Noen som er på mitt lag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen som er på mitt lag"

Transkript

1 Noen som er på mitt lag Biopsykososial utvikling i ungdomsårene Fagdag habiliteringstjenester Betty Van Roy, barne og ungdomspykiater, PhD, avd sjef BUPH, Barne og ungdomsklinikken, Ahus HF Menneskelig nær faglig sterk

2 Bakgrunn Ungdom utgjør mer enn en fjerdedel av verdens befolkning fortjener åbli tatt på alvor Å tilby helsehjelp til ungdom innebærer spesifikke utfordringer som følge av at ungdomstiden er en unik utviklingsfase Gjelder hele periode fra år med både biologisk, psykologisk og sosial utvikling (WHO: adolescents: år; young people: år ; youth: år) Ungdomshelse er viktig og prioriteres internasjonalt. Dødelighet og sykelighet øker i denne aldersgruppen mens dødelighet går ned hos de minste Økende erkjennelse av ungdommens autonomi, deres kompetanse og rett til åbli hørt og være delaktig. Helsevesen trenger å forstå utviklingsoppgavene i ungdomstiden og utvikle seg for å møte ungdommene utfra denne forståelsen.

3 Hva definerer ungdommer? Alder? Fysiske kjennetegn? Sosiale normer? Kultur?..

4 Mange negative stereotypier om ungdom vanskelig impulsiv opposisjon selvopptatt uengasjert frekk impulsiv humørsyk lat respektløs enstavelse

5 Pga nyere hjerneforskning blir dette forklart med ufullstendig utvikling av hjernen. MEN : endringer /utvikling i hjernefunksjoner skaper også store muligheter! De unge vet ikke nok til åla fornuften avgjøre, og derfor prøve de på det umulige og oppnår det, generasjon etter generasjon Pearl S. Buck ( )

6 Minst like mange positive beskrivelser kreativ Unike ideer om verden energisk optimistisk entusiastisk lidenskapelig modig nysgjerrig

7 Hva skjer egentlig med hjernen? Stengt pga ombygging

8 Tre prosesser former den nye hjernen 1. Grå substans minsker unødige koblinger forsvinner : synaptisk beskjæring (pruning) : use it or loose it 2. Hvit substans øker myelinisering: gir motorveier istedenfor små svingete stier : gir raskere og mer effektive responser. på bekostning av kreativitet? starter bakerst i hjerne og fram mot frontallappen 3. Visse sentra i hjernen utvikles kraftig følelseshjernen med økt dopaminfølsomhet (belønningssytemet) kortsiktig rask respons viktigere enn langsiktighet

9 Ungdomshjernen Betydelig omstrukturering i hjernen års alder store nevrobiologiske endringer De siste områdene som er ferdig utviklet er relatert til følelser, selvkontroll, rasjonelle vurderinger (limbiske system og prefrontal cortex) Først i års alder at unge kan tenke rasjonelt og langtidsplanlegge Patton og Viner. Lancet

10 Men uten tvil en aktiv hjerne

11 Ubalanse skaper utfordringer Ubalanse mellom: overopphetet følelsessystem (limbiske system) og u utviklede vurderingssystem i frontalcortex eller : en racerbil uten nok bremsekraft og tydelig veikart

12 Risikovillighet stor i ungdomsalderen

13 Eksperimentering og vedvarende risikoatferd Eksperimentere og utforske er del av identitsutvikling enkeltstående hendelser kan gi nødvendig læring hvis fortsetter med uheldig atferd = problem som må gripes tak i. hvis flere typer uheldig atferd (cluster)= større risiko for negativ utvikling tenk resiliens: styrker i individet og nettverket.

14 Oppgave (5 min) Tenk tilbake til egen ungdomstid: Hvilke hendelser eller på hvilket tidspunkt tenkte du/ følte du at du ikke lengre var et barn? Hva får deg til åføle deg som en voksen? Kan du huske en situasjon hvor du følte deg klar til åmestre situasjonen mens de voksne rundt deg mente du var for ung? Prøv å kjenne etter hvordan det kjennes ut..

15 UNGDOMSTIDEN IKKE BARE EN OMBYGGINGSPROSESS I HJERNEN UNGDOMSTIDEN ER EN UTVIKLINGSFASE MED BETYDELIGE ENDRINGER PÅ BÅDE DEN FYSISKE, PSYKISKE OG SOSIALE ARENA

16 Biopsykososial utvikling Ungdommer gjennomgår både fysiske, kognitive, sosiale og følelsesmessige endringer som gjensidig innvirker på hverandre Ungdomstiden inneholder en del milepæler: begynne på ungdomsskole eller videregående skole, tenke fram mot yrkesvalg, kjæreste, venneforhold, løsrive seg fra foreldrene.

17 BIOLOGISK UTVIKLING:PUBERTETEN

18 Betydning av pubertetsutviklingen De fysiologiske prosesser / hormonelle endringene setter i gang ungdomsutviklingen De krever tilpassing til en endret kropp og nytt kroppsbilde De påvirker kognitiv og emosjonell utvikling

19 Pubertetsutvikling og vekst hos jenter Vekstspurt med topp rundt 12 år Brystutvikling, pubisbehåring kommer nesten samtidig med oppstart vekstspurt Menarche(start menstruasjon) vekstspurt avtar (maks 2 5 cm vekst etter menarche)

20 Pubertetsutvikling og vekst hos gutter gjsn2 år senere enn jenter testikler og penis vokser Pubisbehåring Vekstspurt med gj topp rundt 14 år Utvikling muskelmasse og styrke etter at vekstspurten har nådd toppen

21 Oppsummering biologisk utvikling Tidlige ungdomsår år Mellom ungdomsår år Sene ungdomsår år Jenter: brystutvikling genitalbehåring vekstspurt Gutter: testis/ penisvekst valpefett Jenter: menarche slutt på vekstspurt kvinnelige former Gutter: spermarche stemmeskifte vekstspurt Gutter: fortsatt vekst i muskelmasse og kroppsbehåring

22 Flere forskjeller gutter/ jenter Fettprosent hos jenter øker, mens det minsker hos gutter Endringer i kroppsfasong og fettprosent kan bli mistolket av jenter som tror de holder på å bli overvektig (risiko for spiseproblemer)

23 Tidlig eller sen pubertet Fysisk utvikling ikke alltid i takt med psykologisk utvikling Selv om ungdommen vokser flere cm betyr ikke det nødvendigvis at kognitiv kapasitet har vokst like mye eller i samme tidsperiode En ungdom som går tidlig i pubertet er ikke nødvendigvis en mer moden ungdom enn den som går senere inn i puberteten. pubertet påvirkes av sykdommer forsinket ved kroniske sykdommer som IBD, kreft, ubehandlet cøliaki tidlig ved hydrocephalus pga påvirkning Hypothalamus gonad akse kromosomfeil kan gi sen eller ingen pubertet (Prader Willis syndrim, Downs, Turners. unge sammenligner med andre vet om tidlig eller sent utviklet.!!!!!risiko for mismatch mellom samfunnets forventninger pga fysisk utvikling og reell modning

24 Hva vet vi om jenter Jenter som går tidlig i pubertet: Større risiko for mentale vansker (depresjon) Større risiko for åfåforstyrret kroppsbilde Tidligere seksuell aktiv Større risiko for åeksperimentell atferd ( f.eks utprøving av rus) Oftere skoleproblemer

25 Hva vet vi om gutter Gutter som er sent utviklet: Oftere psykiske vansker Oftere forstyrret kroppsbilde Gutter som er tidlig utviklet: Oftere psykiske vansker (depresjon) Rapporterer oftere tidlig seksuell aktivitet Rapporterer oftere utprøvende og normbrytende atferd

26 Pubertetsutvikling Kropp og seksualitet opptar mye av ungdommens tankeverden Opptatt av: er jeg normal utviklet? Hvor høy blir jeg? Får jeg kviser av åspise sjokolade og potetgull? Viktig at vi kan snakke med ungdommene om disse temaene OK, OK, so so I m I m healthy, but but am am I I NORMAL?

27 PSYKO SOSIAL UTVIKLING

28 BIOPSYKOSOSIAL UTVIKLING pubertetsutvikling Biologiske endringer fra konkret til abstrakt tekning Kognitive endringer Selvbilde,intimitet Relasjoner til foreldre og jevnaldrene Emosjonelle endringer Nye roller i samfunnet Sosiale endringer

29 Ungdomstiden i et utviklingsperspektiv UTVIKLINGSOPPGAVER 2 hovedoppgaver INDIVIDUASJON/AUTONOMI IDENTITSUTVIKLING

30 Individuasjon: løsrivelse/ utvikling autonomi løsrivelse fra foreldrene bli mer og mer trygg på egen kompetanse mindre avhengig av foreldrenes mening og støtte Målet er både økt uavhengighet og bevaring av relasjonen til foreldrene Rette seg mer inn på andre grupperinger kan være sårbar for gruppeprosesser

31 Utvikling identitet Fået stabilt selvbilde Identitetsdannelse dreier seg om åkonstruere personlig mening gjennom stadig større sosial deltakelse og forståelse av seg selv, sine relasjoner og sin plass i samfunnet (Kegan 1982) Betyr: åvite hvem jeg er, hvordan jeg tenker livet skal se ut og hvordan andre oppfatter meg Seksuell orientering Valg av utdanning/ yrke.

32 Hovedspørsmål i 3 faser av ungdomstiden Tidlige ungdomsår Mellom ungdomsår Sene ungdomsår år år år ER JEG NORMAL??? HVEM ER JEG? HVOR ER JEG PÅ VEI TIL? HVOR HØRER JEG TIL?

33 Tidlige ungdomsår: ER JEG NORMAL?

34 Tidlige ungdomsår:10 13 år Intellektuell/ kognitiv utvikling: konkret tekning, egosentrisk ( utfra eget ståsted, alt handler om dem, forestiller seg hva andre rundt dem tenker men klarer ikke alltid å skille hva som er andres tanker og ens eget ) tester ut argumenter Autonomi: selvbilde: fokus på pubertetsendringer i kroppen usårbarhet og omnipotens uavhengighet: mindre interesse for foreldrenes aktiviteter intimitet: relasjoner med venner av samme kjønn Identitet: begynnende seksuell orientering økt behov for privacy moral: idealisme Sosialt: identifisering med jevnaldrene, svært opptatt av andres reaksjoner begynnende eksperimentering mindre impulskontroll

35 Mellom ungdomsår: Hvem er jeg? Hvor hører jeg til?

36 Mellom ungdomsår: år Intellektuell/ kognitiv: Begynnende abstrakt tenkning Autonomi: selvbilde: opptatt av åvære attraktiv, utseende, klær viktig uavhengighet: konflikter med foreldre topper seg, følelsesmessig separasjon fra foreldrene intimitet: samvær med venner viktigst gruppetilhørighet Identitet: seksualitet: utforskning, seksuell orientering, øver på flirting, romantiske fantasier moral: glødende ideologiske tanker testing av grenser utdanning/ yrkesrettet: første jobberfaringer Sosialt: sterk identifikasjon med venner eksperimentering med roller / risikoatferd

37 Sene ungdomsår: HVOR ER JEG PÅ VEI?

38 Sene ungdomsår: år Intellektuell/ kognitiv kompleks abstrakt tekning, logisk tekning evne til langtidsplanlegging og se langsiktige konsekvenser fremtiden blir vikelig ( realisme, pessimisme) Autonomi: selvbilde: aksept av egen kropp uavhengighet: tillater igjen foreldrestøtte, jevnbyrdig relasjon på nytt mulig åta imot råd og støtte fra de rundt intimitet: mer intime relasjoner Identitet: seksuell: befestning av seksuell identitet, moral: kan sette grenser, evne til kompromiss yrkesmessig: valg av yrke/ utdanning Sosial: stigende impulskontroll utvikling intime forhold, lengre forhold

39 Kompetanse som bør erverves under ungdomsårene kunne klare seg rent praktisk de unge og foreldrene har omdefinert sine roller ift hverandre det finnes noen personer utenfor familien som man bryr seg om og som bryr seg og som man kan stole på tilstrekkelig selvinnsikt til åha realistiske planer for et voksenliv basert på både interesser og kompetanse ha integrert sin seksualitet i hverdagslivet Ligger i den biopsykososiale utvikling for ungdommer flest klart mer utfordrende for unge med fysiske eller psykiske vansker Krever mer støtte og planlegging for unge med funksjonsutfordringer, ikke minst når svakt evnenivå.

40 UNGDOM MED HELSEUTFORDRINGER

41 Noen fakta påstander Kronisk sykdom defineres som helseproblemer som krever pågående behandling over flere år. 90% av ungdommer med en kronisk sykdom blir unge voksne (>20 år) Om tilstanden er synlig eller ikke har betydning: ungdommer med usynlige sykdommer klarer seg bedre? FEIL Ungdom med en kronisk sykdom starter sin pubertet senere? DET AVHENGER AV HVILKEN SYKDOM Langvarig sykdom med opplevelse av lite kontroll og mestring truer opplevelse av selvbestemmelse og uavhengighet Risiko for at ungdommens identitet = være syk Ungdom med en kronisk sykdom har dårligere kroppsbilde: RIKTIG

42 Når dårligere kroppsbilde: Dårligere selvbildet Trekker seg unna jevnaldrene Mindre deltagelse på skolen og andre sosiale aktiviteter Høyere engstelse over sin seksuell fungering Mer depresjon /sinne Identitet som syk Kan passifisere, gir fra seg ansvar, lar andre ordne opp Synliggjøre at er så mye mer. Først og fremst ungdom med ressurser og utfordringer men også med en kronisk sykdom de må håndtere. Viktig å finne plass til begge deler.

43 Kronisk sykdom og selvstendighetsprosess Løsrivelsesprosessen vanskeliggjøres pga økt avhengighet av foreldrene pga overbeskyttelse av foreldrene Barrierer : forhold ved selve sykdommen (anfallsrisiko, smerter, utmattelse) økonomisk og praktisk støtte fra foreldrene manglende egenmotivasjon, tryggest åoverlate ansvar til foreldre foreldrenes usikkerhet Økt risikoatferd, neglisjering av egen sykdom for åvirke mest mulig vanlig ungdom Biologisk, psykologisk utvikling i utakt

44 Noen paradokser Ungdommens særtrekk Her og nå Usårbarhet Vil være som alle andre Impulsiv, risikovillig, vil teste grenser Opprør mot autoriteter Kreativ, ikke alltid etter oppskrift Mye av selvfølelse i utseende/ kropp Ønsker åha kontroll Hvit svart tekning ( bare syk eller ikke syk i det hele tatt) Håndtering kronisk sykdom Tenk langsiktig Fare for senkomplikasjoner Krever særordninger Vær fornuftig, forutsigbarhet Hør på de ansvarlige voksne/ behandler Behandling etter boka Event bivirkninger: et nødvendig onde Lar seg ikke alltid kontrollere Både og (ungdom OG sykdom)

45 Hvordan håndtere disse paradokser Svaret ligger hos ungdommene og i dialogen med dem Ungdommer er en ressurs åregne med. Ungdom er i stand til åta ansvar når de får kunnskap, blir lyttet til, kan ha innflytelse, bruke sin kreativitet til å finne gode kompromisser (god nok behandling) Vi må ha respekt for det paradokset de skal hanskes med som naturlig nok skaper motstand og ambivalens vi må ha forståelse for at åfinne en trygg identitet som ungdom med en kronisk sykdom tar tid, kan kreve sorgarbeid.

46 Hva fremmer/ hemmer kommunikasjon med ungdom? Barn gjør som foreldrene sier Voksne gjør som legen sier (?) Ungdommen gjør bare det de selv vil og forstår meningen med! Følger ikke nødvendigvis helsefaglige råd Eksperimenterer med medisinene Føler seg ofte ikke hørt Tenk om jeg kunne spørre, være undrende, få komme med innspill og forslag

47 Klarer vi å tro på at ungdommen selv kan finne løsninger? Styrker opplevelsen av ungdommens egen mestring Forstå ungdommens motstand Blir tatt på alvor! Vi må ikke innta foreldre/oppdragerrollen, ungdom er i opposisjon til denne. Aktiv lytteteknikk (forsøke å prate mindre!) Kan lettere forstå ungdommens handling Hjelpe ungdom fra å forflytte seg fra en foreldrestyrt behandling til en selvstyrt behandling. Våre råd er basert på frivillighet hos mottageren. Det er faktisk lov å stelle svært dårlig med sin egen helse i Norge

48 Møte ungdommen der han/hun er!! Modningsnivå Egen kultur/språk Lite verbale Helse et vidt begrep Vil ikke skille seg ut Ambivalens til mye: utforsk begge sider. Gir valgmulighet, mulighet til åfinne motivasjon Kognitivt og psykologisk ikke fullt utviklet Risikoadferd Lever her og nå

49 Hva ønsker ungdommen? Saklig informasjon (om f.eks konsekvenser) Reopplæring (kontinuerlig prosess) Forenkling (gjør det mulig åfølge opp) Fokus (på ungdommens egne forslag til løsninger og ungdommens egen styrke) Ikke masing eller påføring av skyldfølelse eller argumentering Da lukkes alle ører og vilje til endring Når jeg blir fortalt du må gjøre sånn blir det bare mas som jeg ikke orker åta stilling til. Mas fungerer ikke, jeg må bli forklart hvorfor

50 Åvære fagperson Vi fokuserer på det som ungdom minst av alt ønsker åha fokus på det som gjør dem annerledes, avhengige, usikre Vi skal gjøre ungdommen i stand til åta ansvar for egen helse Vi må ikke redusere dem til mottagere. De vil være avsendere og bli hørt! Egne erfaringer er viktige åfåfortalt legen om.

51 Trygghet ift informasjonsflyt >16 år: Taushetsplikten gjelder og ungdommen må samtykke til at foresatte skal informeres Lov om helsepersonell 22. Samtykke til ågi informasjon år: Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Lov om pasientrettigheter 4 4. Samtykke på vegne av barn

52 Praktiske tips for åsikre konfidensialitet Forsikre at alle ansatte er enige om måten man sikrer unges konfidensialitet på. Heng opp plakater i området for ansatte med presisering om lover og regler. Forsikre deg ungdom vet at de kan lese sine egne journaler. Forsikre at timebestillinger og telefonsamtaler tar vare på konfidensialiteten. Haavet,. O.R. red (2005) Ungdomsmedisin. Oslo, Universitetsforlaget AS Obs polikliniske notater og epikriser på pasienter >16 år

53 Hvordan bli en god lagspiller? FAGPERSONER Behandlere med kompetanse om ungdommens utviklingsoppgaver og hvor de er i sin biopsykososiale utvikling sikrer dialog på riktige premisser (jmfr kurset i dag) Evne til kommunikasjon og motivasjon er vesentlige bidrag Aktuelle tiltak: e læringsprogrammet og event andre kurs om motiverende samtaler UNGDOM Bli aktør i eget liv søke kunnskap ta i bruke egne ressurser Tiltak: Gode transisjonsmodeller En hjelp å kunne relatere til andre ungdommer med lignede utfordringer (jmfr gruppetilbud i regi av LMS/ UMM/ Frambu) FORELDRE Fine balansen mellom støtte/ beskyttelse og selvstendiggjøring i tråd med modningsnivå Aktuell tiltak: Hjelpe foreldre i sin rolle som foreldre til ungdom med helseutfordringer ( jmfr gruppetilbud)

54 Lykke til og husk: det er utfordrende men gøy åvære på lag på ungdom Takk for oppmerksomheten

55 Aktuell litteratur / kilder Ungdomars hälsa. Kristina Berg Kelly. ISBN Eu teach Samtaler m/ ungdom : Mia Børjesson

Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS

Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS Eller kanskje bare.. «The selfies!» Begynnelsen https://www.youtube.com/watch?v=kfyw4eldcue Og så blir det kanskje slik etter hvert? Eller slik

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 Artikkel fra Lancet viser et økende antall barn med Diabetes i Europa Insidens øker med 3,9%

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr. philos. Psykosomatisk Institutt,

Detaljer

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Lisbeth Iglum Rønhovde R NFUH-seminar Trondheim - 29.02.12 OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Ungdomshjernen i teori og praksis PUBERTETEN Tiden da selv det yndigste barn forvandles til en tiger - eller?

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge

Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hvordan finne og samtale med deprimerte unge Hurtigrutekurset 2013 Ole Rikard Haavet Fastlege Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis dr med, UiO Disposisjon Animasjon del I Dine erfaringer: Hvor ofte?

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Unge med kreft- hvordan

Unge med kreft- hvordan Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Overvekt blant barn og unge Konferanse i Tune rådhus 9. mars 2016 Anne Høiby 1 Definisjon av MI MI er en samarbeidende samtalestil som

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer