Anbefalinger for et nordisk venturekapitalmarked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anbefalinger for et nordisk venturekapitalmarked"

Transkript

1 Desember 2005 Anbefalinger for et nordisk venturekapitalmarked Grensehindringer Beskatning Offentlige investeringsmandater Forfatter: Bjørn I. Tiller, Nordisk InnovationsCenter

2 Deltakere: Arbeidsgruppen vedrørende beskatning har bestått av: Chefkonsulent Sven Ulstrup, Skatteministeriet, Danmark Direktør Gunnar Örn Gunnarson, New Business Ventures, Island Kansliråd Christina Eng, Skatte og tullavdelingen, Finansdep., Sverige Rådgiver Hilde-Marie Branæs, Næringsdep., Norge Ekspedisjonssjef Odd Hengsle, Finansdep. Norge Specialforskare Mauno Harmo, handels- och industridep., Finland Arbeidsgruppen vedrørende offentlige investeringsmandater har bestått av: Fuldmægtig Lars Peter Frederiksen, Økonomi- og Erhvervministeriet, Danmark Sjefsjurist Merete Lundbye Møller, Vækstfonden, Danmark Specialforskare Mauno Harmo, handels- och industridep., Finland Direktør Gunnar Örn Gunnarson, New Business Ventures, Island Seniorrådgiver Atle Bjørkheim, Næringsdep. Norge Arbeidsgruppenes sekretariat er håndtert av NICe v/seniorrådgiver Bjørn I. Tiller Kansliråd Mattias Moberg, Næringsministeriet, Sverige

3 Om rapporten Denne rapporten er basert på arbeid utført av to Nordiske arbeidsgrupper bestående av representanter fra de nasjonale finans- og næringsdepartementene samt representanter fra markedsaktørene i den nordiske risikokapitalbransjen. I tillegg er det trukket inn ekspertise fra bransjen som har bidratt med faglige og markedsmessige synspunkter til arbeidsgruppene. For mer informasjon om arbeidsgruppene og andre forhold som berører denne rapporten eller arbeidet som har vært utført, vennligst kontakt: Nordisk InnovationsCenter v/ Seniorrådgiver Bjørn I. Tiller 3

4 Innhold 1. Rekommandasjoner Bakgrunn, målsetning, definisjoner og avgrensninger Risikokapitalmarkedet en internasjonal næring Beskrivelser av nasjonale forhold - innspill fra markedsaktørene Konklusjoner Videre oppfølgning Deltagere i arbeidsgruppene 24 Vedlegg : Deltagerne i arbeidsgruppene : Bestilte rapporter - NIS 1 og NIS 2 4

5 1. Rekommandasjoner De offentlige så vel som de private markedsaktørene mener at administrative hindringer og særskilte skatteforhold kan hindre investeringer over grensene. De land som ønsker mer venturekapital og dermed å øke tilgangen til risikokapital for små og mellomstore selskaper og deres vekstmuligheter, bør gi arbeidet med å fjerne eller tilpasse lover og regler som hindrer en fri bevegelse av risikokapital mellom og inn til de Nordiske land, høy prioritet. Spesielt land som har et svakt eller umodent egenkapitalmiljø med lav grad av mobilitet og som derfor vil ha størst nytte av internasjonale investeringer, bør legge til rette for at hindringene gjøres minst mulig slik at innovative bedrifter får de investeringene de behøver for å vokse og utvikle nye og lønnsomme arbeidsplasser. De følgende tiltak vil etter bidragsyternes oppfatning bidra til en utvikling i positiv retning: A. Utred muligheten for felles regler for Nordic Limited Partnerships - en nordisk legal struktur for venturekapital Arbeidsgruppen som har gjennomgått beskatning av venturekapitalen i Norden har avdekket at dobbeltbeskatning som sådan etter de siste reformer ikke lenger er en årsak til at internasjonale venturefond ikke etablerer seg i Norden. Det er mangelen på en tilpasset legal struktur som gjennomgående peker seg ut som hovedårsak. For å legge til rette for at internasjonale aktører investerer i nordiske fond, ønsker forvaltningsmiljøene å strukturere fondene i samsvar med internasjonale modeller. Dette innebærer for eksempel en selskapsstruktur på fondet som tillater suksessiv innbetaling av kommitert kapital. Investorene vil i utgangspunktet selv forvalte den delen av kapitalen som ikke er umiddelbart nødvendig for fondets investeringer. De nasjonale reglene for Kommanditt- og Aksjeselskaper i Norden opprattes som mindre egnet og medfører at investorene velger å investere i fond som er er registrert i andre andre regioner. Dersom de nordiske landene ønsker å legge mer tilrette for overføringer av internasjonal venturekapital bør det derfor vurderes tilpasninger i dagens regelverk for kommandittselskaper. På nordisk basis kan ideen om felles regler for såkalte Nordic Limited Partnerships også være en løsning. Dette vil kunne fremheve Norden som en konkurransekraftig region med små barrierer og øke sannsynligheten for at fondene etableres innenfor nordiske jurisdiksjoner. B. Vurder å utvide Den Nordiske Investeringsbankens (NIB) virksomhet med en ny enhet, Nordic Venture Fund et Nordisk/Baltisk offentlig risikokapitalfond Arbeidsgruppen som har gjennomgått de offentlige aktørenes mandater konstaterer at dagens mandater hos de eksisterende nasjonale fond i større eller mindre grad har adgang til å investere utenfor landegrensen. I den grad det ikke er adgang pågår det enten allerede arbeid for å løse opp i disse begrensningene, eller så anses det som helt uaktuelt. Etter å ha foretatt nærmere undersøkelser blant aktørene i markedet (private så vel som offentlige), har arbeidsgruppen kommet frem til at ideen om en utvidelse av NIBs virksomhet kan være en praktisk løsning som på effektivt vis kan profesjonalisere og utvikle det Nordiske og Baltiske markedet. En nordisk fond i fond aktør kan fungere som en katalysator og muliggjøre satsinger innen regionale klynger ved å utløse lokal og annen internasjonal kapital. 5

6 Enheten kan tilføre langsiktig kapital og virke stabiliserende på et sterkt syklisk marked. Signalverdien av at de nordiske land på denne måten satser på risikokapitalmarkedet skal heller ikke undervurderes. Eus motsvarende enhet, European Investment Fund, kan være en svært aktuell samarbeidspartner og gi NIB tilgang til produkter og muligens delfinansiering. C. Viderefør Policy samarbeidet på risikokapital - etabler et Nordisk forum for venture kapital Venturekapitalens sykliske natur og det faktum at risikokapitalindustrien er global, taler for en konsistent og langsiktig policyutvikling og policysamarbeid på internasjonalt plan. Det finnes flere policy orienterte internasjonale fora under EU, OECD samt bilaterale fora som arbeider kontinuerlig med policyutvikling, erfaringsutveksling og etablering av god praksis innenfor denne industrien. Et Nordisk forum for venturekapital, for eksempel i form av en arbeidsgruppe sammensatt av myndighetspersoner og markedsaktører i Norden og Baltikum, kan bidra til å øke kunnskapen om risikokapitalmarkedet blant politikkutøvere i regionen. Forumet kan løpende vurdere å fremme tiltak innenfor alle områder som berører risikokapitalmarkedet og bidra til erfaringsutveksling mellom modne markeder og markeder som er mindre utviklet. 2. Bakgrunn, målsetning, definisjoner og avgrensninger Nordisk Ministerråd med Nordisk InnovationsCenter som sekretariat og operativt ansvarlig, initierte i mai 2005 etableringen av to arbeidsgrupper bestående av representanter fra nasjonale myndigheter og offentlige risikokapitalaktører i de nordiske land. Begge arbeidsgruppene har hatt som ansvar og formål å få frem konkrete forslag som fremmer et felles velfungerende nordisk risikokapitalmarked. Arbeidsgruppene ble bedt om å ta utgangspunkt i to problemområder som en tidligere forstudie har funnet å være mest til hinder for en større aktivitet på tvers av de nordiske land og for en økt tilførsel av internasjonal kapital. Disse to områdene er henholdsvis innenfor beskatning hvor det ble anført problemer med dobbeltbeskatning av investorene, og offentlige finansieringsinstitusjoners investeringsmandat, som det ble bemerket har begrensninger med hensyn på investeringer utenfor hjemlandet. Arbeidsgruppene har hatt tre møter, to i Ministerrådets lokaler i København, henholdsvis den og den , og ett i Oslo den Arbeidsgruppene har utover bidrag fra sine interne organisasjoner støttet seg på konsulentbistand fra Nordic Investment Solutions (NIS). NIS har utarbeidet to rapporter på bestilling fra arbeidsgruppene. Disse rapportene følger som vedlegg til denne sluttrapporten. Informasjon om deltagerne i arbeidsgruppene er oppgitt i bilag 1 til denne rapporten. Arbeidsgruppene har videre valgt å konsentrere seg om forholdene for venturekapital fond, herunder private og offentlige fond som har til formål å investere i små og mellomstore unoterte selskaper i en tidlig vekst-/utviklingsfase. Disse investeringene gjøres enten direkte i selskapene eller i fond som gjør direkteinvesteringer (fond i fond). Med private fond menes fondsmidler med private innskytere forvaltet av kommersielle aktører. Med offentlige fond menes offentlige/statlige midler skutt inn i fond forvaltet av offentlig eide selskaper eller offentlige stiftelser. Med risikokapitalmarkedet menes her private og offentlige aktører i og utenfor Norden som investerer i og forvalter venturekapital fond. 6

7 3. Risikokapitalmarkedet en internasjonal næring Entreprenørskap og innovasjon er grunnlaget for en fortsatt god velstandsutvikling i vår region, og tilgang på risikokapital er en nødvendig forutsetning for utvikling og kommersialisering av morgendagens produkter og tjenester. Tilgangen til venturekapital er med andre ord essensiell for fremveksten av innovative bedrifter og deres mulighet til å vokse videre med utgangspunkt i hjemlandet. Venturekapitalen bidrar til utvikling av nye næringer og fornyelse av næringslivet. Tatt i betraktning av at de nordiske land hver for seg er små, er det viktig med et kontinuerlig engasjement for å finne egnede tiltak som fremmer investeringer mellom de nordiske land og ikke minst tiltrekker internasjonal risikokapital til den nordiske region. Det nordiske markedet for venturekapital har utviklet seg fra å være et antall landsinndelte markeder til ett felles nordisk marked for risikokapital. Internasjonale investorer ser på Norden som en region i konkurranse med andre store Europeiske regioner, USA og Asiatiske land og regioner. Fokuset er rettet på bransjer (IT, Bioteknologi, Energi etc.), markedsvilkår og andre kompetitive fortrinn i regioner med sterke kompetanseklynger fremfor landene i seg selv. De private aktørene har i stor grad utviklet seg til å bli pan-nordiske for å oppnå tilstrekkelig kritisk masse til å være konkurransedyktige internasjonalt. Dette har for så vidt medført en økt intern nordisk konkurranse, men også et tettere samarbeid mellom aktører. De offentlige aktørene har ikke fulgt utviklingen i samme tempo som de private aktørene, men det er flere tegn som illustrerer at nordisk samarbeid kommer høyere opp på agendaen. Disse aktørene spiller en viktig og ofte førende rolle i tillegg til at de har en stabiliserende funksjon på et sterkt syklisk marked. I den grad investeringsmandatene er nasjonalt begrenset kan det være til hinder for nordiske satsinger innenfor områder der det enkelte land mangler kritisk masse. Regionale prosjekter som for eksempel i Öresundsområdet kan være hindret av slike begrensninger. De virksomheter fondene investerer i skal som oftest utvikle seg videre i et internasjonalt marked og har dermed behov for eiere med internasjonale nettverk og kompetanse. Internasjonale investeringer blir derfor nødvendig i prosessen med å utvikle kapitalmarkedet. For at de offentlige aktørene skal være i stand til å bidra effektivt i sitt nasjonale marked må de dermed også opptre på den internasjonale arena. Dette kan bare skje gjennom oppbygging av nettverk mot internasjonale aktører. Også risikospredningshensyn taler for en internasjonalisering av porteføljen. Alt dette har ført til en økt fokus på nordiske problemstillinger rundt et vel fungerende marked. De nordiske venturekapital foreningene arbeider for eksempel aktivt for å finne gode plattformer for samarbeid og private aktører danner egne faglige nordiske nettverk hvor det blant annet gjøres felles fremstøt overfor det internasjonale markedet. Et nyere eksempel på tiltak fra offentlig side er de offentlige Invest-in organisasjonene som allerede er i gang med et tettere praktisk og strategisk samarbeid overfor internasjonale investormiljøer i spesifikke land. 7

8 4. Beskrivelser av nasjonale forhold innspill fra aktørene I de nordiske land ble det foretatt venturekapital investeringer for nærmere 500 millioner Euro i 2004 fordelt på rundt 70 aktive aktører i Norden. Dette utgjorde ca 17 prosent av de totale venturekapital investeringene i EU-land foretatt i Norden var dermed på størrelse med Frankrike alene eller noe under halvparten av investeringene i UK. I Sverige, det største markedet i Norden, er det nå over 80 Mrd svenske kroner i forvaltning fordelt på over 90 aktører. 1 Arbeidsgruppene har mottatt innspill fra aktørene i to omganger, først initialt gjennom rapporten Riskkapitalens utmaningar i Norden som dannet utgangspunktet for gruppenes mandat. Arbeidsgruppene fant senere behov for en nærmere konkretisering og spesifisering av problemområdene og ba NIS om å gjennomføre ytterligere undersøkelser blant aktørene og bransjeforeningene i Norden. Disse innspillene er oppsummert i de vedlagte rapportene Beskatning av riskkapital i Norden og Offentliga investeringsmandat, begge datert I rapporten Offentliga investeringsmandat stiller private så vel som offentlige aktører seg positive til å utrede nærmere et forslag om å etablere en fellesnordisk enhet under den Nordiske Investeringsbanken (NIB) som kan øke den offentlige finansiering av venturekapitalmarkedet. En slik enhet, som i så fall også må omfatte de Baltiske landene, vil kunne ytterligere profesjonalisere og utvikle det nordiske markedet og ikke minst være et effektivt kontaktpunkt for samvirkning med det Europeiske Investeringsfondet (EIF). NIB har stilt seg positiv til en videre dialog om en slik etablering. Fokus for arbeidsgruppen har ikke vært opprettelsen av et nytt fellesnordisk finansieringsorgan, men å få nasjonale aktører til å fungere i ett felles nordisk risikokapitalmarked. Tatt i betraktning av den positive interessen fra NIB så vel som aktørene, har arbeidsgruppen likevel funnet grunn til å ta dette mulige tiltaket med i en totalbetraktning av formålet. Sammenfatningen på skattesiden er at aktørene mener at det fortsatt, med unntak for Danmark, finnes hindre av større eller mindre betydning for internasjonale investorer som ønsker å investere kapital i venturefond i de ulike nordiske land. Disse hindringene medfører at internasjonale eller pan-nordiske aktører enten etablerer seg kun i Danmark eller i jurisdiksjoner utenfor Norden som for eksempel Luxemburg eller Guernsey. Særskilte problemstillinger varierer noe fra land til land og er nærmere beskrevet i vedlagte rapport. Nedenfor følger en kort beskrivelse av lokale forhold i de enkelte land samt en kort oppsummering av innspill fra aktørene: 1 Kilder: CapMan analysis, Venture Source, Svenska Riskkapitalföreningen (tallene gjelder kun venture og inkluderer ikke buy-out investeringer) 8

9 Norge A. Beskatning av venturefond eller ventureselskaper med utenlandske deltagere Norge har ingen særregler for beskatning av investeringer i venturekapitalfond. Beskatningen følger dermed av ordinære skatteregler, og vil således avhenge av hvilke subjekter som investerer, hvilken organisasjonsform som velges for formålet, og typen investering. Norske venturekapitalfond er normalt organisert som aksjeselskap eller kommandittselskap. Etter skattereformen , er norske skatteregler innrettet slik at de ikke vil lede til kjede- eller dobbeltbeskatning ved ovennevnte investeringer innen Norden, så lenge avkastningen ikke også tas ut i privat sektor. Dette beskrives kort nedenfor for de to aktuelle organisasjonsformer. Et norsk venturekapitalfond organisert som AS, blir som følge av fritaksmetoden ikke skattlagt i Norge for utbytte eller gevinst oppebåret på nordiske aksjer. Når eierandelen overstiger 10 pst. kan andre nordiske land heller ikke ilegge kildeskatt på et utbytte utdelt til et norsk AS. Det følger av den nordiske skatteavtalen. Norske og nordiske investorer vil heller ikke bli beskattet i Norge ved utdeling av utbytte fra AS et (fondet), forutsatt at avkastningen ikke tas ut av selskapssektoren. Norske skatteregler medfører således ikke noen form for kjedebeskatning (beskatning av inntekten i flere ledd i en eierkjede) når investeringer i venturekapital organiseres gjennom et norsk AS. Kommandittselskaper er skattemessig transparent. Selskapsinntekten blir ikke beskattet i selskapet, men hos den enkelte deltaker. Kjedebeskatning vil dermed ikke oppstå. Etter fritaksmetoden vil selskapsdeltakere i et norsk venturekapitalfond organisert som et KS, ikke bli beskattet for utbytte eller gevinst på nordiske aksjer. Når KS formen velges, kan det imidlertid påløpe utenlandsk kildeskatt på utbytte som KS et mottar fra et annet nordisk land, selv ved eierandeler over 10 pst. Når inntekten på grunn av fritaksmetoden er skattefri i Norge, eller når investor er et skattefritt subjekt, fremstår en utenlandsk kildeskatt som en kostnad for investor. Noen dobbeltbeskatning er det likevel ikke tale om. Dobbeltbeskatning av inntekt, dvs. at samme inntekt skattlegges hos samme skattesubjekt i flere land, er for øvrig generelt avverget gjennom intern norsk lovgivning og bestemmelser i den nordiske skatteavtalen. B. Investeringsmandater for offentlige venturekapitalfond Relevante norske aktører/-ordninger er: Argentum fondsinvesteringer AS, Innovasjon Norges nye distriktsrettede såkornordning Innovasjon Norges nye landsdekkende såkornordning Innovasjon Norges såkornordninger Investeringsområdet for det første av Innovasjon Norges to såkornordninger er begrenset til det norske distriktspolitiske virkeområdet. EFTAs overvåkningsorgan har medio 2005 godkjent en distriktsrettet såkornordning hvor fondene er avgrenset til å investere innenfor et slikt område (A, B og C-området). Aktuelle fondsselskaper og 9

10 forvaltningsselskaper må være norske og lokalisert i tilknytning til det distriktspolitiske virkeområdet, men fondene vil være åpne for utenlandske investorer. Den landsdekkende såkornsordningen skal kanalisere offentlig kapital til innovasjon og nyskaping i hele landet gjennom å yte lån til private såkornfond. Aktuelle fondsselskaper og forvaltningsselskaper må være norske og lokalisert i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger, men fondene vil være åpne for utenlandske investorer. De føringer og retningslinjer som gjelder for Innovasjon Norges nye såkornordninger har sitt grunnlag i norsk distriktspolitikk og begrunnelse om svikt i det nasjonale kapitalmarkedet for såkorninvestering. Ut i fra realitetsvurderinger så vel som faglige vurderinger, anses det ikke som gjennomførbart at disse ordningene også skulle omfatte fond og investeringer utenfor Norge. Argentum fondsinvesteringer AS (Argentum) Argentum er etablert for å kanalisere offentlig kapital til innovasjon og nyskaping gjennom å foreta minoritetsinvesteringer i private risikokapitalfond. I selskapets styreinstruks heter det: De fond eller selskaper det investeres i skal være forankret i et nasjonalt eller regionalt fagmiljø og videre; De investeringsfond eller investeringsselskaper Selskapet investerer i, bør ha hele landet som nedslagsfelt. Hvis det er formålstjenlig, kan de også investere i utlandet. I henhold til instruksen er det dermed åpnet for at Argentum kan investere i fond/ forvaltere som har et større investeringsområde enn Norge alene. Fondene/forvalterne trenger ikke å være norske rettsubjekter, men må ha forankring i et nasjonalt eller regionalt fagmiljø. Eksempelvis har Argentum i flere omganger investert betydelige beløp i finske CapMan. CapMan har senere etablert kontor med egne ansatte i Norge. Konklusjonen for Norges del er dermed at Argentums mandat ikke inneholder begrensninger av vesentlig betydning for investeringer utenfor de nasjonale grensene. Eneste begrensning er at fond/forvaltere som mottar investeringer fra Argentum må være forankret i et norsk fagmiljø. En praktisk tolkning av denne forankringen er at mottageren skal ha lokal kompetanse på det norske markedet. Legges en slik fortolkning til grunn, er denne begrensningen etter arbeidsgruppens oppfatning ikke mer vesentlig enn at Argentum kan anses å være en aktør i et felles nordisk risikokapitalmarked. C. Innspill fra markedsaktørene Ingen dobbeltbeskatningsproblematikk (fjernet ved skattereformen i 2004/2005), men generell usikkerhet omkring stabilitet (forutsigbarhet) i skattesystemet. Mangler tilpasset legal struktur, den norske Kommandittselskapsmodellen er ikke tilpasset eller egnet for å tiltrekke internasjonal kapital til Norske fond. Norske privateequity aktører som ønsker å tiltrekke seg kapital utenfor Norge etablerer derfor fondene under andre jurisdiksjoner. i. Forslag til tiltak for Norge 10

11 Det bør vurderes å revidere Selskapsloven med sikte på å etablere et fleksibelt og hensiktsmessig rammeverk som gjør det mulig å etablere private equity fond i Norge, alternativt implementere et eget kapittel i Selskapsloven som særlig regulerer etableringen av private equity fond. Spesielt viktig er at det ikke må kreves bundet egenkapital i kommandittselskapet (slik det er tilfellet i dag), og at det heller ikke kreves omfattende juridiske prosedyrer for å dele ut realiserte gevinster til kommandittselskapets eiere. ii. Forslag til tiltak for Norden Det bør vurderes opprettet et felles Nordisk Private Equity register, etter modell av det initiativ som er tatt i Luxemburg. Her har man etablert en meget velutviklet lovregulering av kommandittselskapet som er særlig tilpasset den virksomhet som private equity-fond utøver. Dette innebærer felles regler for etablering av Nordic Limited Partnerships som tilfredsstiller internasjonale investorers krav til skattetransparens, men som samtidig sikrer at fondene etableres i og administreres fra Norden. 11

12 Danmark A. Beskatning av venturefond eller ventureselskaper med utenlandske deltagere Danmark har ikke særlige skatteregler for venturefonde eller ventureselskaber. Venturefonde eller ventureselskaber anvender i stedet gældende regler og praksis for kommanditselskaber. Det gælder både, når der udelukkende er danske deltagere og når der også er udenlandske deltagere. Kommanditselskabet Efter dansk skatteret er et kommanditselskab ikke et selvstændigt skattesubjekt. Et kommanditselskab er skattemæssigt transparent, så dets overskud beskattes hos selskabets enkelte deltagere. I skattemæssig henseende anses hver deltager altså for at modtage en andel af kommanditselskabets indtægter. Hvis et kommanditselskab har udenlandske deltagere, vil den danske beskatning af de udenlandske deltagere afhænge af, om der er hjemmel i dansk skatteret, og om Danmark har ret til at beskatte efter en eventuel skatteaftale med det land, hvor den udenlandske deltager er hjemmehørende. Kommanditselskabets overskud Danmark beskatter alene de udenlandske deltagere af deres andele af kommanditselskabets overskud, hvis selskabet udøver virksomhed i Danmark på en sådan måde, at disse deltagere udøver et erhverv gennem et fast driftssted her i landet. Et fast driftssted er et fast forretningssted, gennem hvilket et foretagendes virksomhed helt eller delvis udøves. Det omfatter især et sted, hvorfra et foretagende ledes, en filial, et kontor, en fabrik, et værksted m.v. Hvis kommanditselskabets virksomhed medfører, at de udenlandske deltagere udøver et erhverv gennem et fast driftssted i Danmark, vil hver udenlandsk deltager være begrænset skattepligtige af sin andel af det overskud, der kan henføres til det faste driftssted, jf. kildeskattelovens 2 (for fysiske personer) og selskabsskattelovens 2 (for selskaber m.v.). Denne beskatning er i overensstemmelse med skatteaftalerne. Det afhænger altså af et kommanditselskabs aktivitet i Danmark, om de udenlandske investorer i selskabet udøver et erhverv gennem fast driftssted her i landet. Det medfører som udgangspunkt ikke erhverv gennem et fast driftssted, at udenlandske deltagere køber og sælger aktier i danske eller udenlandske porteføljeselskaber. Hvis et kommanditselskab med udenlandsk deltagere opretter et kontor her i landet, som administrerer selskabets investeringer, vil der derimod være erhverv gennem et fast driftssted. I praksis oprettes typisk et dansk selvstændigt selskab, som rådgiver kommanditselskabet og som beskattes af indtægten ved denne rådgivningsaktivitet. I så fald vil de udenlandske deltagere ikke have fast driftssted her i landet. Kommanditselskabets indtægter i form af udbytte m.v. Når de udenlandske deltagere i et kommanditselskab ikke udøver et erhverv gennem et fast driftssted her i landet, er de alligevel omfattet af dansk begrænset skattepligt vedr. udbytte, som de måtte modtage gennem kommanditselskabet fra danske porteføljeselskaber, jf. kildeskattelovens 2 og selskabsskattelovens 2. Denne beskatning afhænger af skatteaftalen mellem Danmark og det land, hvor den udenlandske investor er hjemmehørende. Danmark beskatter derimod ikke de udenlandske deltagere af avance ved salg af aktier i danske porteføljeselskaber. Danmark beskatter heller ikke de 12

13 udenlandske deltagere af udbytter og avance vedr. aktier i udenlandske porteføljeselskaber. Bindende forhåndsbesked Som nævnt er der ikke danske skatteregler om venturefonde eller ventureselskaber. Danmark har regler om bindende forhåndsbesked. Enhver, for hvem det skønnes at være af betydning, kan få et bindende svar fra skattemyndighederne om spørgsmål om den skattemæssige virkning af en påtænkt disposition. Inden etableringen af en venturefond eller et ventureselskab kan de skattemæssige virkninger fastlægges ved en bindende forhåndsbesked. Det kan især kan være af betydning, hvis der er udenlandske deltagere. B. Investeringsmandater for offentlige venturekapitalfond Relevante danske aktører/-ordninger er: Vækstfonden, Innovationsmiljøer, fx og Tech-transfer ordninger, Vækstfonden Vækstfonden, der organisatorisk hører under det danske Økonomi- og Erhvervsministerium, er etableret ved lov som en selvstændig fond. Vækstfonden har siden sin oprettelse med et kapitalgrundlag på 2 mia. kr. i 1991 ydet medfinansiering til mere end enkeltvirksomheder og 13 udviklingsselskaber med i alt 6,4 mia. kr. Fondens egenkapital udgør i dag ca. 2,1 mia. kr. Foruden direkte og indirekte investeringsaktiviteter varetager Vækstfonden i dag en række opgaver indenfor erhvervsfremmesystemet, herunder administrationen af Vækstkaution og Kom-i-Gang lån. Vækstfonden er i relation til sine direkte investeringer underlagt en række begrænsninger, hvoraf de væsentligste fremgår af henholdsvis 2 og 5, stk. 6 i Bekendtgørelse om Vækstfondens virke (Bkg. nr af 3. november 2004) ( Bekendtgørelsen ). Vækstfondens medfinansiering i form af kapitalindskud skal således som udgangspunkt ske efter følgende kriterier: - Ejerskabet skal være midlertidigt og passivt - Vækstfonden må på tidspunktet for tegningen højst besidde 25 % af den samlede selskabskapital i de enkelte virksomheder - Vækstfonden må ikke selv udnytte den til ejerandelene knyttede stemmeret, herunder må Vækstfonden ikke aktivt tage del i ledelsen af porteføljeselskaberne, f.eks. ved selvstændigt at udpege medlemmer til bestyrelsen - Vækstfonden kan som udgangspunkt alene medfinansiere såkaldte små og mellemstore virksomheder ( SMV er ) - Medfinansiering kan ikke ydes til aktiviteter, der falder ind under EKSF-traktaten, samt skibsbygningsindustrien, transportsektoren, landbrug og fiskeri. Vækstfonden kan tillige foretage indirekte investeringer ved investering i udviklingsselskaber, jf. Lovens 2, stk. 2. Ifølge Bekendtgørelsens 8, 12 og 13 kan Vækstfonden som udgangspunkt alene medfinansiere udviklingsselskaber efter følgende kriterier: 13

14 - Udviklingsselskaberne skal tilføre kapital og kompetence til a) små og mellemstore virksomheder (SMV er) samt b) spin-off virksomheder - Medfinansiering kan ikke ydes til aktiviteter, der falder ind under EKSF-traktaten, samt skibsbygningsindustrien, transportsektoren, landbrug og fiskeri. - Medfinansieringen skal ske på fuldt kommercielle vilkår, for at undgå konflikt med EU s statsstøtteregler. - Medfinansiering i form af kapitalindskud kan maksimalt udgøre 2/3 af den tegnede kapital. National begrænsning Uanset at det hverken fremgår af Loven eller Bekendtgørelsen, har det tillige været en grundlæggende forudsætning for såvel de direkte som de indirekte investeringer, at Vækstfonden alene kan foretage investeringer i Danmark. Dette udgangspunkt er dog fraveget i en række tilfælde under betingelse af, at et beløb mindst svarende til Vækstfondens indskud anvendes til medfinansiering af aktiviteter i Danmark Innovationsmiljøer og Techtransfer-kontorer Innovationsmiljøerne er første gang godkendt i I dag er der 7 innovationsmiljøer, der er godkendt for perioden 2004 til Innovationsmiljøerne er typisk placeret sammen med forskerparker og universiteter, og har til formål at bistå med at udvikle nye service- og produktideer frem mod en kommerciel udnyttelse. Innovationsmiljøerne tilbyder primær forprojektkapital (i form af lån eller kapitalindskud) op til kr. til innovative iværksættere, og kan desuden tildele op til 1,5 mio. kr. som sekundær forprojektkapital, hvis der samtidig opnås privat finansiering på mindst 60 pct. af investeringen. Innovationsmiljøerne er reguleret i lov om teknologi og innovation. Universiteter, sektorforskning og sygehuse har siden år 2000 kunne modtage betaling for immaterielle rettigheder (IPR) i form af aktier i spinout virksomheder mv. Fra år 2005 har universiteter og sektorforskningsinstitutioner endvidere fået mulighed for at stifte og indskyde kapital i egne aktieselskaber for teknologioverførsel. Disse selskaber kan inden for nærmere fastsatte grænser erhverve aktier og anparter i spinout virksomheder mv. Dog må de ikke yde lån eller kaution. Innovationsmiljøerne kan alene investere i Danmark. Derimod er der ingen begrænsninger mht. forskningsinstitutionernes mulighed for at modtage ejerandele i udenlandske virksomheder som betaling for immaterielle rettigheder. Tilsvarende gælder, at institutioners aktieselskaber stiftet efter den nye lov om teknologioverførsel kan opnå ejerandele i udenlandske virksomheder fx. som betaling for overdragelse af immaterielle rettigheder. C. Innspill fra markedsaktørene Ingen dobbeltbeskatningsproblematikk og ei heller andre hindre av betydning for internasjonale investorer som ønsker å etablere eller investere i danske risikokapitalfond. Den eksisterende nationale begrænsning (for Vækstfonden) skaber efter Vækstfondens opfattelse en lang række problemer, særligt i relation til opfølgningsinvesteringer i porteføljevirksomheder, som er flyttet til udlandet, men også i relation til nyinvesteringer i selskaber, som har et relevant tilknytningsforhold til Danmark, men som geografisk er placeret i et andet land i Norden. i. Forslag til tiltak for Danmark Den eksisterende nationale begrænsning i Vækstfondens mandat ophæves eller tilpasses. 14

15 Sverige A. Beskatning av venturefond eller ventureselskaper med utenlandske deltakere I princip kan tre olika svenska associationsformer väljas; kommanditbolag, aktiebolag eller investeringsfond/investeringsföretag. Inledningsvis bör det påpekas att dubbelbeskattning av en och samma inkomst i flera länder undviks i Sverige genom interna regler om avräkning av utländsk skatt samt genom regler i skatteavtal. Kommanditbolag Kommanditbolag delägarbeskattas, dvs. ingen beskattning sker hos bolaget utan delägarna beskattas direkt. För delägarna innebär detta att när kommanditbolaget får en utdelning eller gör en kapitalvinst blir de direktbeskattade för såväl utdelning som kapitalvinst. Utländska delägare blir källbeskattade för utdelningen (skatten innehålls av det utdelande bolaget) i enlighet med intern rätt och med de begränsningar som följer av skatteavtal. Kapitalvinsten blir beskattad i Sverige bara om den utländske delägaren har ett fast driftställe här. Detta blir naturligtvis en bedömning i det enskilda fallet. Om verksamheten organiseras så att ingen verksamhet bedrivs av kommanditbolaget (administrationen sköts av t.ex. ett förvaltnings-aktiebolag) har i visst fall den utländske delägaren inte fått ett fast driftställe i Sverige. Skattskyldige kan, på begäran, få ett bindande förhandsbesked i frågan. Aktiebolag Ett aktiebolag beskattas inte för kapitalvinst eller utdelning från innehav av onoterade aktier (för noterade aktier krävs 10 % innehav). Delägarna i aktiebolaget är också skattebefriade om de är svenska aktiebolag (eller ekonomisk förening) eller utländsk motsvarighet i EES. Andra utländska delägare blir källbeskattade för utdelning i enlighet med intern rätt och med de begränsningar som följer av skatteavtal medan kapitalvinst bara beskattas om den utländske delägaren har ett fast driftställe i Sverige vilket bestäms i varje enskilt fall beroende på omständigheterna. Investeringsfond/investeringsföretag Investeringsfonder och investeringsföretag beskattas inte för mottagen kapitalvinst (och medges heller inte avdrag för kapitalförlust) för att likställa indirekt investering med direkt investering. För att undvika att fonden/företaget behåller allt (s.k. sparbösseeffekt) blir fonden/företaget istället beskattad på en schablonintäkt (1,5 % av förmögenhetsvärdet vid årets ingång). Skattesatsen är 28 %. För investeringsföretag gäller att vid beräkningen av schablonintäkten medges avdrag för sådana delägarrätter där kapitalvinsten inte hade beskattats om investeringsföretaget varit ett sådant bolag som kan inneha näringsbetingade aktier. Mottagen utdelning beskattas men fonden/ företaget medges samtidigt avdrag för lämnad utdelning. Delägarna i fonden beskattas för såväl utdelning som kapitalvinst från fonden. Om delägaren inte har skattemässig hemvist i Sverige blir han i princip bara beskattad för kapitalvinst om han har fast driftställe här vilket bestäms i varje enskilt fall beroende på omständigheterna. På utdelningen blir delägaren källbeskattad (i enlighet med intern rätt och med de begränsningar som följer av skatteavtal). 15

16 B. Investeringsmandater for offentlige venturekapitalfond Relevante svenske aktører/-ordninger er: Industrifonden, Sjätte AP-fonden, Innovationsbron i Sverige, Industrifonden Industrifonden är en statlig stiftelse bildad av staten 1979 av dåvarande Industridepartementet för att komplettera marknaden avseende industriell utveckling och marknadsföring. Fonden hade ursprungligen ett kapital på cirka 1,6 miljarder kronor och har idag totalt knappt 3,3 miljarder kronor varav ca 1,4 miljarder i investeringar och ca 1,9 miljarder i förvaltning. Industrifonden skall vara marknadskompletterande och riksdagen har satt ett avkastningskrav att fonden skall hållas intakt. Industrifonden är delägare i elva riskkapitalbolag i olika delar av Sverige. Affärsidén för dessa är att, i regel som minoritetsägare, utveckla små och medelstora företag. Detta innebär att de går in när företaget befinner sig i en tidig fas och behöver hjälp med finansiering för att kunna expandera. Tanken med riskkapitalbolagen är att de skall koncentrera verksamheten till geografiska regioner eller specifika produktområden. På så sätt ska det bli lättare att knyta ihop entreprenörer ute i landet med det kapital de behöver. Industrifonden är en stiftelse vilket innebär att den är helt självständig och inte har någon ägare. Statens roll är att utse styrelse och revisorer. Stiftelsen mandat styrs av stadgar som fastställdes i samband med stiftandet (bildandet). Staten har inte rätt att ändra de grundläggande mandaten för stiftelsen. Ändringar av stadgarna kan enbart göras av Kammarkollegiet om det är uppenbart att de inte längre kan tillämpas. För att bedöma om det är möjligt att ändra stadgarna så att stiftelsen kan investera utanför Sverige krävs en rättslig analys. Territoriella begränsningar i stiftelsens förordning: 1 För att främja den industriella tillväxten i Sverige får stiftelsen Industrifonden delta i finansieringen av företag enligt denna förordning. Sjätte AP-fonden Sjätte AP-fonden förvaltar allmänna pensionsmedel med uppdraget att skapa långsiktigt hög avkastning och hålla en tillfredsställande riskspridning genom placering av riskkapital i små och medelstora, svenska tillväxtföretag och därigenom bidra till utvecklingen av det svenska näringslivet. Sjätte AP-fonden är en sfäroberoende investerare i ett urval private equityfonder samt direktägare i ett antal medelstora onoterade företag. Sjätte AP-fonden bedriver sin Private equity-verksamhet inom portföljerna Life Science Ventures,Technology Ventures, Products & Services och AP Direktinvesteringar. Sjätte AP-fonden har under 2004 gjort ny- och tilläggsinvesteringar i bolag och fondandelar till ett värde av miljoner kronor. Det har varit diskussioner om att bredda Sjätte AP-fondens mandat. Förra sommaren remitterades promemorian Sjätte AP-fonden i det reformerade pensionssystemet (Ds 2004:25) som bl.a. innehöll förslag om att fonden skulle få placera utanför Sverige, primärt Norden. Ärendet bereds fortfarande inom Finansdepartementet. 16

17 Innovationsbron i Sverige Teknikbrostiftelserna bildade tillsammans med Industrifonden och staten ett gemensamt bolag, Innovationsbron AB. Bolaget har ett moderbolag och sju regionala bolag. Koncernen har varit operativ från och med våren Den nya koncernen beräknas med befintliga medel kunna finansiera såddlån och riskkapital med omkring 1,8 miljarder kronor under en tioårsperiod. Koncernens finansiering skall syfta till att hjälpa företag att nå lönsamhet. Samtidigt kommer verksamheten att inrikta sig på projekt som befinner sig i mycket tidiga utvecklingsskeden. Den nya koncernen föreslås vara mer inriktad än tidigare på innovationer som kommer från näringslivet. Systemet skall vara öppet för alla innovationer med en viss teknikhöjd och marknadspotential, oavsett från vilken miljö de kommer. Genom bildandet av en koncern uppnås en förbättrad samordning och samverkan mellan de ingående parterna. C. Innspill fra markedsaktørene Aktørene i det svenske markedet mener at det fortsatt eksisterer betydelige hindre for internasjonale investeringer i Sverige. Svenske private equity foretak som har utenlandske investorer i sine fond er for eksempel tvunget til å etablere strukturer under annen jurisdiksjon for at disse investorene ikke skal beskattes som om de drev virksomhet i Sverige (fast driftssted). Det påpekes videre at tap ikke er fradragsberettiget for svenske kommandittselskaper. Dagens lovgivning for Aksjebolag tilfredsstiller heller ikke behovet for egnet struktur. i. Forslag til tiltak for Sverige Svenska Riskkapitalföreningen föreslår att en ny form av Kommanditbolag eller i Sverige accepterade limited partnerships inrättas som har en transparent struktur där andelsägaren betalar skatt efter sin egen skattestatus i sitt hemland, kommanditbolagen skall ej vara skattesubjekt och ej kunna ge utländska investerare fast driftsställe. ii. Forslag til tiltak for Norden En gemensam nordisk bolagsform enligt brittisk limited partnership-modell skulle vara önskvärd och genom den europeiska riskkapitalföreningen, EVCA, pågår diskussioner om att vi någon gång i framtiden skall kunna ha en sådan bolagsform gemensam för hela Europa. 17

18 Island A. Beskatning av venturefond eller ventureselskaper med utenlandske deltakere Lovgivningen vedrørende kommanditselskabsstrukturer er svag i Island. Der findes ingen specifik lov om det der internationalt kaldes Limited Partnerships. Et udvalg undersøger for tiden mulighederne for ændring og vil foreslå to alternativer til udvikling af den islandske lovgivning: 1. En specifik lov om Limited Partnerships 2. En udvidelse af den eksisterende lovgivning om kommanditselskaber Det ene alternativ ville være at stifte en specifik lov om Limited Partnerships som den der findes i Luxembourg. Dette ville tilbyde en fleksibel og internasjonalt anerkjent struktur for Private Equity fonde i Island. For så vidt det ikke er muligt at indføre en specifik lov som den i Luxembourg, er alternativet at den nuværende lovgivning udvides, så det bliver muligt at etablere en velfungerende kommanditselskabsstruktur i Island. Her vil eksempler fra andre nordiske lande studeres. De skattemæssige spørgsmål overskygges af mangelen på lovgivning vedrørende legal struktur. Når lovgivningen vedrørende strukturer er udviklet, vil skattelovgivningen gennemgås, så der ikke opstår uønskede skatteeffekter. B. Investeringsmandater for offentlige venturekapitalfond Relevante islandske aktører/-ordninger er: Nýsköpunarsjóður atvinnulífsins (New Business Venture Fund) New Business Venture Fund (NBVF) NBVF har til opgave at bidrage til islandsk erhvervslivs opbygning og vækst ved at deltage i investeringsprojekter inden for innovation og bidrage til udviklings- og informationsprojekter. Fondens beføjelser til at opfylde ovenstående opgave kan man dernæst finde i loven om fonden, bekendtgørelsen og vedtægterne for den. Ovenstående citat er fra loven om fonden og er rummelig for så vidt angår beføjelser. Selv om det står klart at der lægges vægt på islandsk erhvervsliv og det bør stå klart at investeringer i udlandet uden tilknytning til Island og/eller islandske interesser ikke er tilladt. i. Bekendtgørelsen for NBVF I den gældende bekendtgørelse for NBVF af 23. december 2004 gentages bestemmelserne fra den ældre bekendtgørelse om karakteren af fondens investeringsprojekter: a. Indenlandske investeringsprojekter der indebærer innovationer eller nye vækstmuligheder. 18

19 b. Investeringer af indenlandske instanser i udlandet. Dermed menes at islandske virksomheder eller enkeltpersoner investerer i eksisterende virksomheder eller ny erhvervsdrift i udlandet. c. Investeringer af udenlandske instanser i Island. Erhvervsdrift hvor udenlandske virksomheder eller enkeltpersoner ejer en betydelig andel og deltager i betydelig grad i driftsledelsen. I bekendtgørelsen understreges det at forudsætningen for at fonden investerer i udlandet er at det sker i samarbejde med en islandsk virksomhed eller enkeltperson. ii. Vedtægterne for NBVF I fondens vedtægter der blev godkendt i januar 2005, findes der en nærmere omtale af de synspunkter der bør haves for øje ved en bedømmelse af investeringsprojekter. Der anføres følgende angående bedømmelsen af islandske instansers investeringer i udlandet: - Om investeringen bidrager til at åbne for islandske virksomheders ekspansion og at øge islandske virksomheders konkurrenceevne og/eller skabe øget aktivitet i erhvervsdrift i Island - Hvilken viden de involverede partner har om de lokale forhold i investeringslandet, angående marked, teknologisk niveau, arbejdsmarked, skatteforhold m.m. - Hvilken indstilling der er i investeringslandet til udenlandske investeringer, og om reglerne om kapitalbevægelser til og fra landet er acceptable - Hvilken grad af lokal andel der er i finansieringen af projektet i form af risikovillig kapital og/eller lån - Om mål og resultater er veldefinerede og målelige. Det står således tilsyneladende klart at fonden har beføjelser til at investere i udlandet. Det er tilladt hvis det sker i samarbejde med islandske virksomheder eller enkeltpersoner. Det er ikke tilladt at investere i udlandet uden tilknytning til islandske instanser eller interesser, eller uden mulighed for gevinst for fonden. Det ses ikke at der på nogen måde i loven, bekendtgørelsen eller fondens vedtægter skelnes mellem de tre investeringsprojekter der anføres som dens opgaveområde. C. Innspill fra markedsaktørene Island mangler i dag en egnet legal struktur som vil tiltrekke internasjonal kapital til Islandske private equity fond generelt. Lovgivningen vedrørende kommandittselskap er svak og det finnes heller ingen tilpassede strukturer for såkalte limited partnerships. Det er dermed ikke mulig å uttale seg om skattemessige problemstillinger før de nødvendige legale strukturene er på plass. Aktørene i bransjen er imidlertid av den oppfatning at det beste alternativ ville være å stifte en lov om Limited Partnerships etter internasjonalt anerkjente prinsipper. i. Forslag til tiltak for Island En spesifikk lov om Limited Partnerships tilsvarende den som finnes i Luxemburg. Alternativt en utvidelse av eksisterende lovgiving for kommanditt-selskaper. 19

20 Finland A. Beskatning av venturefond eller ventureselskaper med utenlandske deltakere Den finska riksdagen godkände i juni 2005 en ny skattelag son skall träda i kraft den 1. januari 2006 och som tillämpas från början av skatteåret Enligt den nya lagen beskattas utländska riskkapitalinvesterare, som är bosatta i en stat med vilken Finland ingått skatteavtal och som investerar i en finsk riskkapitalfond, vilken är uppbygd som ett finskt kommanditbolag, såsom de skulle beskattas som de hade investerat direkt i det finska kommanditbolagets investeringsprojekt. I praktiken innebär detta att inkomster i kapital och räntor från finska objekt är befriade från finsk skatt. B. Investeringsmandater for offentlige venturekapitalfond Relevante Finske aktører/-ordninger er: Teollisuussijoitus Oy - Industri investerin Ab, Teollisuussijoitus Oy Den statsägda Teollisuussijoitus Oy - Industri investerin Ab (Finnish Industry Investment Ltd.) kan investera i utländska fonder med den förutsättningen att fonderna i fråga investerar en minst lika stor summa i finska företag Lagen skall i den närmaste framtiden verifieras så att investeringsmandatet skulle utvidgas från det nuvarande systement så att "det finska intresset" bevaras. C. Innspill fra markedsaktørene Dubbelbeskattningsavtal har ej ingåtts med alla länder. Oklar skattesituation avseende ifall fund i fund aktörer inkluderas i ny skattelagstiftning. Undantag för beskattning vid försäljning av aktier gäller ej riskkapital-fonder. Källskatt på utdelningar kvarstår. Oklar skattesituation för investorer som investerar via en finsk fond som är strukturerad utomlands och som investerar i finska bolag. i. Forslag til tiltak for Finland Skattesituation kunde klargöras om skattestyrelsen skulle ge rekommendationer om hur den nya skattelagstiftningen skall tillämpas på fond i fond. Dessa rekommendationer skulle t.ex.beskriva minimum av det informationskrav som fond i fond bör ge (gällande deras investerare) den Finska Fonden för att vara berättigad till fördelarna av den nya skattelagstiftningen. 20

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Agenda Hvorfor distriktsrettet såkornordning? Forutsetninger

Detaljer

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201202895-/SIG 02.07.2012 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond 1. INNLEDNING Nærings-

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Tidligfase med hovedvekt på såkornfond. 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge

Tidligfase med hovedvekt på såkornfond. 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge Tidligfase med hovedvekt på såkornfond 21. juni 2007 Kommersialisering av forskningsresultater Stein Jodal, Innovasjon Norge Kapital- Hvem, Hva, Hvor Kommersielle kilder Private investorer Såkornfond OTC

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP)

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) 1. nov 2013 Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse til Sentralskattekontoret for Storbedrifter datert 21. oktober 2013 1 avklart

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond

Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 7. juli 2015 Deres ref 14/1798 SL TV/HKT Høring skattemessig behandling av verdipapirfond Det vises til departementets høringsbrev datert 14. april.

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Hva er et verdipapirfond?

Hva er et verdipapirfond? Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Nye landsdekkende såkornfond

Nye landsdekkende såkornfond Nye landsdekkende såkornfond Felles fylkesutvalg for Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Stein Jodal, Fondsforvaltning 24. januar 2013 2 Fra gryende idé til markedssuksess Oslo børs Business Angels Såkornfond

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Nordic Secondary II AS

Nordic Secondary II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Nordic Secondary II AS Kvartalsrapport mars 2016 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Generelt

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Nordic Secondary II AS. Kvartalsrapport desember 2014

Nordic Secondary II AS. Kvartalsrapport desember 2014 Nordic Secondary II AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 6 Porteføljeoversikt 6 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag

Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var organisert av Epsilon Capital.

Detaljer

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen?

Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Verdiskaping i Finansnæringen Har effektiv formidling av kapital gått på bekostning av verdiskapningen? Tone Lunde Bakker Country Manager Danske Bank Gardermoen14. november 2013 Innhold Norsk forvaltningsindustri

Detaljer

Global Private Equity II AS

Global Private Equity II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Private Equity II AS Kvartalsrapport desember 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Selskapsdannelser i idretten - Regelverket i norsk og dansk fotball. Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund

Selskapsdannelser i idretten - Regelverket i norsk og dansk fotball. Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund Selskapsdannelser i idretten - Regelverket i norsk og dansk fotball Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund George Curtis This is a ball - George Curtis første trening med RBK i 1969

Detaljer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer

BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer BKK s Utenlandsstrategi & Norsk utbytteskatt på utenlandske infrastrukturinvesteringer (Problematikken med at lokale skatteinsentiver til infrastrukturinvesteringer blir utlignet av norske skatteregler)

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6. juni 2013.

Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6. juni 2013. Bransjeanbefaling for medlemmene av Verdipapirfondenes forening: Daglig verdivurdering og regnskapsføring av skattekostnad i fond med andelsklasser (Fastsatt av styret i Verdipapirfondenes forening 6.

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess

Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Kunnskapsbasert nyskaping- hvem tør satse pengene sine og hva kreves av ledelsen for internasjonal suksess Nyskaping alltid risikofylt, kunnskapsbasert nyskaping enda mer, oftest teknologidrevet, ikke

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag Risikokapital ik k it i Nord-Norge N Analyse av risikokapitalmiljøene Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpukter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 Om rapporten 7

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Bernt S. Zakariassen Verdipapirfondenes forening Fondsdagen 11. april 2013 AIFM-direktivet AIFM-direktivet (Alternativ Investment

Detaljer

Sarsia Seed Management Bergen Næringsråd

Sarsia Seed Management Bergen Næringsråd Sarsia Seed Management Bergen Næringsråd Sarsia Seed Management AS Bergen, mai 2015 Sveinung Hole Sarsia Seed Management Sveinung Hole Managing Partner MIM (sivøk) Erlend Skagseth Partner BioLife Sciences

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Skat i Skandinavien. Præsentationer

Skat i Skandinavien. Præsentationer Præsentationer "" - præsentationer Bilag til s seminar 15. november 2012 i København Forsidefoto Magnus Fröderberg/norden.org Præsentationer Præsentaion af Astrid Grindheim () Skat i Danmark Ernst Christian

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart

INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE. EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal skipsfart Vedlegg 4 Norges Rederiforbunds høringsuttalelse til Rederiskatteutvalget INTERNASJONAL BESKATNING AV SKIPSFART BEHOV FOR EU- TILPASNING I NORGE EU-landene har en aktiv politikk for å tiltrekke seg internasjonal

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering? Knut Allum Vice President Business Development 26. februar 2015 Om Inven2 Vi bygger bro

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE

HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 1. Juni 2015 HØRINGSSVAR FRA SONANS AS TIL RAPPORT FRA EKSPERTGRUPPE PRIVATE HØYSKOLER OG FAGSKOLER I SAMFUNNETS TJENESTE Innledning Det vises til

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA)

NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Vår ref.:ktt Dato: 7. april 2015 HØRING - NOU 2014: 13 KAPITALBESKATNING I EN INTERNASJONAL

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Muligheter for risikokapital

Muligheter for risikokapital Muligheter for risikokapital Sarsia Seed Management AS 26. februar 2015 Sveinung Hole Hvorfor er norsk life science attraktivt for investorene? Fordi flere investorer har tjent penger! Hvem er investorene,

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Private Equity-bransjen gjennom 10 år. Joachim Høegh-Krohn, CEO

Private Equity-bransjen gjennom 10 år. Joachim Høegh-Krohn, CEO Private Equity-bransjen gjennom 10 år Joachim Høegh-Krohn, CEO Bransjen gjennom 10 år - En bransje preget av profesjonalisering og vekst Den norske venturekapitalforeningen ble startet i februar 2001.

Detaljer

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016

NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1 NVF-utvalgs konkretisering av arbeidsområde, virksomhetsplanlegging og rapportering for perioden 7/2012-6/2016 1. Innledning Utvalg skal konkretisere sitt tildelte arbeidsområde og lage virksomhetsplan

Detaljer

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet

Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Internasjonale tiltak mot «Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)» Stig Sollund Finansdepartementet Utgangspunkt Selvstendige stater bestemmer sine skatteregler ut fra egne politiske valg Med økt integrasjon

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijuster egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED

EKSEMPEL. Finansplan. Formålet med finansplanen. Finansplanen omfatter: NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED plan Finansplan 1(9) NAVN NAVNESEN ADRESSEVEIEN 1 1234 STED Navn Navnesen xx xx xx xx din.rådgiver@nordea.no Private Banker Tel Fax E-mail Finansplan Formålet med finansplanen Finansplanen er utarbeidet

Detaljer

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Utbetaling 2008 AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Global Private Equity II AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Private Equity II AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Private Equity II AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 6 Porteføljeoversikt 7 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon. Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet

Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon. Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Direktiv 2005/36/EF Skal gjøre det enklere for borgere å få sine yrkeskvalifikasjoner

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond 4. mai 2012 Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond Generelt Styret i Verdipapirfondenes forening fastsatte 16. februar 2012 1 en bransjeanbefaling om anbefalte vedtekter for verdipapirfond.

Detaljer

Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no. www.investinor.no

Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no. www.investinor.no Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no www.investinor.no Dette er Investinor AS Statlig, landsdekkende investeringsselskap 3,7 mrd kroner under forvaltning Er aktiv eier i 29 norske vekstbedrifter

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009 Innføring av egenkapitalbevis Oslo, 17. september 2009 MNOK Ansatte Kostnadsandel En gjensidig endringsreise Fokus på effektivisering og lønnsomhet Skadeforsikring - Norge 2900 Ansatte 35 2400 1900 Kostnadsandel

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer