Filmstudieark - Hokus Pokus Albert Åberg

Transkript

1 Sida 1 av 6 Hokus Pokus Albert Åberg Innhold: Handlingen Om filmen Oppgaver til filmen Hva rammeplanen og læreplanen sier Handlingen Albert Åberg bor alene sammen med sin pappa i en blokkleilighet. Han skulle ønske de hadde en hund. Men Albert får hele tiden høre at han ikke er stor nok til å ta ansvar for et kjæledyr. Men snart fyller han syv år. Er syv år nok til å få hund? Albert blir kjent med en eldre mann som heter Gustav. Gustav eier en valp som Albert får lov til å gå turer med. Vil pappa nå se at han er stor nok til å ta ansvar? Gustav avslører at han kan trylle, men er han en ekte magiker eller ikke? Albert vil så gjerne tro på at det umulige er mulig, for da øker kanskje sjansene for at han får en hund. Men magi og fantasi er ikke alltid det man bør satse på, for Albert blir forvirret og klarer ikke helt å skille mellom sannhet og usannhet. Albert begår feil som skaper forviklinger og som setter andres tillit til han på prøve. Det er vanskelig å forsøke å være stor nok! Filmstudieark Forfatter: Per Olav Heimstad Klassetrinn: [Barnehage, trinn] Fag: RLE-faget, Norsk, Samfunnsfag, Kunst og håndverk Tema: Vennskap/respekt, Individ/gruppe, Litteratur på film, Mobbing, Oppvekst/familie Fakta Originaltittel: Hokus Pokus Albert Åberg Regi: Torill Kove Roller: Henrik Forsbak Langfeldt, Kim Haugen, Fredrik Frafjord, Linnea Aksnes-Pehrson, Hallvard Lydvo, Inger Teien Manus: Hans Åke Gabrielsson og Tora Berg basert på en bok av Gunilla Bergström Genre: Animasjon / Barnefilm Nasjonalitet: Norge Språk: Norsk Produsent: Kristin Ulseth Produksjonsselskap: Maipo AS Lengde: 1 t. 12 min. Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS Produksjonsår: 2013 Aldersgrense: Tillatt for alle Filmplakat: Om filmen De fleste har møtt Albert Åberg gjennom barnebøkene til Gunilla Bergström. Hun skrev den første boka om Albert Åberg (på originalspråket, svensk: Alfons Åberg) i 1972, og har siden den gang utgitt til sammen 26 titler i serien. Det er også blitt laget mange animerte kortfilmer basert på bøkene. Hokus Pokus Albert Åberg er en animert langfilm produsert av norske Maipo AS. Filmen bygger ikke direkte på handlingen i en eller flere konkrete bøker, men har holdt seg til samme univers. I tillegg til Albert selv møter vi kjente karakterer som hans far, venninnen Milla, fantasikameraten Skybert med flere. Kjente Albert-fraser som jeg skal bare er også flettet inn. Regissør Torill Kove har fra før gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt med animasjonskortfilmene Min bestemor strøk kongens skjorter (2005) og Den danske dikteren (2007). Sistnevnte vant hun Oscar for. Se filmens trailer her: En gratis app knyttet til filmen, med spill, sanger o.a., kan lastes ned her: Filmen har også egen Facebook-gruppe: Egnethet: Filmen er tillatt for alle. Filmen har ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste. Derfor er ingen nedre aldersgrense satt. Filmen kan benyttes både til de eldste barnehagebarna samt på 1. til 4. klassetrinn. Se utdrag fra barnehagens rammeplan og grunnskolens læreplan nederst. Oppgaver til filmen Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse. Enkelte spørsmålsformuleringer vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist. Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende men viktige elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

2 Sida 2 av 6 FOR BARNEHAGEN, 3-5 ÅR: SNAKKE SAMMEN 1) Etter filmvisningen, hva husker barna best? Hva var morsomt? Hva var skummelt? 2) Spør: Hvis Albert hadde gått i barnehagen din, tror du han ville ha vært en god venn for deg? Hva ville dere ha lekt sammen? 3) Hvilke eldre mennesker kjenner barna i barnehagen? Hvilke eldre mennesker liker man å besøke? Kan barnehagen besøke noen eldre mennesker? 4) Hvem har hund hjemme? Hva kan man gjøre sammen med en hund? Hvor forskjellige kan hunder være? GJØRE SAMMEN 1) Kan barna noen sanger om hunder? Syng sammen. 2) Har barnehagen tilgang til ipad, iphone eller Android? Filmen har egen app hvor man blant annet kan høre Timbuktu fremføre Stor nok -sangen. (Karaokeversjon med sangtekst.) Følg link her: eller her: Lytt og dans! 3) Har barnehagen tilgang til internett? En del stoff fra filmen kan sees og høres på Bildene har kan eventuelt brukes som utgangspunkt for tegning (se neste oppgave). 4) Hvordan ser Albert Åberg ut? Hva med valpen Singa? Tegn sammen. (La eventuelt barnet tegne en tegning hvor han/hun og Albert gjør noe sammen.) 5) Kan noen en tryllekunst? Vis denne for de andre på gruppa. Klarer dere å trylle en penge ut fra øret til noen? Hvordan er det mulig? 6) Har barnehagen eller et bibliotek i nærheten bøker om Albert Åberg? Les sammen. 7) Albert Åberg-app en (se oppgave 2) fokuserer på kildesortering. (Eget kildesorteringsspill.) Tar barna i barnehagen del i kildesorteringen etter måltidene? Øv på å skille matrester fra annen søppel. LEKE SAMMEN 1) Hvordan oppfører en hund seg som er glad? Eller sint? Eller sulten? Eller trett? Vis til hverandre på gulvet. 2) Lat som dere er hundene til hverandre og gå på tur rundt i barnehagen. 3) La barna finne rør som de kan late som er en slik kikkert som Albert hadde. Hvor i barnehagen kan man stå med kikkerten for å se så langt som mulig? :-) 4) Lag en stor båt og vær sjørøvere. Lag øyer av puter. Ikke fall i vannet! FOR GRUNNSKOLEN, TRINN: A: OM FILMOPPLEVELSEN 1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig? Begrunn svaret ditt. 2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Sammenlign hva du følte med hva andre i klassen følte da de så filmen. 3) Synes du filmen passet for deg og klassen din? Begrunn svarene dine. 4) Hvorfor tror du mennesker kan oppleve en film veldig forskjellig? 5) Hva synes du om tegningene, fargeleggingen o.s.v.? Synes du måten filmen var laget på passet deg? Begrunn svaret ditt. 6) Hva synes du om musikken i filmen? Har du lyst til å høre en eller flere av melodiene på nytt? B: KARAKTERENE 1) Beskriv Albert Åberg. Hva liker du best med han? Er det noen ting han gjør og sier som du synes han ikke burde? 2) Hvis Albert hadde gått i klassen din, tror du han ville ha vært en god venn for deg? Begrunn svaret ditt. 3) Minner Albert deg om deg selv på noen områder? Begrunn svaret ditt. 4) Beskriv Alberts pappa. Hva liker du best og hva liker du minst med han?

3 Sida 3 av 6 5) Beskriv Gustav. Når i filmen synes du han gjør lure ting og når synes du han ikke tenker seg godt nok om? Kunne du tenkt deg å selv besøke Gustav og kona Singoalla? Begrunn svaret ditt. 5) Gi eksempler på episoder i filmen hvor du synes Albert gjør gode valg. 5) Gi eksempler på episoder i filmen hvor du synes Albert gjør dårlige valg. 7) Gi eksempler på to andre karakterer i filmen, og forklar hva du likte best med disse, og hva du liker minst. 8) Hvem er Skybert? Har du noen gang hatt en fantasivenn du har snakket med? C: KJÆRLIGHET, FAMILIE OG VENNSKAP 1) Verden er full av forskjellige typer familier. Albert, for eksempel, bor alene sammen med faren sin. Kan du gi eksempler på hvordan ulike familier kan være sammensatt? 2) Hva er fordelene og ulempene med å være enebarn? 3) Hvilke gamle mennesker har du mest kontakt med? Hva liker du best med å være sammen med gamle mennesker? 4) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen? 5) Har du venner som er et-to-tre-fire år eldre enn deg? Er eldre venner ofte sjefete? 6) Hender det at du er sjefete med barn som er yngre enn deg? Hvorfor? D: OM ORD OG UTTRYKK 1) Hva er en trollmann? 2) Hva betyr det å være klok? 3) Hva er magi? 4) Hva er et familieklenodium? 5) Hva betyr det å ta ansvar? 6) Hva skjer inni deg når du blir skuffet? Gi forskjellige eksempler på når man kan bli skuffet. E: ANSVAR FOR KJÆLEDYR 1) Hva koster en hund? Hva annet kan man kjøpe seg for så mye pengene en hund koster? 2) Hva kan man bruke en hund til? Gi ulike eksempler på hvorfor ulike mennesker har hund. 3) Hvilke arbeidsoppgaver hører med når du eier en hund? 4) Kunne du ha tenkt deg valpen Singa i bursdagsgave? Er du stor nok til å ta ansvar for den? Når er man stor nok til å ta ansvar for en hund, synes du? F: DIVERSE 1) Hvorfor tok Albert med seg kikkerten til parken, selv om han ikke fikk lov? 2) Hvorfor trodde Albert at bunken med papirpenger hjemme hos Gustav var sine? Synes du det var rett av Albert å ta pengene? Begrunn svaret ditt. 3) Når er det bra å være liten? Når skulle du ønske du hadde vært større? 4) Kan du noen tryllekunster? Øv, og vis dem for klassen din! 5) Hva er den kuleste tryllekunsten du noen gang har sett? (På TV, nettet, et show ) Skjønte du hvordan tryllekunstneren gjorde det? 6) I filmen bruker Albert en gammel kikkert som man kikker igjennom med bare ett øye. I dag er det mest vanlig med kikkerter man kan se gjennom med begge øynene. Har du prøvd en slik kikkert? Lån en slik kikkert og øv på hvordan man bruker den. 7) Har du noen gang vært med på å bygge et trehus? Lag en tegning av ditt drømmetrehus. (Og enda bedre: lag et ) 8) Finn ut mer om Gunilla Bergström som har skrevet bøkene om Albert Åberg. Har du, skolebiblioteket ditt, eller et annet bibliotek der hvor du bor noen av bøkene hennes? Få tak i en eller flere Albert Åberg-bøker, og les dem sammen i klassen eller hjemme sammen med mor eller far. 9) Hva tror du de som har laget denne filmen ønsker å fortelle oss? Ønsker de bare å underholde, eller har de et budskap?

4 Sida 4 av 6 10) Klarer du å tegne Albert Åberg? Tegn en tegning hvor du og Albert Åberg finner på noe sammen. G: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER - Hva tror du filmskaperne ønsker å formidle med denne filmen? - Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt. - Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemningene? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.) - Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra. - Gjenfortell filmens handling med så få ord som mulig. - Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine. Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk! Hva rammeplanen og læreplanen sier Hokus Pokus Albert Åberg gir anledning til å jobbe med mange tema fastlagt i både barnehagenes rammeplan og grunnskolens læreplan. I fra barnehagenes rammeplan har jeg hentet ulike eksempler fra kapittel 2: Omsorg, lek og læring og kapittel 3: Fagområdene. I fra grunnskolens læreplan, har jeg trukket ut forskjellige kompetansemål i norsk, samfunnsfag, RLE og Kunst og håndverk, i perioden klassetrinn. Hokus Pokus Albert Åberg gir anledning til å jobbe med mange tema fastlagt i både barnehagenes rammeplan og grunnskolens læreplan. I fra barnehagenes rammeplan har jeg hentet ulike eksempler fra kapittel 2: Omsorg, lek og læring og kapittel 3: Fagområdene. I fra grunnskolens læreplan, har jeg trukket ut forskjellige kompetansemål i norsk, samfunnsfag, RLE og Kunst og håndverk, i perioden klassetrinn. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Del 2- Barnehagens innhold * Kapittel 2 Omsorg, lek og læring(utdrag) 2.3 Læring ( ) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5. ledd) 2.4 Sosial kompetanse ( ) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) 2.5 Språklig kompetanse ( ) Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. ( ) Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. 2.6 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. * Kapittel 3 - Fagområdene (utdrag) 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. ( ) Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. ( ) Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna

5 Sida 5 av Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. ( ) Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna LÆREPLAN I GRUNNSKOLEN, klassetrinn NORSK * Kompetansemål etter 2. årstrinn Sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer. uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier * Kompetansemål etter 4. årstrinn Sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer. finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster SAMFUNNSFAG * Kompetansemål etter 4. årssteget Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK * Kompetansemål etter 4. årstrinn Filosofi og etikk Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn. uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis KUNST OG HÅNDVERK * Kompetansemål etter 2. årstrinn

6 Sida 6 av 6 Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. uttrykke egne opplevelser gjennom tegning eksperimentere med form, farge og rytme i border * Kompetansemål etter 4. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer identifisere og samtale om bruk av symbolfarger Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: / Faks: Webredaktør: Birgitte Langballe