Læreplan, karakterar og læring Bakgrunnen for karakterforsøket i norsk Tone Vindegg, Utdanningsdirektoratet,

Transkript

1 Læreplan, karakterar og læring Bakgrunnen for karakterforsøket i norsk Tone Vindegg, Utdanningsdirektoratet, Læreplan og vurdering Er det ein raud tråd frå dei nasjonale læreplanane til dei lokale planane og vurdering til val av innhald, aktivitetar og organisering til det som skjer i sjølve opplæringa slik at elevane opparbeider kompetansen i læreplanane? 1

2 Ikkje kva elevane skal lære, men korleis. Lærer elevane meir av å få mange karakterar? Alle skolefag har mange emne og hovudområde Norsk Munnleg kommunikasjon Skriftleg kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Engelsk Matematikk 1P Tal og algebra Geometri Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Funksjonar Økonomi Språklæring Samfunnsfag 10. trinn Naturfag Vg3 Munnleg kommunikasjon Utforskaren Forskarspira Skriftleg kommunikasjon Historie Berekraftig utvikling Kultur, samfunn og litteratur Geografi Stråling og radioaktivitet Samfunnskunnskap Energi for framtida Bioteknologi 2

3 Samanheng på tvers av hovudområda Muntlig kommunikasjon bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk Skriftlig kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål vurdere og revidere egne tekster ut fra faglige kriterier Språk, litteratur og kultur gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Samanheng på tvers av hovudområda Språk, litteratur og kultur lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for person-vern og opphavsrett drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster gi eksempler på flerspråklighet og drøfte fordeler og utfordringer i flerspråklige samfunn tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster 3

4 Vurderingsforskrifta frå nasjonal satsing på vurdering for læring 3-11.Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, Paul Black og Dylan Wiliam «Assessment Reform Group» Mange tiltak er retta mot skolen. Men virkar dei, eigentleg? Kanskje virkar dei i strid med føremålet? Kva skjer eigentleg i klasserommet? «Learning is driven by what teachers and pupils do in classrooms.» blackbox-1.pdf 4

5 Læringskultur: Når øver du deg, og når viser du kva du har lært? Læring er prøving og feiling. Alle kan lære, men det må vere lov å prøve seg fram. Læraren er «trenar». Når er du klar til å vise andre kva du har oppnådd, og korleis du brukar det du har lært? God og konkret undervegsvurdering prinsipp 1: Elevane forstår kva dei skal lære, og kva som er venta av dei. Mål for opplæringa: Kva skal vi lære no? Kriterium og kjenneteikn: Kva er det som blir venta av meg? 5

6 God og konkret undervegsvurdering prinsipp 2 og 3 Elevane får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevane får råd om korleis dei kan bli betre God og konkret undervegsvurdering prinsipp 4 Eleven er involvert i eige læringsarbeid, blant anna ved å vurdere eige arbeid og utvikling

7 Tilbakemeldingar med og utan karakter Mange studiar peiker på at effekten av tilbakemeldingar som gir eleven konkrete råd om vidare arbeid, utan karakter eller generell ros, er høg for alle elevgrupper. Konkrete tilbakemeldingar utan karakter motiverer til vidare arbeid. Karakterar rangerer. Har lite å seie for høgt presterande elevar, verkar kontraproduktivt for svakt presterande elevar. Dersom ei konkret tilbakemelding blir gitt saman med ein karakter, mistar tilbakemeldinga effekten. (Butler 1988, Black & Wiliam 1998, Lipnewich og Smith 2008) Evaluering av Kunnskapsløftet Ein av rapportane: SMUL Samanhengen mellom undervisning og læring. Nordlandsforskning, sluttrapport våren 2012 Hvordan fortolker lærerne Kunnskapsløftets bestemmelser om vurdering? Hvordan omsetter de disse i praksis? 7

8 SMUL, sluttrapport 2012: Konklusjonar og tilrådingar Omgrepa grunnleggjande ferdigheiter og læringsstrategiar bør klargjerast (jamfør læreplanrevisjonen 2013) Lærarane bør få meir høve til å resonnere og reflektere over eigen praksis. Eit spørsmål som bør stå sentralt i dette utviklingsarbeidet må vere korleis ein skal kunne leggje til rette for meir djupne i læringsaktivitetane. Etter LK06 har det blitt meir fokus på vurdering. Risiko: Fokus på testing og det som er enkelt å måle. FIVIS: Forsking på individuell vurdering i skolen NTNU. Andre delrapport august Eit stort mangfald av praksisar - Ulike forståingar av intensjonane med individuell vurdering - På veg mot ein meir felles og eksplisitt kultur - Framleis låg elevmedverknad - Varierer mellom skolar - Norskfaget har store utfordringar! 8

9 Læreplanrevisjonen: Kva sa høyringa om standpunkt? 323 instansar svarte på påstanden «Gjeldende vurderingsordninger for standpunktkarakterer bør videreføres». Av dei 115 svara frå vidaregåande skolar var 20 % heilt eller delvis einige. Av dei 71 svara frå grunnskolar var 31 % heilt eller delvis einige. Helt enig Delvis enig Verken/eller Delvis uenig Helt uenig Frå høyringsuttalene Utdanningsforbundet: «I tillegg til tidleg bevisstgjering rundt språksituasjonen i landet trur vi òg at ei eventuell vurderingsordning med éin samla standpunktkarakter både etter vg2 og vg3 kan styrke sidemålet. Dette grepet er på ingen måte det same som å fjerne sidemålskarakteren, men det handlar om å sjå kompetansemåla i faget i samanheng» Landslaget for norskundervisning: «Tre forskjellige karakterer fører til prøvepress og summativ vurdering som er lite læringsfremmende. Med en samlet karakter vil en kunne ha mer varierte arbeidsmåter og gi veiledning underveis til elevene. Norskfaget trenger fornying og mer ro til fordypning.» Språkrådet: Læreplanforslaget bryt med norsk språkpolitikk. 9

10 Sommaren 2013: Det skal gjennomføres et forsøk, jf. opplæringsloven 1-4, der elever får halvårsvurdering med en eller to karakter på 8. og 9 årstrinn på ungdomstrinnet og på Vg1 og Vg2 på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole. På videregående skal alle skoler som søker om det, kunne delta i forsøket. 8. og 9. årstrinn: På ungdomstrinnet i grunnskolen skal forsøket omfatte 50 skoler. Direktoratet bes lyse ut oppdrag om evaluering av forsøket. Karakterforsøket i norsk, Ope for alle som vil delta Forsøket skal gå over to år og kan omfatte to årskull for skolane som starta i 2013, eitt årskull for dei som starta i 2014 Halvårsvurderingar med éin felles karakter eller ein munnleg og éin felles skriftleg karakter 186 vidaregåande skolar deltek (ca. 45 % av alle vgs) 7 ungdomsskular 20 10

11 Skoleeigar sitt ansvar og handlingsrom Skolane skal ha ein plan for korleis deltakinga kan gi betre opplæring for elevane Skoleeigar kan kombinere forsøket med lokalt utviklingsarbeid og vurderer om dei vil utarbeide felles faglege føringar for skolane Skoleeigar skal ta stilling til korleis dei vil dokumentere erfaringane frå forsøket med tanke på lokal læring 21 Elevens grunnleggjande rettar er ikkje påverka av forsøket Elevens rett til undervisning i samsvar med læreplanverket. Det vil seie: Sidestilling av hovudmål og sidemål, og av munnleg og skriftleg kompetanse. Ingen fritak. Elevens rett til undervegsvurdering, jf. forskrift til oppl.l Elevens rett til dokumentasjon av opplæringa Vitnemålet blir ikkje påverka OBS Kompetansebevis etter Vg1 og Vg2 karaktersnittet kan bli påverka 22 11

12 Informasjon til elevar og føresette Ikkje kva eleven lærer, men korleis eleven lærer. Samanhengen mellom karakterar og læringsprosessar i undervegsvurderinga Kompetansebevis etter Vg1 og Vg2 : Halvårsvurderinga i norsk skal førast med ein eller to karakterar, og fagmerknad (jf. skriv om vitnemålføring). Kan påverke karaktersnittet. Deltaking skal vere frivillig. Dersom eleven ønskjer å reservere seg, skal skolen tilby eit opplegg for halvårsvurdering med tre karakterar. 23 NIFU skal evaluere forsøket. Oppstart november «Hvordan opplever lærere egen undervisnings- og vurderingspraksis i norskfaget, og hvordan jobbes det med kompetansemålene i læreplanen med utgangspunkt i dagens ordning med tre karakterer? I hvilken grad og på hvilken måte fører færre karakterer i norsk til at lærerne opplever større handlingsrom til å organisere undervisning og vurdering på en hensiktsmessig måte? I hvilken grad og på hvilken måte utnytter lærerne et eventuelt økt handlingsrom? I hvilken grad medfører færre karakterer at lærerne opplever mindre karakterpress/oppstykket undervisning? I hvilken grad medfører færre karakterer at elevene opplever undervisningen som mer motiverende?» 24 12

13 Lærer elevane meir av å få færre karakterar? Karakterar som rettleiing Karakterar som dokumentasjon Karakterar som symbol The Scottish Learning Festival Education Scotland Kjelder Black, Paul og Dylan Wiliam: «Inside the Black box. Raising Standards through Classroom Assessment» Engh, Roar: Vurdering for læring I skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur 2011 Græsli, Bjørn Helge: Lipnevich og Smith, "Response to Assessment Feedback: The Effects of Grades, Praise, and Source of Information 2008 NTNU: Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport 2, Utdanningsforbundet, høyringsuttale: LNU: Språkrådet:

14 14