Barns motoriske utvikling. Hva er motorikk? Beherske og bruke kroppen. Av Anne Berg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns motoriske utvikling. Hva er motorikk? Beherske og bruke kroppen. Av Anne Berg"

Transkript

1 Barns motoriske utvikling Av Anne Berg Mange musikkpedagoger lurer på hvordan barnet egentlig utvikler seg motorisk. Viss vi vet litt om hva som er vanlig utvikling, kan vi legge musikkaktivitetene bedre til rette. FMLB har utfordret Anne Berg fra Motorikksenteret ved Dronning Mauds Minne Høgskole til å fortelle litt om temaet. Gjennom all forskning som er gjort for og med barn, vet vi at det er viktig at de evnene barn innehar og som ligger klare til bruk, blir stimulert så tidlig som mulig. Forholdet mellom foreldrene og barnet kan gjerne starte allerede i svangerskapet, og utvikle seg etter at barnet er født. Da vil barnet være mer aktivt og delaktig og fortsetter den kommunikasjonen som ev. foregikk før det ble født. Barnet snakker ordløst med øynene berøring, bevegelse og lyder. Hva er motorikk? Barnets vesen er å være aktiv. Allerede Jean-Jacques Rousseau ( ) la grunnleggende vekt på dette. Senere har ikke minst aktivitetspedagogene utdypet dette på mange måter. I dag er dette et grunnleggende prinsipp i utviklingen av både barn og unge. Denne aktivitets-, oppdager- og oppfinnertrangen må få utfoldelsesmuligheter for at barnet skal kunne utvikle seg normalt. For de minste barna er leiken den dominerende virksomheten, og gjennom denne utvikles evnen til bevegelse på en naturlig måte. Bevegelsesevnen er motorikk. Motorikk er i dag et begrep som brukes i mange sammenhenger, og definisjonene er følgelig mange. Det er viktig å understreke at bevegelse innebærer en aktivisering av nervesystem og muskler. Hansen & Jagtøien (2001) definerer begrepet slik: Motorikk innbefatter alle funksjoner og prosesser som er med å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser (s. 53). Beherske og bruke kroppen I dagligtale har motorikk noe med bevegelse å gjøre, ikke bare idrettsrelaterte bevegelser, men også hverdagslige handlinger som å krype, krabbe, gå, knytte skolisser og spise med kniv og gaffel. Ordet har sin opprinnelse i det latinske ordet movere, som betyr å sette i bevegelse. Det kreves velutviklet motorikk for å bli en god dribler på fotballbanen, og det kreves en "følt" fornemmelse av bevegelse, rytme og rom når man danser ballett. Vi skiller gjerne mellom grovmotorikk og finmotorikk. I grovmotoriske ferdigheter brukes hele kroppen i store bevegelser, for eksempel i hopping og kryping, mens i finmotoriske øvelser brukes mindre 1

2 deler av kroppen i mindre bevegelser, for eksempel i øvelser som perling og sying. Eksempler på finmotorikk kan være koordinering av øye hånd- og koordinering av øye fot. Noen ganger kan det være vanskelig å si om en bevegelse er grov- eller finmotorisk. Er f.eks. et presist håndballkast mot mål fin- eller grovmotorikk? Hva med en skrudd ball fra 16 meter på fotballbanen? Når det gjelder barn mellom 0 og 3 år, er imidlertid de fleste bevegelsene ennå i stor grad grovmotoriske. Mange har prøvd å definere motorikk, og forståelsen av motorikk har tatt mange retninger. En fellesbetegnelse kan imidlertid være at motorikk er en del av barnets totale utvikling og innebærer at det har skjedd store endringer i evnen til å beherske og bruke kroppen. Motorikk er vår evne til å styre eller bruke kroppen i aktuelle bevegelsesløsninger. Gjennom å øve opp denne evnen skjer det en motorisk læring hvor barnet stadig utvikler nye ferdigheter som har med bevegelse og forflytning å gjøre. Hvordan påvirkes motorikken? I følge Ahlmann (2000) er den sansemotoriske utvikling barnets første utviklingsstadium, og det vil ikke skje noen videre utvikling før dette stadiet er gjennomlevd. Dette er en drøy påstand, siden vi vet at det er mange barn med en sansedefekt som fungerer meget bra i hverdagen. Men det sier kanskje noe om betydningen av den. Et av de første sanseinntrykkene fosterhjernen får er den rytmiske lyden av morens hjerteslag. I begynnelsen kan fosteret ikke høre, men er i en pulserende og vibrerende bevegelse (Lind & Neuman, 1983). Lyden treffer ikke bare fosterets øre. Lyden forplanter seg til fosteret som vibrasjoner fra morens kropp- og beinsubstans gjennom fostervannet, og treffer hele barnekroppen. Lyden blir derfor en total kroppslig erfaring for fosteret (Bjørkvold, 2002). Den lyden det ufødte barnet oftest hører «utenfra» er morens stemme. Den når inn i livmoren på en helt spesiell måte, sterk og vibrerende, og barnet lærer stemmen å kjenne. Samtidig lærer fosteret også rytmen og den følelsesmessige klangen i stemmen (Verny, 1983). Det viser seg også at spedbarnet har hukommelse fra fosterstadiet. En kanadisk dirigent kunne helt uten videre spille musikkstykker han ikke hadde sett notene til. Da han nevnte dette for sin mor, som var profesjonell cellist, viste det seg at det var musikk hun hadde spilt mye mens hun gikk gravid med sønnen (Verny, 1983). Det er viktig at mor snakker med barnet sitt under graviditeten. Mor og barn oppnår på den måten en kontakt, som kan fortsette etter fødselen. Morsmålet som fosteret får i livmoren er 2

3 ifølge Bjørkvold (2002) et musikalsk morsmål i sin spede begynnelse, og har stor betydning for barnets senere språkutvikling. Når et nyfødt barn legges på mammas mage, vil det kunne titte nysgjerrig opp på henne. Ved hjelp av synet vil det oppfatte farger, bevegelser og lyder, og utviklingen er i gang. Etter hvert bør barnet ligge på gulvet, og gjerne en liten stund på magen. Fra mageleie styrkes muskulaturen i nakke og rygg, gjennom at barna, ved hjelp av synet, gjerne vil utforske sine omgivelser. Denne styrketreningen har betydning for barnets senere motoriske utvikling, og for å komme seg opp og frem i livet. Der er fra mageleie at barnet begynner å åle og krype, og senere kommer seg opp i stående stilling. Det å krype har mange fordeler: Barnet får et enda bedre overblikk ved hjelp av økt fiksering med øynene, det er her barnets ofte første diagonale arbeid foregår, noe som har betydning når barnet senere skal opp å gå, løpe og klatre. Det skjer et samarbeid mellom venstre og høyre hjernehalvdel som bidrar til en god utvikling av barnets lateralitet, dvs høyre-/venstrekontroll. Det å ha en god lateralitet har betydning når barnet senere skal lære seg å se forskjell på bokstaver, tall, former og figurer. Det er derfor av stor betydning at det viktige samspillet mellom mor og barn får begynne alt de første minuttene og timene etter fødselen da barnet er spesielt følsomt og mottakelig for sanseinntrykk. Gjennom hud- og øyekontakt, klemming, kyssing, prat og kjærlig berøring blir de første viktige båndene knyttet. Denne tilknytningen gjennom taktil kontakt er ikke bare ønskelig, den er også helt vesentlig for barnets videre utvikling til et menneske i harmoni med sine omgivelser (Wahlberg, 1996). Den taktile sans er også kalt «sansene mor» og «huden er kroppens viktigste sansesystem» (Ahlmann 2000). Den taktile sans har stor betydning for barnets kroppsbevissthet, og er derfor en viktig sans for barnets motoriske utvikling. Den kinestetiske sans er ifølge Ahlmann (2000) den sans som sammen med den taktile sansen gir grunnlag for utviklingen av kroppsbevissthet, opplevelsen av det kroppslige selv, som er grunnlaget for identitets- og personlighetsutvikling. Kroppsbevissthet er også blitt definert som evnen til å oppfatte kroppen som en dynamisk helhet (Fredens, 1985), og har derfor betydning når barna skal bevege seg i ulendt terreng osv. Balansen er nødvendig for enhver motorisk aktivitet. Rulle- og snurrebevegelser gir sterk vestibulær stimulering. Balansesansen, eller den vestibulære sansen er i funksjon rundt 12. fosteruke og fungerer godt fra 5. fostermåned, og blir stimulert gjennom at moren er i 3

4 bevegelse. Etter fødselen blir sansen stimulert gjennom stor bevegelsesutfoldelse særlig gjennom vugging, gynging, ride, rulling, husking, ride ranke og gjennom å bli kastet i lufta. Hver gang vi beveger hode, aktiveres en væske i det indre øret. Den formilder på denne måten opplysning om hodet i forhold til resten av kroppen, og om det er individet selv som beveger seg, eller om det er omgivelsene. Sansecellene i det vestibulære systemet ligger i det indre øret og registrerer hastighets- og retningsforandringer, balansen samt vårt forhold til underlaget. Vestibulærsansen har god kontakt med store deler av hjernen og er av denne grunn også behjelpelig med tolkning av andre sanseimpulser. Sansen fungerer på denne måten som referansesystem for andre sanseopplevelser. Ingen sansning uten bevegelse ingen bevegelse uten sansning! Disse to begrepene hører sammen, og en bevegelse blir helt uten mål og mening hvis sansningen ikke stadig gir meldinger til hjernen (Pedersen i Berre, 2000). Sansen er normalt fullt utviklet rundt åtte års alder. Hva kan vi forvente rent motorisk av barnet? I løpet av 1. leveår: løfter bryst og hode når det ligger på magen snur seg fra side til side sitter med støtte sitter alene krabber reiser seg opp står alene går med støtte går alene I løpet av 2. leveår: krabber opp/klatrer i trapper triller ball gir og tar ball skifter mellom huksittende og stående stilling uten å miste balansen går ned trapper med støtte trippehopper, dvs. satser på en og en fot og lander på en og en fot går baklengs og sidelengs går baklengs i trapper går trapp med dobbeltskritt, holder i gelender 4

5 I løpet av 3. leveår: fotavvikling går ned trapper med dobbeltskritt løp med samordnede bevegelser og svevfase hopp med samlede ben både i sats og landing kaster retningsbestemt tar et skritt både før og etter kaster griper stor ball fotavvikling går ned trapper med dobbeltskritt Hvis du spør noen med hvilken del av kroppen man lærer, vil de fleste svare hjernen. Og selvfølgelig er det det. Men så enkelt er det ikke. Hjernen er, hvor fantastisk den enn er, avhengig av resten av kroppen. Den kan ikke lære noe uten informasjonen den får fra resten av kroppen (Hannaford, 1997). Det betyr at fysisk aktivitet er en meget viktig faktor blant annet når barn skal lære. Litteraturliste Ahlmann, L. (2000) Bevægelse og udvickling. København. Christian Ejlers` Forlag. Berre, Å. (2000). Musikk med de minste. Oslo. Pedagogisk Forum. Bjørkvold, J.R. (2002) Det musiske menneske. Oslo. Freidig forlag Fredens,K. (1985). Hva er motorikk - motorikkens betydning for den kognitive utvikling. Kroppsøving nr. 8. Hannaford, C. (1995). Dominansfaktorn. Jönköping. Brain Books AB. Hansen, K. & Jagtøien, G.L. (2001). Aktiv læring. Fagdidaktikk i kroppsøving. Oslo. Gyldendal Forlag. Lind, J. & Neuman, S. (1983) Musikk i livets begynnelse. Oslo. Aventura forlag. Verny,T & Kelly, J. (1983) Vårt første miljø. Oslo. Dreyers forlag Wahlberg, I. & Mathisen, T. (1996). Fra eventyrskogen til eventyrskolen. Trondheim. DMMH Artikkelforfatteren er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning, siden Hovedfag i idrett i 1995, med vekt på testing av motorisk usikre barn. Daglig leder ved Motorikksenteret i Trondheim. Copyright - Anne berg 5

"Om vårt medfødte morsmål"

Om vårt medfødte morsmål "Om vårt medfødte morsmål" av Nora Kulset Artikkel publisert i tidsskriftet Fødsel i Fokus 1/98. Da vår førstefødte hadde bodd i magen i tre-fire måneder, plukket vi ut en sang vi likte og sang denne for

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

«Alt vi skal lære, skal læres via kropp og hode»

«Alt vi skal lære, skal læres via kropp og hode» «Alt vi skal lære, skal læres via kropp og hode» Ringer i vann konferansen januar 2016 «Alt vi skal lære, skal læres via kropp og hode» SUSANNE LANGØY MARIANNE LØLAND DOLVIK Pedagogisk leder, Styrer, Hanøy

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle

Detaljer

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)

Detaljer

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen? Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...

Detaljer

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå!

Spesialtreningen der en god grunnteknikk blir automatisert og godfølelsen skapt, er tannpussen til alle keepere uansett alder og nivå! TEMA: Glatt Gress Grad og vekting av funksjonalitet er et av de heteste temaene når keepertrening blir diskutert når dagens og morgendagens keepere skal trenes og formes. Funksjonalitet betyr å gjøre øvelser

Detaljer

Satsningsområdet i Kilden

Satsningsområdet i Kilden Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015. «Her bor vi i Norges land» «Ahh dette er livet» Et barn. er laget av hundre.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015. «Her bor vi i Norges land» «Ahh dette er livet» Et barn. er laget av hundre. Ask barnehage Grovplan for avdeling Dråpen HØST 2015 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Teknikkmerker: Rødt teknikkmerke. Prøve 1: Stussing

Teknikkmerker: Rødt teknikkmerke. Prøve 1: Stussing Teknikkmerker: Gjennomføring Merketakeren kan avlegge en og en prøve. Det er ingen begrensning i antall forsøk på hver prøve. Det skal være minst en kontrollør til stede når prøvene avlegges. Denne må

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

PROSJEKTRAPPORT Base 2 Liten jeg, langt ifra! PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2

Detaljer

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER

Treningsoppplegg/øvelser mini/juniorhåndball OPPLEGG FOR FORSKJELLIGE ØKTER 12 forskjellige treningsøkter, 1 times varighet. Tidsangivelse fra start (0 min) til slutt (60 min) TRENING NR. 1 TRENING NR. 2 00-02 min Velkommen + kort hva vi skal gjøre 02-10 min Oppvarming: Nappe

Detaljer

ASKEBLADET - OKTOBER

ASKEBLADET - OKTOBER ASKEBLADET - OKTOBER Avis for Ask barnehage, nr. 1 barnehageåret 2015/2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

God motorikk som helsekapital og TURN som virkemiddel

God motorikk som helsekapital og TURN som virkemiddel God motorikk som helsekapital og TURN som virkemiddel Frøydis Lislevatn Prosjektmedarbeider Turn i skolen - www.turniskolen.no Prosjektet Turn i skolen Kompetanseutvikling kroppsøvingslærere og ressurselever

Detaljer

Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 Løpe fram og tilbake Vannfølelse/framdrift Løpe fra kant til kant. Hoppe som frosker, gå sidelengs som krabber osv. Varier øvelsene.

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser

FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser FRASKYV metode og verktøy i dansekunstneriske prosesser Caroline Wahlström Nesse og Camilla Myhre Fraskyv hva kan det være? Da vi først tok begrepet fraskyv i bruk, var det som betegnelse på et fysisk

Detaljer

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte

Detaljer

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på Hoppe tau Kortstokk Tau Leike og være med i aktiviteter i variert miljø der sanser

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på

Detaljer

Pedagogisk stimuleringsmateriell for synshemmede

Pedagogisk stimuleringsmateriell for synshemmede Pedagogisk stimuleringsmateriell for synshemmede Læringsloftet v/høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Møller-Trøndelag kompetansesenter (MTK) Synspedagogtjenesten i Nord-Trøndelag Tambartun kompetansesenter

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Dråpen August/September måned 2015

Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Dråpen August/September måned 2015 Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Dråpen August/September måned 2015 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre

Detaljer

Gross Motor Function Measure (GMFM) Skåringsark (GMFM-88 og GMFM-66 skåring) Barnets navn

Gross Motor Function Measure (GMFM) Skåringsark (GMFM-88 og GMFM-66 skåring) Barnets navn Gross Motor Function Measure (GMFM) Skåringsark (GMFM-88 og GMFM-66 skåring) Barnets navn ID Undersøkelsesdato GMFCS nivå I II III IV V Fødselsdato Kronologisk alder Terapeut Testforhold GMFM er et standardisert

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

Ramsøy barnehage Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Plan for Førskolegruppen høst 2014. Førskolegruppen er kommet godt i gang. Barna er veldig fornøyd med å være de største i barnehagen. Hver tirsdag har vi en «teori» del. Vi jobber med to bøker. «Fra barnehage

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kroppsøving - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr. uke: 2 Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Timo Pappe Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker Ask barnehage Grovplan for avdeling Dråpen Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for Spiren Høst 2015. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Ask barnehage. Grovplan for Spiren Høst 2015. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker Ask barnehage Grovplan for Spiren Høst 2015 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2015/2016 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TUSSEKROKEN 2013 2014

ÅRSPLAN FOR TUSSEKROKEN 2013 2014 ÅRSPLAN FOR TUSSEKROKEN 2013 2014 DAGSRYTME FOR TUSSEKROKEN 07.30 BARNEHAGEN ÅPNER 07.30 08.15 FRILEIK INNE 08.15 09.00 FROKOST 09.00 09.30 FRILEIK + RYDDETID 09.30 09.45 SAMLING- OG SANGSTUND ELLER FORMINGSAKTIVITET

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2014/2015 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt kompetansenivå.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

6. desember. Hva gjorde jeg der ute, på isen dekt av nysnø i desembernatten hvor kom sporene fra, ord i mine fotefar var det ikke?

6. desember. Hva gjorde jeg der ute, på isen dekt av nysnø i desembernatten hvor kom sporene fra, ord i mine fotefar var det ikke? Le s e pr ø v e 6. desember Hva gjorde jeg der ute, på isen dekt av nysnø i desembernatten hvor kom sporene fra, ord i mine fotefar var det ikke? Brått var du borte, idet fullmånen kom fram stillheten,

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Sørbøbarnehagene har her utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene i Rammeplan som skal gjelde for barnehagens første 4-års periode.

Sørbøbarnehagene har her utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene i Rammeplan som skal gjelde for barnehagens første 4-års periode. PROGRESJONSPLAN 2015-2018 Sørbøbarnehagene har her utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene i Rammeplan som skal gjelde for barnehagens første 4-års periode. Rammeplanen inneholder 7 fagområder som

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning. Pasning og mottaksdrill For hver bane, sett opp 2 kjegler ca 15 meter fra hverandre. Plasser 2-3 spillere ved hver kjegle. Bruk 1 ball. Ballen spilles mellom spillerne hvor den første i rekka ved hver

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016

Årsplan i kroppsøving 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærere: Grethe M. Minnesjord, Maria Grossmann, Lillian H. Iversen Læreverk: Vi har ingen læreverk i kroppsøving. Gym: - Kunne uttrykke seg muntlig: Samtale om regler i lek ute og

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 2. og 3. trinn 2015/16 Mål for opplæringen er at elevene skal kunne -Utføre bevegelser som å krype, gå, springe,hinke, satse, lande, vende og rulle

Detaljer

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 1 ÅR. Barnehageåret 2015/2016 GROVPLAN TEAM 1 ÅR Barnehageåret 2015/2016 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015! Velkommen til første trinn på Årvoll Aktivitetsskole!! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi tror blir

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012

SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012 SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012 AKTIVITETSPLAN FOR FØRSKOLEBARNA UKE 5-22 SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012 Vi fortsetter med kunnskapstrappa i klubben, og fokusområdene vil være de samme som før. I SE

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Barns utvikling - Ettåringen

Barns utvikling - Ettåringen Barns utvikling - Ettåringen av Trond Kristoffersen Kilde: Barns utvikling, Uølla-Britta Bruun Motoriske ferdigheter Rundt 1 års alderen er tiden da barnet skal kaste seg utpå og gå på egne ben. Så lenge

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Januar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Januar 2014 Hei og godt nytt år! Da var vi tilbake og på an igjen etter høytiden, og vi finner stadig på masse morsomme ting å gjøre. I høst har vi drevet mye med formingsaktiviteter,

Detaljer

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

DAGLIG FYSISK AKTIVITET

DAGLIG FYSISK AKTIVITET DAGLIG FYSISK AKTIVITET PÅ ØSTGÅRD SKOLE Trondheim, 20.01.11 mona.sannerud.moe@nes-ak.kommune.no ak.kommune.no Østgård skole Glade barn i lek, utvikling og læringl som ser naturen og verden med hjertet.

Detaljer

Teknikkmerket i håndball

Teknikkmerket i håndball Teknikkmerket i håndball Teknikkmerkeprøvene i håndball er først og fremst laget for å motivere spillerne til mer individuell teknisk trening, og for å fokusere på viktigheten av å trene på detaljer. Alle

Detaljer

Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Hvem er eleven? 13.08.12. Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong

Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Hvem er eleven? 13.08.12. Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong 13.08.12 Hvem er eleven? Hvilke roller har dirigenten? Pedagogdagene, Oslo 2012 Birgi=e Grong Hvem er eleven? Ønske om å lære et instrument Spille sammen med andre Det sosiale Foresa=e/familie/miljø Preget

Detaljer

Finmotorikk. Her har jeg samlet grunnleggende teori og øvelser som kan brukes. Jeg hører gjerne noe andre ideer og tips dere har.

Finmotorikk. Her har jeg samlet grunnleggende teori og øvelser som kan brukes. Jeg hører gjerne noe andre ideer og tips dere har. Finmotorikk Her har jeg samlet grunnleggende teori og øvelser som kan brukes. Jeg hører gjerne noe andre ideer og tips dere har. Alt kan kopieres! Ved spørsmål, ta kontakt! Bea Rotman Bea.rotman@klepp.kommune.no

Detaljer

Toddlerlydleker La barna komme til lyden

Toddlerlydleker La barna komme til lyden Toddlerlydleker La barna komme til lyden Hvordan kan vi tilrettelegge for musikkopplevelser med de yngste i barnehagen? Hva er musikk? Musikk er lyd. Musikkens egentlige grunnelementer er lyd og stillet.

Detaljer

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings barn- og ungdomspartier Foreldre og barn 1 4 år Aktiviteten for foreldre og barn er tilrettelagt for barn i alderen 1-4 år, men en forutsetning at barna

Detaljer

KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Lars Lerin FORLAGET OKTOBER

KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Lars Lerin FORLAGET OKTOBER OM VINTEREN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Lars Lerin FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 2. DESEMBER DESEMBER Månen Vann Ugler Vannaper Den første snøen Fødselsdag Mynter Christina Stoler Refleks

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Alderstypiske trekk 0 18 år

Alderstypiske trekk 0 18 år Alderstypiske trekk 0 18 år Fagstoff TURI DE BESCHE, LOUISE SOLBERG, RUNE WESTRUM SKEI, GURI BENTE HÅRBERG, STINE VIK, GRO NEDBERG GRØNLID Det er store forskjeller i barns utvikling, og det som er typisk

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer