og bedre skal det bli!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "og bedre skal det bli!"

Transkript

1 Hvordan kommer vi fra visjoner til handling? og bedre skal det bli! Veileder IS-1502 Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten Oppfølging av «og bedre skal det bli!» Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) Oktober 2007 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 1 10/23/07 1:47:06 PM

2 STRATEGIENS MÅL ANBEFALINGER SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 2 10/23/07 1:47:19 PM

3 Forord Media tegner ofte et bilde av den norske sosial- og helsetjenesten som at den er preget av mangel på økonomiske ressurser, misfornøyde brukere, overbelastet personell og sviktende kvalitet. Dette bildet er bare delvis sant. Det er også sant at disse tjenestene aldri tidligere har hatt større ressurser, mer kompetent personell, større omfang av tjenester og flere brukere som er svært fornøyd med de tjenestene de mottar. De som arbeider i tjenestene er gjenstand for store krav til kompetanse og effektivitet, og mange av dem tror nok at myndighetene og de som leder tjenestene, bare er opptatt av økonomi og produktivitet. Det er ikke riktig, og det ville være et helt feil fokus. Disse tjenestene er jo der fordi borgerne i landet trenger dem. Og med så stor andel av samfunnets verdier som vi har valgt å legge til sosial- og helsetjenesten i Norge, skal brukerne med rette forvente tjenester av høy kvalitet. At også myndighetene og politikerne er opptatt av kvali tet, er synlig gjennom to sentrale dokumenter. Regjeringen la i 2006 frem Nasjonal helseplan for perioden for Stortinget (1). Planen fikk Stortingets tilslutning ved budsjett behandlingen høsten Dokumentet har et klart fokus på kvaliteten i tjenestene. Nasjonal helseplan peker på Sosial- og helsedirekto ratets Nasjonale kvalitetsstrategi fra 2005 som den gjeldende strategien for kvalitetsarbeidet i tjenestene (2). Kvalitetsstrategien trekker frem fem innsatsområder for arbeidet i årene som kommer. De fem innsatsområdene er: styrke brukeren, styrke utøveren innen helsetjenesten og ut øveren innen sosialfeltet, forbedre organisasjon og ledelse, styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene, og følge med og evaluere tjenestene. Sosial- og helsedirektoratet har bedt seks arbeidsgrupper, med 84 dyktige og erfarne fagpersoner og ledere, lage praksisfeltets egne anbefalinger innenfor de ulike innsatsområdene i kvalitetsstrategien. Dette dokumentet er en sammenfatning av anbefalingene fra gruppene. Anbefalingene representerer således tjenestenes råd til seg selv. Direktoratet stiller seg bak disse anbefalingene, og de er derfor også gjengitt i årets Utviklingstrekkrapport som hvert år gis ut av Sosial- og helsedirektoratet. Anbefalingene vil danne grunnlag for videre satsing på kvalitetsarbeid. Mine forventninger er at dette vil utløse tydelige og dokumenterbare forbedringer av tjenestene. Da vil brukerne oppleve tjenester av god kvalitet, og stadig flere brukere vil bli aktivt involvert i utforming og gjennomføring av egne tiltak og behandling. Oslo, oktober 2007 Bjørn-Inge Larsen Sosial- og helsedirektør Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 3 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 3 10/23/07 1:47:19 PM

4 Sammendrag av anbefalingene for å oppnå god kvalitet på tjenestene SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 4 10/23/07 1:47:19 PM

5 Forbedre ledelse og organisasjon Iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid i egen virksomhet, og på tvers av tjenestene Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring Skape økt samarbeid mellom faggrupper, enheter og nivåer og mellom forskning, utdanning og praksis Innføre gode styringssystemer (inkludert IT) for samhandling, forbedringsarbeid og kunnskapshåndtering Sikre riktig kompetanse hos utøverne Rapportere på kvalitet ut fra målene i kvalitetsstrategien i tillegg til volum, produktivitet og kostnader Styrke brukeren Involvere brukerne aktivt i egen sak/behandling og i forbedring av tjenestene Videreutvikle og bruke metoder og verktøy for systematisk innhenting av brukernes erfaringer Styrke forskning og etterutdanning på brukeropplevelser og brukermed virkning Styrke samarbeid med brukerorganisasjonene Lære opp brukere og ansatte i Individuell Plan Styrke utøveren Heve kompetansen i kvalitetsforbedring Sette av tid og ressurser til kontinuerlig forbedringsarbeid Heve kompetansen i kunnskapshåndtering Lette tilgang på evidensbasert og oppsummert kunnskap Styrke systematisk erfaringsutveksling og refleksjon over praksis Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Innarbeide forbedringskunnskap i alle ramme- og fagplaner og utvikle egnede undervisningsmoduler Styrke kompetanse i forbedringsarbeid hos lærere i utdanningene Inngå avtaler mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet om deltakelse i felles forbedringsprosjekter Gjennomføre forbedringsarbeid under studiet, også i forbindelse med praksisperioder Styrke kunnskapshåndtering, brukermedvirkning og samhandling i utdanningene Følge med og evaluere tjenestene Hente erfaringer fra andre land, og ta bevisste valg om veien videre Avklare hensikten med «følge-med-aktiviteter» på ulike nivå Fullføre Demings sirkel Forankre kvalitetsstrategier i tjenestene Dokumentere effekt av innsats Lære av avvik, uhell og bekymringsmeldinger Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 5 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 5 10/23/07 1:47:26 PM

6 Innholdsfortegnelse SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 6 10/23/07 1:47:28 PM

7 1 Innledning Fra strategi til anbefalinger Kontinuerlig forbedring av tjenestene Anbefalinger for å forbedre ledelse og organisasjon Anbefalte tiltak Anbefalinger for å styrke brukeren Anbefalte tiltak Anbefalinger for å styrke utøveren Anbefalte tiltak Anbefalinger for å styrke forbedringskunnskapens plass i sosial- og helsefaglige utdanninger Anbefalte tiltak Anbefalinger for å følge med og evaluere tjenestene Anbefalte tiltak Avsluttende kommentar Referanser Vedlegg 1: Forbedring av sosial- og helsetjenester Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 7 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 7 10/23/07 1:47:33 PM

8 1 Innledning 8 Anbefalinger «og bedre skal det bli!» SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 8 10/23/07 1:47:34 PM

9 1 Innledning Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) «og bedre skal det bli!» er ut viklet av Sosial- og helsedirektoratet i nært samarbeid med sentrale aktører, ledere, brukere og utøvere fra praksis. Strategiens mål er å skape tjenester av god kvalitet. Dette innebærer tjenester som: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt Hensikten med dette dokumentet er å gi konkrete anbefalinger som vil resultere i bedre tjenester for brukerne. Dokumentet retter seg mot ledere, utøvere og brukere. Anbefalingene legger vekt på tiltak som kan understøtte kontinuerlig forbedring av tjenestene. Dette vil styrke implementering av eksisterende kunnskap, samt bidra til å skape nye tjenester i tråd med ny kunnskap og endrede behov hos brukerne og i samfunnet for øvrig. Anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet er i tråd med de seks bærebjelkene i Nasjonal helseplan som er: helhet og samhandling demokrati og legitimitet nærhet og trygghet sterkere brukerrolle faglighet og kvalitet arbeid og helse Nasjonal helseplan beskriver utviklingstiltak på politisk nivå og tjenestenivå, mens direktoratets anbefalinger utdyper tiltak som vil øke kvaliteten på tjenestene, spesielt når det gjelder helhet og samhandling, sterkere brukerrolle, trygghet og økt faglighet. Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 9 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 9 10/23/07 1:47:38 PM

10 1.1 Fra strategi til anbefalinger For å nå målene har 6 bredt sammensatte arbeidsgrupper utviklet anbefalinger for følgende innsatsområder: Styrke brukeren Styrke utøveren i helsetjenesten Styrke utøveren i sosialtjenesten Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med i og evaluere tjenestene Arbeidsgruppenes mandat var å: Konkretisere innsatsområdene Fremskaffe dokumentasjon om hva som virker Beskrive metoder, teknikker og arbeidsformer for å styrke innsatsområdene Lage anbefalinger som skaper aktivitet ute i tjenestene Anbefale systemer og aktiviteter for å støtte praksis i dette arbeidet Følgende personer har vært medlemmer i arbeidsgruppene: Forbedre ledelse og organisasjon: Asbjørn Hofsli, assisterende direktør, Helse Midt-Norge RHF (leder) Anders Vege, konstituert daglig leder, Gruppe for kvalitetsutvikling, (sekretær) Marit Lund Hamkoll, daværende viseadministrerende direktør, Helse-Sør RHF Erik Normann, administrerende direktør, Akershus Universitetssykehus HF Anne Sofie Syvertsen, fylkeslege, Fylkesmannen i Aust-Agder Gudrun Haabeth Grindaker, direktør, KS Finn O. Bentsen, sosialsjef, Saltdal kommune Einar Gausdad, rådmann, Asker kommune Bjørnar Allgot, generalsekretær, Norges Diabetesforbund Hilde Helland, avdelingssykepleier, St. Halvardshjemmet sykehjem i Oslo Merethe Mihle Hansen, leder, Forvaltningskontoret for Helse og velferdstjenester, Lerkendal Magnar Kleppe, seniorrådgiver, Statens helsetilsyn Jannicke Hexum, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Per-Arne Stolanowski, daværende fung. avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Anne-Grete Skjellanger, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet 10 Anbefalinger «og bedre skal det bli!» SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 10 10/23/07 1:47:40 PM

