Universitetet i Oslo Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Oslo Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Universitetet i Oslo Redegjørelse for studiekvalitetsarbeidet ved Universitetet i Oslo 1. Presentasjon av UiO med oversikt over studietilbudet Presentasjon av kvalitetssystemet ved UiO Elementene i kvalitetssystemet Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet Utviklingen av kvalitetssystemet Ph.d.-utdanningen Planer og rapporter om kvalitetsarbeidet Strategi- og årsplaner Plan- og styringsdialoger Virksomhetsrapportering Suksesser og utfordringer i kvalitetsarbeidet Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål, plan og ledelsesforankring Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Analyse, vurdering og rapportering Bruk av kunnskap til forbedringsarbeid Ph.d.-utdanningen UiOs arbeid med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Liste over vedlegg... 15

2 2 1. Presentasjon av UiO med oversikt over studietilbudet Universitetet i Oslo er delt inn i 8 fakulteter som til sammen har 31 institutter og 30 sentre. Blant sentrene er 9 sentre for fremragende forskning, 7 Marie Curie Training Sites, ett senter for fremragende utdanning og ett senter for fremragende innovasjon. Liste over institutter og sentere for hvert fakultet finnes i vedlegg og fullstendig oversikt over UiOs enheter finnes på adressen Det øverste organet for Universitetet i Oslo er universitetsstyret. Styret består av 11 medlemmer og rektor er styreleder. Rektor velges ved UiO, mens universitetsdirektøren ansettes av styret. Rektor og universitetsdirektør har den daglige ledelsen av henholdsvis faglig og administrativ virksomhet ved UiO. Fakultetsstyret er det øverste organet på hvert fakultet og ledes av en valgt dekan. Instituttene har instituttstyre med valgt eller tilsatt instituttleder som daglig leder. Fakultetenes størrelse er svært ulik, og den organisatoriske strukturen under hvert fakultet varierer. I dette dokumentet har vi bare gitt en generell oversikt, men utfyllende informasjon om hvert fakultet kan fremskaffes ved behov.

3 3 Tabelloversikt over UiOs studietilbud Nivå TF JF HF MED MN OD SV UV Sum Bachelor Master Fem- og seksårig Ph.d Årsenheter Sum Fullstendig liste over UiOs studietilbud er tilgjengelig på Tabelloversikt over antall studenter/ph.d.-kandidater og oppnådde grader ved UiO i 2012 TF JF HF MED MN OD SV UV Sum Registrerte studenter 3 4 Registrerte kandidater 5 Grader Herav bachelor Herav master Herav integrert Ph.d.-grader Både TF, HF, MN, SV og UV deltar i Lektorprogrammet. 2 Inkludert tre varianter av den praktisk-pedagogiske utdanningen. 3 Hentet fra DBH, tabell Registrerte studenter, utplukk høsten 2012, antall studenter totalt. 4 I totalantallet inngår også 461 studenter registrert ved andre enheter. 5 Hentet fra DBH, tabell Antall doktorgradsavtaler, utplukk høsten 2012, totalantall.

4 4 2. Presentasjon av kvalitetssystemet ved UiO Universitetet i Oslo har en stor bredde både i fagportefølje og i organisasjonsstruktur, og denne bredden dyrkes aktivt for å fremme faglig kvalitet. Den faglige og organisatoriske heterogeniteten har vært et avgjørende premiss for universitetets kvalitetssystem. Med forankring i universitetets strategi er det lagt opp til et system som i størst mulig grad skal gi lokalt handlingsrom, samtidig som felles elementer skal sikre gjennomsiktighet og forutsigbarhet på tvers av organisasjonsnivåer og faggrenser. Formålet med kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten er i systembeskrivelsen formulert slik: «Kvalitetssystemet ved Universitetet i Oslo skal bidra til kvalitet og videreutvikling av all utdanning ved universitetet og til at målene for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet realiseres. Kvalitetssystemet skal legge til rette for vurderinger av kvalitet og forslag om forbedringstiltak både i enkeltutdanninger og i utdanningsvirksomheten som helhet. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis. Kvalitetssystemet inneholder elementer som til sammen skal videreutvikle alle aspekter ved studiekvaliteten på en systematisk måte. Kvalitetssystemet legger opp til at hver enkelt evaluering kan innrettes etter lokale behov.» Kvalitetssystemet består av tre hoveddeler: Systembeskrivelsen, en felles rammebestemmelse som plasserer ansvar og angir minimumskrav for evaluering av studiekvalitet. Fakultets- og instituttvise rutinebeskrivelser for evaluering av studier, der fakulteter og institutter fastsetter nærmere opplegg for kvalitetsarbeidet i tråd med systembeskrivelsen. Opplegg for erfaringsdeling på tvers av fakulteter og institutter, for eksempel verktøykasse for evaluering av studier, idébank for undervisning og læring og årlige studiekvalitetsseminar. Det viktigste grepet for å sikre lokalt handlingsrom ligger i delingen mellom felles, sentrale rammer for kvalitetsarbeidet og lokale rutinebeskrivelser for gjennomføring av evalueringer. Kvalitetssystemet er i seg selv nøytralt: systemet beskriver mekanismene for evaluering og rapportering, men målsetninger for utdanningsvirksomheten og tiltak for å bedre studiekvaliteten fastsettes i strategiog årsplaner Elementene i kvalitetssystemet Elementene i kvalitetssystemet kan skjematisk framstilles slik: Element Formål Ansvar Frekvens Plan- og styringsprosessen Sette mål, planlegge og følge opp tiltak, vurdere måloppnåelse for utdanningsvirksomheten. Instituttleder/dekan/ rektor Årlig syklus Periodisk evaluering av program En helhetlig gjennomgang av studieprogrammet som grunnlag for faglige og strategiske vurderinger av behovet for Programledelse/ dekan Innenfor en seksårsperiode

5 5 Element Formål Ansvar Frekvens endringer eller nedleggelse. Underveisevaluering av program Vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av programmet Programledelse/ dekan Årlig Periodisk evaluering av emne En helhetlig gjennomgang av emnet som grunnlag for faglige og strategiske vurderinger av behovet for endringer eller nedleggelse. Emneansvarlig/ Instituttleder Første og andre gang emnet tilbys, deretter jevnlig Underveisevaluering av emne Vurdere behovet for justeringer i undervisningsopplegget Emneansvarlig Hver gang emnet tilbys Tilsynssensor Sikre at oppnådde grader holder god standard og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Dekan ansvar for bestilling/ tilsynssensor ansvar for gjennomføring Jevnlig Kvalitetssikring av Ph.d.- utdanning Revideres i Programledelse/ dekan Supplerende undersøkelser Fremskaffe oversikt som grunnlag for analyser Instituttleder/dekan/ rektor Jevnlig Si fra-systemet Sikre godt mottak og oppfølging av læringsmiljøsaker ved UiO. Universitetsdirektør/ dekan/ instituttleder Kontinuerlig Erfaringsdeling Spredning av god praksis og utvikling av læringskultur Alle nivåer Kontinuerlig Studiekvalitetsarbeidet er integrert i den ordinære plan- og styringsprosessen og i budsjettarbeidet. For nærmere omtale av disse viser vi til kapittel tre om planer og rapporter om kvalitetsarbeidet. Kjernen i UiOs kvalitetssystem er et sett med evalueringer som dokumenterer og gir informasjon om studiekvaliteten på emner og program. De periodiske evalueringene av studieprogram og emner skal sørge for at det med jevne mellomrom foretas større, helhetlige gjennomganger av hvert studietilbud. Formålet med disse evalueringene er å gi grunnlag for faglige og strategiske vurderinger av behovet for endringer i eller nedleggelse av studietilbudene. I tillegg til de større, periodiske evalueringene, har det vært nødvendig å legge til rette for en løpende og mindre omfattende vurdering med fokus på gjennomføringen av studietilbudene, kalt underveisevaluering av studieprogram og emner. Formålet med disse evalueringene er å vurdere behovet for justeringer i program-/ emnebeskrivelser eller i driften av studieprogrammet/emnet.

6 6 Det eksterne blikket på utdanningene ivaretas gjennom eksternt panel i den periodiske programevalueringen, men også gjennom tilsynssensorordningen. I tillegg til at tilsynssensorene gir verdifulle innspill til videreutviklingen av studieprogram og emner, er ordningen ett av UiOs svar på det lovpålagte kravet om å sikre at grader oppnådd ved UiO holder god standard og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9. Ph.d.-utdanningen har både innholdsmessige og organisatoriske særtrekk i forhold til de øvrige bachelor- og masterutdanningene. De generelle delene av kvalitetssystemet gjelder for all utdanning ved UiO, men i systembeskrivelsen (vedlegg 5.2.) omtales kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen i et eget kapittel som erstatter kapitel tre og fire om program- og emneevalueringer for øvrige utdanningstilbud. I dette notatet omtales ph.d.- utdanningen særlig i 2.4. og 4.6. UiO har et eget årshjul for studieportefølje og opptaksrammer. Årshjulet sørger for at etablering, endring og nedlegging av studietilbud ved UiO behandles helhetlig og i tett samspill med budsjettprosessene. Hovedgrunnlaget for styring og utvikling av studieporteføljen er fakultetenes faglige vurderinger og prioriteringer, og prosessen skal legge til rette for at universitetsstyrets beslutninger er basert på en samlet vurdering av porteføljen Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet Forholdet mellom rollene i kvalitetsarbeidet kan skjematisk framstilles slik: Programråd Programrådsleder Fakultetsstyre Dekan Student Emneansvarlig Intstituttstyre Instituttleder Læringsmijløutvalget Universitetsstyre Rektor Institutt Fakultet Tilsynssensor Forskningskomiteen og studiekomiteen Sentral Studiekvalitetsarbeidet ved UiO skal bygge på eksisterende styringsstruktur. Regelverket knyttet til UiOs ledelse, enheter og organer er samlet på nettsiden om UiOs regelverk for organisasjon og administrasjon: Studentene er representert i alle rådgivende og besluttende organ. I systembeskrivelsen for UiOs kvalitetssystem gis en generell oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike rollene i kvalitetsarbeidet (vedlegg 5.2, side 3). Fakultetenes rutinebeskrivelser gir mer informasjon om oppgaver, linjer og ansvar for rollene under fakultetsnivået. JUS, MED og TF har for eksempel enkelte studieprogram og programråd direkte under fakultetet, mens de øvrige fakultetene har lagt studieprogrammene under instituttene Utviklingen av kvalitetssystemet Et felles kvalitetssystem for UiO ble første gang vedtatt av universitetsstyret i Systemet ble implementert i 2004/2005 ved at fakultetene utviklet sine egne kvalitetssystem tilpasset lokale behov innenfor de sentrale rammene gitt av UiO. I 2006 vedtok universitetsstyret kvalitetssystem for

7 7 forskerutdanningen og dette ble en del av det samlede kvalitetssystemet. Siden har systemet omfattet all utdanning som tilbys ved UiO. Etter NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem i 2007 har universitetet arbeidet med anbefalingene fra den sakkyndige komiteen, og her kommenteres de mest sentrale. Integrere kvalitetssystemet i det øvrige styringssystemet. I 2007 hadde UiO to parallelle plan- og rapporteringssløyfer, ett for kvalitetsarbeidet og ett for de øvrige områdene. Allerede i 2007 ble disse to prosessene samkjørt slik at de fulgte hverandre i kalenderåret og ble behandlet samtidig, men i 2011 ble studiekvalitetsfeltet fullstendig integrert i de ordinære plan- og rapporteringsprosessene. Med dette har UiO etablert en felles arena for ledelsens arbeid med prioriteringer og tiltak for å utvikle studiekvalitet. Oppsummering av klager og avvik bør rapporteres oppover i systemet. UiOs system for innmelding av klager og avvik ble etablert i 2006, og første rapportering ble gjort i 2007 i forbindelse med den årlige studiekvalitetsrapporten til universitetsstyret. UiO samordner nå system for klage og avvik og gjeldende varslingsrutiner for studenter til et felles Si fra-system, fra og med høstsemesteret Formålet er å gjøre det enklere for studenter å si fra om forhold vedrørende læringsmiljøet som ikke fanges opp i evalueringer av emner og studieprogram. Si fra- systemet skal bidra til et forsvarlig læringsmiljø i henhold til Universitets- og høyskolelovens 4-3. Oversikt over antall og type saker innhentes fra enhetene i forbindelse med tertialrapporteringen og legges fram for LMU og universitetsstyret. Forbedre rutinene for tilbakemelding til studentene. Fra og med 2008 innførte UiO en løsning hvor evalueringsrapporter skulle publiseres på nettsiden for det enkelte emne og studieprogram. Hensikten med en desentralisert løsning var å knytte evalueringsresultatene tett til det aktuelle studietilbudet og slik gjøre dem bedre kjent for studentene. Løsningen har ikke fungert etter hensikten, og UiO vil derfor utrede nye løsninger for oppbevaring og publisering av evalueringsresultater som ivaretar behovet for tilgjengelighet og erfaringsdeling på tvers av fagmiljøer og studentgrupper. Styrke systemforståelsen blant vitenskapelig personale uten lederansvar. UiOs målsetning har først og fremst vært at hver enkelt ansatt skal kjenne til egne oppgaver og ansvar i arbeidet med studiekvaliteten. Videre har UiO siden 2007 etablert flere arenaer for erfaringsutveksling og deling av god praksis. Det årlige studiekvalitetsseminaret er videreført, Idébanken for undervisning og læring ble etablert i 2011, og i 2013 lanseres også en nettbasert verktøykasse for evaluering av studier med eksempler og hjelpespørsmål for arbeidet med å videreutvikle emner og studieprogram. I 2012 ble det gjort en større revisjon av kvalitetssystemet ved UiO. Revisjonsprosessen hadde til hensikt å imøtekomme særlig tre utfordringer som var påpekt av både studenter, fagmiljøer og administrasjon: Evalueringer og rapporteringer opplevdes som unyttige. Evalueringer og rapporteringer skjedde for ofte og var for ressurskrevende.

8 8 Kvalitetssystemet opplevdes som omfattende og byråkratisk. Selve elementene i kvalitetssystemet ble vurdert som hensiktsmessige og derfor videreført, men endringer ble gjort for å imøtekomme utfordringene ovenfor: Innholdskravene til evalueringen av emner og program ble åpnet opp. Det er ikke lenger fastsatt standardiserte maler for evalueringsrapportene. Enhetene gis dermed større frihet til å skreddersy evalueringene etter egne utfordringer og målsetninger. Evalueringsfrekvensen ble senket og antallet rapporter noe redusert for å motvirke evaluerings- og rapporteringstrøtthet. Omfanget av tekst og antall dokumenter i beskrivelsen av systemet ble redusert for at systemet skal være lettere å formidle. Endringene i kvalitetssystemet som ble gjennomført i 2012 kan skjematisk framstilles slik: Element Før Nå Periodisk evaluering av program Hvert 4. år Hvert 6. år. Krav om studentevaluering. Underveisevaluering av program Periodisk evaluering av emne Hvert år. Krav om studentevaluering. Første og andre gang emnet tilbys, deretter jevnlig, etter frekvens fastsatt av fakultetene. Hvert år. Ikke krav om studentevaluering, fokus på resultater og drift. Uendret Underveisevaluering av emne Hver gang emnet tilbys Uendret Tilsynssensor Rapport hvert år. Rapporterer «jevnlig». Virkeperiode: 2 x 3 år Utvidet virkeperiode: 2 x 4 år Det reviderte kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ble vedtatt av rektor på fullmakt fra universitetsstyret i mai 2012 og lagt frem for universitetsstyret i desember Våren 2013 arbeider fakultetene med å tilpasse og videreutvikle sine rutiner i tråd med de nye rammene. Det reviderte kvalitetssystemet er ennå i en implementeringsfase og derfor vil det enda være sprik mellom systembeskrivelsen og faktisk praksis på noen områder av kvalitetsarbeidet ved enhetene Ph.d.-utdanningen I de siste fem til ti år har forskerutdanningen vært i sterk endring, med sterk volumøkning og betydelige rammeverksendringer. Universitetets forskrift for forskerutdanningen er justert flere ganger, sist i 2010, fakultetenes programplaner er justert både etter en felles koordinering i 2008 og av hensyn til implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket i Det viktigste formålet for kvalitetssystemet for ph.d.-utdanningen er ikke kontroll, men stimulering til et bevisst fokus på kvalitetsarbeid med en reell kvalitetsutvikling. Kvalitetssystemet består derfor i hovedsak av aktiviteter som naturlig inngår som delprosesser i ph.d.-utdanningen, og er basert på eksisterende, og ofte forskriftsfestede, elementer. Med utgangspunkt i den overordnede systembeskrivelsen, skal fakultetene ha egne ansvarskart som angir hvem/hvilket organ på fakultetsog grunnenhetsnivå som har oppfølgingsansvaret for den enkelte rutine i systembeskrivelsen.

9 9 Gitt fakultetenes faglige autonomi i forvaltningen av ph.d.-programmene, er det variasjoner i den praktiske utøvelsen av kvalitetssystemet. Siden 2006 har det også kommet til nye elementer i flere av fakultetenes kvalitetsarbeid. Samtidig kan noen av de opprinnelige delaspektene i systemet ha blitt mindre relevante. Siden 2006 har flere fakulteter innført introduksjonskurs eller oppstartssamtaler, og det er blitt gjort revisjoner i formen på den ordinære årlige fremdriftsrapporteringen. Alle fakultetene har innført, eller er i ferd med å innføre, en midtveisevaluering for kandidatene. Kvaliteten på veiledningen som tilbys har også vært et viktig område, hvor fakultetene har satt i gang ulike tiltak for å heve både veiledernes kompetanse og kvaliteten på den veiledningen som gis. Opplæring i etikk ble obligatorisk i ph.d.-utdanningen i 2006 og har siden vært prioritert av fakultetene. Et forbedret kunnskapsgrunnlag om ph.d.-utdanningen, for eksempel via kandidatevalueringer og FS-statistikk, brukes aktivt i fakultetenes kvalitetsarbeid. I det senere har fakultetene i økende grad utarbeidet kurstilbud i generiske ferdigheter og igangsatt andre tiltak for å imøtekomme kravene i kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet vil vektlegges ytterligere det kommende året. Utover dette, har fakultetene forbedret sine rutine- og ansvarsbeskrivelser, slik at disse fremstår tydeligere for brukerne. 3. Planer og rapporter om kvalitetsarbeidet Plan- og styringsprosessen ved Universitetet i Oslo er en helhetlig og integrert prosess som dekker alle universitetets hovedoppgaver: forskning, utdanning og formidling. Prosessen omfatter alle nivåer i organisasjonen og skal bidra til å vurdere oppnådde resultater og til at informasjonen blir tatt i bruk for å utvikle og forbedre virksomheten. Sentrale elementer i virksomhetsstyringen er strategi- og årsplaner, plan- og styringsdialoger og virksomhetsrapportering Strategi- og årsplaner Utgangspunktet for planstrukturen er UiOs strategiske plan vedtatt 27. april Strategi 2020 er UiOs overordnede styringsdokument som skal legge rammene, gi retning og angi ambisjonsnivået for universitetet. Strategiens tiårige perspektiv tar høyde for at utviklingen av studietilbudene og læringsmiljøet i særlig grad krever langsiktig arbeid for å oppnå resultater. UiOs årsplaner er treårige rullerende planer, men revideres årlig. Inneværende årsplan gjelder for perioden Årsplanene identifiserer hovedprioriteringer med tilhørende tiltak, resultatmål, vurdering av risiko knyttet til måloppnåelse, resultatansvar og milepæler. Aktiviteter og resultatkrav skal være tilpasset risiko og vesentlighet. På bakgrunn av styringssignaler og føringer i UiOs årsplan utarbeider fakultetene og tilsvarende enheter egne årsplaner. Enhetenes årsplaner skal tydeliggjøre sammenhengene fra UiOs strategisk plan ned til tiltaksnivå på enhetene Plan- og styringsdialoger Plandialogen skal sikre sammenheng i fakultetenes planer og gi føringer på målsettinger, prioriteringer og tiltak slik at disse samsvarer med UiO som helhet. I plandialogene møtes universitetsledelsen og fakultetsledelsen årlig til en diskusjon om enhetenes planer. Plandialogen er

10 10 et ledd i utformingen av de endelige disponeringsskrivene og føres på bakgrunn av styrets prioriteringer og fakultetets innspill. Styringsdialogen skal sikre dialog mellom universitetsledelsen og fakultetsledelsen om mål- og resultatoppnåelsen ved universitetet. I styringsdialogene følges fakultetene opp i et flerårig perspektiv, med fokus på forbedringsområder. Styringsdialogen skal sikre at enhetene slutter opp om de avtalte rammer og forutsetninger, og gi enhetene muligheter for å fremme synspunkter på forholdet mellom de ressurser som stilles til disposisjon og de mål som er satt. Rektor har overordnet ansvar for at universitetet har prosedyrer som sikrer dialog med fakultetene, mens fakultetsledelsen tilsvarende har ansvar for lokale prosedyrer som sikrer dialog med underliggende enheter Virksomhetsrapportering Virksomhetsrapporteringen gjennomføres i en årlig syklus som skal gi ledelse og styre økt innsikt i måloppnåelse og ressursdisponering og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer både sentralt og lokalt. Fokuset for virksomhetsrapporteringen er ulikt for hvert tertial: 1.tertial: oppfølging av resultater, spesielt fokus på UiOs styringsindikatorer 2.tertial: status på gjennomføring av UiOs årsplan 3.tertial: vurdering av status i et langtidsperspektiv, inkludert kommende årsplan Virksomhetsrapporteringen dekker rapporteringen fra fakulteter og tilsvarende enheter inn til universitetet sentralt. Basert på enhetenes ledelseskommentarer og aktuelle analyser og kartlegginger, utarbeides virksomhetsrapporter og andre relevante rapporter til universitetsstyret. Fakultetene står relativt fritt til å etablere hensiktsmessige opplegg for rapportering internt; på noen fakulteter er prosessene i stor grad skriftlige, mens de på andre fakulteter er supplert med eller erstattet av ulike former for dialogmøter. Evalueringene i kvalitetssystemet inngår ikke direkte i virksomhetsrapporteringen, men er en del av den kunnskapsbasen som fakultetene og underliggende enheter bruker i virksomhetsrapporteringen. De periodiske evalueringene er tematisk innrettet slik at de først og fremst skal være nyttige i den faglige og pedagogiske utviklingen av det enkelte emne og studieprogram. 4. Suksesser og utfordringer i kvalitetsarbeidet Det er viktig for UiO å finne en god balanse mellom standardisering og skreddersøm i forhold til fagmiljøenes egenart og behov. Dette gjelder også for kvalitetssystemet. UiO ønsker derfor å invitere NOKUTs sakkyndige komité med på avveiningen mellom tilpassing av kvalitetsarbeidet til lokale forhold versus behovet for å standardisere evalueringene for å sikre gjennomsiktighet og innsyn på tvers. Hvordan kan kvalitetssystemet legge til rette for å realisere UiOs målsetning om at fagmiljøene skal etterstrebe de høyeste kvalitetsstandarder og selv bidra til å sette dem?

11 Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur UiO har de siste årene hatt stort fokus på erfaringsdeling og spredning av god praksis. Av hensyn til omfanget av systembeskrivelsen er kun noen få fellestiltak for å spre erfaringer og gode eksempler beskrevet som del av kvalitetssystemet, men det gjennomføres også en rekke fakultetsvise tiltak. De fleste fakultetene har for eksempel en undervisningspris og seminarer for erfaringsdeling. I 2012 lanserte HF en ny kategori nyhetssak for ansatte under navnet «Undervisningsrådet», hvor ansatte deler sine tanker om undervisning. Elementene i kvalitetssystemet fungerer ikke optimalt uten en gjennomgående kultur for forbedring, en forståelse for hva som kjennetegner en slik kultur og hvordan man bygger den. Fagområdet for Universitetspedagogikk er de siste årene styrket for i enda større grad å kunne bistå fakultetene i deres utviklingsarbeid på utdanningsfeltet. Erfaring viser at tilrettelegging for samarbeid på tvers er en nøkkel i mange utviklingsprosjekter ved UiO. Ildsjelene bak Computers in Science Education -prosjektet ved MN forteller at de store effektene av prosjektet har kommet blant annet fordi ledelse og administrasjon har lagt til rette for samarbeid på tvers av de mange instituttene og fagmiljøene ved fakultetet. Tverrfaglige studieprogram har en ekstra utfordring knyttet til samarbeid og koordinering av kvalitetsarbeidet. I 2013 starter UiO opp et nytt utdanningslederprogram for administrative og faglige ledere på ulike nivåer. Målet er å stimulere arbeidet deres med å bygge gode utdanningsmiljøer og å legge til rette for gode rammevilkår for undervisning og samarbeid mellom administrasjon, studenter og fagmiljøene. Felles for de ulike rollene er fokuset på studieprogrammet Mål, plan og ledelsesforankring Satsingen på studiekvalitet ved UiO vurderes som helhetlig og systematisk de siste årene. Dette kan knyttes til en styrket ledelsesforankring og at studiekvalitet som tema nå er integrert i den gjennomgående virksomhetsstyringen og gjenspeiles i årsplanene. Tilbakemeldinger tyder på at planprosessen fungerer godt på alle nivåer i organisasjonen. Dette skaper forutsigbarhet og rom for langsiktig arbeid på feltet. Hovedsatsingen i UiOs årsplaner i 2011 var studiekvalitet, og øremerkede stimuleringsmidler ble fordelt til fakultetene. Satsninger som gjenspeiles i budsjettene viser seg å fremme kvalitetsutvikling ved enhetene. Fra og med 2012 er ca 40 millioner kroner fordelt som årlig varig tildeling til fakultetene, rettet inn mot studiekvalitetsarbeid Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Tilbakemeldinger fra studenter Innhenting av tilbakemeldinger fra studenter er en godt etablert praksis ved UiO. Det er imidlertid utfordrende å tilpasse omfang, innretning og hyppighet til både interne behov og den økende mengden undersøkelser fra eksterne aktører i det norske utdanningssystemet. Lav svarprosent er en allment kjent utfordring, særlig når spørreskjema brukes som metode. Studentparlamentet fremmet i 2010 ønske om færre, men bedre studentevalueringer ved UiO. Mengden studentevalueringer ble vesentlig redusert i 2012 ved at denne komponenten ble fjernet

12 12 fra de årlige underveisevalueringene av studieprogram. Det er likevel behov for en ny vurdering av hvordan og på hvilke nivåer og tidspunkter UiO selv skal innhente tilbakemeldinger fra studentene. UiO har per dags dato ikke besluttet hvordan denne utfordringen skal løses på sentralt og lokalt nivå. Periodisk programevaluering Periodisk programevaluering er det elementet i UiOs kvalitetssystem som etter egen vurdering fungerer best som utviklingsverktøy for utdanningene. Det er lett å finne eksempler på at denne evalueringsmetoden brukes til forbedringsarbeid. Ett eksempel er masterprogrammet i helsevitenskap som i 2011 fikk NOKUTs utdanningskvalitetspris for sitt arbeid med å omlegge studiet, der instituttet brukte den periodiske programrapporten som grunnlag for prosessen. Særlig to forhold kjennetegner en nyttig periodisk programevaluering: metoden gir fagmiljøet innspill utenfra gjennom det eksterne evalueringspanelet, og program-/utdanningsledelsen er aktiv i prosessen og har en intensjon med evalueringen. Periodisk emneevaluering Den periodiske emneevalueringen er trolig det elementet i kvalitetssystemet som i minst grad fungerer etter hensikten. Årsaken er sammensatt, men to trekk er fremtredende; Periodisk emneevaluering er en selvevaluering. Tilbakemeldinger fra studenter skal ligge til grunn for evalueringen, men systemet legger i dag ikke opp til ekstern faglig vurdering som del av den periodiske emneevalueringen. Bruken av emnet i emnegrupper og studieprogram er et av temaene for periodisk emneevaluering. Erfaring tilsier at emnene i enda større grad bør analyseres i programperspektiv. Arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser illustrerer dette poenget. UiO planlegger å justere rammene for den periodiske emneevalueringen. Tilsynssensorordningen Det er store variasjoner i hvordan tilsynssensorordningen blir praktisert, og nytteverdi eller eventuelle utfordringer er knyttet til den praksis som har utviklet seg over tid. Institutter med mange studier og mange tilsynssensorer har utfordringer med å håndtere mengden informasjon som genereres. De fleste melder at ordningen er svært nyttig fordi man får et jevnlig, eksternt blikk på studiene Analyse, vurdering og rapportering I flere av evalueringene i kvalitetssystemet inngår bruk av data fra Felles Studentsystem eller fra større tematiske undersøkelser. Det er fastsatt styringsindikatorer både av UiO og Kunnskapsdepartementet, og NOKUT har utviklet kvalitetsindikatorer som brukes i tilsynsvirksomheten. Store mengder kvantitative data er tilgjengelig og belyser studiekvaliteten på forskjellige måter. Det er et kontinuerlig pågående arbeid å vurdere hvordan UiO kan bruke de mange datakildene hensiktsmessig på ulike nivåer i organisasjonen. På emne- og programnivå er det behov for andre og mer spesifikke data enn på overordnet nivå. Videre trenger UiO flere og bedre analyser basert på det datamaterialet som allerede er tilgjengelig. Tilbakemeldinger tyder på at institusjonsnivået i større grad bør legge til rette for komparative analyser og resultatvurderinger av satsninger som for eksempel nye undervisnings- og læringsformer. Dette behovet blir ivaretatt i prosessene for virksomhetsstyringen.

13 Bruk av kunnskap til forbedringsarbeid Eierskapet til evalueringene Flere av endringene som ble foretatt i UiOs kvalitetssystem i fjor hadde til hensikt å legge til rette for at evalueringene i større grad skal oppleves som relevante og nyttige i fagmiljøene. Hvorvidt evalueringsresultatene oppleves som relevante er trolig knyttet til hvem som definerer innholdet og hvem som skal bruke resultatene i etterkant. Det er en utfordring at forskjellige roller og nivåer i organisasjonen kan ha ulike og til dels motstridende behov og formål med evalueringene; eksempelvis ønske om utvikling versus kontroll, eller behov for handlingsrom og eierskap i fagmiljøene versus enhetlig styringsinformasjon. UiOs kvalitetssystem har åpne felles rammer for kvalitetsarbeidet og fakultetene løser dilemmaene skissert ovenfor ulikt. Grenseflaten mellom kvalitetssystemet og personalområdet Flere fakulteter melder at kunnskap om kvalitetssvikt er en del av det «uformelle kvalitetssystemet» og at dette er kjent i organisasjonen uavhengig av evalueringene. Koplingen mellom den enkelte lærer og det enkelte emne er tett. I mange tilfeller bør kvalitetsutfordringer følges opp som en del av ledelsens personaloppfølging og ikke som ledd i oppfølgingen av evalueringsresultater. Små fagmiljøer er gjennomsiktige og publiseringen av evalueringsresultater kan være problematiske av personalpolitiske hensyn Ph.d.-utdanningen I november 2011 oppnevnte rektor en arbeidsgruppe hvis mandat var å se nærmere på hele UiOs ph.d.-utdanning. Prosjektet identifisert noen kvalitetsutfordringer når det gjelder kandidatenes personlige og faglige utvikling, deres faglige og sosiale integrering i forskningsmiljøene, i relasjonen mellom doktorgradskandidat og veileder, samt i lys av en utvikling der flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger blir mer og mer vanlig. I april 2012 vedtok Universitetsstyret en plattform for UiOs ph.d.- utdanning. Denne angir mål og prinsipper for videreutviklingen av ph.d.- utdanningen og skal bidra til at UiO oppnår målet om å være blant Europas mest attraktive forskerutdanningsinstitusjoner innen I 2012 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant samtlige registrerte doktorgradskandidater ved UiO, hvor målet var å kartlegge ph.d.-kandidatenes vurderinger av ulike sider ved utdanningen. Undersøkelsen viser at kandidatene jevnt over er rimelig fornøyde med ph.d.-utdanningen. Over halvparten av ph.d.-kandidatene oppgir at studiet «i høy grad» er tilfredsstillende og det er relativt små forskjeller i tilfredshet mellom fakultetene. Samtidig avdekket undersøkelsen at det er behov for forbedringer på følgende områder: Kurstilbudets kvalitet og relevans. Kandidatene ønsker seg også kurs i generiske kunnskaper. Cirka 1 av 4 kandidater opplever at de ikke er del av et forskerfellesskap nasjonalt eller internasjonalt; det er mindre variasjoner mellom fakultetene. I underkant av 10 % oppgir at de ikke er fornøyd med veiledningen de mottar. Ca. 30 % har ikke hatt /planlagt utenlandsopphold i løpet av sitt studieløp; det er store forskjeller mellom fakultetene. Oppfølgingen av ph.d.- prosjektet ble styrebehandlet i april i år. Styret ba om at det sees nærmere på kjønnsperspektivet i utdanningen og at man følger opp den vedtatte plattformen. I tillegg skal det

14 14 vurderes et sentralt tilbud med kompetansehevende tiltak for veiledere, etablering av et helhetlig generisk kurstilbud for ph.d.- kandidater samt en styrking av ph.d.-informasjonen på UiOs nettsider, inkludert utarbeidelse av en håndbok for ph.d.- utdanningen. Dette arbeidet vil bli påbegynt i høst. Som en oppfølging av den vedtatte plattformen for UiOs ph.d.- utdanning, ph.d.-rapportens anbefalinger, resultatene fra kandidatundersøkelsen, og fakultetenes kvalitetsarbeid siden 2006, vil dagens kvalitetssystembeskrivelse bli gjennomgått og revidert for å sikre at nye tiltak og rutiner ivaretas og at gamle rutiner tilpasses dagens behov og praksis. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av våren UiOs arbeid med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i I 2010 ledet prorektor Inga Bostad en arbeidsgruppe som utarbeidet en veiledning med anbefalinger for UiOs bruk av rammeverket. Arbeidsgruppens formål var å drøfte enkelte uklarheter som kan ligge i departementets rammeverk og samtidig bidra til å gjøre UiOs arbeid med rammeverket enklere og mer enhetlig. UiOs årsplan for slår fast at studentene skal møte tydelige forventninger gjennom program- og emnebeskrivelser og gjennom møte med vitenskapelige ansatte i læringsprosessen. Når en skal beskrive et studieopplegg, er det lett uttrykke hva undervisningen skal handle om og glemme hva studentene skal lære. En av hensiktene med UiOs bruk av rammeverket har vært å tydeliggjøre for studentene hvilke forventninger som stilles til dem om hva de skal lære. Rammeverket bruker betegnelsen læringsutbytte om den kompetansen studenter skal utvikle i et studieprogram. Det har hittil vært vanlig å snakke om læringsmål og læringsresultat for å skille mellom intensjoner for studentenes læring i et emne eller program (mål), og det den enkelte student viser at han/hun har lært ved eksamen (resultat). UiOs arbeidsgruppe mente at en felles term læringsutbytte ikke skiller godt nok mellom disse to sidene, og anbefalte å opprettholde et skille mellom mål/læringsmål og læringsresultat i UiOs videre arbeidet med rammeverket. Rammeverket må tillempes fagene hvor det skal benyttes. Det er et indre forhold mellom et fag og måten faget beskrives på. For eksempel vil faglige begreper som analyse eller kritisk holdning ha ulikt meningsinnhold i fag som kjemi og filosofi. I formuleringer av studiers læringsmål må det derfor tas hensyn til fagets epistemologi og faglig gyldige måter å uttrykke seg på. Samtidig er det viktig å formulere seg slik at også studenter som ennå ikke behersker fagspråket kan finne formuleringene meningsfulle. I arbeidet med utvikling av programbeskrivelser anbefaler veiledningen at rammeverket brukes som en tankemodell for å få fram både innholdskomponenter (hva skal en kunne) og kravnivåkomponenter (på hvilket nivå skal en beherske innholdet) i målene. Slik kan rammeverket gjøre det enklere å legge til rette for både god sammenheng mellom målformuleringer på program-, emnegruppe- og emnenivå, og mellom læringsmål, undervisnings- og vurderingsopplegg og læringsresultat. I kvalitetsarbeidet blir program- og emnebeskrivelsene gjennomgått som følge av evalueringene i kvalitetssystemet og UiOs årshjul for skriftlig studieinformasjon.

15 15 5. Liste over vedlegg 5.1. Strategi Systembeskrivelse for kvalitetssystemet ved UiO 5.3. UiOs plattform for ph.d.-utdanning 5.4. UiOs årsplan Studiekvalitetsrapporten UiOs årsplan Styrets tertialrapporter for UiOs årsplan Styrets tertialrapporter for UiOs årsplan UiOs veiledning for bruk av kvalifikasjonsrammeverket Liste over UiOs enheter

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Oppdatert 16.05.2013 Rutinebeskrivelsen gjelder for all utdanningsvirksomhet ved fakultetet, med unntak av

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Felles systembeskrivelse 3. utgave - juni 2014 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo 2. Utgave April 2012 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er gjort løpende revisjoner

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Kvalitetssystem for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 34/12 Møtedato: 26.11.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet Fra: Cecilie W. Lilleheil Dato: 23. november 2015 Kvalitetssystem for ph.d.-programmet

Detaljer

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Studiedekan Dato: 4. juni 2013 Vedlegg til sak XX møte 13. juni 2013 Forslag til nye studiekvalitetsrutiner for Det teologiske fakultet

Detaljer

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak

Detaljer

REVISJON OG VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET VED UIO

REVISJON OG VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET VED UIO Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: 5 Møtenr. 052011 Møtedato:. 27.10.11 Notatdato:. 13.10.11 Arkivsaksnr.: 2008/17529 Saksbehandler: Anne Grete Grude

Detaljer

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet UNIVERSITETET I OSLO Det samfunnsvitenskapelige fakultet PR-sak: 27/15 Møtedato: 24.09.15 Til: Programrådet for ph.d.-programmet ved SV-fakultetet Fra: Sekretæren Dato: 22. september 2015 DISKUSJONSSAK

Detaljer

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Universitetet i Oslo Studieavdelingen Notat Til: Universitetets studiekomité Fra: Studiedirektøren Sakstype: D- sak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr.: 6-12 Møtedato: 11.10.12. Notatdato: 01.10.12. Arkivsaksnr.:

Detaljer

Kan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i

Kan være studiesjef, eventuelt må vedkommende samarbeide tett med studiesjefen på dette feltet Sikrer at studiesjef har oversikten, og er involvert i Forbedringsprosessen: Studieplanarbeidet Smågruppearbeid på temaet Kommunikasjon og informasjonsflyt Medlemmer i arbeidsgruppen: Cecilie Andreassen (ansvar for innkalling), Ingvild Stock- Jørgensen, Hege

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

Kvalitet i utdanning oversikt resultater og økonomi i et institusjonsperspektiv

Kvalitet i utdanning oversikt resultater og økonomi i et institusjonsperspektiv Opprinnelig laget til et møte i SAB-gruppen for utdanningskvalitet 20.02.2015 oppdatert januar 2016 Kvalitet i utdanning oversikt resultater og økonomi i et institusjonsperspektiv Leseveiledning Denne

Detaljer

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016 Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret xx.xx.2016 Innhold 1. Formål med instruksen... 3 2. Overordnet rolleavklaring... 3 3. Administrerende direktørs myndighet... 3

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet

Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Rutinebeskrivelse for evalueringer av utdanningsvirksomheten ved Det teologiske fakultet Vedtatt 17. desember 2015 av fakultetsstyret ved Det teologiske fakultet.

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-saks 2/2015

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET SAK 17 FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Fakultetsstyret Fra: Dekan Frode Vartdal Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: Sakspapir og vedtak fra instituttrådet på HELSAM Møtedato: 10.05.16 Sakstittel:

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

SAKSTITTEL: Videreutvikling av studieprogramporteføljen: rutiner og årshjul

SAKSTITTEL: Videreutvikling av studieprogramporteføljen: rutiner og årshjul Sakstype: Møtesaksnr.: Sak 3 Møtenr. 3/11 Vedtakssak Møtedato: 12.05.2011 Notatdato: 04.05.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Seksjonssjef Kristin Fossum Stene Til Universitetets studiekomité Fra Studiedirektøren

Detaljer

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

UiO: Universitetet i Oslo

UiO: Universitetet i Oslo UiO: Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdjrektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: Møtenr.: 7/2011 Møtedato: 6.12.2011 Notatdato: 24.11.2011 Arkivsaksnr.

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Foreløpig indikatorsett for HFs strategiske plan

Foreløpig indikatorsett for HFs strategiske plan Foreløpig indikatorsett for HFs strategiske plan Til strategiene under hvert hovedmål ( universitet ) er det lagt opp til en eller flere indikatorer. Noen av strategiene mangler det foreløpig indikatorer

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet Godkjent av rektor på fullmakt 30. januar 2004, med senere endringer godkjent av rektor på fullmakt 30. september 2005 og 18. mars 2011.

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Tema: Institusjonslandskap i endring

Tema: Institusjonslandskap i endring Besøk fra Stortingets KUF-komité 13.01.2011: NOKUTs formål og oppgaver Tema: Institusjonslandskap i endring Innledninger v/direktør Terje Mørland Innhold 1. NOKUTs formål og oppgaver 1. Basisinformasjon

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Studieavdelingen Til: Fakultetsstyret Sak 8c til fakultetsstyremøte 2/2012 Dato: 26.03.2012 Vår ref.: 2011/13898 Innmelding av studietilbud for studieåret

Detaljer

LÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET 2003-2004. Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU)

LÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET 2003-2004. Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) LÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET 2003-2004 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 1. juni 2004 Del I: Presentasjon av LMU Nye lovbestemmelser om ansvar for læringsmiljø I samband

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T

NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.09.2007 RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNUs internasjonale studieprogramportefølje 2008/2009 Tilråding:

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo: videreutvikling og NOKUTs evaluering

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo: videreutvikling og NOKUTs evaluering UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: 0- sak Møtesaksnr.: 0- sak 2 Møtenr. 7/2012 Møtedato: 04.12.12. Notatdato: 19.11.12. Arkivsaksnr.:

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

KS Utdanning. Rammeverk for. kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING

KS Utdanning. Rammeverk for. kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING Godkjent 30.05.12 av John Andersen, leder for Internasjonalt kontor Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Oslo - innretting av og program for evalueringen:

NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Oslo - innretting av og program for evalueringen: NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Oslo - innretting av og program for evalueringen: Foruten å vurdere helheten i kvalitetssikringssystemet vil komiteen

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid

Detaljer

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 28. september 2010 side 1 Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Formål Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt i brev fra Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

Introduksjonskurs for økonomicontroller. Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO

Introduksjonskurs for økonomicontroller. Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO Introduksjonskurs for økonomicontroller Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO Formålet Formålet med delemne 1 er å gå gjennom hovedprosessene innen virksomhets- og økonomistyringen for å få

Detaljer

Prorektor Ragnhild Hennum

Prorektor Ragnhild Hennum Kvalitet i høyere utdanning: Pedagogisk utvikling som et institusjonelt ansvar Et jubileumsseminar for Faglig enhet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo. Prorektor Ragnhild Hennum Først og

Detaljer

Grunnlagsdokument for overføringen av Det praktisk- teologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Grunnlagsdokument for overføringen av Det praktisk- teologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo Grunnlagsdokument for overføringen av Det praktiskteologiske seminar til Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1. Bakgrunn Rammer I brev fra kulturdepartementet 17. mars 2016 til Det praktiskteologiske

Detaljer

Årsplan 2016-2018 Universitetet i Oslo

Årsplan 2016-2018 Universitetet i Oslo Årsplan 2016-2018 Universitetet i Oslo 2 Årsplan 2016 2018 Innhold 4 Forord UiOs samfunnsoppdrag Faglige satsingsområder Virksomhetsovergripende utfordringer 6 Satsinger for å initere endring Tiltak som

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong

Detaljer

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 24. september 2015 Notatdato: 10. september 2015

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN

HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG SYSTEM I OPPLÆRINGSLOVEN DRAMMEN KOMMUNE Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse 13/11221/5/ANNPOR Arkivkode A00 &13 Deres referanse Dato 09.12.2013 HØRINGSSVAR FRA DRAMMEN KOMMUNE OM ET FORSVARLIG

Detaljer

17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport

17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport 17. OKTOBER 2014 Veiledning til program- og instituttrapport Innhold Veilederen tar utgangspunkt i malene for program- og instittuttrapport og forklarer de ulike «boksene» i malen for de to rapportene

Detaljer

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148 07.05.2013 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Att. Ragnhild Sperstad Lyng Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/6959-12 Knut Olav Dypvik 90405148

Detaljer

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold «Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til: OD Det odontologiske fakultet MN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet TF Det teologiske fakultet HF Det humanistiske fakultet SV Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot.

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot. Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen med SAMPOL106 «Politiske institusjoner i etablerte demokrati»

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.

Veiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011. 1 2 Del 1 Programplan... 3 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 Formål med programplanen... 3 Bakgrunn... 3 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid - kunnskapsgrunnlaget... 4 Forankring

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018

Detaljer

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Personal og lønn RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER Vedtatt av fylkesrådmannen i sak nr 423/06 Iverksatt fra 1. august 2006 1 Bakgrunn Fylkesrådmannens vedtak er basert på en rapport fra en arbeidsgruppe

Detaljer

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen

Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Fokus på kappen Sammenstilling av PhD-avhandling ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Fokus på kappen Bakgrunn I praksis alle PhD-avhandlinger ved MOF består av delarbeider og en sammenskrivningsdel ( kappen

Detaljer

KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH PhD

KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH PhD KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH PhD Vedtatt i PDU 07.06.2012 Strukturen på kvalitetssikringssystemet for doktorgradsprogrammet følger utviklingen i forskerutdanningsløpet

Detaljer

Kjetil Bjorvatn, Jan I. Haaland, Inger G. Stensaker, Frank Mortensen, Kaja Toset. Jorun Gunnerud, Arild Raaheim, Dina Mikalsen, Cecilie Hammer

Kjetil Bjorvatn, Jan I. Haaland, Inger G. Stensaker, Frank Mortensen, Kaja Toset. Jorun Gunnerud, Arild Raaheim, Dina Mikalsen, Cecilie Hammer MØTEPROTOKOLL Pedagogikkutvalget Dato: 27.05.2015 kl. 13:00 Sted: Midt i mellom II Arkivsak: 14/00043 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Kjetil Bjorvatn, Jan I. Haaland, Inger

Detaljer

Evalueringsseminar 16. april 2012

Evalueringsseminar 16. april 2012 Evalueringsseminar 16. april 2012 Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innlegg 1: Arild Raaheim, professor, Institutt for

Detaljer

2. Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2016-2019

2. Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2016-2019 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 34/16 28.04.2016 Dato: 24.02.2016 Arkivsaksnr: 2013/5029 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2016-2019

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige

Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige fakultetet 07.07.2013 (Revidert 08.01.2015) BAKGRUNN MN-fakultetets utdanningsstrategi Utdanningsstrategien ved MN-fakultetet

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole

Detaljer

IMPLEMENTERING AV INSTRUKS FOR BUFETAT

IMPLEMENTERING AV INSTRUKS FOR BUFETAT IMPLEMENTERING AV INSTRUKS FOR BUFETAT Samarbeidsforum 9. september 2015 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KORT OM BUFETAT 2 BUFDIR / 25.09.2015 HVA ER INSTRUKS FOR BUFETAT? Formål Skal bidra til

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det medisinsk-odontologiske fakultet aug 2011-aug 2013 22 Strategiske punkter Tiltak Tidsplan 1. Vi skal ha et aktivt samarbeid med media, og vår formidling skal vekke nysgjerrighet

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

På grunn av lunsjbestilling ber vi om påmelding via nettskjema innen onsdag 2. mars: nettskjema.uio.no/answer/71315.html.

På grunn av lunsjbestilling ber vi om påmelding via nettskjema innen onsdag 2. mars: nettskjema.uio.no/answer/71315.html. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Representanter i STYLE Dato: 25.02.2016 Saksnr..: 2016/3154 LINESL Agenda for halvdagsseminar STYLE Velkommen til halvdagsseminar og

Detaljer

DOK2analysemodellen 1

DOK2analysemodellen 1 DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo 2. utgave April 2012 UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Det er gjort løpende revisjoner

Detaljer

LMU-forum. 21. September 2010 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet

LMU-forum. 21. September 2010 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet LMU-forum 21. September 2010 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet Hva er læringsmiljø? Ansvar for læringsmiljø. Læringsmiljøutvalg. KDs rolle. 2 Kunnskapsdepartementet Læringsmiljø er viktig!

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer