Budsjett 2013 Handlingsprogram

Transkript

1 Budsjett 2013 Handlingsprogram Politiske spørsmål og Rådmannens svar

2 Spørsmål 1: Fra May Ødegård (AP) Jeg viser til Budsjettabellene på side 90 i Budsjettforslaget og ønsker å få en nærmere forståelse på hvordan rådmannen har kommet frem til de ulike tallene for økning i budsjettet 2013 versus 2012 for de enkelte enhetene. Det jeg ber om er tall som er mer operasjonelle for meg, slik at jeg kan forstå det reelle budsjettforslaget for sektoren. Og holde budsjettforslaget opp mot kostnadene i sektoren i dag for å få en bedre oversikt av tallmaterialet. Svar 1: Budsjettabellen på s 90 viser de økonomiske brutto- og nettorammene for hver enhet i kommunen. Tallene for budsjett 2012 er det budsjettet som kommunestyret vedtok den 19. desember Rådmannens budsjettforslag for 2013 bygger på politisk vedtatt budsjett 2012 justert for lønnsstigning, inntektsøkninger og andre konsekvensjusteringer samt nye tiltak. For Helse- og sosialsektoren er det beskrevet i kapittel 11 fra s 42 i budsjettdokumentet. For å sammenligne driftsnivået til de ulike enheter og sektorer sammenlignes budsjettet 2013 med regnskap for 2011 i budsjettdokumentet. For å få en mer oppdatert sammenligning av kostnader, anbefalers det å se til 3. kvartalsrapport som nylig er publisert. Spørsmål 2: fra Bjørg Eide (KrF) På s.8 står det at antall barn 0-5 har ligget relativt stabilt de siste 15 årene, men at dette nå vil stige jevnt til ca i løpet av de neste 8 årene. Vil dette også si at vi kan forvente at den øvrige befolkningen, som tross alt skal føde disse barna, blir en mer voksen befolkning med fler skattebetalere? Svar 2: Det forventes en økning av førskolebarn til ca 2000 barn i 2020, samtidig som det forventes en økning av befolkningen for øvrig til innbyggere i Spørsmål 3: fra Bjørg Eide (KrF) På s.8 står det at i 2016 begynner et stort kull med 6-åringer på skolen. Når det gjelder diagrammet nederst på s.24 som viser antallet barn i barnehagen i 2011, så viser kurven ingen markert økning i forhold til årene før og etter. Den viser derimot et hopp fra 2007 til 2008, noe som vel skulle indikere at det store kullet med 6-åringer kommer i 2013, dersom de begynte i barnehagen som ettåringer? Svar 3: Kullet som fyller 6 år i 2016 er vil fylle 3 år i 2013 og mange av disse mottar barnehagetjenester i 2012 (som toåringer) og i Kullet med 6-åringer som kommer til skolestart i 2013 er beregnet til 299 elever og vurderes som et normalt kull. Spørsmål 4: fra Bjørg Eide (KrF) På s.27 vurderes et øvre tak på elever på Langemyr skole til 15 elever. Blir det ikke dyrere for kommunen å da måtte tilby de øvrige en plass i ordinær skole med den ekstrabemanningen dette måtte kreve? Vil det bli satt et tak for hver enkelt eierkommune?

3 Svar 4: Rådmannen vurderer å sette et tak på Grimstads elever på Langemyr skole. For øvrige kommuner settes det ikke noe tak. Hvordan dette taket skal settes vil en komme tilbake til gjennom en driftsgjennomgang for mennesker med nedsatt funksjonsevne som vil bli gjennomført i løpet av Spørsmål 5: fra Bjørg Eide (KrF) På s.33 angående bibliotek, er rammen satt til nøktern stil på 2000m2. Hvor mange m2 er eksisterende postgård i dag? Svar 5: Postgården har 1663 m2. Spørsmål 6: fra Bjørg Eide (KrF) På s34 angående sjøfartsmuseet sies det at Bergshaven ønsker at avtalen mellom partene skal gjelde fra 1.januar Hva ønsker kommunen? Har vi råd til å betale drift og vedlikeholdsutgifter samt strøm m.m. før museet er i drift? Kan man be om en forpliktende avtale som gjelder fra 1.januar 2014? Svar 6: Det gjennomføres nå forhandlinger mellom partene om disse forhold, partene er Bergshaven, museet og kommunen. Saken vil en komme tilbake til i 1. kvartalsrapport Spørsmål 7: fra Bjørg Eide (KrF) På s.35 sies det at kapitaltilskudd til kunstgressbanen på Landvik er lagt inn i budsjettet med en utbetaling på 0,337 mill årlig i 25 år. Vil dette bli indeksregulert? Når man vet at en kunstgressdekke har begrenset levetid som er langt kortere enn 25 år, er det da riktig å legge dette inn i så mange år fremover uten et forbehold om tilstand? Svar 7: Dette er en bindene avtale mellom partene som Rådmannen har foreslått innarbeidet i budsjettet. Avtalen er gjort som følge av kommunestyrevedtak (PS 21/2012). Ingen indeksjustering. Spørsmål 8: fra Bjørg Eide (KrF) På s.36 er det bevilget kr.4,6 mill i 2013 til vedlikehold av Frivoll skole. Det er tidligere gjort rede for et nødvendig vedlikehold på kr. 7 mill. Hva vil bli utelatt av det nødvendige vedlikeholdet, og til hvilke følger? Svar 8: Det bevilges først og fremst midler til å lukke pålegg fra offentlig myndighet. Det vises til side 78 samt PS sak 113/2012. Spørsmål 9: fra Bjørg Eide (KrF) På s.37 under tiltak det ikke er funnet plass til, står det under Storgata barnehage en 80% stilling til nyankomne flyktninger. Er ikke dette en stilling som finansieres av UDI/statlige tilskudd?

4 Svar 9: De statlige tilskudd fra UDI som det her vises til kan kommunen disponere fritt. Midlene er også budsjettert til drift til drift av flyktningarbeidet. Å øke til dette formålet anses derfor som bruk av kommunens frie midler og bør prioriteres i den sammenheng. Spørsmål 10: fra Bjørg Eide (KrF) På s.42 sies det at kjøkkentjenesten fikk redusert rammen i 2012 med 0,3 mill og at det forslås redusert med ytterligere 0,2 mill i Vil dette gå ut over kvaliteten av tjenesten, eller er ny teknologi så besparende at kvaliteten blir den samme og vel så det med lavere kostnad? Svar 10: Disse reduksjonene er på forhånd drøftet med enhetsleder for kjøkken, og de vil ikke noe vesentlig dårligere kvalitativt mattilbud til brukerne. Spørsmål 11: fra Bjørg Eide (KrF) På s.42 står det under samhandlingsreformen at det i 2012 har vært et negativt avvik mellom forventet og beregnet kostnad. Hva menes her med uttrykket negativt. Vil det si at vi har gått i pluss eller minus? Hva står forkortelsen DRG tall for? Grimstad har hatt uventet stor DRG økning. Burde vi kunnet forutse det? Hva gjør vi for at vi kan være mer forberedt en annen gang? Svar 11: Med negativt avvik mellom forventet og beregnet kostnad for medfinansiering menes at det er en risiko for at det kan bli et merforbruk i 2012 og gå i minus på dette området. DRG står for Diagnose Rlaterte Grupper og er en del av finansieringsystemet til spesialisthelsetjenesten som vi nå er en del av. 1 DRG er ressursbruken for behandling av normal pasient. Det er ikke snakk om store økninger i tallene i forhold til historiske tall. Når det gjelder forberedelsene har de vært så gode det har vært mulig på tidspunktene det var kjent. Det har vært gjennomført interne vurderinger og analyser av konsekvensene. Spørsmål 12: fra Bjørg Eide (KrF) På s.43 står det at...hyppigere hjemmebesøk, gjerne sammen med sykepleier.. Vil det si at legen nå skal komme hjem til pasienten? Har vi tatt høyde for det rent kapasitetsmessig? Svar 12: Spørsmålet gjelder om kommunen har resurser til forebygge sykehusinnleggelser for innbyggerne. Det er under utredning et forsøk på å etablere et kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Intensjonen i samhandlingsreformen er å redusere sykehusinnleggelser og gi tilbud der pasientene bor. Spørsmål 13: fra Bjørg Eide (KrF) På s.45 står det om boligen i Holvika. Hva ville vi kunne få for den om den stilles for salg? Hva med å bruke den til SFO, og frigjøre klasserom på skolen?

5 Svar 13: Rådmannen har ikke tatt stilling til alternativ bruk eller salg av denne boligen. Boligen har en bruksverdi for kommunen og det er usikkert hva salgsverdien er. Det vises for øvrig til s 66. Spørsmål 14: fra Bjørg Eide (KrF) Når ble det sist foretatt en grenseoppgang for skolekretser? Er det naturlig at det nye feltet som kommer på Støle sogner til Holvika for å avlaste Landvik? Svar 14: Det er flere år siden skolens kretsgrenser ble gjennomgått og justert. Rådmannen vil i løpet av 2013 starte et arbeid med å gjennomgå behov til skolene og kapasitet. Det er naturlig at kretsgrenser er en del av dette arbeidet. Spørsmål 15: fra Bjørg Eide (KrF) På s.48 står det at det beregnes plass til at PPT og barnevern kan være til stede i familiens hus til avtalte tider. Er det vurdert å ha dem permanent i familiens hus? I tilfelle, hva er begrunnelsen for å ikke være der permanent? Svar 15: Det er foreløpig ikke planlagt å flytte PPT og barnevern. De har funksjonelle lokaler i dag på Rådhuset. Spørsmål 16: fra Bjørg Eide (KrF) På s.49 står det at ny fastlegeforskrift trer i kraft 1.jan 2013, og det må forhandles om nye avtaler mellom kommunen og fastlegene. Vil det her bli noen vesentlige endringer fra dagens avtaler? Svar 16: Det er for tidlig å si noe om framtidige konsekvenser av en ny avtale. Spørsmål 17: fra Bjørg Eide (KrF) På s.52 er det lagt inn 30 mill til startlån. Hvor mye er dette i dag? Vil det komme en sak til politikerne om nye kriterier og lånerammer? Svar 17: Det er 20 mill kroner til Startlån i dag. Det kommer en egen politisk sak om kommunalt utlånsreglement for Startlån. Spørsmål 18: fra Bjørg Eide (KrF) På s.56 er det lagt inn midler til regulering av gravplasser ved Fjære kirke. Hvor god tid har vi på oss til dette? Når er eksisterende gravplass full? Må det legges inn midler til opparbeidelse av ny gravplass ved Fjære kirke i løpet av perioden? Svar 18: Det er vanskelig å si med sikkerhet hvor god tid kommunen har til å opparbeide nye gravplasser på Fjære, men prognoser viser at det kan bli aktuelt allerede

6 fra Frivoll har derimot god kapasitet. Etter regulering av området på fjære er det naturlig å legge inn midler i handlingsprogrammet. Spørsmål 19: fra Bjørg Eide (KrF) På s.56 sies det at vi i løpet av året har ekspandert betydelig mht antall kvm kommunale bygg. (Jeg er den medskyldige!) Hvilke kommunale bygg eier vi med tanke på å kunne selges utover dem som allerede er nevnt på s.86. Svar 19: Kjøp ag salg av eiendommer vurderes fortløpende og vil bli lagt fra for kommunestyret. Spørsmål 20: fra Bjørg Eide (KrF) På s.57 er det lagt til 1,2 mill til drift av Dømmesmoens utearealer. Innebærer dette ansettelse av nye folk, og i tilfelle hvilken stillingstørrelse? Svar 20: To årsverk Spørsmål 21: fra Bjørg Eide (KrF) S.60. Når er det planlagt oppstart av event. konsekvensutredning og planer for utvidelse av småbåthavnen i Holvika?- Blir dette et 0-kostnadsprosjekt, da utgiftene i sin helhet tilfaller leietakerne? Svar 21: Dette er kostnader som betales av havn og belastes båtplassene i form av leie Spørsmål 22: fra Bjørg Eide (KrF) På S.60 under tiltak det ikke er funnet plass til, står det gjennomføring av de tiltakene som gjelder for gammel industrifyllplass på Morholt og som er et pålegg fra Fylkesmannen. Har Fylkesmannen gitt tidsfrist på gjennomføring av dette? Kan vi bare uten videre utsette dette? Svar 22: Kommunen har ikke mottatt konkrete pålegg ennå. Spørsmål 23: fra Bjørg Eide (KrF) På s.73/74 er det lagt inn 0,7 mill i 2015 til pc-er til de folkevalgte. I rubrikken står det 350. Hvor er de resterende 350? Svar 23: Det er feil i teksten. Riktig tekst er 0,35 mill kroner. Spørsmål 24: fra Bjørg Eide (KrF) På s.77er det lagt inn mill til opprustning av Levermyr skole. Når skolen eies av flere kommuner, skal ikke da de andre kommunene være med på spleiselaget? Hvordan får vi ellers dekket disse utgiftene fra de andre? Økte skolepenger?

7 Svar 24: Dette er et spleiselag med de andre kommunene. I forslag til vedtak er også dette presisert. Det må inngås en avtale med de andre eierne. Spørsmål 25: fra Bjørg Eide (KrF) S.82. Har det vært vurdert å rive hele skolen i stedet for å flikke på det gamle, og heller planlegge ny skole på sikt og kun ta de helt nødvendige grepene frem til da? Vet man tilstrekkelig hvor mange elever man skal ha på denne skolen etter at Fevik åpner? Har Fevik plass til disse elevene imens skolen fornyes/totalrenoveres? Svar 25: Det er vurdert som det mest økonomisk lønnsomme å rehabilitere denne skolen. Spørsmål 26: fra Bjørg Eide (KrF) På s.85 legges det inn kr ,- til ny traktor. Alternativt kan man fikse den gamle for 0,1 mill. Hvor lenge antar man da at maskinen vil kunne fungere? Vil man ved reperasjon kunne påregne høyere salgssum ved vidersalg? Svar 26: Det er vurdert som mest økonomisk gunstig å bytte ut gravemaskinen med en ny. Spørsmål 27: Fra Hans Antonsen (V) Hvis en regner et påslag på 10% på eiendomsskatt hvert år, vil det for perioden samlet gi omtrent like høye inntekter til kommunen som det rådmannen har lagt inn i sitt alternativ. Siden endring i budsjettert inntekt også må ta hensyn til økt antall eiendommer i kommunen, må inntekten økes med noe mer enn 10% hvert år (ser til sammenligning at inntekt fra eiendomsskatt i rådmannens opplegg er økt med 13,8% fra B2012 til B2013). Hva vil rådmannen anbefale at det budsjetteres med i inntekt for eiendomsskatt i årene 2014, 2015 og 2016 om en velger modellen med 10% påslag hvert år? Svar 27: Tallet på 13,8 % inneholder utskreven eiendomsskatt for eiendommen Campus Uia som alene utgjør 2,42 %. Dvs. 1,38 prosent kan tilskrives beregnet vekst i antall eiendommer/skatteobjekter hvis en ser bort i fra denne ene eiendommen. Man vil i fremtiden også få nye store bygg men vi kan ikke budsjettere med bygg i denne størrelsesorden hvert år fremover. Vi kan trolig regne en vekst i total objektverdi som følge av boligbygging og andre nye bygg på ca 2 %. Tallene vil Da bli følgende: Spørsmål 28: Fra Hans Antonsen (V) I budsjett 2013 er det lagt inn en kostnadsramme på 3 mill til "kvalitetsheving av bygningsdelen i Matrikkelen som muliggjør en effektiv omtasksering". Andre kostnader til omtaksering er ikke nevnt. a) Er andre kostnader til omtaksering (f eks av næringseiendommer, verker og bruk) tatt inn i budsjettet noe sted? I så fall, hvor mye?

8 b) Hvis en velger ikke å omtaksere, men fortsatt bruke 10%-påslaget, kan en da ta ut hele den nevnte utgiften på 3 mill i 2013? Svar 28: b: Den nevnte utgiften på 3 millioner gjelder også for kvalitetsheving av Matrikkelen. Som utgangspunkt er det 9 enheter/tjenester som har nytte av en kvalitetssikret Matrikkel: Byggesaksenheten Oppmålingsenheten Plan-, miljø- og landbruksenheten Kommunaltekniske tjenester; Vann, avløp, slam og renovasjon Feiertjenesten Eiendomsskattekontoret Det foreslås som utgangspunkt at kostnadene til kvalitetsheving av Matrikkel, deles i 9 deler. De 5/9 delene som ligger under kommunaltekniske tjenester og feietjenesten fordeles mellom hverandre etter vanlige fordelingskriterier fordelt på antall kunder, mengde etc. Det vil si at 5/9 kr ,- kommer på selvkost budsjetter. Spørsmål 29: Fra Hans Antonsen (V) Er det mulig, uten omfattende utredning, å fastslå hva som spares hvis enheter og tjenesteområder i kommunen (samtlige) ikke får justering på prisveksten for den delen av virksomheten der prisregulering ikke er avtalt gjennom kontraktsfesting? Svar 29: Enhetene har i budsjett 2013 ikke fått kompensert for prisstigning eller KPI. Dette er å anse som en generell effektivisering. Spørsmål 30: Fra Hans Antonsen (V) I kap 5. Budsjettforutsetninger (s. 10) står det: "Deflator og lønnsstigning settet til henholdsvis 3,3 og 4,0% som angitt i forslag til statsbudsjett". Dette kan gi inntrykk av at enhetenes budsjetter, utenom lønnskostnader, er oppjustert med 3,35 for å ta hensyn til prisstigning. Svar 30: Enhetenes budsjetter er kun justert med lønnsoppgjøret. Øvrige kostnader er ikke pris eller KPI juster hvis ikke det er spesielt kommentert. Deflator på 3,3% benyttes til å justere Trossamfunn og samhandlingsreformen. Spørsmål 31: Fra Hans Antonsen (V) Om Andre driftsutgifter i kap 6. Økonomisk hovedoversikt, står det imidlertid (i nest siste avsnitt på side 12): I budsjett for 2013 er det ikke lagt til grunn prisstigning (KPI). Dette kan gi inntrykk av at enhetenes utgifter, bortsett fra det som ikke er lønn, i utgangspunkteter videreført med nominelle 2012-beløp, bortsett fra justeringer som gjelder organisk vekst (evt. at det for enhetene samlet er nominelt beløp minus 2,7 mill som er videreført, før det justert for organisk vekst, om videre tekst i avsnittet skal forstås slik). Svar 31: Det er riktig forstått at enhetenes utgifter, bortsett fra det som ikke er lønn, er videreført med nominelle 2012-beløp.

9 Spørsmål 32: fra Bjørg Eide (KrF) På s.71 er pengene som ble bevilget til asfaltering av parkeringsplassen ved Fjære kirke flyttet over til Hva er grunnen til at man ikke allerede nå starter planering av den nye parkeringsarealet mellom hovedveien og veien til FMU bygget, slik at dette får satt seg i løpet av vinteren? Svar 32: Grunnen til at en ikke kan starte planeringen av det nye parkeringsarealet nå, er at dette er et søknadspliktig tiltak. Administrasjonen hadde et møte med Kirkelig Fellesråd for å få klarhet i hvilke tiltak Fellesrådet ønsker å få gjort innenfor rammen av kr 1 mill, hvorvidt det er oppgradering av eksisterende parkeringsplasser eller utvidelse av parkeringskapasitet som skal ha prioritet, hvordan en oppgradering av eksisterende parkeringsplass vest for kirken også skal kunne ivareta behov ift arrangementer i Fjæreheia (snuplass for buss og av- og påstigning) o.a. Spørsmål 33: fra Bjørg Eide (KrF) I dag beregnes tilskuddet til de de private barnehagene ut fra budsjett. Hva om en heller beregner dette ut fra siste års regnskap? Hvordan vil f.eksempel tilskuddet se ut for 2012, om en tok hensyn til regnskapet 2011, sammenlignet med budsjett 2012? Svar 33: I henhold til gjeldende statlige regler (forskrift og rundskriv), så skal kommunalt driftstilskudd først beregnes i forhold til hva som er budsjettert brukt til kommunale barnehageplasser og deretter året etter avregnes i forhold til hva som ble de endelige regnskapstall (kostnader) og hva som ble de endelige barnetall i kommunale barnehager. Det er kommunestyret som vedtar satsene iht. budsjett og også kommunestyret som vedtar de reviderte satsene (etter regnskap). Svaret på første del av ditt spørsmål, er at den måten du beskriver ikke er tillatt etter statlige regler. Med bakgunn i dette regner vi ikke på siste del av spørsmålet. Spørsmål 34: fra Bjørn Eide ( KrF) På s.63 er det avsatt midler til ny stilling som lederstøtte og informasjonsmedarbeider. Hva innebærer denne/disse stillingene? Hvilken kostnad?redusert åpningstid i resepsjonen - hva vil det si? Svar 34: Lederstøtte. Dennes denne stillingen er en person som assisterer Ordfører, rådmann og kommunalsjefer. Stillingsressursen til lederstøtte ble vedtatt i kommunestyret Sak 70/12: «Det bevilges kr til støttefunksjon for ordfører, rådmann og kommunalsjefene, tilsvarende 1/4 årsverk i Dekkes over budsjett for støttefunksjoner. Helårsvirkning tilsvarende ett årsverk innarbeides i budsjett for 2013.» Kostnad for denne stillingen er estimert til kr inkl lønn, arb.avgift, pensjon, samt utstyr/telefon Infomasjonsmedarbeider 40%. De siste årene har det kommet flere nye oppgaver til tidligere ISA, nå AKA uten at opprinnelige oppaver har blitt tatt bort, eller at ressursene har vært økt. De nye oppgavene dreier seg om redaksjonsansvar for kommunens WEB-sider, assistanse ved web-overførte

10 kommunestyremøter, samt oppfølging av telefoni, som har blitt en økende oppgave med stadig flere mobiltelefoner som tilhører kommunen. En stor del av sentralbordteamets ressurser har gått med på å løse disse nye oppgavene, noe som også har gitt utviklingsmuligheter for dyktige medarbeidere i avdelingen. Disse oppgavene beslaglegger pr i dag ca en stilling. Utfordringen har til nå blitt løst ved at sentralbordet siden høsten 2010 har hatt en lærling som stadig bedre har kunnet utføre de ordinære sentralbordoppgavene. Lærlingen er nå ferdig, og rådmannen finner det ikke forsvarlig å ta inn en ny lærling i kontorfag for å løse løpende oppgaver. Informasjonsmedarbeiderstillingen på 40% er derfor en stillingsressurs som skal besettes i sentralbordet fordi tidligere sentralbordpersonell løser nye informasjonsoppgaver for kommunen. Kostnad for denne stillingen er ca alt inkl. Redusert åpningstid i resepsjonen. Forslag til åpningstider i kommunens sentralbord/resepsjon er kl til hver dag. Behovet for arbeidskraft vil da bli redusert med ca 50% stilling i forhold til åpningstider som i dag noe som gir en besparelse på ca kr Innbyggerportalen og ansattportalen gir bred informasjon om en rekke kommunale tjenestetilbud, kontaktinformasjon til ansatte, priser og skjemaer. Portalen hadde besøkende i De 3 første kvartal i 2012 hadde portalen en besøksøkning på ca 25% i forhold til fjoråret. Sentralbordet får også markant færre telefonhenvendelser vedrørende åpningstider og annen informasjon man kan finne på internet nå enn for 2-3 år siden. I tillegg kan publikum henvende seg direkte via kommunens Facebookside. En negativ konsekvens av redusert åpningstid er at de ansatte som har møter før- eller etter dette tidspunkt må da selv hente sine besøkende. Publikum vil kunne få følelse av dårligere tilgjengelighet til rådhuset og begrensede kontakt- og henvendelsesmuligheter. Ved å ansette en resepsjonsmedarbeider i 40% stilling, samt redusere sentralbordets åpningstid tilvarende 50% stilling, vil sentralbordteamet kunne håndtere de nye oppgavene som endring i etterspørsel etter kommunale informasjonstjenester fordrer. Sett bort fra lederstøtten som skal hjelpe ordfører, rådmann og kommunalsjefer, er AKAs budsjett blitt svekket i forhold til 2012, også med den 40% ekstra stilingsressursen tatt i betraktning. Spørsmål 35: fra Bjørg Eide (Krf) Når rådmannen på s.49 kutter med 1 mill på helsestasjonen, hvilke tjenester mener han kan kuttes uten at dette får negative konsekvenser? Svar 35: For ordens skyld det er ikke på helsestasjonen det kuttes, men i helsetjenesten. Helsestasjonen er en av tjenestene der. For å klare kuttet på 1 mill i 2013 må vi ta de mulighetene som byr seg ifht å holde ledige stillinger ubesatt. Kuttet må tas på stillinger. På lengre sikt må vi fjerne årsverk for godt, antageligvis fra høst 2013, men det må vi ha en lengre prosess på mht hvilke oppgaver om skal legges ned eller reduseres. Det vil bli fjernet ca. 1,5 årsverk. Kuttet vil uansett gå utover fysio- og ergoterapitjenesten, psykisk helse og helsesøstertjenesten. Det vil derfor ramme våre to hovedsatsingsområder tidlig innsats og rehabilitering. 60 % stilling innen psykisk helse er ledig pga langtidssykemelding, denne holdes ledig. Vi må diskutere nærmere hvem som mister tjenester, men sannsynligvis blir det kortere varighet på oppfølgingen. Vi vil prioritere sakene der barn og ungdom er involvert. Vikariat på 40 % ergoterapeut og 40 % fysioterapeut holdes ledig fra 1. april. Det vil gå utover hjemmerehabilitering ved at folk

11 må vente. På helsestasjonen er det ledig stillingsressurs både i skolehelsetjenesten og på småbarnshelsestasjonen. På kort sikt vil kuttet gå utover skolehelsetjenesten i grunnskolen i form av tilstedeværelsestid for helsesøster på skolen. Lovpålagte oppgaver følges opp. Det er imidlertid ansettelsesprosess i gangsatt, og i alle fall deler av de ledige stillingsressursene blir besatt en stund utpå nyåret. Spørsmål 36: Fra Hans Antonsen (V) Hva er oppdaterte tall for økt lærertetthet i Grimstad-skolen i 2012 Svar 36: Grunnskolene har samlet fått flere årsverk med lærere som følge av økt budsjettramme i 2012 for å øke lærertettheten på trinn og på ungdomstrinnet. I følge GSI (Grunnskolens InformasjonsSystem) er antall årsverk for undervisningspersonale økt med fire årsverk, fra 242 årsverk i oktober 2011 til 246 årsverk i oktober Kontroll mot godkjente nye stillinger i skolene viser også at fire nye lærerårsverk er godkjent i Skolene rapporterer at lærertettheten på årstrinn er økt i.h.t intensjonen i budsjettvedtaket. Det har imidlertid i samme periode vært en økning av ressurser som benyttes til spesialundervisning og økningen i lærertetthet er mindre enn økningen i ressurser som benyttes til spesialundervisning. Det vises til Tilstandsrapporten for Grimstadskolen 2012, som legges fram for kommunestyret i møte 13. desember Spørsmål 37: Fra Hans Antonsen (V) Hvor mange stillinger som miljøarbeidere er det i Grimstad-skolene? Med og uten Langemyr Svar 37: Vi har ca. 70 årsverk assistenter/miljøarbeidere i Grimstadskolen. Grimstad har 29,5 assistentårsverk pr. 100 lærerårsverk, mens tilsvarende tall for Kristiansand er 16,0; Arendal 17,3, Lillesand 15,6 og Larvik 19,1. Langemyr skole har alene 24 assistentårsverk mens øvrige grunnskoler til sammen har 46. Dersom vi tar bort Langemyr har Grimstad 18 assistentårsverk pr. 100 lærerårsverk. Spørsmål 38: Fra Hans Antonsen (V) Hva er typisk lønnskostnad for en lærer og for en miljøarbeider (uten og med sosiale kostnader). Svar 38: En miljøarbeider har en årslønn på om lag kr ,- (kr ,- inkl. sosiale utgifter), en adjunkt har en årslønn på om lag kr ,- (kr ,- inkl. sosiale utgifter). Spørsmål 39: Fra Hans Antonsen (V) Anslagsvis, hvor mange stillinger bemannes på nytt i løpet av et år (nyansettelser etter en som slutter). Svar 39: Vi tolker spørsmålet til å gjelde ansettelser i faste stillinger, altså ikke vikariater. De aller fleste ansettelser i løpet av et år gjelder midlertidige

12 kontrakter ifm vikariater. Etter en opptelling av godkjente ansettelser i 2012 har vi omtrent 145 ansettelser i vakante stillinger. Størrelsen på stillingene er ikke vurdert, men det er mange små stillinger. Det er flest i Helse- og sosialsektoren med 83 i denne sektoren og stort sett i kategorien sykepleiere og hjelpepleiere. I Kultur- og oppvekst er det assistenter og pedagogiske ledere det har vært flest ansettelser av. I Samfunn- og miljøsektoren er det ulike stillinger ifm brannstasjonen. Spørsmål 40: Fra Hans Antonsen (V) Hva er anslått innsparing ved at alle stillinger som blir vakante (som i 9) holdes vakante i en eller tre måneder? Svar 40: Gjennomsnittlig lønnskostnad for en stilling varierer avhengig av stillingskategori. En tommelfingerregel er brutto lønn pluss 33 % til sosiale kostnader m.m kr pr 100 % stilling et tall å beregne ut fra. Det sier seg selv at kostnaden for stillingen er lik innsparingsmuligheten. En måneds utsettelse vil innebære 1/12 spart lønn, dersom ikke stillingen innebærer behov for vikar, det vil si kr pr måned. Dilemma er at de aller fleste stillinger er svært nødvendige for å gi et tjenestetilbud i henhold til lov og avtale. Hvilket betyr at det tilsettes vikar i perioden mellom fratredelse fra tidligere stillingsinnehaver, til tiltredelse for ny stillingsinnehaver. Ved å holde stillinger vakant øker presset på resten av medarbeiderne på en enhet. Det vil igjen kunne føre til økt fravær, større bruk av overtid, merarbeid, innleie og dermed økte kostnader. Vi har dermed en situasjon hvor innsparing ved å holde stillinger vakante kanskje mer enn oppveise av økte kostnader. På den andre siden vil det være stillinger som kan holdes vakante, uten at det er nødvendig med vikar. Det er typisk stillinger hvor arbeidsmengden må tas unna av andre medarbeidere ved bruk av overtid, merarbeid, eller hvor oppgavene ikke blir løst. Spørsmål 40: Fra Hans Antonsen (V) For å kunne arbeide med prioriteringer i budsjettet, er vi helt avhengige av å få mer detaljert informasjon om hvilke hovedgrupper av kostnader/aktiviteter som er innenfor tjenestene/enhetene. Det er ikke mulig å anvise annet enn generelle rammekutt med det informasjonsgrunnlaget som ligger i heftet (eller å si nei til det som er nye forslag fra rådmannen). Fordi all framdrift er avhgengig av dette, ber vi om at framskaffing av denne informasjonen prioriteres. Vi vil komme tilbake med en lengre liste ordinære budsjettspørsmål i løpet av dag eller i morgen. Det trengs mer informasjon om følgende enheter/tjenester: Fellesområde helse og sosialsektoren Sosial og barneverntjenesten Fellesområdet kultur og oppvekst Kulturtjenesten Fellesområdet teknisk sketor Kommunaltekniske tjenster Fellesområde hele kommunen

13 Vi vil muligens be om mer informasjon om samtlige enheter over helga. Eksempel på hva vi er ute etter - Kulturtjenesten: Fordeling på hovedposter/- aktiviteter som drifts- og anleggstilskudd idrett, støtte til kulturarr, Kilden, kulturskolen etc.. Helst med øknining/sammenligning med 2012, men det aller viktigste er budsjettallene for Svar 40: Fellesområdet kommunalteknikk: Lønn inkl. sosiale utgifter ,00 Forbruksvarer og tjenester ,00 Totalt ,00 Samferdsel-kommunal veg: Lønn inkl. sosiale utgifter ,00 Forbruksvarer og tjenester ,00 Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon ,00 Salgsinntekter ,00 Refusjoner m/krav til motytelser ,00 Totalt ,00 Samferdsel - gatelys Forbruksvarer og tjenester ,00 Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Totalt ,00 Samferdsel - parkering Lønn inkl. sosiale utgifter ,00 Forbruksvarer og tjenester ,00 Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Overføringer uten krav til motytelser ,00 Salgsinntekter ,00 Refusjoner m/krav til motytelser ,00 Totalt ,00 Parkvesen: Lønn inkl. sosiale utgifter ,00 Forbruksvarer og tjenester ,00 Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Overføringer uten krav til motytelser ,00 Refusjoner m/krav til motytelser ,00 Totalt ,00 Idrett Lønn inkl. sosiale utgifter ,00 Forbruksvarer og tjenester ,00 Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Overføringer uten krav til motytelser ,00 Refusjoner m/krav til motytelser ,00 Totalt ,00 Dømmesmoen uteareal Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Totalt ,00

14 Parkvesen og Idrett har overføring til private organisasjoner, vel etc. For parkvesen er denne posten på kr I 2011 ble posten brukt til medlemskontigent i Friluftsrådet Sør(kr ) og kalking av Nidelva (60.000) og driftstilskudd til velforeninger. For idrett er det kr under posten overføring til andre. I 2011 var dette overføring for treningstider og erstatning for FK Jerv. Budsjett fellesområdet samfunn og miljø Lønn inkl. sosiale utgifter ,00 Forbruksvarer og tjenester ,00 Kjøp, vedlikehold av driftsmidler ,00 Totalt ,00 Fellesområdet for samfunn og miljø har ikke budsjettert med overføringer til organisasjoner. Fellesområdet kultur og oppvekst (totalt nettobudsjett ): Elevkostnader Grimstad-elever ved Langemyr skole Skoleskysskostnader alle skoler Lønnskostnader kommunalsjef og skolesjef Gjesteelever (skole) i andre kommuner Spes.ped.ressurser/miljøarbeidere til Hesnes skole Utdanningsvalg videregående skoler (ungdomsskoler) 560 Videreutdanning lærere alle skoler/kommunal andel 700 Andel Kultur og oppvekstsektoren til "Solrik" 185 Rikskonsertene og alternativ læringsarena 240 Internoverføringer skole/barnehage fra Kvalifiseringstj (inntekt) Internoverføringer fra Langemyr skole (kommuneadm.) (inntekt) Interkommunal synspedagogtjeneste 125 Internoverføring regnskapsførsel Langemyr skole 112 Barn og unges kommunestyre 50 Sum rest diverse mindre poster (telefoni, annonser osv.) 119 Kulturtjenesten (totalt nettobudsjett : Kulturskolen Lønnskostnader 3,7 årsverk Kulturtjenesten Turistkontoret Tilskudd Agder Teater Driftstilskudd lag/foreninger barn og unge 836 Driftstilskudd Grimstad Bys museer 723 Orkestergrav Fjæreheia 533 Driftstilskudd Fevik fritidsklubb 192 Gjenstår ca. 5,2 mill å spesifisere. Blir gjort mandag, rekker ikke dette ferdig før helgen. Fellesområdet hele kommunen (Totalt nettobudsjett ): Felles lønnspost hele kommunen/lønnsoppgjør Ikt tjenester fra IKT Agder IKS til hele kommunen Annet IKT hele komm.;serviceavt.,linjeleie, utstyr osv Utgifter til politisk virksomhet herunder valg Felles personalforsikringer hele kommunen KS-kontingenter hele kommunen Distriktsrevisjon (interkommunalt) 1.545

15 Tilskudd A-Agder Kulturhistoriske senter (arkiv) Kommunetilskudd Norsk Pasientskadeerstatning 550 Interkommunalt innkjøpssamarbeide 223 Div. lisenser; Kopinor, Tono osv. hele kommunen 184 Overformynderi 172 Salgs- og sjenkebevillingskontroll 75 Sum rest diverse mindre poster (juridisk, kurs osv.) 293 Fellesområdet helse- og sosialsektoren: Lønn kommunalsjef 1,050 mill kroner (inkl sos.utg) Samhandlingsreformen 22,766 mill kroner Krisesenter 1,505 mill kroner Støtte til Senter for seksuelle overgrep (SMSO) 0,025 mill kroner Støtte til Kirkens SOS 0,020 mill kroner Sosial/barnevern: 7,71 mill Fellesområde sosial- barnevern. Blant annet lønn til ansatt i som jobber miljøtjenesten, med merkantile oppgaver, husbankens ordninger, overformynderiet og enhetsleder 7,143 mill Rustjenesten. Saksbehandlere, herav heldøgns omsorgstilbud for rusmisbruker som utgjør kr. 3,5 mill av beløpet. 27,079 mill Barneverntjenesten totalt. Herav kr. 15 mill til fosterhjem (lønn og utgiftsdekning). 0,703 mill Jobbsentralen netto ramme i % merkantil st. til helse Rusmidler som er lagt inn i rammetilskuddet for Lønnsoppgjør for Økt budsjettramme for totalt Spørsmål 41: fra Bjørg Eide (KrF) På s.89 over investeringer det ikke er funnet plass til, nevnes Myrsvingen 11. Slik jeg forstår det, så står denne tom i dag, samtidig som vi har forpliktet oss til boliger for flyktninger. Hva koster det pr. i dag å drifte Myrsvingen 11, og hva vil det koste å drifte to nye tomannsboliger med økte leieinntekter? Svar 41: Grimstad kommune eier en bolig i Myrsvingen 11. Kommunen har eid boligen i år og den har vært benyttet som bolig for flyktninger. Boligen er i dag i dårlig stand. Den blir nå kun brukt som akuttbolig. Flyktningtjenesten har for tiden et stort behov for nye flyktningboliger. Boligen kan rehabilitere boligen til 7,7 mill kroner. Det gis tilskudd slik at lånebehovet er 5,5 mill koner. Leieinntektene er estimert til kroner per år. Eksisterende bolig i Myrsvingen 11 har et stort vedlikeholdsbehov og lave husleieinntekter. Videre drift av boligen vil være kostbart.

16 FDV-kostnadene på den nye boliger vil de første årene reduseres noe. Beregningen over er basert på at Bygg- og eiendomstjenesten i dag ikke har FDV-kostnader på eksisterende bolig. Det er utarbeidet planer for å rive nåværende bolig og erstatte den med en ny, vertikaldelt bolig med plass til to familieleiligheter i 1. etasje og fire hybelleiligheter r i underetasjen. Boligen får et samlet boligareal på 320 m2, fordelt 92 m2 for hver av familieleilighetene og 34 m2 for hver av hybelleilighetene. Husbanken har stort fokus på flyktningboliger og gir opptil 20% tilskudd til den delen av boligen som er planlagt for familieleiligheter og opptil 40% til den delen som er tenkt til hybler for enslig, mindreårige flyktninger. Tiltaket er ikke prioritert av Rådmannen. Spørsmål 42: fra Hans Antonsen (V) Hva er status for eiendommene som er bestemt solgt? Svar 42: Prestebolig er solgt. Gamle Landvik aldershjem er for salg. Storgata 46 legges ut så snart gml Landvik aldershjem er solgt. Eiendommen er nå rigget klart for salg. Megler er i gang. Øvrige eiendommer i storgata som er vedtatt solgt er leid ut og leietakere må flyttes før de kan selges. Salget er budsjettert i Spørsmål 43: fra Hans Antonsen (V) For hvert prosentpoeng gebyrene i byggesaksregulativet øker med, hva er inntekten for kommunen (gitt at gebyrets størrelse ikke påvirker søknadsaktiviteten)? Svar 43: Byggesaksenheten er i budsjett 2013 budsjettert med en inntektsside på kr. 5,6 mill, og en kostnadsside på ca. kr. 5,0 mill. Det er budsjettert med et overskudd på kr I forhold til 2012 er det lagt inn en økning på kr. 0,3 mill i gebyrinntekter. Dette omfatter både deflator (lønns-, pris- og kostnadsvekst) på 3,3% (d.e. kr ), og forventet volumvekst i aktivitet (kr ). Ut fra foreløpige prognoser for 2012 er det ikke grunnlag for å legge inn noen volumvekst utover det som er lagt inn i budsjettet. For hvert prosentpoeng gebyrene i byggesaksregulativet økes, vil inntektene øke med ca. kr Det må imidlertid legges til at byggesakstjenesten utfører fakturerbare tjenester og skal drives til selvkost. En kan imidlertid beregne overheadkostnader (kostnader knyttet til f.eks. lokaler og annet arbeid utenfor enheten som er nødvendig for driften av enheten). I budsjett 2013 er overheadkostnadene på 11%. Spørsmål 44: fra Lars Erik Ødegården (FrP) Grimstad kommune har i dag ett flott veldrevet verksted. De tar alt av service på kjøretøy i kommunen. Slik jeg har forstått det kjører helse og sosial med leasing biler. De må da ta service på godkjent merkeverksted. Hva vil besparelsen bli dersom leasingbilene blir kjøpt ut og da service blir utført av kommunen selv. Svar 44: I forbindelse med service av leasede biler, brukes de firmaer som ligger i avtalene med leasingselskapene.

17 Dersom en velger å kjøpe ut bilene evt. avvikle leasingavtalen og kjøpe egne biler, vil en få kapitalkostnader og ikke leasingkostnader. Dersom en velger å kjøre service på eget verksted, vil en også få merkostnader knyttet til bl.a. nødvendig personaløkning. Rådmannen har allerede etablert en prosjektgruppe som skal vurdere dette når leasingavtalene utløper. Spørsmål 45: fra Hans Antonsen (V) Hva vil gevinsten være ved å bytte ut Office-pakka på PC-ene i kommunen med fri programvare? Svar 45: Kostnader nå er basert på antall PCer og Stykkpris på Microsoft Office. Årlig kostnad Microsoft Office er kroner og er basert på 2163 PCer. Kommunen har via IKT Agder inngått en 3-års leieavtale (Enterprise agreement) med Microsoft på Office-programvare. Denne løper ut 2014, og et bytte kan derfor tidligst gjennomføres fra I denne avtalen ligger også løsninger for løpende håndtering av antall lisenser, pålogging på nettverket og Windows operativsystem. Et bytte av «Office»/kontorstøtte til fri programvare vil ha omfattende konsekvenser da det er kobling mellom kontorstøtte og de fleste av kommunens fagsystem. Tekniske integrasjoner vil måtte programmeres på nytt, og omfang og kostnader forbundet med dette vil være betydelig. Imidlertid; IKT-løsningene er i stadig utvikling, og det som nå er en markert trend er overgang til såkalte skybaserte løsninger det vil si at man abonnerer på en programvare på nettet, for eksempel kontorstøtte, i stedet for å kjøpe/leie lisens for så å installere programmet på egen PC. En omlegging til slike løsninger kan også være aktuelt for Grimstad kommune og IKT Agder-samarbeidet. Her vil det være relevant å ta høyde for løsninger som gir kontorpakke også for mobile enheter/nettbrett. I en slik sammenheng vil det være aktuelt å vurdere andre kontorpakker enn den som benyttes i dag (Microsoft). Rådmannen anbefaler derfor at et bytte av kontorstøtteprogramvare vurderes fra 2015, og at dette følges opp i IKT-samarbeidet som en del av strategisk vurdering av fremtidige IKT-løsninger. Det skal da vurderes skybaserte løsninger for kontorstøtteprogramvare, og kostnadselementet skal være sentralt i vurderingene. Bytte av kontorpakke på elevpc vil være mulig på kort sikt. Her er det årlige avtaler med Microsoft. Det er ikke kobling til fagsystem på samme måte som i administrativt nett. Lisenskostnad til skolepc er imidlertid betydelig lavere. Innsparingspotensialet ved et bytte av kontorpakke på elevpc er derfor ikke veldig stort, og anbefales ikke, med mindre det planlegges en omlegging også for administrativt datanett. Spørsmål 45: fra Hans Antonsen (V) Hvor mange PCer er det i kommunen? Svar 45: Administrativt nett 670 Skoleadministrasjon og lærere 375 Elever 1118 Totalt 2163 Spørsmål 46: fra Hans Antonsen (V) Har kommunen budsjettert med utgifter til å hindre frafall i videregående skoler (Ny giv-prosjektet).

18 Svar 46: NyGIV er en nasjonal satsing for å redusere frafall i videregående skole. Tiltaket gjelder for de ca 10% av elevene som har svakest, faglig måloppnåelse på 10.trinn for økt kompetanse innen lesing, skriving og regning. Gode erfaringer fra arbeidet så langt i andre kommuner. Tett oppfølging av elevene fra Aust-Agder Fylkeskommune, som dekker utgifter til veileder og utdanning av til sammen seks lærere fra Grimstad. Kommunens kostnader vil være at de aktuelle elevene i enkelte timer blir tatt ut av den ordinære undervisningen og får ekstra oppfølging, muligens også etter ordinær skoletid. Det er tatt høyde for dette i rådmannens budsjettforslag ved at kr ,- er trukket ut av den samlede budsjettrammen til grunnskolene og blir fordelt på de tre ungdomstrinnene. Spørsmål 47: fra Terje Stalleland (FrP) Hva vil det gi i ekstra kostnader dersom vi budsjetterer med lik finansiering for de private barnehagene? Svar 47: Målet med den nye finansieringsordningen for private barnehager er at de private barnehagene skal behandles likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av offentlige tilskudd. Regjeringen har skrevet at den vil øke minimumstilskuddet for private barnehager til 100 % av det kommunale kostnadsnivået innen Fra 1.august 2012 er minimumstilskuddet 92 %. I forslag til statsbudsjett 2013 er minimumstilskuddet økt til 94 % fra 1. august I Grimstad får de fleste private barnehagene i dag et minimumstilskudd som er høyere enn 92 %. I snitt ligger minimumstilskuddet på 95,5 % for de ordinære private barnehagene. Dersom kommunen skulle øke minimumstilskuddet til 100 % i 2012, ville overføringen til de private barnehagene måtte økes med om lag 6 mill kroner. Spørsmål 48: fra Bjørg Engeset Eide (Krf) Hva vil det koste å gjenopprette tilbudet på Gurebo - med og uten matservering? Svar 48: Helsetjenesten (psykisk hels) ha benyttet Gurebo noen ganger høsten Da har enheten betalt: 500 kr per time per bruker inntil 4 brukere, 50 kr ekstra per time fra 5-10 brukere. 100 kr per lunsj, 1000 kr i driftsutgifter per uke. Vi har hatt 6 brukere der 4 timer en dag i uka. Da betaler vi: 2000 kr for 4 brukere, 400 kr for nr 5 og nr. 6, 600 kr i lunsj, 1000 kr i drift, til sammen 4000 kr. Da tar vi transporten selv med 7-seteren på dagsenteret, og stiller med en miljøarbeider som er der hele tiden. Dersom det f.eks. kun møter opp 4 brukere betaler vi kun for de. Opplegget på gården de 4 timene utarbeides av miljøarbeider, (ev. psykiatrisk sykepleier) og Gurebo. Spørsmål 49: fra Tore Stalleland (Sp)

19 Stemmer det at en del av omsorgsboligene Frivold (GROM - 2. etasje) er tatt i bruk som til sykehjemsplasser, og hvor mange beboere er dette? Svar 49: 2.etg. på GROM brukes ikke som sykehjemsplasser. Men det er brukere med lavt funksjonsnivå (høy pleietyngde) der som på resten av GROM. Spørsmål 50: fra Tore Stalleland (Sp) Er det beboere ved GROM eller på Frivoldtun ellers, der et tilbud på Landviktun kunne være et alternativ? Svar 50: Det er vanskelig å svare på dette, da vi ikke vet hvilken bemanning som er tenkt til Landviktun. Men hvis det er snakk om heldøgns bemanning, og at det legges til rette for at demente personer i et bokollektiv med miljøtiltak, ville det være personer på både GROM og på institusjonene som kunne flyttes dit. Det er en stor jobb å kartlegge dette, så det er foreløpig ikke gjort. Imidlertid er det rådmannens vurdering at disse bør få tjenester der de i dag har tjenester. Spørsmål 51: fra Tore Stalleland (Sp) Er det mange som mottar hjemmebaserte tjenester som står på venteliste eller som har ønske om en omsorgsbolig? Svar 51: Vi har pr. d.d. 57 søknader på omsorgsbolig, ikke alle av disse har hjemmesykepleie, men flesteparten. Vi jobber nå med nye kriterier slik at flere av disse vil få beskjed om at de ikke fyller nye kriterier for å få omsorgsbolig. Spørsmål 52: fra Tore Stalleland (Sp) Hvor mange "tunge brukere" er det som i dag får hjemmebaserte tjenester, og hvor mange av disse har ytret ønske om plass i omsorgsbolig. Svar 52: Benytter vi IPLOS og funksjonsnivå som grunnlag for å definere tunge brukere, jf Rune Devold sin rapport kapittel 2.2, er det ca 40 tunge brukere i Grimstad som får hjemmebaserte tjenester. Vi har ikke tall på hvor mange av disse som ytrer ønska om plass i omsorgsbolig. Det å ytre ønske om plass i omsorgsbolig, er ikke et kriterium for tildeling. Lovverket stiller krav om at kommunen skal gi nødvendig helsehjelp, men ikke hvordan. Spørsmål 53: fra Tore Stalleland (Sp) Hva er kostnaden med å gi disse tunge brukerne hjemmebaserte tjenester inkl. kostnad til reisetid, og hva vil den alternative kostnaden være ved å tildele disse plasser i omsorgsbolig med heldøgns pleie. Svar 53: Det vises til Devold sin rapport side 20,24 og 36 som viser kostnader på ulike trinn i trappa for Grimstad for personer med lette, middels og tunge funksjonstap.

20 Spørsmål 54: fra Tore Stalleland (Sp) 1. Hvor mye lavere vil inntekt for SFO-betaling bli ved følgende satser: kr 2475 for full plass, kr 1980 f.o.m barn nr 2. For redusert plass kr 1725 med kr 1380 f.o.m. barn nr 2. Svar 54: I rådmannens forslag til budsjett er det foreslått at SFO-satsene i 2013 settes til kr. 2525,- pr. måned for full plass og kr ,- pr. måned for redusert plass. Det betales for 10 måneder. I forhold til rådmannens forslag vil en reduksjon av satsen for hel plass til kr ,- pr. måned gi redusert inntekt til kommunen på kr ,- i 2013 (kr. 50 x 334 barn x 10 mnd). En ytterligere reduksjon av satsen for hel plass til kr ,- for barn nr. 2 vil gi redusert inntekt på kr ,- i 2013 (kr. 545 x 50 barn x 10 mnd). En økning av satsen til kr ,- for redusert plass vil gi økte inntekter på kr ,- (kr. 67 x 446 barn x 10 mnd). En reduksjon av satsen for redusert plass for barn nr. 2 vil gi redusert inntekt på kr ,- (kr. 278 x 50 barn x 10 mnd). Dersom SFO-satsene endres som antydet i forhold til rådmannens forslag, vil det bety en samlet redusert inntekt for kommunen i 2013 på kr ,-. Spørsmål 55: fra Tore Stalleland (Sp) Hva er fordelingen mellom antall barn med full plass og redusert plass? Svar 55: GSI-tallene (Grunnskolens informasjonssystem) pr. 15. oktober 2012 viser at det til sammen er 780 barn i SFO i Grimstadskolen nå. 334 av disse har full plass og 446 har redusert plass. 185 av barna som går i SFO har søsken som også går i SFO. D.v.s at halvdelen av disse skal ha redusert pris dersom det innføres søskenmoderasjon. Spørsmål 56: fra Tore Stalleland (Sp) Hva er typisk SFO-oppholdstid pr uke for barn med full plass? Anslås enten med eller uten leksehjelp. Svar 56: SFO-ordningen i Grimstad har åpen 24 timer pr. uke. Vi har p.t ikke noen oversikt over hva som kan være typisk oppholdstid. Spørsmål 57: fra Tore Stalleland (Sp) Kommer gratis leksehjelp i tillegg til, eller er disse timene inkludert i inntil 12 timer SFO med redusert plass? Svar 57: Kommunen har plikt til å ha et tilbud om gratis leksehjelp for elever på årstrinn. Tilbudet om leksehjelp er frivillig for elevene å delta på. I Grimstad er det 422 elever på trinn som deltar på ordingen med leksehjelp høsten 2012 (av til sammen elever på trinn). Tilbudet om leksehjelp er uavhengig av om eleven går i SFO eller ikke. Vi har p.t ikke oversikt over antall elever som både går i SFO og også deltar på leksehjelpordningen. Spørsmål 58: fra Tore Stalleland (Sp) Hva er kommunens kostnader til skoleskyss til Landvik skole pga farlig skoleveg for elever som bor i Nordås og Klomreheia?