Høringsinnspill kategori A: Regionale myndigheter og nabokommuner m.v

Transkript

1 Høringsinnspill kategori A: Regionale myndigheter og nabokommuner m.v Innhold A1 A2 A2-2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11-1 A11-2 A11-3 A12 A13 Sande kommune Den norske kirke Den norske kirke Nedre Eiker kommune Jernbaneverket Buskerud fylkeskommune EB Nett AS Drammen Kirkelige fellesråd Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet Region Sør Øvre Eiker kommune Fylkesmannen i Buskerud NVE Statens Vegvesen Kystverket Sørøst Lier kommune s. 2 s. 4 s. 7 s. 10 s. 11 s. 15 s. 23 s. 27 s. 29 s. 32 s. 34 s. 35 s. 42 s. 43 s. 50 s. 52

2 2

3 3

4 4 DEN NORSKE KIRKE Tunsberg bispedømmeråd Drammen kommune Engene DRAMMEN Dato: Vår ref: 14/ TFT (15/6597) Deres ref: 14/337/44/ANDJOH Kommuneplanens arealdel - offentlig ettersyn Vi viser til mottatte høringsbrev om offentlig ettersyn av forslag til kommuneplan for Drammen. Tunsberg biskop og Tunsberg bispedømmeråd er statlig fagorgan i forbindelse med regulering av kirketomter og gravplasser, og dessuten der slike blir berørt. Biskopen har ansvar vedrørende kirker og bispedømmerådet er regional myndighet knyttet til gravplasser. Ved oppstarten av planprogrammet meldte bispedømmerådet spesielt inn behovet for utredning og vurdering av det forventede gravplassbehovet, særlig med tanke på at dette er et livsfasetilbud som bør finnes i nærmiljøene, se vedlegg. Vi er kjent med at Drammen kirkelige fellesråd har sett på det forventede behovet for gravplasser i kommunen. «Plan for utvikling av gravplasser i Drammen kommune» er nå lagt ut på høring, frist 1. mars Denne planen burde ha vært lagt inn i den forberedende planprosessen. Vi har lagt arealplanen fram for den nasjonale rådgiveren i gravplassaker til vurdering. Tunsberg bispedømmeråd viser til og tiltrer denne vurderingen, se vedlegg: Gravplasser i lokalmiljøene Skoger kirkegård, og til dels Åssiden, utgjør hovedsakelig tilbudet om kistegravplasser i Drammen, vedtatt i Opparbeidelse av sentralkirkegårder er lite aktuelt i dag ut fra at gravplass er et av de tilbudene som bør finnes i lokalmiljøet. Mange av dem som jevnlig besøker gravplassene er eldre mennesker, det er svært langt med kollektiv transport fra Åskollen eller Gulskogen til Skoger kirkegård. NOU 2014/2: Lik og likskap legger tydelige føringer for likebehandling av begge gravferdsformer slik at befolkningen har et reelt valg mellom kiste og urne. Selv om det er komplisert å finne egnede arealer for kistegraver i sentrum, vil det kunne avsettes aktuelle områder i bydelene. Vi viser også til gravplassrådgiverens merknad om de avsatte arealenes egnethet, det gjelder både det avsatte arealet i Skoger og det avsatte utvidelsesarealet ved Tangen kirkegård. E-post: tunsberg.bdr@kirken.no Telefon: Saksbehandler Håkon 5.s gate 1 Web: Telefaks: Tove Frøvoll Thoresen 3116 TØNSBERG Org. nr.: Bankkontonr:

5 5 Merking og betegnelser, gravplasser Tangen kirkegård er i planforslaget merket med plan- og bygningslovense betegnelse «Grav- og urnelund», de øvrige gravplassene er merket «Offentlig eller privat tjenesteyting». Begrepsbruken er ikke konsekvent. Ut fra gravplassenes helt særegne funksjon, anbefaler vi at disse områdene med tilhørende bygninger (driftsbygninger og kapell) skilles ut og merkes med det presise begrepet «grav- og urnelund», jamfør plan- og bygningsloven. Gravplass er for øvrig fellesnavnet som benyttes, jamfør Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd. På vegne av Tunsberg biskop har vi følgende merknad: Merking og betegnelser, kirker Kirkebygninger er «offentlig eller privat tjenesteyting». Vi gjør oppmerksom på at noen av kirkene, Åssiden og Bragernes, ser ut til å være merket grønnstruktur. I denne sammenhengen minner vi også om bestemmelsene om kirker og deres omgivelser som er hjemlet i Kirkelovens 21, videre utdypet i Rundskriv T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet). Skoger gamle kirke med middelaldergravplassen er automatisk fredet etter kulturminneloven og bør merkes med hensynssone, det framkommer ikke på kartet. På vegne av Tunsberg bispedømmeråd og Tunsberg biskop oppfordrer vi Drammen kommune til å innarbeide disse innspillene i planen sine. Lykke til med den videre prosessen! Med vennlig hilsen for Tunsberg biskop og Tunsberg bispedømmeråd Rolf Simeon Andersen e.f. stiftsdirektør Tove Frøvoll Thoresen leder administrasjon og forvaltning Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi til: Prosten i Drammen Bragernes Torg DRAMMEN Drammen kirkelige fellesråd Bragernes Torg DRAMMEN Riksantikvaren Pb 8196 Dep OSLO Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Rådgiver i gravplassaker Håkon 5.s gate TØNSBERG 2

6 6 Mottakere: Drammen kommune Engene DRAMMEN 3

7 7 DEN NORSKE KIRKE Rådgiver gravplassaker Tunsberg bispedømmeråd Leder adm. og forvaltning Tove Frøvoll Thoresen Håkon 5.s gate TØNSBERG Dato: Vår ref: 15/842-2 AASK (15/5628) Deres ref: Drammen. Kommuneplanens arealdel - offentlig ettersyn. Uttalelse fra gravplassrådgiveren. Det vises til henvendelse fra Tunsberg bispedømmeråd datert vedrørende offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Drammen. Det bes om uttalelse fra gravplassrådgiveren i saken. Plan for utvikling av gravplasser i Drammen (omhandler perioden fram til 2040) Høringsdokument, ble sendt ut på høring med høringsfrist Den omhandler utvikling av gravplassene i Drammen i fremtiden og ser på grav- og arealbehov. Planen viser at grav- og arealbehovet samlet sett er dekket fram til 2040 med middels befolkningsvekst. Grav- og arealreserven og hvilke gravtyper som tilbys for den enkelte gravplass varierer imidlertid mye. Gravplassplanen burde vært ferdigstilt i forkant av kommuneplanarbeidet slik at konklusjonene herfra kunne blitt innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Gravplassene er ikke et eget tema i planbeskrivelsen av kommuneplanens arealdel, noe de med fordel burde vært for å synliggjøre at gravplassene er en viktig del av den offentlige arealbruken. Gravplassene er kun nevnt et sted og det er under temaet støy da Bragernes og Strømsø kirkegårder er avsatt som stille områder i sentrumsplanen. Gravplassene i Drammen er en del av byens grønnstruktur. De har mange store trær og en variert vegetasjon og derfor viktig både for det biologiske mangfold og som rekreasjonsområder. Gravplassene inngår i temanotat for grønnstruktur både som en type grønnstruktur og under hver bydel, noe som er positivt. Gravplassene i Drammen inngår i kart og registreringer over kulturminner for Drammen. Det er positivt at de sees i sammenheng med byens øvrige kulturminner. Drammen kirkelige fellesråd har for øvrig nylig fått utarbeidet en bevaringsplan for Bragernes og Strømsø kirkegårder som dokumenterer kulturminneverdien. Kommentarer til plankartet Gravplassene i Drammen er vist som offentlig og privat tjenesteyting med unntak av Tangen som er vist som grav- og urnelund. Det virker ulogisk å bruke ulike formål på gravplassene innad i samme kommune og det er mer presist å bruke formål grav- og urnelund enn offentlig og privat tjenesteyting. Kirkebygg skal i utgangspunktet avsettes som offentlig og privat tjenesteyting, men det er bare Strømsø, Konnerud og Skoger E-post radgiver.gravplassaker@kirken.no Telefon: Saksbehandler Håkon 5.s gate 1 Web: Telefaks: Åse Skrøvset 3116 TØNSBERG Org. nr.: Bankkontonr:

8 8 som har kirker inn på selve gravplassen. Kapeller og krematorier er bygninger på gravplass etter gravferdsloven og kan med fordel ligge med formål grav- og urnelund. Skoger kirkegård var tiltenkt en funksjon som sentralkirkegård da reguleringsplan ble utarbeidet i Det å opparbeide sentralkirkegårder er lite aktuelt i dag da gravplasser i størst mulig grad bør ligge i nærmiljøet. Det er mange eldre som besøker gravplassen noe som gjør det spesielt viktig med nærhet og god kollektivdekning. I tillegg til at området som er regulert til kirkegård i Skoger er enormt stort inneholder det et større område med ravinelandskap som neppe er aktuelt å planere ut og ta i bruk til gravplass. Gravferdsloven har krav om at det skal være ledige graver til minst 3% av den levende befolkningen i en kommune. Skoger kirkegård må ikke bli en sovepute i den sammenheng. Det bør gjøres endringer i reguleringsplan/ kommuneplan i samsvar med hva som er realistisk og ønskelig arealbruk. Tangen kirkegård er i kommuneplanens arealdel vist med en utvidelse i sørøst. Grunnforholdene på stedet og kravet om universell utforming gjør imidlertid at det vil være svært krevende å opparbeide en velfungerende gravplass på dette området. Det bør derfor gjøres en vurdering av om området bør utgå som gravplass i kommuneplanen. Dersom det er behov for areal til gravplass i denne bydelen, så må det avsettes areal et annet sted. Tunsberg bispedømmeråd kan anbefales å innarbeide vurderingene gitt ovenfor i sin uttalelse til Drammen kommune i forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplan for Drammen. Med vennlig hilsen Åse Skrøvset rådgiver gravplassaker Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi til: Drammen kommune 2

9 9 Mottakere: Tunsberg bispedømmeråd Håkon 5.s gate TØNSBERG 3

10 10

11 11 Drammen kommune Byplan Engene Drammen Postadresse Postboks 4350 NO Hamar postmottak@jbv.no sentralbord Org. Nr MVA Henvendelse til: Tor Bernhard Nilsen Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: 14/337/50/ANDJOH E-post: tor.b.nilsen@jbv.no Vedlegg: Bankgiro jernbaneverket.no Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel kommentarer fra Jernbaneverket, innsigelse. Jernbaneverket arbeider tett sammen med Drammen kommune om utvikling av arealer nær og på jernbanen. Bakgrunn for denne høringsuttalelsen til kommuneplanens arealdel for 2015 til 2036 er det eksisterende samarbeidet om: Samarbeidsavtale mellom Jernbaneverket, NSB AS, Rom eiendom AS, og Drammen kommune Buskerudbysamarbeidet Utvikling på Lierstranda, (Sykehus, framtidig jernbane, veisystem og byutvikling.) Mulighetsstudie for Lierstranda stasjon. I tillegg er Jernbaneverket tiltakshaver i følgende planer etter plan og bygningsloven: KDP for nytt dobbeltspor Drammen Kobbervik og Reguleringsplan for Ny undergang i Rødgata. Regulering av godsspor på Holmen Jernbaneverket har 2 egne utredningsarbeider under arbeid som begge har involvert Drammen kommune i arbeidet. Areal og sporbehov i Nedre Buskerud Hensetting Østlandet i forbindelse med innføring av nytt togmateriell. Jernbaneverket er opptatt av at arealplanen samsvarer med felles beslutninger og anbefalinger fra disse samarbeidene. Drammen er i vekst og vil fortsette å vokse de nærmeste tiårene. Parallelt med dette vokser også etterspørselen etter togreiser og togtransport. Vekst I Drammens befolkning og vekst I togtrafikken er ønsket politikk. Vekst i togtrafikk betyr økt kapasitetsbehov på jernbanen som igjen kan før til økt arealbehov. Derfor arbeider Jernbaneverket med en utredning av areal og sporbehov i Nedre Buskerud. Når denne er stadfestet må Jernbaneverket arbeide for å sikre arealer til å kunne utvikle jernbanen i henhold til denne planen. I korte trekk anbefaler utredningsarbeidet å beholde eksisterende dobbeltspor gjennom Lier og Drammen, men etablere en 4 spors stasjon til erstatning for Brakerøya og Lier stasjoner. Med

12 12 begrunnelse i usikkerheter rundt framtidig behov må det sikres mulighet for 4 spor på lang sikt mellom Lieråsen og Drammen stasjon. Jernbaneverket vil derfor kreve byggegrenser som tar høyde for dette fra Lieråsen og fram til Drammen stasjon i alle planer som utarbeides. Utredningsarbeidet anbefaler i tillegg at Drammen stasjon beholder sin plassering. Dette betinger at man har muligheter for å endre på spor og plattformer når kapasitetsbehovet øker. Jernbaneverket vil også her være restriktiv i forhold til byggegrenser inntil arealbruken er avklart. Intercityprosjektet arbeider med avgreining av dobbeltspor til Vestfold. Denne forbindelsen må være planskilt og det søkes etter trase i Nybyen- Sundlandområdet. Dette betyr nye og store jernbanekonstruksjoner inne i Drammen sentrum og nær og i områder som i kommuneplanen er Transformasjonsområde. Dette kan også bety inngrep i jernbanens sideterreng på Grønland og Danvik - Gulskogen. I forbindelse med Buskerudbypakke 2 ønsker man å få til 2 tog i timen til Hokksund og seinere til Kongsberg. Kapasiteten på Sørlandsbanen gir ikke plass til flere tog. Skal arealbehovet til hensetting i Drammen by begrenses, vil man måtte søke etter hensetting lengre vest og sør langs banene og særlig i tilknytning til endestopp for togrutene. Både behov for hensetting og ønske om flere tog på Sørlandsbanen kan ikke innfris før det bygges dobbeltspor på Sørlandsbanen fra Drammen stasjon mot Hokksund. Dette vil kreve arealer ut over dagens sørlandsbane. Jernbaneverket ønsker en klarere rollefordeling mellom ny stasjon i Lier, Drammen og Gulskogen. Det må arbeides for at vending av togruter ikke skal skje på Drammen stasjon, men Gulskogen eller en stasjon lenger vest. Dette betyr at Gulskogen stasjon må bygges om og at det er aktuelt med hensettingsspor vest for Gulskogen stasjon langs Sørlandsbanen. En klarere rollefordeling innebærer også at det kan legges til rette for økt antall parkeringsplasser på Gulskogen og ny stasjon i Lier, men ikke på Drammen stasjon. Jernbaneverket leter etter bedre kapasitet for godstransport. Dette gjelder ikke bare terminalkapasitet, men også kapasitet på spor. Når det nå er blitt 5 tog i timen i grunnrute til Drammen i tillegg til fjerntog og innsatstog har tilgjengeligheten til blant annet Holmen blitt redusert. Dette er som kjent en av grunnene til at Jernbaneverket nå investerer i terminalfasiliterer og lengre spor på Holmen slik at man i stedet for å kjøre 2 tog i timen kan kjøre 1. Så lenge det er aktuelt med godsterminal i Skoger eller Kopstad på Vestfoldbanen vil det kunne være behov for tilsving mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Tog fra denne terminalen til Sørlandet eller Bergen kan da kjøre uten å vende og redusere kapasiteten på Drammen stasjon. Sundland Samarbeidavtalen omtaler Sundland. Her er det fastsatt at regulering av Gulskogen skal ta hensyn til omløpssporet rundt verkstedet, og rekkefølgebestemmelse for stillverk og bankspor til midlertidig bruk til jernbaneformål. Her er det en forutsetning at 30 meters byggegrense ivaretas mellom framtidig bebyggelse og omløpsporet. Det er grunn til å påpeke at i og med at etterspørsel etter togtjenester øker også for gods, så vil banksporene måtte beholdes til jernbaneformål i lang tid, også etter at man eventuelt får en ny godsterminal i Drammensregionen. Hele Sundland styres av nytt signalanlegg plassert innenfor formålsgrense kombinert formål bebyggelse. Dette hensynet burde ivaretas i kommuneplanen. Vi anmoder derfor at dette endres til jernbaneformål. Det vises til uttalelse knyttet til reguleringssaken.

13 13 Samordnet areal og transportplanlegging og bebyggelsesstruktur Jernbaneverket støtter opp rundt bytransformasjon og en kraftig økning i arealutnyttelse rundt Drammen stasjon og Gulskogen stasjon. Jernbaneverket håper at kommunen tar de nødvendige grep for å få til en mest mulig effektiv arealbruk på disse områdene. Dette vil kunne begrense transportbehovet internt i kommunen og bidra til 0-vekst i biltrafikken både for korte og lengre reiser. Jernbaneverket følger også interessert med i prinsippdiskusjonen rundt å kunne tillate høyere bebyggelse ved Drammen stasjon. Prinsippet rundt bytransformasjon og økt arealutnyttelse ved disse stasjonene bør gis en klar prioritet foran videre utvikling av bilbaserte boligområder på Konnerud og Knive. Jernbaneverket er som Drammen kommune derfor innstilt på å avklare sitt framtidige areal og byggebehov raskt slik at bytransformasjonen kan skje. Det er lagt inn rekkefølgebestemmelse om utbygging på Konnerud og Knive om at ny svelvikvei og Vestre innfart Konnerudnedføringen skal bygges før det bygges vesentlig mer på disse stedene. Jernbaneverket mener disse store byggeområdene ikke er i tråd med prinsippene om samordnet areal og transportplanlegging og kan sinke utviklingen av attraktive boliger i sentrum av Drammen by. De nye veiene bidrar ikke til å kunne innfri mål om 0-vekst i biltrafikken. Kollektivtrafikken til Konnerud har 10 minutters frekvens til sentrale områder, men den spredte bebyggelsen vil fortsatt i stor grad være basert på personbiltransport. Rekkefølgebestemmelsen kunne i stedet være koblet til en økt kapasitet og framkommelighet for bussen. Unntaket er bytransformasjonsområdet rund Konnerud senter som nettopp bygger opp under et allerede godt busstilbud her. Rekkerfølgebestemmelsen som kobler Knive til Svelvikveien burde også i større grad være koplet til forbedring av bussrutetilbudet og en prioritering av busstrafikken langs dennes trase. Nybyen I Nybyen er det lagt inn trase for ny tilfartsvei fra vest/konnerudnedføring. Den er ikke i henhold til utkast til reguleringsplan på Sundland og kan komme i konflikt med en mulig avgreining av Vestfoldbanen. Jernbaneverket spør derfor hvorfor ikke det er lagt inn en tilsvarende linje for avgreining til Vestfoldbanen. Jernbaneverket forutsetter at veilinja ikke er endelig og ikke beskriver annet enn en framtidig funksjon. Uansett er det åpenbart at Jernbaneverket og kommunen må samarbeide om disse store infrastrukturtiltakene i byen. Det understrekes også at det i henhold til samarbeidsavtalen er gitt tillatelse til hensettingsområde i veitraseen. Nybyen - godsterminal, innsigelse Godsterminalen i Nybyen er lagt ut til transformasjonsområde byutvikling. Det er ikke nedfelt noen rekkefølgebestemmelser slik samarbeidsavtalen beskriver. Jernbaneverket mener dette er i strid med vesentlig nasjonal jernbaneinteresse og fremmer derfor innsigelse til formål transformasjonsområde byutvikling på område G i kommuneplanen. Formålet kan kun godtas om det nedfelles en rekkefølgebestemmelse om at godsvirksomheten I Drammensområdet videreføres på dagens terminaler (inkludert Nybyen) inntil det er tatt endelig beslutning om lokaliseringsalternativ og en ev. ny terminal er realisert, jfr. brev fra samferdselsdepartementet til Jernbaneverket datert om Godsterminal i Drammen orientering om beslutning. Gyldenløve Tollboden, innsigelse På samme måte som for felt G i Nybyen fremmes innsigelse til transformasjonsområde C. Formålet kan kun aksepteres om det innføres en rekkefølgebestemmelse i henhold til samarbeidsavtalen om at nye spor til drift og hensetting skal være bygget for at sporene i område C ned til Tollboden kan fjernes.

14 14 Næringsutviklingsformål på Brakerøya Formålet divergerer fra sykehusplanene som nå er inne i en reguleringsplanprosess. Det ville vært oppklarende og riktig om formålet gjenspeiler at det skal være sykehus her og ikke kun en omtale. Jernbaneverket kommer til å ivareta plasshensynet til nåværende og framtidige behov for jernbanespor gjennom de planprosesser som pågår i området. Dette innebærer blant annet hensynet til eksisterende spor så lenge de er i bruk, til langsiktig behov for 4 spor mellom Lieråsen og Drammen stasjon og til ny stasjon på Lierstranda. Ny godsterminal i Drammensområdet I det tidligere omtalte brev fra Samferdselsdepartementet datert opplyses om at regjeringen har besluttet å holde av arealer på Ryggkollen for en fremtidig godsterminal og holde av arealer på Skoger og Kopstad i tilfelle videre planlegging skulle vise at Ryggkollen ikke er aktuell. Videre planlegging av ny godsterminal i Drammensområdet vil bli vurdert i lys av resultatene fra den brede analysen av godstransport som nå pågår i regi av Nasjonal transportplan, herunder KVU for terminalstruktur i Oslofjordområdet. Holmen Jernbaneverket registrerer en kraftig utvidelse gjennom utfylling på Holmen. Formål Havn. I bestemmelsene står det om næringsarealene på Holmen at de kun kan tillate etablering av næringsvirksomheter som etter kommunens skjønn er avhengig av nærhet til havn eller sjø. Jernbaneverket tolker dette som at det ikke er aktuelt å flytte terminalfunksjonene fra Nybyen til Holmen. Jernbaneverket kan ikke se at dette er i henhold til Samarbeidsavtalen. Generell byggegrense Jernbaneverket gjør til slutt oppmerksom på jernbanelovens 10 om generell byggegrense på 30 meter. Fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også sidespor. Med hilsen Sjur Helseth regiondirektør Strategi og samfunn øst Dokumentet er godkjent elektronisk Tor Bernhard Nilsen Senioringeniør Kopi til: Fylkesmann i Buskerud

15 15 Saksframlegg Vår saksbehandler Terje Ø. Lønseth, tlf Vår referanse 2008/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget Drammen kommune: Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel følger opp Bystrategien Drammen 2036 og bygger på Buskerudbysamarbeidets areal- og transportplan. Kommuneplanen er et langsiktig og strategisk styringsverktøy som skal sikre sammenheng og forutsigbarhet for areal- og byutviklingen i Drammen. Et viktig grep i byutviklingen er nye transformasjonsområder i "bybåndet". Det er samsvar mellom arealdisponering og transportportløsningene planen legger opp til. En utfylling av Holmen med bruforbindelse til Brakerøya gir muligheter for lokalisering av transportterminal og næringsområder. Byens kulturminner og historikk fremheves som en ressurs for byplanleggingen. Forslag 1 Fylkesutvalget er enig i at kommuneplanens arealdel for Drammen er et godt langsiktig og strategisk styringsverktøy for areal- og byutviklingen i Drammen. Planforslaget er i tråd med Regional plan for areal og transport for Buskerudbyen. 2 Fylkesutvalget mener det er viktig med god og samordnet areal- og transportplanlegging for at målene for byutvikling og vekst kan nås. Fylkeskommunen vil bidra og støtte opp om samordnede planprosesser. 3 Vi ser Drammen kommunes behov for å flytte godsterminal fra Nybyen. Vi har ikke grunnlag for å si noe om fremtidig plassering. Jf pågående arbeid med Regional areal- og transportplan for Buskerud. 4 Fylkesutvalget støtter at kulturminner og byens historikk fremheves som ressurs for byplanleggingen. Kommunen har lagt et godt grunnlag for vurderinger av høyhus. Fylkesutvalget mener at høyhus kan utformes med arkitektonisk og byplanmessig kvalitet hvor de kan forsterke og understreke eksisterende historiske kvaliteter samtidig som nye kvaliteter tilføres.

16 16 Buskerud fylkeskommune, 15. januar 2015 Runar Hannevold fylkesrådmann Bakgrunn for saken Drammen kommune har lagt ut forslag til kommuneplanens arealdel ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 15. februar Planforslaget hører sammen med, og følger opp kommuneplanens samfunnsdel, Bystrategi 2036: Byvekst med kvalitet som ble vedtatt av Bystyret i juni 2013 og bygger på Buskerudbysamarbeidets strategiske areal- og transportplanarbeid. Planarbeidet er en videreføring av det strategiske kommuneplanarbeidet fra 2003, men planarbeidets tidshorisont er lenger og vekstperspektivet større enn tidligere. Kommuneplanen er utformet som en langsiktig rammeplan for å kunne håndtere en stor befolkningsvekst. Størstedelen av veksten skal tas opp gjennom transformasjon av ulike arealer i byen. Føringene i planen skal sikre at veksten bidrar til utvikling, av et bylandskap som, gir kvaliteter som fellesrom, aktivitetsarenaer, samt teknisk og sosial infrastruktur. Dette sikres gjennom bestemmelser og plankrav for nye prosjekter. Dette gir grunnlag for utbyggingsavtaler med utviklere om hvordan prosjektene skal gjennomføres. 1. Stor boligvekst i "bybåndet", økt boligmangfold 2. Bevare byggesonen avgrensing mot elva 3. Tilrettelegging for et bymiløvennlig transportmønster og en mindre bilavhengig hverdag 4. Knutepunkt utvikling i Buskerudbyens viktigste kollektivknutepunkt. 5. Utenfor utvalgt knutepunkt videreføres rammer for byggehøyder, utnyttelse 6. Videreutvikle systemet av felles møteplasser for aktivitet og rekreasjon 7. Klimatilpasning- plangrep for å gjøre byen mer robust mot flom og ekstremvær 8. Kulturminneforvaltning - forutsigbart grunnlag for videre saksbehandling Hvilke endringer av arealbruk legger planen opp til: I planen endres en del områder fra næring/industri, idrettspark, LNF-områder osv. til byutviklingsområder. Det gjelder følgende områder: Gulskogen Nord, Tangen-Glassverket, Travbanen/Berskaug/Marienlyst og Gulskogen Vestermoen/Pukerud. I disse områdene settes det krav om områdeplan framfor detaljplan for å få til en helhetlig plan for de respektive områdene. Det foreslås tre nye næringsområder: utvidelse av havnearealene ved utfylling i sjøen på utsiden av Holmen, tre nye næringsområder på jordbruksarealer; mellom ny og gammel E-18 på Gulliksrud, samt et område på Søndre Solum. For disse områdene stilles det også plankrav. Når det gjelder utvidelsen av havna er det også krav om konsekvensutredning. Planen legger opp til prinsippet om at rett næring plasseres på rett sted. Det vil eksempelvis si at handel med plasskrevende varer plasseres utenom senterområdene. Samarbeidet gjennom Buskerudbyen gjør det mulig for Drammen å plassere

17 17 næringer som har større plassbehov i andre kommuner i nedre Buskerud, hvor det er mindre begrensninger for arealbruken. Fylkeskommunens vurderinger og merknader til planforslaget Transportsystem Fordi størstedelen av veksten skal absorberes gjennom en transformasjon av sentrale områder og ikke gjennom en storstilt utlegging av nye områder, vil presset på transportsystemet øke. Det kan føre til mer kødannelse. Følgende bystrategimål er satt opp for å få et bedre og mer miljøvennlig transportsystem: - Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet. - Privatbiltrafikken skal øke minst mulig, og vestlig mindre enn befolkningsvekst. - Trafikkøkningen som følger av byvekst skal tas med miljøvennlige reisemidler; kollektivtransport sykkel og gange. For å oppnå målene skal kollektivandelen(buss og tog) dobles, dvs. at andelen kollektivreisende må øke fra 7% til 14% fram mot Sykkeltrafikken skal være minst 14% av all trafikk i I forrige nasjonale reisevaneundersøkelse var sykkelandelen i Drammen på 3%. Andelen av personbiltrafikk skal reduseres med minst 10 % fram mot Dette er høye ambisjoner som krever målbevisste tiltak. Noe gjøres ved restriktive tiltak, andre med positiv tilrettelegging, slik som ved bygging av gang- og sykkelveier. Det er utarbeidet et temakart som viser et nytt sykkelveinett. Kartet viser lokalruter, høystandard ruter og nye hovedruter. Nettet skal sikre tilknytning til skoler, kollektivknutepunkt og sentrum. Temakartet med bestemmelser sikrer at sykkelveien blir opparbeidet ved realiseringen av ulike utbyggingsprosjekt. Busstilbudet i Drammen skal utvikles til å bli et godt tilbud. Det skal skje gjennom beder infrastruktur og driftstiltak. Grunnlaget for en videreutvikling av tilbudet ligger i eksisterende rutenett og stoppmønster. Ruter mellom befolkningsrike områder og lokale/regionale og knutepunkt med jernbane styrkes gjennom flere avganger. Gjennomføring av en mulighetsstudie for en bussmetro i regi av Buskerudbysamarbeidet, kan på sikt resultere i et enda bedre tilbud. Hovedkjernen i togtilbudet er Drammen stasjon. I forbindelse med planleggingen av nytt sykehus på Brakerøya vil Lier stasjon bli lagt ned, og erstattet med en ny 4 spors stasjon på Brakerøya. Et annet viktig moment er nytt dobbeltspor fra Drammen stasjon til Skoger. Planforslaget har ikke med ny trase for framtidig trase for ny Vestfoldbane, fordi trasen ikke er endelig fastsatt. Den nye banen vil trolig åpne i 2024 og da vil dagens spor blir lagt ned. I grunnlaget for Buskerudpakke 2 drøftes følgende tilbud: To tog i timen til Mjøndalen og Hokksund, samt to tog i timen Drammen-Kongsberg. Det betinger at dobbeltspor til Hokksund må bygges ut. Hovedveisystem Følgende prosjekter er planlagt gjennomført (planlagte prosjekter og Buskerud-bypakke 2) - E-134 Strømsåstunellen utvides til 4-felt (dvs. nytt tunnelløp) - E-134 Strømsåstunellen Mjøndalen utvides til 4 felt - Ny 4 felts tilfartsvei vest øvre Sund Sundland, Sundland E 134 og e-134 Konnerud - Ny tilknytnig til Drammen havn fra kryss Brakerøya - Fv 319 Svelvikveien - Fv 282 Bjørnestjerne Bjørnsonsgate utvides til 4-felt (finansiering vedtatt av fylkestinget)

18 18 - E-18/Rv 23, sammenknytning i gjennom kryssløsning på Lierstranda (planoppstart tidlig 2015) - En del av prosjektene vil føre til en betydelig kapasitetsøkning på veinettet, men prosjekter som kobling E-18/Rv-23 kan føre til en betydelig trafikkøkning inn til sentrumsring og Drammen sentrum. Økt veikapasitet kan lett føre til økt brukt, som kan ha en uønsket effekt ved at det blir større kødannelse. For å begrense personbiltrafikken er det også nødvendig med restriktive tiltak, blant annet ved å begrense antallet gratis parkeringsplasser i sentrum. For å kunne ha en bedre styring av parkering, innfører planen en veileder for parkering gjennom bestemmelser og retningslinjer. Planen har følgende målsetting: - Parkeringskravene skal sikre at parkeringskapasiteten ikke blir for stor slik at det blir en trafikkøkning som følge av for lett tilgjengelige plasser, spesielt i områder med et godt kollektivtilbud. - Kravene skal også sikre at nye byggetiltak skal bidra til å skaffe riktig parkeringskapasitet. - Overflateparkering som langtidsparkering reduseres for å gi plass til en mer hensiktsmessig bruk av arealene til andre formål - Parkeringskravene skal bidra til å legge til rette for gode boforhold, samt å begrense støy og trafikkfare Planen legger ikke opp til andre alternativer for å begrense biltrafikken. Alternative tiltak som innfartsparkering for å redusere bilbruken i sentrumsområdene er ikke vurdert. Tiltak som rushavgift eller bruk av bompenger er heller ikke vurdert. Spørsmålet er om tiltakene planen legger opp til er tilstrekkelig slik at ikke situasjon på veinettet ikke forverres og fører til overbelastning på grunn av trafikkvekst og uendret valg av reisemiddel. Havn/ intermodalt knutepunkt Planen inneholder forslag til ytterligere utfylling av Holmen. Området kan helt eller delvis avsette til trafikkformål. En utfylling av området på Holmen på ca. 270 daa vil være et stort inngrep i et viktig marinøkologisk område av nasjonal interesse. En endring av elveløpet kan ha innvirkning på økosystemet, og ved en endring av strømningsforholdene kan gjøre at det avsette sedimenter på elvebunnen. Tiltaket vil også endre opplevelsen av bylandskapet. I den videre planleggingen er det satt krav til en konsekvensutredning. En videre planlegging av området er også avhengig av at veisystemet fram til dette området avklares. En mulig løsning kan være at området knyttes til Brakerøya. Utfyllingen av området gjør det mulig å legge en framtidig godsterminal her. Det vil gjøre det mulig å flytte dagens godsterminal, slik at sentrale arealer kan settes av til en tettere og mer bymessig bebyggelse. På lang sikt kan omformingen av Brakerøya og Lierstranda føre til at det blir mer aktuelt å bygge ut på Holmen. Med en god kobling til vei og jernbane vil næringsareal her løse mange regionale behov. På grunn av store bygge- og anleggsarbeid vil det bli store overskudd av masser som må benyttes eller deponeres, derfor ligger dette området svært gunstig til for å kunne motta steinmasser som er egnet til utfylling. Fylkesrådmannen avventer godsanalysen i arbeidet med Nasjonal transportplan Analysen tar for seg blant annet terminalstruktur nasjonalt og i Oslofjorden. Analysen ferdigstilles sommeren Fylkesrådmannen er positivt til kommunens forslag. Dette kan bidra til å løse regionale og lokale behov både når det gjelder arealer til næringsutvikling og gods. For å kunne transformere flere sentrale områder må det legges til rette for at bedrifter kan flyttes og etableres på andre områder. Uten at dette behovet dekkes, kan det være vanskelig å gjennomføre transformasjonsprosessen. Det forutsettes at det gjennomføres en mer detaljert konsekvensutredning i arbeidet med detaljplanen.

19 19 Kulturminner og historikk Fylkesrådmannen mener at planforslaget er godt gjennomarbeidet. Kulturminner og byens historikk er fremhevet som ressurser for byplanleggingen i flere deler av planen. Det er i tillegg den siste tiden lagt ned mye ressurser fra kommunen til utarbeidelse av kulturhistoriske analyser og kulturminneregistreringer. Kommunen viser med dette at den fokuserer på viktigheten av et godt kulturminnevern som basis for en bærekraftig byutvikling. Fylkesrådmannen ser positivt på dette. Kulturminnehensyn i arealdelen og etablering av forpliktende verneplan 2015 Verneverdige bygninger er synliggjort gjennom egne temakart hvor det tydelig fremgår om et kulturminne er fredet eller registrert med verneverdi gjennom de utførte kulturminneregistreringene i kommunen. Det er imidlertid en svakhet at temakartet ikke er listet opp som et juridisk bindende kartvedlegg. Kommunen vil igangsette arbeid med en verneplan for kulturminner og Buskerud fylkeskommune er positive til å bidra med ressurser inn i et slikt verneplanarbeid. Hensynet til kjente kulturminner og kulturmiljøer med verneverdi anbefales innarbeidet i kommuneplanens generelle bestemmelser med juridisk bindende virkning og at kommunens viktigste kulturmiljøer avmerkes med hensynsone c) med formål bevaring. Allerede vedtatte hensynssoner kunne også med fordel blitt synliggjort på en slik måte kommuneplanens arealdel. Dette bidrar til at hensynet til eksisterende kulturminner og kulturmiljøer blir tydelig i utviklingsarbeidet. Spesielt gjelder dette for de angitte transformasjonsområdene der også fredet bebyggelse kan bli berørt, eksempelvis Gulskogen gård og Tollboden. Det er i tillegg kartlagt flere områder der det er nasjonale kulturminneinteresser. Følgende områder er registrert i Riksantikvarens NB!-register (Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer); Tollbugataområdet på Strømsø, deler av Bragernes, Strøtvet kolonihager, Hans Hansensvei, Seebergløkka og Øvre Sund. Disse kunne med fordel ha blitt vist som hensynssone c) med formål bevaring. Merknader til nye utbyggingsområder og høyhus Fylkesrådmannen er fornøyd med at sentrumsplanen av 2006 fremdeles blir gjort gjeldende for byutviklingen på Strømsø og Bragernes. Sentrumsplanen er en god plan som på en forbilledlig måte legger til rette for vern og utvikling. Kommunens strategi for bolig- og knutepunktsutvikling med etablering av seks bytransformasjonsområder gir spennende muligheter for ny byutvikling. Kulturminneinteresser blir berørt i disse områdene. Det betyr ikke at det vil bli noen konflikt, men at det må tas hensyn til verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i utviklingsprosjektene. Det forventes at kulturminneinteresser blir vurdert og hensyntatt i arbeidene med områdereguleringsplaner. Det gjelder både hensyn til kulturminner fredet etter kulturminneloven og andre kulturmiljøer av nasjonal interesse, samt hensynet til lokalt verneverdige kulturminner som er kartlagt i kommunens eget registreringsarbeid. Fylkeskommunen anbefaler at det presiseres i både planbeskrivelse og bestemmelser at temakart og registreringstabell for kulturminneregistrering skal benyttes som kunnskapsgrunnlag for områdereguleringsarbeid. Det åpnes for etablering av nye "høyhus" i Drammen, dvs. bygg som er vesentlig høyere enn det dagens planverk angir som rammer. Kommunen reflekterer grundig over byens historiske høyhusetableringer og funksjoner knyttet til eksisterende høyhus som bakgrunn for videre utredning om høyhusetablering. Eventuell etablering av høyhus må vurderes på reguleringsplanstadiet når konkrete planer for hele områder foreligger. Kommunen har lagt et godt grunnlag for vurderinger av høyhus i planbeskrivelsen og fylkeskommunen har ingen merknader til disse. Fylkesrådmannen vil imidlertid uttrykke skepsis mot for tett og for høy ny bebyggelse i området tilgrensende Strømsø torg. Prinsipielt er det for øvrig etter fylkesrådmannens skjønn avgjørende at et byggetiltak utformes med arkitektonisk og byplanmessig kvalitet. Tiltak bør forsterke og understreke eksisterende historiske kvaliteter samtidig som nye kvaliteter tilføres. Det er viktigere å vurdere dette som en helhet, enn å gjøre en ren vurdering av høyder.

20 20 Merknader til bestemmelsene Kulturminnevern er hensyntatt i en rekke bestemmelser. Dette er positivt. Fylkeskommunen har følgende merknader og forslag til enkelte presiseringer. Under bestemmelsenes kap. 1 pkt 1.2 rekkefølgekrav er et avsnitt viet transformasjonsområder for byutvikling. Det stilles krav om overordnete avklaringer for hele bytransformasjonsområdet for ulike områder enten gjennom programmer for området eller som en samlet arealplan. Dette er bra. Fylkeskommunen vil imidlertid påpeke at kulturminnehensyn også er et av de hensyn som bør avklares. Dette bør spesifikt nevnes som et av temaene som skal utredes/avklares. Videre anbefales også at det presiseres at det skal lages områdereguleringsplan etter plan og bygningsloven for disse områdene slik at man sikrer at alle berørte parter og myndighet gis anledning til medvirkning. I kap 2 pkt 2.2. estetiske krav til bebyggelsen hensyn til landskap og kulturminner er det et fyldig sett bestemmelser som skal ivareta kulturminneinteresser. Dette er bra, men det anbefales at noen av bestemmelsene presiseres noe. Det bør knyttes et minimum av bestemmelser til objekter oppført på kommunens temakart for bevaring og vernelister, herunder bestemmelse om at disse bygningene ikke skal rives. Vi ber kommunen vurdere å legge inn følgende bestemmelse under kulepunkt en: "Det er ikke tillatt å rive bygninger vurdert til å være verneverdige og oppført i kommunens vernelister" Kommunen har meldeplikt til fylkeskommunen i saker som gjelder rivning eller vesentlig endring av bygninger eldre enn 1850, jf. kulturminneloven 25. Det anbefales derfor at dette legges inn som et kulepunkt med følgende formulering: "Tiltak som gjelder rivning eller vesentlig endring av ikke fredet bygg eldre enn 1850 skal sendes fylkeskommunen for uttale senest fire uker før søknaden avgjøres, jf. kml 25." Det anbefales også at det legges inn en bestemmelse som stiller krav til dokumentasjon av tilstand når det søkes om rivning av, eller vesentlig endring av bygninger vurdert som verneverdig i kulturminneregistreringen, herunder at kommunen stiller krav til at det skal utføres en tilstandsanalyse av en håndverker med antikvarisk kompetanse/fagkyndig ved søknad om rivning eller vesentlig endring. Når det gjelder bestemmelsen knyttet til de fredete kulturminnene under kulepunkt tre, foreslås følgende formulering: "Tiltak på fredete bygninger, utover vanlig vedlikehold, er ikke tillatt uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. Eventuell søknad om tillatelse til inngrep i et fredet kulturminne innenfor hensynssone d) sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet er planlagt utført. Alt vedlikehold må skje med tradisjonelle materialer og metoder, og større vedlikeholdsarbeider bør også meldes fra om." "Alle tiltak som kommer i direkte berøring med eller ligger i nærheten av kulturminne eller kulturmiljø fredet etter kulturminneloven skal sendes kulturminneforvaltningen til uttalelse, jf. pbl 11-9 nr. 7." Kommunen bør vurdere om kulturminner som allerede er fredet etter kulturminneloven bør føres inn på plankartet som hensynssone d) båndlagt etter kulturminneloven (SOSI-kode H730) slik at kulturminner av nasjonal verdi går tydelig fram av plankartet. På plankartet er båndlagte områder som gjelder naturmiljø lagt inn, og områder båndlagt etter kulturminneloven bør også fremgå av kartet. Skoger kirke er en fredet middelalderkirke med svært høy verneverdi både som enkeltobjekt, men også som en del av et kulturlandskap. Riksantikvaren har utarbeidet en bestemmelse som kommunen bes om å innarbeide.