Redaksjonen ønsker dere alle en velsignet julehøytid og et godt nytt år. 47. årgang Nr Julenummer

Transkript

1 47. årgang Nr Julenummer Redaksjonen ønsker dere alle en velsignet julehøytid og et godt nytt år. Gi rom for gleden For noe år siden kom det ut en bok av David Kvebæk som het: Ditt rom i mitt hus. Han viser hvordan våre hjerter er som hus. Vi har rom for fortiden, der oppbevarer vi våre minner. Vi har rom for nåtiden. Her gir vi plass for det som opptar oss nå. Vi har vårt eget rom, der vi er opptatt av vårt eget. Og så har vi rom for andre. Kunsten i livet er å åpne mange rom for andre. Det handler både om å ta imot og å gi noe tilbake med glede. Julen er gledens høytid. Juleevangeliet forteller med begeistring om at Gud kommer til oss med den største Gaven som verden har sett. Jesusbarnet er født i Betlehem. Han er Fredsfyrsten. Han er den som gir oss fred med Gud. Guds gave er uendelig stor og verdifull og rommer alt Gud har. Alt godt blir gitt oss i ham. Guds gave til oss og Guds kjærlighet som ligger bak den inspirerer oss til å ta imot og gi gaver videre til andre. Guds omtenksomhet og raushet smitter på oss. Vi planlegger gaver, vi pakker og gjemmer vekk gaver til julekvelden. Vi vil glede hverandre. Her er ingen for liten til å være med. I høst har vi fått en ny bibeloversettelse. Det er spennende å lese de gamle tekster i ny drakt. Nå står det i Juleevangeliet i Luk. 2, 7: Hun svøpte ham og la han i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Jesus fikk sin startfase utenfor det gode selskap. Mye av Jesu liv bestod senere i å ha kontakt med mennesker som på en eller annen måte falt utenfor. Så inviterer Jesus dem og oss inn i det Guds gode fellesskap. Det er åpent for alle. Det er ikke eksklusivt i sin natur. Det er inkluderende. Jesus kommer ikke for å ta gleden fra oss. Det er tvert imot han som er gledens kilde i vår verden. Da han ble født kom engelen til hyrdene med denne glad-nyheten: Luk : Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Etter hvert er det mange som har ryddet rom i hjertet for Jesus. Joh. 1,12: Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. La oss ta imot ham som den Guds gave han er og la ham bli vår store kilde til glede i livet. God jul! I hvert et hjerte kaldt og mørkt, send du en stråle blid, en stråle av Guds kjærlighet i signet juletid. John Olav Dankel

2 Jul under krigen Glimt fra livet på gardene Julestrevet begynte i gamle dager langt tidligere enn i vår tid. Ingen syntes det var så altfor tidlig slik mange med dårlig samvittighet gjør i dag. De trengte tiden. September var for mange bønder den travleste julemåned. Det var da det ble slaktet. All slakting foregikk på garden. Det hadde den fordel at man kunne lure unna noe kjøtt fra tvangsleveringen. Bakstekonene gikk også da inn i den travleste tid. Noen dro fra gard til gard. På hvert sted bakte de gjerne lefser en uke og flatbrød i to uker; sammenhengende alle hverdager fra 6 morgen til 21. I krigsårene ble mye annerledes. Arbeidet ble dessuten spennende, for nesten alle lurte de nazistiske myndigheter. Om julestrevet og julefeiringen på gardene under krigen har vi fått hjelp av Alfred Modalsli i Flekkefjord, født i 1925, født og oppvokst på garden Modalsli øst for Sirdalsvatn. Det kom ti barn til verden i familien mellom 1912 og 1932, men Alfred opplyser at de var seks søsken heime på garden i krigsårene. Tre gardsbruk var i drift i Modalsli den gang, og en stor flokk barn fikk undervisning av omgangsskolelærer Rolf Lende. Gardene Modalsli og Modal hadde lenge hatt eget skolehus så undervisningen ble gjort der. I det første krigsåret, , fortsatte livet på gardene nokså normalt. Det var mjøl nok til den store baksten om høsten. Det ble som vanlig bakt flatbrød og lefser nok til ett års forbruk. Barna ble samlet for å skrelle poteter, og i de fleste grender gikk naboene sammen om bakingen og de innleide bakstekoner. Det var et tålmodighetsarbeid å skrelle potetene, for til baking ble helst de minste potetene brukt. Men når alle barna var ordret til sammen å skrelle, var det også fornøyelig. Kjøtt ble det ikke stor mangel på selv om det var leveringsplikt. Jakten fortsatte nemlig krigen igjennom. Det lyder utrolig at bøndene klarte å holde geværer skjult og i bruk alle krigsårene. De skjulte våpnene i skog og hei; tok dem aldri med heim. Etter hvert ble det problem med å skaffe patroner. Det ble laget en del heime. Noen få heimefrontfolk hadde engelske våpen. En gang ble en elg felt med 19 skudd, blant dem noen fra en revolver. Ordet påskehare har alle hørt, men i Modalsli spiste de julehare. Det var tradisjon å spise pinnekjøtt julaften og hare førstedag. Det gjorde de også hver krigsjul. Harer og annet vilt var det meget mer av den gang enn nå. Alle gardsbruk var pålagt å levere matvarer. Mye av det ble nok spist av tyske soldater. Folk lurte unna meget. I Modalsli og på Modal var det kverner, men de var i ustand. Nei, mjølet ble malt i Stangborli. Den lille fjellgarden med to bruk langt ovenfor Sirdalsvatnet kunne ikke nås på annet vis enn til fots. Kornet ble rodd fra Modalsli til Stangborli brygge og båret på ryggen opp, og på samme rygger ble mjølet båret ned. Guttene vokste seg til kraftige karer av slitet. Det var dem som bar hundre kilo. Hvorfor ble ikke kvernene i Modalsli og Modal utbedret? Fordi da ville nazimyndighetene få rede på det, og mye mer mjøl konfiskert. Til Stangborli kom det ikke en eneste tysk soldat gjennom Dette er et julekort i en serie som de tyske okkupasjonsstyrker laget under krigen. Soldatene sendte dem til sine i Tyskland. I dag vil mange flire av tyske soldater bevæpnet i en norsk nasjonalromantisk kulisse. Fra boken Hverdagsliv i krig av Guri Hjeltnes. I boka er det glimt fra, Gyland og Fjotland også! hele krigen! Det er helt utrolig at de tyske etterretningsfolk ikke kontrollerte på en gard som lå så lagelig til for illegalt arbeid. Modal og Modalsli fikk ikke vei før i Før den tid var det i båt over til Sandsmark eller til Osen. Gardene hadde motorbåt selv så dampbåten Fram ble bare brukt når de skulle til kirke og ville prate med flest mulig. Gardsfolket hadde god kontakt med bygda ellers og med byen, og de fulgte med i nyhetene fra London. Radioene var beslaglagt og lagret på bedehuset,men det hadde flere nøkler til. Alfred forteller at da de en gang stjal en radio der, var det spor etter andre. Ole A. Modalsli, etter krigen ordfører i, hadde en radio under en heller. Utgiver: og Gyland menighetsråd Bladet deles ut til alle hjem og sendes utflyttere som vi får melding om. Adresse-endring ordner kirkekontoret. Red.komite: Kari Hunsbedt Torbjørn Dunsæd Agnar Klungland Anna Ersdal Oddvar Lavold Bankgiro: Adresse: Flekkefjord kirkekontor Postboks 20, 4401 Flekkefjord Kirkeverge: Stein Rafoss: tlf FLEKKEFJORD KIRKEKONTOR: Besøksadresse: Paviljongen på Trellebakken. Anna Wahlsgt 5, 4400 Flekkefjord. Tlf Åpent: Tirsdag fredag kl Kirkens ansatte i og Gyland Sokneprest Julia Ann Engstrand, Tlf.: Diakon Oddrun Forland Rudrud, Privat Klokker: Vikarer Kirketjener: Gunhild og Lars Hjelleset Tlf Organist: Sverre Eftestøl Tlf Formann i menighetsrådet: Gerd Hamre Tlf Gyland Klokker: Vikarer Kirketjener: Dag Audun Tesaker Tollaksen Tlf: Organist: Sverre Eftestøl Tlf Formann i menighetsrådet: Jan Gustav Åtland Tlf

3 Elektrisk lys hadde de heller ikke før et stykke ut i krigen. Da satte de selv opp et kraftverk som var kjøpt brukt, og hvert bruk fikk 3 kw regulert med en vippe. Denne vippa brøt sammen fordi det ble brukt for mye strøm. Noe av årsaken var kanskje strømtap. Noen av kablene fram til husene var nemlig stålwirer stjålet fra gjerdene langs Sørlandsbanen. Folk hadde ellers ganske bra med lys fra karbidlykter og oljelamper. Motorbåten var nemlig rekvirert til å frakte ved til Osen, og den ble tildelt ekstra kvote med solarolje. Karbid ble brukt til arbeidslyktene under anlegget av Sørlandsbanen, og banearbeidere var det i nesten hver familie. Talglys ble mindre brukt. Det var rasjonerte talglys å få, men stumpene måtte brukes om igjen. De ble smeltet og veiker dyppet til nye lys. Oppfinnsomheten var stor under krigen. Alfred forteller at konene ble mestre i å bake av krisemjøl. Småkaker var gjerne laget av havremjøl. Det var godt utvalg av småkaker. På gardene hadde de fordel av egne varer. Det ble lagret mye epler som kunne brukes til mangt. Forunderlig nok var det litt risengryn å få kjøpt på rasjoneringskort slik at det var risgrøt på bordet hver jul også under krigen. I julen hadde de tre gardsbrukene selskapelig samkvem. Det var tradisjon at alle tre familier holdt hvert sitt selskap etter tur. Finklær hadde alle, for å ta vare på ting var like viktig som å lage nytt. Julepresanger vanket det i alle familier i alle krigsår, men noen kunne grense til det mer symbolske. Alfred husker presangene gjerne ble delt opp til flere pakker, og han minnes en pakke som inneholdt en fyrstikkeske. De beste pakkene var selvsagt strikkede sokker og plagg. Det ble jo kardet og spunnet av ull fra egne sauer alle kvelder hele vinteren, men den gang som nå var de myke pakkene ting som barna trengte og ville fått uansett. Oddvar Lavold 50 års konfirmanter Gyland 1947-modellene var de første som hadde Gustav Tollefsen som konfirmantprest. Jubilantene i Gyland hadde samling på Utsikten etter at de deltok i gudstjenesten i Gyland. Her er fra v. Elmar Nedland, Åge Rusti, Anne Marie Nuland Vistnes, Kjellaug Seland Gulbrandsen, Johan Heiland, Turid Netland Peersen, Reidun Klungland Haugsgjerd. Hilsen fra Bibelselskapet Vedlagt dette bladet følger et hefte fra Bibelselskapet. Menighetsrådene gir dette heftet til alle innbyggerne i og Gyland. Heftet er utgitt i forbindelse med den nye bibeloversettelsen Bibel 2011 som ble tatt i bruk på kirkeårets første dag, 1. søndag i advent. Finn rom for evangeliet i jula! Bibelteksten er den viktigste tekst som noen gang er skrevet. Sitat fra forfatter Karl Ove Knausgård. Strandgaten 16, 4400 Flekkefjord års konfirmanter De møttes hos Dorthea lørdag kveld og deltok i gudstjenesten søndag. Foran fra v. Dorthea Stangborli/Hamar, Anne Lise Gausdal /Egeland, Åse Modal/Lygren, Edel Steen Ottosen/ Knutsen, Eva Lundgren. Bak: Alf Haugen, Torvald Omland, Torkell Skogestad, Ethel Lavold Lygren FARGETRYKK Menighetsbladet er trykket i farger denne gang. Det er første gang i bladets snart 50 år gamle historie. Vi har prøvd å beholde noenlunde samme oppsett som tidligere. Gjenkjenningsverdi er viktig. Tegningene av og Gyland kirke som har prydet første side en årrekke var laget av Sven Hogstad. Nå er det fargebilder av de to kirkene. Torbjørn Steiro har tatt bildet av kirke, Liv Marit Netland har tatt bildet av Gyland kirke. Fargetrykk er litt dyrere enn svart/hvitt. Vi kan ikke love å ha fargetrykk hver gang. Vi har mulighet til å ha deler av bladet i farge, men det krever visse omlegginger av sidene. Vi skriver snart år 2012 og da er det kanskje på sin plass at vi også har et menighetsblad med farger... SIRA

4 BARNESIDER Laget av 6. klasse Gyland skole Hollandsk jul Wander Meijer er vaktmester og er den som er mest på skolen vår. Det kan være lange perioder som han ikke er der, men når han kommer får han gjort mye at det som venter på ham. Vi har snakket med ham om jul, vinter og Norge. Han flyttet til Norge fordi det er så mange folk i Holland. Det er ikke natur i Holland som i Norge. Nå bor han med kona på Stordrange. Julen skal feires på Stordrange og de to barna kommer også hjem. Han forteller at han synes det er gøy med snø og at det er en stor forskjell på Holland og Norge. Men det er ganske mye is og Wander sier at han er nokså flink på skøyter. Da forstår vi hvorfor nederlenderne er gode på skøyter. -I Holland pynter folk sånn som i Norge, men de har ikke julaften som her i Norge. Han sier at julen er først og fremst første juledag. Da blir gavene åpnet. Til middag spiser veldig mange kalkun. I Holland er det mange som tar fri i romjulen. Vi la merke til at Wander alltid snakket om Holland, mens vi sa Nederland. Han sa at det var riktig for oss å si Nederland. JULEDIKT Når du får pakke Må du takke Hvis ikke sier mor: Din vesle utakknemlige rakker Når du får pakke Må du takke Hvis ikke sier mor: Din vesle utakknemlige rakker I fjøset satte jeg grøt til nissefar I fjøset satte jeg grøt til nissefar har alt i stand jeg håper du er klar har alt i stand for en herlig vinter vi har jeg håper du er klar for en herlig vinter vi God har jul! God jul!

5 JULEDIKT Jesus ble døpt, Og julen ble født. Under juletreet står det gaver, Denne kvelden blir det ikke plager. Vi lager snømenn, snøengler og alt, helt til det blir kveld og julemat. Snøen daler, Og katten maler, I fanget til mor, Denne juledagen blir stor. Barna kikker inn, Men der var det ingenting, vi hører i pipa, ja, nå skal vi inn. LAGET AV: Hanna Hamre KvammenJ 1. Noe vi kan sende i posten 2. Noe vi kan kjøre 3. Det er veldig varmt og vi kan grille pølser på 4. Noe vi spiser ofte 5. Det lever i sjøen og det er brunt J U L E K R Y S S O R D Svaret er noe vi spiser til jul: Ribbe Foran fra v. Thomas Kvinlaug, Jonas Fossdal. Bak: Merethe Kvernmo Vatland, Trine Egeland, Hamma Hamre Kvammen og Amalie Tollefsen.

6 En høne i kollekten Anne Lise Myre Nilsen fortalte i Gyland kirke om Gyland menighets misjonsprosjekt: Sunshine school på Voi i Kenya. Skolen har bygd ut og underviser nå neste 300 elever. Anne Lise hadde med klær fra Kenya. Noen av disse plaggene samt noen egg og litt frukt ble solgt til tilhørerne i kirken. I Kenya er det nemlig vanlig at en gir ting under kirkeofringen, ting som så kan selges for å skaffe penger til menigheten. Dessuten hadde hun med flere andre effekter: En bue med piler som har vært i bruk på jakt, og da med gift på pilspissen. Her var det fint håndarbeid å se både på bruks- og pyntegjenstander. En liten krukke med tut ble tidligere brukt til å gi spedbarn masse surmelk på én gang for på den måten å beskytte dem mot det vonde. Dette resulterte i både kvelning og alvorlige mageforstyrrelser for de små. Godt at misjonærer har fortalt om bedre løsninger! Når de ikke har penger, tar de gjerne Misjonsprosjekt i Thailand menighet støtter via ofringer i kirken og Det Norske Misjonsselskap sin givertjeneste, Vennskap over grenser, misjonærene Atle Roger Mydland og Astrid Veum Mydland. Sosionom Astrid Veum Mydland jobber med diakonale prosjekter i Thailand og ingeniør Atle Roger Mydland med drikkevann og landsbyutvikling i Laos. Takk fra Sandsmarksforeningene har to kvinneforeninger som bærer navnet Sandsmark. Misjons selskapet og Misjonssambandet har kvinneforeninger som ennå er i aktivitet, med basar på det gamle skolehuset. På basaren i år kom jentene i foreningene på at de vill gi en påskyndelse til lederne: Annlaug Konstali for leder av NMS-foreningen og Hedvig Modalsli som leder av NLM-foreningen. Vi er glade for å ha deg som leder i foreningen. Takk for innsatsen du har gjort og vil gjøre i mange år ennå, stod det på kortet som fulgte blomsterhilsenen. Annlaug Konstali og Hedvig Modalsli fikk blomster som takk for lederarbeidet de gjør i kvinneforeningene på Sandsmark. Tonny Lindeli overrekker blomstene. Litt spennende med klær fra Kenya med bananer, en høne eller noe som andre kan kjøpe. Slik deltar de i arbeidet uten å ha penger. Gyland har samlet inn ,-! Vårt mål er kr ,- innen 31. mai Men det ville være en stor glede om vi klarte å få inn enda litt mer! Familien Mydland har vært misjonærer i Thailand siden august De er bosatt i Bangkok der barna Ida Marie (11 år) og Adelin (9 år), er elever i norske klasser ved Thaiskolen St. Joseph. Misjonærene legger jevnlig ut nyhetsbrev, bilder og video på: Mydlandsbloggen.blogspot.com, MydlandLaos.blogspot.com og MydlandBurma. Ruth Juliane Kydland Rett som det er ser vi annonser i kirkesammenheng der Ruth Juliane Kydland synger og spiller. 10.klassingen fra Tonstad skule har gjort seg bemerket med sin klingende stemme. Hun imponerer med at hun stadig kommer med tekster hun har skrevet selv. Det er en fryd å høre Rut Juliane som har fra Gyland og mor fra Skregeli som hørte til tidligere. Hun vant Ungdom - mens kulturmønstring i Sirdal i Ruth Julian Kydland spiller selv til sangene sine. Ny salme fra Synnøve Til trippeljubileet i Fjotland diktet Synnøve Dunsæd en salme som Sverre Eftestøl laget melodi til. Den vil tatt i bruk i og Gyland også. Scola Vocalis til Gyland kirke Søndag den 18. desember blir det førjulskonsert i Gyland kirke. Det er sangkoret Scola Vocalis fra Kvinesdal, med dirigent Arne Stakkeland, som presenterer årets musikalske juleprogram. Dette inneholder et rikt repertoar av klassiske julesanger, fire,fem ny innøvde sanger, i tillegg til endel sanger som kommer fra Amerika. Det blir også vekselsang av grupper fra koret, og rene musikkstykker som Kjell Gjerstad fremfører. Vi gleder oss til en konsert som vi vet vil være av høy klasse. Vi ønsker alle velkommen til Gyland kirke den 18. desember kl T.D.

7 Diakonens hjørne En julegave som varmer Det var nok ikke alltid vi var like glade for de myke pakkene som lå under juletreet da vi var små. Votter, sokker eller en varm genser var kanskje ikke det som sto høyest på ønskelisten. Men jeg er overbevist om at de var gitt ut fra en tanke om at vi trengte det og et ønske om at de skulle varme i vinterkulda. Det samme ønsket ligger helt sikkert bak mange julepakker som kommer til å ligge under juletreet også i år. Men siden de aller fleste av oss har skapet fullt av varme klær, og huset fylt opp med alle salgs ting, så er det kanskje en god ide å tenke på om det finnes julegaver som kan varme opp sjelen? Det er en fin tradisjon å gi gaver, samtidig er det utfordring å finne noe som kan passe og være greit når de aller fleste har mer enn nok av det meste.. Men hva kan være en julegave som kan varme sjelen? Kanskje det kan være en gave som sier noe om at jeg ser deg og setter pris på deg. Om du får det skriftlig på et kort, om du får det som en koselig invitasjon til en middag eller et kaffe besøk, om du får det som en hyggelig telefonprat eller en invitasjon til en konsert eller en tur. Hvordan du får denne varmen og hva det er, er ikke poenget, men at du kan kjenne at det varmer. Bruk erfaring og fantasi, så kommer nok de gode ideene. Og står du fast kan du ringe meg, så kan vi tenke sammen. Vi trenger alle å bli sett og verdsatt. Og når vi gir fra oss noe som varmer så er det svært sannsynlig at vi også selv vil kjenne på den gode ettervarmen. Med varme juleønsker fra Oddrun Søknad om endringer i Gyland kirke Gyland menighet har ved mange gudstjenester hatt behov for mer plass i korpartiet. Menighetsrådet ba derfor arkitekt Arne Åmland om å utarbeide et forslag til endring som ville gjøre kirken mer brukervennlig, samtidig som den beholdt sitt særpreg. Menighetrådet mottok et utkast fra Åmland som var i tråd med disse forutsetningene, og har søkt om godkjenning av endringene. Fellesrådet har anbefalt søknaden, som nå er sendt biskopen i Agder. Den løsningen som menighetsrådet har gått inn for gir: Mulighet for bordalter ned i kirken Større plass til kor og annen form for sang og musikk Bedre tilgang til korpartiet ved at litt av rekkverket fjernes og trappa utvides. Sted for barnekrok under gudstjenesten som også kan brukes til menighetrådsmøter og til kirkekaffe. Plass for rullestolbrukere og barnevogner ved inngangen som er tilpasset universell adkomst Disse endringen vil gjøre kirken mer brukervennlig. og være en fordel for menighet vår. Det må kjøpes inn bordalter, bord og stoler, men dette er noen som en kommer tilbake til. Det er først og fremst viktig nå at Gyland menighetsråd får et positivt svar på sin søknad om endringene i kirken. T.D. Fellesmøter i Gyland Som det går fram av møteplanen for Gyland, blir det fellesmøter på bedehuset mars. Felles komi teen har allerede hatt møte. I år er det Misjonssambandet som skaffer talerkrefter. Wenche Lunde kommer. Hun har vært i Gyland før og er en engasjert forkynner. Første kvelden i fellesmøteuka er samling bare for kvinner. Resten av uka er møter av ulik karakter med familiemøte osv. Sangkrefter arbeides det med å få til hvert møte. Fellesmøter i Gyland har det vært sammenhengende i 40 år! De første årene var de delt mellom Fredheim og skolen. I senere år har de været på bedehuset og gjerne ikke en full uke. Myldregudstjeneste I Gyland har det i to år vært såkalt myldregudstjeneste om høsten. Navnet kan kanskje få oss til å tro at det er virvar og uro som preger gudstjenesten. Men det er det ikke. Riktignok er det vandring i kirken. Myldregudstjenesten er spesielt tilrettelagt for de minste ved at de en periode i gudstjenesten besøker forskjellige stasjoner tilrettelagt for barna. I myldregudstjenesten er det ikke bare å sitte å høre, men være delaktig. Lysgloben blir brukt, mannakorn kan hentes, bønnekrukke er satt fram og alterringen er tilgjengelig. Det er mange muligheter som engasjerer, ikke bare høre, men se, oppleve og sanse. Å få barna engasjert er en viktig del av trosopplæringen. Hensikten er at barna er en naturlig del av livet i kirken og kirken en naturlig del i barnas liv. Og Fra myldregudstjenesten i Gyland kirke i september i år. for barn er det viktig å ha det konkret. Mer info om myldregudstjeneste kan du får ved å lete etter ordet på nettet og da er det artikler der fra Gyland, Kråkerøy, Eidsvoll m.m.

8 21.1. Årsmøte Indremisjon Møte Normisjon Vi over 60 Menighetsrådet & Helselaget? 1.2. Møte v/ Evangelisten, Steinar Handeland Ungdomsuke, Sira Inpuls Møteuke Indre - misjon: Jørgen Tønnessen & Martin Hjellvik Grøtkveld Betania Julemøte Betania Søndagskolens juletrefest bedehuset Nyttårsfest bedehuset Møte Betania Inpuls Bønne og vitnemøte Country/ gospelkonsert Gyland skole. Aslak Gjennestad m/ band Fredagskafé Bedehusets storhelg. (bedehuskonferanse for hele regionen) på Gyland bedehus Inpuls Møte Betania Bønne og vitnemøte Familiemøte. MØTEPLAN BAKKE NMS Bedehusbasaren Menighetens Årsfest Møteuke, NLM. MØTEPLAN GYLAND Fast: Søndagsmøter. Bønne- & vitnemøter tirsdager. InPuls: Annenhver fredag Bibelgrupper: Annenhver fredag. Fredagsklubben annenhver fredag. Totaltreff m.v Årsmøte NLM Inpuls Møter NLM Møte Betania Årsmøte bedehuset Fredagskafe Årsmøte Indremisjonen Møte Betania Møter Indremisjonen Inpuls. 15. Bønne og vitnemøte Fellesmøter Inpuls Fredagskafe Utlodn. Tesaker bedehus Skjærtorsdag. Nattverdmøte påskedag. Møte Indremisjonen. 4-åringene Som en del av trosopplæringen får dåpsbarna oppfølging jevnlig. 4-åringene i var nylig i kirken og fikk dåps - materiell. I Gyland fikk de hver sin barnebibel. I Gyland er det tre fireåringer mer enn de på bildet. Gyland SØNDAG ER KIRKEDAG kirke kl 17:00. Lysmesse kl 1430 Julegudstjeneste. Julia kl 1200 Høytidsgudstjeneste. Julia kl 23:15 Midnattsmesse. Julia kl 17:00 Høymesse. Reidulf Ljøkjell Krossli. Nattverd kl 17:00 Familiegudstjeneste. Julia kl. 11:00 Høymesse. Barnas Misjonsdag. Espen Gya kl. 17:00 Høymesse. 1. søndag i fasten. Diakoniens dag. Julia kl 11:00 Høymesse. 3. søndag i fasten. Espen Gya. Nattverd kl 17:00 Familiegudstjeneste. Marias budskapsdag. Julia. Utdeling til 5. klasse kl. 17:00 Høymesse. Skjærtorsdag. Julia kl. 11:00 Høymesse. 2. påskedag. John Olav GYLAND KIRKE kl 17:00 Lysmesse. John Olav Dankel kl 16:30 Julegudstjeneste. Julia kl 11:00 Høytidsgudstjeneste. John Olav Kl 17:00 Felleskirkelig høymesse. Kapellet. Julia. Nattverd kl. 11:00 Høymesse kapellet. Julia kl. 17:00 Fam.gudstjeneste. Barnas misjonsdag. Julia kl. 11:00 Høymesse. Fastelavnssøndag. Espen Gya kl. 17:00 Høymesse. 2. søndag i fasten. Diakoniens dag. Espen Gya. Nattverd kl. 11:00 Høymesse. 4. søndag i fasten. Julia kl. 11:00 Forbønnsgudstjeneste. Tomasmesse. Palmesøndag. Julia. Nattverd kl. 17:00 Høymesse. Langfredag. John Olav. 3 stk leser teksten/william Glad? kl. 11:00 Høymesse. 1. påskedag. John Olav. Pynte korset med blomster kl. 11:00 Høymesse. Julia. Menighetens årsmøte. Nattverd. John Olav Dankel reiser til Kamerun i tre måneder januar til mars I denne perioden vil Reidulf Krossli Ljøkjell være vikar som sokneprest i Flekkefjord. Espen Gya kommer også til å ha flere gudstjenester. MENIGHETSTUR TIL VÅREN. TUREN GÅR TIL SVERIGE 4.-7.JUNI. Det blir tur på Gøtakanalen, omvisning i Lina Sandells hjemsted på Frøyderyd og besøk i Gøteborg. Turbrosjyre kommer i mars. Slekt skal følge slekters gang Begravet Eilef Johan Hansen Bernt Lende Lydia Pauline Gyland Døpte Gyland Anette Åtland Jarle Moi Birkeland Lilly Elde Espeland Heidi-Louise Birkeland-Mikkelsen Vielser Britt-Ellen Skregelid og Øyvind Birkeland Stein Ove Hunsbedt og Helene Koppang, viet i Skiptvedt kirke Hegland Trykk as