjer for hvordan og hva en kan gjøre for å hjelpe dem som rammes. Hensikten med å ta dette opp i en eldrepolitisk handlingsplan som dette, er å fokusere på at det kan være en oppgave for de kommunale eldrerådene å vurdere om det kan være aktuelt å lage interne kommunale rutiner for hvordan en skal gå fram når slike forhold oppdages. Det er bedre å være føre var enn etter snar! Helsepersonellets taushetsplikt kan være et problem for å få slike forhold brakt fram for rette instans. Eldrerådene bør ta opp dette som tema i møte med ledelsen i kommunens helseetat. Litteratur: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 2004: Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte? (www.nkvts.no) 3. Kommunale eldreråd bes ta opp spørsmålet om og etablering av rutiner for avdekking av vold mot eldre, og hva som skal gjøres når vold mot eldre avdekkes. 4. Trygghetstelefoner I Danmark er det i regi av ÆLDRESAGEN etablert en ordning med at frivillige foretar et daglig tryghetsopkald til eldre som er alene eller av andre grunner har meldt seg på ordningen. Også enkelte kommuner i Troms har lignende ordninger. Begrunnelsen for denne ordningen er at mange eldre er alene og det oppleves som en trygghet at en vet at en daglig blir kontaktet av en frivillig fra Ældresagen. Dersom en ikke får svar i telefonen på det avtalte tidspunktet, har en ordninger som innebærer at noen oppsøker vedkommende personlig for å undersøke om alt er i orden. For nærmere informasjon;

20 19 Fylkeseldrerådet mener at dette er en god ordning som bør kunne gjennomføres i alle kommuner i Troms. I Danmark er som sagt alt dette bygget på frivillighetsinnsats gjennom foreningen. ÆLDRESAGEN, som er en frivillig organisasjon med nærmere ½ million medlemmer. De som foretar oppringningen, får dekket sine telefonkostnader, men ikke noe for arbeidet. I Norge er det naturlig at en slik ordning administreres enten gjennom frivillighetssentraler, pensjonistforeninger eller helse-og sosialtjenesten i kommunen. Tiltak. 4. Fylkeseldrerådet anbefaler de kommunale eldrerådene å gå inn for å opprette en ordning med trygghets-telefoner etter mønster fra ordningen i Danmark, gjerne i et samarbeid med private lag og organisasjoner. 5. Brannvernberedskap Brann i en bolig er uansett en alvorlig situasjon, og spesielt for eldre og pleietrengende vil en brann lett kunne bli katastrofal. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DSB) utarbeidet i 2003 en rapport om brannsikkerhet som spesielt gjelder eldre Rapport om brannvern for hjemmeboende pleieog omsorgstrengende (HR-2004) I rapporten ble det konkludert med at 79 % av de kontrollerte boligene som ble benyttet til pleie-og omsorgsformål, ikke hadde tilfredsstillende brannsikkerhet. Dette ble ansett for å være så alvorlig at samtlige kommuner ble oppfordret til å innlede et samarbeid mellom kommunale etater på en slik måte at pleie- og omsorgstrengende oppnår en nødvendig og tilfredsstillende brannsikkerhet. I 2005 foretok DSB en spørreundersøkelse blant kommunene om hvordan dette var fulgt opp. Det viser seg at situasjonen er bedre, men fortsatt er det over halvparten av kommunene som ikke har tilfredsstillende brannsikkerhet. På bakgrunn av denne undersøkelsen har DSB påpekt at det er behov for en sterkere innsats på flere områder som gjelder brannsikkerhet, bl.a. opplæring i brannvern for ansatte i sosialog helsetjenesten og samarbeid og ansvarsavklaring mellom kommunale etater. 5. Eldrerådene må ta opp spørsmålet om utarbeiding av en helhetlig plan for brannsikkerheten, eller et lokalt handlingsprogam for etablering av en forsvarlig brannsikkerhet for eldre personer og personer med pleie- og omsorgsbehov.

ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TROMS

ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TROMS 1 ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TROMS Fylkeseldrerådet i Troms 2013 2 Innhold FYLKESELDRERÅDETS ROLLE OG HENSIKTEN MED ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN... 4 Generelt om eldrerådenes funksjon og oppgaver...

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen Råd for folkehelse. Lyngen kommune

Møteprotokoll. Lyngen Råd for folkehelse. Lyngen kommune Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet (under trappa) på Lyngstynet, Lyngseidet Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: 10:00 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19000.

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Endringer i helseregelverket? Brannvernkonferansen 2012 8. mai 2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hvem tilhører særskilte risikogrupper, og hva kan helsetjenesten

Detaljer

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.06.2014 Tidspunkt: 11:00

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.06.2014 Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.06.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller pr e-post til postmottak@nordreisa.kommune.no

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hartvig Hartvigsen Harriet Bakkejord Jens Tunstad

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hartvig Hartvigsen Harriet Bakkejord Jens Tunstad Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 05.09.2007 Tidspunkt: 1000 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hartvig

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 12.03.2014 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 12.03.2014 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 12.03.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Fredrik Donjem Leder Gunn Elin Nyvik Medlem

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Fredrik Donjem Leder Gunn Elin Nyvik Medlem Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 2040, Levanger rådhus Dato: 18.02.2009 Tid: 10:00 11.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Fredrik Donjem Leder Gunn

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset. 03.05.2011 kl. 10.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset. 03.05.2011 kl. 10.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Rådmannens møterom i 2. etg, rådhuset 03.05.2011 kl. 10.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller møtet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Årsmelding Tromsø Eldreråd

Årsmelding Tromsø Eldreråd Årsmelding Tromsø Eldreråd 2010 ÅRSRAPPORT 2010 TROMSØ ELDRERÅD Innledning Lov om kommunale eldreråd (1991) pålegger alle kommuner å ha et eldreråd som velges av kommunestyret for valgperioden, etter

Detaljer

mellom Oslo kommune, ved Bydel Ullern (senere kalt kommunen)

mellom Oslo kommune, ved Bydel Ullern (senere kalt kommunen) AVTALE OM TILSKUDDD TIL DRIFT AV SENIORSENTER mellom Oslo kommune, ved Bydel Ullern (senere kalt kommunen) og Nasjonalforeningen for folkehelse, Oslo fylkeslag (leverandøren)og Skøyen Smestad seniorsenter,

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) 3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) Nå er min første måned tilbakelagt i Pensjonistforbundet Finnmark. Og jeg synes jo det har gått greit, selv om jeg ikke har hatt tid til alt jeg ville/burde, som f.eks.

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012

Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Forebyggende brannvern Brannvesenkonferansen 2012 Helsemyndighetene og særskilte risikogrupper Anders Smith, seniorrådgiver/lege Brannvesenkonf. 14.3.2012 1 Hvem tilhører særskilte risikogrupper og hva

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 2 Forbundets formålsparagraf legger føringen for hvilke mål som skal nedfelles i handlingsplanen. Formålsparagrafen er gjengitt

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/179 Bystyret 10.12.

09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/179 Bystyret 10.12. Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2009 60838/2009 2008/4319 151 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015.

Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015. Hedmark fylkes eldreråd Årsmelding 2014 Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 26. februar 2015 og i Hedmark fylkesting i møte 21. april 2015. Innledning Stortinget vedtok i november 1991 Lov om fylkeskommunale

Detaljer

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7.

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. mars Foredragets grunnlag Forskning på utdanning og rekruttering til

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter

Samfunnsodontologisk forum 2008. Bjørn Ellingsæter Samfunnsodontologisk forum 2008 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Organisering Offentlig Privat Finansiering Offentlig Privat 1 2 3 4 Bjørn Ellingsæter Tannhelsetjenesten i Norge Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Forhandlet 30.05.2012 Side 1 Delavtale 10 fremforhandlet 30.05.2012 Søgne kommune

Detaljer

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012

Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 Prosjektrapport Aktiv Senior Telemark høst 2008 vår 2012 1. Bakgrunn for prosjektet Folkehelseforum i Telemark vedtok høsten 2008 at det skulle etableres et prosjekt i Telemark for å fremme fysisk aktivitet

Detaljer