meningsløs og fordyrende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "meningsløs og fordyrende"

Transkript

1 nr 01/2014 nytt fra Norsk teknologi tilknytningsplikt for fjernvarme Fotograf John Petter Reinertsen meningsløs og fordyrende Side 4

2 enøk Foreslår 27 prosent skattefradrag for enøk-tiltak Skattefradrag på 27 prosent for forhåndsgodkjente enøk-tiltak i privatboliger kan bli en realitet dersom Norsk Teknologi med samarbeidspartnere får gehør hos regjeringen for et forslag som nylig ble lagt frem for klima- og miljøministeren. Forslaget går frem av en rapport utarbeidet i fellesskap av Bellona, Byggenæringens landsforening (BNL), Naturvernforbundet, Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norsk Teknologi og Zero Emisssion Resource Organisations (ZERO). «Det er interessant at miljøbevegelsen og byggenæringen sammen kommer med et så konkret notat som tar for seg både energi, klima og nye markedsmuligheter for byggenæringen.» Tine Sundtoft, klima- og miljøminister Et godt arbeid. Det er interessant at miljøbevegelsen og byggenæringen sammen kommer med et så konkret notat som tar for seg både energi, klima og nye markedsmuligheter for byggenæringen. Jeg synes dette var et godt arbeid. Det virket bra og omforent, med mange konkrete tiltak som vi tar med oss videre i arbeidet, sier Sundtoft til Teknisk Ukeblad. Beskriver to modeller. I følge forslaget skal skattefradragsordningen erstatte Enova-støtte til enkelttiltak til husholdninger. Rapporten foreslår to mulige praktiske løsninger. Oppføring på selvangivelsen eller fradrag på fakturaen. Sistnevnte ordning ville innebære at utførende bedrift melder inn krav om restutbetaling fra ligningsmyndighetene. Den anbefalte målgruppen for forslaget er husholdninger som eier egen privatbolig, eller som er boligeiere gjennom boligselskap. Forslaget er fremmet for å bidra til en rask innføring av skattefradragsordningen for enøk i husholdningene, som ble vedtatt av Stortinget i desember Rapporten anbefaler at tiltakets kostnader til arbeid og materialer skal være fradragsberettiget i ordningen. Hensikten med å inkludere arbeidet er å sikre at det blir utført av kvalifiserte håndverkere fra lovlige foretak. Begge modeller mulig. Vi vil ikke ta stilling til hvilken modell man bør velge, understreker næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Selvangivelsemodellen ville være raskest å innføre. Fakturamodellen brukes i Sverige, så det er mulig å hente erfaringer derfra. Kanskje kunne man også gå for en hybrid, det vil si starte med å føre fradraget i selvangivelsen, for så å gå over til fakturamodellen etter hvert. Styrken med fakturamodellen ville være at papirarbeidet ville bli ivaretatt av den profesjonelle parten. Kan bli realitet fra 1.juli. Hvor raskt har du håp om at skattefradragsordningen kan bli innført? Statsråden signaliserer at den vil komme inn tidligst i sammenheng med revidert statsbudsjett nå til våren. I så fall vil fradragsordningen gjelde fra 1. juli Hvis ikke, vil den senest komme inn i sammenheng med statsbudsjettet for I så fall vil den gjelde fra 1. januar 2015, sier Strandskog. Energieffektiviseringstiltak. Styring av varme og ventilasjon er ett av tiltakene som vil kunne gi skattefritak Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi Side 4 rot-fradrag Dystre realiteter. Administrerende direktør Ove Guttormsen i Norsk Teknologi (i midten) konstaterte at det må tas grep for å redusere svart arbeid. På byggdagene 2.april stilte han til paneldebatt sammen med blant andre byggmester Pål Øye (t.v) og administrerende direktør Dag Andresen i Veidekke (t.h). Foto: Laila Sandvold MacDonald Trenger verktøy mot svart og useriøst arbeid ROT-fradrag og krav om at entreprenørene må ta inn lærlinger står øverst på Norsk Teknologis tiltaks-ønskeliste for å få bukt med useriøse aktører og svart arbeid, fastslår administrerende direktør Ove Guttormsen. Guttormsen stilte som deltaker i et debattpanel under Byggdagene i Oslo 2. april. Bakteppet for paneldebatten var Fafo-rapporten Privatmarkedet i byggenæringen-usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem, som ble presentert av forsker Line Eldring. Forskerne beskrev et marked hvor kundene er kyniske og strategiske i sine vurderinger, hvor pris er avgjørende, og hvor man finner et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Norsk Teknologi og Byggenæringens Landsforening (BNL) tok initiativ til å få utarbeidet rapporten. - Mye tyder på at veksten vi ser i dette markedet ikke kommer de seriøse aktørene til gode. Flere bransjer rapporterer om tap av markedsandeler, fortalte Eldring. Tverrfaglig samarbeid nødvendig. Hun antydet imidlertid også at næringen trenger å gå i seg selv. - Man må stille seg spørsmålet om tidene i det profesjonelle markedet har vært så gode en stund nå at de seriøse aktørene har neglisjert privatkundene, sa hun. Eldring gikk veldig kort inn på ROT-fradrag som verktøy for å redusere useriøst og svart arbeid. Basert på erfaringene fra Sverige, mente forskerne at en slik ordning kan ha en begrensende effekt på svart arbeid. Tverrfaglig samarbeid. Direktør Ingrid Finboe- Svendsen fra Arbeidstilsynet og assisterende avdelingsdirektør Atle Roll-Matthiesen fra Politidirektoratet påpekte begge behovet for tverrfaglig samarbeid for å møte den urovekkende utviklingen i byggebransjen, og signaliserte fra sine respektive ståsteder at de var klare for å gå inn i et slik samarbeid. Under paneldebatten var deltakerne først og fremst opptatt av å få tilgang til de nødvendige verktøyene for å møte problemene med useriøse aktører, kriminalitet og svart arbeid. Blant annet mente de alle at det var feil å fjerne revisorplikten for små selskaper. De var også skeptiske til enkeltperson foretak, siden de mente denne virksomhetsformen gjør det enklere å omgå arbeidsgiveransvaret. Spennende bransje. Guttormsen advarte samtidig mot å se bare den mørke siden av bransjen. - Vi kan ikke skjule virkeligheten, men vi må heller ikke svartmale situasjonen så kraftig at vi skremmer de unge vekk fra faget. Dette er en spennende bransje å jobbe i, vi bygger jo landet. Og vi må sørge for å skaffe flinke fagfolk også for framtida, sa han. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, forsknings-og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. FotograF John Petter reinertsen tilknytningsplikt for fjernvarme meningsløs og fordyrende nr 04/2013 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica v/adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 tilknytningsplikten Kritisk. - Forvaltningspolitikken i Oslo går på tvers av all fornuft, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi Fotograf John Petter Reinertsen Lavenergi bør gi automatisk fritak Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi mener tilknytningsplikten til fjernvarme hindrer utbyggere i å realisere prosjekter med høye energimål. - Plikten hindrer også nytenking om energiløsninger i bygg. Utbyggere som bygger lavenergihus må få automatisk fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Det er flere potensielle målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. Dette viser en utredning Norsk Teknologi gjorde sammen med Bellona og flere andre aktører i eiendomsbransjen i Tilknytningsplikten oppleves som et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet. Den er et forstyrrende element i et ellers velfungerende marked for energiløsninger i bygg. Plikten hindrer forbrukerne i å velge den mest kostnadsoptimale varmeløsningen. Forbrukerne blir hindret i å få tilgang til energikontrakter tilpasset eget behov, eksempelvis som prissikring og mulighet for innkjøp av energitjenester på anbud. I tvil om lønnsomheten. Strandskog peker på at det ikke finnes dokumentasjon på at fjernvarme er samfunnsøkonomisk lønnsomt. - Beregningene til fjernvarmeselskapene tar blant annet ikke hensyn til sluttbrukers kostnader. - Meningsløst og fordyrende Konsernsjef Martin Mæland i Obos mener tilknytningsplikten for fjernvarme i mange tilfeller både er meningsløs og fordyrende. - Etter kravene i teknisk forskrift er det stort sett fjernvarme i bygg på mer enn 500 m 2. Med tanke på at det blir stadig flere bygg med passivhus-, nullenergi- og plusshusstandard, bør teknisk forskrift vurderes. I så godt isolerte hus er det meningsløst å kjøre på med tilknytningsplikt for fjernvarme. Utbyggere bør få velge de mest fornuftige energiløsningene mer. - Hvor mye dyrere blir en bolig med fjernvarmetilknytning? - Tilknytningen koster inntil kroner. I tillegg er det kostnader med å installere rør, varmevekslere og radiatorer. Totalregningen kan bli inntil kroner per bolig. Siden det er mye mer arbeid å installere rørsystemer og radiatorer enn kabler og panelovner, er fjernvarme mye dyrere enn elvarme og varmepumpe. Enda dyrere blir det når kommunen holder fast ved tilknytningsplikten, til tross for at fjernvarmeleverandøren nekter å foreta tilknytningen på grunn av for lang avstand til fjernvarmenettet. Her blir det store ekstrakostnader på boligen. Løsningen da er å installere en lokal fyrkjele som går på strøm eller olje for å levere fjernvarmen. Det er helt meningsløst. Ekkelmonopolist. - Et eksempel er byggingen av nye boliger på Tveita i Oslo i Til tross for at leverandør Hafslund nektet å foreta tilknytningen til fjernvarmenettet, fikk vi ikke fritak. I denne saken gikk vi ut i pressen og kalte Hafslund en ekkelmonopolist. Til slutt forhandlet vi oss frem til en løsning, der Hafslund bygget en lokal varmesentral drevet med strøm og olje. - Vi fikk heller ikke fritak fra tilknytningsplikten for Kvernerbyen i Oslo, der det skal bygges rundt boliger. Her hadde det fungert godt med luft-til-luft varmepumper eller jordvarme. Det fikk vi ikke lov å installere. - Dere har ganske nylig bygget drøyt 30 rekkehus med passivhusstandard på Mortensrud i Oslo. Fikk dere fjernvarmefritak for disse boligene? - Her fikk vi fritak. De klarer seg godt med varmepumper og solenergi. - Er Obos skeptisk til fjernvarme? - Fjernvarme er et godt alternativ når det ikke kan brukes strøm. Det kan være fornuftig med fjernvarmetilknytning i bysentrum, når rørene ligger rett utenfor veggen. Da det ble tatt i bruk første gang i Oslo sentrum, ga det en både umiddelbar og stor miljøeffekt. Her hadde hver bygård sin egen oljedrevne fyrkjele. Fleksibiliteten er en fordel med fjernvarmen: Vann kan varmes opp med alt som kan brennes. Likevel tror jeg ikke det er nok lokalt søppel til å skaffe nok fjernvarme til hele Oslo. Mye av fjernvarmen her blir produsert med elektrisitet og olje. Dessuten er vi kjent med at forbrenningsanleggene i Oslo importerer søppel fra England. Det er også diskutert å få søppel fra Napoli. Dette gir dårlig miljøgevinst. På minussiden er det også lav virkningsgrad. Mye av varmen går tapt før vannet når forbrukeren. Mens virkningsgraden for elvarme er omtrent 100 prosent, er den 70 prosent for fjernvarme. - Er det for mye byråkrati rundt fritakssøknadene? - Byråkratiet er ikke så ille, men vi smiler litt ved tanken på at kommunen sender søknaden videre på høring hos fjernevarmemonopolisten Hafslund. De er ikke akkurat uhildet. Derfor forventer vi sjelden medhold. Gått ut på dato. - Hvordan skal dere arbeide videre med denne saken? - TEK10 er uheldig og er gått ut på dato. 4 TEKNOLOGICA

5 tilknytningsplikten Tre ganger høyere enn elektrisk. - At Obos ikke fikk fritak for de boligene som skal bygges i Kvernerbyen, viser at det drives en forvaltningspolitikk i Oslo som går på tvers av all fornuft. En rapport fra Enova viser at installasjon av vannbåren varme kan koste inntil tre ganger mer enn et komplett elektrisk varmesystem. Bare merkostnaden for bruk av fjernvarme kan være større enn summen av installasjonskostnader og energikostnader for elektrisk varmeløsning i hele byggets levetid. - Praksisen som Obos beskriver er også i strid med signalene vi har fått fra Oslopolitikerne. De har sagt de vil se på praktiseringen av dette regelverket. Dette budskapet ser ikke ut til å ha nådd ut til dem som forvalter regelverket. Her er det et gap som må tettes mellom politikk og forvaltning. Gidder ikke søke. - Hva synes du om at så få utbyggere søker om fritak fra fjernvarmetilknytning? - Det avspeiler nok ganske enkelt at de fleste utbyggerne ikke gidder å søke. Det er innført en praksis der utbygger må dokumentere at alternativet til fjernvarme er miljømessig bedre. Her vektes elektrisitet så tungt på CO2 at det ikke er mulig å dokumentere en miljømessig fordel. Dessuten krever en søknad så mye tid og ressurser at utbyggeren heller tar de ekstra kostnadene med å koble seg på fjernvarmenettet. Resultatet er dyrere boliger for sluttbrukerne. - Det er på tide å stikke fingeren i jorden. I dag er det overskudd av energi, samtidig som det bygges stadig flere energigjerrige bygg. Fjernvarmeløsningen mister konkurransekraft og betydning. Det vil alltid være prosjektspesifikke forhold som avgjør hvilken varmeløsning som er best egnet i et bygg. Derfor er det uheldig å pålegge visse typer løsninger. Automatisk fritak for tilknytningsplikten i energieffektive boliger kan være en løsning. En slik ordning er ikke til hinder for at utbygger kan velge fjernvarme, også i energieffektive bygg, under forutsetning av at fjernvarmen kan konkurrere på markedsbetingelser. «Enda dyrere blir det når kommunen holder fast ved tilknytningsplikten, til tross for at fjernvarmeleverandøren nekter å foreta tilknytningen på grunn av for lang avstand til fjernvarmenettet.» Martin Mæland, konsernsjef i Obos Foto: OBOS TEKNOLOGICA 5

6 tilknytningsplikten VANSKELIG Å SLIPPE. Plan- og bygningsloven krever at dersom et bygg skal oppføres i et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan- og bygningsloven, skal bygget knyttes til fjernvarmeanlegget. Byggteknisk forskrift (TEK10) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at bygg på mer enn 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygg inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal minimum 40 prosent av netto varmebehov dekkes med annen energiforsyning. Forskriften krever også at der det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan brukes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Bildet viser fjernvarmerør på Bryn i Oslo Fotograf John Petter Reinertsen Motstridende. - Med nye energigjerrige hus er det fornuftsstridig med tilknytningsplikt for fjernvarme. De bør få automatisk fritak, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Disse Obos-rekkehusene på Mortensrud i Oslo fikk fritak Fotograf John Petter Reinertsen Kravene om dyre, vannbårne løsninger henger ikke sammen med myndighetenes visjoner om at alle hus skal ha passivhusstandard etter 2015, og i hvert fall ikke med visjonene om at nye hus etter 2020 skal være nærmest null energihus. Vi arbeider både mot lokale og sentrale politikere. Målsettingen er å fjerne tilknytningsplikten. Det er mulig å få billigere energi gjennom alternative kilder. Dette er et nytt regnestykke for hvert bygg. Valg av energiløsninger for oppvarming er ofte en stor prosess. - Tror du dere får gjennomslag? - Stort sett vil fornuften seire, det kan bare ta litt tid. Omtrent ingen fjernvarmefritak. Tilkoblingsplikten for fjernvarme ser ut til å virke svært effektivt. I Oslo blir det i praksis ikke gitt fritak. Også søknadene om fritak er svært få. - Det blir ikke gitt fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarmeleverandør for nybygg som oppføres i konsesjonsområder for fjernvarme, sier enhetsdirektør Hilde Olea Simonsen i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (PBE). I fjor registrerte PBE seks søknader om fritak. Ingen ble realitetsbehandlet av etaten. - De nevnte byggene er så tette og godt isolert at Hafslund ikke er interessert i å levere fjernvarme til dem. Vi kan ikke forfølge et krav om tilknytning når det ikke finnes en leverandør som vil eller kan levere, sier Simonsen. - Det er frustrerende for oss at Hafslund i en del tilfeller sier nei til å levere fjernvarme i sitt konsesjonsområde fordi de ikke har et lokalnett som gjør tilknytning mulig. Tiltakshaver har tilknytningsplikt, mens fjernvarmeleverandøren bare har en begrenset leveringsplikt. Loven åpner ikke for å gå inn med pålegg. - Blir tilknytningsplikten for bygget opprettholdt også når Hafslund ikke er interessert i å levere fjernvarme? - Plikten gjelder for alle bygg som oppføres i konsesjonsområdet. Når Hafslund ikke kan eller vil levere, må vi gi dispensasjon fra plankravet om tilknytning. - Må utbygger da selv sørge for å bygge lokal fjernvarmesentral? - Tilknytningsplikten gjelder kun for bygg på mer enn m 2. Når slike bygg ikke får mulighet til å knytte seg til fjernvarmenettet, må de dekke varmebehovet sitt på andre måter. Det kan de gjøre ved å etablere egen, lokal varmesentral der de bruker strøm, biodrivstoff, varmepumper, solcellepaneler eller andre energikilder. De må forholde seg til kravene i paragraf 14-7 i Teknisk forskrift. 6 TEKNOLOGICA

7 xxxxxxxxxxxxxxxxx statsbudsjettet Norsk Teknologis innspill til budsjettkonferansen Norsk Teknologi har gitt innspill til Regjeringens budsjettkonferanse. Hovedbudskapet er innføring av enøk-skattefradrag, innspill til revisjon av Enovas mandat og økt tilskudd til lærlinger. Enøk skattefradrag revidert budsjett 2014 Vi ber Regjeringen innføre en skattefradragsordning for enøk i husholdningene i revidert budsjett Enøk-markedet svinger med årstidene, og høst- og vintermånedene er de viktigste. Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Alle som eier egen bolig, også de som er boligeiere gjennom kollektive eierkonstruksjoner, bør få nytte av en skattefradragsordning. Vi foreslår et skattefradragsnivå på 27 % og at det settes en maksimal skatterabatt på kr per husholdning per år. Revisjon av Enovas mandat statsbudsjettet 2015 Regjeringsplattformen er tydelig på at Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, sikre utfasing av fossil olje, fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering og innføre skattefradrag for enøktiltak i husholdningene. I forbindelse med disse satsingene fremgår det at Enovas rolle skal gjennomgås for å målrette arbeidet bedre. Innføring av skattefradrag for enøktiltak i husholdningene vil erstatte deler av Enovas innsats rettet mot boligsektoren. Skattefradragsordningen kan imidlertid leve i god sameksistens med Enova, som da kan spisse satsingen på ambisiøse forbildeprosjekter, energieffektivisering i private og offentlige yrkesbygg, samt industri. Tilskuddet til lærlinger må økes for å nå målene i Samfunnskontrakten Våre medlemmer melder om økende behov for kvalifisert faglært arbeidskraft, og avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft er økende. Det er nå viktig å sikre en god nasjonal rekruttering av arbeidskraft som holder høy kompetanse for å være konkurransedyktig på lengre sikt i et mer globalisert marked. Her spiller lærlingeordningen en særdeles viktig rolle. Økonomiske incentiver for å få bedriftene til å prioritere inntak av både lærlinger med ungdomsrett og voksenlærlinger, samt å øke etableringen av nye lærebedrifter, må prioriteres. Behov for økt satsing på velferdsteknologiske løsninger Det er bred politisk og faglig enighet om behovet for å tenke nytt innen omsorgsfeltet, spesielt med tanke på at antall eldre i Norge øker kraftig de kommende tiårene. For å møte denne demografiske utviklingen kan ny teknologi bidra til å supplere og avlaste den kvalifiserte arbeidskraften innen omsorgsfeltet, som blir en knapp ressurs i årene fremover. Vi tenker da spesielt på velferdsteknologiske løsninger, samt IKT-løsninger som understøtter nye måter å organisere omsorgstjenestene på. Det pågår i dag en storstilt innovasjonsdugnad i mange kommuner, og næringslivet bidrar aktivt for å utvikle nye løsninger som omsorgssektoren trenger. Det er nå tvingende nødvendig at bevilgningene økes betraktelig, slik at langt flere kommuner kan ta del i den nasjonale satsingen for velferdsteknologi. Ekomsikkerhet og beredskap De siste årene har det norske samfunnet opplevd mange hendelser hvor samfunnets ekomnett har blitt satt på prøve. Alle ekombrukere, også de som fra juli 2014 får prioritering i mobilnettet, er avhengig av at ekomstasjoner og at nett fungerer. Vi ønsker en debatt om hvordan beredskapen i ekomsektoren ivaretas i dag og hvordan virkemiddelbruken kan utvikles, bl.a. bruk av teknologi, bedre koordinering og regelverk. Vi mener at staten bør ta et økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av og som er vanskelig å pålegge de enkelte ekomnetteiere TEKNOLOGICA 7

8 Arrangementer Kan fremtidens byer være både lønnsomme og energismarte? Vi mener JA! For første gang arrangerer Elektroforum konferansen Energismarte Byer. Bransjens viktigste møteplass Eliaden er en spennende kombinasjon av å være møteplass, inspirasjonskilde og faglig arena. Arrangementet er først og fremst en fagmesse med fokus på løsninger, produkter, tjenester og nyheter. I tillegg finnes en rekke seminarer og aktiviteter for å gi de besøkende et godt faglig utbytte. Eliaden arrangeres i tidsrommet juni på Norges Varemesse i Lillestrøm. I 2012 ca interesserte besøkende veien til Eliaden, og ble møtt av over 330 engasjerte utstillere. Dette - Vi setter bærekraftig, landbasert næringsutvikling innen bygg, industri og infrastruktur på agendaen, og synliggjør den elektrotekniske bransjens bidrag til god samfunnsutvikling, forteller prosjektansvarlig Vigdis Sværen. - Møt beslutningstakere fra næringsliv og politikk, og se konkrete løsninger som setter oss i stand til å oppnå målene om smart energibruk. Vær med og del kunnskap og innsikt, og diskuter muligheter og forutsetninger for å utvikle et energivennlig samfunn. Bli med på en interaktiv spasertur gjennom en fremtidsby på Teknologitorget! Opplev konkrete og energivennlige løsninger som hvordan elbilen kan fungere som strømkilde for et bygg, oppfordrer Sværen. Besøk for program og påmelding. Konferansen går av stabelen 3. og 4. juni på Norges Varemesse i Lillestrøm og arrangeres parallelt med Eliaden 2014, den elektrotekniske bransjens største fagmesse og møteplass. gjør Eliaden til en av de største fagmessene i Norge. Her finner man leverandører av produkter og tjenester, innen alle områder av bransjen, sitt eget bransjemiljø, hvor de møter sine kundegrupper. Dette bidrar til en klarere profil av bransjemiljøene som helhet, og skaper synergieffekt i og mellom miljøene. Fagområdene dekker: energi, elektroinstallasjon, automatisering og instrumentering, lys, sikkerhet, tele- og datakommunikasjon, bygningsautomatisering, elektronikk og varme. Ganske enige om op Økt status. Flere læreplasser. Tettere kontakt mellom lærere og skoler på den ene siden og arbeidslivet på den andre. Denne oppskriften på en bedre fagutdanning og flere fagarbeidere var det tverrpolitisk enighet om på Norsk Teknologis opplæringskonferanse på Fornebu nylig. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms (SV) og fagarbeider Kristine Wendt fra elektroinstallatørselskapet Caverion drøftet alt fra hvordan drømmelæreren skal være til hvordan man kan få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. Vil avlive myter. Kunnskapsministeren uttrykte bekymring over frafallet i videregående skole, og ikke minst at det har holdt seg like høyt gjennom de to siste tiårene. Statusen er ikke høy nok for disse fagene. Situasjonen er preget av mytene fra noen år tilbake om at vi bare ville trenge såkalt høykompetent arbeidskraft i framtida, og at vi kunne importere det vi trengte av fagarbeidere fra utlandet. Man mente vi bare kom til å trenge teoretisk utdanning. Det å være fagarbeider var liksom noe som tilhørte fortida. De som trodde dette, tok imidlertid grundig feil. Nå ser vi et skifte i politikken, debatten og opinionen. Stadig flere mener at vi vil trenge flere fagarbeidere i framtida, sa han. Muligheten for å ta inn fagarbeidere fra EØSområdet fjerner ikke behovet for å utdanne egne fagarbeidere. Som nasjon må vi alltid sørge for å ha tilstrekkelig med godt kvalifiserte fagarbeidere. Skal vi ta vare på trygge bedrifter og god kompetanse i Norge i et lengre perspektiv, er vi avhengige av at vi også har sterke bedrifter og en sterk utdanning for norske fagarbeidere. I dag er det for få som fullfører utdanningen og tar fagbrev og svennebrev. Derfor har vi i flere år snakket om et yrkesfagløft. Det henger fortsatt noe igjen i debatten om at fagutdanning ikke er viktig nok, riktig nok eller fin nok for Norge. Manglende læreplasser gir frafall. At det finnes for få læreplasser, hersket det bred politisk enighet om i panelet. Det mangler flere tusen læreplasser hvert år. Dette er et stort problem. Blir du stående uten læreplass, må du tilbake til skolebenken. Det betyr at eleven må bruke lengre tid på å fullføre utdanningen, eller at hun eller han aldri fullfører. Frafallet i slike sammenhenger er rundt 70 prosent. Det vi har forespeilet dem, er jo to år på skole og to år i lære, og så skal de ut i jobb. Når det ikke skjer, er det mange som rett og slett gir opp, påpekte Isaksen. Dessverre er det også fare for at noen av dem som havner i denne situasjonen, finner veien til en annen kø, nemlig køen foran Nav-kontoret. Unge menn er overrepresentert blant dem som mottar sosialhjelp, i forhold til størrelsen på befolkningsgruppen. Isaksen uttrykte tro på at økt lærlingtilskudd, 8 TEKNOLOGICA

9 pskriften arrangementer ENIGHET OM Å SATSE. Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra SV (t.v.) og kunnskaps minister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre var enige om at det må satses på yrkesfagene. Fagarbeider Kristine Wendt fra Caverion bidro med betraktninger fra de unge. Helt til høyre ordstyrer Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Foto: Laila Sandvold Macdonald engangsbonus til nye lærebedrifter og vekslingsordninger for teoritrøtte elever vil bidra til at flere gjennomfører yrkesfagløpet. Fagutdanningen er fortsatt litt for mye tilpasset gjennomsnittseleven. Vi vil gjøre det lettere for elevene som synes det blir litt massivt med teori, og som klør etter å få komme ut i arbeidslivet og prøve seg, sa han. Følger med samfunnskontrakten. Fylkesnes mente skolene tradisjonelt har vært for lite opptatt av virkeligheten utenfor, i tillegg til at undervisningen er for dårlig tilpasset elevenes forskjellige forutsetninger og interesser. Og også han var spesielt opptatt av å skaffe nok læreplasser. Vårt ungdomsparti har foreslått at alle som har kommet inn på yrkesfag, må få rett til læreplass, og at det må stilles krav om at alle offentlige virksomheter tar inn lærlinger. Vi følger tett med på samfunnskontrakten, og tror det trengs enda sterkere lut om vi skal «oppnå målene, fortalte han. Isaksen på sin side uttrykte en mer tilbakeholden innstilling til forslaget om rett til læreplass. Jeg har ikke bestemt meg i dette spørsmålet ennå, men rett til læreplass tror jeg er en dårlig idé. Vi får ikke god utdanning ved å tvinge bedriftene til å ta inn lærlinger. Med en slik ordning ville trolig ett av to skje: Du får mange skuffede lærlinger som ikke får innfridd denne retten, eller vi måtte rett og slett tvinge bedriftene til å ta inn lærlinger. Jeg tror det er lurest å la det være frivillig, men at vi bør gjøre noe for å få flere lærlinger inn i statlige virksomheter, er jeg helt enig i. Vi har to lærlinger i kunnskapsdepartementet nå, og vi kommer til å kjøre et prosjekt for å få flere lærlinger inn i staten, sa han. Fylkesnes innrømmet fra sin side at heller ikke han var så sikker på om rett til læreplass ville være den rette veien å gå. Det viser imidlertid hvor utålmodige Statusen er ikke høy nok for disse fagene. Situasjonen er preget av mytene fra noen år tilbake om at vi bare ville trenge såkalt høykompetent arbeidskraft i framtida, og at vi kunne importere det vi trengte av fagarbeidere fra utlandet.» Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H) ungdomspolitikerne våre er etter å få til en løsning på læreplassmangelen, sa han. Begge politikere pekte på behovet for å se på faglærerutdanningen, og var enige om at det er avgjørende at lærerne får faglig påfyll. Det blir vanskelig å gjøre en god lærerjobb dersom man bare husker arbeidslivet slik det var for 20 år siden, mente de. Statsråden tok til orde for at faglærere burde hospitere 1-3 måneder ute i bedrifter med jevne mellomrom for å holde seg oppdatert på hva som skjer i arbeidslivet. En slik linje uttrykte også Fylkesnes støtte til. Vage om gjennomgående dokumentasjon. Strandskog ville gjerne vite status for forslaget om forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjon for elever og lærlinger. Her fikk han nokså vage svar. Kunnskapsministeren fortalte at saken har vært på høring, men at den ikke er kommet på hans bord ennå. I utgangspunktet kan det høres positivt ut å få dokumentert det du har gjort gjennom hele skoleløpet, men kan dette bety at det også kan bli en dokumentasjon på hva man ikke kan? Vi trenger å gå nærmere inn i denne saken, sa han. Fylkesnes hadde heller ikke et klart svar. Dette kan være en måte å gjøre fagarbeid mer attraktivt på, men det avhenger av at det treffer slik vi ønsker, sa han TEKNOLOGICA 9

10 integrasjon SØMLØST. Systemintegratoren skal sørge for at delsystemene spiller sammen på en sømløs måte. Merverdi ved systemintegrasjon» Åpne IT- og kommunikasjonsstandarder som sikrer tilgang til verdifulle sanntids- og beslutningsdata.» Økt samhandling mellom fagdisipliner og kompetanseområder som gir bedre mulighet for optimalisering og forbedringsarbeid.» Standardisering og integrasjon gir lavere opplærings-, drift- og vedlikeholdskostnader, dermed også reduserte levetidskostnader.» Standardisering og integrasjon muliggjør en felles sikkerhetsfilosofi som sikrer ITinfrastruktur og maskinsikkerhet.» Integrasjon og felles beslutningsstøttesystem gir høyere driftstid som følge av fellesalarm og hendelsesfilosofi. Integrert verdiskaping Integratorens rolle er merverdi gjennom systemintegrasjon i industrien Norske bedrifter har et stort potensial som kan utløses gjennom tettere samhandling mellom fagdisiplinene og økt systemintegrasjon i industrien. Tekst: Arve Teie, Markedsdirektør Goodtech ASA, en Integra medlemsbedrift Et puslespill. I dagens globaliserte og konkurranseutsatte marked lever norsk industri under krevende forhold. For å møte kravet til konkurransedyktighet, er det nødvendig med innføring av automatiserte, fleksible og tilpasningsdyktige produksjonsløsninger. Tekniske produksjonsløsninger som automatisering og industriell IT er ikke nok. Det handler om menneskelige ressurser og arbeidsprosesser hvor integrasjonen av teknologi, mennesker og prosesser er det som gjør industrien i stand til å ta bedre beslutninger. Systemintegrasjon er som et puslespill, mangler du én brikke, risikerer du å miste helheten. Standarder og felles spesifikasjoner. En systemintegrators rolle er å følge prosjektet fra A til Å, i tett samarbeid med byggherren. «Et industriprosjekt er en kompleks matrise av ulike teknologi-, fag- og løsningsleverandører. Leverandørene er gjerne de beste innenfor sitt område, men helheten krever felles standarder og grensesnitt. Det er avgjørende å fjerne proprietære løsninger og enkelt-leverandørers kommunikasjonshindre. Integratorens oppgave er å fastsette standarder for hardware- og systemplattform, programbibliotek og struktur, datautveksling og dokumentasjon for så å knytte matrisen sammen til et enhetlig system. Effektivt beslutningsstøttesystem. IT-infrastruktur og et felles overordnet beslutningsstøttesystem er nøkkelen til suksess og kan best sammenlignes med bedriftens nervesystem og hjerne. Design av nettverk og IT-løsninger for å ivareta sikkerhet, ytelse og åpenhet er nødvendig på et tidlig tidspunkt i prosjektet, og grensesnittene må være klare før de ulike teknologileverandørene velges. En stor utfordring for mange produksjonsbedrifter i dag er at viktig informasjon ligger i atskilte «siloer», eller gjemt i utilgjengelige databaser, og at man opererer med separate og uforenelige systemer. Systemintegrasjon er som et puslespill, mangler du én brikke, risikerer du å miste helheten.» Arve Teie slår et slag for felles standarder og grensesnitt. Systemintegrasjon handler om å hente ut bedriftskritisk sanntidsinformasjon, sammenstille informasjonen og bringe riktig informasjon til riktig tid til riktige personer i et felles, overordnet beslutningsstøttesystem. Samhandling. Integrasjon mellom teknologi, prosesser og mennesker vil føre til tverrfaglig samarbeid og deling av kunnskap på tvers av organisasjonens fagdisipliner og kompetanseområder. Det igjen vil øke bedriftens evne til å levere mer effektivt etter bedriftens forretningsmessige prioriteringer. Samhandlingen som skapes gjennom å etablere et overordnet operatør- og beslutningsstøttesystem vil gi felles og forenklede arbeidsprosesser, og sikre effektive og verdiskapende beslutninger, samt god gjennomføring. 10 TEKNOLOGICA

11 velferdsteknologi Produktiviteten må opp Det er bra at regjeringen har nedsatt en kommisjon for å øke produktiviteten. Praktisk talt ingen jobber mer effektivt enn nordmenn. Men selv om produktiviteten i Norge er høy, har den flatet ut de siste årene. Reallønnen har nå økt mer enn produktiviteten. Derfor er det bra at regjeringen har nedsatt en kommisjon for å øke produktiviteten. SAMARBEID. Tore André Sines, Nasjonalt program for leverandørutvikling, og Vigdis Sværen, Norsk Teknologi. Foto: Anne Birgitte Hjelseth, NHO. Samarbeid ga medlemsgevinst Medlemsbedriften Relacom har nylig kapret to kontrakter i velferdsteknologimarkedet, takket være samarbeidet mellom Norsk Teknologi og NHO/ KS-prosjektet Nasjonalt program for leverandørutvikling. Samarbeid ga medlemsgevinst. - Vår bransje bruker store ressurser på å tilrettelegge for medlemmene i det nye markedet for velferdsteknologi, og bransjen har mye å bidra med på dette feltet, sier fagsjef for næringspolitikk i Norsk Teknologi, Vigdis Sværen. Hun viser til at installatørene lenge har arbeidet med ulike alarm- og varslingssystemer, og ser at det trengs fornyelse. - Behovet for å tenke nytt i kommunal omsorg er stort, ikke minst fordi antallet pleietrengende mennesker øker mer enn tilgangen på personell. Da må enklere oppgaver løses ved teknologi, slik at pleiepersonalet kan konsentrere seg om sine primæroppgaver, sier hun. Et svært nyttig program. - Vi har hatt god nytte av å arbeide tett med leverandørutviklingsprogrammet, sier Sværen. - Programmet bidrar til å skape nøytrale møteplasser der kommunene kan invitere bedrifter til å fortelle om sine løsninger før de går til anskaffelse. Ved disse anledningene får bedriftene nærmere rede på hva kommunene egentlig trenger, samtidig som kommunene får bedre oversikt over markedet. Uten slike møteplasser er det krevende for våre medlemmer å nå fram til kommunene, understreker Sværen, som også representerer sin landsforening i NHOs helse- og velferdsforum. - Poenget er å tenke helhetlig, å integrere teknologi og omsorgstjenester, sier hun, og oppfordrer andre bransjer til å engasjere seg i løsninger velegnet for dette store, kommende markedet. Det er flere NHO-bransjer som har noe å hente her, sier Sværen. Hun viser videre til at det er svært positivt og oppmuntrende for hele bransjen at Relacom, medlem av Norsk Teknologi, kapret kontraktene i to pilotprosjekter i Skien og Verdal. Relacom kapret kontrakter. Det hadde seg nemlig slik at kommunene Verdal og Skien begge skulle ha velferdsteknologiske løsninger for beboere og ansatte på sykehjem omtrent samtidig. Skien var et halvt år før Verdal i anbudsprosessen. Skien skulle bygge nytt, Verdal rehabilitere. Begge prosjektene var piloter i leverandørutviklingsprogrammet, der dialog med markedet i forkant av selve anbudskonkurransen står sentralt. Likeså bruk av funksjonskrav. Begge kommunene hadde dialogkonferanser forut for konkurransen. I tillegg hadde interesserte leverandører mulighet til å spille inn overordnede forslag og på bakgrunn av dette ha en-til-en-møter. Dette er kjernen i programmets smartere innkjøpsmetode. Relacom vant begge konkurransene. - Gjør som Norsk Teknologi. Prosjektleder Tore André Sines i leverandørutviklingsprogrammet forteller at de nå har 32 pilotprosjekter i gang, hvorav to innenfor området velferdsteknologi på sykehjem. - Det er interessant å høre at Relacom har vunnet frem i pilotprosjektene Verdal og Skien. Norsk Teknologi har systematisk formidlet informasjon om møteplasser i programmets regi. Foreningen ser åpenbart møteplassene som spennende arenaer for næringsutvikling og innovasjon, sier Sines, som oppfordrer alle lands- og bransjeforeninger i NHO-fellesskapet til å se mulighetene som skapes gjennom disse møteplassene. Gå i oss selv. Byggebransjens produktivitetsutvikling er dessverre ikke god nok sammenlignet med eksempelvis industrien. Dette er vi nødt til å gjøre noe med. Dagens politiske debatt om økte byggekostnader er en viktig side av produktivitetsdebatten. Her er det viktig at vi som bransje ikke bare skylder på offentlige byggeregler, men også evner å gå i oss selv, fremholder Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi. Bedre samhandling. Fra Norsk Teknologis side har vi vært spesielt opptatt av å fokusere på bedre samhandling og rollefordeling i verdikjeden. Det ligger betydelige produktivitetsgevinster i en mer effektiv verdikjede. En annen viktig utfordring er å videreføre viktig kompetanse og løsninger fra vellykkede prosjekter over til nye prosjekter. Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet på nytt hver gang. Mye av denne diskusjonen vil stå helt sentralt i arbeidet innenfor Bygg21, hvor både myndigheter og byggebransjen aktivt diskuterer både utfordringer og mulige løsninger. I en mer globalisert verden, hvor konkurransen fra utlandet blir stadig sterkere, vil vår evne til å løse produktivitetsutfordringene være helt avgjørende, sier Strandskog. IKKE GOD NOK. Byggebransjens produktivitetsutvikling er dessverre ikke god nok sammenlignet med eksempelvis industrien, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi Fotograf John Petter Reinertsen TEKNOLOGICA 11

12 jus Forenkling og modernisering av aksjeloven Større frihet, strengere ansvar Den 1. juli 2013 trådte en rekke endringer i aksjeloven i kraft. Endringene forenkler hverdagen for små og mellomstore bedrifter som driver sin virksomhet gjennom aksjeselskap. Dette har særlig vært etterlyst av selskaper med få eiere. Samtidig innebærer endringene at styret får et skjerpet ansvar i forbindelse med utdelinger og tilsyn med krav til forsvarlig egenkapital og likviditet. Av advokat Tony Støkkebo, Kvale Advokatfirma DA Stiftelse av aksjeselskap. Flere krav knyttet til stiftelse av aksjeselskap er fjernet eller redusert. Det stilles ikke lengre krav om utarbeidelse av åpningsbalanse ved kontant aksjeinnskudd. Kravet til åpningsbalanse er imidlertid opprettholdt ved innskudd i annet enn penger. Kravene til vedtekters innhold er redusert. Disse kan begrenses til å angi selskapets navn, forretningskommune, virksomhet (formål), aksjekapitalens størrelse og pålydende. Stiftelsesdokumenter må i dag utarbeides skriftlig. Det vil bli åpnet for elektronisk stiftelse via Altinn uten krav til slikt stiftelsesdokument så snart teknisk løsning er på plass. Generalforsamlinger og krav til styre/ daglig leder. Det er innført regler om forenklet generalforsamlingsbehandling, redusert krav til antall styremedlemmer og ikke lenger krav om daglig leder. Generalforsamling kan nå avholdes uten fysisk møte, for eksempel ved skriftlig behandling eller telefonmøte. Slik behandlingsmåte krever enighet blant alle aksjeeiere, at disse er gitt mulighet til å delta på en egnet måte, samt at styret, daglig leder og revisor ikke motsetter seg behandlingsformen. Det åpnes også for elektronisk deltakelse på generalforsamling og at aksjeeier kan avgi skriftlig forhåndsstemme. Styret kan nå bestå av kun én person, uten krav til å ha varamedlem. Det er blitt valgfritt å ha daglig leder. I motsetning til tidligere er det ikke lenger krav om at årsregnskapet og lønnsfastsettelse til daglig leder skal behandles i et fysisk styremøte. Samtlige styremøter kan nå gjennomføres på en måte som styret finner betryggende, for eksempel ved skriftlig behandling eller telefonmøte. Utbytte- og kapitalregler. De nye utbyttereglene er blitt mer fleksible og åpner for økt utbytteadgang. Omfanget av de tidligere formelle skrankene og tekniske regne øvelsene er redusert. I stedet er det innført et regelverk som i større grad stiller krav til styrets skjønnsmessige vurderinger om hva som kan utdeles. Opphevelsen av enkelte regnskapstekniske poster utvider utbyttegrunnlaget sammenlignet med tidligere regler. Blant annet er vilkåret om at egenkapitalen minst skal tilsvare ti prosent av balansesummen opphevet. Også fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel er opphevet. Videre er bestemmelsen om overkursfond fjernet. Overkurs er nå fri egenkapital og inngår dermed i utbyttegrunnlaget. (Opphevelsen av overkursfondet får også betydning i andre sammenhenger, for eksempel ved kapital- 12 TEKNOLOGICA

13 nedsettelser, fisjoner, konsernbidrag, lån og sikkerhet til fordel for aksjeeier). Selv om utbyttereglene er endret, må det fremdeles foretas en beregning for å finne utbyttegrunnlaget. Selskapet skal etter utbytteutdelingen ha tilbake netto eiendeler som gir dekning for aksjekapitalen, verdien av pålydende på egne aksjer samt ytet kreditt til aksjeeiere. I tillegg må styret foreta en skjønnsmessig vurdering av om selskapet etter utdelingen vil ha forsvarlig egenkapital og likviditet hensyntatt selskapets virksomhet og risiko. Selv om det nå er færre formelle skranker for adgangen til å utdele utbytte, stilles det strengere krav til den vurdering styret foretar. Styrene bør derfor fremover sørge for at deres vurderinger blir nedfelt skriftlig. Beslutningstidspunkt og fullmakt til styret. Utbytte kan nå vedtas i den tidligere sperreperioden mellom regnskapsårets slutt og generalforsamlingens godkjennelse av årsregnskapet. Slikt utbytte kan vedtas på bakgrunn av sist godkjent årsregnskap. Ekstraordinært utbytte kan vedtas i løpet av regnskapsåret basert på revidert mellombalanse, dvs. at delårsresultater kan gi grunnlag for utbytteutdeling samme år. Videre kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å vedta utbytte basert på siste avlagte årsregnskap. Kreditt og sikkerhetsstillelse i konsernlignende forhold. De nye reglene åpner for at det kan ytes kreditt/stilles sikkerhet til fordel for et utenlandsk morselskap dersom dette tjener de økonomiske interessene til foretaksgruppen. Det er et krav om at disposisjonen ikke skal gå ut på å begunstige eierne bak konsernet. Det stilles ikke strenge krav til nytteverdien av disposisjonen så lenge den er begrunnet ut fra økonomiske interesser til ett eller flere av selskapene i konsernet. Styret må som alltid påse at disposisjonen har en forsvarlig begrunnelse. Bistand til kjøper ved erverv av aksjer. Et selskap kan etter de nye reglene gi finansiell bistand til kjøp av aksjer i selskapet innenfor rammen for det som kan utdeles i utbytte. Erverv av egne aksjer. Tidligere begrensning om at selskapet maksimalt kunne ha en beholdning av egne aksjer på 10 av selskapets aksjekapital er opphevet. Selskapet kan nå erverve et større antall egne aksjer, såfremt selskapets aksjekapital fratrukket beholdning av egne aksjer ikke blir lavere enn minste tillatte aksjekapital (kr ), og at vederlaget som ytes for aksjene ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utbytte. Virksomhet vant sak om utenbystillegg Vant frem i Høyesterett jus Saken gjaldt en person bosatt i Danmark som ble ansatt i en dansk virksomhet 6. juli 2012 for å utføre arbeid med montering av banelyssystemer på Gardermoen flyplass. Ansettelsen var tidsbegrenset med mulighet for forlengelse. Ansettelseskontrakten ble formulert som en ordinær individuell arbeidskontrakt for arbeid i utlandet. Virksomheten var den gang ikke oppmerksom på at arbeidet var omfattet av den norske Landsoverenskomsten for elektrofagene. Han påberopet seg rett til utenbystillegg. Den ansatte, som ikke er utlært elektriker, var fortrinnsvis beskjeftiget med å trekke kabler. Han arbeidet i en 12/9- rotasjon med 112,5 timer per rotasjon. I de periodene han arbeidet i Norge bodde han i en brakkeby utenfor flyplassen. I oktober 2012 blev han syk og måtte etter en sykeperiode avslutte ansettelsen. Han påberopet seg å ha rett til krav om utenbystillegg i henhold til 9 i LOK som utgjorde kr med tillegg av renter. Retten fant at virksomhetens avdeling på Gardermoen oppfyller varighetskravet og den ansattes arbeid på stedet kan dermed ikke anses utført utenfor bedriften, jfr 9 i LOK. Han har derfor ikke rett til utenbystillegg. Dom ble avsagt 4. februar i år. Advokat Cathrine Aspestrand Furre i Norsk Teknologi Les dommen på NHO, Norsk Industri og LO vant nylig Høyesterettsaken mot Staten ved NAV. Saken gjelder NAVs praksisendring i 2011 med strengere regler for tildeling av dagpenger. - Hverken bedriftene eller arbeidstakere trenger å bekymre seg for praksisendring ved dagpengeordningen. Dagens dom i Høyesterett sikrer at permitteringsinstituttet står trygt, sier Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO. -Dommen er en viktig avklaring i et prinsipielt spørsmål som har opptatt mange av våre medlemsbedrifter i stor grad, sier Cathrine Aspestrand Furre, advokat i Norsk Teknologi, i en kommentar. Les dommen på TEKNOLOGICA 13

14 ekom «Med tanke på usikkerheten rundt definisjonen av slike installasjoner, er det nok flere som mangler autorisasjon. Derfor har det vært svært viktig for NELFO å klargjøre hva som gjelder. Bjørn Fossum, fagsjef i NELFO Elektronisk kommunikasjon krever ekom-autorisasjon Den siste tiden har det vært en del usikkerhet om styringssystemer, adgangssystemer og brannalarmer krever ekom-autorisasjon. Siden ekom-loven kom i 2003 har de fleste ment at dette ikke er ekom-installasjoner, og at de kan utføres uten ekomnett-autorisasjon. NELFO har hatt flere møter med Post- og teletilsynet for å få en endelig avklaring. Tilsynet fastslår at alle systemer som bruker elektronisk kommunikasjon krever autorisasjon. Unntak fra autorisasjonen er pluggbare enheter beregnet for personer uten fagkompetanse. Automatiseringsanlegg, SD-anlegg, styringssystemer og alarm-, overvåkingsog adgangskontrollanlegg er ekom-installasjoner. Forskriften skal sikre at ekomnett blir installert og vedlikeholdt slik at kravene til elsikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet, frekvensbruk og kvalitet blir ivaretatt. Det stilles også krav til at eier skal bruke autorisert virksomhet til installasjon, vedlikehold og sammenkobling av ekomnett. - Med tanke på usikkerheten rundt definisjonen av slike installasjoner, er det nok flere som mangler autorisasjon. Derfor har det vært svært viktig for NELFO å klargjøre hva som gjelder. Det er ingen grunn til å vente med å få autorisasjon. Virksomheten skal ha minst én heltidsansatt med dokumenterte kunnskaper tilsvarende eksamen fra toårig fagskole i elektro med fordypningsmodul i ekom. Vedkommende må dessuten dokumentere ett års relevant praksis. Det er også viktig å merke seg at autorisasjonen er tilknyttet organisasjonsnummeret. Den kan ikke overdras. Endres organisasjonsnummeret, må selskapet søke om autorisasjon på nytt, sier fagsjef i NELFO, Bjørn Fossum. Autorisasjon. Post- og teletilsynet fastslår at alle systemer som bruker elektronisk kommunikasjon krever autorisasjon. StoR nytte. Alle elektroinstallatører og montører har stor nytte av guiden i tillegg til alle som er opptatt av elsikkerhet, sier redaktør i Elforlaget, Kjetil Nordengen Ny sikkerhetsguide I disse dager lanseres en ny utgave av sikkerhetsguiden fse, som alle innen elektrobransjen har og må ha et forhold til. Den forteller hvordan man kan jobbe sikkert på elektriske anlegg, både med og uten spenning på anlegget. For første gang er det NELFO ved Elforlaget som gir ut guiden. -Det er svært gledelig for NELFO, særlig fordi produktet er en naturlig del av vår satsing på elsikkerhet og HMS. Vi ser at nesten alle tilfeller av registrerte strømulykker skyldes brudd på fse, sier fagsjef Bjørn Sørensen i NELFO. -Det er et stort potensiale for guiden. Alle elektroinstallatører og montører har stor nytte av guiden, i tillegg til alle som er opptatt av elsikkerhet, sier redaktør i Elforlaget, Kjetil Nordengen. Guiden er resultatet av et samarbeid mellom Energi Norge, NEK og NELFO. DSB har vært med som observatør i arbeidet. Fse-guiden er et godt kjent produkt for alle elektrikere og installatører. Alle som jobber på elektriske anlegg må gjennom årlige oppdateringer i forskriften, og mange bedrifter kjøper fse-guiden til sine ansatte som en kursbok som i tillegg til den nettbaserte opplæringspakken er gode hjelpemidler. Derfor har NEK, Energi Norge og NELFO til sammen solgt over eksemplarer siden den sist ble utgitt i Prisen er kr 340 for NELFO-medlemmer og kan bestilles i NELFOs nettbutikk: nelfo.no/butikken 14 TEKNOLOGICA

15 Ny forskrift om fagskoletilsyn Nokut har vedtatt en ny forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningen. Forskriften gir tydeligere og enklere bestemmelser for fagskolene og gjelder alle som tilbyr fagskoleutdanning. Med fagskoletilsynsforskriften innføres en evaluering av kvalitetssikringssystemet tre år etter at systemet er godkjent. Dette innebærer at tilbyder i større grad enn tidligere vil kunne gjøre faglige endringer i godkjente utdanninger på bakgrunn av informasjon innhentet gjennom kvalitetssikringssystemet, uten å måtte søke NOKUT om godkjenning av vesentlig endring. Vi stiller nå høyere krav til fagmiljø ved fagskolene, samtidig som vi har laget nye og grundige veiledninger. Dette skal bidra til å sikre og heve kvaliteten ved norske fagskoler, sier direktør Terje Mørland. utdanning Andre endringer i forskriften er at det nå skal være en student i skolenes klagenemnder, og at fagskolene skal ha ansatte med et særlig ansvar for det faglige og pedagogiske opplegget. Det stilles også tydeligere krav til fagskolenes samarbeid med yrkesfeltet og faglige nettverk. Den nye forskriften erstatter NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Forskriften har trådt i kraft. INTERESSE. Redaktør Kjetil Nordengen (lengst til venstre) i Elforlaget og skole- og forlagssjef Arne Øgård i NELFO (nr to fra venstre) fikk mange spørsmål om e bøker Skolene i ferd med å oppdage e-bøker - Drøyt 30 skoler har tatt i bruk e-bøkene vi lanserte før jul i fjor. Vi forventer flere nye brukere etter å ha møtt mange interesserte lærere på opplæringskonferansen til Norsk Teknologi, sier skole- og forlagssjef Arne Øgård i NELFO. Med mer enn halvparten av deltakerne fra skoleverket, er dette en nyttig kanal for oss. Vi er her for å vise skolene verktøyene vi kan tilby. Elforlaget hadde også en egen utstilling, samtidig som vi presenterte bøkene på et innlegg på konferansen. På reaksjonene i salen så jeg at dette var det mange som ikke visste om. - Det er ingen overraskelse. Slike informasjonsprosesser tar tid. Heller ikke alle hopper på det nye med en gang. For å gi skoler og lærere en mulighet til å bli kjent med tilbudet, ligger bøkene gratis på nettet frem til neste skoleår. - Mange kom også bort på standen for å få mer informasjon. Noen fortalte at de allerede Foto: Laila Sandvold Macdonald bruker bøkene, mens andre skal prøve dem ut. Rundt 20 titler er lagt ut på brettboka, som foreløpig kan brukes på ipad og pc. Her ligger bøkene i enkle pdf-formater. Elforlaget har også laget fulldigitale lærebøker for vg2 elenergi og automatisering. - Vi registrerer en bevegelse på disse bøkene i nettbokhandelen. Det blir mer trykk når et nytt skoleår starter til høsten, sier Øgård, som regner med at det kommer flere fullelektroniske bøker fra Elforlaget TEKNOLOGICA 15

16 utdanning Styrking av ingeniørfagene i Ålesund Som det eneste av sitt slag i Norge tilbyr høgskolen i Ålesund studium i visualisering og simulering til høsten. Det er også oppstart av et etterlengtet studium i elkraftsystem. - En undersøkelse utført i 2009, viste at det manglet 170 elektroingeniører bare i Møre og Romsdal, opplyser Oddvin Furnes, regionsjef i NELFO til Sunnmørsposten. - Mangelen på elektroingeniører er stor landet over. Men siden den maritime næringen er så sterk i vårt fylke, er det et enda større behov for slik kompetanse her. Det treårige bachelorstudiet er sponset av Oddvin Furnes, regionsjef i NELFO lokalt næringsliv. Et faglig bredt spleiselag, som består av over 10 bedrifter fra hele energibransjen, sponser studiet med 2,1 millioner kroner fordelt over tre år. Programansvarlig for elektrofag, Webjørn Rekdalsbakken, opplyser at etter fullført treårig bachelorgrad vil studenten inneha kunnskap om elektronikk, styresystem, produksjon og distribusjon av elektrisk energi, samt installasjon. - Utdanningen har stor anvendelse, og favner vidt, sier Oltedal. For høgskolen betyr det nye studiet at de kan tilby større bredde av utdanning innen elkraftsystem. Høgskolen kan også presentere et helt nytt masterstudium innen simulering og visualisering. Visualisering forteller hvordan nye, komplekse løsninger vil se ut, simulering forteller noe om hvordan de virker eller utvikler seg over tid. Ifølge professor Harald Yndestad ved Høgskolen i Ålesund er det ingen tilsvarende utdanninger i Norge som kombinerer visualisering og simulering på denne måten. Kombinasjonen av spillteknologi, ny matematikk og kraftige datamaskiner er i ferd med å endre arbeidsmetodene til ingeniørene. - Studiet er starten på ei ny tid for ingeniørfaget. «Mangelen på elektroingeniører er stor landet over. Men siden den maritime næringen er så sterk i vårt fylke, er det et enda større behov for slik kompetanse her.» Oddvin Furnes, regionsjef i NELFO Mer enn 5000 utenlandske elektrofagarbeidere I perioden fikk utenlandske elektrofagarbeidere godkjenning til å arbeide i Norge. Elektrofagarbeid er et lovregulert yrke. Det setter begrensinger. I følge NAV er det lav ledighet blant elektrikere. I fjor var det ca ledige elektrikerstillinger. Det balanserer godt med det årlige antall godkjente søknader fra utenlandske elektrofagarbeidere. Det er ingen fare for lærlingkontraktene. I vår bransje er det god balanse, forteller fagsjef kompetanse i Norsk Teknologi, Svein Harald Larsen. I tillegg til søkere fra blant annet Storbritannia, Danmark og Irland er det spesielt mange montører fra Polen og Sverige. Den vanligste årsaken til avslag er at søkerne ikke kan dokumentere utdanning som oppfyller kravene i kvalifikasjonsforskriften, i følge DSB. Larsen fremhever at 95 prosent av medlemsbedriftene i NELFO er godkjente lærebedrifter. Han påpeker at stor import av utenlandsk arbeidskraft kan gi mindre inntak av lærlinger. Byggenæringen har ikke klart å balansere import og rekruttering på samme måte som elektrobransjen. I byggebransjen er det så mange utlendinger at det kan gå utover lærlingeinntaket. Gjenganger. Manipulerte sikringsskap er gjengangere i inspeksjonene til Anticimex Foto: Anticimex For mange hobbyelektrikere Noen ganger er det nesten utrolig hvilken brannfare boligeiere setter seg selv og sine i uten å være klar over det, sier brannansvarlig Paul Ivar Myrstad i Anticimex i en pressemelding. Anticimex har utført rundt inspeksjoner av boliger og bygninger det siste året. Manipulerte sikringsskap er gjengangeren. To eller flere kurser kobles sammen for å få mer strøm. Slike koblingen øker risikoen for overbelastning og varmgang i husets strømledninger og strømuttak. Feil tilkobling i skjøteledninger med mange uttak påtreffes også hyppig. Mange vet ikke at faste installasjoner, som tv eller varmeovn, skal rett i eget veggstøpsel. Ikke sjelden kommer vi over brunsvidde, digre koblingsklaser. Skjøteledninger skal ikke brukes til elektriske apparater som medfører langvarig høy belastning. If og andre forsikrings selskaper har avkortning som ris bak speilet hvis de etter en brann kommer over hjemmelagde løsninger i det elektriske anlegget. Varmekabler og annet elektrisk installasjonsmateriell kan kjøpes av hvem som helst, men skal kun installeres av autorisert elektriker. Utsalgssteder er pålagt å informere kjøperen om dette. 16 TEKNOLOGICA

17 elsikkerhet Mindre konflikt. Målet med endringen i standarden er å redusere konflikter mellom boligselger og kjøper Elanlegget blir en viktigere del av tilstandsrapporten ved salg - Fra mai 2014 skal boligkundene sikres bedre informasjon. Enkle verditakster fases ut til fordel for rapporter basert på grundigere undersøkelser. Elektro har ikke vært med i rapporter tidligere. standarden NS 3600, teknisk tilstandsrapport, inneholder nå en forenklet analyse av elanlegget, som skal følge med boligen ved kjøp, forteller fagsjef elsikkerhet, Bjørn Sørensen, i NELFO. Målet med endringen i standarden er å redusere konflikter mellom boligselger og kjøper. Ny veiledning til NS3600 Teknisk tilstandsanalyse. - Veiledningen til NS 3600 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig, er nå klar. Den utdyper og gir eksempler på fastsetting av tilstandsgrad for ulike bygningsdeler. Målgruppen for veiledningen er bygningssakkyndige og de som gjennomfører tilstandsanalysen. Takstforbundet og Meglerforbundet har gått sammen for å lage en ny boligsalgsrapport i henhold til NS3600. Den antas å bli klar i 2015, sier Sørensen. I den nye rapporten vil det opereres med tilstandsgrad fra 0 3. Tallet 0 tilsier at elanlegget er i orden. 3 betyr at det må gjøres tiltak for å sikre elanlegget. Kurs som reduserer konflikter og klager. Over 300 takstmenn er påmeldt til etterutdanningen som klargjør dem for å lage utvidede boligsalgsrapporter. 100 av disse har allerede i perioden gjennomført kursopplegg. Denne våren kommer hundrevis av norske takstmenn til å gå på kurs for å bli klare til innføringen av en ny og grundigere boligsalgsrapport hvor elektro er med. Det blir mindre rom for skjønn, og sikrere forankring av vurderingene, som vil gi en sikrere vurdering. Forhold som tradisjonelt skaper mange konflikter i ettertid, for eksempel fukt, får økt oppmerksomhet i rapportene. Tilstandsgrad. I den nye rapporten vil det opereres med tilstandsgrad fra 0 3. Tallet 0 tilsier at elanlegget er i orden. 3 betyr at det må gjøres tiltak for å sikre elanlegget. Fotograf John Petter Reinertsen TEKNOLOGICA 17

18 energi Redusert behov. Nye bygningsstandarder fra 2007 og 2010 har redusert oppvarmingsbehovet i nye og rehabiliterte bygg fotograf john petter reinertsen Fremtidens energibruk i bygninger Elektrisk effekt, målt som maksimalforbruk per time, har vokst raskere enn årlig elektrisitetsbruk i Norge siden 1970-tallet. Nye energieffektive bygg kan dempe veksten i både maksimalforbruk per time og årlig strøm. Dette er blant konklusjonene i Energibruksrapporten 2013, som NVE har utarbeidet. Energibruksrapporten er en årlig rapport om energibruk i bygninger, og i 2013-utgaven er hovedtemaet fremtidens energibruk i bygninger. Nye bygningsstandarder fra 2007 og 2010 har redusert oppvarmingsbehovet i nye og rehabiliterte bygg. En innføring av passivbyggnivå som standard fra 2015 vil ytterligere redusere oppvarmingsbehovet. Dette vil dempe veksten i maksimalforbruk av elektrisitet per time fremover. Siden bare en liten andel av den samlede bygningsmassen blir rehabilitert hvert år, vil det likevel ta tid før nye bygningsstandarder påvirker kraftsystemet mye. Innen 2019 skal alle landets strømkunder få smarte målere (AMS). Dette kan føre til større bevissthet rundt strømforbruk og gi insentiver til å flytte noe av forbruket bort fra tidspunktene på døgnet med høyest strømforbruk per time. Over døgnet oppstår maksimalforbruket av strøm vanligvis mellom åtte til ti på morgenen og mellom fem til seks på ettermiddagen. Ved å flytte noe av strømforbruket bort fra disse tidspunktene, vil maksimalforbruket per time en kald vinterdag kunne reduseres ytterligere. Dette blir beskrevet i rapporten. Årets rapport presenterer også et sett av indikatorer for å måle utvikling i energieffektivitet i ulike sektorer. Analysen viser nedgang i energibruk per enhet i alle sektorer siden 1970-årene. Nedgangen er en kombinasjon av energieffektivisering, strukturelle endringer, teknologisk utvikling og bedret arbeidskraftproduktivitet. KEM-ingeniører er ettertraktet i markedet Utsiktene for de nyutdannede fag skoleingeniørene ved KEM-linjen i Oslo og Akershus er lyse. Behovet er stort for mellomledere med både praktisk erfaring og teoretisk tyngde. Etter tre og et halvt år kunne endelig 21 KEM-studenter nylig motta sine vitnemål som bevis for bestått KEM-studium ved fagskolen i Oslo. Stort behov. KEM-studiet er et forholdsvis nytt yrkestilbud ved fagskolene basert på 3,5 års deltidsstudier for allerede yrkesaktive håndverkere og andre med teknisk bakgrunn. Skolen har siden år 2000 levert dyktige fagskoleingeniører med nytteorientert teknisk kunnskap innen varme, energi og miljø. Hovedsakelig går de utdannede inn som tekniske ledere, rådgivere og prosjekt ledere. I år uteksamineres totalt ca 100 fordelt på flere steder Norge. For Oslo Kjøling. Merkekravene gjelder alle klimaanlegg anlegg med opp til 12 kw kjøleeffekt. og Akershus er nå studiet lokalisert i Kuben yrkesarena på Økern, som huser flere utdanninger og har ambisjoner for tekniske fag. Populært. - Opptakskravet er enten fagbrev eller fem års relevant yrkeserfaring. Vi måtte i år dessverre avvise mange kvalifiserte søkere, og ser nå på hvordan vi kan øke kapasiteten, sa undervisningsinspektør og leder for KEM-studiet, Even Leira, i sin tale. - Dette er lærevillige og dyktige folk fra det praktiske yrkeslivet, som med denne skolen har fått et faglig påfyll og er hevet til å kunne ta lederansvar. De er klare for mer krevende oppgaver, sa Leira. Studiet drives i nært samarbeid med NRL og VKE. Både Ole Larmerud (NRL) og Mats Eriksson (VKE) holdt spennende innlegg der begge understreket viktigheten av at kunnskap både har teoretisk og praktisk forankring. Nå får varmepumpene minstekrav til energieffektivitet Nye krav fra EU gjør at varmepumpeprodusenter må øke effektiviteten til de minst effektive produktene sine. Dersom produktene ikke fyller minstekravene, mister de CE-merkingen og vil bli forbudt å importere og selge i EU- og EØS-området. Lavkvalitetsprodukter med «tvilsom» dokumentasjon vil forsvinne fra markedet. Men den viktigste grunnen er å få fart i teknologiutviklingen og få produsentene til å lage varmepumper med enda bedre effektivitet. Energimerking. Varmepumper har fått samme type energimerking som kjøleskap. Energimerkeforskriften vil kreve at luft/luft-varmepumper, og luftkjøleanlegg, skal merkes med bokstavskalaen fra G som dårligst og A som best. I år er det A som er på topp, men etter hvert som teknologien forbedrer seg vil regelverket åpne for A+, A++ og A+++. Kjøling. Merkekravene gjelder alle klimaanlegg med opp til 12 kw kjøleeffekt. Siden et luft/luft-kjøleanlegg også er en varmepumpe, er det naturlig nok det som interesserer oss nordboere. Luft/luft-varmepumper til vanlige boliger har vanligvis en kjøleeffekt på rundt tre til fire kw, mens varmeeffekten ligger litt høyere. 18 TEKNOLOGICA

19 energi Framtidens bygg krever økt kompetanse Ambisjonene for framtidens lavenergiog passivhusbygg er riktige og vil være lønnsomme, men økt kompetanse er en forutsetning for suksess. Moderne energi- og ventilasjonssystemer krever at kyndige personer tar seg av installasjon og oppfølging. Økt kompetanse og avansert service er i stor grad nøkkelen til sikker drift av framtidens systemer. - Ingen er i tvil om at avanserte ventilasjonssystemer har framtiden foran seg. Teknologien sørger for at man kan spare betydelige mengder energi og oppnå god komfort. Men jo mer avansert de er, desto mer kompetanse kreves av dem som skal bygge, vedlikeholde og drifte, sier daglig leder i VKE, Mats Eriksson til VVS forum. Ny rapport. Eriksson konstaterer at den ferske rapporten «Framtidens bygg - erfaringer med lavenergi og passivhus yrkesbygg» som Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig la fram, er i tråd med VKEs synspunkter. - Rapporten ser på inneklima, energibruk og brukererfaringer i svært energieffektive yrkesbygg. Det er generelt gode erfaringer i byggene som er undersøkt, og man mener at mulige konsekvenser for inneklima av økte energikrav i TEK til passivhusnivå er mer positive enn negative, sier Eriksson. Men han peker på at for å kunne komme ned i et minimalt energinivå må anleggene bygges med behovsstyrt ventilasjon, styrt lys og temperatur. - Vi snakker om systemer som kan levere godt inneklima til et lavt energiforbruk, men de er svært avhengig av god funksjonstesting, innregulering, overlevering og drift, påpeker han. Kravene skjerpes. Strengere energikrav bør medføre at det utvikles standarder for kompetanse og kvalitet innenfor helhetlig prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold for alle relevante disipliner. Framtidens bygg rapport om erfaringer med lavenergi og passivhus yrkesbygg» Rapporten ser på inneklima, energibruk og brukererfaringer i svært energieffektive yrkesbygg. Det er generelt gode erfaringer i byggene som er undersøkt. Funnene tydeliggjør at godt inneklima og lav energibruk er avhengig av god drift. Rapporten er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljøverndepartementet i fellesskap, og utarbeidet av Civitas i samarbeid med Sintef Byggforsk, Miljøanalyse, Tiny Mesh og Høgskolen i Narvik. Rapporten har sett på et utvalg av 10 svært energieffektive yrkesbygg; kontorbygg, skoler og barnehager TEKNOLOGICA 19

20 hms Fotograf John Petter Reinertsen Bedre EE-retur EE-avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm. Det er et krav i bransjen at EE-avfall skal samles inn for forsvarlig håndtering. RENAS har inngått nye kontrakter for behandling og avsetning av kasserte EE-produkter med virkning fra 1. januar i år. Grunnlaget for å få til gode avtaler ble lagt da mange tilbydere meldte sin interesse ved tilbudsfristens utløp. Det er gjennom disse avtalene vi oppfyller alle myndighetskrav for sikker behandling av EE-produkter vi får inn, til lavest mulig kostnad, sier Gunnar Murvold, adm. direktør i RENAS (bildet). Riktige priser på behandling av alle EE-produkter er ett av mange kriterier som blir vurdert. RENAS betaler for avsetning av alle miljøgifter som plukkes ut, slik at alle priser knyttes til transport og disponering må dokumenteres. Noen EE-produkter er mer komplekse å behandle enn andre og vil koste mer. -Det er et betydelig arbeid for å få på plass alle detaljene knyttet til priser og nedstrømsløsninger, sier Murvold. Nytt navn og mer innhold Bransjesystemet ChemXchange endrer navn til ProductXchange ProductXchange er utviklet for å løse utfordringer innenfor kjemikaliehåndtering og innsamling av produktdokumentasjon for blant andre de tekniske entreprenørene. Kjemikaliehåndtering er et lovkrav. Produkt Xchange vil gjøre dokumentasjonen enklere. ChemXchange bytter navn til ProductXchange. Navnebytte er forårsaket av at systemet nå har fått utvidet innhold av produktinformasjon. På samme måte som ChemXchange har vært med å løse utfordringer innenfor REACH, vil det nye systemet ProductXchange nå hjelpe bygg- og anleggsnæringen med å sikre gode valg av produkter. Med ProductXchange blir det enklere å samle inn dokumentasjon som kreves etter innføringen av Byggevareforordningen 1. januar ProductXchange er utviklet for å løse utfordringer innenfor kjemikaliehåndtering og innsamling av produktdokumentasjon for produkter i Norge og Europa. Eirik Remo, fagsjef HMS i Norsk Teknologi Kjemikalier. Målet med ProductXchange er å tilby den europeiske byggenæringen et skreddersydd, rimelig, brukervennlig, elektronisk informasjonssystem for kjemisk informasjon. ProductXchange vil legge til rette for kjemisk risikovurdering, kjemisk kommunikasjon oppover og nedover i leverandørkjeden, samt kjemikaliehåndtering. Faste produkter. I tillegg til kjemikalier får man i ProductXchange oversikt over produkter/faste artikler og tilhørende dokumentasjon og egenskaper. Dette gjør at man på en enkel måte kan se om produkter tilfredsstiller krav for bruk i norske byggverk. Bakgrunn. ProductXchange prosjektet ble etablert med bakgrunn i det eksis terende bransjesystemet BASS, som EBA Entreprenørforeningen Bygg- og anlegg har vært en pådriver for i Norge sammen med Norsk Teknologi, Maler- og byggetapetsermestrenes Landsforbund, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norske Anleggsgartnere, Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftene, Takentreprenørenes Forening og Norges Bilbransjeforbund. EBA har vært koordinator for utviklingen av ProductXchange siden Vi er sikre på at både den norske og den europeiske byggenæringen får et verktøy som gjør det enklere å holde orden på kjemikalier og hvilke produkter som kan benyttes i byggeprosjekter, sier Eirik Remo, HMSansvarlig i Norsk Teknologi. Sammen med Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg og de tre europeiske bransjeorganisasjonene FIEC (entreprenører), UNIEP (malere), og GCI-UICP (tekniske fag) er systemet skreddersydd for å forenkle hverdagen for innsamling og distribusjon av produktdokumentasjon og kjemikalieinformasjon. Fotograf John Petter Reinertsen 20 TEKNOLOGICA

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonsnett. Regelverk

Elektroniske kommunikasjonsnett. Regelverk Elektroniske kommunikasjonsnett Regelverk PT/NR/JHJ/23.4.2014 Innhold 1. Post- og teletilsynet 2. Innledning - direktiver, lov og forskrift 3. Kvalitet i elektronisk kommunikasjonsnett 4. Definisjoner

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525)

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling på selskapets kontor i Karenslyst allè 8 B i Oslo den 28.06.2013 fra

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

HØRING AV TRE NYE FORSKRIFTER SOM GJELDER KRAV TIL UTSTYR OG NETT TIL ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON OG ENDRING AV AUTORISASJONSFORSKRIFTEN

HØRING AV TRE NYE FORSKRIFTER SOM GJELDER KRAV TIL UTSTYR OG NETT TIL ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON OG ENDRING AV AUTORISASJONSFORSKRIFTEN Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 LILLESAND Deres ref.: 1500045-5 Vår ref.: Vår dato: 22.01.2016 HØRING AV TRE NYE FORSKRIFTER SOM GJELDER KRAV TIL UTSTYR OG NETT TIL ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13)

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13) www.pwc.n Frslag m endringer i aksjelvgivningen Strtingsprpsisjn 111/122 L (2012-13) Mai 2013 Bakgrunn Plitisk plattfrm fr regjeringen 7. ktber 2009 (Sria Mria II) Rettsutviklingen i EØS-retten g EU-landene

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Byggenæringen på høygir.men mye å gå på Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Historisk høyt aktivitetsnivå 360 mrd kr i omsetning i 2013 Fra 5 til 6 millioner mennesker til

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016

Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016 Dato: 04.02.2015 Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016 Byggenæringens Landsforening ønsker med dette å komme med følgende innspill til regjeringens behandling av statsbudsjettet

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Ordinær generalforsamling

Ordinær generalforsamling Gode rom Ordinær generalforsamling 23. april 2015 Bildet viser Vannkanten, Stavanger. Fotograf Marie von Krogh / AART architects Moelven Industrier ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Moelven

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier?

Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier? Kjapt & nyttig Bergen Næringsråd Forenklinger i aksjeloven enklere tilgang til selskapets verdier? Deloitte Advokatfirma AS 17.4.2013 Forenklinger i aksjelovgivningen Saksgang Prop. 111L (2012-2013) Fremlagt

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden 1 Jon Sandnes BNL Jan Willy Amundsen Regjeringen Marius Tunstad Skanska Sverre Tiltnes Bygg21 Jan Tore Sanner Regjeringen Egil Skavang Ark. Bedr Tore Standskog Norsk Teknologi Liv Kari Hansteen RIF Thor

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Sikre gode rammebetingelser

Sikre gode rammebetingelser Næringspolitiske saker 2015 Sikre gode rammebetingelser Formålet med NELFOs næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling og økt lønnsomhet for medlemsbedriftene.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i fagopplæringa :

Opplæringskontorenes rolle i fagopplæringa : Opplæringskontorenes rolle i fagopplæringa : Gunnar Visnes Norsk Teknologi Fagsjef kompetanse Faglig råd elektro, leder/nestleder 100826 - GVi 1 Norsk Teknologi HLF - Heisleverandørenes landsforening Integra

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Kvalitet i elektroniske kommunikasjonsnett Tilsyn, regelverk og autorisasjon

Kvalitet i elektroniske kommunikasjonsnett Tilsyn, regelverk og autorisasjon Kvalitet i elektroniske kommunikasjonsnett Tilsyn, regelverk og autorisasjon PT/2013/JHJ Innhold 1. Innledning 2. Direktiver, lov og forskrift 3. Kvalitet i elektronisk kommunikasjonsnett (ekomnett) 4.

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer