Miljørapport for 2013

Transkript

1 Miljørapport for 2013 LKAB Norge AS Håkon Pettersen HMS-leder

2 2 1. FORORD Narvik: 28. februar 2014 Saksbehandler: Håkon Pettersen Godkjent, dato: Distribueres til: Direktør Produksjon Markus Petäjäniemi Direktør Human Resources, Grethe Solvang Stoltz Risk manager Mining, Göran Heikkilä Sjef Ytre Miljø, Linda Dahlstrøm, Kiruna AMU Narvik 5 Daglig leder LKAB Norge AS, Magne Leinan PLNA Tommy Rondestvedt PLND Harald Strømsnes Daglig leder LKAB Malmtrafikk AS, Heidi Rondestvedt Hovedverneombud LKAB Norge AS Hovedverneombud LKAB Malmtrafikk AS Arkiv Klima og forurensningsdirektoratet Fylkesmannen i Nordland, Miljøavdelingen Arbeidstilsynet Narvik kommune Kommuneoverlegen Enhet areal og byggesak Rådmann 2. ADMINISTRATIVE OPPLYSNINGER LKAB Norge AS Tilsynsmyndighet: Postboks 314 Fylkesmannen i Nordland 8504 Narvik, Norge Miljøavdeling Telefon: (sentralbord) Molovn 10 Telefax: Bobø LKABs hovedkontor: Besøksadresse: LKAB Bolagsgata 40, Narvik Postboks 952 S Luleå Kontaktperson: Håkon Pettersen hakon.pettersen@lkab.com 3. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD 2 2. ADMINISTRATIVE OPPLYSNINGER 2 3. INNHOLDSFORTEGNELSE 2 4. BEDRIFTEN 3 5. DRIFTSBESKRIVELSE 5 6. UTSLIPPSTILLATELSE OG PRAKTISK HÅNDTERING 9 7. RENSEANLEGG /STØVDEMPNING ENERGIFORBRUK ØVRIGE BEMERKNINGER MÅLOPPNÅELSE MILJØ OG ENERGI PÅGÅENDE AKTIVITETER. 18

3 3 4. BEDRIFTEN LKAB er en av verdens ledende produsenter av høyforedlede jernmalmprodukter. Hoveddelen av leveransene går til europeiske stålverk. LKAB har jernmalmgruver og malmforedlingsverk i Sverige og utskipningshavner i Sverige og Norge. Den 1. januar i 2007 ble all havnevirksomhet overført fra LKAB (NUF) til LKAB Norge AS. LKAB Norge AS er heleid av LKAB. I LKAB Norge AS ble det i 2013 skipet ut 17,73 Mt jernmalmprodukter som er ca ¾ av de skipsbaserte leveransene fra LKAB. Ved LKABs anlegg i Narvik ble det ved utgangen av 2009 tatt i bruk ny lagringsstruktur ved at lagersiloene er nedsprengt i berget og lossing fra jernbanevogner skjer direkte over aktuell silo. Total mengde som kan lagres i siloene er ca 1.1 Mt. Innebygd lager NK40 benyttes også. Lundbergsjakta ble ferdig renovert i Lageret har vært i bruk siden 1 november Åpne lagre har vært benyttet til og med 31 mars Etter dette har de vært tømt. Dybden ved lastekaien er 27 meter ved middel lavvann. Dette gjør at bulkfartøy opp til t dw kan anløpe havnen. Den største last som noensinne er lastet i et fartøy er på t, og den største last i 2013 var t. LKABs datterselskaper LKAB Malmtrafik AB og LKAB Malmtrafikk AS forestår togtransporten av jernmalmen fra gruve til havn.

4 4 LKABs havneområde ligger på Narvikhalvøyas søndre del. Her er også de innebygde lagrene NK 40, NK 62 og NK30-33 (Lundbergsjakta). I syd begrenses området av Narvik havn og i nord av et skogkledt område nedenfor boligbebyggelsen. Det nærliggende boligområdet til malmhåndteringsanleggene ligger i luftlinje ca 120 m ovenfor de tidligere åpne malmlagrene. Helse, Miljø og sikkerhet De førende prinsipper innen helse, miljø og sikkerhet er nedfelt i LKABs visjon og policy. Disse gjelder også for datterselskapene. Arbeidsmiljøverdier Arbeidsmiljøverdiene beskriver LKABs overbevisning i forhold til sikkerhet og veileder oss til ønsket adferd for økt sikkerhet. - Alle skader og arbeidsrelaterte sykdommer kan forebygges. - Det å arbeide på en sikker måte er en betingelse for ansettelse og oppdrag. - Vi er alle ansvarlig for å forhindre arbeidsrelaterte skader og sykdommer. - Alle er synlig og klart engasjert for å forbedre arbeidsmiljøet. - Alle sikkerhetsmangler skal raskt rettes opp. - Kontinuerlig sikkerhetsopplæring for alle er viktig for å oppnå en sikker arbeidsplass. - Sikkerheten er like viktig på som utenfor arbeidsplassen. - Å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader er bra for virksomheten. Miljø og energipolicy LKAB s virksomhet skal gjennom stadige forbedringer av arbeidsmiljøet, det ytre miljø og energibruk bidra til en langsiktig holdbar og lønnsom utvikling. Denne policyen omfatter både LKAB-konsernet og leverandører som arbeider på LKAB s område. Gjeldende lover, forskrifter, fastsatte myndighetskrav samt andre forpliktelser som LKAB støtter, er våre minimumskrav. LKAB skal etterleve et arbeidsmiljø som er sikkert og stimulerende for alle ansatte. Våre ansatte skal gis kontinuerlig miljøutdanning. Ny teknikk og forsøk skal vurderes med hensyn til arbeidsmiljø, miljøvern, energibruk samt ressursminsking. Leverandører utenfor LKAB s område skal påvirkes til å arbeide etter vår policy. Vår holdning skal kjennetegnes ved åpenhet og saklighet i dialogen og samarbeidet med myndigheter og samfunn. LKABs kvalitetspolicy LKAB skal overgå kundenes nåværende og framtidige forventninger gjennom å engasjere alle i stadige forbedringer. Vi skal streve mot null feil i alt vi gjør og hver ansatt er ansvarlig for kvaliteten i sitt arbeid.

5 5 5. DRIFTSBESKRIVELSE SILA-anlegget med innebygd lossespor og underliggende siloer Lossing og lasting I slutten av 2009 tok LKAB i bruk sitt nye losse- og lageranlegg, kalt SILA. Anlegget består av et langt, innebygd jernbanespor med underliggende siloer som er nedsprengt i berget. Lossingen skjer direkte til aktuell silo. Det er totalt 10 store siloer med diameter på 36 m og som rommer ca t pellets eller t fines hver. Dessuten en mindre som rommer ca t. Det er montert avtrekkssystem i det lange overbygde sporet slik at eventuell støvfluktuasjon fra bygningen hindres. I tillegg består det nye anlegget av en innbygd buffersilo i nærheten av siktestasjonsbygningen som har som oppgave å bufre overskuddsmengder ved lasting eller ved bytte av malmprodukt. Ytterligere er det to små siloer for spesialprodukter øst for siktestasjonsbygningen (se bilder på side 6 og 7). De nedsprengte siloene er de nye malmlagrene. De åpne malmlagrene som var hovedlagrene frem til 2010 ble faset ut 31 mars Lundbergsjakta (NK 30-33) i ny renovert utgave vil fortsatt være en del av den fremtidige lagerstrukturen, men innebygget med undertrykk slik at støvfluktuasjon hindres. I tillegg til det nye anlegget har eksisterende lossestasjon vært benyttet ved behov. I denne lossestasjonen er ingen miljøanlegg fjernet og som beskrevet tidligere er det to siloer under sporplanet som hver rommer mer enn 4000 tonn malmprodukter. Disse har støvavsug som filtrerer luften i lossesiloene og sørger for tilfredsstillende luftkvalitet i lossehallen. Det er transportselskapet LKAB Malmtrafikk AS som forestår lossing av malmvogner. Etter at togene er losset vil disse returnere for ny last og LKAB Norge AS forestår den videre distribusjon av malmprodukter fra silo til båt. Fra eksisterende lossestasjon skjer intern distribusjon via transportband med kapasitet tonn/time. Ved lasting til fartøy fra lagersiloene åpnes en luke i bunnen av aktuell silo og malmproduktet ledes ned på underliggende transportband. Herfra videre til siktestasjonsbygningen hvor malmproduktet enten ledes til sikting (ved pelletslasting) eller via en klaff utenom siktene og videre til fartøy på eksisterende transportband for fines. Lastekapasiteten er opptil ca 8000 t pr time. Alle transportband fra lagersilo til siktestasjon er bygd inn. Det er mulighet for befuktning både før og etter sikting.

6 6 LB BS SP Bildet viser bandtransportører som leder malmproduktet fra lagersiloer i berg og Lundbergsjakta, til fartøy. Dessuten buffersilo (BS) og silo for spesialprodukter (SP). Fra de innebygde lagrene, NK 30 33, lastes malmproduktene på underliggende band ved hjelp av matervogner. Herfra transporteres malmproduktet på innebygde transportband til skipslaster. Fra det innebygde lageret NK 40 og NK 62 lastes det med mobile maskiner. Alle transportband til skipslaster er innebygd. Unntaket her er første del fra NK 40, som er en åpen transportør. Kapasitet på skipslasteren er maks tonn/time momentankapasitet for sintermalm, og 7500 tonn/time for pellets. Alle pelletsprodukter siktes i egen siktestasjon for finandel (< 5mm) før lasting til fartøy og den avsiktede mengden ledes til innbygd lager NK62. Bedriften har egne ressurser og forestår det vesentligste av løpende vedlikehold av havnens tekniske utrustning. I tillegg benyttes eksterne firma til akutte/kortere vedlikeholdsoppdrag i løpet av året. Dessuten avstilles anlegget en uke pr år for større vedlikehold og reparasjoner. I slike tilfeller et det stor andel av eksterne firma inne på området. Lager for olivin og kvartsitt og dolomitt vil fortsatt være på NK70.

7 7 Eksisterende anleggsstruktur fra siktestasjonen (S på bildet under) og til kai 5 vil forbli den samme som i dag. S Sikkerhet LKAB Narvik havn er godkjent ISPS-havn og er derfor pålagt gitte restriksjoner ved båtanløp. ISPS (International Ship and Port facility Security) er et ledd i bekjempelsen av terror. Dette innebærer at det finnes rutiner som begrenser adkomst til kaiområdene. Bedriften er en klasse 2-bedrift vedrørende egensikkerhet som myndighetene har fastlagt gjennom NSO (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon). Dette medfører at bedriften er pålagt å ha en tilleggstjeneste innen industrivernet. Fra og med har bedriften forsterket brannvern som tilleggstjeneste. I tillegg har LKAB inngått avtale med Narvik brannvesen for å sikre god kjennskap til anlegget ved behov for røykdykkertjeneste. Personell ved bukserbåtene inngår i den regionale oljevernberedskapen. Bedriftens industrivernstruktur er vist i modellen på neste side.

8 8 INDUSTRIVERN - LKAB Daglig leder Industrivernleder (Nestleder Industrivern) Brannvernleder Innsatsleder Redningsstab Forsterket Brannvern pers Orden og sikring 3 pers Ansvarlig el-sikkerhet LKAB/MTAS 2 pers Bedriften har stående instrukser for virksomheten for å ivareta sikkerheten for den enkelte, for miljøet og myndighetskrav. Det finnes en beredskapsplan både for LKAB Norge AS og for LKAB Malmtrafikk AS. Sertifisering ISO LKAB Norge AS og LKAB Malmtrafikk AS ble i 2005 sertifisert innen området energi og miljøledelse (EMLS). Godkjenningen blir revidert hvert år. Dette omfatter følgende: Risikokartlegging (dette er også en del av det ordinære internkontrollsystemet). Energi og miljøpolicy utdypet til detaljert nivå. Miljømanual som beskriver arbeidsrutiner. Lovliste med lover og forskrifter samt kommentarer og opplisting av ansvarlige for hele virksomheten. Klarlegging av de ulike miljøaspektene og hvilke som er viktigst. Avfallshåndtering med innføring av kildesortering. Spilloljehåndtering med rutiner. Anlagt hoved- og desentraliserte miljøstasjoner. Energioversikt og angivelse av de betydeligste energiaspektene. Kjemikalieregister innført på intranett. Aktivitetsliste for energi og miljøarbeid. LKAB har lagt betydelige resurser i dette arbeidet og vil fortsatt yte betydelige resurser for å fremstå som en energioptimal og miljømessig god bedrift.

9 9 6. UTSLIPPSTILLATELSE OG PRAKTISK HÅNDTERING Årlige tillatte omsatt mengder: 21 mill. tonn jernmalmprodukter tonn olivin tonn kvartsitt Lagring: 1,6 mill tonn jernmalmprodukter tonn olivin tonn kvartsitt Det ble i påvente av behandling av ny utslippstillatelse gitt muntlig tillatelse til å håndtere dolomitt i Narvik i Resultatet ble transport av ca tonn dolomitt fra Narvik til Kiruna. Håndtering Jernmalmprodukter består av ca. 65% pellets og ca. 35% fines. Både olivin kvarts (kvartsitt) og dolomitt er tilsetningsprodukter i pelletsproduksjonen og produktene losses fra båt i Narvik. Olivin omsettes bare i sommerhalvåret. Kvarts og dolomitt omsettes i vinter halvåret. Det er ikke funnet grunn til noen form for restriksjoner ved håndtering av olivin og dolomitt. For kvartshåndtering er det derimot innført generelle restriksjoner for å unngå støveksponering. I tørre perioder hvor det kan oppstå noe støv under håndtering fuktes produktene ved behov. Utslipp til luft Fra bygninger som er nærmere angitt i utslippstillatelsen, er tillatt utslipp maksimalt 25 mg/nm 3. Dette følges opp med halvårig kontroll. Diffuse utslipp måles indirekte ved å foreta nedfallsmålinger. Dette gjøres månedsvis. Nedfallsstøv analyseres av akkreditert laboratorium. Nedfallet er i meget stor grad avhengig av værforhold som vind og nedbør. Etter opphør av de åpne lagrene ble nedfallstøvet betydelig redusert. På den neste siden vises oversikt for gjennomsnittlig nedfall i gram pr m 2 og 30 dager, totalt for året 2013 samt oversikt over målestasjonenes plassering. 4 av nedfallsmålingene for vår og høst 2013 ble analysert for jerninnhold. Dette for å identifisere hvor stor andel av støvet som kommer fra jernmalmshåndteringen. Målestasjon Gjennomsnittlig jerninnhold i prosent Framnes 28,7 Bromsgård 16,4 Havnegata 5 15,3 Storholtveien 43 52,8

10 10 Totalt 8 målestasjoner. Årlig nedfallsoversikt. Vi antar at resultatet for Malmveien 115 i september er en feil. Havnegata og Bromsgård er referansestasjoner som i liten grad påvirkes av LKAB. Storholtvn 43 Grãnges bolig Framnes Malmv.115 Storh.øst Bolig 5 Bromsgård Havnegt 5

11 11 NOx-utslipp LKAB har NOx-utslipp fra bukserbåtene. LKAB har inngått en miljøavtale med staten om reduksjon av NOx. Bedriften har da forpliktet seg til å lage en tiltaksplan for reduksjon av NOx, gjennomføre tiltaksplanen og rapportere om reduksjon. Nye Elektriske lok har erstattet diesel lokomotiver. Utslipp til vann Vann som benyttes for vogntining, gulvspyling og støvdempning resirkuleres i størst mulig grad. I det som til og med 2009 var hovedlossestasjonen, benyttes vann til befuktning og vogntining. Dette vannet, prosessvannet, ledes via sedimenteringsbasseng og klarningsbasseng før gjenbruk. Hvis det blir vannoverskudd vil dette ledes fra klarningsbassenget til resipient (sjøen). Alt oljeholdig vann eller vann som kan være oljeholdig ledes via oljeutskiller. I SILA tilsettes vann til pellets produkter på utgående band fra silo. Vann som ikke absorberes i produktet, sedimenteres i et grovbasseng før det pumpes til sedimenteringsbassenget ved Kai 5. Dette bassenget ble bygget for ca 15 år siden i forbindelse med at spyleanlegg for rengjøring i TS5. Tidligere har det vært lite overskuddsvann til resipient her, men etter at SILA ble satt i drift har vannmengden økt betydelig. Tiltak er iverksatt, og vannmengden er betydelig redusert blant annet ved hjelp av asfaltering rundt siloene slik at overvann dreneres bort.

12 12 Støy fra anlegget I utslippstillatelsen fra Fylkesmannen er det satt en grense som bedriften skal holde seg under. Denne grensen er på 55 db(a) for ekvivalent kontinuerlig støynivå, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt. Støybegrensinger som er i utslippstillatelsen for LKAB Norge AS omhandler også støy fra LKAB Malmtrafikk AS og den aktiviteten som de har i anleggsområdet. Det ble utarbeidet støysonekart for anlegget i Alle målinger ble gjort samme år. Her ble det registrert noe høye verdier på deler av anlegget. Konkrete tiltak er under etablering. Nye målinger ble utført i oktober 2012 og Under følger sammendraget fra Støymålinger 2013 med revidert Støysonekart utført av Bernt Heggøy fra SWECO: Støy fra LKAB i Narvik er målt og beregnet for driftssituasjonen Støysituasjonen er vurdert i forhold til utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Målinger og beregninger viser at bebyggelsen nord for LKAB er utsatt for støynivåer noe over grensen i utslippstillatelsen som er Lden = 55 db. Den mest utsatte bebyggelsen - som er leiligheter i 3. etasje i Storholtveien - har støynivå Lden = 58 db, dvs. 3 db over grensen. Lden er redusert med 1-2 db fra 2012 til Den viktigste årsaken til denne endringen er at lasting av Olivin med dumper og hjullaster på områdene like nedenfor Storholtveien 25C ikke lenger pågår. I tillegg var det mindre bruk av lastebelte 111 ved målingene i Bebyggelsen øst for LKAB er også utsatt for støynivåer noe over grensen. Dette kan skyldes togtrafikk til og fra LKAB. Den mest utsatte bebyggelsen (Industriveien 3) har Lden = 59 db, dvs. 4 db over grensen. Målingene viser at lasteanlegget er en gjenværende viktig støykilde. Belte 111 for transport av finmalm fra NK40 er en viktig kilde når dette er i drift. Sporvekselen som skapte støy for bebyggelsen ved toginnkomsten til anlegget er nå flyttet til en plassering som gir mindre støy fra vekselen. LKAB tolker rapporten slik at vår utfordring med støy er periodisk støy fra transportør 111 som kun benyttes ved lasting fra NK % av den totale lastetiden i Narvik. Dette bandet planlegges utfaset i løpet av Støy fra togtrafikk forsøkes redusert ved å kjøre togene optimalt m.h.t støy, samt fortløpende revidering av skinnesmøreanlegg. Generelt er tiltak for støyredusering under kontinuerlig vurdering. Det har ikke kommet naboklager på støy fra disse kildene i RENSEANLEGG /STØVDEMPNING. SILA SILA-anlegget er, som det fremgår av beskrivelsen ovenfor, LKABs nye anlegg i Narvik for lossing og lagring av malmprodukter. Som nevnt foregår selve lossingen av malmprodukter i et langt bygg med avtrekksvifter og filterhus som hindrer støvfluktuasjon til omgivelsene. Selve vogntømmingen skjer under konstant bevegelse og tar normalt mindre enn en time. Ved lasting av pellets fra siloene tilsettes vann i omlastingen mellom transportband (TR) TR010- TR011. Mengden som ikke absorberes i produktet samles opp og pumpes til sedimenteringsbasseng ved kai 5. Tidligere hovedlossestasjon BALO har vært hovedlossestasjon siden Dette anlegget har det vært benyttet i mindre grad i 2013, og kun for å lagre i NK 40. NK62 (PF-lager) PF-lageret er plassert ved siden av siktestasjonen. Bygget har 3 filteranlegg med til sammen m 3 /time omsatt luft.

13 13 I tillegg er det 4 vifter som hver gir m 3 /time. Disse viftene er tilleggsutstyr for å sikre at NOx ikke overstiger tillatte nivåer ved maskinlasting i lageret. Viftene er plassert så høyt oppe i bygget at det er lite svevestøv som følger med ut av bygget. Utslippstillatelsen angir at den samlede utslippsmengde er maksimalt 1,6 kg/time. Det gjennomføres målinger 2 dager pr år. Målingene foretas av LKABs eget personale i Kiruna (Ytre miljøseksjon). Malmlager NK (Lundbergsjakta) Dette lageret er renovert. Det har vært begrenset drift i Lageret er tett og støvfritt. Erfaringene med lageret er så langt er meget gode. Siktestasjonen Miljøanlegg som finnes her i dag er: støvavsug fra siktesilo støvsugeranlegg for å lette rengjøring av gulv vannspyleanlegg for spyling av gulv utrustning for tilsetting av vann til produkt etter sikting isolert bygg i Dette gir god støyreduksjon Øvrig Rensing av oljeholdig avløpsvann I LKAB s anlegg er det montert 4 oljeavskillere som tar hånd om oljeholdig avløpsvann fra verksteder, vaskehall og sedimenteringsbasseng. Oljen hentes fra tankene og tas hånd om av godkjent mottaksanlegg Kai 5 2. BALO mek. vst. 3. BALO 4. Vaskehall

14 14 Miljøstasjon I 2005 ble det etablert en detaljert kildesorteringsordning ved bedriften. En hovedmiljøstasjon samt en desentralisert mindre miljøstasjon er etablert ved BALO-verkstedet. Det er utarbeidet rutiner for bruken og ansvar for driften av dette. Alt farlig avfall er det inngått avtale med Perpetuum Miljø AB (Harstad), som også er ansvarlig for transport fra LKABs område til godkjent lagring eller destruksjonsplass. Alt øvrig avfall skal behandles av Hålogaland ressursselskap (HRS). Transport skjer gjennom avtale med LNS. Levering til HRS 2013 HRS 2013 Usortert brennbart 10,1 Behandlet trevirke 47,52 Bølgepapp 0,66 Spillolje 23,74 Grease 0,006 oljeforurenset 2,009 oljefilter 1,301 sludge 3,35 maling, lim, lakk 2,084 lysstoffrør 0,55 blybatterier 1,56 Blandet uorganisk 0,78 Blandet EE avfall 12,38 Blandede metaller med andre materialer 146,22 Restavfall til sortering 162,98 Kjøkken og matavfall 0,24 Busker og kratt 15,48 Kabler og ledninger 2,3 Klorparafinholdige isolerglassruter 0,06 Fase fra oljeutskiller 0,4 Oljeholdig fra utskiller 6,5 Forurenset diesel 1 Brannskum 0,0154

15 Levert til Perpetuum Harstad 15

16 PERPETUUM 2013 Spillolje 23,74 Grease 0,006 oljeforurenset 2,009 oljefilter 1,301 sludge 3,35 maling, lim, lakk 2,084 lysstoffrør 0,55 blybatterier 1,56 Spillolje 23,74 Grease 0,006 oljeforurenset 2,009 oljefilter 1,301 sludge 3,35 maling, lim, lakk 2,084 lysstoffrørq 0,55 blybatterier 1,56 16

17 17 8. ENERGIFORBRUK Energiforbruk pr. skipet tonn økte fra 2,67 til 2,68 i Dette er en økning på 0,3% fra 2012 til Målet om en nedgang på 1% i 2013 ble ikke oppnådd.

18 18 9. ØVRIGE BEMERKNINGER I perioden 2011 til 2013 har et fenomen kalt «Silo Quaking» blitt aktualisert. Dette fenomenet kan oppstå under tømming av siloer under visse forutsetninger. Noen naboer har klaget på vibrasjoner som kan settes i sammenheng med dette. LKAB har i 2013 drevet med vibrasjonsmålinger for å kartlegge vibrasjonsnivå i forhold til hvilken drift vi kjører (belastning /silo). Dette for å prøve å finne den optimale måten å kjøre SILA med akseptabelt vibrasjonsnivå uten å sinke driften. Dette arbeidet pågår fortsatt. Det er engasjert ekspertise for å hjelpe oss å avdekke alle forhold rundt problemet. Vi har så langt ikke funnet forklaring på hva vi kan påvirke for å redusere vibrasjonene uten å kjøre saktere eller stoppe. Vi vet at ved å kjøre fra to siloer med redusert fart samtidig blir vibrasjonene mindre enn med samme totalbelastning over en silo. LKAB vil fortsette arbeidet med å få klarhet i dette fenomenet. Det pågår for tiden forhandling med de berørte naboene. 10. MÅLOPPNÅELSE MILJØ OG ENERGI Støvnedfall til omgivelsene skal være under 5 g/m2 pr. 30 dager. LKAB ligger i gjennomsnitt godt under målet. Mål oppnådd. - Støy fra virksomheten skal ikke overstige krav i utslippstillatelse fra myndighetene Resultat av målinger viser en svak overskridelse (58db) ved lasting fra NK 40. Dette er støy fra bandruller i B111. Her er intensivering av bandrullskifte et tiltak. Videre 59 db fra banegård. Tiltaket er optimalisert kjøring og skinnesmurning. Målet delvis oppnådd - Energiforbruket skal reduseres med 1% i forhold til foregående år relatert til leveransemengde Resultatet ble en reduksjon på 4,6 % energiforbruk pr. tonn i forhold til Mål oppnådd. - Usortert avfall skal reduseres med 20% Resultat ble en økning fra 42,6% til 43,6%. Mål ikke oppnådd. Vesentlig forbedring i forhold til 2012, men fortsatt ikke godt nok. - Andelen sortert avfall skal økes til 80% Resultatet ble andel sortert avfall på 56,3. Mål ikke oppnådd. 11. PÅGÅENDE AKTIVITETER. Det systematiske arbeidet med å forbedre transportbandrullene fortsetter. Det vil fortsatt være høyt fokus på renhold av veier og plasser for å minimere støvflukt. Bygging av ny kai er påbegynt. Denne vil få skipsutlaster med bedret teknologi som vil støve vesentlig mindre. Utredning av tilltak for å oppgradere eksisterende skipslaster alternativt erstatte med ny pågår. Utredning og planlegging for innbygging av tilsatsmidler starter i Videre arbeid med energi og miljøledelsessystemet fortsetter. Dette innebærer utarbeidelse av strategi for måloppfyllelse for de prioriterte områder.