UTVIKLING AV JAKTSALG SOM NÆRING PRODUKTUTVIKLING, SALG OG MARKEDSFØRING EKSEMPLER PÅ JAKTPRODUKTER

Transkript

1 UTVIKLING AV JAKTSALG SOM NÆRING PRODUKTUTVIKLING, SALG OG MARKEDSFØRING EKSEMPLER PÅ JAKTPRODUKTER NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES BONDELAG

2 FORORD I 1997 gav Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund ut permen Utvikling av jakt som næring. Etter 1997 har det skjedd en utvikling på flere områder som gjør at et oppdatert hefte er påkrevd. I tillegg er det kommet mange henvendelser fra grunneiere som har etterspurt konkrete eksempler på jaktprodukter. Dette håper vi å imøtekomme gjennom utvalget som er tatt med her. Svein Knutsen har skrevet heftet, men med god hjelp fra personer med lang erfaring fra området. Følgende personer takkes for bistand i arbeidet: Norges Skogeierforbund ved Vidar Holthe, Telemark Tømmersalgslag ved Eivind Ørnes og Peter C. A. Køller, Viken Skogeierforening v/ Nils Bjørn Vistad, Natur og Fritid v/ Ove Sætereng og Ole Backmann og Din Tur A/S ved Terje Kolsvik og Bjørn Gjøvikli. De som ønsker å få avholdt kurs i jaktsalg kan henvende seg til grunneierorganisasjon eller Skogbrukets kursinstitutt (tlf ). Oslo, 14. september

3 INNHOLD 1. Innledning Organisering av jaktrettshavere som grunnlag for næringsutvikling Hva er næringsvirksomhet? Organisering av samarbeidsorganer Forvaltningsplaner og driftsplaner Ressursgrunnlaget Det menneskelige ressursgrunnlaget Viltressursen Lokale forutsetninger Produktutvikling Hvordan komme i gang med jaktsalg Kvalitet Terrengets arrondering Oppsplitting av jakten i tid Småvilt Hjortevilt Oppsplitting i form av jakt på ulike arter Oppsplitting av jakten i rom Jegertetthet under småviltjakt Gjestejakt Guidet jakt Troféjakt Salg av fellingstillatelse flere ganger Utvikling av jaktpakker Husvære Servering Transport Andre aktiviteter Profilering Oppsummering Målgrupper Hvordan velge ut målgruppe Aktuelle målgrupper Prising av jakt Generelt om prising To- pris Fastpris

4 6.3 Anbud Betaling av produktet Markedsføring Generelt om markedsføring av jakt Annonsering Internett Kontakt mot tidligere kunder Messer Omtale i tidsskrift Brosjyre Skogeiernes jaktkatalog Samarbeid med profesjonell formidler Andre måter å markedsføre jakt på Utforming av produktinformasjon Salg Omsetning gjennom utmarkslaget Omsetning gjennom profesjonell formidler Kundebehandling Forsikringer Økonomi og bistandsmuligheter Investeringer Tilskuddsordninger Bistandsmuligheter Skatt og moms Skatt Moms Lover og forskrifter Oversikt over lover og forskrifter mest aktuelle for jaktsalg Reisegarantifondet og Pakkereiseloven Omsetning av kjøtt og trofeer Aktuelle bestemmelser for utenlandske jegere Utførsel av viltkjøtt Utførsel av trofeer Innførsel av våpen Innførsel av hund Jegerprøve og jegeravgift Andre aktuelle lover og forskrifter

5 14. Produkteksempler Elgjakt Gjestejegerjakt Tradisjonell jakt Tradisjonell jakt, elg, hjort og rådyr Gjestejeger - ordinær standard Gjestejeger - høy standard I Gjestejeger - høy standard II Hjortejakt Tradisjonell jakt Tradisjonell jakt på hjort, rådyr og elg Hjortejakt - godt tilrettelagt Gjestejegerjakt - høy standard Reinsdyrjakt Reinsdyrjakt storbukk - godt tilrettelagt Reinsdyrjakt - "ordinær" standard Rådyrjakt Råbukkjakt - godt tilrettelagt Råbukk- og gåsejakt - enkel standard Jakt på skogsfugl, rype, hare og bever Storfugljakt Jakt på skogsfugl og rype Rypejakt Hare- og skogsfugljakt (eks. 1) Hare- og skogsfugljakt (eks. 2) Beverjakt Eksempel på produktinformasjon for jaktprodukter

6 1. Innledning Målet med denne veilederen er å gi en viss innsikt i temaet salg av jakt. Likevel er det begrenset hva man rekker å ta med her. Stoffet som skal formidles er omfangsrikt og relativt vanskelig å fremstille på en enkel og kortfattet måte. I tillegg er det nærmest umulig å fange opp alle variasjoner som finnes i dette langstrakte landet. En viss kunnskap vil man likevel kunne få gjennom veiledere, ved å delta på kurs, innhente erfaringsgrunnlag fra andre grunneiere eller få bistand fra grunneierorganisasjon eller formidler av jaktprodukter. God bistand i utviklingsfasen vil lette arbeidet, og kan bidra til at man unngår de største fellene. Langt fra alle grunneiere vil ha et potensiale for å utvikle jakt til å bli en inntektskilde av betydning. Eiendommens størrelse og vilttetthet er naturlig nok av stor betydning, men også personlige egenskaper kan være avgjørende. Har man en stor eiendom, men ikke teft for å drive forretning, er det ikke sikkert resultatet blir det beste. Erfaring tilsier at det å hente ut inntekter fra utmarka er krevende. Før man eventuelt går i gang, bør man derfor tenke grundig gjennom det utgangspunktet man har. Grunneieren må spørre seg selv om hvilke behov man har for å disponere jakt, enten til seg selv, familie, venner og bekjente. Jakt utgjør en betydelig rekreasjonsverdi blant mange grunneiere, samtidig som jakta er en viktig kulturell og sosial aktivitet i mange bygdesamfunn. De ressursene som ikke er nødvendige for å tilfredsstille egne behov, bør kunne nyttes til fordel for eiendommens økonomi, lokalsamfunn og allmennhet. Spesielt har grunneiere for større eiendommer vært gjennom disse problemstillingene og konkludert med at nytten er størst ved utleie. En del har møtt et problem gjennom mangedobling av fellingskvoten på hjortevilt. Dette krever mye tid av grunneieren, og kan medføre problemer i forhold til familie og arbeidsplass ved at langt flere helgedager/ukedager må brukes på jakt. Salg av deler av jakta kan være en god løsning. Man kommer tilbake til den trivelige jakta i tillegg til å oppnå inntekter gjennom salg. I den norske befolkningen er det generelt sett stor interesse for å jakte. I den forbindelse må grunneiers interesse for å utnytta jaktretten i næringsøyemed sees på som positivt. Flere produkter øker tilbudet, og det blir plass til flere jegere. Økte inntekter for jaktrettshaverne vil gi rom for å øke kvaliteten på produktene som tilbys. 2. Organisering av jaktrettshavere som grunnlag for næringsutvikling 2.1 Hva er næringsvirksomhet? Med næringsvirksomhet i dette heftet menes virksomhet som har som mål å generere økonomisk utbytte til den som står ansvarlig for virksomheten. Den ansvarlige kan være en grunneier, utmarkslag, sameie, m.fl. Til syvende og sist er det den enkelte rettighetshaver som skal motta utbytte. Hvis det går frem av formålsparagrafen i vedtektene til et utmarkslag at det er et mål at virksomheten skal gi et økonomisk utbytte til medlemmene, er det klart at laget driver næringsvirksomhet, uansett størrelsen av utbyttet. Hvis det derimot er vedtektsfestet at inntekter fra jaktsalg skal gå til for eksempel viltstell og tilrettelegging, er det ikke snakk om næring. Derimot kan det tenkes at lagets virksomhet kan virke positivt inn på og danne grunnlag for andre aktørers næringsvirksomhet (for eksempel overnattingsbedrifter og detaljhandel). Disse aktørene kan være både medlemmer og ikke- medlemmer av laget. 6

7 Hvis rettighetshaver utnytter jakta på egen hånd og benytter kjøttet i egen husholdning, kan man ikke snakke om næringsvirksomhet. Selges derimot kjøttet, driver vedkommende næring. Videre kan det skilles mellom intensiv og ekstensiv næringsvirksomhet. Eksempel på førstnevnte er salg av godt tilrettelagte produkter til høy pris. Det andre ytterpunktet er salg av elgkjøtt til lokale jegere for kr 50,- per kg. 2.2 Organisering av samarbeidsorganer Det stilles store krav og forventninger til den norske jaktrettshaveren. For det første skal man stå for biologisk forvaltning av viltet. Innenfor disse rammene oppfordres det til å utvikle jaktretten som en del av brukets inntektsgrunnlag. Videre stiller ulike aktører i samfunnet krav om at allmennhetens jaktinteresser må ivaretas. For at grunneieren skal ivareta egne interesser overfor disse utfordringene, er det nødvendig å etablere samarbeid med andre grunneiere. Den norske eiendomsstrukturen, som for en stor del består av mange små eiendommer, tilsier at formalisert samarbeid gjennom utmarkslag er hensiktsmessig og nødvendig. Godt organiserte rettighetshavere viser omverdenen at man tar ansvar. Med dette følger tillit og innflytelse på beslutninger som foretas i offentlig forvaltning og muligheter for å få tilskudd til tiltak. Erfaring viser at samarbeidsorganer som er godt organisert, oppnår bedre resultater enn andre. I hjorteviltforvaltningen er intensjonen at forvaltningen skal være stammerettet. For å oppnå dette, må det etableres driftsenheter som dekker store områder. Forvaltningsorganet for et hjorteviltvald består av grunneiere som har gjennomgått en frivillig organisering. Organet må gjennom skriftlig avtale få tilstrekkelig myndighet av medlemmene. Deretter kan samarbeidsorganet fatte bindende vedtak om avskytningsstrategi, årlig kvote og fordeling av kvoten blant medlemmer/jaktlag. Alt dette skal går frem av driftsplaner eller forvaltningsplaner som organet utarbeider og vedtar. Der man har trekkende hjorteviltstammer, er det nødvendig å etablere samarbeid over større regioner. Dette kan omfatte flere kommuner og/eller fylker, og blir kun rådgivende. Et viktig mål for rådets arbeid er å enes om felles avskytningsstrategier i flere vald. Utmarkslaget, sameiet, større eiendommer, m.fl. står for forvaltning av småviltet. Også her er det hensiktsmessig at samarbeidsorganet har myndighet innen biologisk forvaltning. På denne måten kan regler og ordninger som dekker store sammenhengende områder utformes. Driftsplanen bør være et godt hjelpemiddel innen biologisk forvaltning og utnyttelse. For mer om organisering av samarbeidsorganer blant rettighetshaverne, vises det til følgende hefter: Lokal forvaltning av elg og hjort, Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag (lang og kort utgave) Eksempelsamling Vedtekter for utmarks- og bygdeturismelag, Norges Skogeierforbund. Utmarkslaget Forvaltning og saksbehandling, Norges Skogeierforbund. Samarbeid med andre jaktformidlere og guider kan være en fordel. Flere utmarkslag har etablert samarbeid der man møtes hvert år for å utveksle erfaringer og ideer. Samarbeidet kan med fordel utvides til å omfatte formidling av kunder seg imellom. Kanskje har grunneieren solgt egne produkter, men henvendelser fra interesserte kunder fortsetter å komme. Da kan man informere om andre grunneiere eller lag i distriktet som også tilbyr jakt. En slik ordning vil både tilbyderne som samarbeider og kundene dra fordeler av. 2.3 Forvaltningsplaner og driftsplaner Et samarbeidsorgan som ikke har myndighet innen næringsutvikling, vil oftest utarbeide en forvaltningsplan. Innholdet i en slik plantype omhandler biologisk forvaltning (status og tiltak) av en eller flere arter i et bestemt område. Utnyttelsen av arten(e) er ikke tatt med. En typisk forvaltningsplan er en plan for hjorteviltet i et vald som skal danne grunnlaget for 7

8 avskytningsavtale med kommunen. Utvides innholdet til å omhandle utnyttelsen av arten(e), både egen og i forbindelse med næringsvirksomhet, kalles den en driftsplan. Den praktiske utøvelsen av næringsvirksomheten kan skje enten i regi av utmarkslaget eller den enkelte rettighetshaver. Hvis et lag skal omsette jakt på vegne av medlemmene, må først vedtektene tilpasses slik virksomhet. Dette innebærer blant annet innføring av ordninger for fordeling av utgifter og utbytte. 3 Ressursgrunnlaget 3.1 Det menneskelige ressursgrunnlaget Det å være vert for tilreisende jegere krever en del forberedelser. I planleggingsfasen bør man derfor tenke grundig gjennom hvilke produkter man ønsker å utvikle og hvem man ønsker å selge de til. Økende grad av tilrettelegging/foredling av produkter vil kreve stadig mer av verten. Menneskelige faktorer har stor betydning for om man lykkes med jaktsalg. Viktige egenskaper hos en dyktig utleier er gjerne samarbeidsevner, ordenssans og serviceinnstilling. For at kunden skal være fornøyd, er det ofte avgjørende at man har en smidig og fleksibel adferd i forhold til andre mennesker. Dette kan virke overveldende, men mange vil ha en god del av disse egenskapene/ holdningene. Videre vil trening og erfaring som regel bidra til at man mestrer vertsoppgaven bedre etter hvert. I kombinasjon med de menneskelige faktorene, er det en selvfølge at man har inngående kjennskap til terrenget og jaktmulighetene for å gi kunden best mulig informasjon og oppfølging under oppholdet. Jaktsalg bør ikke motiveres ut fra å være egen hobby. Dette er ikke først og fremst egen rekreasjon, men å utnytte de muligheter bruket har for inntjening. Inntekter fra utmarka er ikke en biinntekt, men en næring på lik linje med jordbruk og skogbruk. Når man legger til grunn denne tankegangen, vil man oppføre seg som en selvstendig næringsdrivende. Det finnes en rekke eksempler på grunneiere som har startet med jaktsalg, og som i utgangspunktet har attraktive viltressurser, men som ikke lykkes i særlig grad. Årsaken er oftest dårlig service og oppfølging overfor kundene. Et viktig grunnlag for å lykkes, er å ha evnen til lett å komme i kontakt med mennesker, være fleksibel i forhold til uventede situasjoner, samt være villig til å yte ens beste seg for å innfri kundens ønsker. Som på de fleste andre områder, er det også innen salg av jakt stor sammenheng mellom egen innsats og oppnådde resultater. Når jaktprodukter skal utvikles for salg, bør man tenke gjennom følgende momenter: Interesse og kvalifikasjoner må utvikles gradvis. Tidligere bruk av området må tillegges vekt. Grunneier bør vurdere samarbeid med andre grunneiere, reiseliv, m.fl. Faglig bistand er ofte nødvendig. Første året kan med fordel være et prøveår i en utviklingsfase. Kurs i jaktsalg og eller guiding/losing kan gi mye kunnskap på kort tid. Det ligger et sosialt aspekter innen salg av jakt idet man får mulighet til å knytte kontakter med andre kulturer/samfunnslag ved for eksempel å ha med gjestejegere. Enkelte har fått nye venner for livet. 3.2 Viltressursen Man kan spørre seg hva som kan selges når det gjelder jakt. Svaret er kort og godt; alt. Men det er ikke all jakt det er like mange kunder til. For noen jaktformer finnes det kun et lite kundegrunnlag. Man skal være forsiktig med å si noe bastant om terrenget/viltet for at jakten skal kunne utvikles til et salgbart produkt (for eksempel hvor mange skuddsjanser en jeger bør ha per 8

9 tidsenhet). En bedre fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i det man har, beskrive det på en ærlig og informativ måte, og legge det ut for salg. Etter hvert vil man få et inntrykk av hvilken pris markedet er villig til å betale for et produktet av denne kvaliteten. I utviklingsfasen kan man med fordel ta kontakt med faglige miljøer for å få bistand til produktutvikling. Erfaring har vist at noen har urealistiske forventinger til hva man kan oppnå. 3.3 Lokale forutsetninger Lokale forutsetninger for raskt å lykkes i nye og bedre utnyttingsformer av utmarks- og bygdeturismeprodukter, står i nær sammenheng med etablerte miljø- og samarbeidsformer lokalt, tilgang til ressurspersoner, m.m. Områder med tradisjon for samarbeid, god organisering og store bruksenheter, kan raskt etablere attraktive produkter og utnyttingsformer. Der bruksstørrelsen er liten, vil det oftest være mer krevende å utvikle produkter. Her må det først utvikles samarbeid mellom flere rettighetshavere for å få et tilstrekkelig stort ressursgrunnlag. Samarbeid gjennom utmarkslag kan være hensiktsmessig i slike tilfeller. Mange utmarkslag har aldri endret målsetting eller virksomhet selv om de har eksistert i flere titalls år. En rekke slike lag er preget av grunneiere med rene jegerinteresser. Andre medlemmer derimot ønsker kanskje at laget skal være et redskap for å øke inntektene fra utmarka. Stadig flere markedsbevisste grunneiere vurderer å tre ut av slike lag på grunn av lite fremtidsrettet utnyttelsesform, lavt prisnivå på jakt og fiske, m.m. Dette gjelder gjerne grunneiere med større eiendommer som har et økonomisk potensiale. Her er det all grunn til å tenke seg om, og lagene bør vurdere å endre mål og virksomhet for å unngå splittelse. Det kan stilles spørsmålstegn ved om det er den beste løsningen å la flertallet i en grunneierorganisasjon styre den økonomiske bruken av utmarksressursen slik vedtektene gir anledning til i tradisjonelle utmarkslag. Noen vil hevde at dette har hindret næringsutvikling. I noen tilfeller vil man trolig komme lenger hvis næringsbiten driftes av enkeltgrunneiere. Her må det til en vedtektsendring slik at enkeltgrunneiere eller grupper av grunneiere får anledning til å utvikle næring på sine eiendommer. Dette kan være i hele eller deler av jakttida. Utmarkslaget skal ikke være en bremsekloss, men et hjelpemiddel for enkeltmedlemmer til å utvikle næringsvirksomhet. 4. Produktutvikling 4.1 Hvordan komme i gang med jaktsalg Når jaktprodukter i et område skal utvikles for første gang, er det ofte nødvendig å gå gradvis frem. Store endringer i forhold til hvordan jakten tidligere har vært utnyttet, kan raskt møte motstand. I starten kan man foreslå relativt små endringer i eksisterende opplegg. Slike kan for eksempel være etablering av samjakt, gjestejegerjakt, eller at noen dyr på kvoten settes av og selges i en del av jaktperioden. Å trekke frem eksempler på hvordan andre har organisert salg av jakt, kan også virke positivt. I et utmarkslag vil mange erfaringsvis vegre seg for å si sin mening om jaktsalg på medlemsmøter der mange mennesker deltar. For at flest mulig synspunkter blant grunneierne skal komme frem, har noen utmarkslag gjort gode erfaringer med å gjennomføre en spørreundersøkelse blant medlemmene. På denne måten kan den enkelte grunneier bruke nødvendig med tid på å tenke gjennom egne holdninger til jaktsalg samt skrive ned synspunkter. Styret i laget må ta en systematisk gjennomgang av innkomne synspunkter og bruke disse i sitt arbeid med å vurdere om og eventuelt på hvilken måte jaktsalg kan gjennomføres. 9

10 Det anbefales å knytte til seg kompetanse fra andre grunneiere, grunneierorganisasjon, Natur & Fritid A/S eller Din Tur AS hvis man har liten kunnskap om produktutvikling. 4.2 Kvalitet I økonomiske lærebøker defineres kvalitet som innfrielse av kundens forventninger. Dette gjelder uansett om det er snakk om matvarer, klær, biler, osv. Hva er så kvalitet - innfrielse av kundens forventninger- når det gjelder jakt? Grovt sett kan man si at det handler om at kunden får det han/hun er blitt forespeilet eller lovet. Men kvalitet henger også sammen med vilttetthet og selgeren. Sistnevnte skal ha inngående kjennskap til produktet. Videre skal selger kjenne til mulighetene for utbytte. Man skal være ærlig og fortelle om hvilke muligheter og begrensninger som foreligger. Kvalitet er også at kunder som ikke er lokalkjent skal bli vist rundt i terrenget. Eventuell innleid guide skal kjenne til hva grunneieren/selgeren har forespeilet kunden. Prisen må henge sammen med produktets kvalitet. Har kunden betalt en høy pris, så forventes høy kvalitet. Har man kjøpt og betalt for en Mercedes, så blir man misfornøyd hvis selgeren leverer en Lada. Nøyaktig det samme gjelder for jakt. 4.3 Terrengets arrondering Arrondering av terrenget bør være slik at jakt kan gjennomføres på en forsvarlig måte, og hele arealet kan benyttes til jakt uten å komme i konflikt med naboer. Lange smale terreng er upraktisk ved utleie. Det bør i slike tilfeller undersøkes om det finnes muligheter for samarbeid med andre grunneiere. Terreng med naturlige avgrensinger som elveleie, dalføre og andre naturlige grenser er en fordel. 4.4 Oppsplitting av jakten i tid For en grunneier er det lite arbeidskrevende å selge både småvilt- og storviltjakt som ett produkt til én kunde/jaktlag. Inngår man i tillegg utleieavtale over flere år, vil dette opplegget kreve minimal innsats fra utleier. Hvis man har tilgjengelig tid og ressursgrunnlag, bør man tenke gjennom om det kan gjøres endringer i eksisterende opplegg for å øke omsetningen. Spesielt er det en fordel om man kan øke utleiefrekvensen på hytter i en ellers vanskelig utleiesesong. Oppsplitting av jakten og etablering av flere produkter, kan dermed sees på som ledd i å utnytte kostbar bygningsmasse bedre Småviltjakt For eksempel kan småviltjakten splittes opp i tid der det kun tilbys døgn- helg-,- eller ukekort. Dette kan øke inntjeningen, men arbeidet med administrasjon øker. Flere jegere vil slippe til, men jakttrykket øker. For å begrense uttaket av vilt kan det innføres bag limit, det vil si grenser for hvor mye vilt som kan felles av hver jeger per tidsenhet. Småviltjakta er mest attraktiv i starten idet sjansen for bytte er størst (og været ofte er best). Dette bør gjenspeiles i prisnivå. Jakt på for eksempel skogsfugl eller rype kan man med fordel dele opp i to eller flere perioder. Mye småviltjakt selges relativt billig. For rimelige sesongkort kan ødelegge jaktmulighetene for andre jegere. Store områder beslaglegges av billige sesongkort som ikke benyttes. De kjøpes av gammel vane fordi de er billige, og det kan jo hende man kunne ta en tur. Økt pris på kortene kan i slike tilfeller bedre allmennhetens tilgang til jakt, samtidig som eiendommens avkastning øker. Når det gjelder bruk av hund under småviltjakt, bør utleier ha kunnskap om og informere kunden om nasjonale og eventuelt lokale bestemmelser om båndtvang. 10

11 4.4.2 Hjorteviltjakt Salg av hjorteviltjakt er naturlig nok nært knyttet opp til kvoten man er tildelt. Ofte fremheves oppsplitting av jakten i tid, og ikke areal, som et godt hjelpemiddel når gode produkter skal utformes. Følgende eksempel illustrerer dette: Tre grunneiere som hver har ca daa hjorteterreng, har etablert samarbeid for å selge hjortejakt. De ønsker også å ha mulighet for å utøve egen jakt. De velger å selge 3 ukepakker som inkluderer overnatting og jakt. Uke en kan kundene jakte på grunneier A sitt område. Uke to kan neste gruppe kunder jakta på B sitt område, osv. De to grunneierne som ikke har kunder en uke, kan drive jakt på egen eiendom på de dyr som er satt av til egen jakt. Dette er en dårlig løsning. De tre kundegruppene får hver et begrenset areal å jakte på, noe som reduserer mulighet for utbytte. Jegerne må holde seg innenfor et begrenset område hele uken, noe de neppe vil sette stor pris på. Særlig ikke hvis det er få dyr i terreng de leier. En bedre løsning er å selge jakt på hele arealet samlet. De tre grunneierne kan for eksempel selge to ukepakker der jegerne kan jakte på samtlige eiendommer. Tredje uken jakter grunneierne i det samme arealet. Prisen på jaktproduktene som selges kan økes idet kvaliteten på jakten øker. Sjansen for at kundene blir fornøyde er større, noe som øker sjansen for at de kommer igjen neste jaktsesong. 4.5 Oppsplitting i form av jakt på ulike arter Ofte selges jaktkort som gjelder både hare, rype, skogsfugl, rådyr, m.fl. For å skape jaktmuligheter for flere, og for å øke omsetningen, kan det være en fordel å selge kort eller leie ut terreng for bestemte viltarter. En harejeger med hund er ofte ikke interessert i skogsfugl. Skogsfugljegeren er lite interessert i haren. Rådyrjegeren jakter ofte ikke på småvilt. Dermed kan flere jegere disponere samme terreng med forskjellige viltarter som mål. Ulempen for grunneier med oppsplitting, er at det blir mer arbeid med administrasjon og kundebehandling. Valg av opplegg må gjøres av den enkelte tilbyder ut fra lokale forutsetninger og egen interesse. Prisen på kort som gjelder for flere arter bør være høyere enn for kort som gjelder enkeltarter. Mange oppfatter det som et problem at ulik jakt foregår i samme område samtidig. Men de som har innført delvis samjakt mellom storvilt- og småviltjegere, har positive erfaringer med det. Kan man komme ned til at hjorteviltjegerne får terrenget alene i én uke, bør man ha en god løsning. 4.6 Oppsplitting av jakten i rom Det finnes mange måter å utnytte terrenget på i forbindelse med salg av jaktkort. Det anbefales å dele store eiendommer eller et lagsområde inn i jaktfelt avgrenset blant annet av terrengets arrondering og vilttetthet. Dette gir grunnlag for økt inntjening og høyere kvalitet på jakten for den enkelte (større bakgrunnsareal per jeger). I eksemplene under tas det utgangspunkt i et område på dekar. Ulike måter å utnytte dette terrenget på, kan for eksempel være: 11

12 Alternativ daa godt rypeterreng på fjellet Periode 1: Første 10 dagene - kun dagskort og høy pris. Max 3 jegere m. hund per dag Periode 2: Resten av jakttiden selges døgn-, helg-, uke- og sesongkort daa skogsterreng Periode 1: Salg av 2 stk. ukepakker første 14 dagene som inkluderer overnatting i hytte og jakt. Periode 2: Resten av jakttiden selges døgn, helg, uke og sesongkort daa blanding fjell/skog Åremålsutleie inkludert hytte til fast jaktlag på 3-5 personer daa blanding fjell/skog Åremålsutleie til bedrift høy pris. Husvære av høy standard samt omvisning i terrenget for nye jegere. Servering kan avtales. Alternativ 2 Alternativ 3 Hele terrenget ett jaktfelt daa Kun salg av døgnkort. Tre perioder med ulik pris i hver. Max 12 jegere per døgn. Fire jaktfelt à daa Jakt i to felt selges på åremål På de to andre selges ukeskort/helgekort 4.7 Jegertetthet under småviltjakt Man må passe seg for å ikke slippe til for mange jegere i et terreng samtidig. Dette vil kunne forringe kvaliteten på produktet, og man kan risikere å miste kunder. I tillegg kan jaktpresset blir for stort. Hvor mange kort kan det så selges på et terreng? Flere forhold har betydning her, blant annet terrengets arrondering, vilttetthetene, om det brukes hund eller ikke og antall kort som selges. Fra ulike kilder er hentet følgende tommelfingerregler: Småviltjakt uten hund daa i skogsterreng med hund daa Harejakt med langbeint hund daa jaktlag daa Rypejakt i fjellet med hund daa med flere hunder daa/jaktlag I Hedmark har Natur & Fritid A/S erfart at ovennevnte arealkrav er for små. Herfra anbefales følgende minimumsareal: Skogsterreng ca daa pr. jeger. Fjellterreng ca daa pr. jeger. Som et siste eksempel tas med utdrag fra kvalitets- og miljøhåndboken til Agder Telemark Skogeierforening. Her anbefales følgende kvalitetskrav: Småvilt og rådyr med på drevet halsende hund : Minimum dekar, ideelt fra dekar og oppover. Rypejakt: Uten hund minimum dekar, ideelt fra dekar og oppover. Med hund minimum dekar, ideelt fra dekar og oppover. 12

13 Hundetrening før jaktstart kan gi en økning i pris eller være inkludert i produktet. Disponerer man et stort terreng, bør man vurdere å dele det opp i flere jaktfelt for å unngå klumping av jegere. Spesielt på lirype bør man være klar over at et høyt jaktpress vil få betydninger for bestanden og dermed framtidige inntjeningsmuligheter. Her må en vurdere hvor terrenget ligger og jaktpress i nærliggende områder. 4.8 Gjestejakt Gjestejakt i forbindelse med hjorteviltjakt innebærer at en jeger får plass på et eksisterende jaktlag og deltar på lik linje med de andre medlemmen av laget. Antall gjestejegere kan variere, men er vanligvis fra 1-3 per jaktlag. Det er en selvfølge at kunden ikke må gis dårligere muligheter og dårligere poster enn de øvrige jegerne. De bør minst være like gode. Ved å delta i jakt med lokalkjente grunneiere, øker sjansene for utbytte betraktelig sammenliknet med jakt der kunden må klare seg mer eller mindre på egen hånd. Kvalitet i forbindelse med gjestejegerjakt er blant annet knyttet til organisering av transport, jaktleder som gir klare instrukser og oppfølging av kunden. Atmosfæren er også viktig, herunder for eksempel kaffekoking og utveksling av historier og skrøner. Erfaring viser at grunneiere som har evnen til å kommunisere godt med kunder, oftere oppnår fornøyde gjester og stor grad av gjenkjøp. For jaktrettshaverne er ordningen med å ha ekstern jeger med på laget god fordi den kombinerer egen jaktutøvelse og inntjening på en fin måte. Det anbefales å ikke ha for mange gjestejegere på jaktlaget. Enkelte har for eksempel erfart at det er bedre å ha med to personer i en uke, enn fire personer i tre dager. Sistnevnte sikrer god oppfølging av jegeren. Har man utenlandske jegere på besøk, bør de ha hver sin guide. Videre er det viktig for atmosfæren som gjestejegeren føler at alle på jaktlaget virkelig ønsker gjestejegere. Det er også en fordel at gjestejegeren bor sammen med jaktlaget eller hos en av de lokale jegerne. 4.9 Guidet jakt Jakt på egen hånd er et enkelt produkt å tilby. Forutsatt at viltet er tilstede, så avhenger utbytte av jegerens dyktighet og flaks. Situasjonen er en helt annen når det tilbys guidet jakt. Her påtar guiden seg et betydelig ansvar for å legge forholdene til rette for kunden, blant annet ved å finne viltet. De fleste norske jegere ønsker ikke guide, men har likevel høy betalingsvillighet dersom jakta oppleves bra og de får disponere husværet og terrenget som avtalt. Det å fylle rollen til en dyktig guide, er krevende. Han/hun må besitte en viss autoritet, men må samtidig opptre som en jaktkamerat. Det anbefales å gjennomgå kurs i jaktguiding. Kontakt gjerne skogeierforening eller fylkesbondelag hvis det er ønske om slike kurs. Norges Skogeierforbund, i samarbeid med Inn- Trøndelag skogeierforening (nå del av Skogeierforeninga Nord), har utarbeidet et kurshefte i jaktlosing. Språkkunnskapene må være tilstrekkelig gode til å kommunisere godt med eventuelle utlendinger. Videre er det viktig å ha god kunnskap om jakt og at man kjenner terrenget godt. Guiden må fortelle kunden hva som skal til for å oppfylle forventningene. Er de uoppnåelige, må man si det. I stedet legges frem hvilke alternativer som er oppnåelige. Hvis kunden ønsker å skyte en gullmedalje elgokse, så er det bedre å si til denne at vi forsøker, men sjansen er nok ikke større enn 1-2 %. Men en 4-8 spiring er realistisk, kanskje også en 8-12 spiring hvis vi er heldige. Da vil kunden være tilfreds også med en mindre okse, i motsetning til hvis guiden sier den siste dagen at ønsket var urealistisk. Da føler kunden seg ført bak lyset. Ellers bør de positive tingene med terrenget fremheves, samtidig som man er ærlig omkring de negative. Sistnevnte må ikke stikke for mye i øynene, men påpekes. 13

14 Under utøvelse av jakten må guiden vise overbærenhet hvis kunden gjør feil (bommer, skadeskyter, osv.). At en kunde kan skyte feil dyr, med de straffereaksjoner dette måtte medføre for grunneier, må man være forberedt på. Risikoen for at dette kan skje er alltid tilstede, og grunneier og guide må overfor kunden opptre profesjonelt hvis slike episoder inntreffer. Videre må det understrekes at guiden ikke skal skyte dyr i forbindelse med jakt, så fremt ikke kunden synes det er greit. Det finnes eksempler på at guiden har skutt hjortevilt med utgangspunkt i norsk jakttradisjon der det er vel så viktig å fylle kvoten som hvem som avfyrer skuddet. Man kan selv tenke seg hvor frustrerende det er å reise langt, kanskje fra Danmark eller Tyskland, betale mye penger i reise og jakt, og så oppleve at grunneier skyter bytte like foran nesen på en. Under gjestejegerjakt er det derimot ofte slik at jaktlagets ordinære medlemmer og gjestene stiller likt i forhold til å skyte dyr. Hvis laget har en eller flere okser på kvoten, vil det likevel være positivt om disse forbeholdes gjestene. Enkelte formidlere av jakttilbud understreker at hvis det tilbys guidet jakt til høy pris, så er kundens ønske lov Troféjakt Det er viktig å gi potensielle utenlandske kunder god og ærlig informasjon om norske jaktforhold. Våre vilttettheter er for eksempel lavere en lenger sør i Europa. I tillegg tas mesteparten av hjorteviltet som høstes i Norge ut som kalver og halvannenåringer. Målet med denne forvaltningsstrategien er å maksimere kjøttproduksjonen. Dette gir begrenset mulighet til å felle dyr med stort gevir. Her i landet hevdes ofte at norske jegere er lite trofèorientert sammenliknet med kolleger fra en del andre Europeiske land. Likevel må man nok si at mange norske jegere drømmer om å felle storoksen. I tillegg er det stadig flere av oss som betaler godt for å skyte stor råbukk. Man bør derfor være forsiktig med å være altfor kategorisk på dette området. De fleste jegere setter pris på å få med hjem et trofé av et eller annet slag fra jakten. Dette kan være gevir, skinn, kranium, tenner, en utstoppet tiur, osv. De fleste vil naturlig nok ha kjøtt med hjem hvis det er mulig. Tyske jegere er ofte vant med å betale troféavgift, og av noen blir et produkt oppfattet som et mindre godt produkt (skrapprodukt) hvis det ikke har troféavgift Salg av fellingstillatelse flere ganger Ved utleie av hjorteviltjakt til et jaktlag på sesongbasis, vil prisen man klarer å oppnå for en fellingstillatelse være nært knyttet til kjøttverdien av felte dyr. En måte å øke omsetningen på, er å selge samme fellingstillatelse til en ny gruppe jegere dersom dyret ikke ble skutt av første gruppe. Dette kan i utgangspunktet høres useriøst ut, men med et to- prissystem vil både grunneier og jegere dra nytte av en slik ordning. Settes grunnprisen på et fornuftig nivå, betaler uansett ikke jegeren for mer enn han/hun får. Hvis enkelte ikke synes om sistnevnte ordning, kan et alternativ være å la jegere som ikke felte hjortevilt under det ordinære oppholdet komme tilbake senere å jakte, uten å betale ny grunnpris, eller at grunneierne skyter ut resterende (og riktig) dyr. Jegeren betaler da kun for opphold. Hvis kunde skal komme igjen, må dette tilpasses øvrig jakt i området Utvikling av jaktpakker Henvender man seg mot andre målgrupper enn lokale jegere, er det ofte aktuelt å lage pakker bestående av minimum overnatting og jakt. Det frarådes her å fremstille dårlig jakt som god gjennom omfattende foredling. Noen mener at dess mer foredling, dess større kvalitetskrav må stilles til kjerneproduktet - selve jakten. Produktet som utvikles må være overkommelig å administrere. Dess mer pakken inneholder, dess mer arbeid ligger i administrasjon. Hvis kunden ønsker tilleggsaktiviteter, er det viktig at kjøpsavtale gjøres tilstrekkelig tid i forkant av jaktstart. Dette for å gi tilbyderen nødvendig tid til å planlegge og organisere pakkene til de ulike kundene. 14

15 Pris Foredling / tilrettelegging Pris for å jakte Grad av foredling/tilrettelegging Figuren viser sammenhengen mellom samlet pris på produktet og grad av foredling av ulike aktiviteter. Økt innhold i pakken tilsier høyere pris Husvære Kombinert salg av jakt med husvære kan øke inntjeningen betraktelig. Stedvis har utmarkslag og sameier bygd egne jakthytter, ofte som ledd i salg av godt tilrettelagte pakker. Er det en rettighetshaver som leier ut jakten, kan man benytte egen overnattingsenhet hvis denne er av tilfredsstillende standard. Ønsker kunden høyere standard enn det grunneieren kan tilby, er det aktuelt å samarbeide med andre (naboen, lokal overnattingsbedrift, m.fl.). Følgende forhold må tas i betraktning når overnatting blir en del av jaktproduktet: Innkvarteringen bør ligge i eller i nærheten av terrenget. Det er et stort pluss om det er bilvei frem til husværet. Kunden skal ha fått utfyllende informasjon om husværet før ankomst slik at man er forberedt på hva man får. Drikkevann og toalettmuligheter skal være tilfredsstillende. Enkel standard kan aksepteres. Uansett standard, sørg for godt vedlikehold og renhet/ryddighet. Husværet bør representere en helhetlig atmosfære. Unngå plastmaterialer (bord/stoler, osv.) i en tømmerhytte. Det skal være skikkelig soveplass til alle. Det bør være tørkemuligheter for våte klær. En badstu kan brukes til dette formålet. Har husværet badstu, er dette et pluss som kan fremheves som del av pakken. Vedovn eller peis er også et pluss. Sørg for at det finnes tilstrekkelig med tørr ved. Koke- og kjølemuligheter er en fordel, men ikke alle etterspør dette. Hytte må ha tilstrekkelig med utrustning (spiseredskap, kopper, tallerkener, gryter, senger, dyner, osv.). Husk brannslukningsapparat og røykvarsler. Er det utrustning som kunden må ha med seg (for eksempel sengetøy), så husk å informere om dette. Håndtering av avfall må avtales med kunden. Det kan for eksempel henvises til offentlig renovasjonsordning eller gjøres slik at utleier fjerner avfallet. Det anbefales at kunden maksimalt må ta med mat, personlig utstyr og sovepose/sengeklær Servering Man kan definere kost som en del av den samlede pakken. Et annet alternativ er at det ikke er med, men at dette kan ordnes etter avtale. Det finnes etter hvert en del pakker som har med kost, gjerne lagd av lokale råvarer. Likevel har mindretallet av norske jaktprodukter kost inkludert fordi de fleste ønsker å lage maten selv Transport Utleier bør legge stor vekt på at transport av kunder og felt vilt fungerer. Unngå at kunden blir sittende lenge å vente på transport eller må gå langt til møtested. Transportmiddelet skal ha baksete slik at ikke kunden må ligge bak i to- seteren med våte hunder og klær. 15

16 I noen jaktarrangementer for hjortevilt, er det aktuelt å ha egne folk som kjører ut og slakter det felte viltet. Disse kan også ta ut av viltet. Dette må gjøres på en skikkelig måte slik at det videre arbeidet med slakt lettes. Alternativt kan det tenkes at kunden er vant med eller ønsker å ta del i dette arbeide selv. For mange jegere vil det være en del av totalopplevelsen å bidra i arbeidet med slakt og transport. Har man utenlandske jegere på besøk, bør man tenke gjennom at jegere fra ulike land har ulik tradisjon med å behandle det felte viltet. Selv om det er praktisk å kjøre viltet ut med lastbærer eller i grabben på en traktor, kan en del utlendinger oppfatte dette som en respektløs måte å behandle viltet på. Transport med hest bidrar til å skape en positiv atmosfære omkring jakten og er kvalitetsskapende. Bruk av jernhest er også et egnet alternativ. Kunden må vite hvem som tilbyr transport, og om dette er inkludert i prisen for jakta Andre aktiviteter Enkelte etterspør mulighet for innskyting av våpen etter ankomst. For å ha et tilbud til disse, er det en fordel å ha tilgang til skytebane. Noen ønsker også å leie guide med hund en eller flere dager. En slik hund bør være dyktig. Et annet tilleggsprodukt som noen kunder etterspør, er trofébehandling. Her kan det være aktuelt å inngå samarbeid med lokal taxidermist. Se for øvrig kapittel om lover og forskrifter om hvilke regler som gjelder for utførelse av troféer til utlandet. Et moment man bør huske på, er at kunder som kjøper utmarksprodukter for det meste ønsker å enten jakte eller fiske på turen- ikke begge deler. I Hast prosjektet på Møre i 1992/93 antok man at man kunne selge begge type produkter til samme kunde under samme opphold. Derimot erfarte man at i løpet av to år var det knapt èn jeger som kjøpte fiske under jaktturen Profilering Ulike produkter vil ha forskjellige forutsetninger for profilering ut ifra kvalitet og egnethet for ulike typer jakt. Målet med å profilere et jaktprodukt er å tilkjennegi produktet, være konkret samtidig som jaktens og områdets særegenhet kommer klart fram på en positiv måte. Eksempler på å skape profiler kan for eksempel være å omtale produktet som hjortejakt i barskt Vestlandsterreng, eller rypejakt av høy kvalitet selges - kun seriøse henvendelser. Ved å omtale produktene på denne måten vekkes interesse hos den målgruppen man har avgrenset. De fleste andre målgrupper vil oppfatte produktet som uinteressant Oppsummering Hvilke typer produkter som tilbys vil være en avveining mellom flere forhold. Disse kan kort oppsummeres slik: 16

17 AVGJØRELSE: Jeg ønsker å leie ut jakt MED OVERNATTING Hvilke tilbud og service kan jeg tilby alene eller sammen med andre UTEN OVERNATTING Betydelig høyere pris Bedre kontakt og kontroll med kundene Flere aktiviteter etterspørres Kundene er tilreisende og ønsker ofte en viss service og komfort Oftest korttidsopphold Mer arbeid med utvikling, vedlikehold og markedsføring Lokale jegere kan føle seg utestengt Antall hjortevilt, bever Småviltterreng Slakting Garving og utstopping Transport av jegere og dyr Guiding, jakttårn Fiske med stang og garn Overnattingsenhet, standard Kost på bestilling Skjenkerett Vask og tørk av klær Gårdshistorie/lokal historie/festkveld KONKLUSJON Hva kan jeg, enten i samarbeid med laget eller naboene, få til? Lav samlet omsetning Ofte lav etterspørsel etter tilleggsaktiviteter Begrenset kontakt med leietakerne Begrenset betalingsvillighet ofte lokale jegere. Produktet er mer ettertraktet for lokale jegere. Mindre arbeid med markedsføring og administrasjon 5. Målgrupper 5.1 Hvordan velge ut målgruppe Utleier må definere hva slags kundegruppe man ønsker å selge produktene til. Dette har stor betydning for hvordan produktet blir satt sammen. Man bør ikke uten videre tilby det samme produktet til både norske og utenlandske jegere. Hvis utleier er et lag eller grunneier for en større eiendom, kan det selvfølgelig selges til både utlendinger og nordmenn, men man må velge ut forskjellige områder, eller forskjellige tidspunkter og lage et målrettet opplegg tilpasset de ulike kundegruppene. Videre bør man kjenne ønskene og forventningene til jegere fra ulike land før man bestemmer seg for hvilken målgruppe produktet skal tilpasses til. Hvis man velger å satse på jaktsalg, så anbefales her som på mange andre områder å gå gradene. Gjør man ikke dette, kan man oppleve å få kravstore kunder som man ikke klarer å betjene. Det anbefales å starte med enten lokale eller norske jegere, og med begrenset grad av tilrettelegging. Ettersom man har fått erfaring og dyktighet til å gjøre de rette tingene, kan man eventuelt henvende seg mot andre målgrupper (utlendinger, bedrifter, m.m.). Da er produktet såpass godt utviklet og kvalitetssikret at man kan forsøke å hente ut en høyere pris. 17

18 Utleier må ta i betraktning at dess lenger fra terrenget målgruppen befinner seg, dess dyrere blir det for kunden å ta seg hit. Har man betalt mye for reise og for produktet, er det naturlig at forventningene til jaktutbytte stiger. Ønsker man å hente kunder fra Mellom- Europa bør produktet være godt utviklet. Viltressursen er vesentlig i forhold til valg av målgruppe. Har man en ressurs som ikke er spesielt god, er det heller ikke grunnlag for å utvikle høy- standard produkter mot for eksempel bedrifter. For de aller fleste norske jaktprodukter vil skandinaviske jegere, med hovedvekt på nordmenn, være målgruppe. Unntak fra dette er gjerne gjestejegere på elgjakt og reinsjakt med høy tilretteleggingsgrad. 5.2 Aktuelle målgrupper Det er mange ulike måter å definere målgrupper på. De kan for eksempel deles inn geografisk (lokale eller tilreisende, nordmenn eller utlendinger), etter kjøpekraft (bedriftskunder/kunder med høy betalingsvillighet) eller etter hva som er målet med jakten (trofèjegeren, den tradisjonelle jegeren, m.m.). Ofte vil den man søker å få som kunde ligge innenfor flere av disse gruppene, for eksempel en tysk troféjeger med høy betalingsvillighet. Et fellestrekk for tilreisende jegere, er gjerne at de ønsker opplevelsen av lokale jakttradisjoner. Stol derfor på egne verdier og kultur knyttet til jakten. Her beskrives en måte å definere målgrupper på (geografisk inndeling). Vi må huske på at innenfor alle disse finnes nærmest alle slags typer jegere. Lokale jegere Den enkleste målgruppen å forholde seg til er lokale jegere. De klarer seg oftest uten guiding eller overnatting. Fordeler ved å ha lokale jegere er at produktet behøver lite tilrettelegging, og dermed er lite arbeidskrevende og billig å utvikle. Ofte selges jakten til samme jaktlag gjennom mange år slik at markedsføring er unødvendig. Samlet omsetning ved å selge til denne målgruppen er gjerne betydelig lavere enn for tilreisende jegere fordi produktet ikke inkluderer overnatting. Tilreisende jegere - nordmenn Med tilreisende jegere menes her de som har såpass lang reise at de etterspør overnatting. Salg til denne målgruppen krever større forberedelser, men vil gi bedre grunnlag for inntjening idet kunden er avhengig av overnatting, samtidig som etterspørselen etter diverse andre tilleggstjenester øker. Produktspekteret tilpasset denne målgruppen kan variere fra det enkle til det godt tilrettelagte. Tilreisende jegere - utlendinger Arbeidsmengden med å tilrettelegge for utenlandske jegere vil lett øke betraktelig i forhold til norske jegere. Det stilles utfordringer på språksiden, kunnskap om markedet, guide må ofte stilles til disposisjon, og kundens forventinger til utbytte kan lett bli høye. Produktet bør være av god kvalitet, herunder blant annet god tetthet av vilt og serviceinnstilt vertskap. Når sistnevnte er på plass, kan det være grunnlag for å hente ut en høy pris av markedet. Salg av jakt til utlendinger skjer ofte gjennom norsk eller utenlandsk agent. Uansett om man velger å samarbeide med agent eller ikke, anbefales å søke råd hos aktører med erfaring på området. Det er viktig å ha en viss basiskunnskap om blant annet hvilke tradisjoner og forventninger kunder fra ulike land gjerne har. Det kan lett oppstå uheldige episoder hvis verten er helt ukjent med slike forhold. Ofte er det slik at dess lenger borte kunden kommer fra, dess mer ukjent er kunden med norske forhold. Lav kunnskap om jakt i Norge medfører økt behov for oppfølging. I Tyskland, Nederland, Belgia og Østerrike er det vanlig at jakten gjennomføres ved at viltet i en viss grad serveres for jegeren. Vilttårn og drivjakt er vanlig. Oftest vil jegere fra disse landene foretrekke guidet jakt. Engelskmenn er kjent for å være lite troféorientert, men verdsetter opplevelsen ved det å være på jakt høyt. Danske jegere må nok karakteriseres som troféjegere, 18

19 men man setter samtidig jakt- og naturopplevelsen høyt. De fleste ønsker å jakte på egen hånd, selv om mange også etterspør guidet jakt. For mer om hvilke regler som er aktuelle i forbindelse med salg av jakt til utlendinger, vises det til kapitlet som omhandler lover og forskrifter. Andre måter å definere målgrupper på Man kan se bort fra geografi når målgruppe skal defineres og i stedet å fokusere på andre kriterier. Eksempler på dette kan være kunder som etterspør eksklusiv jakt, bedriftskunder og gjestejegere. 6. Prising av jakt 6.1 Generelt om prising Av og til gir jakt- og fisketidsskrifter oversikt over priser på jakt og elgkjøtt fra ulike områder. Med dette som grunnlag drøftes hvem som har en fornuftig pris og hvem som er prisdrivende. Slike fremstillinger gir inntrykk av at jakt er salg av kjøtt på rot, noe som ikke er tilfelle. Et jaktprodukt består av en rekke elementer i tillegg til kjøttet. Man selger også muligheter og opplevelser som for eksempel det å få oppleve spenningen som jakta medfører, sosialt samvær med kamerater gjennom felles hobby, osv. Tar man dette i betraktning, vil kanskje flere se at norsk jakt for det meste er rimelig, og mange steder lavt priset i forhold til produktenes kvalitet. Når det gjelder prisnivå for jaktprodukter, så vil det i dette markedet, som i de fleste andre markeder, være tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Dagens marginale landbruk gir grunneieren lite rom for å subsidiere brukerne gjennom en pris som er lavere enn markedspris. Prising av jakt kan med fordel brukes for å oppnå de mål man har for bestanden. Lav pris på skrapdyr og ekstrapris på typer dyr man vil spare, er aktuelle tiltak. Prisingen blir da etter dyras verdi i bestanden og ikke en markedsverdi av kjøttet. Troféprising er ikke vanlig i Norge, ofte som følge av bestandenes sammensetning og at markedet krever en annen kvalitet enn det som kan tilbys. Økende pris per kg kjøtt anbefales ofte for å stimulere til uttak av de letteste dyrene. 6.1 To- pris To- prissystem anbefales som hovedsystem når hjorteviltjakt skal prises. En grunnpris ( inngangsbillett ) betales før jakten starter. Uansett størrelsen av jaktutbytte, tilfaller denne jaktrettshaver. Den andre delen av prisen er kjøttpris for det felte utbyttet. Grunnprisen trekkes ifra samlet kjøttpris etter jakta. Utleier vil finne fordeler i dette prissystemet ved at dyrene kan selges på nytt hvis første jeger ikke fikk utbytte. Kunden er fornøyd fordi risiko er fordelt mellom utleier og kunde. To- prissystem kan også brukes når beverjakt skal prises. En variant (sjelden) av to- prissystemet, er å ta en grunnpris per jeger per dag, og deretter legge til en troféavgift for det felte hjorteviltet. Denne koples til gevirets størrelse (poenggivning). Kjøttet kan jaktrettshaver beholde eller selge til markedspris. En slik måte å prise jakt på passer trolig best for utenlandske jegere. 6.2 Fastpris Ved fastpris bestemme utleier seg for en bestemt pris som kunden må betale for produktet. Kunden må ta all risiko i forhold til jaktutbytte, og betaler full pris selv om han/hun ikke feller hele kvoten. Ordningen er vanlig for småvilt. Utleier har ansvar for å sette en pris som står i forhold til produktets kvalitet. Ordningen kan alternativt benyttes på hjortevilt der det er høy sannsynlighet for at kunden fyller kvoten. Utover dette anbefales to- prissystemet. 19

20 6.3 Anbud Ved anbudsprising annonserer man for eksempel i avis at et bestemt jaktprodukt selges til høystbydende. Tilbyder velger deretter hvem av de som har kommet med tilbud som får tilslaget. Utleier bør ha et aktivt valg av kunde, og ikke velge ut første som søker eller som gir det største budet. Også kriterier som seriøsitet til jegerne og sikkerhet i forhold til betaling må vurderes. Én fordel med ordningen kan være at man klarer å hente ut en høy pris en eller flere sesonger. På lang sikt er det derimot flere forhold som taler imot å prise jakt på denne måten. Høy pris på et produkt skaper gjerne høye forventninger til utbytte. Hvis ikke disse innfris, blir kunden misfornøyd og kommer kanskje ikke tilbake. Videre har det vært en viss frykt for at kunder som har betalt en høy pris for å jakte har større tilbøyelighet til å ta større sjanser enn vanlig for å fylle hele kvoten (dyr i fart, langt hold, m.m.). Hvorvidt dette skjer i praksis får stå åpent. Landbruksorganisasjonene anbefaler å ikke bruke anbudsprising. 6.4 Betaling av produktet Ved to- delt prising av jakten anbefales at grunnprisen betales før jaktstart. Det resterende avregnes og betales etter avsluttet jakt. Ved salg av jakt etter fastpris anbefales at hele beløpet er betalt før jaktstart. Betaling av overnatting og guiding gjøres før ankomst. Generelt sett er det ønskelig fra jegerne å slippe å betale for mange småting under oppholdet. 7. Markedsføring 7.1 Generelt om markedsføring av jakt Normalt vil den enkelte utleier ha små ressurser å bruke på markedsføring idet det er snakk om småskala virksomhet. Man må derfor tenke grundig gjennom hvor store midler som kan disponeres til dette. Mange vil ha fordel av å samarbeide med profesjonell formidler som tar hånd om dette. I tillegg til god markedsføring som når mange jegere, vil man spare arbeid knyttet til avtaler og fakturering. Det er i tillegg utbredt at en del har problemer med å følge opp prisene når kundene blir faste. 7.2 Annonsering Annonsering i jakt- og fisketidsskrifter er blant de beste måtene å markedsføre jaktprodukter på. Flere tidsskrifter tilbyr gratis spalteplass for jakt og fiskeprodukter m.m. Disse anbefales å benytte seg av. I tillegg til gratisannonser, vil det for mange kunne forsvares kostnadsmessig med en eller flere små annonser i tidsskrift eller avis. De siste årene har det blitt vanlig med små annonser som viser til hjemmeside på internett. Eksempel på en slik annonse er: Jakt og fiske i Namdalen Har man definert betalingssterke kunder som målgruppe, må man velge et medie som når disse. Jakt- og fisketidsskrifter er ett alternativ, men også aviser som for eksempel Dagens Næringsliv, Aftenposten og tidsskrifter for bestemte næringer er aktuelle (for eksempel olje og offshore). En del har erfart at annonsering i avis med fordel kan gjøres på fredag eller lørdag. Da bruker gjerne folk mer tid på å lese avisen enn på ukedager. 20