ÅRSBERETNING OG REGNSKAP REGNSKAPSÅR

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP REGNSKAPSÅR

2 Vi opplever at privat- og næringslivskunder nå har bedre kjennskap til hva banken står for, og er tettere på våre kunders reelle behov. Gjennom Fana Sparebank som "Bergensernes lokalbank" har vi knyttet sterkere bånd til byens innbyggere. Vi opplever at privat- og næringslivskunder nå har bedre kjennskap til hva banken står for, og er tettere på våre kunders reelle behov. Banken legger mye arbeid i å utvikle våre kunderelasjoner i en fin balanse mellom rasjonelle og emosjonelle verdier. Dette er et ledd i vår satsing på å utvikle bankens merkeverdi og øke vår konkurranseevne. Banken fremstår nå som moderne slik vi blant annet ser det gjennom våre internettjenester samtidig som vi tar i vare den personlige karakter våre kunder er vant med og setter pris på. God kundebehandling og muligheten for gebyrfri lønnskonto er blant de fordeler som samlet sett bidrar til økt kundetilstrømming. Styrkningen av vår service i bydelene er et mål, og dette ser vi realisert blant annet gjennom den totale ombyggingen av filialen i Lagunen. Filialen fremstår i dag som et moderne bankalternativ med automater for selvbetjening av de enklere banktjenestene, samtidig som det er lettere for våre kunder å komme i dialog med bankens rådgivere. For bankens næringslivskunder er korte beslutningsveier og god kundebehandling avgjørende. For små og mellomstore bedrifter er det da positivt at vi fremstår som en "passe stor bank", og gjennom ulike tema fremhever vi dette i vår profilering. Året har på mange måter vært preget av forberedelsene til vårt 125 års jubileum, der bankens egne ansatte har gjennomført et velorganisert arbeid. Jubileet skal markere banken i bybildet og forsterke vår posisjon som Bergensernes lokalbank. Banken besluttet å la jubileumsmarkeringen ha fokus på barn og unge i Bergen. I den forbindelse ble det bestemt å gi gaver på nærmere 3 mill NOK til samfunnsnyttig arbeid. Midlene vil bli fordelt på ungdomsarbeid, kultur og idrett. Valget falt for øvrig naturlig sammen med vår feiring av Wollert Konow som hadde den grunnleggende innstilling at bankens utvikling skulle være til "gavn og fremhjelp for folket". Jeg vil takke kunder og forretningsforbindelser for et spennende og fremgangsrikt år. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle medarbeidere for en utmerket innsats både i det daglige arbeide, og gjennom den innsats man har lagt ned i forberedelsene rundt vårt 125 års jubileum. Innhold Styrets årsberetning 3 Resultatregnskap 11 Balanse 12 Kontantstrømanalyse 14 Generelle regnskaps- og vurderingsprinsipper 15 Årsmelding fra Kontrollkomiteen Revisjonsberetning 16 Noter til regnskapet 17 Utviklingen av noen nøkkeltall de siste 5 år 28 Medlemmer av Forstanderskapet 29 Næring & Finans 30 Privatmarked 32 Fana Sparebank Eiendom AS/ Fana Sparebank Regnskapsservice AS 34 Tildeling av gaver til allmennyttige formål 35 NILS MARTIN AXE Adm. banksjef 2

3 STYRETS ÅRSBERETNING 2002 Den stramme økonomiske pengepolitikken til Norges Bank, i kombinasjon med en nedgangskonjunktur internasjonalt, og usikkerhet i internasjonal økonomi, førte til en svak utvikling i norsk økonomi. 1. Den økonomiske bakgrunn for årets virksomhet Året 2002 har vært preget av et høyt rentenivå innenlands sammenlignet med land vi konkurrerer med, sterk kronekurs, og kraftige fall i aksjemarkedet. En sterk og rekordhøy reallønnsvekst på 4,5% i 2002 medførte at Norges Bank fryktet en så sterk etterspørselsvekst i det private konsum, at de valgte å holde rentenivået høyt gjennom hele Norges Bank hevet styringsrenten i juli 2002 etter at lønnsoppgjøret ga en høyere lønnsvekst enn tidligere antatt. Renteforskjellen mot utlandet ble imidlertid så stor at kronekursen styrket seg kraftig, og skapte problemer for konkurranseutsatt industri. Den stramme økonomiske pengepolitikken til Norges Bank, i kombinasjon med en nedgangskonjunktur internasjonalt, og usikkerhet i internasjonal økonomi, førte til en svak utvikling i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har en økende tendens samtidig som flere og flere norske bedrifter legger ned sin virksomhet, eller flytter produksjonen til utenlandske lavkostnadsland. Som en konsekvens av dette besluttet Norges Bank å sette ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 6,5% i desember De uttalte samtidig at ytterligere rentenedsettelse er sannsynlig. Selv med en betydelig lønnsvekst på 5,5% fra 2001 til 2002 steg prisene lite. Konsumprisindeksen steg med kun 1,3%, slik at de fleste husholdninger fikk en betydelig økning i kjøpekraften. Økningen i forbruk ble allikevel ikke så stor som man fryktet. Det høye rentenivået, en høyere gjeldsbelastning kombinert med en usikkerhet i norsk økonomi er nok en nærliggende forklaring på dette. Strømprisene steg også kraftig på slutten av året. Men en økning i privat konsum på 3% i 2002 er allikevel noe høyere enn året før. Internasjonalt gikk man inn i 2002 med optimisme etter to år med fallende kurser i aksjemarkedet. USA hadde en vekst på 5% i første kvartal. Men så kommer finansskandale etter finansskandale. I USA kommer verdenshistoriens største konkurser i Enron og Worldcom med tilhørende regnskapsmanipulasjon. Store amerikanske investeringsselskaper innrømmer å bevisst ha produsert for optimistiske økonomiske anslag for selskapers kursutvikling, kun for å sikre seg lukrative oppdrag fra de samme selskap. Alt dette gjør at tilliten til aksjemarkedet svekkes kraftig. Dow Jones falt med 17% i 2002, Nasdaq (teknologi-indeksen) falt med hele 32% (75% siden 1.kv. 2000). I Norge falt hovedindeksen hele 31,1% i løpet av året. Inngangspartiet til vår filial i Lagunen Også i Norge har man hatt sin finansskandale gjennom noen bankers store tap til Finance Credit systemet. En konsekvens for bankene i Norge var en økt fokus på problemstillinger rundt funding (bankers lån fra pengemarkedet). Bankene i Norge er en relativt homogen gruppe, og problemer i få banker smitter fort over på de øvrige banker. En direkte konsekvens av dette var økte risikopremier for bankers innlån fra pengemarkedet. 3

4 2002 har vært et år med stor aktivitet, og i år som i fjor er det innen næringssektoren at veksten har vært størst. 2. Bankens virksomhet i Den daglige drift 2002 har vært et år med stor aktivitet, og i år som i fjor er det innen næringssektoren at veksten har vært størst. Veksten i totale utlån er noe lavere enn 2001, men ligger veldig nær snittet for norske sparebanker. Veksten i forvaltning er i all hovedsak en konsekvens av veksten i utlån. På innskuddssiden har det vært en betydelig vekst i Forklaringen er at den negative utviklingen i aksjemarkedet har gjort at kundene har valgt å sette sine penger i bankinnskudd i stedet for å plassere i det usikre aksjemarkedet. Som en konsekvens av dette har bankens innskuddsdekning økt i Dette er styret meget fornøyd med, og det viser at banken har tillit blant innskuddskundene samtidig som banken har konkurransedyktige priser. Banken var gjennom en renteendring i januar 2002, som var en konsekvens av Norges Bank sin rentenedsettelse desember I juli 2002 var det også en renteendring, etter at Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. I desember 2002 satte Norges Bank ned igjen styringsrenten tilsvarende, noe som kulminerer med en renteendring som får virkning fra medio januar Året 2002 har også vært et år med store prosjekter på utbyggingsfronten. Våren 2002 ble nye filial Lagunen tatt i bruk. Filialen er et helt nytt konsept og fremstår som moderne og fremtidsrettet. Antall tradisjonelle kasser er redusert i filialen og det fokuseres i større grad på rådgivning. I tillegg har filialen laget til en egen automatsone hvor kundene kan ta ut penger, sette inn penger m.m. Den største opprustningen har imidlertid bankens bygg i Østre Nesttunv. Nr. 3 fått. Dette er bygningen banken kjøpte i 1999, og ligger vegg i vegg med bankens hovedkontor. Ø.N.3 har vært, og er fortsatt gjennom omfattende renovering. Byggets fasade er pusset opp, og fremstår nå som en moderne bygning. Også inne i bygget gjøres det omfattende endringer. Banken skal selv ta i bruk byggets 1. etg. Her er det filial Nesttun sin privat avdeling som skal inn våren Byggets 2 etg. er pusset opp fullstendig og er tatt i bruk av bankens kundeserviceavdeling. I tillegg leier Fana Sparebank Regnskapsservice AS i denne etasjen. Resten av bygget blir dels brukt av bankens interne funksjoner og til utleieformål. Når Nesttun privat tar i bruk sine nye lokaler, vil Fana Sparebank Eiendom AS ta i bruk deler av hovedkontorets 1. etg. Året 2002 har også vært et år med store prosjekter på utbyggingsfronten. 2.2 Lokalisering Hovedkontoret til Fana Sparebank er på Nesttun og banken er i dag representert i Arken Senter i Åsane, Torget i Bergen sentrum, Minde, Lagunen og Fanatorget i Fana. Vi er dermed lokalisert i nærområdene til en betydelig del av Bergens befolkning, enten der de bor eller der de har sine arbeidsplasser. I tillegg er det lett å nå banken via telefon, og mange banktjenester er tilgjengelige via automatiske tjenester og internett. Som tidligere nevnt er bankens datterselskap Fana Sparebank Regnskapsservice AS lokalisert i bygningen banken kjøpte i 1999, og som ligger vegg i vegg med hovedkontoret på Nesttun. Fana Sparebank Eiendom AS er ved årsskiftet 2002/2003 lokalisert i bankens hovedkontor på Nesttun. 3. Resultatregnskapet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet og kjenner ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av bankens regnskap. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. 3.1 Bankens inntekter Banken kan se tilbake på nok et godt år, med en tilførsel til egenkapitalen på ca. 39 mill kroner. Dette utgjør 0,71% av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) RENTENETTOEN Bankens rentenetto utgjør ca 143,5 mill. kr, en økning på ca 9,0 mill. kr fra Netto rente- og provisjonsinntekter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør 2,63%. I 2001 utgjorde den 2,73%. Vi betalte i ,7 mill. kr i sikringsfondsavgift (3,4 i 2001). 4

5 Det var en svak utvikling i aksjemarkedet i Hovedindeksen gikk ned med over 30% og dette har også gått ut over resultatet av bankens plasseringer i verdipapirmarkedet ANDRE DRIFTSINNTEKTER Totale andre inntekter ble redusert fra 25,5 mill. kr til 19,4 mill. kr. Banken har hatt en bra økning i gebyrinntektene knyttet til ordinær bankdrift. Totale gebyrinntekter for 2002 er 35,9 mill kr, noe som er en økning på 3,3 mill. kr i forhold til Økningen knytter seg til økte provisjoner på salg av forsikringsprodukter, garantiprovisjon og interbankgebyr. Det har også vært en økning i gebyrinntekter ved bruk av automatiske tjenester som nettbank og telebank. Gebyr ved salg av aksjefondsprodukter har hatt en nedgang i 2002, og må sees i sammenheng med kunders endring i sparemønster, og den generelle nedgangen i aksjemarkedet. Provisjonskostnader ved banktjenester har hatt en økning fra 6,9 mill kr i 2001 til 7,7 mill. kr i Kostnadsveksten er knyttet til en generell økning i transaksjonsmengden. Det var en svak utvikling i aksjemarkedet i Hovedindeksen gikk ned med over 30% og dette har også gått ut over resultatet av bankens plasseringer i verdipapirmarkedet. Mottatt utbytte var nær uendret i forhold til Totalt har vi mottatt 2,9 mill. kr i utbytte. Dette er 60 tusen kroner mindre enn i Banken har imidlertid kostnadsført kr 14,9 mill. kr i tap på verdipapir i Dette er en økning på kr 9,3 mill. kr. i forhold til 2001, som også var et svakt år innen verdipapir. Banklokalet i Lagunen 3.2 Driftskostnader Bankens totale driftskostnader utgjør i ,4 mill. kr. I 2001 utgjorde totale driftskostnader 83,7 mill. kr. En relativt betydelig lønnsvekst i 2002 gjorde at lønn og personalkostnader økte fra 41,4 mill. kr i 2001 til 45,3 mill. kr i Bankens avskrivninger er også økt i 2002, og har sammenheng med bankens omfattende investeringer i Lagunen og bankens bygg på Nesttun. Banken har også hatt en økning i utgifter knyttet til innføring av ny teknologi. Noe av disse utgiftene knyttes til produkter som skal redusere våre kostnader fremover. Bankens totale kostnader utgjør 53,4% (51,5% i 2001) av inntektene (ekskl. verdipapirgevinster og utbytte). Inklusiv verdipapirgevinster og utbytte blir prosentsatsen 57,3% (52,3% i 2001). 3.3 Tap og tapsavsetninger Fana Sparebank har for 2002 bokført 10 mill. kr i tap på utlån/garantier og tapsavsetninger. Dette utgjør 0,18% av gjennomsnittlig forvaltningskapital (0,26% i 2001). Av årets tap er 3 mill. kr knyttet til uspesifisert tapsavsetning. I prosent av brutto utlån utgjør tapskostnaden 0,20% (0,27% i 2001). Totale tapsavsetninger i balansen utgjør ved utløpet av ,8 mill. kr. Styret vurderer dette som tilstrekkelig sett i forhold til risikoen i utlåns- og garantiporteføljen. Vi viser for øvrig til note Disponering av årsresultat Fana Sparebanks årsresultat til disposisjon er kr ,42. Styret foreslår en avsetning til gaver på kr ,-. Kr ,- er øremerket gaver i forbindelse med Fana Sparebank sitt 125 års jubileum som skal markeres gjennom hele Resten av overskuddet blir tilført Sparebankens Fond. 5

6 4. Bankens forvaltningskapital 4.1 Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 2002 på mill. kr. (2001: mill. kr) Det er en økning på 532 mill. kr, ca 10,3% fra Veksten har vært styrt av økning i utlån. Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 2002 på mill. kr (2001: mill. kr) 4.2 Finansinvesteringer Bankens rentebærende beholdning av obligasjoner er knyttet opp mot de likviditetsreservekrav banken til hver tid er underlagt. En betydelig del av porteføljen er plassert på en verdipapirkonto som ligger som grunnlag for sikring av bankens eventuelle lån i Norges Bank. Bankens aksjer knyttet til handelsporteføljen blir forvaltet av bankens egen finansavdeling. Som en konsekvens av den svake utviklingen i aksjemarkedet siste år, samtidig som utsiktene fremover er svake, har banken valgt å redusere eksponeringen i aksjemarkedet. Bankens beholdning av aksjer i handelsporteføljen er godt under rammene fastsatt av bankens styre, og langt under de lovmessige beskrankninger for finansplasseringer for banker av vår størrelse. Banken benytter fra tid til annen finansielle instrumenter som framtidige renteavtaler (FRA), renteswapper o.l. for å sikre/begrense renterisiko. Dessuten benyttes aksjeopsjoner for å sikre løpende avkastning på deler av bankens aksjeportefølje. Banken opererer kun med aksjeopsjoner hvor det foreligger en underliggende aksje. Styret blir løpende forelagt rapporter som m.a. viser bankens posisjoner og risikoeksponering i henhold til vedtatte rammer. For nærmere spesifikasjon av verdipapirporteføljen viser vi til note 5 og 6. Brutto utlån til kunder utgjorde mill. kr 4.3 Utlån Brutto utlån til kunder utgjorde mill. kr (2001: mill. kr) ved årsskiftet. Dette er en økning på 428 mill. kr siste år, dvs. 9,2% (2001: 10,5%). Årsveksten i utlån var noe mindre enn i fjor, men det var i tråd med det som var målsetningen for året. Utlånene fordeler seg med mill. kr innenfor næringslivsmarkedet, noe som utgjør en årsvekst på 14,0% (2001: mill. kr, vekst 18 %). Privatkundemarkedet har kommet opp i mill. kr, noe som utgjør en årsvekst på 6,8 % (2001: mill kr, vekst 7,9%). I år som i 2001, har veksten innenfor næringssegmentet vært betydelig høyere enn innenfor privatkundemarkedet, og andelen av næringslån i prosent av totale utlån er kommet opp i 33,7% (2001: 32,3%). Den sterke veksten i innskudd fra kunder har medført at banken har hatt mindre behov for innlån fra pengemarkedet enn forventet. 4.4 Innskudd Kunders sparemønster endret seg siste år, bl.a. som en følge av den svake utviklingen i aksjemarkedet. Dette har medført en større innskuddsvekst enn forventet i Totale innskudd fra kunder utgjør ved utløpet av året kr mill. kr, noe som er kr 498 mill. kr mer enn i fjor. Dette er en årsvekst på 14,3% (2001: 11,2%). Veksten er sterkest innenfor privat-kundemarkedet med totale innskudd på mill., noe som utgjør en årsvekst på 15,6% (2001: mill. kr, årsvekst 11,6%). Innenfor næringssektoren er totale innskudd kommet opp i 976 mill. kr. Dette er en årsvekst på 10,5% (2001: 883 mill. kr, årsvekst 6,9%) Den betydelige veksten i innskudd fører til at bankens innskuddsdekning (innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån) har gått opp fra 74,5% i 2001 til 78,0% i Dette er en utvikling banken er fornøyd med. 4.5 Innlån fra pengemarkedet Den sterke veksten i innskudd fra kunder har medført at banken har hatt mindre behov for innlån fra pengemarkedet enn forventet. Banken har ikke hatt behov for nye innlån fra pengemarkedet siste halvdel av Bankens innlån ved årsskiftet er i form av obligasjonslån og langsiktig innskudd. Første forfall på obligasjonlån er sommeren 2003, deretter har vi forfall i 2004, 2005, 2007 og Noen av innlånene er med innløsningsrett for investor, noe som gjør at vi kan måtte innløse på et tidligere stadium. For å begrense likviditetsrisikoen er banken bevisst på å spre forfallene på sine innlån. Bankens totale innlån fra markedet er ved årsskiftet mill. kr. Dette er uendret fra i fjor. 6

7 4.6 Egenkapital / kapitaldekning Bokført egenkapital utgjør 502,2 mill. kr (2001: 463,2 mill. kr). I egenkapitalen inngår ca. 4,2 mill. kr (2001: 4,6 mill. kr) som tilsvarer bankens overfinansiering av pensjonsforpliktelser med fradrag av utsatt skatt. Resultatet etter skatt utgjør en egenkapitalavkastning på 8,75%. Vi viser ellers til note 14 vedr. bankens pensjonsordning og til note 19 vedr. bankens fond. Bankens vektede egenkapitaldekning utgjør per ,55%, mot 13,27% per Hele egenkapitalen er kjernekapital opparbeidet ved egne overskudd. Se ellers note 20. Bankens vektede egenkapitaldekning utgjør per ,55% 5. Risiki knyttet til bankens virksomhet 5.1 Markedsrisiki KREDITTRISIKO Kredittrisikoen er knyttet til de deler av verdipapirene som ikke er garantert av staten, og til bankens utlån og garantier. Styret anser risikoen knyttet til obligasjonsporteføljen som liten, siden den overveiende delen er plassert i verdipapirer garantert av staten og i verdipapirer knyttet til finansnæringen. Innenfor utlån er derimot risikoen for tap større. Dette har banken tatt hensyn til ved at det i årets regnskap er satt av 3,0 millioner til uspesifiserte tap. Ved utgangen av året har banken satt av 19,7 mill. kr knyttet til spesifiserte engasjement, og totalt 43,1 mill. kr til uspesifiserte engasjement.styret mener dette er tilstrekkelig for å møte latente tap som måtte ligge i utlåns- og garantiporteføljen ved årsskiftet. Innenfor næringsmarkedet har banken endret sin risikoprofil noe innen eiendomsbransjen, ved å redusere belåningsgraden. Fasade og inngangsparti i hovedkontoret på Nesttun Innenfor næringsmarkedet har banken endret sin risikoprofil noe innen eiendomsbransjen, ved å redusere belåningsgraden. Alle næringsengasjementer over en viss størrelse blir årlig klassifisert med hensyn til kredittrisiko. Her vektlegges forhold som inntjening, sikkerhet og ledelse. Det blir også tatt hensyn til lokal forankring og bankens kjennskap til den enkelte kunde. Banken har dessuten en vedtatt policy om ikke å involvere seg i, for oss, ukjente bransjer. Vi er derfor ekstra tilbakeholdne ved kredittforespørsler fra shipping/offshore og havbruk/fiskeoppdrett. Styret anser risikoen for tap i næringsmarkedet som moderat, og risikoen for tap på utlån til privatkunder som liten. Ut fra historiske tall de siste år ser vi at tap på utlån har ligget på ca. 0,2% 0,4% av samlet utlåns- og garantiportefølje. Dette må vi anse som normale tap for vår bank. De senere år har de bokførte tapene ligget i nedre del av denne rammen. Bankens resultatførte tap i 2002 utgjør ca 0,19% av bankens samlede utlåns- og garantiportefølje (0,26% i 2001). Vi viser til note 1b vedr. klassifisering av risikoporteføljer. 7

8 Banken reduserte i siste halvår sin eksponering i aksjemarkedet RENTERISIKO Renterisikoen oppstår dersom rentebindingstiden for bankens eiendelsside og gjeldsside ikke er sammenfallende. Renterisikoen er primært forbundet med beholdningen av rentebærende verdipapir, fastrenteutlån og fastrenteinnskudd. Gjennom 2002 har banken ligget innenfor de rammer som er definert for renterisiko. Disse rammene er basert på maksimalt resultatutslag ved et parallellskift i rentekurven på ett prosentpoeng. Bankens maksimale ramme er fastsatt til 8 mill. kr. Høyeste utnyttelse av rammen i løpet av 2002 var ca 79%. Ved utgangen av året var den ca 48%. Vi viser for øvrig til note 16 som viser reprisningstidspunkt for bankens forvaltning KURSRISIKO Banken har kursfallsrisiko knyttet til aksjer og grunnfondsbevis. Plasseringer i aksjemarkedet er i hovedsak rettet inn mot børsnoterte norske selskaper. Banken reduserte i siste halvår sin eksponering i aksjemarkedet. Maksimal eksponering innenfor handelsporteføljen er satt til 63 mill. kr. Faktisk eksponering var pr kr 33,6 mill. kr. (kostpris). Bokført verdi er kr 21,0 mill. kr. Dagens totalrammer for handelsporteføljen utgjør ca 1,1% av total forvaltningskapital, og styret får hvert kvartal framlagt rapporter om resultatutviklingen. Utsnitt fra ny fasade på Nesttun 5.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er den risikoen banken har for ikke å kunne gjøre opp sine forpliktelser til rett tid. Innskudd fra vanlige kundegrupper er bankens viktigste likviditetskilde, og den utgjør ca 78% av bankens utlån. Det resterende låner banken inn fra markedet i form av ulike pengemarkedslån. Bankens obligasjonsgjeld utgjør 851 mill. kr, og forfaller i løpet av 0,5 til 5,5 år. Dessuten har banken et pengemarkedslån på 200 mill. kr med i underkant av 2 års gjenværende varighet. Banken har også trekkfasiliteter i DnB og i Norges Bank. Dette er rammer som brukes ved flyktige lånebehov fra pengemarkedet. Bankens styre får hver måned framlagt oversikter som viser bankens stilling i forhold til bankens egne definerte rammer, og til de krav som framkommer i lover og forskrifter. 8

9 Banken undertegnet i 2002 en "samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv" 6. Organisasjon, opplæring og arbeidsmiljø Fana Sparebank legger til rette for at de ansatte kan videreutdanne seg. I 2002 er det flere som har tatt videreutdanning på Bedriftsøkonomisk Institutt. I tillegg blir det ved jevne mellomrom holdt interne kurs med fokus på bankens produkter, og opplæring/oppdatering i bruk av bankens IT- systemer. Banken undertegnet i 2002 en "samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv". Dette er en avtale gjort med trygdeetaten, hvor målsettingen er å få ned sykefravær samt inkludere langtidssykemeldte og tilbakeføre personer med redusert arbeidsevne til arbeid. Banken forplikter seg til å legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne/arbeidsevne samt legge til rette for å rekruttere og/eller beholde eldre arbeidstakere. Sykemeldte skal få bedre oppfølging og det skal legges større vekt på hva den enkelte kan utføre av arbeidsoppgaver. Banken får med denne avtalen rett til å bruke utvidet egenmelding, mulighet til å sette i gang aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret m.m. Bankens samarbeidsutvalg har hatt 3 møter i Styret vil betegne bankens arbeidsmiljø som godt. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Totalt sykefravær for 2002 var dager, eller 5,85%. Tilsvarende tall for 2001 var dager, eller 5,24%. 7. Personal Antall ansatte i konsernet (ekskl. adm. banksjef) var per årsskiftet: ANSATTE I KONSERNET Bankvirksomhet, heltid Bankvirksomhet, deltid 3 4 Datterselskaper, heltid Datterselskaper, deltid 3 2 Ansatte i alt Det ble gjennom året utført ca. 104,5 årsverk i bankvirksomheten, mot 107,6 i Det er noen ansatte på heltid som søker om redusert tid for 1 år av gangen. Denne reduksjonen er blitt fylt opp av vikarer. 7.1 Lønn og honorarer Samlede utgifter til lønn og andre godtgjørelser til ansatte og tillitsvalgte (ekskl. ansatte i datterselskaper) var 36,9 mill. kr. (2001: 34,1 mill. kr). Det eksisterer ingen avtaler om særskilt vederlag overfor adm. banksjef eller styrets leder dersom det inntreffer endringer i ansettelsesforholdet eller vervet. Adm. banksjef er tilsluttet bankens kollektive pensjonsordning i Storebrand. 7.2 Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte per (tall i hele tusen og 2001-tall i parentes) Lån til tillitsvalgte i styre og forstanderskap kr (kr 2.684) Lån til ansatte inkl. adm. banksjef kr (kr ) 8. Datterselskaper (se note 7) 8.1 Fana Sparedata A/S Selskapet har en aksjekapital på kr ,- og med formål å drive utleie av betalingsterminaler og kundeinstallerte terminaler tilknyttet banken. Selskapet har ingen ansatte. Årets resultat etter skattekostnader er kr ,- 8.2 Fana Sparebank Eiendom A/S Aksjekapitalen i selskapet er kr ,-. Selskapet driver megling av fast eiendom. Det er 9,5 ansatte. Selskapet leier lokaler i bankens nye bygg som ligger ved hovedkontoret på Nesttun. Årets resultat etter skattekostnader er kr ,-. 9

10 8.3 Fana Sparebank Regnskapsservice A/S Aksjekapitalen er kr ,-. Selskapet er regnskapsfører for en rekke små og mellomstore virksomheter. Det er 10 ansatte. Selskapet leier lokaler i bankens nye bygg som ligger ved hovedkontoret på Nesttun. Årets resultat etter skattekostnader er kr ,- 8.4 Kinobygg A/S Aksjekapitalen er kr ,-. Fana Sparebank eier ca. 83% av aksjene i selskapet. Kinobygg A/S står som eier/utleier av bankens lokaler i Fanatorget. Det er ingen ansatte i selskapet. Årets resultat etter skattekostnader er kr ,-. Med god risikostyring og kostnadseffektiv drift, skal banken også i 2003 kunne levere et godt resultat. 9. Utsiktene for 2003 Vi går inn i 2003 med en usikkerhet i verdensøkonomien. Finansmarkedene verden rundt er fortsatt preget av siste års verdifall, og forventningene til vekst i industrilandene er lave. På toppen av det hele henger trusselen om krig i Irak over oss. Norsk økonomi preges av det som skjer internasjonalt, og er inne i en nedkjølingsfase med lav vekst, stigende arbeidsledighet og sterk krone. Vedvarende sterk krone kan medføre ytterligere utflagging av industri, som igjen fører til en stigende arbeidsledighet. Det er forventet at Norges Bank vil redusere sine styringsrenter i 2003 for å prøve å møte den negative utviklingen i økonomien. Allikevel vil rentenivået fortsatt være høyere enn ute, og selv om en rentereduksjon vil stimulere innenlandsk etterspørsel, forventes kronekursen fortsatt å være sterk, og medfører en svekket inntjening for konkurranseutsatt industri. Fana Sparebank vil også få utfordringer med å møte den ventede svake utviklingen i økonomien i Men med god risikostyring og kostnadseffektiv drift, skal banken også i 2003 kunne levere et godt resultat. I tillegg skal Fana Sparebank fortsette å fokusere på nye inntektskilder som salg av forsikring, fond m.m. Dette skal oppnås med konkurransedyktige priser, synlighet i markedet og god personlig service. Veksten i 2003 skal være god med fokus på inntjening, risikostyring og økt kapitaldekning. Fana Sparebank er 125 år i 2003 og det skal behørig markeres med ulike tilstelninger for både kunder og ansatte gjennom hele året. 10. Takk Styret vil takke alle ansatte og tillitsvalgte for verdifull innsats og godt samarbeid i 2002, og håper og tror at hver enkelt vil bidra til fortsatt god utvikling og gode resultater i jubileumsåret Styret vil også takke bankens kunder og øvrige forbindelser for den gode tillit vi er blitt vist i året som er gått, og ser frem til fortsatt godt samarbeid i året som kommer. Nesttun, 31. januar 2003 OLAV TOTLAND Styreformann EINAR KONGSBAKK Nestformann ANDERS DAHLE Styremedlem EINAR KAARBØ Styremedlem HILDE HVIDSTEN BRETVIN Styremedlem ARNT HUGO KNUDSEN Repr. for ansatte 10 NILS MARTIN AXE Adm. banksjef

11 RESULTATREGNSKAP PR (i hele 1000 kr) Note Renteinntekter og lignende inntekter Renteinnt. mv. på utlån og fordringer på kredittinst Renteinnt. mv. på utlån og fordringer på kunder Renteinnt. mv. på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Rentekostnader Rentekostnader mv. på gjeld til kredittinstitusjoner Rentekostnader mv. på innskudd fra og gjeld til kunder Rentekostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipap.med var. avkastn Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 24 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 25 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto gevinst/tap på valuta Netto gevinst/tap på finansielle derivater Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter SUM ANDRE DRIFTSINNTEKTER SUM NETTO DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn mv , Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiend. 9 Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR TAP, NEDSKRIVNINGER OG SKATT Tap på utlån, garantier m.v 1A Tap på utlån Tap på garantier Nedskr. og gev/tap på verdipapirer som holdes på lang sikt Nedskr/reversering nedskr anleggsaksjer Netto tap (+) / gevinst (-) ved avgang RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponeringer Overført til Sparebankens fond Satt av til gaver

12 EIENDELER (i hele 1000 kr) Note Kontanter, fordringer på sentralbanker 21 Kontanter, fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån/fordr. kredittinst. u/ avtalt løpetid Utlån/fordr. kredittinst. m/ avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder 2, 16, 12 Kasse-/drifts-/brukskreditt Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før spesif. og uspesif tapsavs Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) , 22 Utstedt av det offentlige : Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre : Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 6 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper Eierinteresser i konsernselskaper 6, 7 Eierinteresser i andre konsernselskaper Immaterielle eiendeler 8 Utsatt skattefordel Varige driftsmidler 9, 10, 11 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Andre eiendeler Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptj. ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader SUM EIENDELER Nesttun, 31. desember januar 2003 I styret for Fana Sparebank OLAV TOTLAND Styreformann EINAR KONGSBAKK Nestformann EINAR KAARBØ Styremedlem ARNT HUGO KNUDSEN Repr. for ansatte 12

13 GJELD OG EGENKAPITAL (i hele 1000 kr) Note Gjeld til kredittinstitusjoner 15 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder 15 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 15, 17 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Annen gjeld Finansielle derivater Annen gjeld , Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Pål. ikke-forf. kostn. og innbet. ikke-opptj. innt Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt SUM GJELD EGENKAPITAL 19, 20 Opptjent egenkapital Sparebankens fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL UTENOM BALANSEN Betingede forpliktelser 2, 3, 12, 22 Garantier Garanti overfor Sparebankenes Sikringsfond Eiendeler til en samlet bokført verdi av er stillet som sikkerhet for potensielle lån i NB Rentebytteavtaler Framtidige renteavtaler HILDE HVIDSTEN BRETVIN Styremedlem ANDERS DAHLE Styremedlem NILS MARTIN AXE Adm. banksjef ÅSMUND VINJE Regnskapssjef 13

14 K ONTANTSTRØMANALYSE Kontantstrømanalysen viser hvordan banken har fått tilført likvide midler i regnskapsåret, og hvordan disse er brukt. (i hele 1000 kr) A - TILGANG AV MIDLER EGENTILGANG Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner Avsatt til skatter Overført fra pensjonsfond Ordinære avskrivninger Tap på utlån og garantier Tilført gjennom driften i år Avsatt til gaver EGENFINANSIERING ANNEN TILGANG AV MIDLER Reduksjon i rentebærende papirer + Reduksjon i aksjer Reduksjon i overtatte eiendeler Reduksjon i øvrige fordringer Reduksjon i andre eiendeler Økning i innskudd fra kunder Økning i innlån banksertifikater/obligasjoner Økning i annen gjeld SUM ANNEN TILGANG AV MIDLER SUM TILGANG AV MIDLER - A B - BRUK AV MIDLER Økning i utlån til kunder Økning i rentebærende verdipapirer Økning i aksjer Økning i øvrige fordringer Økning i andre eiendeler Økning i anleggsmidler Reduksjon i annen gjeld Reduksjon i innlån banksertifikater/obligasjoner SUM BRUK AV MIDLER - B A - B Økning (nedgang - ) i netto likvider Likvider pr FRIE LIKVIDER PR Som består av : Kontanter, innskudd i bank / post Netto gjeld til finansinstitusjoner Gjeld til Norges Bank FRIE LIKVIDER PR

15 GENERELLE REGNSKAPS- OG VURDERINGSPRINSIPPER Årsregnskapet utarbeides i henhold til Lov om årsregnskap m.v (regnskapsloven), Forskrift om årsregnskap m.m for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, samt god regnskapsskikk. I forhold til 2001 er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene. UTLÅN OG GARANTIER Utlån er vurdert til nominelle verdier med unntak for tapsutsatte og misligholdte lån. MISLIGHOLDTE ENGASJEMENTER Banken vurderer et engasjement som misligholdt når en termin ikke er betalt innen 90 dager, eller før dersom det mottas opplysninger som fører til at banken må iverksette tiltak (f.eks. tvangsauksjon begjært av andre, søknad om akkord/gjeldssanering). Inntektsføring av renter blir stoppet dersom ikke verdien av et eventuelt panteobjekt utvilsomt overstiger engasjementes størrelse. Renten blir tilbakeført til siste betalte termin, eller til årsskiftet. Sikkerheten blir vurdert ut fra markedsverdi (ny takst o.l - salgsomkostninger), eller ut fra leieinntekter. Næringslån er klassifisert etter risiko. Klassifiseringen skjer løpende, eller minst en gang pr. år. TAP OG AVSETNING FOR TAP Banken foretar en kontinuerlig vurdering av utlåns- og garantiporteføljen med formål å synliggjøre tapsutsatte engasjement. Avsetninger til beregnet tap skjer månedlig. Debitors tilbakebetalingsevne og de registrerte sikkerheter avgjør hvorvidt banken må påregne tap. Sikkerhetene blir vurdert ut fra en forventet netto salgsverdi. Spesifiserte tapsavsetninger reduserer bankens utlånsportefølje ved at totalsaldo for tapsavsetninger blir trukket fra bankens brutto utlån. Konstaterte tap bokføres ved inntrådt konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretninger som ikke er ført fram, ved rettskraftig dom, eller der banken har innstilt inndrivelse, eller stilt denne i bero utfra kunnskap om debitors manglende betalingsevne. Konstatering av tidligere beregnede tap blir i balansen ført som en reduksjon av bankens utlånsportefølje og en reduksjon av avsetning til beregnet tap. Konstatering av tap der man tidligere ikke har foretatt beregnede tapsavsetninger blir ført som en reduksjon av utlånsporteføljen i balansen og som konstatering av tap uten tidligere avsetning i resultatregnskapet. Innbetalinger på tidligere avskrevne engasjementer blir ført til inntekt alt etter hvordan behandlingen har vært for det opprinnelige engasjement. Uspesifiserte tap vurderes i forhold til privatkundemarkedet og ut fra risikoklasser innenfor næringslivsmarkedet. Alle næringslivskunder med engasjement over er risikoklassifisert, og avsetning til uspesifiserte tap er lenket mot de enkelte risikoklasser og representerer en stipulert risiko for at tap vil kunne oppstå. Avsetningen er ment å dekke påregnelige tap innenfor disse segmentene som ikke kan identifiseres på balansedagen. OVERTATTE EIENDELER Overtatte eiendeler blir ført som egen post i balansen. De er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og forventet salgsverdi. Eventuell overdekning ved realisasjon blir ført som inngått på tidligere avskrevne tap, og en eventuell underdekning blir ført som tap på utlån. Det er ikke registrert overtatte eiendeler pr balansedato. VURDERINGSPRINSIPP FOR FØRING AV VERDIPAPIRER AKSJER Aksjer og andeler i aksjeselskaper, ansvarlig selskaper og kommandittselskap deles inn i: Handelsportefølje Anleggsportefølje Aksjer og andeler som inngår i handelsporteføljen er kortsiktige plasseringer for "trading" formål. Aksjer og andeler i handelsporteføljer er vurdert til markedsverdi (sluttkurser på balansedagen). Dette er aksjer som omsettes på børs eller i et regulert marked og har god eierspredning og likviditet. Aksjer og andeler som inngår i anleggsporteføljen er ment til varig/langsiktig eie. Anleggsportføljen er vurdert til anskaffelseskost. Dersom den virkelige verdien er lavere enn anskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi. SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER Sertifikater og obligasjoner deles inn i: Handelsportefølje Bankportefølje Anleggsportefølje Sertifikater og obligasjoner som inngår i handelsporteføljen er kortsiktige plasseringer for "trading" formål. I 2002 er det ikke registrert sertifikater eller obligasjoner innenfor handelsporteføljen. Bankporteføljen er vurdert etter porteføljeprinsippet til laveste av porteføljens samlede anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjonene i anleggsporteføljen består av langsiktige plasseringer som er anskaffet før og er ment å holdes til forfall. Obligasjonene er grunnlag for bankens likviditetsreservekrav og kan også benyttet til pantstillelse ved eventuelle opptak av D-lån i Norges Bank. Over-/underkurs på anskaffelsestidspunktet periodiseres over obligasjonenes gjenværende løpetid. Opp-/nedskrivningene blir ført mot bankens rentenetto. VURDERINGSPRINSIPP FOR FØRING AV DIVERSE INNTEKTER OG KOSTNADER Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Banken har ikke mottatt gebyrer og provisjoner der beløpet overstiger de direkte kostnadene som påløper ved opprettelsen av et låneengasjement. Det er derfor ikke foretatt periodisering av gebyrer og provisjoner. Påløpte ikke betalte kostnader ved årets slutt, periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke innbetalte inntekter periodiseres og føres som fordring i balansen. Aksjeutbytte inntektsføres når det mottas. Ved salg av aksjer, obligasjoner og sertifikater vurderes gevinst/ tap i forhold til gjennomsnittlig anskaffelseskost. PENSJONSKOSTNADER Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig ihht. NRS for pensjonskostnader. Ihht denne regnskapsstandarden vil selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner. Fana Sparebank har finansiert sine pensjonsordninger ved fondsopplegg (kollektiv pensjonsordning). De aktuarmessige beregninger gjennomføres av Storebrand basert på informasjon fra Fana Sparebank. Regnskapet reflekterer en sikret del, kollektiv pensjon, og en usikret del, AFP-pensjonsordning, og regnskapsmessig blir disse behandlet hver for seg i balansen fordi banken har en overfinansiering av den kollektive ordningen, og en underfinansiering av AFP-ordningen. BRUK AV DERIVATPRODUKTER RenteSwap-avtaler Bytteavtaler for å sikre banken mot svingninger mellom korte og lange renter i rentemarkedet Dette er en avtale mellom to parter om bytte av rentebetingelser i en fremtidig periode. Avtalene som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, og er definert som sikringsforretninger. F.eks bytte mellom fast og flytende rente. Når renteperioden inntreffer utveksles forskjellen mellom avtalt rente og markedsrenten. Differansen mellom den flytende og den faste renten blir gjenstand for løpende periodisering. Bytteavtaler for å sikre utbetaling til kunder knyttet til produktet banksparing med børsavkastning Den del av bytteavtalen som er inngått for å sikre utbetaling av børsavkastning på inngåtte innskuddsavtaler, er en sikringsforretning, og den verdsettes etter samme prinsipp som den sikrede post. Beregnet merverdi på sikringsforretning har tilsvarende beregnet merverdi på bankinnskuddet. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. De renter som er betalt på den del av bytteavtalen som refererer til bankinnskudd med børsavkastning, er utgiftsført som renter av bankinnskudd. Den delen av bytteavtalen som ikke er direkte lenket til et innskudd, (Usolgt del av ramme på sparing med børsavkastning), blir behandlet som en åpen posisjon. Den skyldige opsjonspremien er regnskapsført til nåverdien av de fremtidige rentebetalinger. Opsjonen (rettigheten til børsavkastning) er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Resultatelementer, herunder renter knyttet til den åpne posisjonen er nettoført mot resultat av derivater. Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Framtidige Rente Avtaler FRA-avtaler er avtaler om en fast rente for en framtidig periode, for et avtalt beløp. Når renteperioden inntreffer utveksles forskjellen mellom avtalt rente og markedsrente. Banken har brukt FRA-kontrakter der formålet har vært å sikre en innlånsrente for en nærmere avtalt løpetid, der man også har et forventet innlånsbehov. Renteforskjellen blir periodisert over kontraktens løpetid. Fana Sparebank har pr ingen FRA-avtaler. Opsjoner Banken benytter seg av opsjoner på noen aksjer der banken besitter den underliggende aksje. Opsjonspremien blir inntektsført ved oppgjør. Dersom markedsverdi på den underliggende aksje overstiger strike kurs på opsjonskontrakten, blir differansen nedskrevet som kurstap opsjoner. Fana Sparebank har ingen opsjonsavtale pr DATTERSELSKAPER KONSERN Fana Sparebank har ikke offentliggjort et konsolidert regnskap for konsernet fordi det konsoliderte regnskapet avviker uvesentlig fra morselskapet. Vi viser ellers til kort orientering om datterselskapenes resultat i eget punkt i årsberetningen fra styret, og til note nr. 6 og 7. VARIGE DRIFTSMIDLER AVSKRIVNINGER Varige driftsmidler er ført i balansen til anskaffelseskost med fradrag av akkumulerte ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. GJELD Utstedte obligasjoner er oppført i balansen til pålydende verdi med tillegg av overkurs og fradrag for underkurs. Overkurs inntektsføres og underkurs kostnadsføres planmessig som en justering av løpende rentekostnader frem til obligasjonens forfall. SKATT Utsatt skatt og utsatt skattefordel regnskapsføres i henhold til foreløpig norsk standard om resultatskatt. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige verdier ved utgangen av året. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme periode nettoføres. Utsatt skattefordel føres opp som eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende elementene vil kunne realiseres. 15

16 ÅRSMELDING FRA KONTROLLKOMITEEN FOR 2002 Kontrollkomiteen har i 2002 avholdt 7 møter. Kontrollkomiteens verv er utført i henhold til sparebankloven og gjeldende instruks. Bankens virksomhet har i 2002 vært i samsvar med sparebankloven, vedtektene, Forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser om sparebankvirksomhet. Årsoppgjøret er foretatt slik forskriftene tilsier, og vi tilrår at det fastsettes som bankens regnskap for Nesttun, 12. februar 2003 Kontrollkomiteen i Fana Sparebank TURID ØYDVIN RAGNAR MORKEN GUNN LEIKNES Nestformann Formann/advokat Medlem REVISJONSBERETNING FOR FANA SPAREBANK Vi har revidert årsregnskapet for FANA SPAREBANK for regnskapsåret 2002, som viser et overskudd på Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av bankens styre og administrerende banksjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk omfatter revisjon også en gjennomgåelse av bankens formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for bankens økonomiske stilling 31. desember 2002 og for resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 31. januar 2003 ERNST & YOUNG AS KARL ERIK SVANEVIK statsautorisert revisor 16

17 Noter til regnskapet OVERSIKT OVER NOTENE 1a Avsetning til dekning av tap på utlån og garantier 1b Risikostyring og kredittrisiko 2 Fordeling av utlån og kundegarantier på debitorsektorer 3 Bankens garantiansvar overfor kunder fordelt etter formål 4 Plassering i ansvarlig lånekapital 5 Beholdning av ihendehaverobligasjoner og sertifikater 6 Aksjer, andeler og aksjefond 7 Mellomværende med datterselskap 8 Utsatt skatt og skattekostnader 9 Spesifikasjon av driftsmidler 10 Brutto investeringer i driftsmidler og faste eiendommer 11 Bygninger og andre faste eiendommer 12 Finansielle derivater 13 Andre eiendeler 14 Kollektiv pensjonsordning i Storebrand 15 Gjeld 16 Restløpetid og reprisingstidspunkt på eiendels- og gjeldsposter 17 Forfallstruktur obligasjonsgjeld 18 Annen gjeld 19 Bankens egenkapital 20 Egenkapitaldekning 21 Poster i utenlandsk valuta 22 Oversikt over bankens pantestillelser 23 Kostnader knyttet til Sparebankenes Sikringsfond 24 Andre provisjoner og gebyrer 25 Provisjonskostnader 26 Lønn og godtgjørelser 27 Administrasjonskostnader 28 Andre driftskostnader Note 1A Avsetning til dekning av tap på utlån og garantier (i hele 1000 kr) Spesifisert tapsavsetning Konstaterte tap med tidligere avsetning Nye avsetninger i perioden Tilbakeførte avsetninger i perioden Endring i spesifiserte tapsavsetninger i perioden Spesifisert tapsavsetning Uspesifisert tapsavsetning pr Nye uspesifiserte tapsavsetninger i perioden Uspesifisert tapsavsetning pr Konstaterte tap på engasjement som det tidligere er avsatt spesifisert tapsavsetning for Konstaterte tap på engasjement som det tidligere ikke er avsatt for *) Sum konstaterte tap Brutto tap Inngått på tidligere konstaterte tap Tap i resultatregnskapet *) Herav tap på garantier Brutto misligholdte engasjement Spesifiserte tapsavsetninger på misligholdte engasjement Netto misligholdte engasjement Totale øvrige tapsutsatte utlån Spesifiserte tapsavsetninger på øvrige tapsutsatte lån Netto totale tapsutsatte lån Påløpte, ikke inntektsførte renter periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån påløpte ikke inntektsførte renter som har gått utenom balansen periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån Note 1B Risikostyringssystem og kredittrisiko NÆRINGSKUNDESEKTOR (tall i mill. kr.) Risikoklassifiseringssystem Alle næringslivsengasjementer med institusjonell sektor med sum engasjement > NOK risikoklassifiseres minst årlig. Klassifiseringen skjer på grunnlag av et 3-komponent system som gir karakterer for følgende forhold: Faktor Karaktersystem Vekting Betjeningsevne/regnskap Karakter A til E 45 % Sikkerhetsdekning Karakter A til E 45 % Forretningsmessige faktorer Karakter A til E 10 % Ved regnskapsvurderingen tas hensyn til følgende nøkkeltall: Komponenter Vekting i % Nøkkeltall Vekting i % Rentabilitet Egenkapitalrentabiltet 20 Resultatgrad 40 Totalrentabilitet 40 Likviditet Likviditetsgrad Soliditet Egenkapitalandel 100 På bakgrunn av ovennevnte matriser blir det enkelte eng. tildelt verdier som fordeler engasjementene i fem hovedklasser. Risikoklasse A B C D E Risiko: Ingen/minimal Lav Normal Høy Meget høy Risikomargin: ,00 0,20 0,1-0,75 0,5 1,50 0,5-2,00 1,00 -> Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. Utlån til bransjen eiendomsdrift er gjennomgående priset lavere enn sammenlignbare utlån. Dette er knyttet til vurdering av sikkerhet denne bransjen kan tilby. Størrelsen på det enkelte engasjement er også av betydning i denne sammenheng. Engasjementer som er garantert av Den norske Stat, (fylkes)kommune eller er sikret med bankinnskudd tildeles risikoklasse A. 17

18 Sum engasjement, brutto utlån, garantier og tap på utlån for hver risikogruppe Sum Brutto utlån Garantier * Trekk- Misligholdte Tapsutsatte Spesifiserte Uspesifiserte engasjement fasiliteter engasjement engasjement tapsavsetn. tapsavsetn. Risikoklasse A B C D E Ikke klassifisert SUM * Garantisummen er brutto. Av garantiene er 24 mill. kontragarantert i annen kredittinstitusjon. Kommentar til utvikling i risikoklasser fra til Alle kunder med engasjement større enn kr risikoklassifiseres minst en gang pr. år. Engasjementer mindre enn er delvis klassifisert, henholdsvis 55 mill. i 2002 og 56 mill i Vi ser en negativ %-vis forskyvning av sum engasjement fra risikolasse B til C, og en positiv %-vis forskyvning fra D og E til C. De svakeste engasjementene som er samlet i D og E har en reduksjon fra 7% til 5,6% av total engasjement. Brutto utlån, garantier og tap på utlån fordelt på næringer Næringssektor Brutto utlån Garantier* Trekk- Misligholdte Tapsutsatte Spesifiserte fasiliteter engasjement engasjement tapsavsetn Primærnæringer, jordbruk, skogbruk m.m Industri & Bergverk Kraft,vannforsyning, bygg og anlegg Varehandel, Hotell og Restaurantvirksomhet Transport Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer ellers SUM * Garantisummen er brutto. Av garantiene er 24 mill. kontragarantert i annen kredittinstitusjon. Tap I perioden 2000 til 2004 er det forventet et gjennomsnittlig tap på næringsporteføljen på 0,4% av sum engasjement. Største delen av tapene vil ventelig komme fra engasjementer klassifisert som C,D og E. Uspesifiserte tapsavsetninger er ikke tilordnet de enkelte næringer. Tapsestimat er fremkommet som et resultat av erfaringstall og lokale markedsforhold. Banken har i hovedsak valgt bort bransjer som shipping og fiskeoppdrett. For risikoklasse A og B vil fremtidige tap være marginale i forhold til renteinntekter. PRIVATKUNDESEKTOR Alle engasjement for privatkundesektor større enn NOK med sikkerhet er nå klassifisert. Risikoklassifiseringssystemets oppbygging Klassifiseringen skjer på grunnlag av et to-komponent system som gir karakter for følgende forhold: Kundens betjeningsevne Karakter A til E Sikkerhetsdekning Karakter A til E Karakteren for betjeningsevne er basert på forholdet mellom inntekt totalt og samlet lånegjeld, mens sikkerhetsdekningen gir uttrykk for verdien av sikkerhetene knyttet til lånet relatert lånets størrelse. Betjeningsevne og sikkerhetsdekning vektes i modellen med 50% hver og vi får en inndeling av engasjementene i 5 risikogrupper som angitt nedenfor. A = Ingen risiko B = Meget lav risiko C = Lav risiko D = Middels risiko E = Høy risiko. For personkunder gjennomgåes risikoklassifiseringen hver gang det foretaes justeringer på kundens engasjement. Ut over det gjennomgåes kunder med restrisiko periodisk på manuell basis. For kunder som under betjeningsevne får risikoklasse D eller E gis et påslag på rentesats i størrelsesorden 0,1% - 0,2% Spesifikasjon innen risikogrupper. Brutto utlån, garantier og tap på utlån for hver risikogruppe Risikoklasse Brutto utlån Garantier Trekk-fasiliteter Misligholdte Tapsutsatte Spesifiserte Uspesifiserte engasjement engasjement tapsavsetn. tapsavsetn A ,7 10,1 0,1 0,0 6,2 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 B , ,2 1,8 4,0 23,8 16,3 3,2 0,0 1,8 0,0 1,0 0,0 2,0 1,0 C , ,0 1,1 1,5 13,7 15,9 5,7 4,6 2,0 0,6 1,2 0,6 2,9 4,1 D ,0 273,1 0,0 0,0 3,0 9,1 7,1 1,1 0,2 1,6 0,4 2,1 1,9 4,3 E ,2 6,4 0,0 0,0 0,3 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,3 1,4 0,4 Ikke klassifisert ,4 62,3 0,0 0,0 0,0 5,8 0,6 8,2 2,8 2,9 0,4 0,8 3,3 1,7 SUM , ,1 3,0 5,5 47,0 49,2 17,0 13,9 6,8 5,1 3,1 3,8 11,5 11,5 Kommentarer til utvikling Utlån klassifisert som D- eller E er redusert fra 279,5 mill i 2001 til 95,9 mill kroner i Utlån med denne klassifisering utgjør nå 2,9% mot 8,8 % i For uklassifiserte lån er avsetningsprosenten øket fra 5% til 15% av restrisiko. For øvrige grupper er avsetningssatser uendret. 18

19 Note 2 Fordeling av utlån og kundegarantier på debitorsektorer (i hele mill. kr) Debitorsektorer utlån garantier utlån garantier Forretningsbanker ,0 0,2 0,0 0,2 Sparebanker ,0 0,5 0,0 0,5 Private ikke pers. selskap ,5 144, ,9 161,5 Personlig foretak ,7 1,2 24,4 0,6 Private institusjoner ,0 0,4 35,6 0,3 Personlig næringsdrivende ,4 33,8 407,9 34,1 Lønnstakere ,7 3, ,1 5,4 Andre sektorer ,2 0,0 7,0 0,1 Sum ,5 183, ,9 202,7 Næringssektorer utlån garantier utlån garantier Primærnæringer ,7 0,5 26,2 0,4 Industri og bergverk ,3 8,1 89,9 7,2 Bygg og anlegg, kraft og vannforsyning ,6 17,1 68,4 15,5 Varehandel, hotell/restaurant ,5 24,8 228,2 25,2 Transport, post og telekommunikasjon ,5 13,2 74,5 11,0 Forretningsm og fin. tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 115,2 890,7 136,3 Tjenesteytende virksomhet ellers ,3 1,1 132,9 1,0 Sum ,6 180, ,8 196,6 Geografisk område utlån garantier utlån garantier Hordaland Fylke ,4 165, ,9 181,9 Resten av Norge ,9 18,4 218,9 20,7 Norske borgere i utlandet ,2 0,0 7,1 0,1 Sum ,5 183, ,9 202,7 Note 3 Bankens garantiansvar overfor kunder fordelt etter formål (i hele 1000 kr) Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier herav kontragarantert av annen finansinstitusjon Garantier for skatter etc Annet garantiansvar Transportgaranti Sum garantier for kunder Garantier overfor Sparebankenes Sikringsfond Samlet garantiansvar Note 4 Plassering i ansvarlig lånekapital (i hele 1000 kr) Ansvarlig lån bokført under utlån til og fordringer på kunder

20 Note 5 Beh. av ihendehaverobligasjoner og sertifikater (i hele 1000 kr.) NAVN Pålydende Bokført verdi Markeds Urealisert Effektiv Risiko klasse Kostpris verdi gevinst rente BANKPORTEFØLJE Utstedt av offentlige Sum statsgaranterte ,13 Sum statsgaranterte ,55 Utstedt av andre Sum finansinst. og komm ,87 Sum industri ,13 Sum bankportefølje ,41 Andel av bokført verdi som er børsnotert utgjør 70,4%. ANLEGGSPORTEFØLJE Utstedt av offentlige Sum stats- og statsgaranterte ,64 Utstedt av andre Innenlandske finansinst ,02 Sum anleggsportefølje ,17 SUM OBLIGASJONER ,39 BEHOLDNINGSENDRING ANLEGGSPORTEFØLJE Stat-/Stats- Innenlandske garanterte finansinstit. Sum Inng. balanse Tilgang Avgang Tap/gevinst Periodisert overkurs Periodisert underkurs Utg. beholdning I effektiv rente er hensyntatt renter, opp-/nedskrivinger, samt agio/disagio. Note 6 Aksjer, grunnfond og andeler (i hele 1000 kr) NAVN AKSJEKAPITAL Antall Pålydende Eierandel Kostpris Bokført Markeds aksjer i % verdi verdi HANDELSPORTEFØLJE Sp.b.Flora Bremanger ,00 1,29 % Aktiv kapital ,10 0,02 % Storebrand ,00 0,02 % DNO ,00 0,08 % Norsk Hydro ,00 0,00 % Norske Skog A-aksjer ,00 0,01 % Orkla A ,25 0,02 % Blom ASA ,50 0,13 % Fjord Seafood ,00 0,05 % Statoil ,50 0,00 % Kværner ,50 0,23 % Lerøy Seafood Group ,00 0,08 % Consept Esolution ,00 0,03 % Telenor ,00 0,01 % Itera ,00 0,05 % Prosafe ,00 0,03 % Sense ,25 0,06 % Mobile med. Com ,01 0,08 % Fidelity Euro Blue Ship , Fidelity Telecomm , Fidelity Euro Smaller , Sum handelsportefølje Andel av handelsporteføljen som er børsnotert utgjør: 96,58%. 20