Barns motoriske utvikling. Hva er motorikk? Beherske og bruke kroppen. Av Anne Berg

Transkript

1 Barns motoriske utvikling Av Anne Berg Mange musikkpedagoger lurer på hvordan barnet egentlig utvikler seg motorisk. Viss vi vet litt om hva som er vanlig utvikling, kan vi legge musikkaktivitetene bedre til rette. FMLB har utfordret Anne Berg fra Motorikksenteret ved Dronning Mauds Minne Høgskole til å fortelle litt om temaet. Gjennom all forskning som er gjort for og med barn, vet vi at det er viktig at de evnene barn innehar og som ligger klare til bruk, blir stimulert så tidlig som mulig. Forholdet mellom foreldrene og barnet kan gjerne starte allerede i svangerskapet, og utvikle seg etter at barnet er født. Da vil barnet være mer aktivt og delaktig og fortsetter den kommunikasjonen som ev. foregikk før det ble født. Barnet snakker ordløst med øynene berøring, bevegelse og lyder. Hva er motorikk? Barnets vesen er å være aktiv. Allerede Jean-Jacques Rousseau ( ) la grunnleggende vekt på dette. Senere har ikke minst aktivitetspedagogene utdypet dette på mange måter. I dag er dette et grunnleggende prinsipp i utviklingen av både barn og unge. Denne aktivitets-, oppdager- og oppfinnertrangen må få utfoldelsesmuligheter for at barnet skal kunne utvikle seg normalt. For de minste barna er leiken den dominerende virksomheten, og gjennom denne utvikles evnen til bevegelse på en naturlig måte. Bevegelsesevnen er motorikk. Motorikk er i dag et begrep som brukes i mange sammenhenger, og definisjonene er følgelig mange. Det er viktig å understreke at bevegelse innebærer en aktivisering av nervesystem og muskler. Hansen & Jagtøien (2001) definerer begrepet slik: Motorikk innbefatter alle funksjoner og prosesser som er med å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser (s. 53). Beherske og bruke kroppen I dagligtale har motorikk noe med bevegelse å gjøre, ikke bare idrettsrelaterte bevegelser, men også hverdagslige handlinger som å krype, krabbe, gå, knytte skolisser og spise med kniv og gaffel. Ordet har sin opprinnelse i det latinske ordet movere, som betyr å sette i bevegelse. Det kreves velutviklet motorikk for å bli en god dribler på fotballbanen, og det kreves en "følt" fornemmelse av bevegelse, rytme og rom når man danser ballett. Vi skiller gjerne mellom grovmotorikk og finmotorikk. I grovmotoriske ferdigheter brukes hele kroppen i store bevegelser, for eksempel i hopping og kryping, mens i finmotoriske øvelser brukes mindre 1

2 deler av kroppen i mindre bevegelser, for eksempel i øvelser som perling og sying. Eksempler på finmotorikk kan være koordinering av øye hånd- og koordinering av øye fot. Noen ganger kan det være vanskelig å si om en bevegelse er grov- eller finmotorisk. Er f.eks. et presist håndballkast mot mål fin- eller grovmotorikk? Hva med en skrudd ball fra 16 meter på fotballbanen? Når det gjelder barn mellom 0 og 3 år, er imidlertid de fleste bevegelsene ennå i stor grad grovmotoriske. Mange har prøvd å definere motorikk, og forståelsen av motorikk har tatt mange retninger. En fellesbetegnelse kan imidlertid være at motorikk er en del av barnets totale utvikling og innebærer at det har skjedd store endringer i evnen til å beherske og bruke kroppen. Motorikk er vår evne til å styre eller bruke kroppen i aktuelle bevegelsesløsninger. Gjennom å øve opp denne evnen skjer det en motorisk læring hvor barnet stadig utvikler nye ferdigheter som har med bevegelse og forflytning å gjøre. Hvordan påvirkes motorikken? I følge Ahlmann (2000) er den sansemotoriske utvikling barnets første utviklingsstadium, og det vil ikke skje noen videre utvikling før dette stadiet er gjennomlevd. Dette er en drøy påstand, siden vi vet at det er mange barn med en sansedefekt som fungerer meget bra i hverdagen. Men det sier kanskje noe om betydningen av den. Et av de første sanseinntrykkene fosterhjernen får er den rytmiske lyden av morens hjerteslag. I begynnelsen kan fosteret ikke høre, men er i en pulserende og vibrerende bevegelse (Lind & Neuman, 1983). Lyden treffer ikke bare fosterets øre. Lyden forplanter seg til fosteret som vibrasjoner fra morens kropp- og beinsubstans gjennom fostervannet, og treffer hele barnekroppen. Lyden blir derfor en total kroppslig erfaring for fosteret (Bjørkvold, 2002). Den lyden det ufødte barnet oftest hører «utenfra» er morens stemme. Den når inn i livmoren på en helt spesiell måte, sterk og vibrerende, og barnet lærer stemmen å kjenne. Samtidig lærer fosteret også rytmen og den følelsesmessige klangen i stemmen (Verny, 1983). Det viser seg også at spedbarnet har hukommelse fra fosterstadiet. En kanadisk dirigent kunne helt uten videre spille musikkstykker han ikke hadde sett notene til. Da han nevnte dette for sin mor, som var profesjonell cellist, viste det seg at det var musikk hun hadde spilt mye mens hun gikk gravid med sønnen (Verny, 1983). Det er viktig at mor snakker med barnet sitt under graviditeten. Mor og barn oppnår på den måten en kontakt, som kan fortsette etter fødselen. Morsmålet som fosteret får i livmoren er 2

3 ifølge Bjørkvold (2002) et musikalsk morsmål i sin spede begynnelse, og har stor betydning for barnets senere språkutvikling. Når et nyfødt barn legges på mammas mage, vil det kunne titte nysgjerrig opp på henne. Ved hjelp av synet vil det oppfatte farger, bevegelser og lyder, og utviklingen er i gang. Etter hvert bør barnet ligge på gulvet, og gjerne en liten stund på magen. Fra mageleie styrkes muskulaturen i nakke og rygg, gjennom at barna, ved hjelp av synet, gjerne vil utforske sine omgivelser. Denne styrketreningen har betydning for barnets senere motoriske utvikling, og for å komme seg opp og frem i livet. Der er fra mageleie at barnet begynner å åle og krype, og senere kommer seg opp i stående stilling. Det å krype har mange fordeler: Barnet får et enda bedre overblikk ved hjelp av økt fiksering med øynene, det er her barnets ofte første diagonale arbeid foregår, noe som har betydning når barnet senere skal opp å gå, løpe og klatre. Det skjer et samarbeid mellom venstre og høyre hjernehalvdel som bidrar til en god utvikling av barnets lateralitet, dvs høyre-/venstrekontroll. Det å ha en god lateralitet har betydning når barnet senere skal lære seg å se forskjell på bokstaver, tall, former og figurer. Det er derfor av stor betydning at det viktige samspillet mellom mor og barn får begynne alt de første minuttene og timene etter fødselen da barnet er spesielt følsomt og mottakelig for sanseinntrykk. Gjennom hud- og øyekontakt, klemming, kyssing, prat og kjærlig berøring blir de første viktige båndene knyttet. Denne tilknytningen gjennom taktil kontakt er ikke bare ønskelig, den er også helt vesentlig for barnets videre utvikling til et menneske i harmoni med sine omgivelser (Wahlberg, 1996). Den taktile sans er også kalt «sansene mor» og «huden er kroppens viktigste sansesystem» (Ahlmann 2000). Den taktile sans har stor betydning for barnets kroppsbevissthet, og er derfor en viktig sans for barnets motoriske utvikling. Den kinestetiske sans er ifølge Ahlmann (2000) den sans som sammen med den taktile sansen gir grunnlag for utviklingen av kroppsbevissthet, opplevelsen av det kroppslige selv, som er grunnlaget for identitets- og personlighetsutvikling. Kroppsbevissthet er også blitt definert som evnen til å oppfatte kroppen som en dynamisk helhet (Fredens, 1985), og har derfor betydning når barna skal bevege seg i ulendt terreng osv. Balansen er nødvendig for enhver motorisk aktivitet. Rulle- og snurrebevegelser gir sterk vestibulær stimulering. Balansesansen, eller den vestibulære sansen er i funksjon rundt 12. fosteruke og fungerer godt fra 5. fostermåned, og blir stimulert gjennom at moren er i 3

4 bevegelse. Etter fødselen blir sansen stimulert gjennom stor bevegelsesutfoldelse særlig gjennom vugging, gynging, ride, rulling, husking, ride ranke og gjennom å bli kastet i lufta. Hver gang vi beveger hode, aktiveres en væske i det indre øret. Den formilder på denne måten opplysning om hodet i forhold til resten av kroppen, og om det er individet selv som beveger seg, eller om det er omgivelsene. Sansecellene i det vestibulære systemet ligger i det indre øret og registrerer hastighets- og retningsforandringer, balansen samt vårt forhold til underlaget. Vestibulærsansen har god kontakt med store deler av hjernen og er av denne grunn også behjelpelig med tolkning av andre sanseimpulser. Sansen fungerer på denne måten som referansesystem for andre sanseopplevelser. Ingen sansning uten bevegelse ingen bevegelse uten sansning! Disse to begrepene hører sammen, og en bevegelse blir helt uten mål og mening hvis sansningen ikke stadig gir meldinger til hjernen (Pedersen i Berre, 2000). Sansen er normalt fullt utviklet rundt åtte års alder. Hva kan vi forvente rent motorisk av barnet? I løpet av 1. leveår: løfter bryst og hode når det ligger på magen snur seg fra side til side sitter med støtte sitter alene krabber reiser seg opp står alene går med støtte går alene I løpet av 2. leveår: krabber opp/klatrer i trapper triller ball gir og tar ball skifter mellom huksittende og stående stilling uten å miste balansen går ned trapper med støtte trippehopper, dvs. satser på en og en fot og lander på en og en fot går baklengs og sidelengs går baklengs i trapper går trapp med dobbeltskritt, holder i gelender 4

5 I løpet av 3. leveår: fotavvikling går ned trapper med dobbeltskritt løp med samordnede bevegelser og svevfase hopp med samlede ben både i sats og landing kaster retningsbestemt tar et skritt både før og etter kaster griper stor ball fotavvikling går ned trapper med dobbeltskritt Hvis du spør noen med hvilken del av kroppen man lærer, vil de fleste svare hjernen. Og selvfølgelig er det det. Men så enkelt er det ikke. Hjernen er, hvor fantastisk den enn er, avhengig av resten av kroppen. Den kan ikke lære noe uten informasjonen den får fra resten av kroppen (Hannaford, 1997). Det betyr at fysisk aktivitet er en meget viktig faktor blant annet når barn skal lære. Litteraturliste Ahlmann, L. (2000) Bevægelse og udvickling. København. Christian Ejlers` Forlag. Berre, Å. (2000). Musikk med de minste. Oslo. Pedagogisk Forum. Bjørkvold, J.R. (2002) Det musiske menneske. Oslo. Freidig forlag Fredens,K. (1985). Hva er motorikk - motorikkens betydning for den kognitive utvikling. Kroppsøving nr. 8. Hannaford, C. (1995). Dominansfaktorn. Jönköping. Brain Books AB. Hansen, K. & Jagtøien, G.L. (2001). Aktiv læring. Fagdidaktikk i kroppsøving. Oslo. Gyldendal Forlag. Lind, J. & Neuman, S. (1983) Musikk i livets begynnelse. Oslo. Aventura forlag. Verny,T & Kelly, J. (1983) Vårt første miljø. Oslo. Dreyers forlag Wahlberg, I. & Mathisen, T. (1996). Fra eventyrskogen til eventyrskolen. Trondheim. DMMH Artikkelforfatteren er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning, siden Hovedfag i idrett i 1995, med vekt på testing av motorisk usikre barn. Daglig leder ved Motorikksenteret i Trondheim. Copyright - Anne berg 5