Noen som er på mitt lag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen som er på mitt lag"

Transkript

1 Noen som er på mitt lag Biopsykososial utvikling i ungdomsårene Fagdag habiliteringstjenester Betty Van Roy, barne og ungdomspykiater, PhD, avd sjef BUPH, Barne og ungdomsklinikken, Ahus HF Menneskelig nær faglig sterk

2 Bakgrunn Ungdom utgjør mer enn en fjerdedel av verdens befolkning fortjener åbli tatt på alvor Å tilby helsehjelp til ungdom innebærer spesifikke utfordringer som følge av at ungdomstiden er en unik utviklingsfase Gjelder hele periode fra år med både biologisk, psykologisk og sosial utvikling (WHO: adolescents: år; young people: år ; youth: år) Ungdomshelse er viktig og prioriteres internasjonalt. Dødelighet og sykelighet øker i denne aldersgruppen mens dødelighet går ned hos de minste Økende erkjennelse av ungdommens autonomi, deres kompetanse og rett til åbli hørt og være delaktig. Helsevesen trenger å forstå utviklingsoppgavene i ungdomstiden og utvikle seg for å møte ungdommene utfra denne forståelsen.

3 Hva definerer ungdommer? Alder? Fysiske kjennetegn? Sosiale normer? Kultur?..

4 Mange negative stereotypier om ungdom vanskelig impulsiv opposisjon selvopptatt uengasjert frekk impulsiv humørsyk lat respektløs enstavelse

5 Pga nyere hjerneforskning blir dette forklart med ufullstendig utvikling av hjernen. MEN : endringer /utvikling i hjernefunksjoner skaper også store muligheter! De unge vet ikke nok til åla fornuften avgjøre, og derfor prøve de på det umulige og oppnår det, generasjon etter generasjon Pearl S. Buck ( )

6 Minst like mange positive beskrivelser kreativ Unike ideer om verden energisk optimistisk entusiastisk lidenskapelig modig nysgjerrig

7 Hva skjer egentlig med hjernen? Stengt pga ombygging

8 Tre prosesser former den nye hjernen 1. Grå substans minsker unødige koblinger forsvinner : synaptisk beskjæring (pruning) : use it or loose it 2. Hvit substans øker myelinisering: gir motorveier istedenfor små svingete stier : gir raskere og mer effektive responser. på bekostning av kreativitet? starter bakerst i hjerne og fram mot frontallappen 3. Visse sentra i hjernen utvikles kraftig følelseshjernen med økt dopaminfølsomhet (belønningssytemet) kortsiktig rask respons viktigere enn langsiktighet

9 Ungdomshjernen Betydelig omstrukturering i hjernen års alder store nevrobiologiske endringer De siste områdene som er ferdig utviklet er relatert til følelser, selvkontroll, rasjonelle vurderinger (limbiske system og prefrontal cortex) Først i års alder at unge kan tenke rasjonelt og langtidsplanlegge Patton og Viner. Lancet

10 Men uten tvil en aktiv hjerne

11 Ubalanse skaper utfordringer Ubalanse mellom: overopphetet følelsessystem (limbiske system) og u utviklede vurderingssystem i frontalcortex eller : en racerbil uten nok bremsekraft og tydelig veikart

12 Risikovillighet stor i ungdomsalderen

13 Eksperimentering og vedvarende risikoatferd Eksperimentere og utforske er del av identitsutvikling enkeltstående hendelser kan gi nødvendig læring hvis fortsetter med uheldig atferd = problem som må gripes tak i. hvis flere typer uheldig atferd (cluster)= større risiko for negativ utvikling tenk resiliens: styrker i individet og nettverket.

14 Oppgave (5 min) Tenk tilbake til egen ungdomstid: Hvilke hendelser eller på hvilket tidspunkt tenkte du/ følte du at du ikke lengre var et barn? Hva får deg til åføle deg som en voksen? Kan du huske en situasjon hvor du følte deg klar til åmestre situasjonen mens de voksne rundt deg mente du var for ung? Prøv å kjenne etter hvordan det kjennes ut..

15 UNGDOMSTIDEN IKKE BARE EN OMBYGGINGSPROSESS I HJERNEN UNGDOMSTIDEN ER EN UTVIKLINGSFASE MED BETYDELIGE ENDRINGER PÅ BÅDE DEN FYSISKE, PSYKISKE OG SOSIALE ARENA

16 Biopsykososial utvikling Ungdommer gjennomgår både fysiske, kognitive, sosiale og følelsesmessige endringer som gjensidig innvirker på hverandre Ungdomstiden inneholder en del milepæler: begynne på ungdomsskole eller videregående skole, tenke fram mot yrkesvalg, kjæreste, venneforhold, løsrive seg fra foreldrene.

17 BIOLOGISK UTVIKLING:PUBERTETEN

18 Betydning av pubertetsutviklingen De fysiologiske prosesser / hormonelle endringene setter i gang ungdomsutviklingen De krever tilpassing til en endret kropp og nytt kroppsbilde De påvirker kognitiv og emosjonell utvikling

19 Pubertetsutvikling og vekst hos jenter Vekstspurt med topp rundt 12 år Brystutvikling, pubisbehåring kommer nesten samtidig med oppstart vekstspurt Menarche(start menstruasjon) vekstspurt avtar (maks 2 5 cm vekst etter menarche)

20 Pubertetsutvikling og vekst hos gutter gjsn2 år senere enn jenter testikler og penis vokser Pubisbehåring Vekstspurt med gj topp rundt 14 år Utvikling muskelmasse og styrke etter at vekstspurten har nådd toppen

21 Oppsummering biologisk utvikling Tidlige ungdomsår år Mellom ungdomsår år Sene ungdomsår år Jenter: brystutvikling genitalbehåring vekstspurt Gutter: testis/ penisvekst valpefett Jenter: menarche slutt på vekstspurt kvinnelige former Gutter: spermarche stemmeskifte vekstspurt Gutter: fortsatt vekst i muskelmasse og kroppsbehåring

22 Flere forskjeller gutter/ jenter Fettprosent hos jenter øker, mens det minsker hos gutter Endringer i kroppsfasong og fettprosent kan bli mistolket av jenter som tror de holder på å bli overvektig (risiko for spiseproblemer)

23 Tidlig eller sen pubertet Fysisk utvikling ikke alltid i takt med psykologisk utvikling Selv om ungdommen vokser flere cm betyr ikke det nødvendigvis at kognitiv kapasitet har vokst like mye eller i samme tidsperiode En ungdom som går tidlig i pubertet er ikke nødvendigvis en mer moden ungdom enn den som går senere inn i puberteten. pubertet påvirkes av sykdommer forsinket ved kroniske sykdommer som IBD, kreft, ubehandlet cøliaki tidlig ved hydrocephalus pga påvirkning Hypothalamus gonad akse kromosomfeil kan gi sen eller ingen pubertet (Prader Willis syndrim, Downs, Turners. unge sammenligner med andre vet om tidlig eller sent utviklet.!!!!!risiko for mismatch mellom samfunnets forventninger pga fysisk utvikling og reell modning

24 Hva vet vi om jenter Jenter som går tidlig i pubertet: Større risiko for mentale vansker (depresjon) Større risiko for åfåforstyrret kroppsbilde Tidligere seksuell aktiv Større risiko for åeksperimentell atferd ( f.eks utprøving av rus) Oftere skoleproblemer

25 Hva vet vi om gutter Gutter som er sent utviklet: Oftere psykiske vansker Oftere forstyrret kroppsbilde Gutter som er tidlig utviklet: Oftere psykiske vansker (depresjon) Rapporterer oftere tidlig seksuell aktivitet Rapporterer oftere utprøvende og normbrytende atferd

26 Pubertetsutvikling Kropp og seksualitet opptar mye av ungdommens tankeverden Opptatt av: er jeg normal utviklet? Hvor høy blir jeg? Får jeg kviser av åspise sjokolade og potetgull? Viktig at vi kan snakke med ungdommene om disse temaene OK, OK, so so I m I m healthy, but but am am I I NORMAL?

27 PSYKO SOSIAL UTVIKLING

28 BIOPSYKOSOSIAL UTVIKLING pubertetsutvikling Biologiske endringer fra konkret til abstrakt tekning Kognitive endringer Selvbilde,intimitet Relasjoner til foreldre og jevnaldrene Emosjonelle endringer Nye roller i samfunnet Sosiale endringer

29 Ungdomstiden i et utviklingsperspektiv UTVIKLINGSOPPGAVER 2 hovedoppgaver INDIVIDUASJON/AUTONOMI IDENTITSUTVIKLING

30 Individuasjon: løsrivelse/ utvikling autonomi løsrivelse fra foreldrene bli mer og mer trygg på egen kompetanse mindre avhengig av foreldrenes mening og støtte Målet er både økt uavhengighet og bevaring av relasjonen til foreldrene Rette seg mer inn på andre grupperinger kan være sårbar for gruppeprosesser

31 Utvikling identitet Fået stabilt selvbilde Identitetsdannelse dreier seg om åkonstruere personlig mening gjennom stadig større sosial deltakelse og forståelse av seg selv, sine relasjoner og sin plass i samfunnet (Kegan 1982) Betyr: åvite hvem jeg er, hvordan jeg tenker livet skal se ut og hvordan andre oppfatter meg Seksuell orientering Valg av utdanning/ yrke.

32 Hovedspørsmål i 3 faser av ungdomstiden Tidlige ungdomsår Mellom ungdomsår Sene ungdomsår år år år ER JEG NORMAL??? HVEM ER JEG? HVOR ER JEG PÅ VEI TIL? HVOR HØRER JEG TIL?

33 Tidlige ungdomsår: ER JEG NORMAL?

34 Tidlige ungdomsår:10 13 år Intellektuell/ kognitiv utvikling: konkret tekning, egosentrisk ( utfra eget ståsted, alt handler om dem, forestiller seg hva andre rundt dem tenker men klarer ikke alltid å skille hva som er andres tanker og ens eget ) tester ut argumenter Autonomi: selvbilde: fokus på pubertetsendringer i kroppen usårbarhet og omnipotens uavhengighet: mindre interesse for foreldrenes aktiviteter intimitet: relasjoner med venner av samme kjønn Identitet: begynnende seksuell orientering økt behov for privacy moral: idealisme Sosialt: identifisering med jevnaldrene, svært opptatt av andres reaksjoner begynnende eksperimentering mindre impulskontroll

35 Mellom ungdomsår: Hvem er jeg? Hvor hører jeg til?

36 Mellom ungdomsår: år Intellektuell/ kognitiv: Begynnende abstrakt tenkning Autonomi: selvbilde: opptatt av åvære attraktiv, utseende, klær viktig uavhengighet: konflikter med foreldre topper seg, følelsesmessig separasjon fra foreldrene intimitet: samvær med venner viktigst gruppetilhørighet Identitet: seksualitet: utforskning, seksuell orientering, øver på flirting, romantiske fantasier moral: glødende ideologiske tanker testing av grenser utdanning/ yrkesrettet: første jobberfaringer Sosialt: sterk identifikasjon med venner eksperimentering med roller / risikoatferd

37 Sene ungdomsår: HVOR ER JEG PÅ VEI?

38 Sene ungdomsår: år Intellektuell/ kognitiv kompleks abstrakt tekning, logisk tekning evne til langtidsplanlegging og se langsiktige konsekvenser fremtiden blir vikelig ( realisme, pessimisme) Autonomi: selvbilde: aksept av egen kropp uavhengighet: tillater igjen foreldrestøtte, jevnbyrdig relasjon på nytt mulig åta imot råd og støtte fra de rundt intimitet: mer intime relasjoner Identitet: seksuell: befestning av seksuell identitet, moral: kan sette grenser, evne til kompromiss yrkesmessig: valg av yrke/ utdanning Sosial: stigende impulskontroll utvikling intime forhold, lengre forhold

39 Kompetanse som bør erverves under ungdomsårene kunne klare seg rent praktisk de unge og foreldrene har omdefinert sine roller ift hverandre det finnes noen personer utenfor familien som man bryr seg om og som bryr seg og som man kan stole på tilstrekkelig selvinnsikt til åha realistiske planer for et voksenliv basert på både interesser og kompetanse ha integrert sin seksualitet i hverdagslivet Ligger i den biopsykososiale utvikling for ungdommer flest klart mer utfordrende for unge med fysiske eller psykiske vansker Krever mer støtte og planlegging for unge med funksjonsutfordringer, ikke minst når svakt evnenivå.

40 UNGDOM MED HELSEUTFORDRINGER

41 Noen fakta påstander Kronisk sykdom defineres som helseproblemer som krever pågående behandling over flere år. 90% av ungdommer med en kronisk sykdom blir unge voksne (>20 år) Om tilstanden er synlig eller ikke har betydning: ungdommer med usynlige sykdommer klarer seg bedre? FEIL Ungdom med en kronisk sykdom starter sin pubertet senere? DET AVHENGER AV HVILKEN SYKDOM Langvarig sykdom med opplevelse av lite kontroll og mestring truer opplevelse av selvbestemmelse og uavhengighet Risiko for at ungdommens identitet = være syk Ungdom med en kronisk sykdom har dårligere kroppsbilde: RIKTIG

42 Når dårligere kroppsbilde: Dårligere selvbildet Trekker seg unna jevnaldrene Mindre deltagelse på skolen og andre sosiale aktiviteter Høyere engstelse over sin seksuell fungering Mer depresjon /sinne Identitet som syk Kan passifisere, gir fra seg ansvar, lar andre ordne opp Synliggjøre at er så mye mer. Først og fremst ungdom med ressurser og utfordringer men også med en kronisk sykdom de må håndtere. Viktig å finne plass til begge deler.

43 Kronisk sykdom og selvstendighetsprosess Løsrivelsesprosessen vanskeliggjøres pga økt avhengighet av foreldrene pga overbeskyttelse av foreldrene Barrierer : forhold ved selve sykdommen (anfallsrisiko, smerter, utmattelse) økonomisk og praktisk støtte fra foreldrene manglende egenmotivasjon, tryggest åoverlate ansvar til foreldre foreldrenes usikkerhet Økt risikoatferd, neglisjering av egen sykdom for åvirke mest mulig vanlig ungdom Biologisk, psykologisk utvikling i utakt

44 Noen paradokser Ungdommens særtrekk Her og nå Usårbarhet Vil være som alle andre Impulsiv, risikovillig, vil teste grenser Opprør mot autoriteter Kreativ, ikke alltid etter oppskrift Mye av selvfølelse i utseende/ kropp Ønsker åha kontroll Hvit svart tekning ( bare syk eller ikke syk i det hele tatt) Håndtering kronisk sykdom Tenk langsiktig Fare for senkomplikasjoner Krever særordninger Vær fornuftig, forutsigbarhet Hør på de ansvarlige voksne/ behandler Behandling etter boka Event bivirkninger: et nødvendig onde Lar seg ikke alltid kontrollere Både og (ungdom OG sykdom)

45 Hvordan håndtere disse paradokser Svaret ligger hos ungdommene og i dialogen med dem Ungdommer er en ressurs åregne med. Ungdom er i stand til åta ansvar når de får kunnskap, blir lyttet til, kan ha innflytelse, bruke sin kreativitet til å finne gode kompromisser (god nok behandling) Vi må ha respekt for det paradokset de skal hanskes med som naturlig nok skaper motstand og ambivalens vi må ha forståelse for at åfinne en trygg identitet som ungdom med en kronisk sykdom tar tid, kan kreve sorgarbeid.

46 Hva fremmer/ hemmer kommunikasjon med ungdom? Barn gjør som foreldrene sier Voksne gjør som legen sier (?) Ungdommen gjør bare det de selv vil og forstår meningen med! Følger ikke nødvendigvis helsefaglige råd Eksperimenterer med medisinene Føler seg ofte ikke hørt Tenk om jeg kunne spørre, være undrende, få komme med innspill og forslag

47 Klarer vi å tro på at ungdommen selv kan finne løsninger? Styrker opplevelsen av ungdommens egen mestring Forstå ungdommens motstand Blir tatt på alvor! Vi må ikke innta foreldre/oppdragerrollen, ungdom er i opposisjon til denne. Aktiv lytteteknikk (forsøke å prate mindre!) Kan lettere forstå ungdommens handling Hjelpe ungdom fra å forflytte seg fra en foreldrestyrt behandling til en selvstyrt behandling. Våre råd er basert på frivillighet hos mottageren. Det er faktisk lov å stelle svært dårlig med sin egen helse i Norge

48 Møte ungdommen der han/hun er!! Modningsnivå Egen kultur/språk Lite verbale Helse et vidt begrep Vil ikke skille seg ut Ambivalens til mye: utforsk begge sider. Gir valgmulighet, mulighet til åfinne motivasjon Kognitivt og psykologisk ikke fullt utviklet Risikoadferd Lever her og nå

49 Hva ønsker ungdommen? Saklig informasjon (om f.eks konsekvenser) Reopplæring (kontinuerlig prosess) Forenkling (gjør det mulig åfølge opp) Fokus (på ungdommens egne forslag til løsninger og ungdommens egen styrke) Ikke masing eller påføring av skyldfølelse eller argumentering Da lukkes alle ører og vilje til endring Når jeg blir fortalt du må gjøre sånn blir det bare mas som jeg ikke orker åta stilling til. Mas fungerer ikke, jeg må bli forklart hvorfor

50 Åvære fagperson Vi fokuserer på det som ungdom minst av alt ønsker åha fokus på det som gjør dem annerledes, avhengige, usikre Vi skal gjøre ungdommen i stand til åta ansvar for egen helse Vi må ikke redusere dem til mottagere. De vil være avsendere og bli hørt! Egne erfaringer er viktige åfåfortalt legen om.

51 Trygghet ift informasjonsflyt >16 år: Taushetsplikten gjelder og ungdommen må samtykke til at foresatte skal informeres Lov om helsepersonell 22. Samtykke til ågi informasjon år: Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Lov om pasientrettigheter 4 4. Samtykke på vegne av barn

52 Praktiske tips for åsikre konfidensialitet Forsikre at alle ansatte er enige om måten man sikrer unges konfidensialitet på. Heng opp plakater i området for ansatte med presisering om lover og regler. Forsikre deg ungdom vet at de kan lese sine egne journaler. Forsikre at timebestillinger og telefonsamtaler tar vare på konfidensialiteten. Haavet,. O.R. red (2005) Ungdomsmedisin. Oslo, Universitetsforlaget AS Obs polikliniske notater og epikriser på pasienter >16 år

53 Hvordan bli en god lagspiller? FAGPERSONER Behandlere med kompetanse om ungdommens utviklingsoppgaver og hvor de er i sin biopsykososiale utvikling sikrer dialog på riktige premisser (jmfr kurset i dag) Evne til kommunikasjon og motivasjon er vesentlige bidrag Aktuelle tiltak: e læringsprogrammet og event andre kurs om motiverende samtaler UNGDOM Bli aktør i eget liv søke kunnskap ta i bruke egne ressurser Tiltak: Gode transisjonsmodeller En hjelp å kunne relatere til andre ungdommer med lignede utfordringer (jmfr gruppetilbud i regi av LMS/ UMM/ Frambu) FORELDRE Fine balansen mellom støtte/ beskyttelse og selvstendiggjøring i tråd med modningsnivå Aktuell tiltak: Hjelpe foreldre i sin rolle som foreldre til ungdom med helseutfordringer ( jmfr gruppetilbud)

54 Lykke til og husk: det er utfordrende men gøy åvære på lag på ungdom Takk for oppmerksomheten

55 Aktuell litteratur / kilder Ungdomars hälsa. Kristina Berg Kelly. ISBN Eu teach Samtaler m/ ungdom : Mia Børjesson

Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS

Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS Biopsykososial utvikling hos barn og unge WORK IN PROGRESS Eller kanskje bare.. «The selfies!» Begynnelsen https://www.youtube.com/watch?v=kfyw4eldcue Og så blir det kanskje slik etter hvert? Eller slik

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010

NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 NÅR BARNET BLIR VOKSEN. Overføring fra barnepoliklinikk til voksenpoliklinikk når og hvordan B.B.M. 22.01.2010 Artikkel fra Lancet viser et økende antall barn med Diabetes i Europa Insidens øker med 3,9%

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede (2012 2014) Ahus og Sørlandet sykehus Karen Therese Sulheim Haugstvedt Prosjekts målsetning: å synliggjøre

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Fra ungdom til voksen

Fra ungdom til voksen Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Lisbeth Iglum Rønhovde R NFUH-seminar Trondheim - 29.02.12 OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Ungdomshjernen i teori og praksis PUBERTETEN Tiden da selv det yndigste barn forvandles til en tiger - eller?

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013

Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Når negative tanker står i veien. Hvordan kan vi hjelpe ungdom til bedre aksept av realitetene? Sundvollen, 6. november 2013 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr. philos. Psykosomatisk Institutt,

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester

Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester 1 Opplæring av pasienter og pårørende behovet for informasjonstjenester Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin aslak.steinsbekk@ntnu.no 2 Bakgrunn Mangel på opplæring er like alvorlig som mangel

Detaljer

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene: FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer