ULLEVÅL ULLEVÅLNYTT. Lang kamp for å bli frisk. Tema: Bedre utsikter - kreft, aids og hjerte side Behandler flere håndskader

Transkript

1 ULLEVÅLNYTT Ullevål universitetssykehus nr. 4, 2006 ULLEVÅL Lang kamp for å bli frisk Tema: Bedre utsikter - kreft, aids og hjerte side 4-13 Behandler flere håndskader side 3 Aktivitetsvekst ga underskudd side 18 Satser på økologisk mat side 21

2 Populariser forskningsresultatene! Jeg tillater meg å kverne videre på temaet for min forrige leder (nr. 3, 2006 ), det forhold at Ullevål universitetssykehus får mye medieoppmerksomhet. Etter at den lederartikkelen ble skrevet, har vi fått en ny bekreftelse på vår store synlighet. En undersøkelse fra Norsk Samfunnsbarometer viser at Ullevål får suverent mest oppmerksomhet i mediene blant norske helseforetak. I en pressemelding skriver Norsk Samfunnsbarometer: Ullevål universitetssykehus befester sin posisjon som det mest omtalte sykehuset i Norge. Det blir videre slått fast at Ullevål var den mest synlige aktøren i Helse-Norge i 2005, og ligger an til å bli det også i inneværende år. Ullevål ble i løpet av de tre første månedene i år omtalt hele ganger i nett- og avismedier. Til sammenligning ble Haukeland universitetssykehus, nummer to i denne målingen, omtalt i artikler. Vi er altså helt suverent i tet når det gjelder hyppig omtale. Det er mange årsaker til denne medieinteressen. Vi er størst her i landet og den medisinske virksomheten spenner over en svært stor bredde. Her finnes eksperter nesten på alt. Rollen som det sentrale akuttsykehuset fører også mye omtale med seg. Dessuten er Ullevål lett å ty til. Særlig for etermediene er det kjapt å komme hit og gjøre opptak. Men det skal heller ikke underslås at sykehusets ansatte er svært villige til å stille opp for mediene. Jeg mener vi i Informasjonsavdelingen kjører en meget åpen og tilgjengelig linje, men også de mange kollegene vi må bry med å stille seg til medienes disposisjon, bidrar på en avgjørende måte. Denne holdningen er naturligvis undertegnede som informasjonsansvarlig ved sykehuset meget glad for. Jeg tror den bidrar til å gi oss mye god omtale og dermed til en positiv omdømmebygging. Dette har vi ikke målt, men vi har et klart inntrykk av at mediebildet for Ullevål for tiden er overveiende positivt. Og slik har det ikke alltid vært. Likevel tillater jeg meg et lite hjertesukk. Vi har fortsatt mye å gå på. Det er mange og gode historier om og fra Ullevål som ikke er fortalt ennå. Jeg kom til å tenke på det forleden da administrerende direktør delte ut 26 forskningspriser til fortjente medarbeidere. De fleste fikk prisene som følge av at de hadde fått publisert artikler om sin forskning i anerkjente medisinske tidsskrifter. Det er selvfølgelig vel og bra, men da tenker jeg at her må det ligge mye stoff som også er interessant for den store majoriteten av oss, som ikke leser vitenskapelige tidsskrifter. Også allmennheten kan ha interesse for mye av dette. Siden det er statsfinansiert virksomhet det stort sett er snakk om her, kan man faktisk si de har krav på å få vite hva skattepengene er brukt til. Dette krever en høy grad av popularisering, og det er selvfølgelig ikke enkelt. Men i samarbeid kan vi få til mye. La oss satse Øystein Singsaas. på sammen å løfte forskningsresultater produsert ved Ullevål universitetssykehus ut i det offentlige rom! Kommunikasjonsdirektør Kjempekor samler Ullevålbarn Over 80 barn synger i et nystartet kor på Ullevål. Alle 5- og 6-åringer i sykehusets barnehager er med. En gang i uken møtes de til korsamling i Villa 4 og da står stemningen i taket. Stemningen og lydnivået står i taket når det er korøvelse. (Foto: Alf T. Bøhler) Tekst: Marianne Moss Det er de eldste barna i de åtte ulike barnehagene våre som samles til øving. Til og med Stinaløkka barnehage på Dikemark tar buss inn til oss og blir med, og det er stas. Vi skal øve inn et knippe sanger som er våre og det hele skal for første gang presenteres under Barnehageuka 30. mai, forteller Ingunn Brønstad. Hun jobber på Moffedille, kulturverksted og ressurssenter i Barnehageavdelingen. For barna er dette en fin måte å møte andre som skal begynne på skolen til høsten. Mange skolekretser er representert i Ullevåls barnehager og korsamlingene gir 5- og 6-åringene en mulighet til å møte fremtidige klassekamerater. ULLEVÅLNYTT nr. 4, 2006 Bedriftsavis utgitt av Ullevål universitetssykehus Postadresse: 0407 Oslo Besøksadresse: Kirkeveien 166 Ansvarlig redaktør: Øystein Singsaas Redaktør: Marianne Moss infoav@ulleval.no Tlf.: Fax: I redaksjonen: Alf T. Bøhler Harald Pors Muniz Gro Warholm Rune M. Akselsen Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Forsidebilde: Andrea Engum fikk diagnosen leukemi før hun fylte fire år. Foto: Rune M. Akselsen. 2 ULLEVÅL NYTT 4-06

3 Håndterapeut Carina Paulsen Rosales har laget en skinne, slik at Kjetil Jansrud kan komme i gang med treningen igjen. Behandler flere håndskader Ullevål universitetssykehus kan nå operere kombinerte brudd- og bløtdelsskader i hånden. Tidligere måtte slike skader sendes videre til andre sykehus. Ortopedisk senter har også fått sine første håndterapeuter, som sørger for god oppfølging etter operasjonene. Tekst og foto: Marianne Moss Alpintalentet Kjetil Jansrud er på den nye håndseksjonen ved Ortopedisk senter på Ullevål, for å få laget en skinne til hånden. Under OL i Torino i februar, brakk han tommelen da han kjørte storslalåm. Nå lager jeg en plastikkskinne som Kjetil skal bruke når han står på ski. Jeg former den slik at staven passer inni. Skinnen stabiliserer tommelen og håndleddet, forklarer håndterapeut Carina Paulsen Rosales. Kjetil Jansrud, som beskrives som et kjempetalent, har samme dag fått fjernet gipsen og metallpinnene som var operert inn i hånden. Han ser fram til å komme i gang med treningen igjen. Nå vil jeg komme i gang så fort som mulig. Kanskje allerede i morgen. Jeg har ikke fått gjort noe på over en måned, sier Jansrud. Følges av samme lege Han er en av mange som nyter godt av de nye kreftene som har kommet til håndseksjonen som er lokalisert ved legevakten. I tillegg til håndterapeuter har seksjonen fått to håndkirurger. De fleste pasientene med håndskader kommer inn akutt til Skadeavdelingen, som er en del av Ortopedisk senter ved Ullevål. Her vurderes de av lege og settes opp til operasjon, som regel dagen etter. De samme legene som tar i mot pasienten, er med på operasjonen sammen med en av håndkirurgene. Pasienten blir også fulgt opp i etterkant av legene som opererer, slik at det blir en tett og nær oppfølging hele veien. Dette er nok den største håndskadeavdelingen i landet med tanke på hvor mange pasienter som behandles, sier seksjonsoverlege og håndkirurg Hebe Désirée Kvernmo. Den nye håndseksjonen bygger videre på det arbeidet som overlege Ove Fasting ved Ortopedisk senter har bygget opp i løpet av de siste tre årene, med en egen Seksjonsoverlege og håndkirurg Hebe Désirée Kvernmo. behandlingssløyfe for håndbruddene og nå også bløtdelsskadene, som nerve- og seneskader. Stor pågang Pågangen ved håndseksjonen har vært stor siden de startet opp i januar i år. Det har vært en vinter med mye snø og is, og det har vi merket her med mange håndskader, forteller Kvernmo. I tillegg blir stadig flere pasienter henvist hit. Mens vi i januar hadde 149 håndoperasjoner, har vi i mars operert 216 håndskadde pasienter. Visjonen for håndseksjonen er å få europeisk godkjenning som håndkirurgisk senter. Kravet er 24 timers vaktservice, minst tre håndkirurger og en håndterapienhet. Så langt oppfyller seksjonen nesten alle kravene. Det eneste som mangler er en håndkirurg til og den saken jobbes det med, sier Kvernmo. ULLEVÅL NYTT

4 Lang kamp for å bli frisk Like før hun fylte fire år fikk Andrea Engum diagnosen leukemi. Situasjonen var alvorlig, og legene kunne ikke si om hun ville overleve. Kampen mot kreften ble lang. Men i dag, seks år senere, tyder alt på at kampen er vunnet. Tekst og foto: Rune M. Akselsen Lillebror Anton, pappa Asbjørn og Andrea Engum.

5

6 Når du får en slik diagnose så tett på livet får du panikk. Du blir redd for hva som kan skje. Det er dessuten særlig ille når det er barnet ditt det gjelder det kjæreste du har, sier Asbjørn Engum, pappa til Andrea (10 år). Det var ved juletider i 1999 at Andrea, fra Vågå i Gudbrandsdalen, ble syk. Hun var plaget av sterke hodesmerter, og fikk etter hvert også smerter i bena og luftveisinfeksjoner. Andrea var på flere legebesøk, uten at noen klarte å stille en endelig diagnose. Under et besøk hos legen sin i Vågå, besvimte hun, og ble sendt til sykehuset i Lillehammer. På sykehuset dukket det opp akutte blåmerker rundt omkring på kroppen. Etter grundige undersøkelser kom legene frem til at hun etter all sannsynlighet hadde leukemi. Den endelige diagnosen fikk Andrea først da hun kom til Ullevål universitetssykehus i slutten av januar 2000, og fikk tatt benmargsprøver. Diagnosen lød på akutt lymfatisk leukemi. Det ble satt i gang cellegiftbehandling nesten umiddelbart. Men, hun var skikkelig dårlig, og vi visste ikke om hun vil klare seg. Denne situasjonen pågikk lenge. Det skyldtes først og fremst at hun var plaget av blant annet blodforgiftning og flere andre alvorlige infeksjoner, sier Asbjørn Engum. Ikke nok med at Andrea var alvorlig syk og lå på Barnemedisinsk avdeling på Ullevål. Like etter ble også Andrea sin mor, Ingrun, lagt inn. Ingrun var gravid da Andrea ble syk. Hun fødte for tidlig, og fødselen medførte komplikasjoner for både henne og barnet. I en periode lå derfor tre familiemedlemmer på Ullevål på tre ulike avdelinger. Det var tøft, sier Asbjørn. Isolerte seg I første fase var ikke Andrea hjemme fra Ullevål på tre og en halv måned. Senere ble det utallige turer tilbake til Ullevål for cellegiftkurer og kontroller. Noen av disse turene var bomturer, fordi blodverdiene til Andrea forandret seg, slik at hun likevel ikke kunne få cellegiftkur når vi kom til sykehuset. Andre ganger måtte vi skynde oss tilbake etter en kur, fordi hun fikk infeksjoner på grunn av behandlingen. En gang vi kom hjem til Vågå fra Ullevål, måtte vi returnere igjen etter en halv time fordi Andrea ble så dårlig, sier Asbjørn. Immunforsvaret til Andrea var sterkt svekket, og hun måtet beskyttes for ikke å bli utsatt for infeksjoner. Vi isolerte oss helt i nesten to år, for å spare Andrea for mer sykdom og sykehusopphold. Hun kunne ikke gå i barnehagen, og vi hadde liten kontakt med venner og omgivelsene. Hjemme hadde vi et høyt regime på hygiene og renhold, sier Asbjørn. Godt støtteapparat Å få en kreftdiagnose så tett inn på livet er et sjokk og påvirker hele familien. At pasient og pårørende blir sett og hørt opp i all behandling er derfor viktig, mener pappaen til Andrea. Her på Ullevål fungerte det kjempebra, slik sett. Sykepleierne og legen til Andrea har vært helt fenomenale. Vi er blitt tatt på alvor, og det er ingenting i behandlingen som skal være uprøvd hvis det er noe vi ønsker eller har tro på. Vi får alltid et svar når det er noe vi lurer på. For det å gå i uvisshet er fryktelig slitsomt, og det tærer på noe voldsomt, sier Asbjørn. Både sykepleiere fra Ullevål og fra Støtteforeningen for kreftsyke barn, har reist til Vågå og holdt orienteringsmøter for ansatte og foreldre i barnehagen, og på skolen der storesøsteren til Andrea, Christina, gikk. Støtteforeningen for kreftsyke barn har vært uunnværlig. Den er kjempeviktig, både fordi den kan tilby generell informasjon og fordi den tilbyr sosiale aktiviteter som arrangementer og helge- og ferieturer. Foreningen tilbyr også lån av leiligheter i Oslo for foreldre som kommer utenbys fra, slik at man ikke nødvendigvis må oppholde seg på sykehuset hele tiden. Dette er et kjempegodt og viktig tilbud. For det å rammes av en slik alvorlig og langvarig sykdom, kan få store konsekvenser for familien. Denne type sykdom og sykdomshistorier fører til mange samlivsbrudd. Under sykdommen har du ikke noe familieliv, du blir isolert, og ekteskapet blir lagt på is. Det er derfor viktig å huske å ta vare på familien under sykdommen. Her kan en god sosionomtjeneste være til hjelp. Et slikt tilbud har både 6 ULLEVÅL NYTT 4-06

7 Gode behandlingsresultater for leukemi BEDRE UTSIKTER KREFT, AIDS OG HJERTE Andrea Engum. Støtteforeningen for kreftsyke barn og Ullevål. Selv var min kone og jeg på samlivskurs på Modum bad. En livsstil De stadige sykehusoppholdene, cellegiftkurer og kontroller ble en livsstil for Andrea. Hun har ikke hatt noe imot å reise til sykehuset, og ofte sa hun at hun skulle hjem når familien reiste til Ullevål, forteller Asbjørn. Ganske snart viste det seg at cellegiftkuren virket, selv om det gikk en tid før hun var fri for kreftceller. Andrea er likevel ikke definert som helt frisk ennå. Forhåpentligvis blir hun det neste år, syv år etter at hun fikk diagnosen. Pappa Asbjørn og Andrea er glad for at den tøffe tiden snart er over, men de tenker også på alle de som ikke er like heldige som Andrea. Vi har dessverre opplevd å miste mange av de som vi har blitt kjent med på sykehuset Andrea sine venner, som har hatt samme diagnose som henne. Vi er derfor kjempeheldige som har Andrea. Dette gjør at vi har lært å sette pris på livet på en annen måte enn tidligere. Livet må leves skikkelig ut, fordi man finner ut at det egentlig bare er på lån - enten det gjelder en selv eller sine barn. Vi har høy overlevelse fordi alle pasientene får den beste behandlingen som finnes, og vi klarer å fullføre behandlingen på alle pasientene. De har tilgang på all den støttebehandling som er nødvendig for at man skal kunne gjennomføre leukemibehandlingen, slik som blodoverføringer, antibiotika og intravenøs ernæring når de trenger det. Senere blir de fulgt opp med kontroller, sier Marit Hellebostad, seksjonsoverlege i hematologi og onkologi ved Barnesenteret på Ullevål. Hun mener at det nordiske samarbeidet innen leukemibehandling og forskning også har hatt stor betydning for de gode resultatene. Årlig er det barn under 15 år som får leukemi i Norge. Det betyr at vi ikke har tilgang til så store forskningsdata. Derfor er det meste av den kliniske forskningen fra vår side knyttet til deltakelse i store multisenter-studier, som stort sett er nordiske når det gjelder leukemibehandling. I Norden er vi nemlig i den unike situasjon at vi har god oversikt over pasientene og over hele befolkningen, slik at vi kan lage pålitelige forskningsstudier. Når vi slår oss sammen, blir vi mange nok til at vi får gode tall å jobbe etter. I den nordiske samarbeidsgruppen har vi også utarbeidet felles behandlingsprotokoller, det vil si detaljerte oppskrifter på hvordan leukemibehandlingen skal gjennomføres, sier Hellebostad. To hovedtyper Hos barn forekommer i hovedsak to typer av leukemi; akutt lymfatisk leukemi (ALL) og akutt myelogen leukemi (AML). Det er stor forskjell i behandlingen av de to leukemitypene, men begge innbærer tøffe cellegiftkurer. Ved AML, som forekommer sjeldnere enn ALL, benyttes ofte benmargstransplantasjon. De største medisinske fremskrittene er gjort når det gjelder behandling av akutt lymfatisk leukemi. Her ligger gjennomsnittlig overlevelsesprosent på mellom prosent. Ved tilbakefall er imidlertid ikke prognosene så gode, sier Hellebostad. Ved akutt myelogen leukemi er det rundt 60 prosent langtidsoverlevelse som vil si overlevelse etter mer Marit Hellebostad, seksjonsoverlege i hematologi og onkologi ved Barnesenteret. (Foto: Rune M. Akselsen) enn fem år. Her er mulighetene større for å redde en pasient som får tilbakefall. Årsaker til leukemi Leukemi betyr hvitt blod. Sykdommen skyldes en modningsforstyrrelse og en ukontrollert vekst av hvite blodlegemer i benmargen. De bakenforliggende årsakene vet forskerne lite om, annet enn at det er en sykdom som sitter i genmaterialet. Sykdommen utløses av endringer i cellenes gener som kroppen selv ikke klarer å reparere. Det skjer endringer i cellenes genmateriale til stadighet, men i de fleste tilfeller klarer kroppen å uskadeliggjøre disse. Slik sett er det nesten mer uforståelig hvorfor ikke flere får leukemi eller annen type kreft, sier Hellebostad. Leukemi forekommer noe hyppigere i industrialiserte land, i forhold til mindre utviklede land. Det forskes mye på hva årsaken til dette er, uten at man har funnet noen entydig løsning. Forskerne er imidlertid enige om at forskjellen ikke bare skyldes underrapportering av leukemitilfeller i fattige land. I de industrialiserte land ser vi høyest forekomst av leukemi i aldersgruppen 1-2 år opp til 7-8 år. En del forskningsdata peker på at dette har noe å gjøre med en slags uhensiktsmessig eller unormal reaksjon fra kroppens side på et bombardement av infeksjoner som er vanlige for barn i denne aldersgruppen. Vi tror at dette kan være en medvirkende årsak til at noen får leukemi akkurat i denne aldersgruppen. Men, det skal en del til for å verifisere dette, sier Hellebostad. Livsstilsfaktorer, som ofte er av betydning for utvikling av kreft hos voksne, har liten betydning for barn, siden disse faktorene ikke har hatt nok virketid hos et ungt menneske. Nye behandlingsformer Stadig utvikles det nye behandlingsformer for kreft og leukemi. I årene fremover mener forskerne at vi vil se mer av såkalt skreddersydd behandling. Det vil si at behandlingen tilpasses sykdommens egenskaper hos den enkelte pasient. Nå kommer det medikamenter som retter seg direkte inn mot genfeilen eller de produktene som genfeilen produserer, og uskadeliggjør disse. En slik type medikament er Glivec, som i dag brukes med lovende resultater ved for eksempel kronisk myelogen leukemi, en leukemiform som først og fremst opptrer hos voksne, men unntaksvis også hos barn, sier Hellebostad. Leukemi betyr hvitt blod. Sykdommen skyldes en modningsforstyrrelse og en ukontrollert vekst av hvite blodlegemer i benmargen. (Foto: Ullevål universitetssykehus) ULLEVÅL NYTT

8 BEDRE UTSIKTER KREFT, AIDS OG HJERTE Faksimile av et knippe avisoverskrifter fra midten av 1980-tallet. Det infeksjonsmedisinske fagmiljøet ved Ullevål var tidlig på banen for å sette fokus på de viktigste elementene i epidemibekjempelsen og ivaretakelse av hiv-pasientenes verdighet. Hiv fra dødsdom til verdig liv Nye behandlingsopplegg ved hiv-infeksjon har medført en dramatisk bedring i behandlingstilbudet. Flere pasienter føler seg stort sett friske og har tilnærmet normal levetid. For 15 til 20 år siden var hiv-diagnosen ensbetydende med dødsdom. Professor Johan N. Bruun har arbeidet med hiv siden den første pasienten ble innlagt på Ullevål i Tekst & foto: Harald Pors Muniz Infeksjoner har helt siden vi fikk antibiotika vært mye mer takknemlig å behandle enn mange andre sykdommer, sier Johan Bruun. De fleste pasientene blir friske. Med hiv-epidemien fikk man en ny situasjon med en virusinfeksjon som ikke kunne behandles. Overlege og professor Johan Bruun ved Infeksjonsmedisinsk avdeling har i mange år vært pasientenes talsmann og forsvarer uten å gå på akkord med faglige prinsipper. Han kan fortelle om tidlig tall da mange aids-dødsfall satte en støkk i både fagfolk og allmennheten. Personer som var smittet med det farlige viruset, følte naturlig nok at de levde på lånt tid. Men ny behandling gir heldigvis grunn til utsikter om et lengre og bedre liv for hiv-positive. Johan Bruun kan fortelle at det frem til 1995 til enhver tid var cirka inneliggende pasienter med alvorlig immunsvikt (aids). Nå har avdelingen gjennomsnittlig 2-3 inneliggende, til tross for at det totale antallet hiv-positive som følges opp ved avdelingen, er mye høyere enn for ti år siden. Dette er et godt bilde på at behandlingen gir helt andre fremtidsperspektiver for pasientgruppen. Det var på midten av 1990-tallet at nye og mer effektive medisiner kom på markedet. Det mest revolusjonerende var at vi fikk kombinasjonsbehandling med tre medikamenter, noe som reduserer faren for utvikling av resistens mot hiv. Siden er det viktigste fremskrittet at vi har fått medisiner med mindre bivirkninger og at man kan få kombinasjonspreparater som gjør det enklere for pasientene å administrere medisininntaket. Til å begynne med måtte pasientene ta mellom 25 og 30 tabletter daglig. Nå er antallet betydelig redusert. Friskere pasienter med ny behandling Bruk av vaksiner i behandling av hiv-infeksjon har fått en del oppmerksomhet de siste årene. Hva erfarer dere her? Vi har jo engasjert oss i dette gjennom forskningsstudier og vist at de vaksiner vi har utprøvd, styrker immunforsvaret og kontrollen med hiv-infeksjonen. 8 ULLEVÅL NYTT 4-06 Ergoterapeutene Linda Gjøra og Margit Gausdal fra Ullevål forbereder seg på hjemmebesøk for demensutredning i to bydeler.

9 Johan Bruun jobber ved mikroskopet og får overlevert prøver fra bioingeniør Mette Sannes. Dette er svært oppløftende resultater, men vi har enda ikke kommet dit at vaksinen som behandling er til allmenn bruk for hiv-positive. Til det kreves det større og flere forskningsstudier. Viktig å sikre pleie og omsorg Hiv-epidemien ble en ny virkelighet for infeksjonsfaget, og dere opplevde til å begynne med å tape kampen mot viruset. Det må jo ha gjort noe med dere? Klart det har gjort noe med oss. Vi hadde erfaring for at vi fikk de fleste pasientene med andre infeksjonssykdommer igjennom en vellykket behandling. De fleste ble utskrevet friske. Hiv/aids ga oss helt nye perspektiver. Vi måtte stille opp med det vi kunne. Begrensete behandlingsmuligheter tilsa at det ble viktig for våre medarbeidere å sikre pleie og omsorg til personer med hiv. For det første hadde de en livstruende sykdom, og i tillegg ble de preget av den offentlige debatt, hvor enkelte røster mente at de burde tvangsisoleres, tatoveres i lyske/panne eller sendes til en egen koloni på Svalbard. I dag ser kanskje flere at det må ha vært en stor og helt unødvendig tilleggsbelastning for personer, som i utgangspunktet kjempet for livet, å bli brennemerket eller ansett som uønsket i fellesskapet. Den sterke smittefrykten som noen ganger førte til inhumane forslag om hvordan epidemien skulle håndteres, er på retur. Men Johan Bruun husker både debatten og utfordringene de sto overfor. I 1983 fikk vi den første pasienten med alvorlig immunsvikt her på Ullevål. Det som ble det største problemet, var å få andre avdelinger til å stille opp når det gjaldt undersøkelse og behandling. Vi opplevde jo til å begynne med at enkelte nektet å ha noe med pasientene å gjøre, og de nektet også å undersøke prøver fra pasientene på grunn av frykt for smitte. Forkjemper med temperament Du har rykte på deg som pasientens forkjemper og gode hjelper, også med et visst innslag av temperament? Det kan vel tenkes, sier Bruun og ler litt. Vi opplever fortsatt at de som ikke har noen erfaring med hiv, og spesielt med gruppen hiv-smittede stoffmisbrukere, mener at det ikke er rimelig å tilpasse et behandlingsopplegg for dem. Mitt syn er jo at alle pasienter bør ha samme behandlingstilbud, og det er galt å sette spesielle krav som en forutsetning for at de skal få behandling. Vi kan jo ikke nekte en pasient med kronisk lungesykdom (KOLS) eller koronar hjertesykdom behandling fordi han ikke har klart å slutte å røyke. Jeg synes ikke det er noen stor forskjell på dette. Aktiv pensjonisttilværelse Johan Bruun fyller 70 år til høsten. Det er ingen hemmelighet at det er pasientene med hiv-infeksjon som har vært en av hans viktigste hjertebarn. Hiv har preget hans interesse for det globale helseperspektiv, gjennom et behandlingsprosjekt som han og noen andre kolleger gjennomfører i Tanzania. Han håper å få anledning til fortsatt å følge opp en del av pasientene han har på Infeksjonsmedisinsk poliklinikk, og det blir antakelig flere turer til Afrika med behandlingsrettet legearbeid. Bruun har et sterkt engasjement i forskningen på hiv-behandling. Mange doktorgrader er utgått fra hans avdeling, og han har ennå mange ugjorte forsknings- og veiledningsoppgaver for doktorgradsstipendiater. Som pensjonist håper jeg å få tid til å komplettere og fullføre det jeg ikke har kunnet rekke i den vanlige hverdagen som lege og forsker, sier han. Har du noen ønsker for fremtiden? Bedre vilkår for klinisk forskning, og et ønske om enda bedre behandlingsmuligheter for pasientene. Dernest må våre ansatte ha rimelige arbeidsforhold for å kunne gjøre en best mulig jobb. Vi produserer mer med færre ansatte, men det er en farlig utvikling dersom dette tøyes for langt. I verste fall blir engasjementet borte hos medarbeiderne. Det er for mye møter og byråkratisering. Jeg mener det er blitt større avstand mellom klinikerne og sykehusets toppledelse. Det har blitt flere stillinger, men ikke i den kliniske virksomheten, avslutter veteranen i norsk infeksjonsmedisinsk fagmiljø. FAKTA Johan N. Bruun Medisinsk doktorgrad i 1971 (Bergen) Begynte ved Ullevål i 1974 (1. avdeling) Seksjonsoverlege/professor i Trondheim, 1980 Avd. overlege/ professor ved Ullevål ( ) Professor/overlege ved Ullevål ( ) ULLEVÅL NYTT

10 BEDRE UTSIKTER KREFT, AIDS OG HJERTE Overlege Gjønnes (t.v.) og dr. Sletteberg jobber med hjertekatetrene. Hjerteoperasjon på under timen Reidar Nyberg fra Årnes har hatt hjerteproblemer i vel 10 år. En dag i april ble han akutt dårlig og kom rett til Ullevål med ambulanse. Mistanken om dårlig blodforsyning til hjertemuskelen og risiko for å få et hjerteinfarkt ble bekreftet med kontrastrøntgen, og han fikk umiddelbar behandling, alt på under en time. Tekst og foto: Harald Pors Muniz Jeg har hatt mye plager med brystsmerter de siste ukene, men i dag ble jeg såpass dårlig at kona ringte etter ambulanse. De kom raskt og hentet meg, og nå er jeg glad for å ha kommet hit. Håper bare de finner noe som kan gjøres noe med, sier den 54 år gamle lastebilsjåføren fra Årnes. Alvor, men god stemning På ett av behandlingsrommene i Hjerte- karradiologisk avdeling har overlege Eivind Gjønnes, hans assistent dr. Ruth Sletteberg og radiograf Marthe Aas gjort klart utstyr for undersøkelse av hjertets kransårer med kontrastrøntgen. Reidar Nyberg legger seg over fra seng til behandlingsbordet på hjertelaboratoriet og får en dose medisin rett i blodet for å slappe godt av. Til tross for alvoret i situasjonen, er det god stemning i rommet, og anledning til en liten spøk også. Du må gi meg nok, slik at jeg blir litt avslappet. Husk jeg er en kraftig kar, sier Reidar Nyberg. Pasientens trygghet viktig Radiograf Marthe Aas dekker til som for en liten operasjon, og pasientens underarm får kirurgisk vask med desinfeksjonsmiddel. Legene klargjør stikkstedet hvor man skal sette et innføringskateter i en pulsåre rett ovenfor håndleddet. Dette skal fungere som en inngangsport hvor et enda tynnere kateter senere kan føres helt opp til hjertets kransarterier. Lokalbedøvelse blir gitt i huden før kateteret settes inn. Alt skjer raskt og effektivt, men underveis er det tid til å gi tydelig og god informasjon til pasienten, som er våken og i dialog med behandlerne. De vet at trygghet for pasienten og godt samarbeid er et viktig grunnlag for hele undersøkelsen og behandlingen. 10 ULLEVÅL NYTT 4-06

11 BEDRE UTSIKTER KREFT, AIDS OG HJERTE FØR OG ETTER BLOKKING Før blokking: Her ser man tydelig (pilen) at høyre kransarterie har et trangt område som reduserer blodforsyningen til de finere blodårene (mot høyre). Etter ballongblokking og stent er god blodtilførsel gjenopprettet. Selv om dette er første gangen for deg, er det ikke det for oss, sier overlege Gjønnes, mens han forklarer pasienten hvordan prosedyren utføres, og hva han vil kunne merke av eventuelt ubehag. Behandlerne har forskjellige medikamenter for hånd dersom det skulle bli behov for det. Trange blodårer? Snart er innføringskateteret på plass i pulsåren og gjennom dette føres et enda tynnere kateter inn. Det skal helt frem til hjertets kransarterier som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Det er akkurat i disse blodårene at man mistenker at det er trange forhold som gir pasienten symptomer på hjertekrampe (angina pectoris). Underveis gjennomlyses pasienten med røntgen slik at de kan orientere seg om hvor kateteret befinner seg. Først undersøkes den venstre kransarterien, og for å sjekke at kateteret er på rett sted sprøytes kontrastvæske inn. Der sitter kateterspissen på plass, konstaterer overlege Gjønnes, som denne dagen har med dr. Ruth Sletteberg som skal perfeksjonere seg i å lære teknikken. Dersom du merker noe ubehag, må du si ifra, sier han til pasienten. En blodåre friskmeldes Kontrastvæske settes inn på nytt og på en stor dataskjerm ser man snart venstre kransarterie med alle forgreininger. Det tas digitale bilder som dokumenterer funn og gir grunnlag for senere gjennomgang dersom det blir nødvendig. Gjønnes kan allerede på det nåværende tidspunkt bortimot friskmelde denne blodåren, i hvert fall er det ikke funn som tilsier at det er nødvendig med noen utblokking. Dette er en god nyhet for pasienten, men det gir ikke forklaring på de symptomer han har hatt. Hva med høyre kransarterie? Det tynne kateteret dras ut, og et nytt kateter, med en litt annerledes spiss tilpasset anatomien ved inngangen til den høyre kransarterien, skal inn. Hele tiden overvåkes pasienten med tanke på hjerterytme, blodtrykk og surstoffmetning i blodet. Etter få minutter er også dette kateteret på plass, men nå i den høyre. Her tror jeg vi har forklaringen på dine plager Nyberg, kan overlege Gjønnes konstatere idet blodåren tydelig fremstilles på skjermen med et innsnevret område. Nå vil han konsultere en annen spesialist, og i løpet av noen få minutter er kardiolog Kjell Albert Midtbø på plass for å se på bildene. De blir raskt enige om at funnet tilsier at her bør man blokke ut det trange området for å sikre blodtilførselen perifert for forsnevringen. Skulle det trange området bli helt tett, vil det innebære et hjerteinfarkt og skade på hjertemuskelen, noe som i sin tur kan medføre redusert arbeidsevne for hjertet. Blokking og stent Det byttes til et kateter som har en tynn ballong på spissen, og når dette er på plass inne i det trange området, kobles det til en manometersprøyte som utvider ballongen i en passende diameter for denne blodåren. Nå blir åren utblokket, og man kan tydelig se at blodforsyningen strømmer godt ut til de finere blodårene i hjertet. For å sikre at den forblir åpen setter legen inn enda et kateter som har en stent (tynt metallgitter) i rustfritt stål på tuppen. Dette utvides også ved hjelp av trykket fra manometersprøyten når det er plassert i riktig område. Kateteret kan trekkes ut når metallgitteret er fint plassert i karveggen. Nyberg får en stent som er tilpasset diameteren i blodåren. Den er 32 millimeter lang, og dekker lengden på det trange området. Nå er behandlingen gjennomført, og etter at alt er sjekket og dokumenterte bilder er lagret i databasen, kan utstyret kobles fra. For å hindre blødning fra innstikkstedet på armen får Nyberg en komprimerende bandasje på underarmen. Det hele tok vel 50 minutter, og hjerteoperasjon med kateter og gjennomlysing er vellykket gjennomført. Nå kan du gjerne hente frem mobilen og ringe hjem hvis du vil, sier radiograf Marthe Aas etter at Reidar Nyberg er kommet over i senga. Nå skal han hentes av en portør som kjører ham til sengepost hvor han skal være til neste dag før han får komme hjem. Pasient Reidar Nyberg er sjeleglad for at det tross alt ble funnet noe som kunne behandles så raskt og smertefritt. Denne behandlingen et godt alternativ til by-passoperasjon som innebærer et helt annerledes og større kirurgisk inngrep. ULLEVÅL NYTT

12 BEDRE UTSIKTER KREFT, AIDS OG HJERTE Dette går greit. Håper bare de finner noe som kan behandles, sier Reidar Nyberg mens teamet jobber. Behandlingskjeden En viktig forutsetning for akutt intervensjonsbehandling, er at hele behandlingskjeden fungerer. Pasienten eller pårørende varsler Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som sender ambulanse hvor kyndig personell tar hjerteprøve (EKG). Prøven sendes på nett til Ullevål for vurdering av hjertespesialist. Er det indikasjon for akutt undersøkelse og behandling sendes beskjeden: Kom med en gang! Vi klargjør hjertelaboratoriet! FAKTA1 Innføringskateteret på høyre underarm har en ventil på tuppen (hvit) hvor forskjellige kateter kan setts inn. Hjertekrampe/angina pectoris = smerter, som oftest i brystet, som tegn på mangelfull blodtilførsel til selve hjertemuskelen. Hjerteinfarkt = Varig skade av selve hjertemuskelen som følge av tilstoppet blodforsyning til hjertevev. Kar-radiologisk intervensjonsbehandling = Behandler sykdomstilstander som gir redusert blodgjennomstrømming i forskjellige blodårer (ikke bare til hjertet). Ofte utblokking med ballong og innsetting av stent. Stent = tynt metallgitter som festes på innsiden av karveggen for å holde det utblokkede området åpent. By-pass = inngrep der man opererer inn en eller flere ekstra blodårer som danner en ekstra forsyningskanal forbi det trange området i kransarterien. 12 ULLEVÅL NYTT 4-06

13 BEDRE UTSIKTER KREFT, AIDS OG HJERTE KRONIKK EVEN LÆRUM Professor, dr.med. Leder av Nasjonalt ryggnettverk Formidlingsenheten Ullevål universitetssykehus Mindre syk men flere plager Aldri har vi hatt bedre helsetilstand i den norske befolkning enn vi har i dag. I alle fall er dette riktig hvis vi tar utgangspunkt i det som vanligvis anvendes som mål på helsetilstanden i en befolkningsgruppe. Statistisk sett har nordmenn svært lav sykelighet, og samtidig blant verdens høyeste forventede levealder. Sånn sett er vi friskere enn noensinne. Viktige forklaringer på dette bildet er nedgangen vi har hatt siste årene i forekomsten av infeksjonssykdommer og hjerteog karsykdommer, særlig hjerteinfarkt. I tillegg kan stadig flere kreftsykdommer kureres, og en rekke andre sykdommer effektivt forebygges eller behandles. Unormalt å ikke ha plager Disse positive utviklingstrender har imidlertid ikke medført at vi opplever å ha færre helseplager. Tvert imot. I samme periode har det vært en stadig økning i det som ofte kalles sammensatte, ubestemte helseplager. Tilstander der vi ikke kan finne noen spesifikk årsak eller diagnose på symptomer og plager. Ikke minst har denne økningen gjort seg gjeldende når det gjelder forekomsten av arbeidshindrende, trygdeutløsende helseplager. Her befinner vi oss på en annen verdenstopp. Muskelskjelett lidelser, som rammer flest og koster mest, kostet eksempelvis i 2004 det norske samfunnet nesten 50 milliarder kroner! Som en god nummer to kommer psykiske lidelser. Nyere vitenskapelige undersøkelser viser at hele 97 prosent av den norske befolkning har hatt en eller flere helseplager i løpet av en tilfeldig valgt fire ukers periode. 80 prosent av disse er knyttet til bevegelsesapparatet, særlig i form av rygg- og nakkeplager og spenningshodepine. Rundt 60 prosent oppgir plager fra mage- tarmsystemet, cirka halvparten tretthet/utmattelse, og rundt en tredel opplever henholdsvis angst, nedtrykthet eller søvnproblemer. Det er således unormalt ikke å ha plager. Går mer til legen Aldri har vi søkt mer hjelp for å få sjekket hva som feiler oss og fortrinnsvis få noe som hjelper hos leger eller andre helseaktører som eksempelvis fysioterapeuter, kiropraktorer eller psykologer. Eller hos den stadig økende gruppen som tilbyr et vidt spektrum av alternative behandlingsformer som homøeopati, aroma- eller urteterapi. Hos allmennlegene alene har antallet konsultasjoner det siste tiåret økt med rundt 60 prosent. En stadig økende andel utgjøres av gruppen som ønsker å få sjekket at det ikke feiler dem noe alvorlig, selv om de føler seg friske eller har ubetydelige normalplager. Mange av disse har det man kan kalle helseangst. Dette er friske mennesker med små eller helt ufarlige plager. Men på første siden i en riksdekkende avis kan de ha lest at plagen kan være første tegn på infeksjon med Kjøttetende dødsbakterie, eller Den vonde ryggen var ikke bare uskyldig lumbago, slik allmennlegen sa, men langt fremskredet, uhelbredelig kreft. Media er slik sett i stadig økende grad med og påvirker vår helseatferd. Og med økende tilbud øker forventningene til å få en diagnose, og hjelp Med økende økonomiske ressurser og helseinvesteringer, tenderer den subjektivt opplevde helsetilstand til å bli dårligere. og tåleevnen tenderer til å gå tilsvarende ned. Eller som det litt humoristisk er formulert; En med god helse i dag er en som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Mer penger dårligere helse I dette perspektivet er det tankevekkende at jo mer det brukes av penger og ressurser på helsevesen og helsetjenester, jo mer misfornøyde er folk med sin opplevde helsetilstand. I USA, som klart bruker størst andel av sitt bruttonasjonalprodukt til helsetjenester, er også befolkningen mest misfornøyd med sin helsetilstand og ønsker å få den endret. Bare tre prosent av amerikanerne er fornøyde med helsetilstanden sin. Tilsvarende funn er gjort i India ved å sammenlikne rike og fattige områder. Med økende økonomiske ressurser og helseinvesteringer, tenderer den subjektivt opplevde helsetilstand til å bli dårligere. Helsevesenet påvirker i liten grad helsen Like tankevekkende er det å minne om den mye siterte 10/90 -regelen, som anslår at bare rundt ti prosent av variasjonen i en befolknings helsetilstand er bestemt av helsevesenets innsats. Resten av variasjonen bestemmes av faktorer som arv, miljøet vi lever i, ikke minst det sosiale nettverk og jobben. Aller viktigst er levevaner og uvaner i form av fysisk aktivitet, kosthold, konsum av alkohol og tobakk og andre rusmidler, samt alle former for negativt opplevd stress. Altså faktorer som hver enkelt langt på vei selv, men med gode strategier for tilrettelegging fra samfunnets side, må være hovedansvarlig for å endre. Ubegrensede midler til helsevesenet synes derimot ikke å være en særlig effektiv løsning på problemet. Tankevekkende er det også at de to enkeltfaktorer som i størst grad synes å bestemme enkeltindividets fremtidige helse i form av sykelighet, dødelighet og helserelatert livskvalitet, ikke er objektivt registrerbare biologiske faktorer som kolesterol, blodtrykk eller bildediagnostike funn, men individets subjektivt opplevde helsetilstand og mestringsevne. Og i et slikt perspektiv bør vi kanskje særlig, også som helsearbeidere, ha fokus på individets ressurser, endringspotensialer og hva som faktisk fungerer, eller med litt hjelp kan bli bra. Fra brikke til aktør Resepten er ikke enkel, og selvsagt er det ikke kun én oppskrift for hvordan vi skal gjøre noe som effektivt kan bedre folks helse og helseopplevelse. I særlig grad bør vi i fremtiden vektlegge langt mer selve helseopplevelsen; hvordan den enkelte tolker og tyder og selv møter og mestrer sine helseproblemer. Eller for å si det på en annen måte; skifte en god del fokus fra svikt og reparasjon til det som er gode helseopplevelser, ressurser og mestringsstrategier. Kilder: Lærum E. Frisk, syk eller bare plaget. Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, Ihlebæk C, Lærum E. Plager flest, koster mest. Muskel-skjelettlidelser i Norge. Rapport nr. 1. Oslo: Nasjonalt ryggnettverk, Forskningsenheten/Formidlingsenheten, EVEN LÆRUM FRISK, SYK ELLER BARE PLAGET? INNFØRING I MEDISINSK NØKKELKUNNSKAP Lærum E. Frisk, syk eller bare plaget. Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, ULLEVÅL NYTT

14 Kaffe og grønn te mot diabetes? Inntak av kaffe og grønn te kan være forbundet med lavere risiko for diabetes. Det er konklusjonen i flere studier, melder Tidsskrift for Den norske lægeforening. Japanere som drikker grønn te og kaffe har redusert risiko for diabetes, viser resultatene fra en studie som er publisert i siste utgave av Annals of Internal Medicine. Et moderat forbruk av både koffeinholdig og koffeinfri kaffe kan gi redusert risiko for å utvikles type 2-diabetes hos yngre og middelaldrende kvinner. Det viser nye resultater fra Nurses' Health Study II, publisert i Diabetes Care. Så lenge bør du vente: To til fem år mellom graviditetene er det beste, ifølge ny forskning. Den columbianske studien ble publisert i siste utgave av Journal of the American Medical Association. For tidlig fødsel og lav fødselsvekt kan bli konsekvensen om du raskt kjører i gang med nytt svangerskap - eller drøyer lenge før neste besøk på fødeavdelingen, skriver VG. Forskerskoler hever nivået Senter for hjertesviktforskning, tilknyttet Ullevål, tilbyr doktorgradstipendiater deltakelse i en forskerskole. Forskerskolen er et supplement til den ordinære forskerutdanningen, ved at den tilbyr et mer strukturert og målrettet studieopplegg til stipendiatene. Tekst: Rune M. Akselsen Forskerskolen bygger på doktorgradsprogrammet, og grunnpilaren er den opplæringen som foregår mellom forskerstipendiat og den enkelte professor eller veileder på hver enkel avdeling på sykehuset. Men, gjennom forskerskolen tilbyr vi et opplegg med samlinger, kurs og foredragsseminarer, som gir målrettet innsikt i metoder i hjerteforskning, og som bringer stipendiatene sammen. På denne måten kan de utveksle erfaringer, både i forhold til det faglige og det å befinne seg i en forskerutdanningssituasjon, sier Geir Christensen, professor ved Institutt for eksperimentell medisinsk Geir Christensen, professor ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning på Ullevål universitetssykehus. (Foto: Moment Studio) forskning på Ullevål. Christensen er leder for Senter for hjertesviktforskning og for forskerskolen, som per i dag har 65 stipendiater. Innen medisinske fagområder finnes det i tillegg forskerskoler ved Senter for molekylær biologi og nevrovitenskap og ved Bioteknologisenteret i Oslo. Til sammen eksisterer det i dag 17 forskerskoler, innen ulike fagområder, tilknyttet Universitetet i Oslo. Initiativet til forskerskolene kommer fra Universitets- og høgskolerådet, og er et ledd i ønsket om å styrke forskerutdanningen i Norge. Universitetet i Oslo har oppfordret de forskermiljøene som har ressurser, initiativ og sterke fagmiljøer, til å etablere forskerskoler. Vi mente i sin tid at Senter for hjertesviktforskning var organisatorisk sterkt og faglig godt nok til å bygge opp en forskerskole. Etter en søknad til Universitetet fikk vi i 2004 bevilget midler og status, sier Christensen. Et supplement Forskerskolen skal være et supplement til den allerede etablerte strukturen for forskerutdanningen. Den store utfordringen er å skape noe som oppfattes som viktig for doktorgradsstipendiatene. Doktorgradsstipendiater har allerede et betydelig press på seg til å produsere forskningsresultater. Vi må derfor vokte oss for å skape noe som betyr merarbeid og byråkratisering, uten at det gir en faglig gevinst. Utfordringen har vært å gi stipendiatene et tilbud som de virkelig føler at de har behov for. De positive tilbakemeldingene tyder på vi har klart akkurat dette, sier Christensen. Ved siden av å tilby en rekke ulike praktiske og vitenskapelige kurs, seminarer og samlinger for faglig utveksling, er et hovedformål ved forskerskolen å styrke det internasjonale samarbeidet innen forskningen. Forskerskolen ved Senter for hjertesviktforskning arrangerer blant annet et årlig internasjonalt symposium. Da inviterer vi fremragende hjerteforskere fra Norge og utlandet, som presenterer sine ting. I tillegg arrangeres mindre sesjoner ved symposiet, der elevene ved forskerskolen legger frem sine prosjekter og funn, og får vurdert dette av de internasjonale ekspertene. Dette har vi hatt stor suksess med, og det er svært nyttig for stipendiatene, sier Christensen. Gir økt fagkunnskap Christensen er overbevist om at forskerskolen bidrar til å styrke forskerutdanningen ved Ullevål. Jeg tror det er veldig viktig for Ullevål å ha en sterk forskerutdanning, fordi det bidrar til å rekruttere dyktige folk, samtidig som sjansene for å kunne holde på disse blir større. Den faglige utviklingen av sykehuset er avhengig av at man har høyt kunnskapsnivå. Jeg mener at nettopp forskerskolen bidrar til å etablere fagkunnskap på høyt nivå, ved å drive en slik systematisk forskeropplæring. Siden 2004, har Senter for hjertesviktforskning ved Ullevål tilbudt doktorgradsstipendiater deltakelse i en forskerskole. (Foto: Ullevål universitetssykehus) 14 ULLEVÅL NYTT 4-06

15 Ufarlig med amalgam: Mange har vært redde for at amalgam i tenner er skadelig. Nå viser ny forskning at det ikke er noen risiko forbundet med amalgam i tennene hos barn. I en ny studie på 1000 barn i USA og Portugal har forskere ikke påvist skader, melder BBC. - Forhåpentligvis vil dette berolige foreldre som er bekymret for barnas amalgamfyllinger, sier lege Nigel Carter ved The British Dental Health Foundation. I studien fikk en gruppe barn lagt inn amalgamfylling eller plastfylling. Etter flere år ble barna testet igjen for endringer på hukommelsen, koordinasjon og nervefunksjon. Pollenallergikere kan reagere på mat: Årets bjørkepollensesong er i gang. Mange pollenallergikere vil i tillegg til å reagere på pollen, oppleve at de får ubehag når de spiser nøtter, frukt og grønnsaker. Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen, andre reagerer hele året. Bjørkepollenallergikere er særlig utsatt for å få problemer med nøtter, frukt og grønnsaker. De kan for eksempel reagere på grønne epler, pærer, kiwier, rå gulrøtter og hasselnøtter. Les mer på Matportalen.no. Vil bedre behandlingen for slagpasienter Årlig rammes omkring nordmenn av hjerneslag. Behandlingen i den akutte fasen er av stor betydning for utfallet av hjerneslaget. På Ullevål forskes det på en behandlingsform som kan bidra til redusert dødelighet og funksjonstap for hjerneslagpasienter. Tekst og foto: Rune M. Akselsen I forskningsstudien undersøkes effekten av å senke et forhøyet blodtrykk i den akutte fasen det vil si den første uken av et hjerneslag. Nærmere 50 prosent av alle hjerneslagpasienter har høyt blodtrykk i den akutte fasen. Mange ganger er det høye blodtrykket kroppens egen respons på hjerneslaget. Andre har et høyt blodtrykk fra tidligere, som blir høyere ved hjerneslaget, sier Eivind Berge, lege og forsker ved medisinsk divisjon på Ullevål universitetssykehus. Berge er ansvarlig for studien, som til daglig ledes av post. doc.-stipendiat Hanne-Mari Schiøtz Thorud og doktorgradsstipendiat Rune Aakvik. Prosjektsykepleier Pia Söderblom (f.v.), post. doc.-stipendiat Hanne-Mari Schiøtz Thorud, og Eivind Berge, lege og forsker ved Medisinsk divisjon, arbeider med Skandinavias største medikamentutprøvning ved akutt hjerneslag. (Stipendiat Rune Aakvik var ikke til stede da bildet ble tatt.) Studien ledes og koordineres fra Ullevål, og omfatter flere enn 100 sykehusavdelinger i Norge, Sverige, Danmark og Belgia. Til sammen vil forskningsprosjektet omfatte 2500 pasienter. Prosjektet finansieres av Helse Øst med støtte fra legemiddelprodusenten AstraZeneca. Usikker på effekt Legene har lenge vært usikre på hva man bør gjøre med det forhøyede blodtrykket hos hjerneslagpasienter. Behandlingspraksisen har derfor variert, både i Norge og i utlandet. Usikkerheten skyldes dels at man har vært redd for å svekke blodgjennomstrømningen i hjernen, ved å senke blodtrykket. Blodgjennomstrømningen i hjernen er nemlig kritisk viktig i den akutte fasen av et hjerneslag. På den annen side er det etter hvert kommer flere holdepunkter for at et høyt blodtrykk er skadelig i den akutte fasen. Dilemmaet er derfor hvorvidt man skal senke et forhøyet blodtrykk, eller la det være. Hypotesen til Ullevål-forskerne er at det er gunstig å senke blodtrykket til hjerneslagpasienter. Tidligere studier, blant annet en mindre studie fra Tyskland, gir holdepunkter for å anta dette. Blodtrykkssenkende medikament Pasienter som skal delta i undersøkelsen, må ha et hjerneslag som er mindre en 30 timer gammelt, og de må ha et overtrykk (systolisk trykk) over eller lik 140 mm Hg. Pasientene må gi sitt samtykke til å delta. Vi gir halvparten av pasientene blodtrykkssenkende behandling, ved bruk av medikamentet candesartan. Den andre halvparten får narremedisin, eller såkalt placebo. Behandlingen pågår i en uke, og pasientene følges opp i et halvt år i etterkant, sier Berge. Det er tilfeldighetene som avgjør hvem som får candesartan og hvem som får placebo. Verken lege, sykepleiere eller pasientene selv vet hvilken type behandling den enkelte får. Forskerne ser etter om behandlingen kan forhindre nye hjerneslag og hjerteinfarkt i den første tiden etter hjerneslaget, og om behandlingen fører til bedre overlevelse og bedre funksjonsnivå på lengre sikt. Forhåpentligvis kan vi gjennom behandlingen senke dødeligheten og redusere pasientenes funksjonstap som følge av hjerneslaget, sier Berge. Betydning for behandling Berge tror at funnene ved studien vil vekke stor interesse og at de vil kunne få konsekvenser for behandlingen av hjerneslagpasienter. Vår studie er den første store studien i sitt slag. Uansett resultat vil det være av stor betydning å vite om man bør behandle forhøyet blodtrykk i den akutte fasen av hjerneslag. Det er viktig å få kunnskap om dette, fordi det gjelder mange pasienter og fordi praksis i dag er veldig varierende, sier Berge. De første pasientene ble inkludert i studien sommeren 2005 og per april 2006 er 450 pasienter inkludert. I løpet av 2009 håper Ullevål-forskerne å publisere de første resultatene av studien. Årlig rammes omkring nordmenn av hjerneslag. Behandlingen i den akutte fasen er av stor betydning for utfallet av hjerneslaget. FAKTA Hvert år rammes cirka nordmenn av hjerneslag. Rundt 4700 personer dør som følge av slaget. En tredjedel blir varig uføre. Hjerneslag er den tredje viktigste årsaken til død og den viktigste årsaken til uførhet hos voksne. Det finnes to hovedtyper hjerneslag: - Hjerneinfarkt (85-90%): Skyldes en blodpropp i en blodåre i hjernen. Blod- og surstofftilførselen til deler av hjernen opphører. Viktigste medikamentelle behandling er bruk av blodpropp-oppløsende og blodfortynnende medikamenter. - Hjerneblødning (10-15%): Skyldes blødning fra en blodåre inne i hjernen. I den akutte fasen kan man forsøke å stoppe blødningen eller fjerne blodansamlinger. Dødeligheten i den akutte fasen av et hjerneslag (de første to uker) er på prosent. I løpet av det første halvåret går dødeligheten opp til prosent. Dødeligheten er høyere ved hjerneblødning enn ved hjerneinfarkt. Hjerneslag rammer i første rekke eldre personer. Gjennomsnittsalder er på rundt år. Hjerneslag har de samme risikofaktorer som andre hjerte-/kar-sykdommer, som for eksempel hjerteinfarkt: høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol, overvekt, sukkersyke. ULLEVÅL NYTT

16 Lederutvikling for flerkulturelle Ullevål universitetssykehus har som mål at ledernivået ved sykehuset skal gjenspeile de ansattes bakgrunn. Nå tilbyr sykehuset to ulike lederutviklingsprogram til ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Tekst: Rune M. Akselsen Målsettingen med lederutviklingsprogrammene er å styrke og videreutvikle kompetansen til ansatte med minoritetsbakgrunn, slik at de kan stille sterkere i konkurransen om lederstillinger. Hver sjette ansatt ved Ullevål har minoritetsbakgrunn. Det gjør oss til et av de største flerkulturelle arbeidsmiljøene i landet. Samtidig er ansatte med minoritetsbakgrunn Adm.dir. Tove Strand. (Foto: Kåre Eide) underrepresentert i ledende stillinger ved sykehuset. Ved å tilby disse to programmene for lederutvikling, ønsker vi å kunne rekruttere flere ledere blant ansatte med minoritetsbakgrunn. Dette er en del av målsetningen om at sykehusets arbeidsmiljø skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling, sier administrerende direktør ved Ullevål universitetssykehus, Tove Strand. Også hensynet til pasientene spiller inn når Ullevål nå ønsker å rekruttere flerkulturelle ledere. Sykehuset har mange pasienter med minoritetsbakgrunn, og med ledere med ulik kulturell bakgrunn kan sykehuset møte det mangfoldet sykehuset finner hos pasientene på en bedre måte. God kompetanse Blant de ansatte med innvandrerbakgrunn på Ullevål finnes mange med høy kompetanse, lang og omfattende utdannelse og høy tillit hos medarbeidere. Mange av disse kan være naturlige valg i en intern rekruttering av ledere. Men å sette folk inn i lederstillinger er utfordrende. Ledere må være personer som fremstår som gode rollemodeller, og som er trygge og sikre på seg selv, ha gode norskkunnskaper, forstå norsk bedriftskultur, og de må få en teoretisk opplæring i ledelse slik vi ser på ledelse her i Norge, sier Anita Walsøe, spesialrådgiver ved Utdanningssenteret på Ullevål. Spesialrådgiver Anita Walsøe. (Foto: Rune M. Akselsen) Gir studiepoeng De to lederutviklingsprogrammene som nå tilbys, er BI-programmet Master of Managment Program og Lederrekrutteringsprogrammet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Ringnes AS, AS Oslo Sporveier og Ullevål universitetssykehus. (Se faktaramme.) (Foto: Ullevål universitetssykehus) Deltakerne er ikke garantert en lederjobb etter gjennomført program. Den enkelte må selv søke ledige stillinger. Men om kandidatene ikke får lederstilling på Ullevål, så kan lederutviklingsprogrammene gi kompetanse til å kunne søke lederstillinger utenfor sykehuset. FAKTA BI-programmet: Master of Management Program (lederutvikling) Sykehusets ledelse oppfordrer medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn som har profesjonsutdanning og som innehar stillinger som leger, sykepleiere, bioingeniører, radiografer etc. til å søke. Antall studiepoeng: 30 Søknadsfrist: 22. mai Lederrekrutteringsprogrammet Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Ringnes AS, AS Oslo Sporveier og Ullevål universitetssykehus. Sykehusets ledelse oppfordrer medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn og som ikke har profesjonsutdanning, til søke dette programmet. Statskonsult er ansvarlig for den faglig gjennomføringen, mens Kompetanseutviklingsprogrammet i Vox (Nasjonalt senter for voksnes læring) koordinerer rekrutteringsprogrammet. Antall studiepoeng: Studiet gir 5 studiepoeng ved Høgskolen i Oslo Søknadsfrist: 8. mai Se intranett for mer informasjon om innhold, opptakskrav, og søknadsskjemaer eller kontakt Anita Walsøe, spesialrådgiver Utdanningssenteret, på tlf eller på niwa@uus.no 16 ULLEVÅL NYTT 4-06

17 Evaluering av parkeringsordningen Siden nyttår har firmaet Carpark AS hatt ansvaret for å følge opp bruken av parkeringsplassene på Ullevål. Kontrakten sykehuset har med Carpark, går over tre år. Nå skal ordningen evalueres. Tekst: Marianne Moss (Foto: Alf T. Bøhler) Sykehuset har nedsatt en gruppe som skal se på hvordan den nye parkeringsordningen har fungert så langt. Gruppen består av representanter fra HR (Human Resources), divisjonene, fagforening, hovedverneombud, Brukerrådet, Informasjonsavdelingen og Eiendomsavdelingen. Denne avdelingen har ansvaret for å forvalte ordningen. Eiendomsdirektør Steffen Strømnes. (Foto: Rune M. Akselsen) Kom med innspill Det har vært noe misnøye med den nye ordningen, spesielt blant de ansatte. Siden jul har vi hatt løpende diskusjoner med Carpark, besøkende, pårørende og ansatte for å tilpasse ordningen til vår virksomhet. Vi har blant annet gjort endringer vedrørende antall handikapplasser, parkering for leger i bakvakt, reserverte plasser for pårørende ved Akuttmottaket, varelevering på området, drosjer og korttidsparkering, sier eiendomsdirektør Steffen Strømnes. For besøkende og pårørende har parkeringssituasjonen blitt mye bedre enn tidligere, men det er fremdeles behov for enkelte forbedringer, forteller Strømnes. Ansatte som ønsker det, kan komme med innspill til gruppen (se adresse nedenfor). I løpet av mai skal evalueringen være ferdig. Gruppens vurderinger skal så presenteres for ledelsen på sykehuset som tar endelig stilling til eventuelle justeringer av ordningen. Flere plasser til ansatte Antall parkeringsplasser til Ullevål-ansatte økes også. Den gamle helikopterlandingsplassen nord på sykehusområdet gjøres om til parkeringsplass. Her er det plass til biler. I løpet av mai vil plassen bli midlertidig stengt for asfaltering. I slutten av juni blir det rundt 80 parkeringsplasser kun for ansatte mellom Hudavdelingen (Bygg 20) og Klinikk for forebyggende medisin (Bygg 19). Totalt er det da rundt 1100 parkeringsplasser for ansatte på Ullevål. Tlf.: ulleval.hotell@medirest.no Besøk vår café! Bespisning til møter eller overtidsmat. Ta kontakt på tlf: Vi kan bringe. Trenger du overnatting? Ring for pris. Ønsker du å komme med innspill til evalueringsgruppen kan du sende det til denne e-post adressen: parkeringsoblat@uus.no ULLEVÅL NYTT

18 Mer sprit i barnehagene: Sykefraværet er betraktelig redusert både blant barn og personale i Nesvollen barnehage i Akershus, ene og alene på grunn av håndvask med sprit. - En god idé, mener Folkehelseinstituttet. Barnehagen satte opp dispensere med desinfeksjonssprit rundt i barnehagen. Alle ansatte fikk en liten spritflaske i lomma, som de brukte når de var utendørs. Hver gang de skiftet en bleie, tørket snørr eller var i kontakt med oppkast eller diaré, vasket de hendene med sprit, i følge NRK.no. Stadig færre røykere: 25 prosent av den norske befolkningen røykte daglig i Det er det åttende året på rad med nedgang i antall røykere. Den langsiktige tendensen er klar. I 1998 røykte hver tredje nordmann, 33 prosent. I 2005 røykte hver fjerde nordmann, 25 prosent. Det tilsvarer en nedgang fra ca til ca røykere. Det er oppløftende å se at nedgangen fortsetter også i 2005, sier avdelingsdirektør Kari Huseby i Sosial- og helsedirektoratet til Helsenett.no. Hun håper årets tobakkskampanje, Røyken tar pusten fra deg, vil bidra til en videre nedgang. Aktivitetsvekst ga underskudd Etter tre år i balanse fikk Ullevål universitetssykehus et underskudd på 120 millioner kroner i fjor. Den driftsrelaterte delen av underskuddet ble på mellom 60 og 70 millioner kroner. Årsaken er at Ullevål hadde en stor vekst i aktiviteten i fjor, en vekst som startet tidligere, dette medførte utover året et behov for flere ansatte og økte kostnader, sier økonomidirektør Mette Lise Johnsen. Tekst: Øystein Singsaas Foto: Alf T. Bøhler Økonomidirektør Mette Lise Johnsen. 18 ULLEVÅL NYTT 4-06

19 Skjærefjøler til mat: Hvilken type skjærefjøl er mest hygienisk, plast eller tre? Begge er like hygieniske dersom de brukes, rengjøres og vedlikeholdes slik at de ikke innebærer forurensningsfare. Plastfjøler er normalt lettere å holde reine, mens trefjøler har visse fortrinn når det gjelder teknologi, skjæreegenskaper etc. Visse tresorter hevdes å ha antimikrobielle egenskaper, men god skjærehygiene er viktigst, ifølge Matportalen.no Ung mor forlenger livet? Barn født av mødre under 25 år lever lengst og har dobbelt så stor sjanse for å bli 100 år, ifølge en studie finansiert av U.S. National Institute on Aging (NIA). I Norge er man imidlertid mer forsiktig med å trekke slike konklusjoner. - Vi har ikke data som støtter hypotesen om at barn født av foreldre under 25 lever lengst og har større sjanse for å bli hundre år, sier konsulent Kirsten Enger Dybendal ved Statistisk sentralbyrå, til helsenettstedet Mozon. Er det ikke et paradoks at man på sett og vis straffes for å produsere mye ved et sykehus? Det kan jo virke sånn, men det har med måten vi er finansiert på å gjøre. Vi er delvis finansiert på grunnlag av aktivitet og delvis rammefinansiert. I 2005 fikk vi 60 prosent per DRG-poeng *, som er uttrykk for aktiviteten i somatikken, mens resten er rammefinansiert. Og rammefinansieringen øker ikke når produksjonen øker. Når det vi får i DRGfinansiering, ikke dekker behandlingskostnadene, så får vi et problem i år med vekst i produksjonen. I 2006 er satsen redusert til 40 prosent, noe som øker utfordringen ytterligere. Dette er vel ikke lett å forklare, verken for egne ansatte eller andre? Nei, det er vanskelig å forklare. Så lenge vi ikke får betalt ut i fra det det koster å produsere en tjeneste, så står vi der. Det er et dilemma. Men det er departementets måte å styre Helse-Norge på, slik jeg oppfatter det. Ved ikke å fullfinansiere kostnadene, forsøker de å dempe veksten. Et urettferdig finansieringssystem Fungerer dette finansieringssystemet for dårlig? Det er vanskelig å si. Vi synes vel ikke at det fungerer helt riktig når Ullevål som er et høyspesialisert sykehus og får mange tunge, kompliserte pasienter, ikke får finansiert dette tilstrekkelig. Vi synes vi arbeider effektivt og det har vært en effektivitetsøkning ved sykehuset over flere år, så jeg tror nok at personalet vårt synes strikken er tøyd vel langt og at dette systemet kan oppleves urettferdig. Men om selve finansieringssystemet på et overordnet plan fungerer for dårlig, det tør jeg ikke si. Når økt aktivitet ikke bidrar til økt inntjening vil det kunne påvirke våre prioriteringer i riktig retning, ved at det er behovene som styrer valgene våre og ikke inntjeningspotensialet. Samtidig ser vi jo at finansieringsordningene tilpasses virkeligheten etterskuddsvis og at en dermed har noen utfordringer i år med større endringer i aktiviteten. Du viser til at sykehuset har mange år med effektivisering bak seg og at folk kanskje begynner å bli trøtte av stadige krav om å bli mer effektive. Finnes det en grense for hvor langt man kan gå i å effektivisere virksomheten? Det må finnes en grense. Men jeg tror fortsatt det er mange steder man kan effektivisere. Vi bør se dette i et større perspektiv. Jeg tror at dersom det var blitt prioritert mer midler til investeringer i bygg og utstyr hadde vi kunnet drevet virksomheten enda mer effektivt. Vi strever i dag for eksempel med etterslep på gammel bygningsmasse. Investeringer nødvendig Så vi må investere mer for å bli mer effektive? Jeg tror det. Vi må gjøre det om vi skal få tatt noen store grep. Det er vel ikke det letteste å få til. Mange sykehus skriker på mer investeringer? Nei, det er ikke lett. Et prosjekt som nye Ahus, for eksempel, trekker mye investeringsmidler i Helse Øst. Men jeg mener Ullevål nå trenger investeringsmidler for å kunne ta større grep, og oppnå vesentlige effektiviseringsgevinster. Men det er helt sikkert fortsatt også mindre endringer som kan gjøres for å oppnå effektiviseringsgevinster. Er det i det hele tatt mulig å styre en så stor og komplisert virksomhet som Ullevål universitetssykehus? Det er mulig, men det krever at ledere på alle nivåer ved sykehuset arbeider tett og godt sammen. Jeg som økonomidirektør kan ikke greie å ha full kontroll over økonomien alene. Jeg er avhengig av at vi har kontroll ute i systemet, og at lederne tar sin del av det ansvaret. Min oppgave er å overvåke at det blir gjort, og være en støttespiller for lederne i økonomistyringen. Forutsigbar økonomi Føler du deg ofte utrygg? Det kan vel hende at jeg har hjertet litt i halsen, men direkte utrygg føler jeg meg ikke. Jeg kan etter vel halvannet år ved sykehuset se at det er en viss forutsigbarhet her. De prognosene vi fikk fra divisjonene gjennom fjoråret, har vært til å stole på, selv om utviklingen var negativ økonomisk sett. Har jobben ved Ullevål blitt annerledes enn du forventet da du begynte her? Nei, jeg tror jeg visste godt hva jeg gikk til. Det har ikke vært noen overraskelser. Hvordan tror du den omstillingsprosessen sykehuset er inne i, vil påvirke økonomien? Blant de ansatte er det noen som tror at omorganiseringen blir gjort på grunn av økonomien. Men administrerende direktør har vært tydelig på at det absolutt ikke er det som er drivkraften. Som økonomidirektør er jeg faktisk glad for at folk tror økonomi har noe med dette å gjøre, for det må bety at de tror at dette kan gi noen økonomiske gevinster. Det er isolert sett et godt signal til meg som økonomidirektør. Men jeg vet at det ikke har vært drivkraften i arbeidet med omorganiseringen. Det er det pasientforløpene som har vært. Å holde budsjettet blir viktigst Hva ser du nå som dine største utfordringer i tiden framover? Det er å holde styring på økonomien i Det er en kjempeutfordring. Vi har gått inn i dette året med et underskudd og vi har ennå ikke forankret innsparingsbehovet vårt fullt og helt i tiltak som sikrer at vi får dette til. Men dette må vi følge nitidig opp. Den klart største jobben min dette året blir å passe på at budsjettene i avdelingene blir holdt. Ellers har vi mye å gjøre rundt dette med å lage retningslinjer innenfor økonomiområdet, det vil si å få på plass Økonomihåndboka. *) DRG-poeng: En del av sykehusets finansiering er innsatsstyrt, det vil si at de økonomiske bevilgningene avhenger av antall pasienter og av hva slags behandling pasienten har fått. Aktivitetsnivået måles i antall DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper). FAKTA Mette Lise Johnsen er fra 1. januar i år økonomidirektør ved Ullevål universitetssykehus. Hun ble ansatt som assisterende økonomidirektør i juni i fjor. Da kom hun fra stillingen som konsernregnskapssjef i Bravida ASA. Hun har tidligere yrkeserfaring fra PricewaterhouseCoopers DA, Riksrevisjonen og Oslo kemnerkontor. Av utdanning er hun statsautorisert revisor fra Norges handelshøyskole. Hun også studier ved BI bak seg. ULLEVÅL NYTT

20 NYTT OM NAVN Gunnar Sæter blir fagdirektør Tekst & foto: Harald Pors Muniz Ullevål får en ny medarbeider i sykehusets toppledelse. 1. juni tiltrer Gunnar Sæter som fagdirektør. Han kommer fra en toppstilling ved Radiumhospitalet. Sæter har visjoner om fokus på kvalitet, samarbeid og tverrfaglighet, og understreker at det blir viktig for ham å bli kjent med alle fagmiljøene ved Ullevål. Gunnar Sæter har fagbakgrunn som lege, og er spesialist i kreftbehandling (onkologi), med doktorgrad fra Den nye fagdirektøren er professorkompetent og har publisert en rekke forsknings- og fagartikler. Ved Radiumhospitalet har han blant annet vært avdelingsoverlege. Ny HR-direktør Tekst: Øystein Singsaas Foto: Alf T. Bøhler Ullevål universitetssykehus har fått tilsatt en ny HR-direktør (Human Resources). Morten Buan kommer fra stillingen som direktør for personal og utvikling i Statens Pensjonskasse. Han er 51 år gammel og har bakgrunn både fra offentlig og privat virksomhet. Buan er utdannet offiser ved Hærens Krigsskole og Forsvarets Stabsskole. Han er dessuten utdannet som bedriftsøkonom fra BI. HR står for Human Resources. Dette begrepet innbefatter personal, kompetanseutvikling, organisasjon og ledelse. HR-funksjonen skal bidra til at menneskene i en organisasjon blir benyttet som ressurser. De nye styremedlemmene: f.v. Vivi Lassen (SV), Per-Olav Lauvstad (SV), Kari Blegen (Ap) og Ellen Christine Christiansen (H). Tone Tellevik Dahl (Ap) var ikke tilstede da bildet ble tatt. (Foto: Alf T. Bøhler) Nytt styre Ullevål universitetssykehus har fått nytt styre. Oppnevningen skjedde formelt i begynnelsen av april. I utvelgelsen har Helse Øst lagt særlig vekt på at styret samlet sett skal ha erfaring og kompetanse innenfor helsefag, strategisk arbeid og ledelse. I tillegg var det et krav om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmer skulle være folkevalgte. Styret har sitt første møte i slutten av mai. Det nye styret ved Ullevål universitetssykehus består av: Prisdryss over forskere For fjerde gang er Direktørens belønning for fremragende forskning utdelt. I alt 26 av forskerne ved sykehuset ble denne gangen belønnet. 20 av dem fikk kroner hver i belønning for fremragende publikasjoner, mens seks ble belønnet for fortsatt forskning. Direktørens belønning for fremragende forskning Kr Belønning for fremragende publikasjoner utgått fra Ullevål universitetssykehus Navn Avdeling Divisjon Tidsskrift Trude Aspelin Kompetansesenter for klinisk forskning Administrasjonen Journal of Thrombosis and Haemostasis Åse Sagen FUS Administrasjonen Arch Phys Med Rehabil Dag Kvale Infeksjonsmedisinsk avdeling Medisinsk divisjon AIDS Terje R. Pedersen Klinikk for forebyggende medisin Medisinsk divisjon JAMA Anders E. A. Dahm Hematologisk avdeling Medisinsk divisjon Journal of Thrombosis and Haemostasis Waleed Ghanima Hematologisk avdeling Medisinsk divisjon Journal of Thrombosis and Haemostasis Anne Olaug Olsen Hudavdelingen Medisinsk divisjon British Journal of Dermatology Lars Wik NAKOS Prehospital divisjon JAMA Marianne J. Hjermstad Onkologisk avdeling Kirurgisk divisjon Journal of Clinical Oncology Lill I. S. Trogstad Kvinnesenteret Kvinne-barn-divisjonen BJOG Anne Eskild Kvinnesenteret Kvinne-barn-divisjonen BJOG Kristin Brække Barnesenteret Kvinne-barn-divisjonen Am J of Obstet Gynecol Cathrine Wold Knudsen Hjertemedisinsk avdeling ( *) Hjerte-lunge-senteret J Am Coll Cardiol Eigil Fossum Hjertemedisinsk avdeling Hjerte-lunge-senteret J Am Coll Cardiol Elsa M. Hjerkinn Hjertemedisinsk avdeling Hjerte-lunge-senteret Am J Clin Nutr Aina Akerø Lungemedisinsk avdeling Hjerte-lunge-senteret European Respitation Journal Anne-Sophie W. Møller Klinisk kjemisk avdeling Laboratoriemed.div Journal of Infectious Disease Vidar Bosnes Avd. for immuniologi og transfusjonsmed. Laboratoriemed.div Transfusion Annette Vetlesen Avd. for immuniologi og transfusjonsmed. Laboratoriemed.div Transfusion Per Skaane Brystdiagnostisk senter Radiologisk divisjon Radiology ( *) tildeles i tillegg kr 15000,- ekstra som yngste prisvinner. 2. Kr Belønning for fortsatt forskning Navn Avdeling Divisjon Hanne F. Harboe Nevrologisk avdeling Medisinsk divisjon Anne Keller Avd. for fys. medisin og rehab. Medisinsk divisjon Siri Vangen Kvinnesenteret Kvinne-barn-divisjonen Marianne Grønlie Guren Onkologisk avdeling Kirurgisk divisjon Per Kristian Lunde IEMF Kirurgisk divisjon Elizabeth Dorph IEMF Kirurgisk divisjon Tor E. Berge, styreleder (oppnevnt 12/05) Terje Thon, nestleder (oppnevnt 06/05) Gunnar Bovim (oppnevnt 06/05) Arild Underdal (oppnevnt 06/05) Vivi Lassen, SV (Ny) Ellen Christine Christiansen, H (Ny) Tone Tellevik Dahl, AP (Ny) Kari Blegen, AP (Ny) Per-Olav Lauvstad, SV (Ny) Anna Elisabeth Uran, (repr. valgt av ansatte) Anita Glittum, (representant valgt av ansatte) Knut-Haakon Stensæth, (repr. valgt av ansatte) Den yngste prisvinneren, Cathrine Wold Knudsen (f. 1977), sammen med direktør Tove Strand. (Foto: Alf T. Bøhler) 20 ULLEVÅL NYTT 4-06