meningsløs og fordyrende

Transkript

1 nr 01/2014 nytt fra Norsk teknologi tilknytningsplikt for fjernvarme Fotograf John Petter Reinertsen meningsløs og fordyrende Side 4

2 enøk Foreslår 27 prosent skattefradrag for enøk-tiltak Skattefradrag på 27 prosent for forhåndsgodkjente enøk-tiltak i privatboliger kan bli en realitet dersom Norsk Teknologi med samarbeidspartnere får gehør hos regjeringen for et forslag som nylig ble lagt frem for klima- og miljøministeren. Forslaget går frem av en rapport utarbeidet i fellesskap av Bellona, Byggenæringens landsforening (BNL), Naturvernforbundet, Norsk Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norsk Teknologi og Zero Emisssion Resource Organisations (ZERO). «Det er interessant at miljøbevegelsen og byggenæringen sammen kommer med et så konkret notat som tar for seg både energi, klima og nye markedsmuligheter for byggenæringen.» Tine Sundtoft, klima- og miljøminister Et godt arbeid. Det er interessant at miljøbevegelsen og byggenæringen sammen kommer med et så konkret notat som tar for seg både energi, klima og nye markedsmuligheter for byggenæringen. Jeg synes dette var et godt arbeid. Det virket bra og omforent, med mange konkrete tiltak som vi tar med oss videre i arbeidet, sier Sundtoft til Teknisk Ukeblad. Beskriver to modeller. I følge forslaget skal skattefradragsordningen erstatte Enova-støtte til enkelttiltak til husholdninger. Rapporten foreslår to mulige praktiske løsninger. Oppføring på selvangivelsen eller fradrag på fakturaen. Sistnevnte ordning ville innebære at utførende bedrift melder inn krav om restutbetaling fra ligningsmyndighetene. Den anbefalte målgruppen for forslaget er husholdninger som eier egen privatbolig, eller som er boligeiere gjennom boligselskap. Forslaget er fremmet for å bidra til en rask innføring av skattefradragsordningen for enøk i husholdningene, som ble vedtatt av Stortinget i desember Rapporten anbefaler at tiltakets kostnader til arbeid og materialer skal være fradragsberettiget i ordningen. Hensikten med å inkludere arbeidet er å sikre at det blir utført av kvalifiserte håndverkere fra lovlige foretak. Begge modeller mulig. Vi vil ikke ta stilling til hvilken modell man bør velge, understreker næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Selvangivelsemodellen ville være raskest å innføre. Fakturamodellen brukes i Sverige, så det er mulig å hente erfaringer derfra. Kanskje kunne man også gå for en hybrid, det vil si starte med å føre fradraget i selvangivelsen, for så å gå over til fakturamodellen etter hvert. Styrken med fakturamodellen ville være at papirarbeidet ville bli ivaretatt av den profesjonelle parten. Kan bli realitet fra 1.juli. Hvor raskt har du håp om at skattefradragsordningen kan bli innført? Statsråden signaliserer at den vil komme inn tidligst i sammenheng med revidert statsbudsjett nå til våren. I så fall vil fradragsordningen gjelde fra 1. juli Hvis ikke, vil den senest komme inn i sammenheng med statsbudsjettet for I så fall vil den gjelde fra 1. januar 2015, sier Strandskog. Energieffektiviseringstiltak. Styring av varme og ventilasjon er ett av tiltakene som vil kunne gi skattefritak Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi Side 4 rot-fradrag Dystre realiteter. Administrerende direktør Ove Guttormsen i Norsk Teknologi (i midten) konstaterte at det må tas grep for å redusere svart arbeid. På byggdagene 2.april stilte han til paneldebatt sammen med blant andre byggmester Pål Øye (t.v) og administrerende direktør Dag Andresen i Veidekke (t.h). Foto: Laila Sandvold MacDonald Trenger verktøy mot svart og useriøst arbeid ROT-fradrag og krav om at entreprenørene må ta inn lærlinger står øverst på Norsk Teknologis tiltaks-ønskeliste for å få bukt med useriøse aktører og svart arbeid, fastslår administrerende direktør Ove Guttormsen. Guttormsen stilte som deltaker i et debattpanel under Byggdagene i Oslo 2. april. Bakteppet for paneldebatten var Fafo-rapporten Privatmarkedet i byggenæringen-usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem, som ble presentert av forsker Line Eldring. Forskerne beskrev et marked hvor kundene er kyniske og strategiske i sine vurderinger, hvor pris er avgjørende, og hvor man finner et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft. Norsk Teknologi og Byggenæringens Landsforening (BNL) tok initiativ til å få utarbeidet rapporten. - Mye tyder på at veksten vi ser i dette markedet ikke kommer de seriøse aktørene til gode. Flere bransjer rapporterer om tap av markedsandeler, fortalte Eldring. Tverrfaglig samarbeid nødvendig. Hun antydet imidlertid også at næringen trenger å gå i seg selv. - Man må stille seg spørsmålet om tidene i det profesjonelle markedet har vært så gode en stund nå at de seriøse aktørene har neglisjert privatkundene, sa hun. Eldring gikk veldig kort inn på ROT-fradrag som verktøy for å redusere useriøst og svart arbeid. Basert på erfaringene fra Sverige, mente forskerne at en slik ordning kan ha en begrensende effekt på svart arbeid. Tverrfaglig samarbeid. Direktør Ingrid Finboe- Svendsen fra Arbeidstilsynet og assisterende avdelingsdirektør Atle Roll-Matthiesen fra Politidirektoratet påpekte begge behovet for tverrfaglig samarbeid for å møte den urovekkende utviklingen i byggebransjen, og signaliserte fra sine respektive ståsteder at de var klare for å gå inn i et slik samarbeid. Under paneldebatten var deltakerne først og fremst opptatt av å få tilgang til de nødvendige verktøyene for å møte problemene med useriøse aktører, kriminalitet og svart arbeid. Blant annet mente de alle at det var feil å fjerne revisorplikten for små selskaper. De var også skeptiske til enkeltperson foretak, siden de mente denne virksomhetsformen gjør det enklere å omgå arbeidsgiveransvaret. Spennende bransje. Guttormsen advarte samtidig mot å se bare den mørke siden av bransjen. - Vi kan ikke skjule virkeligheten, men vi må heller ikke svartmale situasjonen så kraftig at vi skremmer de unge vekk fra faget. Dette er en spennende bransje å jobbe i, vi bygger jo landet. Og vi må sørge for å skaffe flinke fagfolk også for framtida, sa han. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, forsknings-og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. FotograF John Petter reinertsen tilknytningsplikt for fjernvarme meningsløs og fordyrende nr 04/2013 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica v/adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 tilknytningsplikten Kritisk. - Forvaltningspolitikken i Oslo går på tvers av all fornuft, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi Fotograf John Petter Reinertsen Lavenergi bør gi automatisk fritak Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi mener tilknytningsplikten til fjernvarme hindrer utbyggere i å realisere prosjekter med høye energimål. - Plikten hindrer også nytenking om energiløsninger i bygg. Utbyggere som bygger lavenergihus må få automatisk fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Det er flere potensielle målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. Dette viser en utredning Norsk Teknologi gjorde sammen med Bellona og flere andre aktører i eiendomsbransjen i Tilknytningsplikten oppleves som et alvorlig inngrep i forbrukernes valgfrihet. Den er et forstyrrende element i et ellers velfungerende marked for energiløsninger i bygg. Plikten hindrer forbrukerne i å velge den mest kostnadsoptimale varmeløsningen. Forbrukerne blir hindret i å få tilgang til energikontrakter tilpasset eget behov, eksempelvis som prissikring og mulighet for innkjøp av energitjenester på anbud. I tvil om lønnsomheten. Strandskog peker på at det ikke finnes dokumentasjon på at fjernvarme er samfunnsøkonomisk lønnsomt. - Beregningene til fjernvarmeselskapene tar blant annet ikke hensyn til sluttbrukers kostnader. - Meningsløst og fordyrende Konsernsjef Martin Mæland i Obos mener tilknytningsplikten for fjernvarme i mange tilfeller både er meningsløs og fordyrende. - Etter kravene i teknisk forskrift er det stort sett fjernvarme i bygg på mer enn 500 m 2. Med tanke på at det blir stadig flere bygg med passivhus-, nullenergi- og plusshusstandard, bør teknisk forskrift vurderes. I så godt isolerte hus er det meningsløst å kjøre på med tilknytningsplikt for fjernvarme. Utbyggere bør få velge de mest fornuftige energiløsningene mer. - Hvor mye dyrere blir en bolig med fjernvarmetilknytning? - Tilknytningen koster inntil kroner. I tillegg er det kostnader med å installere rør, varmevekslere og radiatorer. Totalregningen kan bli inntil kroner per bolig. Siden det er mye mer arbeid å installere rørsystemer og radiatorer enn kabler og panelovner, er fjernvarme mye dyrere enn elvarme og varmepumpe. Enda dyrere blir det når kommunen holder fast ved tilknytningsplikten, til tross for at fjernvarmeleverandøren nekter å foreta tilknytningen på grunn av for lang avstand til fjernvarmenettet. Her blir det store ekstrakostnader på boligen. Løsningen da er å installere en lokal fyrkjele som går på strøm eller olje for å levere fjernvarmen. Det er helt meningsløst. Ekkelmonopolist. - Et eksempel er byggingen av nye boliger på Tveita i Oslo i Til tross for at leverandør Hafslund nektet å foreta tilknytningen til fjernvarmenettet, fikk vi ikke fritak. I denne saken gikk vi ut i pressen og kalte Hafslund en ekkelmonopolist. Til slutt forhandlet vi oss frem til en løsning, der Hafslund bygget en lokal varmesentral drevet med strøm og olje. - Vi fikk heller ikke fritak fra tilknytningsplikten for Kvernerbyen i Oslo, der det skal bygges rundt boliger. Her hadde det fungert godt med luft-til-luft varmepumper eller jordvarme. Det fikk vi ikke lov å installere. - Dere har ganske nylig bygget drøyt 30 rekkehus med passivhusstandard på Mortensrud i Oslo. Fikk dere fjernvarmefritak for disse boligene? - Her fikk vi fritak. De klarer seg godt med varmepumper og solenergi. - Er Obos skeptisk til fjernvarme? - Fjernvarme er et godt alternativ når det ikke kan brukes strøm. Det kan være fornuftig med fjernvarmetilknytning i bysentrum, når rørene ligger rett utenfor veggen. Da det ble tatt i bruk første gang i Oslo sentrum, ga det en både umiddelbar og stor miljøeffekt. Her hadde hver bygård sin egen oljedrevne fyrkjele. Fleksibiliteten er en fordel med fjernvarmen: Vann kan varmes opp med alt som kan brennes. Likevel tror jeg ikke det er nok lokalt søppel til å skaffe nok fjernvarme til hele Oslo. Mye av fjernvarmen her blir produsert med elektrisitet og olje. Dessuten er vi kjent med at forbrenningsanleggene i Oslo importerer søppel fra England. Det er også diskutert å få søppel fra Napoli. Dette gir dårlig miljøgevinst. På minussiden er det også lav virkningsgrad. Mye av varmen går tapt før vannet når forbrukeren. Mens virkningsgraden for elvarme er omtrent 100 prosent, er den 70 prosent for fjernvarme. - Er det for mye byråkrati rundt fritakssøknadene? - Byråkratiet er ikke så ille, men vi smiler litt ved tanken på at kommunen sender søknaden videre på høring hos fjernevarmemonopolisten Hafslund. De er ikke akkurat uhildet. Derfor forventer vi sjelden medhold. Gått ut på dato. - Hvordan skal dere arbeide videre med denne saken? - TEK10 er uheldig og er gått ut på dato. 4 TEKNOLOGICA

5 tilknytningsplikten Tre ganger høyere enn elektrisk. - At Obos ikke fikk fritak for de boligene som skal bygges i Kvernerbyen, viser at det drives en forvaltningspolitikk i Oslo som går på tvers av all fornuft. En rapport fra Enova viser at installasjon av vannbåren varme kan koste inntil tre ganger mer enn et komplett elektrisk varmesystem. Bare merkostnaden for bruk av fjernvarme kan være større enn summen av installasjonskostnader og energikostnader for elektrisk varmeløsning i hele byggets levetid. - Praksisen som Obos beskriver er også i strid med signalene vi har fått fra Oslopolitikerne. De har sagt de vil se på praktiseringen av dette regelverket. Dette budskapet ser ikke ut til å ha nådd ut til dem som forvalter regelverket. Her er det et gap som må tettes mellom politikk og forvaltning. Gidder ikke søke. - Hva synes du om at så få utbyggere søker om fritak fra fjernvarmetilknytning? - Det avspeiler nok ganske enkelt at de fleste utbyggerne ikke gidder å søke. Det er innført en praksis der utbygger må dokumentere at alternativet til fjernvarme er miljømessig bedre. Her vektes elektrisitet så tungt på CO2 at det ikke er mulig å dokumentere en miljømessig fordel. Dessuten krever en søknad så mye tid og ressurser at utbyggeren heller tar de ekstra kostnadene med å koble seg på fjernvarmenettet. Resultatet er dyrere boliger for sluttbrukerne. - Det er på tide å stikke fingeren i jorden. I dag er det overskudd av energi, samtidig som det bygges stadig flere energigjerrige bygg. Fjernvarmeløsningen mister konkurransekraft og betydning. Det vil alltid være prosjektspesifikke forhold som avgjør hvilken varmeløsning som er best egnet i et bygg. Derfor er det uheldig å pålegge visse typer løsninger. Automatisk fritak for tilknytningsplikten i energieffektive boliger kan være en løsning. En slik ordning er ikke til hinder for at utbygger kan velge fjernvarme, også i energieffektive bygg, under forutsetning av at fjernvarmen kan konkurrere på markedsbetingelser. «Enda dyrere blir det når kommunen holder fast ved tilknytningsplikten, til tross for at fjernvarmeleverandøren nekter å foreta tilknytningen på grunn av for lang avstand til fjernvarmenettet.» Martin Mæland, konsernsjef i Obos Foto: OBOS TEKNOLOGICA 5

6 tilknytningsplikten VANSKELIG Å SLIPPE. Plan- og bygningsloven krever at dersom et bygg skal oppføres i et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan- og bygningsloven, skal bygget knyttes til fjernvarmeanlegget. Byggteknisk forskrift (TEK10) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at bygg på mer enn 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygg inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal minimum 40 prosent av netto varmebehov dekkes med annen energiforsyning. Forskriften krever også at der det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan brukes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Bildet viser fjernvarmerør på Bryn i Oslo Fotograf John Petter Reinertsen Motstridende. - Med nye energigjerrige hus er det fornuftsstridig med tilknytningsplikt for fjernvarme. De bør få automatisk fritak, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Disse Obos-rekkehusene på Mortensrud i Oslo fikk fritak Fotograf John Petter Reinertsen Kravene om dyre, vannbårne løsninger henger ikke sammen med myndighetenes visjoner om at alle hus skal ha passivhusstandard etter 2015, og i hvert fall ikke med visjonene om at nye hus etter 2020 skal være nærmest null energihus. Vi arbeider både mot lokale og sentrale politikere. Målsettingen er å fjerne tilknytningsplikten. Det er mulig å få billigere energi gjennom alternative kilder. Dette er et nytt regnestykke for hvert bygg. Valg av energiløsninger for oppvarming er ofte en stor prosess. - Tror du dere får gjennomslag? - Stort sett vil fornuften seire, det kan bare ta litt tid. Omtrent ingen fjernvarmefritak. Tilkoblingsplikten for fjernvarme ser ut til å virke svært effektivt. I Oslo blir det i praksis ikke gitt fritak. Også søknadene om fritak er svært få. - Det blir ikke gitt fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarmeleverandør for nybygg som oppføres i konsesjonsområder for fjernvarme, sier enhetsdirektør Hilde Olea Simonsen i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (PBE). I fjor registrerte PBE seks søknader om fritak. Ingen ble realitetsbehandlet av etaten. - De nevnte byggene er så tette og godt isolert at Hafslund ikke er interessert i å levere fjernvarme til dem. Vi kan ikke forfølge et krav om tilknytning når det ikke finnes en leverandør som vil eller kan levere, sier Simonsen. - Det er frustrerende for oss at Hafslund i en del tilfeller sier nei til å levere fjernvarme i sitt konsesjonsområde fordi de ikke har et lokalnett som gjør tilknytning mulig. Tiltakshaver har tilknytningsplikt, mens fjernvarmeleverandøren bare har en begrenset leveringsplikt. Loven åpner ikke for å gå inn med pålegg. - Blir tilknytningsplikten for bygget opprettholdt også når Hafslund ikke er interessert i å levere fjernvarme? - Plikten gjelder for alle bygg som oppføres i konsesjonsområdet. Når Hafslund ikke kan eller vil levere, må vi gi dispensasjon fra plankravet om tilknytning. - Må utbygger da selv sørge for å bygge lokal fjernvarmesentral? - Tilknytningsplikten gjelder kun for bygg på mer enn m 2. Når slike bygg ikke får mulighet til å knytte seg til fjernvarmenettet, må de dekke varmebehovet sitt på andre måter. Det kan de gjøre ved å etablere egen, lokal varmesentral der de bruker strøm, biodrivstoff, varmepumper, solcellepaneler eller andre energikilder. De må forholde seg til kravene i paragraf 14-7 i Teknisk forskrift. 6 TEKNOLOGICA

7 xxxxxxxxxxxxxxxxx statsbudsjettet Norsk Teknologis innspill til budsjettkonferansen Norsk Teknologi har gitt innspill til Regjeringens budsjettkonferanse. Hovedbudskapet er innføring av enøk-skattefradrag, innspill til revisjon av Enovas mandat og økt tilskudd til lærlinger. Enøk skattefradrag revidert budsjett 2014 Vi ber Regjeringen innføre en skattefradragsordning for enøk i husholdningene i revidert budsjett Enøk-markedet svinger med årstidene, og høst- og vintermånedene er de viktigste. Nordmenn bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte. Alle som eier egen bolig, også de som er boligeiere gjennom kollektive eierkonstruksjoner, bør få nytte av en skattefradragsordning. Vi foreslår et skattefradragsnivå på 27 % og at det settes en maksimal skatterabatt på kr per husholdning per år. Revisjon av Enovas mandat statsbudsjettet 2015 Regjeringsplattformen er tydelig på at Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, sikre utfasing av fossil olje, fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering og innføre skattefradrag for enøktiltak i husholdningene. I forbindelse med disse satsingene fremgår det at Enovas rolle skal gjennomgås for å målrette arbeidet bedre. Innføring av skattefradrag for enøktiltak i husholdningene vil erstatte deler av Enovas innsats rettet mot boligsektoren. Skattefradragsordningen kan imidlertid leve i god sameksistens med Enova, som da kan spisse satsingen på ambisiøse forbildeprosjekter, energieffektivisering i private og offentlige yrkesbygg, samt industri. Tilskuddet til lærlinger må økes for å nå målene i Samfunnskontrakten Våre medlemmer melder om økende behov for kvalifisert faglært arbeidskraft, og avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft er økende. Det er nå viktig å sikre en god nasjonal rekruttering av arbeidskraft som holder høy kompetanse for å være konkurransedyktig på lengre sikt i et mer globalisert marked. Her spiller lærlingeordningen en særdeles viktig rolle. Økonomiske incentiver for å få bedriftene til å prioritere inntak av både lærlinger med ungdomsrett og voksenlærlinger, samt å øke etableringen av nye lærebedrifter, må prioriteres. Behov for økt satsing på velferdsteknologiske løsninger Det er bred politisk og faglig enighet om behovet for å tenke nytt innen omsorgsfeltet, spesielt med tanke på at antall eldre i Norge øker kraftig de kommende tiårene. For å møte denne demografiske utviklingen kan ny teknologi bidra til å supplere og avlaste den kvalifiserte arbeidskraften innen omsorgsfeltet, som blir en knapp ressurs i årene fremover. Vi tenker da spesielt på velferdsteknologiske løsninger, samt IKT-løsninger som understøtter nye måter å organisere omsorgstjenestene på. Det pågår i dag en storstilt innovasjonsdugnad i mange kommuner, og næringslivet bidrar aktivt for å utvikle nye løsninger som omsorgssektoren trenger. Det er nå tvingende nødvendig at bevilgningene økes betraktelig, slik at langt flere kommuner kan ta del i den nasjonale satsingen for velferdsteknologi. Ekomsikkerhet og beredskap De siste årene har det norske samfunnet opplevd mange hendelser hvor samfunnets ekomnett har blitt satt på prøve. Alle ekombrukere, også de som fra juli 2014 får prioritering i mobilnettet, er avhengig av at ekomstasjoner og at nett fungerer. Vi ønsker en debatt om hvordan beredskapen i ekomsektoren ivaretas i dag og hvordan virkemiddelbruken kan utvikles, bl.a. bruk av teknologi, bedre koordinering og regelverk. Vi mener at staten bør ta et økt ansvar for finansiering av kritiske sikkerhets- og beredskapstiltak samfunnet er avhengig av og som er vanskelig å pålegge de enkelte ekomnetteiere TEKNOLOGICA 7

8 Arrangementer Kan fremtidens byer være både lønnsomme og energismarte? Vi mener JA! For første gang arrangerer Elektroforum konferansen Energismarte Byer. Bransjens viktigste møteplass Eliaden er en spennende kombinasjon av å være møteplass, inspirasjonskilde og faglig arena. Arrangementet er først og fremst en fagmesse med fokus på løsninger, produkter, tjenester og nyheter. I tillegg finnes en rekke seminarer og aktiviteter for å gi de besøkende et godt faglig utbytte. Eliaden arrangeres i tidsrommet juni på Norges Varemesse i Lillestrøm. I 2012 ca interesserte besøkende veien til Eliaden, og ble møtt av over 330 engasjerte utstillere. Dette - Vi setter bærekraftig, landbasert næringsutvikling innen bygg, industri og infrastruktur på agendaen, og synliggjør den elektrotekniske bransjens bidrag til god samfunnsutvikling, forteller prosjektansvarlig Vigdis Sværen. - Møt beslutningstakere fra næringsliv og politikk, og se konkrete løsninger som setter oss i stand til å oppnå målene om smart energibruk. Vær med og del kunnskap og innsikt, og diskuter muligheter og forutsetninger for å utvikle et energivennlig samfunn. Bli med på en interaktiv spasertur gjennom en fremtidsby på Teknologitorget! Opplev konkrete og energivennlige løsninger som hvordan elbilen kan fungere som strømkilde for et bygg, oppfordrer Sværen. Besøk for program og påmelding. Konferansen går av stabelen 3. og 4. juni på Norges Varemesse i Lillestrøm og arrangeres parallelt med Eliaden 2014, den elektrotekniske bransjens største fagmesse og møteplass. gjør Eliaden til en av de største fagmessene i Norge. Her finner man leverandører av produkter og tjenester, innen alle områder av bransjen, sitt eget bransjemiljø, hvor de møter sine kundegrupper. Dette bidrar til en klarere profil av bransjemiljøene som helhet, og skaper synergieffekt i og mellom miljøene. Fagområdene dekker: energi, elektroinstallasjon, automatisering og instrumentering, lys, sikkerhet, tele- og datakommunikasjon, bygningsautomatisering, elektronikk og varme. Ganske enige om op Økt status. Flere læreplasser. Tettere kontakt mellom lærere og skoler på den ene siden og arbeidslivet på den andre. Denne oppskriften på en bedre fagutdanning og flere fagarbeidere var det tverrpolitisk enighet om på Norsk Teknologis opplæringskonferanse på Fornebu nylig. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms (SV) og fagarbeider Kristine Wendt fra elektroinstallatørselskapet Caverion drøftet alt fra hvordan drømmelæreren skal være til hvordan man kan få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. Vil avlive myter. Kunnskapsministeren uttrykte bekymring over frafallet i videregående skole, og ikke minst at det har holdt seg like høyt gjennom de to siste tiårene. Statusen er ikke høy nok for disse fagene. Situasjonen er preget av mytene fra noen år tilbake om at vi bare ville trenge såkalt høykompetent arbeidskraft i framtida, og at vi kunne importere det vi trengte av fagarbeidere fra utlandet. Man mente vi bare kom til å trenge teoretisk utdanning. Det å være fagarbeider var liksom noe som tilhørte fortida. De som trodde dette, tok imidlertid grundig feil. Nå ser vi et skifte i politikken, debatten og opinionen. Stadig flere mener at vi vil trenge flere fagarbeidere i framtida, sa han. Muligheten for å ta inn fagarbeidere fra EØSområdet fjerner ikke behovet for å utdanne egne fagarbeidere. Som nasjon må vi alltid sørge for å ha tilstrekkelig med godt kvalifiserte fagarbeidere. Skal vi ta vare på trygge bedrifter og god kompetanse i Norge i et lengre perspektiv, er vi avhengige av at vi også har sterke bedrifter og en sterk utdanning for norske fagarbeidere. I dag er det for få som fullfører utdanningen og tar fagbrev og svennebrev. Derfor har vi i flere år snakket om et yrkesfagløft. Det henger fortsatt noe igjen i debatten om at fagutdanning ikke er viktig nok, riktig nok eller fin nok for Norge. Manglende læreplasser gir frafall. At det finnes for få læreplasser, hersket det bred politisk enighet om i panelet. Det mangler flere tusen læreplasser hvert år. Dette er et stort problem. Blir du stående uten læreplass, må du tilbake til skolebenken. Det betyr at eleven må bruke lengre tid på å fullføre utdanningen, eller at hun eller han aldri fullfører. Frafallet i slike sammenhenger er rundt 70 prosent. Det vi har forespeilet dem, er jo to år på skole og to år i lære, og så skal de ut i jobb. Når det ikke skjer, er det mange som rett og slett gir opp, påpekte Isaksen. Dessverre er det også fare for at noen av dem som havner i denne situasjonen, finner veien til en annen kø, nemlig køen foran Nav-kontoret. Unge menn er overrepresentert blant dem som mottar sosialhjelp, i forhold til størrelsen på befolkningsgruppen. Isaksen uttrykte tro på at økt lærlingtilskudd, 8 TEKNOLOGICA

9 pskriften arrangementer ENIGHET OM Å SATSE. Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra SV (t.v.) og kunnskaps minister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre var enige om at det må satses på yrkesfagene. Fagarbeider Kristine Wendt fra Caverion bidro med betraktninger fra de unge. Helt til høyre ordstyrer Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Foto: Laila Sandvold Macdonald engangsbonus til nye lærebedrifter og vekslingsordninger for teoritrøtte elever vil bidra til at flere gjennomfører yrkesfagløpet. Fagutdanningen er fortsatt litt for mye tilpasset gjennomsnittseleven. Vi vil gjøre det lettere for elevene som synes det blir litt massivt med teori, og som klør etter å få komme ut i arbeidslivet og prøve seg, sa han. Følger med samfunnskontrakten. Fylkesnes mente skolene tradisjonelt har vært for lite opptatt av virkeligheten utenfor, i tillegg til at undervisningen er for dårlig tilpasset elevenes forskjellige forutsetninger og interesser. Og også han var spesielt opptatt av å skaffe nok læreplasser. Vårt ungdomsparti har foreslått at alle som har kommet inn på yrkesfag, må få rett til læreplass, og at det må stilles krav om at alle offentlige virksomheter tar inn lærlinger. Vi følger tett med på samfunnskontrakten, og tror det trengs enda sterkere lut om vi skal «oppnå målene, fortalte han. Isaksen på sin side uttrykte en mer tilbakeholden innstilling til forslaget om rett til læreplass. Jeg har ikke bestemt meg i dette spørsmålet ennå, men rett til læreplass tror jeg er en dårlig idé. Vi får ikke god utdanning ved å tvinge bedriftene til å ta inn lærlinger. Med en slik ordning ville trolig ett av to skje: Du får mange skuffede lærlinger som ikke får innfridd denne retten, eller vi måtte rett og slett tvinge bedriftene til å ta inn lærlinger. Jeg tror det er lurest å la det være frivillig, men at vi bør gjøre noe for å få flere lærlinger inn i statlige virksomheter, er jeg helt enig i. Vi har to lærlinger i kunnskapsdepartementet nå, og vi kommer til å kjøre et prosjekt for å få flere lærlinger inn i staten, sa han. Fylkesnes innrømmet fra sin side at heller ikke han var så sikker på om rett til læreplass ville være den rette veien å gå. Det viser imidlertid hvor utålmodige Statusen er ikke høy nok for disse fagene. Situasjonen er preget av mytene fra noen år tilbake om at vi bare ville trenge såkalt høykompetent arbeidskraft i framtida, og at vi kunne importere det vi trengte av fagarbeidere fra utlandet.» Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H) ungdomspolitikerne våre er etter å få til en løsning på læreplassmangelen, sa han. Begge politikere pekte på behovet for å se på faglærerutdanningen, og var enige om at det er avgjørende at lærerne får faglig påfyll. Det blir vanskelig å gjøre en god lærerjobb dersom man bare husker arbeidslivet slik det var for 20 år siden, mente de. Statsråden tok til orde for at faglærere burde hospitere 1-3 måneder ute i bedrifter med jevne mellomrom for å holde seg oppdatert på hva som skjer i arbeidslivet. En slik linje uttrykte også Fylkesnes støtte til. Vage om gjennomgående dokumentasjon. Strandskog ville gjerne vite status for forslaget om forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjon for elever og lærlinger. Her fikk han nokså vage svar. Kunnskapsministeren fortalte at saken har vært på høring, men at den ikke er kommet på hans bord ennå. I utgangspunktet kan det høres positivt ut å få dokumentert det du har gjort gjennom hele skoleløpet, men kan dette bety at det også kan bli en dokumentasjon på hva man ikke kan? Vi trenger å gå nærmere inn i denne saken, sa han. Fylkesnes hadde heller ikke et klart svar. Dette kan være en måte å gjøre fagarbeid mer attraktivt på, men det avhenger av at det treffer slik vi ønsker, sa han TEKNOLOGICA 9

10 integrasjon SØMLØST. Systemintegratoren skal sørge for at delsystemene spiller sammen på en sømløs måte. Merverdi ved systemintegrasjon» Åpne IT- og kommunikasjonsstandarder som sikrer tilgang til verdifulle sanntids- og beslutningsdata.» Økt samhandling mellom fagdisipliner og kompetanseområder som gir bedre mulighet for optimalisering og forbedringsarbeid.» Standardisering og integrasjon gir lavere opplærings-, drift- og vedlikeholdskostnader, dermed også reduserte levetidskostnader.» Standardisering og integrasjon muliggjør en felles sikkerhetsfilosofi som sikrer ITinfrastruktur og maskinsikkerhet.» Integrasjon og felles beslutningsstøttesystem gir høyere driftstid som følge av fellesalarm og hendelsesfilosofi. Integrert verdiskaping Integratorens rolle er merverdi gjennom systemintegrasjon i industrien Norske bedrifter har et stort potensial som kan utløses gjennom tettere samhandling mellom fagdisiplinene og økt systemintegrasjon i industrien. Tekst: Arve Teie, Markedsdirektør Goodtech ASA, en Integra medlemsbedrift Et puslespill. I dagens globaliserte og konkurranseutsatte marked lever norsk industri under krevende forhold. For å møte kravet til konkurransedyktighet, er det nødvendig med innføring av automatiserte, fleksible og tilpasningsdyktige produksjonsløsninger. Tekniske produksjonsløsninger som automatisering og industriell IT er ikke nok. Det handler om menneskelige ressurser og arbeidsprosesser hvor integrasjonen av teknologi, mennesker og prosesser er det som gjør industrien i stand til å ta bedre beslutninger. Systemintegrasjon er som et puslespill, mangler du én brikke, risikerer du å miste helheten. Standarder og felles spesifikasjoner. En systemintegrators rolle er å følge prosjektet fra A til Å, i tett samarbeid med byggherren. «Et industriprosjekt er en kompleks matrise av ulike teknologi-, fag- og løsningsleverandører. Leverandørene er gjerne de beste innenfor sitt område, men helheten krever felles standarder og grensesnitt. Det er avgjørende å fjerne proprietære løsninger og enkelt-leverandørers kommunikasjonshindre. Integratorens oppgave er å fastsette standarder for hardware- og systemplattform, programbibliotek og struktur, datautveksling og dokumentasjon for så å knytte matrisen sammen til et enhetlig system. Effektivt beslutningsstøttesystem. IT-infrastruktur og et felles overordnet beslutningsstøttesystem er nøkkelen til suksess og kan best sammenlignes med bedriftens nervesystem og hjerne. Design av nettverk og IT-løsninger for å ivareta sikkerhet, ytelse og åpenhet er nødvendig på et tidlig tidspunkt i prosjektet, og grensesnittene må være klare før de ulike teknologileverandørene velges. En stor utfordring for mange produksjonsbedrifter i dag er at viktig informasjon ligger i atskilte «siloer», eller gjemt i utilgjengelige databaser, og at man opererer med separate og uforenelige systemer. Systemintegrasjon er som et puslespill, mangler du én brikke, risikerer du å miste helheten.» Arve Teie slår et slag for felles standarder og grensesnitt. Systemintegrasjon handler om å hente ut bedriftskritisk sanntidsinformasjon, sammenstille informasjonen og bringe riktig informasjon til riktig tid til riktige personer i et felles, overordnet beslutningsstøttesystem. Samhandling. Integrasjon mellom teknologi, prosesser og mennesker vil føre til tverrfaglig samarbeid og deling av kunnskap på tvers av organisasjonens fagdisipliner og kompetanseområder. Det igjen vil øke bedriftens evne til å levere mer effektivt etter bedriftens forretningsmessige prioriteringer. Samhandlingen som skapes gjennom å etablere et overordnet operatør- og beslutningsstøttesystem vil gi felles og forenklede arbeidsprosesser, og sikre effektive og verdiskapende beslutninger, samt god gjennomføring. 10 TEKNOLOGICA

11 velferdsteknologi Produktiviteten må opp Det er bra at regjeringen har nedsatt en kommisjon for å øke produktiviteten. Praktisk talt ingen jobber mer effektivt enn nordmenn. Men selv om produktiviteten i Norge er høy, har den flatet ut de siste årene. Reallønnen har nå økt mer enn produktiviteten. Derfor er det bra at regjeringen har nedsatt en kommisjon for å øke produktiviteten. SAMARBEID. Tore André Sines, Nasjonalt program for leverandørutvikling, og Vigdis Sværen, Norsk Teknologi. Foto: Anne Birgitte Hjelseth, NHO. Samarbeid ga medlemsgevinst Medlemsbedriften Relacom har nylig kapret to kontrakter i velferdsteknologimarkedet, takket være samarbeidet mellom Norsk Teknologi og NHO/ KS-prosjektet Nasjonalt program for leverandørutvikling. Samarbeid ga medlemsgevinst. - Vår bransje bruker store ressurser på å tilrettelegge for medlemmene i det nye markedet for velferdsteknologi, og bransjen har mye å bidra med på dette feltet, sier fagsjef for næringspolitikk i Norsk Teknologi, Vigdis Sværen. Hun viser til at installatørene lenge har arbeidet med ulike alarm- og varslingssystemer, og ser at det trengs fornyelse. - Behovet for å tenke nytt i kommunal omsorg er stort, ikke minst fordi antallet pleietrengende mennesker øker mer enn tilgangen på personell. Da må enklere oppgaver løses ved teknologi, slik at pleiepersonalet kan konsentrere seg om sine primæroppgaver, sier hun. Et svært nyttig program. - Vi har hatt god nytte av å arbeide tett med leverandørutviklingsprogrammet, sier Sværen. - Programmet bidrar til å skape nøytrale møteplasser der kommunene kan invitere bedrifter til å fortelle om sine løsninger før de går til anskaffelse. Ved disse anledningene får bedriftene nærmere rede på hva kommunene egentlig trenger, samtidig som kommunene får bedre oversikt over markedet. Uten slike møteplasser er det krevende for våre medlemmer å nå fram til kommunene, understreker Sværen, som også representerer sin landsforening i NHOs helse- og velferdsforum. - Poenget er å tenke helhetlig, å integrere teknologi og omsorgstjenester, sier hun, og oppfordrer andre bransjer til å engasjere seg i løsninger velegnet for dette store, kommende markedet. Det er flere NHO-bransjer som har noe å hente her, sier Sværen. Hun viser videre til at det er svært positivt og oppmuntrende for hele bransjen at Relacom, medlem av Norsk Teknologi, kapret kontraktene i to pilotprosjekter i Skien og Verdal. Relacom kapret kontrakter. Det hadde seg nemlig slik at kommunene Verdal og Skien begge skulle ha velferdsteknologiske løsninger for beboere og ansatte på sykehjem omtrent samtidig. Skien var et halvt år før Verdal i anbudsprosessen. Skien skulle bygge nytt, Verdal rehabilitere. Begge prosjektene var piloter i leverandørutviklingsprogrammet, der dialog med markedet i forkant av selve anbudskonkurransen står sentralt. Likeså bruk av funksjonskrav. Begge kommunene hadde dialogkonferanser forut for konkurransen. I tillegg hadde interesserte leverandører mulighet til å spille inn overordnede forslag og på bakgrunn av dette ha en-til-en-møter. Dette er kjernen i programmets smartere innkjøpsmetode. Relacom vant begge konkurransene. - Gjør som Norsk Teknologi. Prosjektleder Tore André Sines i leverandørutviklingsprogrammet forteller at de nå har 32 pilotprosjekter i gang, hvorav to innenfor området velferdsteknologi på sykehjem. - Det er interessant å høre at Relacom har vunnet frem i pilotprosjektene Verdal og Skien. Norsk Teknologi har systematisk formidlet informasjon om møteplasser i programmets regi. Foreningen ser åpenbart møteplassene som spennende arenaer for næringsutvikling og innovasjon, sier Sines, som oppfordrer alle lands- og bransjeforeninger i NHO-fellesskapet til å se mulighetene som skapes gjennom disse møteplassene. Gå i oss selv. Byggebransjens produktivitetsutvikling er dessverre ikke god nok sammenlignet med eksempelvis industrien. Dette er vi nødt til å gjøre noe med. Dagens politiske debatt om økte byggekostnader er en viktig side av produktivitetsdebatten. Her er det viktig at vi som bransje ikke bare skylder på offentlige byggeregler, men også evner å gå i oss selv, fremholder Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi. Bedre samhandling. Fra Norsk Teknologis side har vi vært spesielt opptatt av å fokusere på bedre samhandling og rollefordeling i verdikjeden. Det ligger betydelige produktivitetsgevinster i en mer effektiv verdikjede. En annen viktig utfordring er å videreføre viktig kompetanse og løsninger fra vellykkede prosjekter over til nye prosjekter. Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet på nytt hver gang. Mye av denne diskusjonen vil stå helt sentralt i arbeidet innenfor Bygg21, hvor både myndigheter og byggebransjen aktivt diskuterer både utfordringer og mulige løsninger. I en mer globalisert verden, hvor konkurransen fra utlandet blir stadig sterkere, vil vår evne til å løse produktivitetsutfordringene være helt avgjørende, sier Strandskog. IKKE GOD NOK. Byggebransjens produktivitetsutvikling er dessverre ikke god nok sammenlignet med eksempelvis industrien, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi Fotograf John Petter Reinertsen TEKNOLOGICA 11

12 jus Forenkling og modernisering av aksjeloven Større frihet, strengere ansvar Den 1. juli 2013 trådte en rekke endringer i aksjeloven i kraft. Endringene forenkler hverdagen for små og mellomstore bedrifter som driver sin virksomhet gjennom aksjeselskap. Dette har særlig vært etterlyst av selskaper med få eiere. Samtidig innebærer endringene at styret får et skjerpet ansvar i forbindelse med utdelinger og tilsyn med krav til forsvarlig egenkapital og likviditet. Av advokat Tony Støkkebo, Kvale Advokatfirma DA Stiftelse av aksjeselskap. Flere krav knyttet til stiftelse av aksjeselskap er fjernet eller redusert. Det stilles ikke lengre krav om utarbeidelse av åpningsbalanse ved kontant aksjeinnskudd. Kravet til åpningsbalanse er imidlertid opprettholdt ved innskudd i annet enn penger. Kravene til vedtekters innhold er redusert. Disse kan begrenses til å angi selskapets navn, forretningskommune, virksomhet (formål), aksjekapitalens størrelse og pålydende. Stiftelsesdokumenter må i dag utarbeides skriftlig. Det vil bli åpnet for elektronisk stiftelse via Altinn uten krav til slikt stiftelsesdokument så snart teknisk løsning er på plass. Generalforsamlinger og krav til styre/ daglig leder. Det er innført regler om forenklet generalforsamlingsbehandling, redusert krav til antall styremedlemmer og ikke lenger krav om daglig leder. Generalforsamling kan nå avholdes uten fysisk møte, for eksempel ved skriftlig behandling eller telefonmøte. Slik behandlingsmåte krever enighet blant alle aksjeeiere, at disse er gitt mulighet til å delta på en egnet måte, samt at styret, daglig leder og revisor ikke motsetter seg behandlingsformen. Det åpnes også for elektronisk deltakelse på generalforsamling og at aksjeeier kan avgi skriftlig forhåndsstemme. Styret kan nå bestå av kun én person, uten krav til å ha varamedlem. Det er blitt valgfritt å ha daglig leder. I motsetning til tidligere er det ikke lenger krav om at årsregnskapet og lønnsfastsettelse til daglig leder skal behandles i et fysisk styremøte. Samtlige styremøter kan nå gjennomføres på en måte som styret finner betryggende, for eksempel ved skriftlig behandling eller telefonmøte. Utbytte- og kapitalregler. De nye utbyttereglene er blitt mer fleksible og åpner for økt utbytteadgang. Omfanget av de tidligere formelle skrankene og tekniske regne øvelsene er redusert. I stedet er det innført et regelverk som i større grad stiller krav til styrets skjønnsmessige vurderinger om hva som kan utdeles. Opphevelsen av enkelte regnskapstekniske poster utvider utbyttegrunnlaget sammenlignet med tidligere regler. Blant annet er vilkåret om at egenkapitalen minst skal tilsvare ti prosent av balansesummen opphevet. Også fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel er opphevet. Videre er bestemmelsen om overkursfond fjernet. Overkurs er nå fri egenkapital og inngår dermed i utbyttegrunnlaget. (Opphevelsen av overkursfondet får også betydning i andre sammenhenger, for eksempel ved kapital- 12 TEKNOLOGICA

13 nedsettelser, fisjoner, konsernbidrag, lån og sikkerhet til fordel for aksjeeier). Selv om utbyttereglene er endret, må det fremdeles foretas en beregning for å finne utbyttegrunnlaget. Selskapet skal etter utbytteutdelingen ha tilbake netto eiendeler som gir dekning for aksjekapitalen, verdien av pålydende på egne aksjer samt ytet kreditt til aksjeeiere. I tillegg må styret foreta en skjønnsmessig vurdering av om selskapet etter utdelingen vil ha forsvarlig egenkapital og likviditet hensyntatt selskapets virksomhet og risiko. Selv om det nå er færre formelle skranker for adgangen til å utdele utbytte, stilles det strengere krav til den vurdering styret foretar. Styrene bør derfor fremover sørge for at deres vurderinger blir nedfelt skriftlig. Beslutningstidspunkt og fullmakt til styret. Utbytte kan nå vedtas i den tidligere sperreperioden mellom regnskapsårets slutt og generalforsamlingens godkjennelse av årsregnskapet. Slikt utbytte kan vedtas på bakgrunn av sist godkjent årsregnskap. Ekstraordinært utbytte kan vedtas i løpet av regnskapsåret basert på revidert mellombalanse, dvs. at delårsresultater kan gi grunnlag for utbytteutdeling samme år. Videre kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å vedta utbytte basert på siste avlagte årsregnskap. Kreditt og sikkerhetsstillelse i konsernlignende forhold. De nye reglene åpner for at det kan ytes kreditt/stilles sikkerhet til fordel for et utenlandsk morselskap dersom dette tjener de økonomiske interessene til foretaksgruppen. Det er et krav om at disposisjonen ikke skal gå ut på å begunstige eierne bak konsernet. Det stilles ikke strenge krav til nytteverdien av disposisjonen så lenge den er begrunnet ut fra økonomiske interesser til ett eller flere av selskapene i konsernet. Styret må som alltid påse at disposisjonen har en forsvarlig begrunnelse. Bistand til kjøper ved erverv av aksjer. Et selskap kan etter de nye reglene gi finansiell bistand til kjøp av aksjer i selskapet innenfor rammen for det som kan utdeles i utbytte. Erverv av egne aksjer. Tidligere begrensning om at selskapet maksimalt kunne ha en beholdning av egne aksjer på 10 av selskapets aksjekapital er opphevet. Selskapet kan nå erverve et større antall egne aksjer, såfremt selskapets aksjekapital fratrukket beholdning av egne aksjer ikke blir lavere enn minste tillatte aksjekapital (kr ), og at vederlaget som ytes for aksjene ligger innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utbytte. Virksomhet vant sak om utenbystillegg Vant frem i Høyesterett jus Saken gjaldt en person bosatt i Danmark som ble ansatt i en dansk virksomhet 6. juli 2012 for å utføre arbeid med montering av banelyssystemer på Gardermoen flyplass. Ansettelsen var tidsbegrenset med mulighet for forlengelse. Ansettelseskontrakten ble formulert som en ordinær individuell arbeidskontrakt for arbeid i utlandet. Virksomheten var den gang ikke oppmerksom på at arbeidet var omfattet av den norske Landsoverenskomsten for elektrofagene. Han påberopet seg rett til utenbystillegg. Den ansatte, som ikke er utlært elektriker, var fortrinnsvis beskjeftiget med å trekke kabler. Han arbeidet i en 12/9- rotasjon med 112,5 timer per rotasjon. I de periodene han arbeidet i Norge bodde han i en brakkeby utenfor flyplassen. I oktober 2012 blev han syk og måtte etter en sykeperiode avslutte ansettelsen. Han påberopet seg å ha rett til krav om utenbystillegg i henhold til 9 i LOK som utgjorde kr med tillegg av renter. Retten fant at virksomhetens avdeling på Gardermoen oppfyller varighetskravet og den ansattes arbeid på stedet kan dermed ikke anses utført utenfor bedriften, jfr 9 i LOK. Han har derfor ikke rett til utenbystillegg. Dom ble avsagt 4. februar i år. Advokat Cathrine Aspestrand Furre i Norsk Teknologi Les dommen på NHO, Norsk Industri og LO vant nylig Høyesterettsaken mot Staten ved NAV. Saken gjelder NAVs praksisendring i 2011 med strengere regler for tildeling av dagpenger. - Hverken bedriftene eller arbeidstakere trenger å bekymre seg for praksisendring ved dagpengeordningen. Dagens dom i Høyesterett sikrer at permitteringsinstituttet står trygt, sier Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO. -Dommen er en viktig avklaring i et prinsipielt spørsmål som har opptatt mange av våre medlemsbedrifter i stor grad, sier Cathrine Aspestrand Furre, advokat i Norsk Teknologi, i en kommentar. Les dommen på TEKNOLOGICA 13

14 ekom «Med tanke på usikkerheten rundt definisjonen av slike installasjoner, er det nok flere som mangler autorisasjon. Derfor har det vært svært viktig for NELFO å klargjøre hva som gjelder. Bjørn Fossum, fagsjef i NELFO Elektronisk kommunikasjon krever ekom-autorisasjon Den siste tiden har det vært en del usikkerhet om styringssystemer, adgangssystemer og brannalarmer krever ekom-autorisasjon. Siden ekom-loven kom i 2003 har de fleste ment at dette ikke er ekom-installasjoner, og at de kan utføres uten ekomnett-autorisasjon. NELFO har hatt flere møter med Post- og teletilsynet for å få en endelig avklaring. Tilsynet fastslår at alle systemer som bruker elektronisk kommunikasjon krever autorisasjon. Unntak fra autorisasjonen er pluggbare enheter beregnet for personer uten fagkompetanse. Automatiseringsanlegg, SD-anlegg, styringssystemer og alarm-, overvåkingsog adgangskontrollanlegg er ekom-installasjoner. Forskriften skal sikre at ekomnett blir installert og vedlikeholdt slik at kravene til elsikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet, frekvensbruk og kvalitet blir ivaretatt. Det stilles også krav til at eier skal bruke autorisert virksomhet til installasjon, vedlikehold og sammenkobling av ekomnett. - Med tanke på usikkerheten rundt definisjonen av slike installasjoner, er det nok flere som mangler autorisasjon. Derfor har det vært svært viktig for NELFO å klargjøre hva som gjelder. Det er ingen grunn til å vente med å få autorisasjon. Virksomheten skal ha minst én heltidsansatt med dokumenterte kunnskaper tilsvarende eksamen fra toårig fagskole i elektro med fordypningsmodul i ekom. Vedkommende må dessuten dokumentere ett års relevant praksis. Det er også viktig å merke seg at autorisasjonen er tilknyttet organisasjonsnummeret. Den kan ikke overdras. Endres organisasjonsnummeret, må selskapet søke om autorisasjon på nytt, sier fagsjef i NELFO, Bjørn Fossum. Autorisasjon. Post- og teletilsynet fastslår at alle systemer som bruker elektronisk kommunikasjon krever autorisasjon. StoR nytte. Alle elektroinstallatører og montører har stor nytte av guiden i tillegg til alle som er opptatt av elsikkerhet, sier redaktør i Elforlaget, Kjetil Nordengen Ny sikkerhetsguide I disse dager lanseres en ny utgave av sikkerhetsguiden fse, som alle innen elektrobransjen har og må ha et forhold til. Den forteller hvordan man kan jobbe sikkert på elektriske anlegg, både med og uten spenning på anlegget. For første gang er det NELFO ved Elforlaget som gir ut guiden. -Det er svært gledelig for NELFO, særlig fordi produktet er en naturlig del av vår satsing på elsikkerhet og HMS. Vi ser at nesten alle tilfeller av registrerte strømulykker skyldes brudd på fse, sier fagsjef Bjørn Sørensen i NELFO. -Det er et stort potensiale for guiden. Alle elektroinstallatører og montører har stor nytte av guiden, i tillegg til alle som er opptatt av elsikkerhet, sier redaktør i Elforlaget, Kjetil Nordengen. Guiden er resultatet av et samarbeid mellom Energi Norge, NEK og NELFO. DSB har vært med som observatør i arbeidet. Fse-guiden er et godt kjent produkt for alle elektrikere og installatører. Alle som jobber på elektriske anlegg må gjennom årlige oppdateringer i forskriften, og mange bedrifter kjøper fse-guiden til sine ansatte som en kursbok som i tillegg til den nettbaserte opplæringspakken er gode hjelpemidler. Derfor har NEK, Energi Norge og NELFO til sammen solgt over eksemplarer siden den sist ble utgitt i Prisen er kr 340 for NELFO-medlemmer og kan bestilles i NELFOs nettbutikk: nelfo.no/butikken 14 TEKNOLOGICA

15 Ny forskrift om fagskoletilsyn Nokut har vedtatt en ny forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanningen. Forskriften gir tydeligere og enklere bestemmelser for fagskolene og gjelder alle som tilbyr fagskoleutdanning. Med fagskoletilsynsforskriften innføres en evaluering av kvalitetssikringssystemet tre år etter at systemet er godkjent. Dette innebærer at tilbyder i større grad enn tidligere vil kunne gjøre faglige endringer i godkjente utdanninger på bakgrunn av informasjon innhentet gjennom kvalitetssikringssystemet, uten å måtte søke NOKUT om godkjenning av vesentlig endring. Vi stiller nå høyere krav til fagmiljø ved fagskolene, samtidig som vi har laget nye og grundige veiledninger. Dette skal bidra til å sikre og heve kvaliteten ved norske fagskoler, sier direktør Terje Mørland. utdanning Andre endringer i forskriften er at det nå skal være en student i skolenes klagenemnder, og at fagskolene skal ha ansatte med et særlig ansvar for det faglige og pedagogiske opplegget. Det stilles også tydeligere krav til fagskolenes samarbeid med yrkesfeltet og faglige nettverk. Den nye forskriften erstatter NOKUTs retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Forskriften har trådt i kraft. INTERESSE. Redaktør Kjetil Nordengen (lengst til venstre) i Elforlaget og skole- og forlagssjef Arne Øgård i NELFO (nr to fra venstre) fikk mange spørsmål om e bøker Skolene i ferd med å oppdage e-bøker - Drøyt 30 skoler har tatt i bruk e-bøkene vi lanserte før jul i fjor. Vi forventer flere nye brukere etter å ha møtt mange interesserte lærere på opplæringskonferansen til Norsk Teknologi, sier skole- og forlagssjef Arne Øgård i NELFO. Med mer enn halvparten av deltakerne fra skoleverket, er dette en nyttig kanal for oss. Vi er her for å vise skolene verktøyene vi kan tilby. Elforlaget hadde også en egen utstilling, samtidig som vi presenterte bøkene på et innlegg på konferansen. På reaksjonene i salen så jeg at dette var det mange som ikke visste om. - Det er ingen overraskelse. Slike informasjonsprosesser tar tid. Heller ikke alle hopper på det nye med en gang. For å gi skoler og lærere en mulighet til å bli kjent med tilbudet, ligger bøkene gratis på nettet frem til neste skoleår. - Mange kom også bort på standen for å få mer informasjon. Noen fortalte at de allerede Foto: Laila Sandvold Macdonald bruker bøkene, mens andre skal prøve dem ut. Rundt 20 titler er lagt ut på brettboka, som foreløpig kan brukes på ipad og pc. Her ligger bøkene i enkle pdf-formater. Elforlaget har også laget fulldigitale lærebøker for vg2 elenergi og automatisering. - Vi registrerer en bevegelse på disse bøkene i nettbokhandelen. Det blir mer trykk når et nytt skoleår starter til høsten, sier Øgård, som regner med at det kommer flere fullelektroniske bøker fra Elforlaget TEKNOLOGICA 15

16 utdanning Styrking av ingeniørfagene i Ålesund Som det eneste av sitt slag i Norge tilbyr høgskolen i Ålesund studium i visualisering og simulering til høsten. Det er også oppstart av et etterlengtet studium i elkraftsystem. - En undersøkelse utført i 2009, viste at det manglet 170 elektroingeniører bare i Møre og Romsdal, opplyser Oddvin Furnes, regionsjef i NELFO til Sunnmørsposten. - Mangelen på elektroingeniører er stor landet over. Men siden den maritime næringen er så sterk i vårt fylke, er det et enda større behov for slik kompetanse her. Det treårige bachelorstudiet er sponset av Oddvin Furnes, regionsjef i NELFO lokalt næringsliv. Et faglig bredt spleiselag, som består av over 10 bedrifter fra hele energibransjen, sponser studiet med 2,1 millioner kroner fordelt over tre år. Programansvarlig for elektrofag, Webjørn Rekdalsbakken, opplyser at etter fullført treårig bachelorgrad vil studenten inneha kunnskap om elektronikk, styresystem, produksjon og distribusjon av elektrisk energi, samt installasjon. - Utdanningen har stor anvendelse, og favner vidt, sier Oltedal. For høgskolen betyr det nye studiet at de kan tilby større bredde av utdanning innen elkraftsystem. Høgskolen kan også presentere et helt nytt masterstudium innen simulering og visualisering. Visualisering forteller hvordan nye, komplekse løsninger vil se ut, simulering forteller noe om hvordan de virker eller utvikler seg over tid. Ifølge professor Harald Yndestad ved Høgskolen i Ålesund er det ingen tilsvarende utdanninger i Norge som kombinerer visualisering og simulering på denne måten. Kombinasjonen av spillteknologi, ny matematikk og kraftige datamaskiner er i ferd med å endre arbeidsmetodene til ingeniørene. - Studiet er starten på ei ny tid for ingeniørfaget. «Mangelen på elektroingeniører er stor landet over. Men siden den maritime næringen er så sterk i vårt fylke, er det et enda større behov for slik kompetanse her.» Oddvin Furnes, regionsjef i NELFO Mer enn 5000 utenlandske elektrofagarbeidere I perioden fikk utenlandske elektrofagarbeidere godkjenning til å arbeide i Norge. Elektrofagarbeid er et lovregulert yrke. Det setter begrensinger. I følge NAV er det lav ledighet blant elektrikere. I fjor var det ca ledige elektrikerstillinger. Det balanserer godt med det årlige antall godkjente søknader fra utenlandske elektrofagarbeidere. Det er ingen fare for lærlingkontraktene. I vår bransje er det god balanse, forteller fagsjef kompetanse i Norsk Teknologi, Svein Harald Larsen. I tillegg til søkere fra blant annet Storbritannia, Danmark og Irland er det spesielt mange montører fra Polen og Sverige. Den vanligste årsaken til avslag er at søkerne ikke kan dokumentere utdanning som oppfyller kravene i kvalifikasjonsforskriften, i følge DSB. Larsen fremhever at 95 prosent av medlemsbedriftene i NELFO er godkjente lærebedrifter. Han påpeker at stor import av utenlandsk arbeidskraft kan gi mindre inntak av lærlinger. Byggenæringen har ikke klart å balansere import og rekruttering på samme måte som elektrobransjen. I byggebransjen er det så mange utlendinger at det kan gå utover lærlingeinntaket. Gjenganger. Manipulerte sikringsskap er gjengangere i inspeksjonene til Anticimex Foto: Anticimex For mange hobbyelektrikere Noen ganger er det nesten utrolig hvilken brannfare boligeiere setter seg selv og sine i uten å være klar over det, sier brannansvarlig Paul Ivar Myrstad i Anticimex i en pressemelding. Anticimex har utført rundt inspeksjoner av boliger og bygninger det siste året. Manipulerte sikringsskap er gjengangeren. To eller flere kurser kobles sammen for å få mer strøm. Slike koblingen øker risikoen for overbelastning og varmgang i husets strømledninger og strømuttak. Feil tilkobling i skjøteledninger med mange uttak påtreffes også hyppig. Mange vet ikke at faste installasjoner, som tv eller varmeovn, skal rett i eget veggstøpsel. Ikke sjelden kommer vi over brunsvidde, digre koblingsklaser. Skjøteledninger skal ikke brukes til elektriske apparater som medfører langvarig høy belastning. If og andre forsikrings selskaper har avkortning som ris bak speilet hvis de etter en brann kommer over hjemmelagde løsninger i det elektriske anlegget. Varmekabler og annet elektrisk installasjonsmateriell kan kjøpes av hvem som helst, men skal kun installeres av autorisert elektriker. Utsalgssteder er pålagt å informere kjøperen om dette. 16 TEKNOLOGICA

17 elsikkerhet Mindre konflikt. Målet med endringen i standarden er å redusere konflikter mellom boligselger og kjøper Elanlegget blir en viktigere del av tilstandsrapporten ved salg - Fra mai 2014 skal boligkundene sikres bedre informasjon. Enkle verditakster fases ut til fordel for rapporter basert på grundigere undersøkelser. Elektro har ikke vært med i rapporter tidligere. standarden NS 3600, teknisk tilstandsrapport, inneholder nå en forenklet analyse av elanlegget, som skal følge med boligen ved kjøp, forteller fagsjef elsikkerhet, Bjørn Sørensen, i NELFO. Målet med endringen i standarden er å redusere konflikter mellom boligselger og kjøper. Ny veiledning til NS3600 Teknisk tilstandsanalyse. - Veiledningen til NS 3600 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig, er nå klar. Den utdyper og gir eksempler på fastsetting av tilstandsgrad for ulike bygningsdeler. Målgruppen for veiledningen er bygningssakkyndige og de som gjennomfører tilstandsanalysen. Takstforbundet og Meglerforbundet har gått sammen for å lage en ny boligsalgsrapport i henhold til NS3600. Den antas å bli klar i 2015, sier Sørensen. I den nye rapporten vil det opereres med tilstandsgrad fra 0 3. Tallet 0 tilsier at elanlegget er i orden. 3 betyr at det må gjøres tiltak for å sikre elanlegget. Kurs som reduserer konflikter og klager. Over 300 takstmenn er påmeldt til etterutdanningen som klargjør dem for å lage utvidede boligsalgsrapporter. 100 av disse har allerede i perioden gjennomført kursopplegg. Denne våren kommer hundrevis av norske takstmenn til å gå på kurs for å bli klare til innføringen av en ny og grundigere boligsalgsrapport hvor elektro er med. Det blir mindre rom for skjønn, og sikrere forankring av vurderingene, som vil gi en sikrere vurdering. Forhold som tradisjonelt skaper mange konflikter i ettertid, for eksempel fukt, får økt oppmerksomhet i rapportene. Tilstandsgrad. I den nye rapporten vil det opereres med tilstandsgrad fra 0 3. Tallet 0 tilsier at elanlegget er i orden. 3 betyr at det må gjøres tiltak for å sikre elanlegget. Fotograf John Petter Reinertsen TEKNOLOGICA 17

18 energi Redusert behov. Nye bygningsstandarder fra 2007 og 2010 har redusert oppvarmingsbehovet i nye og rehabiliterte bygg fotograf john petter reinertsen Fremtidens energibruk i bygninger Elektrisk effekt, målt som maksimalforbruk per time, har vokst raskere enn årlig elektrisitetsbruk i Norge siden 1970-tallet. Nye energieffektive bygg kan dempe veksten i både maksimalforbruk per time og årlig strøm. Dette er blant konklusjonene i Energibruksrapporten 2013, som NVE har utarbeidet. Energibruksrapporten er en årlig rapport om energibruk i bygninger, og i 2013-utgaven er hovedtemaet fremtidens energibruk i bygninger. Nye bygningsstandarder fra 2007 og 2010 har redusert oppvarmingsbehovet i nye og rehabiliterte bygg. En innføring av passivbyggnivå som standard fra 2015 vil ytterligere redusere oppvarmingsbehovet. Dette vil dempe veksten i maksimalforbruk av elektrisitet per time fremover. Siden bare en liten andel av den samlede bygningsmassen blir rehabilitert hvert år, vil det likevel ta tid før nye bygningsstandarder påvirker kraftsystemet mye. Innen 2019 skal alle landets strømkunder få smarte målere (AMS). Dette kan føre til større bevissthet rundt strømforbruk og gi insentiver til å flytte noe av forbruket bort fra tidspunktene på døgnet med høyest strømforbruk per time. Over døgnet oppstår maksimalforbruket av strøm vanligvis mellom åtte til ti på morgenen og mellom fem til seks på ettermiddagen. Ved å flytte noe av strømforbruket bort fra disse tidspunktene, vil maksimalforbruket per time en kald vinterdag kunne reduseres ytterligere. Dette blir beskrevet i rapporten. Årets rapport presenterer også et sett av indikatorer for å måle utvikling i energieffektivitet i ulike sektorer. Analysen viser nedgang i energibruk per enhet i alle sektorer siden 1970-årene. Nedgangen er en kombinasjon av energieffektivisering, strukturelle endringer, teknologisk utvikling og bedret arbeidskraftproduktivitet. KEM-ingeniører er ettertraktet i markedet Utsiktene for de nyutdannede fag skoleingeniørene ved KEM-linjen i Oslo og Akershus er lyse. Behovet er stort for mellomledere med både praktisk erfaring og teoretisk tyngde. Etter tre og et halvt år kunne endelig 21 KEM-studenter nylig motta sine vitnemål som bevis for bestått KEM-studium ved fagskolen i Oslo. Stort behov. KEM-studiet er et forholdsvis nytt yrkestilbud ved fagskolene basert på 3,5 års deltidsstudier for allerede yrkesaktive håndverkere og andre med teknisk bakgrunn. Skolen har siden år 2000 levert dyktige fagskoleingeniører med nytteorientert teknisk kunnskap innen varme, energi og miljø. Hovedsakelig går de utdannede inn som tekniske ledere, rådgivere og prosjekt ledere. I år uteksamineres totalt ca 100 fordelt på flere steder Norge. For Oslo Kjøling. Merkekravene gjelder alle klimaanlegg anlegg med opp til 12 kw kjøleeffekt. og Akershus er nå studiet lokalisert i Kuben yrkesarena på Økern, som huser flere utdanninger og har ambisjoner for tekniske fag. Populært. - Opptakskravet er enten fagbrev eller fem års relevant yrkeserfaring. Vi måtte i år dessverre avvise mange kvalifiserte søkere, og ser nå på hvordan vi kan øke kapasiteten, sa undervisningsinspektør og leder for KEM-studiet, Even Leira, i sin tale. - Dette er lærevillige og dyktige folk fra det praktiske yrkeslivet, som med denne skolen har fått et faglig påfyll og er hevet til å kunne ta lederansvar. De er klare for mer krevende oppgaver, sa Leira. Studiet drives i nært samarbeid med NRL og VKE. Både Ole Larmerud (NRL) og Mats Eriksson (VKE) holdt spennende innlegg der begge understreket viktigheten av at kunnskap både har teoretisk og praktisk forankring. Nå får varmepumpene minstekrav til energieffektivitet Nye krav fra EU gjør at varmepumpeprodusenter må øke effektiviteten til de minst effektive produktene sine. Dersom produktene ikke fyller minstekravene, mister de CE-merkingen og vil bli forbudt å importere og selge i EU- og EØS-området. Lavkvalitetsprodukter med «tvilsom» dokumentasjon vil forsvinne fra markedet. Men den viktigste grunnen er å få fart i teknologiutviklingen og få produsentene til å lage varmepumper med enda bedre effektivitet. Energimerking. Varmepumper har fått samme type energimerking som kjøleskap. Energimerkeforskriften vil kreve at luft/luft-varmepumper, og luftkjøleanlegg, skal merkes med bokstavskalaen fra G som dårligst og A som best. I år er det A som er på topp, men etter hvert som teknologien forbedrer seg vil regelverket åpne for A+, A++ og A+++. Kjøling. Merkekravene gjelder alle klimaanlegg med opp til 12 kw kjøleeffekt. Siden et luft/luft-kjøleanlegg også er en varmepumpe, er det naturlig nok det som interesserer oss nordboere. Luft/luft-varmepumper til vanlige boliger har vanligvis en kjøleeffekt på rundt tre til fire kw, mens varmeeffekten ligger litt høyere. 18 TEKNOLOGICA

19 energi Framtidens bygg krever økt kompetanse Ambisjonene for framtidens lavenergiog passivhusbygg er riktige og vil være lønnsomme, men økt kompetanse er en forutsetning for suksess. Moderne energi- og ventilasjonssystemer krever at kyndige personer tar seg av installasjon og oppfølging. Økt kompetanse og avansert service er i stor grad nøkkelen til sikker drift av framtidens systemer. - Ingen er i tvil om at avanserte ventilasjonssystemer har framtiden foran seg. Teknologien sørger for at man kan spare betydelige mengder energi og oppnå god komfort. Men jo mer avansert de er, desto mer kompetanse kreves av dem som skal bygge, vedlikeholde og drifte, sier daglig leder i VKE, Mats Eriksson til VVS forum. Ny rapport. Eriksson konstaterer at den ferske rapporten «Framtidens bygg - erfaringer med lavenergi og passivhus yrkesbygg» som Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig la fram, er i tråd med VKEs synspunkter. - Rapporten ser på inneklima, energibruk og brukererfaringer i svært energieffektive yrkesbygg. Det er generelt gode erfaringer i byggene som er undersøkt, og man mener at mulige konsekvenser for inneklima av økte energikrav i TEK til passivhusnivå er mer positive enn negative, sier Eriksson. Men han peker på at for å kunne komme ned i et minimalt energinivå må anleggene bygges med behovsstyrt ventilasjon, styrt lys og temperatur. - Vi snakker om systemer som kan levere godt inneklima til et lavt energiforbruk, men de er svært avhengig av god funksjonstesting, innregulering, overlevering og drift, påpeker han. Kravene skjerpes. Strengere energikrav bør medføre at det utvikles standarder for kompetanse og kvalitet innenfor helhetlig prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold for alle relevante disipliner. Framtidens bygg rapport om erfaringer med lavenergi og passivhus yrkesbygg» Rapporten ser på inneklima, energibruk og brukererfaringer i svært energieffektive yrkesbygg. Det er generelt gode erfaringer i byggene som er undersøkt. Funnene tydeliggjør at godt inneklima og lav energibruk er avhengig av god drift. Rapporten er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljøverndepartementet i fellesskap, og utarbeidet av Civitas i samarbeid med Sintef Byggforsk, Miljøanalyse, Tiny Mesh og Høgskolen i Narvik. Rapporten har sett på et utvalg av 10 svært energieffektive yrkesbygg; kontorbygg, skoler og barnehager TEKNOLOGICA 19

20 hms Fotograf John Petter Reinertsen Bedre EE-retur EE-avfall er alle produkter som bruker eller leder strøm. Det er et krav i bransjen at EE-avfall skal samles inn for forsvarlig håndtering. RENAS har inngått nye kontrakter for behandling og avsetning av kasserte EE-produkter med virkning fra 1. januar i år. Grunnlaget for å få til gode avtaler ble lagt da mange tilbydere meldte sin interesse ved tilbudsfristens utløp. Det er gjennom disse avtalene vi oppfyller alle myndighetskrav for sikker behandling av EE-produkter vi får inn, til lavest mulig kostnad, sier Gunnar Murvold, adm. direktør i RENAS (bildet). Riktige priser på behandling av alle EE-produkter er ett av mange kriterier som blir vurdert. RENAS betaler for avsetning av alle miljøgifter som plukkes ut, slik at alle priser knyttes til transport og disponering må dokumenteres. Noen EE-produkter er mer komplekse å behandle enn andre og vil koste mer. -Det er et betydelig arbeid for å få på plass alle detaljene knyttet til priser og nedstrømsløsninger, sier Murvold. Nytt navn og mer innhold Bransjesystemet ChemXchange endrer navn til ProductXchange ProductXchange er utviklet for å løse utfordringer innenfor kjemikaliehåndtering og innsamling av produktdokumentasjon for blant andre de tekniske entreprenørene. Kjemikaliehåndtering er et lovkrav. Produkt Xchange vil gjøre dokumentasjonen enklere. ChemXchange bytter navn til ProductXchange. Navnebytte er forårsaket av at systemet nå har fått utvidet innhold av produktinformasjon. På samme måte som ChemXchange har vært med å løse utfordringer innenfor REACH, vil det nye systemet ProductXchange nå hjelpe bygg- og anleggsnæringen med å sikre gode valg av produkter. Med ProductXchange blir det enklere å samle inn dokumentasjon som kreves etter innføringen av Byggevareforordningen 1. januar ProductXchange er utviklet for å løse utfordringer innenfor kjemikaliehåndtering og innsamling av produktdokumentasjon for produkter i Norge og Europa. Eirik Remo, fagsjef HMS i Norsk Teknologi Kjemikalier. Målet med ProductXchange er å tilby den europeiske byggenæringen et skreddersydd, rimelig, brukervennlig, elektronisk informasjonssystem for kjemisk informasjon. ProductXchange vil legge til rette for kjemisk risikovurdering, kjemisk kommunikasjon oppover og nedover i leverandørkjeden, samt kjemikaliehåndtering. Faste produkter. I tillegg til kjemikalier får man i ProductXchange oversikt over produkter/faste artikler og tilhørende dokumentasjon og egenskaper. Dette gjør at man på en enkel måte kan se om produkter tilfredsstiller krav for bruk i norske byggverk. Bakgrunn. ProductXchange prosjektet ble etablert med bakgrunn i det eksis terende bransjesystemet BASS, som EBA Entreprenørforeningen Bygg- og anlegg har vært en pådriver for i Norge sammen med Norsk Teknologi, Maler- og byggetapetsermestrenes Landsforbund, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norske Anleggsgartnere, Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftene, Takentreprenørenes Forening og Norges Bilbransjeforbund. EBA har vært koordinator for utviklingen av ProductXchange siden Vi er sikre på at både den norske og den europeiske byggenæringen får et verktøy som gjør det enklere å holde orden på kjemikalier og hvilke produkter som kan benyttes i byggeprosjekter, sier Eirik Remo, HMSansvarlig i Norsk Teknologi. Sammen med Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg og de tre europeiske bransjeorganisasjonene FIEC (entreprenører), UNIEP (malere), og GCI-UICP (tekniske fag) er systemet skreddersydd for å forenkle hverdagen for innsamling og distribusjon av produktdokumentasjon og kjemikalieinformasjon. Fotograf John Petter Reinertsen 20 TEKNOLOGICA