Læring for bærekraftig utvikling innebærer et nytt perspektiv for barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læring for bærekraftig utvikling innebærer et nytt perspektiv for barnehagen"

Transkript

1 Læring for bærekraftig utvikling innebærer et nytt perspektiv for barnehagen Læring for bærekraftig utvikling har i noen år vært et hovedoppdrag for all utdannelse i Sverige. Men hva gjør vi i barnehagen? Når diskuterte vi dette sist på et personalmøte? Sett av en time og finn eksempler på hva i barnehagen din som ikke fører til bærekraftig utvikling og bruk så den neste uken til å diskutere både medarbeidere og barn sammen hvordan det skal bli mer bærekraftig. Det er på tide og arbeidet må starte NÅ! Av Ingrid Engdahl, førskolelærer og universitetsadjunkt og doktorand ved Institutionen för barn- och ungdomsvetenskap ved Universitetet i Stockholm. Det å arbeide med barns læring for bærekraftig utvikling medfører en viktig perspektivforskyvning i barnehagens arbeid. Vi har styringsdokumenter som viser veien, men vi må selv skape vår egen kunnskap og bevissthet om hvordan spørsmål om bærekraftig utvikling skal holdes levende i barnehagens hverdag. Læring for bærekraftig utvikling blir kjennetegnet av en integrasjon av flere perspektiver, sosialt, kulturelt, økologisk og økonomisk, samtidig som læringen skal lede til økt handlingsberedskap hos alle som deltar i arbeidet. Da kreves det bevisste valg om viktige framtidsspørsmål av dyktige førskolelærere og kunnskap om hvordan det lokale henger sammen med det globale. Arbeidet er ikke nytt, men det har ny aktualitet Bærekraftig utvikling har blitt et samlebegrep for fremtidsrettet arbeid, med gamle røtter. Allerede på 1960-tallet startet kampanjen Hold Sverige rent. Den siktet mot en mentalitetsendring blant oss svensker, at vi ikke skulle kaste søppel og at vi skulle verne naturen. Den grønne bølgen på 1970-tallet drev frem KRAV-merking (se og nye produkter i MUDI-MUMS-handelen (Mat utan djurindustrier mat utan multinationella storindustrier). I 1972 ble den første av FNs miljøkonferanser holdt i Stockholm. Innledere fra 113 land var samlet for å beskrive hele menneskehetens rett til et sunt, produktivt miljø. På 1980-tallet utarbeidet Brundtlandkommisjonen et dokument, Vår felles framtid, som dannet grunnlaget for deklarasjonen om Agenda 21 en dagsorden for det 21. århundre, altså 2000-tallet, på FN-konferansen i Rio i Mange definisjoner Med Agenda 21-deklarasjonen som støtte startet utviklingsarbeidet for å verne miljøet og for vårt felles livsrom i kommuner, fylker, på arbeidsplasser og ikke minst i barnehagen og på skolen. Miljøundervisning ble et nytt element i barnehagen og skolen og handlet da mest om

2 naturvitenskap og om naturen om kretsløp og resursgjenvinning. I Att erövra omvärlden (SOU 1997:157), ble barnehagens utvidete oppdrag relativt utførlig beskrevet. Global utvikling er ikke lengre bare et spørsmål for noen områder som utdannelse, miljø og bistand. Bærekraftig utvikling kan defineres på mange forskjellige måter. En tolkning man som regel benytter seg av i Sverige, ble gitt av Brundtlandkommisjonen i 1987: Menneskeheten har evne til å skape en bærekraftig utvikling og forsikre seg om at utviklingen tar hensyn til dagens behov uten å sette på spill kommende generasjoners muligheter til å få sine behov tilgodesett. Bærekraftig utvikling er en visjon som verdenssamfunnet er blitt enig om, men definisjonen blir ikke delt av alle. En tolv år gammel pike fra Australia definerer bærekraftig slik: Enough for everyone forever. Forskjellige land og interessegrupper gir begrepet helt ulikt innhold. Den svenske regjeringen legger vekt på økologisk holdbar utvikling. Noen organisasjoner mener at menneskene må få mat og tak over hodet før man kan begynne å snakke om miljøspørsmål, (Här har jag tagit bort några ord) mens mange regjeringer i utviklingsland fremholder at økonomisk utvikling må gå foran. Oppdraget har blitt bredere enn det var i den første tiden da man la vekt på miljøundervisningen og på å holde naturen ren. I år 2000 vedtok FN en deklarasjon kalt Tusenårsmålene og startade en kampanje kalt Education for All - EFA. Utdanning blir mer og mer sett på som en avgjørende kraft i endringsarbeidet. Læring for bærekraftig utvikling innebærer et prosessinnrettet og helhetlig arbeid som griper inn i menneskers atferd og som har som mål å endre mennesker og beslutninger. Læring for bærekraftig utvikling blir gjennomsyret av - innholdsmessig integrering av miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter - utvikling av prosessorienterte og dynamiske undervisningsmetoder som legger vekt på kritisk tenkning og demokratiske prosesser. Tenke globalt, handle lokalt Læring for bærekraftig utvikling er ikke et nytt pålegg til barnehagene, ikke et tillegg til innholdet. Det er, slik jeg ser det, et nytt perspektiv på barnehagens oppdrag. Svenske barnehager har en sterk utendørstradisjon og vi har også allemannsretten som støtte i friluftslivet vårt. Vi går ut og vi tar barna regelmessig med ut i naturen. Læreplanen inneholder mål om ansvarstagande og delaktighet samt for arbeid med miljø og natur. Oppdraget springer ut fra grunnleggende verdier som også handler om bærekraftig utvikling. Barnehagen har med sin tema- og prosjektinnrettede tverrfaglige arbeidsmåte og holistiske tenkning allerede de aller beste forutsetninger for å arbeide med læring for en bærekraftig utvikling. Tar vi utgangspunkt i barnas interesse og griper deres spørsmål, blir de aktive deltakere. Læringen skal jo føre til handlingskompetanse og vilje til å ta stilling og agere, noe som må bygge på delaktighet og innflytelse gjennom hele læringsprosessen. Det finnes ikke noe foreskrevet innhold eller universell metode. Agenda 21, FNs barnekonvensjon og barnehagens læreplan utgjør likevel et stabilt og brukbart rammeverk. Vi kan få omverden inn i barnehagen og hjelpe barna til å anerkjenne andre mennesker og deres hverdagsliv. I møtet med andre mennesker utvikles det både følelser og empati, samt bevissthet om like eller forskjellige vilkår for jenter og gutter.

3 Hva man velger å arbeide med, må man avgjøre lokalt i den sammenhengen barnehagen befinner seg. Livskunnskap, i betydningen det man må kunne for å klare hverdagslivet, er en del av barnehagens innhold. Samtidig er det mer konkret enn det det siktes til i det ofte brukte begrepet livslang læring. Et eksempel: Høneprosjektet I Långviks förskola på Värmdö arbeidet for noen år siden 22 barn i fem seksårsalderen i fem måneder med et tema som ble et utmerket eksempel på læring for bærekraftig utvikling. Prosjektet startet under et studiebesøk på Naturhistoriska Riksmuséet. Ved avslutningen av et tema kikket barna på utstillingen av dinosaurer. Noen av barna kikket på det store dinosauregget. Hva er egentlig liv? Hvor kommer det fra? Førskolelærerne tente på spørsmålene, og da de var tilbake i barnehagen igjen ble alle barna intervjuet. Spørsmålene de fikk var for eksempel: Hva er liv? Hva er levende? Hva er ikke levende? De fikk også mer konkrete spørsmål som Er det liv i et egg? Barna svarte, gjerne og utførlig. En stor mengde tanker fikk luft. Førskolelærerne noterte svarene og viste dem for barna som fikk tegne og fortelle om forslagene sine. Da oppsto det enda flere spørsmål: Hvorfor blir det ikke kyllinger av alle egg? Er kyllingene glade og fornøyde med livene sine? Kan de fly? Høners livsvilkår Barnas ulike bilder, spørsmål og svar ble hengt opp og førte til diskusjon. Førskolelærerne lurte på hvordan de skulle få rede på mer. Barna visste råd: Vi kan spørre Annas mormor, hun har hatt høns. Mathilda har en bok om høns hjemme. Hun kan ta den med, så leser vi den sammen her. Vi kan dra til en gård og spørre dem som passer hønene. Studiebesøket til gården ble svært vellykket. Førskolelærerne filmet barna da de snakket med bonden og kikket på hønene. Vel tilbake i barnehagen laget barna egne høns av hønsenetting (!) og returpapir. Nå ble det fart over prosjektet, for med egne høns ble også barnas omsorgsinteresse vekket. De dannet relasjoner til hønene, særlig sine egne. Barna hadde lært seg om hvordan høns lever i virkeligheten og bygde nå bur til sine egne. De måtte bruke matematiske begreper som meter og kvadrat og de måtte lage sittepinner og reder. De ble svært opprørte da de fant ut hvor liten plass mange av de hønene som produserer egg egentlig har. Det førte til eksistensielle diskusjoner om livsrom og etiske aspekter ved høners liv og vårt ansvar for høns, naturen osv. Egg fra burhøns Barna oppdaget at eggene har små stempelmerker på seg, men de klarte ikke å tyde dem. Da gikk de ut på lekeplassen og spurte de voksne hva stemplene betyr. De dokumenterte de svarene de fikk og skrev dem ned. Tenkt, de fikk nesten like mange forskjellige svar som det fantes voksne! Det førte til mer diskusjon. Riktig svar fikk de da de ringte Lantmännen (sammenslåing av svenske bønder) og spurte. Det viste seg at stempelmerket dels inneholdt Lantmännens logo (et egg som hviler i en stor L) og dels opplysninger om hvilken gård egget kom fra og om det var vasket eller ikke. En dag gikk noen av barna til kokken i barnehagen og spurte hvor hun kjøpte

4 barnehagens egg. De kom fra höns som lever instängde i burer! Barna ordnade en utstilling med sine höns og illustrerte olika levnadsvilkår og olika pris för hönsen oderes egg. Ved dette tidspunktet var de fleste i barnehagen blitt veldig engasjert i temaet og barna ville ikke spise egg fra de stakkars hønene. Personalet bestemte da at de fikk bruke litt mer penger og kjøpe de dyrere økologiske eggene fra frittgående høner. Vi kan forandre Men ser du, det gikk ikke. Kommunen hadde ikke noen økologiske eggprodusenter på innkjøpslisten sin. Da protesterte barna enda kraftigere. Førskolelærerne fikk arrangert et møte med de innkjøpsansvarlige i kommunen og barna presenterte sine høns og krav. Denne sanne historien slutter lykkelig, for sjefene bestemte at man skulle kunne kjøpe økologiske egg. Barna, førskolelærerne, foreldrene og deres venner har nå lært seg noe om hvordan høns har det og alle kjøper fremdeles økologiske egg. Dette temaarbeidet rommer alle perspektivene ved læring for bærekraftig utvikling økologisk, økonomisk og sosialt og det er drevet fremover av barna, som sammen med førskolelærerne sine lærte mye og til og med tok tak i det kommunale apparatet og fikk endret politikken. Førskolelærernes bevisste måte å forholde seg på var avgjørende for at prosjektet ble så vellykket. Deres rolle som interesserte samlærende voksne, og den bevisste bruken av pedagogisk dokumentasjon, støttet konsekvent barnas lek og læringsprosesser. Brundtland Green Schools I distriktet Quebec i Canada har fackförbunen og noen skoler sammen utviklet Brundtland Green Schools (BGS). Søknaden om å få arbeide med bærekraftig utvikling og bli en BGSskole sendes den lokale fagforeningen. Skolene presenterer sine ideer og planer og sender hvert år inn rapporter om temaarbeidene sine. Det blir så laget felles utstillinger om årets arbeid, noe som igjen inspirerer flere skoler til å søke om å få bli BGS-skoler. Symbolet for BGS-skolene er en sommerfugl. Det er tatt fra meteorologen Edward Lorenz sommerfuglteori: Når en sommerfugl slår med vingene et sted på jorden, kan det føre til at en virvelvind starter på den andre siden av planeten. Med sommerfuglteorien som utgangspunkt, kan man løfte frem en hel del konkrete spørsmålsstillinger i arbeidet sitt. BGS har formulert seks grunnleggende prinsipper for utviklingsarbeidet sitt, hentet fra Brundtlandrapporten. De kalles de seks R-ene og sammenfatter viktig livskunnskap: - Reduce (reduser) forbruket - Reuse (gjenbruk) ting, lag nye ting av gammelt - Recycle (resirkuler) produkter - Rethinking (tenk en gang til) på hva som er viktig - Restructuring (rekonstruer) det økonomiske systemet - Redistributing (omfordele) ressurser The most appropriate solution Kvalitetsbegrepet får også en annen mening når man fokuserer på bærekraftig utvikling. Kvalitet handler ikke om det beste i en slags generell eller utopisk betydning, men om å finne den mest passende og bærekraftige løsningen med tilgjengelige ressurser der man er.

5 For å klare det kreves det bevisste pedagoger, med god kunnskap om hva læring for bærekraftig utvikling egentlig handler om. Vi må bygge nettverk og spre gode eksempler. Vi kan arbeide med å utvikle barnehagen vår til en barnehage for bærekraftig utvikling. I Sverige har vi lenge hatt hedersbevisningen Grön Flagg (se I Norge O.a.) og hos Skolverket kan man søke om å få hedersbevisningen Barnehage/Skole for bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling og likestilling er grunnleggende oppdrag i de svenske barnehagene, men det mangler utdannelsesvitenskaplig forskning om disse oppdragene. Vi må problematisere og teoretisere barnehagens pedagogiske praksis. Forskning kan synliggjøre pedagogenes begreper og forståelse, arbeidsmåter og gjennomføring og samspillet voksne/barn eller barn/barn seg imellom. Læringsstudier og pedagogisk dokumentasjon er metoder som utfordrer skjulte læreplaner og agendaer. Ved å synliggjøre disse gir man muligheter til refleksjon, fremmer læring og kan utvikle hverdagspraksisen i barnehagen. UNESCO gjør opp halvtidsregnskap I 2007 og 2008 hadde jeg det privilegium å få være med på noen internasjonale work shops sammen med et 40-talls lærere, forskere, strateger og beslutningstagere fra hele verden. Målet med arbeidet vårt var å formulere forslag til anbefalinger for læring for bærekraftig utvikling. Det første skriftet om bærekraftig utvikling og barnehage, The Contribution of Early Childhood Education to a Sustainable Society, ble formulert, sammen med The Gothenburg Recommendations som dekker hele utdannelsessektoren fra barnehage til høgskole. De begynner slik: This document calls on governments, civil society and in particular educators to prioritise processes that develop and strengthen education for sustainable development. Målet med læring for bærekraftig utvikling er å reorientere all utdannelse slik at den bidrar til en bærekraftig utvikling til alles beste, både for nåværende og kommende generasjoner. Læring for bærekraftig utvikling erkjenner den gjendisige avhengigheten mellom økologiske, sosiale og økonomiske perspektiver og menneskehetens avhengighet av en livskraftig biosfære. Reorienteringen er nødvendig på alle nivåer og i all slags utdannelse og må også omfatte allmennheten, noe som medfører at læring for en bærekraftig utvikling utfordrer samfunnets totale utdanningssystem. Vi var inndelt i grupper (barnehage, skole, høgskole og organisasjoner for friundervisning/folkeuniversitet) og vi var seks deltakere fra early childhood education fra Australia, Kenya, Sørafrika, England og Sverige. Det er spennende å se likheter i førskolepedagogikken verden over. Det var enighet på work shopen om at læring for bærekraftig utvikling forutsetter en tverrfaglig, tverrvitenskapelig og deltakerorientert måte å arbeide på. Med andre ord at vi må arbeide sammen om de spørsmålene barna/elevene/studentene tar opp og at vi må gjøre det ut fra et helhetlig perspektiv. Sosiale, kulturelle, økologiske og økonomiske perspektiver må integreres. Arbeidsmåten må være demokratisk og bygge på delaktighet og engasjement.

6 Læringen skal munne ut i praktisk handlingskompetanse, altså slik at man har lært noe om de spørsmålene man har studert og at man også kan gjøre noe for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. Disse grunnleggende prinsippene faller godt sammen med barnehagens tradisjoner og gjør at arbeidet vårt kan starte straks, innenfor rammene av våre nåværende hverdagsrutiner. En annen ting vi slo fast var prinsippet om å leve som man lærer, noe vi også kjenner igjen fra barnehagen. Barna gjør som vi voksne gjør og læringen foregår i alle sammenhenger. Den svenske utdanningssektoren rommer nær 1,5 millioner barn og unge, og mer enn voksne. Om alle disse arbeidsplassene streber mot et bærekraftig perspektiv, innebærer det en svært stor omstilling av samfunnet. Markedet for kortreist, giftfri mat vil vokse, sykkelveier og kollektivtilbudet vil bli bedre, konsummønsteret vårt vil endres, engangsbruk vil bli redusert og gjenvinning og materialpleie vil bli prioritert fremfor bruk og kast-mentaliteten. Barn har nye tanker og ideer om slike saker og de er dessuten flinke til å påvirke hele storfamilien sin. En reorientering som tar utgangspunkt i barns initiativ og spørsmål, blir heller ikke tyngende for barna. Noen deltakere på work shopen uttrykte nemlig uro over at (små) barn ikke kan forstå trusselen mot jorden og at de må beskyttes. Her tror jeg at vi førskolelærere har en oppgave å gi eksempler på at det er tvert om. Det å arbeide ut fra barnas meningsskaping, innebærer en respekterende anerkjennelse av deres perspektiv og av at barn er samfunnsborgere med rett til å være med å påvirke. I mars/april 2009 var 900 delegater samlet til et UNESCO-toppmøte i Bonn. Møtet konstaterte at takten i arbeidet med tusenårsmålene og læring for bærekraftig utvikling er for lav. En utfordrende deklarasjon The Bonn Declaration ble vedtatt. Brukes læreplanen? Sveriges politikk for global utvikling og læring for bærekraftig utvikling er godt beskrevet i styringsdokument (ska stå i flertal) og også i barnehagens læreplan. Men hvordan blir disse tekstene brukt? Det å være oppmerksom på, og å utvikle innholdet i barns lek og læring i tråd med bærekraftig utvikling, kreves bevissthet fra førskolelærernes side. Utgangspunktet må være barnas ideer, interesse og tanker og pedagogene må rette sin nysgjerrighet mot disse og ha en åpen og fleksibel innstilling til hvordan man legger opp det daglige arbeidet i barnehagen. Hverdagen i barnehagen, alt det man velger å gjøre eller ikke gjøre legger grunnlaget og former handlingsmønstre og handlingsberedskap. Det er vårt ansvar som førskolepedagoger å la læring for en bærekraftig utvikling bli et konstant nærværende perspektiv i barnehagens hverdag. Arbeidet vårt skal fostre holdbare og resursgjerrige hverdagsvaner og gi barna kraft og mandat til å velge de beste løsningene og veiene mot en bærekraftig utvikling. Barna representerer framtiden og det er vår plikt å gi dem mot og redskaper til å leve i en framtid som inneholder mange trusler men også muligheter. For å oppfylle disse ambisjonene trenger vi velutdannede pedagoger. Læring for bærekraftig utvikling må inn i og gjennomsyre utdannelsen av førskolelærere på en mye tydeligere måte enn i dag. Månedens forbilde

7 Men den beste drivkraften kommer barna til å stå for. Jeg er overbevist om at de kommer til å gjøre tilværelsen utfordrende for oss voksne. De vil presentere fantastiske ideer og forslag. De er klar til å gå mye lengre enn oss, som sitter fast i dyre, ikke bærekraftige vaner og konsummønstre. Kanskje vi skal la barna intervjue og stemme fram månedens/årets voksne forbilde? Hvordan vil politikerne og mediastjernene våre klare å besvare direkte spørsmål fra barnehagebarn om livsstil, matvaner, skoinnkjøp og reisevaner? Min erfaring er at det både trengs et ytre press og en indre vilje når man skal oppnå endringer som går dypt og krever litt anstrengelse. En hjelp på veien kunne være å danne nettverk rundt disse spørsmålene, å utpeke spesielle bærekraft-pedagoger som har fokus på innretningen av det vi holder på med; hvordan bidrar dette temaet, dette innholdet til læring for bærekraftig utvikling? Oversatt fra svensk av Johan Eide Litteratur Hermele, K. (2006): Global utveckling. Innebörder och utmaningar för den globala pedagogen. Stockholm: Den globala skolan. Myndigheten för skolutveckling. (2004): Lärande om hållbar utveckling. Stockholm. Myndigheten för skolutveckling. (2006): Utmärkelsen Förskola för hållbar utveckling. Stockholm. Långvik s förskola. (2002): En bok om ägg. Pedagogisk dokumenation av ett tema. Naturvårdsverket. (2003): Allemansrätten. Pramling Samuelsson, I. (2005): Dagens värld ger barn oanade möjligheter. Pedagogiska magasinet No 4, pp Pramling Samuelsson, I, Kaga, Y. (Red.) (2008): The contribution of early childhood education to a sustainable society, Paris, UNESCO. Regeringens proposition 2002/03.122: Gemensamt ansvar: Sveriges politik för global utveckling. Skolverket. (2006): Läroplan för förskolan Lpfö 98. Stockholm: Fritzes. SOU 2004:104: Att lära för hållbar utveckling SOU 1997:137: Att erövra omvärlden. Betänkande från Barnomsorg och skola- kommittén. SOU 2004:104: Att lära för hållbar utveckling.

8 The Gothenburg Recommendations (2008): University of Gothenburg & Chalmers. UNESCO (2009): The Bonn Declaration. UNESCO World Conference on Education for Sustainable Development held in Bonn, Germany on 31 March to 2 April Egen Ramme: FNs tusenårsmål Utrydde ekstrem fattigdom og sult - Halvere andelen mennesker som lever av mindre enn en dollar pr dag før år Halvere andelen mennesker som lider av sult før år 2015 Garantere grunnskoleutdannelse for alle barn - Alle barn i hele verden, gutter som jenter, skal kunne gjennomføre sin grunnskoleutdannelse. Skal gjennomføres innen år 2015 Fremme likhet mellom kjønnene og øke kvinners makt - Avskaffe kjønnsdiskriminering i grunnskole og videregående skole før år 2005 og i all utdannelse innen år 2015 Redusere barnedødeligheten - Redusere dødeligheten blant barn under fem år med to tredjedeler innen år 2015 Forbedre mødrenes helse - Redusere barseldødeligheten med tre fjerdedeler innen år 2015 Bekjempe HIV/Aids, malaria og andre sykdommer - Stoppe og redusere spredningen av hiv/aids innen år Stoppe og redusere forekomsten av malaria og andre store sykdommer innen år 2015 Sikre en miljøvennlig og bærekraftig utvikling - Integrere prinsippene om bærekraftig utvikling i de nasjonale programmene og snu trenden med ikke-fornybare naturresurser - Halvere andelen mennesker som mangler tilgang til rent drikkevann innen år Forbedre forholdene for minst 100 millioner mennesker som bor i slum innen år 2020 Utvikle et globalt partnerskap for utvikling og felles interesser. Eksempel på bildetekster: Den største utfordringen i vår tid er å gripe en idé som virker så abstrakt bærekraftig utvikling og gjøre den til virkelighet for alle verdens mennesker. Kofi Annan på et FN-møte i Johannesburg, 2002

9 BGS har sommerfuglen som symbol fordi hver handling, hvor liten den enn er, kan endre verden. Barnas tegninger førte til spørsmål og svar.

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse - En verden på spill

Prosjektbeskrivelse - En verden på spill 1 Prosjektbeskrivelse - En verden på spill Introduksjon Hedmark fylkesmuseum, avdeling Glomdalsmuseet, vil i skoleåret høsten 2013 til våren 2014 tilby utstillingen En verden på spill. Utstillingen er

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk Miljøvennlig og rettferdig forbruk Tidligere miljøprosjekter: o Resirkulering av plast, glass, metall, papir og restavfall. o Kunstprosjekter av resirkuleringsmateriale. o Kunnskap om miljøstasjoner og

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling

BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling Et prosjekt fra Idébanken, Ekocentrum og Øko-net til FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling 2005 2014 Vil du delta i prosjekt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013 Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Verdiseminar KD 21.5.2012

Verdiseminar KD 21.5.2012 Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 1 2 3 LM-SAK 6/12 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016

Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling; hva, hvorfor og hvordan? Realfagskonferansen, Trondheim Tirsdag 3. mai 2016 Utdanning for bærekraftig utvikling Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 I denne

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery) INNLEDNING Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid

Detaljer

Årsplan 2015-2016. I juni hvert år blir årsrapport ferdigstilt. Denne rapporten danner grunnlaget for fordypning og prosesser det neste barnehageåret.

Årsplan 2015-2016. I juni hvert år blir årsrapport ferdigstilt. Denne rapporten danner grunnlaget for fordypning og prosesser det neste barnehageåret. Årsplan 2015-2016 Kystad Gård barnehage startet opp i august 2011 i midlertidige lokaler på Stavset. 28.november 2013 flyttet vi inn i det historiske og ærverdige bygget Kystad Gård. Barnehagen eies av

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE ÅS KOMMUNE 1. INNLEDNING Nå er vi 26 barn på avdeling Grana: 18 gutter og 8 jenter. Det er en flott gjeng! Vi er ferdig med tilvenning av de nye barna og alle ser ut til å trives veldig godt. Både barn

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer