Noen som er på mitt lag

Transkript

1 Noen som er på mitt lag Biopsykososial utvikling i ungdomsårene Fagdag habiliteringstjenester Betty Van Roy, barne og ungdomspykiater, PhD, avd sjef BUPH, Barne og ungdomsklinikken, Ahus HF Menneskelig nær faglig sterk

2 Bakgrunn Ungdom utgjør mer enn en fjerdedel av verdens befolkning fortjener åbli tatt på alvor Å tilby helsehjelp til ungdom innebærer spesifikke utfordringer som følge av at ungdomstiden er en unik utviklingsfase Gjelder hele periode fra år med både biologisk, psykologisk og sosial utvikling (WHO: adolescents: år; young people: år ; youth: år) Ungdomshelse er viktig og prioriteres internasjonalt. Dødelighet og sykelighet øker i denne aldersgruppen mens dødelighet går ned hos de minste Økende erkjennelse av ungdommens autonomi, deres kompetanse og rett til åbli hørt og være delaktig. Helsevesen trenger å forstå utviklingsoppgavene i ungdomstiden og utvikle seg for å møte ungdommene utfra denne forståelsen.

3 Hva definerer ungdommer? Alder? Fysiske kjennetegn? Sosiale normer? Kultur?..

4 Mange negative stereotypier om ungdom vanskelig impulsiv opposisjon selvopptatt uengasjert frekk impulsiv humørsyk lat respektløs enstavelse

5 Pga nyere hjerneforskning blir dette forklart med ufullstendig utvikling av hjernen. MEN : endringer /utvikling i hjernefunksjoner skaper også store muligheter! De unge vet ikke nok til åla fornuften avgjøre, og derfor prøve de på det umulige og oppnår det, generasjon etter generasjon Pearl S. Buck ( )

6 Minst like mange positive beskrivelser kreativ Unike ideer om verden energisk optimistisk entusiastisk lidenskapelig modig nysgjerrig

7 Hva skjer egentlig med hjernen? Stengt pga ombygging

8 Tre prosesser former den nye hjernen 1. Grå substans minsker unødige koblinger forsvinner : synaptisk beskjæring (pruning) : use it or loose it 2. Hvit substans øker myelinisering: gir motorveier istedenfor små svingete stier : gir raskere og mer effektive responser. på bekostning av kreativitet? starter bakerst i hjerne og fram mot frontallappen 3. Visse sentra i hjernen utvikles kraftig følelseshjernen med økt dopaminfølsomhet (belønningssytemet) kortsiktig rask respons viktigere enn langsiktighet

9 Ungdomshjernen Betydelig omstrukturering i hjernen års alder store nevrobiologiske endringer De siste områdene som er ferdig utviklet er relatert til følelser, selvkontroll, rasjonelle vurderinger (limbiske system og prefrontal cortex) Først i års alder at unge kan tenke rasjonelt og langtidsplanlegge Patton og Viner. Lancet

10 Men uten tvil en aktiv hjerne

11 Ubalanse skaper utfordringer Ubalanse mellom: overopphetet følelsessystem (limbiske system) og u utviklede vurderingssystem i frontalcortex eller : en racerbil uten nok bremsekraft og tydelig veikart

12 Risikovillighet stor i ungdomsalderen

13 Eksperimentering og vedvarende risikoatferd Eksperimentere og utforske er del av identitsutvikling enkeltstående hendelser kan gi nødvendig læring hvis fortsetter med uheldig atferd = problem som må gripes tak i. hvis flere typer uheldig atferd (cluster)= større risiko for negativ utvikling tenk resiliens: styrker i individet og nettverket.

14 Oppgave (5 min) Tenk tilbake til egen ungdomstid: Hvilke hendelser eller på hvilket tidspunkt tenkte du/ følte du at du ikke lengre var et barn? Hva får deg til åføle deg som en voksen? Kan du huske en situasjon hvor du følte deg klar til åmestre situasjonen mens de voksne rundt deg mente du var for ung? Prøv å kjenne etter hvordan det kjennes ut..

15 UNGDOMSTIDEN IKKE BARE EN OMBYGGINGSPROSESS I HJERNEN UNGDOMSTIDEN ER EN UTVIKLINGSFASE MED BETYDELIGE ENDRINGER PÅ BÅDE DEN FYSISKE, PSYKISKE OG SOSIALE ARENA

16 Biopsykososial utvikling Ungdommer gjennomgår både fysiske, kognitive, sosiale og følelsesmessige endringer som gjensidig innvirker på hverandre Ungdomstiden inneholder en del milepæler: begynne på ungdomsskole eller videregående skole, tenke fram mot yrkesvalg, kjæreste, venneforhold, løsrive seg fra foreldrene.

17 BIOLOGISK UTVIKLING:PUBERTETEN

18 Betydning av pubertetsutviklingen De fysiologiske prosesser / hormonelle endringene setter i gang ungdomsutviklingen De krever tilpassing til en endret kropp og nytt kroppsbilde De påvirker kognitiv og emosjonell utvikling

19 Pubertetsutvikling og vekst hos jenter Vekstspurt med topp rundt 12 år Brystutvikling, pubisbehåring kommer nesten samtidig med oppstart vekstspurt Menarche(start menstruasjon) vekstspurt avtar (maks 2 5 cm vekst etter menarche)

20 Pubertetsutvikling og vekst hos gutter gjsn2 år senere enn jenter testikler og penis vokser Pubisbehåring Vekstspurt med gj topp rundt 14 år Utvikling muskelmasse og styrke etter at vekstspurten har nådd toppen

21 Oppsummering biologisk utvikling Tidlige ungdomsår år Mellom ungdomsår år Sene ungdomsår år Jenter: brystutvikling genitalbehåring vekstspurt Gutter: testis/ penisvekst valpefett Jenter: menarche slutt på vekstspurt kvinnelige former Gutter: spermarche stemmeskifte vekstspurt Gutter: fortsatt vekst i muskelmasse og kroppsbehåring

22 Flere forskjeller gutter/ jenter Fettprosent hos jenter øker, mens det minsker hos gutter Endringer i kroppsfasong og fettprosent kan bli mistolket av jenter som tror de holder på å bli overvektig (risiko for spiseproblemer)

23 Tidlig eller sen pubertet Fysisk utvikling ikke alltid i takt med psykologisk utvikling Selv om ungdommen vokser flere cm betyr ikke det nødvendigvis at kognitiv kapasitet har vokst like mye eller i samme tidsperiode En ungdom som går tidlig i pubertet er ikke nødvendigvis en mer moden ungdom enn den som går senere inn i puberteten. pubertet påvirkes av sykdommer forsinket ved kroniske sykdommer som IBD, kreft, ubehandlet cøliaki tidlig ved hydrocephalus pga påvirkning Hypothalamus gonad akse kromosomfeil kan gi sen eller ingen pubertet (Prader Willis syndrim, Downs, Turners. unge sammenligner med andre vet om tidlig eller sent utviklet.!!!!!risiko for mismatch mellom samfunnets forventninger pga fysisk utvikling og reell modning

24 Hva vet vi om jenter Jenter som går tidlig i pubertet: Større risiko for mentale vansker (depresjon) Større risiko for åfåforstyrret kroppsbilde Tidligere seksuell aktiv Større risiko for åeksperimentell atferd ( f.eks utprøving av rus) Oftere skoleproblemer

25 Hva vet vi om gutter Gutter som er sent utviklet: Oftere psykiske vansker Oftere forstyrret kroppsbilde Gutter som er tidlig utviklet: Oftere psykiske vansker (depresjon) Rapporterer oftere tidlig seksuell aktivitet Rapporterer oftere utprøvende og normbrytende atferd

26 Pubertetsutvikling Kropp og seksualitet opptar mye av ungdommens tankeverden Opptatt av: er jeg normal utviklet? Hvor høy blir jeg? Får jeg kviser av åspise sjokolade og potetgull? Viktig at vi kan snakke med ungdommene om disse temaene OK, OK, so so I m I m healthy, but but am am I I NORMAL?

27 PSYKO SOSIAL UTVIKLING

28 BIOPSYKOSOSIAL UTVIKLING pubertetsutvikling Biologiske endringer fra konkret til abstrakt tekning Kognitive endringer Selvbilde,intimitet Relasjoner til foreldre og jevnaldrene Emosjonelle endringer Nye roller i samfunnet Sosiale endringer

29 Ungdomstiden i et utviklingsperspektiv UTVIKLINGSOPPGAVER 2 hovedoppgaver INDIVIDUASJON/AUTONOMI IDENTITSUTVIKLING

30 Individuasjon: løsrivelse/ utvikling autonomi løsrivelse fra foreldrene bli mer og mer trygg på egen kompetanse mindre avhengig av foreldrenes mening og støtte Målet er både økt uavhengighet og bevaring av relasjonen til foreldrene Rette seg mer inn på andre grupperinger kan være sårbar for gruppeprosesser

31 Utvikling identitet Fået stabilt selvbilde Identitetsdannelse dreier seg om åkonstruere personlig mening gjennom stadig større sosial deltakelse og forståelse av seg selv, sine relasjoner og sin plass i samfunnet (Kegan 1982) Betyr: åvite hvem jeg er, hvordan jeg tenker livet skal se ut og hvordan andre oppfatter meg Seksuell orientering Valg av utdanning/ yrke.

32 Hovedspørsmål i 3 faser av ungdomstiden Tidlige ungdomsår Mellom ungdomsår Sene ungdomsår år år år ER JEG NORMAL??? HVEM ER JEG? HVOR ER JEG PÅ VEI TIL? HVOR HØRER JEG TIL?

33 Tidlige ungdomsår: ER JEG NORMAL?

34 Tidlige ungdomsår:10 13 år Intellektuell/ kognitiv utvikling: konkret tekning, egosentrisk ( utfra eget ståsted, alt handler om dem, forestiller seg hva andre rundt dem tenker men klarer ikke alltid å skille hva som er andres tanker og ens eget ) tester ut argumenter Autonomi: selvbilde: fokus på pubertetsendringer i kroppen usårbarhet og omnipotens uavhengighet: mindre interesse for foreldrenes aktiviteter intimitet: relasjoner med venner av samme kjønn Identitet: begynnende seksuell orientering økt behov for privacy moral: idealisme Sosialt: identifisering med jevnaldrene, svært opptatt av andres reaksjoner begynnende eksperimentering mindre impulskontroll

35 Mellom ungdomsår: Hvem er jeg? Hvor hører jeg til?

36 Mellom ungdomsår: år Intellektuell/ kognitiv: Begynnende abstrakt tenkning Autonomi: selvbilde: opptatt av åvære attraktiv, utseende, klær viktig uavhengighet: konflikter med foreldre topper seg, følelsesmessig separasjon fra foreldrene intimitet: samvær med venner viktigst gruppetilhørighet Identitet: seksualitet: utforskning, seksuell orientering, øver på flirting, romantiske fantasier moral: glødende ideologiske tanker testing av grenser utdanning/ yrkesrettet: første jobberfaringer Sosialt: sterk identifikasjon med venner eksperimentering med roller / risikoatferd

37 Sene ungdomsår: HVOR ER JEG PÅ VEI?

38 Sene ungdomsår: år Intellektuell/ kognitiv kompleks abstrakt tekning, logisk tekning evne til langtidsplanlegging og se langsiktige konsekvenser fremtiden blir vikelig ( realisme, pessimisme) Autonomi: selvbilde: aksept av egen kropp uavhengighet: tillater igjen foreldrestøtte, jevnbyrdig relasjon på nytt mulig åta imot råd og støtte fra de rundt intimitet: mer intime relasjoner Identitet: seksuell: befestning av seksuell identitet, moral: kan sette grenser, evne til kompromiss yrkesmessig: valg av yrke/ utdanning Sosial: stigende impulskontroll utvikling intime forhold, lengre forhold

39 Kompetanse som bør erverves under ungdomsårene kunne klare seg rent praktisk de unge og foreldrene har omdefinert sine roller ift hverandre det finnes noen personer utenfor familien som man bryr seg om og som bryr seg og som man kan stole på tilstrekkelig selvinnsikt til åha realistiske planer for et voksenliv basert på både interesser og kompetanse ha integrert sin seksualitet i hverdagslivet Ligger i den biopsykososiale utvikling for ungdommer flest klart mer utfordrende for unge med fysiske eller psykiske vansker Krever mer støtte og planlegging for unge med funksjonsutfordringer, ikke minst når svakt evnenivå.

40 UNGDOM MED HELSEUTFORDRINGER

41 Noen fakta påstander Kronisk sykdom defineres som helseproblemer som krever pågående behandling over flere år. 90% av ungdommer med en kronisk sykdom blir unge voksne (>20 år) Om tilstanden er synlig eller ikke har betydning: ungdommer med usynlige sykdommer klarer seg bedre? FEIL Ungdom med en kronisk sykdom starter sin pubertet senere? DET AVHENGER AV HVILKEN SYKDOM Langvarig sykdom med opplevelse av lite kontroll og mestring truer opplevelse av selvbestemmelse og uavhengighet Risiko for at ungdommens identitet = være syk Ungdom med en kronisk sykdom har dårligere kroppsbilde: RIKTIG

42 Når dårligere kroppsbilde: Dårligere selvbildet Trekker seg unna jevnaldrene Mindre deltagelse på skolen og andre sosiale aktiviteter Høyere engstelse over sin seksuell fungering Mer depresjon /sinne Identitet som syk Kan passifisere, gir fra seg ansvar, lar andre ordne opp Synliggjøre at er så mye mer. Først og fremst ungdom med ressurser og utfordringer men også med en kronisk sykdom de må håndtere. Viktig å finne plass til begge deler.

43 Kronisk sykdom og selvstendighetsprosess Løsrivelsesprosessen vanskeliggjøres pga økt avhengighet av foreldrene pga overbeskyttelse av foreldrene Barrierer : forhold ved selve sykdommen (anfallsrisiko, smerter, utmattelse) økonomisk og praktisk støtte fra foreldrene manglende egenmotivasjon, tryggest åoverlate ansvar til foreldre foreldrenes usikkerhet Økt risikoatferd, neglisjering av egen sykdom for åvirke mest mulig vanlig ungdom Biologisk, psykologisk utvikling i utakt

44 Noen paradokser Ungdommens særtrekk Her og nå Usårbarhet Vil være som alle andre Impulsiv, risikovillig, vil teste grenser Opprør mot autoriteter Kreativ, ikke alltid etter oppskrift Mye av selvfølelse i utseende/ kropp Ønsker åha kontroll Hvit svart tekning ( bare syk eller ikke syk i det hele tatt) Håndtering kronisk sykdom Tenk langsiktig Fare for senkomplikasjoner Krever særordninger Vær fornuftig, forutsigbarhet Hør på de ansvarlige voksne/ behandler Behandling etter boka Event bivirkninger: et nødvendig onde Lar seg ikke alltid kontrollere Både og (ungdom OG sykdom)

45 Hvordan håndtere disse paradokser Svaret ligger hos ungdommene og i dialogen med dem Ungdommer er en ressurs åregne med. Ungdom er i stand til åta ansvar når de får kunnskap, blir lyttet til, kan ha innflytelse, bruke sin kreativitet til å finne gode kompromisser (god nok behandling) Vi må ha respekt for det paradokset de skal hanskes med som naturlig nok skaper motstand og ambivalens vi må ha forståelse for at åfinne en trygg identitet som ungdom med en kronisk sykdom tar tid, kan kreve sorgarbeid.

46 Hva fremmer/ hemmer kommunikasjon med ungdom? Barn gjør som foreldrene sier Voksne gjør som legen sier (?) Ungdommen gjør bare det de selv vil og forstår meningen med! Følger ikke nødvendigvis helsefaglige råd Eksperimenterer med medisinene Føler seg ofte ikke hørt Tenk om jeg kunne spørre, være undrende, få komme med innspill og forslag

47 Klarer vi å tro på at ungdommen selv kan finne løsninger? Styrker opplevelsen av ungdommens egen mestring Forstå ungdommens motstand Blir tatt på alvor! Vi må ikke innta foreldre/oppdragerrollen, ungdom er i opposisjon til denne. Aktiv lytteteknikk (forsøke å prate mindre!) Kan lettere forstå ungdommens handling Hjelpe ungdom fra å forflytte seg fra en foreldrestyrt behandling til en selvstyrt behandling. Våre råd er basert på frivillighet hos mottageren. Det er faktisk lov å stelle svært dårlig med sin egen helse i Norge

48 Møte ungdommen der han/hun er!! Modningsnivå Egen kultur/språk Lite verbale Helse et vidt begrep Vil ikke skille seg ut Ambivalens til mye: utforsk begge sider. Gir valgmulighet, mulighet til åfinne motivasjon Kognitivt og psykologisk ikke fullt utviklet Risikoadferd Lever her og nå

49 Hva ønsker ungdommen? Saklig informasjon (om f.eks konsekvenser) Reopplæring (kontinuerlig prosess) Forenkling (gjør det mulig åfølge opp) Fokus (på ungdommens egne forslag til løsninger og ungdommens egen styrke) Ikke masing eller påføring av skyldfølelse eller argumentering Da lukkes alle ører og vilje til endring Når jeg blir fortalt du må gjøre sånn blir det bare mas som jeg ikke orker åta stilling til. Mas fungerer ikke, jeg må bli forklart hvorfor

50 Åvære fagperson Vi fokuserer på det som ungdom minst av alt ønsker åha fokus på det som gjør dem annerledes, avhengige, usikre Vi skal gjøre ungdommen i stand til åta ansvar for egen helse Vi må ikke redusere dem til mottagere. De vil være avsendere og bli hørt! Egne erfaringer er viktige åfåfortalt legen om.

51 Trygghet ift informasjonsflyt >16 år: Taushetsplikten gjelder og ungdommen må samtykke til at foresatte skal informeres Lov om helsepersonell 22. Samtykke til ågi informasjon år: Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Lov om pasientrettigheter 4 4. Samtykke på vegne av barn

52 Praktiske tips for åsikre konfidensialitet Forsikre at alle ansatte er enige om måten man sikrer unges konfidensialitet på. Heng opp plakater i området for ansatte med presisering om lover og regler. Forsikre deg ungdom vet at de kan lese sine egne journaler. Forsikre at timebestillinger og telefonsamtaler tar vare på konfidensialiteten. Haavet,. O.R. red (2005) Ungdomsmedisin. Oslo, Universitetsforlaget AS Obs polikliniske notater og epikriser på pasienter >16 år

53 Hvordan bli en god lagspiller? FAGPERSONER Behandlere med kompetanse om ungdommens utviklingsoppgaver og hvor de er i sin biopsykososiale utvikling sikrer dialog på riktige premisser (jmfr kurset i dag) Evne til kommunikasjon og motivasjon er vesentlige bidrag Aktuelle tiltak: e læringsprogrammet og event andre kurs om motiverende samtaler UNGDOM Bli aktør i eget liv søke kunnskap ta i bruke egne ressurser Tiltak: Gode transisjonsmodeller En hjelp å kunne relatere til andre ungdommer med lignede utfordringer (jmfr gruppetilbud i regi av LMS/ UMM/ Frambu) FORELDRE Fine balansen mellom støtte/ beskyttelse og selvstendiggjøring i tråd med modningsnivå Aktuell tiltak: Hjelpe foreldre i sin rolle som foreldre til ungdom med helseutfordringer ( jmfr gruppetilbud)

54 Lykke til og husk: det er utfordrende men gøy åvære på lag på ungdom Takk for oppmerksomheten

55 Aktuell litteratur / kilder Ungdomars hälsa. Kristina Berg Kelly. ISBN Eu teach Samtaler m/ ungdom : Mia Børjesson