11 Styrke brukeren: Mette Kalve, direktør, N.K.S Kløverinstitusjonene (leder) Lena Hagberg, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet (sekretær) Kari Guttormsen, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet (sekretær) Trond J. Olsen, politisk rådgiver, Velferdsalliansen Kjell Skar, nestleder, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Karin Källsmyr, fagkoordinator, Voksne for barn Attia Mirza, rådgiver, MiRA-senteret Astrid Toft, rådgiver, KS, Rogaland Sigrun Heskestad, rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland Olav Kasland, daværende generalsekretær, Mental Helse Wenche Jensen, seniorrådgiver, Norsk sykepleierforbund Per-Arne Stolanowski, daværende fung. avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Styrke utøveren i sosialtjenesten: Ingri-Hanne Brænne, tredje nestleder, FO (leder) Per-Arne Stolanowski, daværende fung. avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet (sekretær) Catrine Torbjørnsen Halås, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hege Biørn, sosialsjef, Sagene bydel Mari Nysæther, spesialkonsulent, bydel Nordstrand Tove Kristin Dalheim, rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Njål Petter Svensson, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Krishna Chudasama, sosialombud, Fredrikstad Elisabeth Brodtkorb, dekan, Diakonhjemmet Høgskole Hanne Glemmestad, sosialhelsetjenesteleder, Vestre Toten kommune Berit Eivi Nilsen, daværende divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Per Inge Langeng, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Styrke utøveren i helsetjenesten: Erik Fosse, avdelingsoverlege, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (leder) Magne Nylenna, redaktør, Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (sekretær) Anne Karin Lindahl, fagdirektør, daværende Helse Sør RHF Bjarne Riis Strøm, fagdirektør, Den norske lægeforening Carl Christian Blich, daværende president, Den norske tannlegeforening Gunnvor Erdal, avdelingssjef, Bærum kommune Gro Jamtvedt, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Janecke Thesen, fastlege og leder av KUP (Kvalitetsutvalg for primærmedisin) Jon Hilmar Iversen, avdelingsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Jorun Støvne Petersen, daværende seniorrådgiver, Fylkesmannen i Troms Lisbeth Normann, fagsjef, Norsk Sykepleierforbund Anne-Grete Skjellanger, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 11 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 11 10/23/07 1:47:40 PM

12 Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene: Ingrid Hage, engasjement, Sosial- og helsedirektoratet (leder og sekretær) Helene Hanssen, universitetslektor, Universitetet i Stavanger Oddvar Haugland, direktør, NOKUT Per Hjorthdal, professor, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet (kvalitetssikrer) Tove Hovland, prosjektleder, Helse Førde Jane Mikkelsen Kyrkjebø, 1.amanuensis, HiB Cis Brøvig Pedersen, rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Anne-Grete Skjellanger, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Følge med og evaluere tjenestene: Denne anbefalingen er under utarbeidelse og vil bli presentert i sin helhet i Arbeidsgruppen har foreløpig følgende medlemmer: Petter Øgar, fylkeslege, Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane (leder) Unni Krogstad, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (sekretær) Veslemøy Hellem, rådgiver/prosjektleder, KS, Effektiviseringsnettverkene Marit Kise, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Gruppenes anbefalinger ligger på Disse danner grunnlaget for dette dokumentet og inneholder utdypninger og eksempler i forhold til en rekke av tiltakene. Gruppenes arbeid ble lagt frem på en nasjonal konferanse for 800 deltakere i oktober Det ble arbeidet videre med anbefalingene under konferansen, og i et seminar med Paul Plsek. Plsek er en internasjonal ekspert på forbedring av tjenestesystemer, og har gitt verdifulle innspill til utformingen av dette dokumentet. Redaksjonskomite: En redaksjonskomité i Sosial- og helsedirektoratet har på bakgrunn av gruppenes 130 anbefalinger, utarbeidet en sammenfatning. Mange grupper kom med anbefalinger innen andre innsats områder enn sitt eget. Disse er sortert og gruppert slik at hver anbefaling i hovedsak er beskrevet innenfor et innsatsområde selv om de berører flere. Redaksjonskomiteens medlemmer har vært: Michael de Vibe, seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helse tjenesten (redaktør) Anne-Grete Skjellanger, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet (prosessleder) Hans Asbjørn Holm, seniorrådgiver, Sosial- og helsedirektoratet (kvalitetssikrer) 12 Anbefalinger «og bedre skal det bli!» SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 12 10/23/07 1:47:40 PM

13 Styringsgruppe: Anbefalingene har vært behandlet av styringsgruppen, som har bestått av ledergruppen i Sosial- og helsedirektoratet: Bjørn-Inge Larsen, direktør Gunn-Elin Aa Bjørneboe, ass. direktør Bjørn Guldvog, ass. direktør Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Ellinor Major, divisjonsdirektør Olav Valen Slåttebrekk, divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør (leder av styringsgruppen for dette arbeidet) Frode Forland, divisjonsdirektør Øystein Olsen, daværende fung. divisjonsdirektør Bård Olesen, divisjonsdirektør Margrete Halvorsen, kommunikasjonsdirektør 1.2 Kontinuerlig forbedring av tjenestene Dagens tjenester vil ikke dekke morgendagens utfordringer og behov. Med økning i antall eldre, økte behandlingsmuligheter, store sosiale og helsemessige ulikheter, begrensede ressurser og fortsatt stor variasjon i tjenestekvalitet, vil den måten vi organiserer og leverer tjenester på måtte forbedres. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten gir et minstekrav for forsvarlige tjenester. Målet med disse anbefalingene er imidlertid tjenester av beste kvalitet, og for å nå dette må alle virksomheter arbeide systematisk og kontinuerlig med å forbedre tjenestene. For å lykkes med dette trengs kunnskap og ferdigheter om kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette er et relativt nytt fagområde og er kort beskrevet i vedlegg 1. God kvalitet på tjenestene forutsetter også fortsatt satsing på fagutvikling innen alle aktuelle fagområder. I tillegg avhenger kvaliteten på tjenestene av rela sjonen mellom dem som yter tjenester og den som mottar dem. Relasjonen forut setter etisk bevisste medarbeidere med evne til å reflektere over egen atferd, og at ferden må være verdiforankret og resultere i myndiggjorte brukere. En annen viktig faktor for å oppnå gode tjenester er god forskning innen alle relevante fagfelt i sosial- og helsetjenesten. Forskning bringer fram ny kunnskap og styrker kunnskapsgrunnlaget tjenestene bygger på. Imidlertid vet vi at den største utfordringen i dag er å omsette kunnskapen fra forskning og fagutvikling til bedre tjenester. Hovedansvaret for at dette skjer ligger hos ledelsen og derfor presenteres anbefalingene for å forbedre ledelse og organisasjon først. Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 13 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 13 10/23/07 1:47:40 PM

14 2 Anbefalinger for å forbedre ledelse og organisasjon SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 14 10/23/07 1:47:40 PM

15 2 Anbefalinger for å forbedre ledelse og organisasjon Ledere har et ansvar for å prioritere og lede arbeidet med å videreutvikle og forbedre tjenestene. Ledere har sterk innvirkning på det praktiske kvalitetsarbeidet i sin organisasjon. De lykkes ved å sette av tid til forbedringsarbeid, gå foran og vise vei, og belønne innsatsen og initiativene til medarbeiderne i kvalitetsarbeidet. Mange ledere opplever at det er utfordrende å sikre den faglige kvaliteten på tjenestetilbudet innenfor stramme økonomiske rammer. Det kan da være fristende å redusere tiltak som kompetanseheving og kvalitetsforbedring. Det finnes gode eksempler fra praksis på at fokus på kvalitetsarbeid gjør det unødvendig å velge mellom de daglige utfordringer og arbeidet med kvalitetsforbedring. Det blir to sider av samme sak. St. Georges hospital i London snudde på 3 år et underskudd på 360 millioner kroner til et overskudd gjennom prosjektet «Improving quality and reducing cost». Samtidig økte de kvaliteten betydelig på samtlige nasjonale kvalitets indikatorer (4). Det forventes at ledere ser arbeidet med forbedring som en sentral og nødvendig del av sitt arbeid ikke noe som gjøres i tillegg. Dette innebærer at lederen: Har klare visjoner og mål for virksomheten Utvikler en åpen og endringsvillig organisasjonskultur Utøver ledelse som fremmer systematisk forbedring Involverer og motiverer medarbeidere og brukere i forbedring av tjenestene Sikrer sammenhengende tiltakskjeder mellom ulike tjenester og på tvers av nivåer Måler og dokumenterer resultater og rapporterer inn kvalitets data Arbeider systematisk for å bedre sikkerheten i tjenestene Etablerer effektive styringssystemer (internkontroll/ kvalitets systemer/akkreditering) Sørger for spredning og vedlikehold av forbedringer Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 15 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 15 10/23/07 1:47:45 PM

16 Ledere i virksomheter som lykkes, er rollemodeller og har egenskaper som entusiasme, empati, åpenhet og integritet. Videre er de opptatt av helhet og samhandling, som er bærebjelker i gode tjenester, og tar et særskilt ansvar for dette. Dette innebærer å legge til rette for forbedring av prosesser på tvers av tjenestene, og ikke bare innad i egen virksomhet. En modell for endringsledelse (figur 1), inspirert fra arbeid med å modernisere det britiske helsevesenet, kan være en støtte for å lede forbedring av tjenestene. Modell for endringsledelse Erkjenne og ta hensyn til den kompleksitet vår organisasjon er en del av Etablere forståelse for hvorfor vi trenger å forbedre tjenestene Avdekke forbedringsområder i egen virksomhet Gjennomføre systematiske brukerundersøkelser Bestemme hva vi må forbedre Visjon, verdier, mål, strategi Kultur Struktur Prosesser Beslutte hvordan vi skal gjennomføre forbedringene Forbedringsmetode Åpne (transparente) organisasjoner Tid til refleksjon og endring Kvalitetsdata Lederutvikling Sikre varige forbedringer Forsterke og belønne kvalitetsarbeid Spre kunnskap om forbedringsarbeid som har gitt effekt Indikatorer og målepunkter i arbeidsprosessene Resultatmålinger Avvik, uhell, klager og bekymringsmeldinger Revisjon Figur 1 Modell for endringsledelse 16 Anbefalinger «og bedre skal det bli!» SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 16 10/23/07 1:47:47 PM

17 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 17 10/23/07 1:47:48 PM

18 2.1 Anbefalte tiltak Iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid i egen virksomhet og på tvers av tjenestene Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring Skape økt samarbeid mellom faggrupper, enheter og nivåer og mellom forskning, utdanning og praksis Innføre gode styringssystemer (inkludert IT) for samhandling, forbedringsarbeid og kunnskapshåndtering Sikre riktig kompetanse hos utøvere Rapportere på kvalitet ut fra målene i kvalitetsstrategien, i tillegg til volum, produktivitet og kostnader Iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid i egen virksomhet og på tvers av tjenestene Det anbefales at ledere skaffer seg kompetanse i å forbedre tjenestene, og sørger for at ledere på alle nivåer i virksomheten utvikler dette. Det er et lederansvar å igangsette og lede forbedringsarbeidet. En viktig del av dette arbeidet er å påse at kravene i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten oppfylles, og at det bygges opp kvalitetsbaserte styringssystemer. Ledere anbefales videre å legge til rette for forbedringsarbeid på tvers av tjene stene, fordi de største kvalitetsproblemer skjer i overganger fra én tjeneste til en annen. Arbeidet bør involvere de som berøres og forankres godt. Et virkemiddel for å sikre bedre overganger, mellom helseforetak og kommuner, er innføring av praksiskonsulentordninger ved alle helseforetak. Dette gjennomføres nå for fastleger, men anbefales innført også for andre faggrupper. Ledere anbefales å signalisere klare forventninger om deltakelse i arbeidet med å forbedre tjenestene. Forbedringsarbeid i den enkelte virksomhet kan være i liten skala gjennom forbedringsteam som involverer brukeren og de som yter tjenester, eller i større skala i form av gjennombruddsprosjekter eller læringsnettverk som involverer flere enheter. Ved å lage gode rammer for arbeidet, følge det opp og etterspørre resultater, vil tjenesten utvikle seg. Det anbefales å fokusere på forebyggende tiltak ved forbedring av tjene stene. Et eksempel er forebygging av fall og brudd i sykehjem, eller fore bygging av til bakefall til rusatferd gjennom sms-meldinger til rehabiliterte brukere. Forebygging og utsettelse av sykdom og hjelpeløshet er avgjørende for å møte det økte behovet som et stigende antall eldre og rusmisbrukere medfører. 18 Anbefalinger «og bedre skal det bli!» SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 18 10/23/07 1:47:51 PM

19 Utvikle en åpen og anerkjennende kultur som støtter læring, refleksjon og forbedring Dette er et langsiktig arbeid over mange år. Det sterkeste virkemiddelet er å premiere den atferd man ønsker. Dette gjelder både gode forbedringsaktiviteter, melding av avvik og bekymringer og åpenhet overfor tilbake meldinger fra brukerne. Klager og avvik kan gi verdifulle innspill til hva som kan forbedres. Og ved å undersøke de beste eksemplene på løsninger som allerede finnes i tjenestefeltet på disse områdene, kan man finne gode forslag til for bedringstiltak (5). Universitetssosialkontor Hensikten er å utvikle nye/ videreutvikle samarbeidsformer mellom sosialkontor, forskning, utdanning og brukere for å styrke kunnskap og kvalitet i sosialtjenesten. Ordningen skal fremme strukturer og arenaer for forpliktende og like verdig samarbeid mellom sosialkontortjeneste, forskning, utdanning og brukere. Det vil også styrke praksisbasert forskning ettersom vi vet lite om hva som gjøres, hvordan det gjøres og hva som er virkningsfullt og gir effekt i det sosialfaglige arbeidet (7). Skape økt samarbeid mellom faggrupper, enheter og nivåer, samt mellom forskning, utdanning og praksis Det anbefales å legge til rette for felles forbedringsprosjekter som involverer ulike faggrupper og nivåer i tjenestene. Dette bedrer samarbeidet mellom de som er involvert. Da kommer gode tjenester for brukerne i fokus, og ikke den enkelte faggruppe eller tjeneste. Felles bruk av individuelle planer er en annen måte å bedre samarbeidet på, som gir brukerne koordinerte tjenester (6). Det anbefales å øke samarbeidet mellom forskning, ut danning og praksisfeltet. Da overføres forskningsbasert kunnskap til praksis, og praksisfeltet kan gi nyttige innspill til forskningen. Et eksempel på dette er høgskole- og universitets sosialkontor (7). Det anbefales at alle helseforetak og kommuner inngår konkrete samarbeidsavtaler slik det er gjort mange steder. Avtalene må beskrive samarbeid på leder-, utøver- og bruker nivå. Samarbeid på ledernivå er et godt virke middel for å fremme utvikling av tjenester og felles forankring av forbedringer som oppnås. I evalueringen av handlingsplanen Kunnskap og brubygging (8) heter det: Det organisatoriske grepet med etablering av sosiallederforum i hvert fylke, har vært suksessrikt med tanke på å etablere god forankring lokalt og dialog med sentrale kommunalt ansatte. Grepet blir oppfattet som en «vinn-vinn» konstellasjon for både kommune og stat. Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 19 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 19 10/23/07 1:47:51 PM

20 Et annet tiltak som vil styrke samhandling, er innføring av én adresse for samhandlingsspørsmål både i helseforetak og i kommuner. Ski kommune har opprettet en samhandlingsansvarlig i kommunen, der brukere og medarbeidere med spørsmål, som gjelder samhandling mellom tjenestene kan henvende seg. Dette er anbefalt i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt (28). Innføre gode styringssystemer (inkludert IT) for samhandling, forbedringsarbeid og kunnskapshåndtering Innføring av gode styringssystemer, som for eksempel internkontroll, kvalitetssystemer eller ISO-sertifisering, kan være til god hjelp for å sikre kvaliteten på tjenestene, spesielt når dette er koblet til kontinuerlig forbedring. Informasjonsteknologi blir stadig viktigere for effektiv informasjon, kommunikasjon og samarbeid innad i tjenestene og i forhold til brukerne. I forbedringsarbeid blir ofte dårlige IT-systemer flaskehalser, og det er av stor betydning at ledere satser offensivt slik at IT kan understøtte forbedringer. Systemene må være kompatible på tvers av tjenester og nivåer, og det må arbeides sammen med myndighetene for å få på plass nasjonale standarder for meldingsutveksling og elektronisk journal. Et virkemiddel for bedre samhandling er at helse foretakene og kommunene videreutvikler ett nasjonalt helsenett som kan brukes av alle tjenester som er involvert, for å gi brukerne ett samordnet og koordinert tjenestetilbud. Sikre riktig kompetanse hos utøvere Det er et stort behov for kompetanse i dagens tjenester, og lederne har et ansvar for å sikre dette. Ett område som trenger styrking av faglige ressurser er sykehjemmene. Dette kan skje for eksempel gjennom etablering av Undervisningssykehjem (9) eller ved kompetanseoverføring fra helseforetak, slik Ullevål Universitetssykehus HF har iverksatt overfor sykehjem i Oslo (5). Andre tiltak for overføring av kompetanse og bedring av samarbeid mellom ulike tjenestenivåer og faggrupper er ambulante team og gjensidige hospiteringsordninger som anbefales videreutviklet og evaluert. Et annet satsingsområde, som anbefales, er å sikre riktig kompetanse hos ut øvere som skal ta i bruk nye behandlingsmetoder. Dette kan skje gjennom veiledet opplæring eller simulatortrening. Dette er spesielt viktig for kompliserte behandlingsmetoder i sykehus der forskning viser at resultater avhenger av hvor ofte den enkelte utøver utfører metoden. 20 Anbefalinger «og bedre skal det bli!» SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 20 10/23/07 1:47:51 PM

21 Rapportere på kvalitet ut fra målene i kvalitetsstrategien, i tillegg til volum, produktivitet og kostnader Alle helseforetak og kommuner forventes å rapportere i forhold til de seks målene i strategien. Derfor anbefales det at ledelsen i den enkelte virksomhet etterspør: Om tjenestene som leveres er kunnskapsbasert I hvilken grad brukerne blir involvert og får innflytelse på eget behandlingsforløp, og i hvilken grad de blir tatt med som deltakere i forbedringsarbeidet Om det finnes oversikter over feil og avvik som blir analysert på en systematisk måte som grunnlag for læring og forbedring av systemene Om behandlingsforløpet eller tiltakskjeden til brukerne blir samordnet slik at de opplever kontinuitet på tvers av avdelinger, nivåer og tjenesteområder Om ressursene er utnyttet på en god måte Om tjenestene er tilgjengelig for brukerne Et testskjema for å vurdere i hvilken grad organisasjonen yter tjenester i tråd med målene, finnes på Disse dataene kan ledelsen sammenstille og benytte til å forbedre egen organisasjon. Rapportering på kvalitet må skje i forhold til nasjonalt vedtatte indikatorer. Dersom dette gjøres på samme måte på tvers av tjenestene, vil det styrke brukernes grunnlag for å velge riktig behandlingssted og gi tilbakemelding om hva som kan forbedres. Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 21 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 21 10/23/07 1:47:51 PM

22 3 Anbefalinger for å styrke brukeren SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 22 10/23/07 1:47:51 PM

23 3 Anbefalinger for å styrke brukeren Brukerne skal involveres og gis reell innflytelse i egen sak og i organisering og drift av tjenestene generelt. Dette er en bærebjelke i Nasjonal helseplan og de styrende dokumenter for sosialtjenesten (bl.a. Rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester). De må høres, deres kunnskap må an erkjennes, og deres valg må ha betydning. Anbefalingene tar utgangspunkt i brukerens situasjon, men retter seg mot tjenesteapparatet på system-, lederog ut øvernivå fordi ansvaret og virkemidlene hovedsakelig ligger her. Et satsingsområde er hvordan utøveren bedre kan involvere brukerne i forbedring av tjenestene. Erfaringer fra England viser at opplæring av befolkningen i å forbedre tjenester, har ført til betydelige resultater i form av blant annet reduksjon i fall og hoftebrudd hos eldre (10). Når brukerne tas med som likeverdige partnere i hvordan tjenestene organiseres og utøves, viser eksempler fra andre land at man kan oppnå betydelige forbedringer av tjenestekvalitet og reduksjon av tjenesteetterspørsel. Alle som mottar tjenester fra sosial- og helsetjenesten skal få en faglig forsvarlig og menneskelig god tjeneste som er koordinert. Tjenesten eller behandlingen skal utformes i samarbeid med brukeren og tilpasses den enkeltes behov og ønsker. Da må brukeren ha en sentral rolle fordi det bare er brukeren som kan bedømme om tjenesten fungerer tilfredsstillende gjennom hele forløpet. Anbefalinger «og bedre skal det bli!» 23 SFK_Anbefalinger_trykk_v2.indd 23 10/23/07 1:47:56 PM

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet

Nasjonal strategigruppe II Kvalitet Nasjonal strategigruppe II Kvalitet La oss få det til å virke 8.mars 2012 Kvalitet Forventninger? på tide at det skjer noe Mandat arbeidsgruppe 2 Kvalitet skal ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid Forbedringsarbeid- en happening eller en hverdagsaktivitet? 1 Forord Omsorgskonferansen 2013 hadde tema Kvalitetsforbetring; ein «happening» eller kvardagsaktivitet.

Detaljer

Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae

Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae Hva har BEST betydd for kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet? Divisjonsdirektør Cecilie Daae Den akuttmedisinske kjede AMK EKG LEGEVAKTSENTRAL FAST TRACK/ RØD LØPER HJERTE HJERNE TRAUME AKUTTMOTTAK LEGE

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar...

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen?

Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen? Refleksjoner om vegen videre Hvordan når vi målene i samhandlingsreformen? Vegen videre fagseminar Hardangerrådet IKS Lofthus 8. september 2016 Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Velferdsstaten

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester.

...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. ...og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, innsatsområdet FORBEDRE LEDELSE OG ORGANISASJON

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Nasjonal plattform for ledelse i helseforetakene

Nasjonal plattform for ledelse i helseforetakene Nasjonal plattform for ledelse i helseforetakene Oppdraget fra HOD De fire RHF-ene fikk, gjennom Styringsgruppen for Nasjonal ledelsesutvikling, i oppdrag å arbeide for fastsetting og forankring av en

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Samhandlingskonferanse i Bø Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER

Samhandlingskonferanse i Bø Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER Samhandlingskonferanse i Bø 17.11.2016 Koordinator Kari Engen Sørensen FORPLIKTENDE SAMHANDLINGSMODELLER MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNER 1 KORT PRESENTASJON OG BAKGRUNN FOR KOMMUNEHELSESAMARBEIDET St.meld.nr.47

Detaljer

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling

Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling Alle er opptatt av brukermedvirkning og brukerdialog Brukerdialog et viktig element i kvalitetsutvikling Gudrun Haabeth Grindaker, direktør KS 12.-13. feb 2007 Statsminister Jens Stoltenberg Psykisk helse

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Øst

Brukermedvirkning i Helse Øst Brukermedvirkning i Helse Øst Brukermedvirkning som gir synergieffekter Når 2 pluss 2 til å bli mer enn 4 Få grep om ressursene/erfaringene som brukerne og deres organisasjoner representerer. å bruke denne

Detaljer

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni 2008 1 Rettsikkerhet for utviklingshemmede? Erfaringer fra tilsyn V/ Lars E Hanssen, Statens helsetilsyn: Innledning Statens helsetilsyn

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Trygghetsstandard i sykehjem. Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Trygghetsstandard i sykehjem. Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Trygghetsstandard i sykehjem Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester Regjeringen vil iverksette et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid med sikte på å utvikle en standard for kvalitet i sykehjem

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk 18. mars 2013! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Kvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013

Kvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013 Kvalitetsforbedring Elisabeth Arntzen 24.september 2013 Brukerens behov skal være førende Gode, verdige og rettferdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det. mandag, 30. september 2013

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 10.11.11 8 kommuner i DPS Hamar

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Velkommen til læringsnettverk 9.9.15. Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Velkommen til læringsnettverk 9.9.15 Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Viktige områder/faktorer for å få til endringer i helsetjenesten Viktige områder for

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for Multippel sklerose Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er beskrevet.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser St. Olavs Hospital Tjenestens innhold: Tjenesten er beskrevet. Det

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Tilsyn med rusomsorgen

Tilsyn med rusomsorgen Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg

Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 10. juni 2013 Kristin Mehre, Helsedirektoratet, Divisjon primærhelsetjenester Det formelle grunnlaget for arbeidet Det faglige utgangspunktet/faglige rammebetingelser

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Mestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser

Mestring og medvirkning. Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser Mestring og medvirkning Nasjonal strategi for styrking av helsetjenestens rolle i individuelle rehabiliteringsprosesser Nasjonal plan for rehabilitering Ønske om en samlet plan for utvikling og styrking

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for amming Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensing

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Nasjonal Strategigruppe II

Nasjonal Strategigruppe II Nasjonal Strategigruppe II Arbeidsgruppe 3: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Fra kvantitet til kvalitet Ingvar Bjelland Klinikkoverlege Klinikk psykisk helsevern for barn og unge Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosialog helsetjenesten brukermedvirkning Fra alibi til realitet?

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosialog helsetjenesten brukermedvirkning Fra alibi til realitet? Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial helsetjenesten brukmedvirkning Fra alibi til realitet? Seniorrådgiv P-Arne Stolanowski NSH-konfanse 29.- 30. april 2004 Utgangspunktet for strategien

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer