IFRS i Energiselskaper. 14. og 15. juni 2007

Transkript

1 IFRS i Energiselskaper. 14. og 15. juni

2 Agenda IFRS for hvem? Førstegangsanvendelse av IFRS Anleggsmidler Fallrettigheter og konsesjoner Deleide kraftverk Grunnrenteskatt Mer/ Mindreinntekt Andre forskjeller (utbytte, pensjoner mv.) Finansielle instrumenter Ikke-finansielle kontrakter Innebygde derivater Forvaltningskraft Presentasjon i resultat og balanse Sikring 2

3 -IFRS for hvem? - Forenklet IFRS 3

4 Regnskapsspråk - Konsernregnskap Type Språk IFRS IFRS RL (GRS) RL (GRS) Små forenklet Børsnoterte foretak X Øvrige foretak X X Små foretak X X X Figur 1. Regnskapsavlegger har mulighet til å utarbeide konsernregnskap etter merkede språk. Ideelle organisasjoner er ikke tatt med i oversikten. 4

5 Regnskapsspråk - Selskapsregnskap Type Språk IFRS IFRS 3 forenklet RL (GRS) RL (GRS) Små Selskapsregnskap i IFRS konsern X 1 X 1 X 2 Øvrige foretak X X Små foretak X X X Figur 2. Regnskapsavlegger har mulighet til å utarbeide selskapsregnskap etter merkede språk. 1) Forsikringsselskaper har ikke anledning til å anvende IFRS i selskapsregnskapet. 2) Banker og finansieringsforetak som inngår i børsnoterte konsern, har plikt til å anvende IFRS eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet (fra 2. kvartal 2007). 3) For å ha anledning til å anvende IFRS forenklet må foretaket være del av IFRS-konsern. 5

6 Forskrift om forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet Hvem: Morselskap og datterselskap som inngår i IFRS rapporterende konsern TS og FKV dersom disse entydig kan dokumentere at de inngår i et IFRS rapporterende konsern Hva innebærer dette: Måling og innregning i henhold til IFRS Presentasjon og noteopplysninger i henhold til regnskapsloven Unntak dersom finansiell eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi over resultatet Utbytte og konsernbidrag kan regnskapsføres iht. regnskapsloven 6

7 Førstegangsanvendelse av IFRS. 7

8 Førstegangsanvendelse av IFRS Førstegangsanvendelse reguleres av IFRS 1- First time adoption of IFRS Utgangspunkt etablere åpningsbalanse som om IFRS alltid hadde vært anvendt dvs. retrospektiv anvendelse av standardene En rekke unntak fra dette for å lette implementeringsarbeidet. Sentrale unntak er virksomhetssammenslutninger anleggsmidler pensjoner 8

9 Førstegangsanvendelse, forts. Virksomhetssammenslutninger (unntaksregel) Gir anledning til å ikke omarbeide virksomhetssammenslutninger etablert før IFRS åpningsbalanse Beholder klassifisering som oppkjøp eller kontinuitet, samt hvem som er overtakende/overdragende part Historisk kost etter IFRS settes lik GRS like etter virksomhetssammenslutningen (Regnskapsføring etter virksomhetssammenslutningen regnskapsføres iht. IFRS), men Kan være behov for enkelte revurderinger knyttet til Goodwill Eiendeler og gjeld som er regnskapsført etter GRS, men som ikke kvalifiserer for regnskapsføring etter IFRS Eiendeler og gjeld som ikke er regnskapsført etter GRS, men som kvalifiserer for regnskapsføring etter IFRS 9

10 Førstegangsanvendelse, forts. Anleggsmidler Utgangspunkt retrospektiv anvendelse av IFRS Dvs. historisk kost med fradrag for akkumulerte avskrivinger Unntak virkelig verdi på overgangstidspunktet oppskrevet (verdiregulert) verdi etter GRS på verdireguleringstidspunktet, dersom denne i hovedtrekk er sammenlignbar med virkelig verdi anskaffelseskost el avskrevet anskaffelseskost justert for å gjenspeile f.eks. prisindeks virkelig verdi estimert ved spesifikke hendelser som børsnotering eller privatisering Valg av måleprinsipp kan gjøres uavhengig for hvert enkelt driftsmiddel 10

11 Førstegangsanvendelse, forts. Opplysningskrav i tilknytning til overgang fra GRS til IFRS IFRS 1 har omfattende krav til avstemming av overgangseffekt (IFRS 1.38 flg.) Egenkapital og resultat Vesentlige endringer i kontantstrømoppstilling Ytterligere krav ved delårsrapportering Anbefaling til opplysninger fremkommer av Børssirkulære 1/2004 CESR European Regulation on the application of IFRS in 2005 Recommendation for additional guidance regarding the transition to IFRS Børssirkulære 6/2004 og 1/

12 Anleggsmidler. Utvalgte problemstillinger 12

13 IAS 16 Property, plant and equipment IAS 16 beskriver regnskapsmessig behandling av anleggsmidler Forhold til andre standarder IAS 23 Borrowing Costs Behandler lånekostnader knyttet til driftsmidler IAS 36 Impairment of Assets Behandler nedskriving og potensiell reversering av disse IAS 37 Provisions, Contingent Liabilities and Assets Behandler blant annet størrelse på avsetninger til opprydnings- og fjerningsforpliktelser IAS 38 Intangible Assets IFRS 5 Non-current Assets Held for Sale 13

14 IAS 16 Anleggsmidler Gjennomgang avgrenset til utvalgte problemstillinger, med fokus på der observerte forskjeller mot GRS Hva inngår i kostpris spesielle forhold Låne og finansieringskostnader (IAS 23) IAS 23 er foreslått endret til å kreve kapitalisering av låneutgifter Definerer låneutgifter og kvalifiserende eiendel Oppryddings- og fjerningskostnader Må oppfylle definisjonen av forpliktelse i IAS 37 IFRIC 1 Changes in Decommissioning, Restoration and Similar Liabilities 14

15 Fjerningskostnader Inngår i kostpris på anleggsmidlet dersom kostnaden kvalifiserer for avsetning etter IAS 37 IAS 37 Provisions, Contingent Liabilities and Contingent Assets Avsetning etter IAS 37 dersom eksisterende juridisk eller faktisk forpliktelse som følge av tidligere hendelse krever avståelse fra økonomiske ressurser for å gjøre opp plikten må kunne måles pålitelig Etterfølgende endringer i estimat på avsetninger IFRIC 1 Changes in Existing Decommissioning, Restoration and Similar Liabilities 15

16 IAS 16 regnskapsføring ved anskaffelse Oppdeling av anskaffelseskost i enkelte bestanddeler: Hver bestanddel ( part of an item ) som utgjør en vesentlig del av det totale driftsmidlet, skal avskrives separat Eksempler på oppdeling Fly: Skrog og motor Bygg: Skall, interiør, tekniske installasjoner Grupper av eiendeler kan behandles felles Betydelige enkelteiendeler kan grupperes sammen dersom levetid og avskrivningsprofil er den samme 16

17 IAS 16 etterfølgende måling og avskrivninger Verdireguleringsmodell Anskaffelseskostmodell Avskrivninger (systematisk over utnyttbar levetid) Valg av metode flere alternativer, deriblant lineær Estimering av brukstid (useful life) for virksomheten Avskrivbart beløp Anskaffelseskost fratrukket restverdi Restverdi må estimeres Estimering av opprydding og fjerningsforpliktelser Forventet nominelt beløp/ neddiskonteringssats Vurdering må dokumenteres ved hver regnskapsavleggelse 17

18 IAS 16 avskrivninger Avskrivninger fortsetter selv om driftsmidlet er midlertidig ute av bruk Avskrivninger stopper dersom driftsmidlet blir klassifisert som holdt for salg i henhold til IFRS 5 Dersom restverdi er lik eller høyere enn balanseført verdi, stoppes avskrivningene 18

19 IAS 16 Reservedeler og vedlikehold Balanseføring og etterfølgende utgifter vurderes i henhold til kriterier for balanseføring Reservedeler: Normalt klassifisert som varelager Betydelige reservedeler som forventes brukt over mer enn en periode, klassifiseres som driftsmiddel Vedlikehold Løpende vedlikehold kostnadsføres Periodisk vedlikehold, utskiftning av deler og betydelige inspeksjoner balanseføres iht. kriteriene for balanseføring Tilsvarende anvendelse for GRS? 19

20 Periodisk vedlikehold - nettselskaper Eksempler på vedlikeholdstiltak: Linjerydding Linjebefaring Inspeksjoner av stasjoner Teoretisk utgangspunkt: Periodisk vedlikehold skal aktiveres og avskrives frem til neste vedlikeholdsperiode Vurderes hvert linjestrekk hver for seg, fremstår linjerydding som periodisk vedlikehold 20

21 Periodisk vedlikehold - nettselskaper Praktisk tilnærming linjerydding: Vurdere hele linjenettet under ett, Forutsetter at aktiviteter som utføres på rotasjonsbasis årlige kostnader stabile ta hensyn til vedlikeholdet i avskrivingene Linjerydding kan ses på som day-to-day servicing ihht IAS 16. Dvs. kostnadsføres løpende. - Husk imidlertid på avgrensninger mot nyinvesteringer 21

22 IAS 16 - Fraregning Ved utskifting av en bestanddel som er balanseført i henhold til IAS 16 Resterende balanseført beløp resultatføres Uavhengig av om delen har vært separat avskrevet Dersom bestanddelen ikke har vært separat avskrevet og verdi ikke kan estimeres, kan man bruke kostnad på ny bestanddel som indikasjon på erstattet bestanddels opprinnelige anskaffelseskost. 22

23 IAS 16 - Forsikringsoppgjør Behandles som tre økonomiske hendelser Beregning av tap ved avhendelse på ordinær måte (uten å hensynta forventet forsikringsoppgjør) Inntektsføring av forsikringsoppgjør Annen driftsinntekt Investering i nytt driftsmiddel på ordinær måte Tilsvarende behandling tillatt etter GRS? 23

24 Fallrettigheter og konsesjoner. 24

25 Fallrettigheter og konsesjoner Begrepsavklaring: Fallrettigheter (vannfall) Tilgang til det fysiske vannfallet Ervervet fra grunneier Konsesjoner Tildelt av myndighetene rett til å utnytte et bestemt vannfall for kraftproduksjon Kostnader : Konsesjonsavgift Konsesjonskraft 25

26 Fallrettigheter Tilgang til vannfall gjennom: Kjøp av grunn Tidsbegrenset leieavtale Evigvarende leieavtale Vederlag til grunneier Engangsvederlag Årlige pengevederlag (tidsbegrenset eller evigvarende) Frikraft (grunneier får en viss mengde kraft årlig) Avtale med grunneier må vurderes 26

27 Fallrettigheter, forts. Kjøp av fallrettighet Leie av fallrettighet i tidsbegrenset periode Behandles som operasjonell lease iht. IAS 17 Leases Årlige vederlag presenteres som periodekostnad Husk noteopplysninger Evigvarende leie av fallrettigheter Likestilles med kjøp av fallrettighet Har ervervet en eiendel som balanseføres til verdien av vederlaget Vederlag: Virkelig verdi av årlige erstatninger Spesielt om frikraft 27

28 Fallrettigheter, forts. Klassifikasjon av ervervede fallrettigheter Ervervet grunn materiell eiendel Ervervet avgrensede rettigheter til grunn materielleller immateriell eiendel? Praksis varierende Gode argumenter for begge løsninger 28

29 Konsesjoner En må søke om konsesjon fra myndighetene til å benytte et vannfall for kraftproduksjon Tidsbegrenset eller evigvarende Krav i henhold til lov om å kompensere myndighetene i form av Konsesjonskraft (normalt 10 % av produksjonskapasitet) Konsesjonsavgift (årlig pengebeløp i konsesjonsperioden) Problemstillingen har vært gjenstand for omfattende drøftelse i regnskapsmiljøet ulike synspunkter eksisterer 29

30 Konsesjoner, forts. Alternativ 1: Erverv av eiendel og forpliktelse Erverv av immateriell eiendel Vederlag kontraktsfestet plikt til å betale konsesjonsavgift og konsesjonskraft Innregne eiendel og gjeld Etterfølgende måling Skille mellom tidsbegrenset og evigvarende konsesjon Konsesjonsavgift amortisert kost Konsesjonskraft ref. kontraktsanalyse gjennomgått senere i kurset 30

31 Konsesjoner, forts. Alternativ 2 Gjensidig uoppfylt forpliktelse Konsesjonsavgift og konsesjonskraft er betaling for den løpende tilgangen til bruken av vannet Gjensidig uoppfylt forpliktelse gjennom konsesjonsperioden Ikke krav om oppblåsing av balanse for gjensidig uoppfylte kontrakter Konsesjonsavgift kostnadsføres løpende Konsesjonskraft behov for kontraktsanalyse tilsvarende ordinære kraftkontrakter 31

32 Konsesjoner, forts. Alternativ 3: Legal forpliktelse Plikt til å betale konsesjonsavgift og avstå konsesjonskraft er en legal forpliktelse Foreligger ingen kontraktsmessig forpliktelse i IFRS forstand Krav til kontrakt for at en skal regnskapsføre finansiell forpliktelse iht. IAS 32/39 Ingen forpliktelse med usikkert oppgjørstidspunkt eller beløp Kvalifiserer ikke for innregning Konsesjonskraft med finansielt oppgjør endring av oppgjørsform 32

33 Konsesjoner, forts. Gode argumenter som støtter alle tre løsninger, men Klart ønske om at bransjen benytter ensartet prinsipp Inntil endelig avklaring foreligger, bør det kommuniseres at usikkerhet rundt prinsipper foreligger i selskapets rapportering Arbeidsgruppe som arbeider med problemstillingen 33

34 Deleide kraftverk. 34

35 Deleide kraftverk Samarbeid med formål å bygge ut et vassdrag for kraftproduksjon Formell organisering varierer i stor grad Hvordan skal de deleide kraftverkene regnskapsføres etter IFRS? Er det etablert en juridisk enhet, og det ikke er felles kontroll, vil en avhengig av kontroll regnskapsføre investeringen som Ordinær aksjeinvestering Tilknyttet selskap Datterselskap 35

36 Deleide kraftverk IAS 31 Andeler i Felleskontrollert virksomhet Investeringer der en har etablert felles kontroll Praksis etter GRS: Klassifikasjon som felleskontrollert virksomhet (RL 5-18) Bruk av bruttometode Andel av inntekter, kostnader, eiendel og gjeld Mange kraftprodusenter ønsker å videreføre bruttometode også under IFRS. Er dette mulig? 36

37 Felleskontrollert virksomhet - IFRS Felleskontrollert virksomhet (IAS 31) Krav om felles kontroll FK Eiendel - forholdsmessig konsolidering FK Foretak - forholdsmessig konsolidering, eller - egenkapitalmetode FK Drift 37

38 Deleide kraftverk, forts. Er det deleide kraftverket omfattet av IAS 31, felleskontrollert virksomhet? Krav om felles kontroll for strategisk finansielle og operasjonelle forhold Ikke krav om enstemmighet for alle beslutninger Felles kontroll sikret gjennom avtale som typisk regulerer (IAS 31.10); den felleskontrollerte virksomhetens aktivitet, varighet og rapporteringsplikter, oppnevnelse av styret eller et tilsvarende styrende organ for den FKV, samt stemmerettene til deltakerne i den FKV, kapitalinnskudd som foretas av deltakerne i den felleskontrollerte virksomheten, og deltakernes deling av den felleskontrollerte virksomhetens produksjon, inntekter, kostnader eller resultater. 38

39 Deleide kraftverk, forts Observasjoner fra praksis typisk avtale Avtale vil ofte spesifisere at interessenter mottar en forholdsmessig andel av produksjonen fra kraftverket dekker en forholdsmessig andel av løpende driftskostnader dekker en forholdsmessig andel av finansieringsbehovet men ulik representasjon i styret Har man etablert felles kontroll? avtale som ligger til grunn for det deleide kraftverket, må vurderes 39

40 Deleide kraftverk, forts. Gitt at det deleide kraftverket er omfattet av IAS 31, er spørsmålet om virksomheten er; a) Felleskontrollert foretak (IAS ), eller b) Felleskontrollert eiendel (IAS 31.21) Velger man forholdsmessig konsolidering, er ikke skillet viktig per i dag, men Standard er foreslått endret ved at anledning til forholdsmessig konsolidering for foretak skal falle bort Endringen vil også påvirke dagens skille mellom eiendel, foretak og drift Når dette eventuelt blir vedtatt uklart 40

41 Grunnrenteskatt. 41

42 Grunnrenteskatt I utgangspunktet ingen forskjeller mellom GRS og IFRS Nominell skattesats I samsvar med EBLs arbeidsgruppe sitt forslag til oppdatering av NRS (F) Resultatskatt pkt 2.17 Men praksis har vært forskjellig Nominell Effektiv skattesats Ingen balanseføring Derfor vil enkelte selskaper få forskjeller ved implementeringen av IFRS 42

43 Notatets oppsummering og konklusjon Nominell særskattesats skal benyttes for regnskapsføring av utsatt grunnrenteskattefordel/ -forpliktelse Friinntekten anses som en permanent forskjell det enkelte år Utsatt grunnrenteskattefordel kan balanseføres når det foreligger pålitelige estimater over fremtidig grunnrenteinntekt som sannsynliggjør utnyttelsen av skattereduserende forskjeller eller negativ grunnrenteinntekt til fremføring 43

44 Innhold i notatet Midlertidige forskjeller i grunnrenteskattesystemet Forskjeller knyttet til driftsmidler (fysiske og immaterielle) Andre eiendeler og gjeld som reverserer innenfor grunnrenteskattegrunnlaget pensjonsforpliktelse, delkrederavsetning, regnskapsmessige avsetninger og lignende NB avgrensning mot eiendeler/gjeld som reverserer utenfor grunnrenteskattegrunnlaget forskjeller knyttet til kraftsikringskontrakter, rentesikringsinstrumenter og lignende Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Samme behandling som underskudd til fremføring innenfor alminnelig inntektsskatt Rentekompensasjon på fremførbart beløp inngår først i beregningen av utsatt grunnrenteskatt når den er opptjent (det enkelte år) 44

45 Innhold i notatet Netto skattereduserende midlertidige forskjeller (inkl. NGI) Sannsynlighet for utnyttelse av disse for at utsatt grunnrenteskattefordel skal kunne balanseføres Grunnrenteskattefordel kan balanseføres basert på det laveste av Negativ grunnrenteinntekt til fremføring samt netto skattereduserende forskjeller og Netto positiv prognostisert grunnrenteinntekt (før fradrag for NGI til fremføring) innenfor en nærmere bestemt tidshorisont Tidshorisont for sannsynliggjøring av utnytelse av negativ grunnrente Den enkelte regnskapsavlegger må selv ta stilling til dette Foretak med gode prognosemuligheter vil kunne legge en lenger tidshorisont til grunn enn foretak uten slik muligheter Tidshorisont i praksis? 5 år? 10 år? lengre? 45

46 Eksempler utsatt grunnrenteskatt Kraftverk A B C D Skatteøkende forskjeller Skattereduserende forskjeller Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Netto forskjeller Grunnrentesats 27 % 27 % 27 % 27 % Utsatt grunnrenteskatt 27 13,5 0 0 Utsatt grunnrenteskattefordel Ad. A: Kun skatteøkende forskjeller -> full avsetning Ad. B: Skattereduserende er vurdert å kunne utlignes (reversering innen samme tidshorisont) -> avsetning på nettoforskjell Ad. C: Forskjeller er vurdert utlignet sannsynliggjort grunnrenteoverskudd år 6-10 som overstiger NGI -> balanseføring Ad. D: Grunnrenteoverskudd neste 10 år etter reversering av forskjeller er > 27 % av dette aktivert som skattefordel 46

47 N-GAAP som følge av overgang til IFRS Om ikke allerede gjort, er anbefalingen overgang fra regnskapsåret 2007 Overgang fra effektiv til nominell skattesats Estimatendring Overgang fra metode hvor det ikke har vært beregnet utsatt skatt på midlertidige forskjeller i grunnrenteskatten Normalt anses å være endring i prinsipp Endring i tidsperiode som hensyntas ved utsatt skatt fordel Estimatendring eller retting av feil 47

48 Eiendomsskatt Praksis for presentasjon i resultatregnskapet har vært uensartet under N-GAAP EBLs arbeidsgruppe sitt notat Presisering i NRS (F) Resultatskatt pkt Skal ikke presenteres som resultatskatt 48

49 Mer-/ Mindreinntekt. 49

50 Mer-/ Mindreinntekt Vesentlig forskjell mellom GRS og IFRS Kan ikke føres opp i balansen etter IFRS fordi Mindreinntekt Tilfredsstiller ikke eiendelsdefinisjon Anses som rett til å regulere pris i påfølgende periode Nettinntekt lik innkrevd nettleie Merinntekt Plikt til å levere lavere pris i påfølgende periode, er ikke å anses som gjeld Nettinntekt lik innkrevd nettleie 50

51 Mer-/ Mindreinntekt, forts. KILE Vurderes ut i fra samme tankesett Kvalifiserer derfor ikke for balanseføring etter IFRS Praksis Hafslund: Børsmelding IFRS new accounting principles beskriver tilsvarende tolkning som vist over, og er benyttet i 2005 regnskapet E&Y har bekreftet tilsvarende konklusjon 51

52 Andre forskjeller. 52

53 Andre forskjeller - temaer Sammensatte finansielle instrumenter Sondre Investeringer i 0-20 selskaper Sondre Utbytte og konsernbidrag Kjell Arild Utslippskvoter Kjell Arild Immaterielle eiendeler og goodwill Grete Pensjoner Grete 53

54 Utbytte, tidspunkt for inntektsføring og avsetning. 54

55 Utbytte Avgiverselskap Utbytte regnskapsføres først når det er godkjent av Generalforsamlingen Kvalifiserer ikke for gjeld etter IFRS Følger direkte av IAS 10 Hendelser etter balansedagen Mottakerselskap Inntektsføring skal skje når mottaker har fått en rettighet til å motta utbytte Følger av IAS 18 - Driftsinntekter 55

56 Utbytte forts. (HU) Anvendelse av IFRS-løsninger innenfor GRS Åpner for at IFRS prinsipper for regnskapsføring av utbytte og konsernbidrag kan anvendes også for GRS Forskrift om anvendelse av forenklet IFRS Følger IFRS, med unntak av notekrav som i hovedsak er avgrenset til Regnskapslovens krav Anledning til å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag i samsvar med regnskapslovens bestemmelser 56

57 Utslippskvoter. 57

58 Utslippskvoter Som en respons på Kyoto-avtalen, har EU etablert et system for tildeling og handel av utslippstillatelser for karbon Viktig skille mellom ervervet utslippstillatelser og forward kontrakt på kjøp av utslippstillatelser Utslippstillatelser er drøftet i det følgende Prinsipper for regnskapsføring av forward kontrakter blir gjennomgått senere IFRS har ingen klare retningslinjer for regnskapsføring av utslippskvoter 58

59 Utslippskvoter, forts. Tre alternativer som alle anses som akseptable løsninger: Alternativ 1 Tildelt kvote representerer en immateriell eiendel Valg mellom kostmodell eller verdireguleringsmodell Er betalt vederlag lavere enn markedspris, er dette et offentlig tilskudd iht. IAS 20, som regnskapsføres som utsatt inntekt Ved produksjon av utslipp som krever utslippstillatelse, regnskapsføres en avsetning iht. IAS 37 Ulempe med modellen er at eiendel og gjeld ikke nødvendigvis samvarierer 59

60 Utslippskvoter, forts. Alternativ 2 Regnskapsfører immateriell eiendel som alternativ 1 over, men fører avsetning slik: Har en kvoter som dekker påløpte forpliktelser, regnskapsføres forpliktelsene basert på bokførte verdier Dersom underdekning på kvoter, måles disse til virkelig verdi Dersom en forventer pengebot pga. manglende utslippstillatelse, foretas en avsetning etter IAS 37 60

61 Utslippskvoter, forts. Alternativ 3 Tildelt tilskudd regnskapsføres til nominelt beløp Er kvote tildelt uten vederlag, medfører tildeling ingen regnskapsføring Selskapet regnskapsfører ingen avsetning så lenge utslippsforpliktelser er innenfor tildelte kvoter Overstiger utslippsforpliktelser tildelte kvoter, regnskapsføres en avsetning som representerer beste estimat på kostnader for å dekke disse 61

62 Pensjoner. 62

63 Regnskapsregulering av pensjoner Norske regnskapslovsforetak Oppdatert NRS 6 med vedlegg, frivillig fra , obligatorisk fra NRS 6A anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning IAS 19 samt Veiledning IAS 19 NRS 8 GRS for små foretak IFRS-foretak IAS 19 Employee benefits Veiledning IAS 19 63

64 Viktigste forskjeller mellom oppdatert NRS 6 og IAS 19 NRS 6 IAS 19 Omfang Pensjoner og uføreytelser Alle ansatteytelser Diskonteringsrente Valg mellom bedriftsobligasjonsrente og Statsobligasjonsrente for norske pensjonsordninger statsobligasjonsrente Spesifikasjon i resultatregnskap Som lønnskostnad Som lønnskostnad i sin helhet eller splittes etter sin art Spesifikasjon i balanse Som langsiktig gjeld / Tar ikke stilling til om posten skal Regnskapsføring av estimatavvik 64 langsiktig fordring - Korridormetoden - Amortisere over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid eller kortere splittes i kortsiktig og langsiktig del - Korridormetoden - Amortisere over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid eller kortere - Direkte egenkapitalføring via SORIE USGAAPrapporterende Kan anvende USGAAP- Må anvende IAS 19 foretak standarder som alternativ Noteopplysninger Følge NRS 6 Følge IAS 19 Førstegangs anvendelse av standarden Måle til virkelig verdi på overgangstidspunkt. Ikke omarbeide sammenligningstall Etter IFRS 1: - Legge til grunn IAS 19 som om den alltid har vært anvendt fra tidspunkt for avgivelse av pensjonsløftet - Måle til virkelig verdi på overgangstidspunkt. Overgangstidspunkt er inngående balansedato for sammenligningstall

65 Diskonteringsrenten IAS diskonteringsrenten: Renten som skal benyttes til å diskontere pensjonsforpliktelser, skal fastsettes med henvisning til markedsrenten på balansedagen på foretaksobligasjoner av høy kvalitet. I stater der det ikke er noe likvid marked i slike obligasjoner, skal markedsrenten (på balansedagen) på statsobligasjoner benyttes. 65

66 Diskonteringsrenten Markedsbasert på balansedagen Foretaksobligasjoner av høy kvalitet i et likvid marked (AA) Finnes ingen slike i Norge i dag Statsobligasjoner er p.t. utgangspunkt etter IAS 19 Hyppigere skifte med henvisning til markedsrenten på balansedagen Løpetid og valuta som for pensjonsforpliktelsen Åpning for ulike diskonteringsrenter Krever oversikt over utbetalingstidspunkter Praksis tilsier en veid, gjennomsnittlig rente som reflekterer de ulike utbetalingstidspunkt og beløpsstørrelser 66

67 Estimatavvik Etter NRS 6 følgende alternativer: Korridor Amortisering over gjenværende gjennomsnittlige opptjeningstid Resultatføring Nytt valg for regnskapsføring av effekter av estimatavvik og endring i forutsetninger for pensjonsplaner etter IAS 19 Alle slike effekter kan regnskapsføres mot EK i separat oppstilling (SORIE). (Se IAS 1.96) 67

68 Måletidspunkt Måling av årets pensjonskostnad foretas samtidig med målingen av foregående regnskapsårs pensjonsforpliktelse ved slutten av det regnskapsåret Hendelser i løpet av regnskapsåret som vil ha betydelig effekt på pensjonskostnaden, skal hensyntas Måling av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler gjennomføres på balansedagen Praktiske hensyn tilsier at beregningene kan gjøres på et tidligere tidspunkt enn balansedagen Dette innebærer endret praksis! Grunnlagsdata og forutsetninger må oppdateres Kan innebære ulike forutsetninger for hhv. resultatmålingen og balansemålingen NB: Oppdatert NRS 6 (jf. punkt 61 og 62) er endret slik at måletidspunkt er harmonisert med IAS 19 68

69 Måletidspunkt gammel praksis Resultatmåling for 2005 Balansemåling for fremskrivning Resultatmåling for 2006 Balansemåling for fremskrivning Resultatmåling for 2007 Balansemåling for fremskrivning 69

70 Måletidspunkt ny praksis Resultatmåling for 2006 Resultatmåling for 2007 Resultatmåling for 2008 Balansemåling for 2005 Balansemåling for 2006 Balansemåling for

71 Planendring Planendring med tilbakevirkende kraft Ubetinget (Vested) Umiddelbar kostnadsføring Betinget av fremtidig ansettelse (Non-vested) betinget andel skal amortiseres lineært over gjennomsnittlig periode frem til andelen er ubetinget (vested) Oppdatert NRS 6, punkt 56 angir samme løsning. Dette innebærer en betydelig innsnevring i forhold til gammel NRS 6. Eventuell virkning er prinsippendring Planendring uten tilbakevirkende kraft Påvirker i utgangspunktet kun fremtidig pensjonsopptjening, ingen endring av påløpt pensjonsforpliktelse Etablering av ny ordning med tilbakevirkende kraft for opptjeningen behandles som planendring med tilbakevirkende kraft 71

72 Presentasjon Presentasjon: Ingen spesifikke krav til følgende i IAS 19: Skille kortsiktig/langsiktig forpliktelse Samlet presentasjon i resultatregnskapet av Årets pensjonsopptjening (current service cost) Rentekostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler 72

73 IFRS 1 - overgangsregler Hovedregel: Implementere hver standard med tilbakevirkende kraft; effekt mot EK i åpningsbalansen For pensjoner innebærer således hovedregelen i IFRS om retrospektiv innføring at man må regne seg tilbake til planens etablering For de fleste foretak er dette tilnærmet umulig Unntaksregelen må anvendes Dvs. fører estimatavvik direkte mot egenkapitalen Hvorvidt foretaket omfattes av IFRS 1 eller ikke, er avgjørende (overgang for hele konsernet). 73

74 Mer litteratur Revisjon og Regnskap nr Praktisk Økonomi

75 Immaterielle eiendeler og Goodwill. 75

76 Andre forskjeller Immaterielle eiendeler Utviklingskostnader skal balanseføres forutsatt kriteriene for balanseføring er til stede GRS tillater kostnadsføring 76

77 Andre forskjeller Goodwill Under IFRS avskrives ikke goodwill (i motsetning til GRS) Årlig nedskrivningstest 77

78 IAS 39 Kort om regnskapsføring av aksjer. 78

79 Aksjer omfattet av IAS 39 Aksjer omfattet av IAS % eierandeler (ikke TS) Aksjer i TS, FKV og datter kan omfattes, jf. IAS 39.2a Alternative klassifiseringer, jf. IAS 39.9 Til virkelig verdi over resultat ( handelsportefølje ) Virkelig verdi over resultat Virkelig verdi opsjon (betinget) Virkelig verdi over resultat Holdt for salg (restkategori) Virkelig verdi midlertidig mot EK, dog nedskriving 79

80 Investering i TS, FKV og Datter i selskapsregnskapet Utgangspunkt: Unntatt fra IAS 39 om ikke annet fremgår av IAS 27, IAS 28 og IAS 31 Valgadgang Kost, jf. IAS 27.37a (IAS 28.35, IAS 31.46) IAS 39, jf. IAS 27.37b (IAS 28.35, IAS 31.46) EK-metode ikke aktuell i selskapsregnskapet Unntak for IFRS 5 investeringer ( non current ) Fra IAS 39 til IFRS 5 (klassifikasjon versus måling) Krav til konsistent måling 80

81 Nærmere om aksjer i selskapsregnskapet og måling Virkelig verdimåling hvor det ikke foreligger aktive markeder Unntak fra virkelig verdimåling for tilfeller med upålitelige verdianslag, jf. IAS 39.46c, AG Ikke valgadgang Paragrafen avgrenset til equity instruments Notekrav Verdivurdering i praksis 81

82 Nedskriving av TFS aksjer Nedskriving over resultat Finansiell eiendel: Objective evidence Egenkapitalinstrument: Significant and prolonged decline = objectice evidence, jf IAS År Sum Verdi Hva er significant og hva er prolonged? Reversering av nedskriving skal ikke skje over resultatregnskapet for egenkapitalinstrumenter Ytterligere nedskriving vurderes totalt sett i forhold til kostpris P/L TFS P/L VV over resultat

83 Overgang til/fra TS Til TS: Tidligere regnskapsført til virkelig verdi over resultat Reversering over resultat Til TS: Tidligere regnskapsført til TFS Reversering direkte mot EK Fra TS: Bokført verdi blir ny kost 83

84 IAS 39 Regnskapsføring av ikke-finansielle kontrakter. 84

85 Agenda Fokus for dagen Områder som har skapt størst utfordringer i praksis Områder hvor standard er/blir endret Områder hvor det har kommet fortolkninger (IFRIC) Områder hvor IAS 39 fremdeles er uklar avvikende praksis Områder med vesentlige forskjeller mot GRS Innhold Kontraktsanalyse (omfang IAS 39) Måling Presentasjon i resultatregnskapet Presentasjon i balansen Regnskapsmessig sikring 85

86 1. Kontraktsvurdering/scope a) Overordnet b) Finansielle kontrakter c) Leieavtaler d) Derivat e) Innebygde derivat f ) Netto oppgjør g) Unntak for eget bruk h) Nærmere om IAS 39.11A 86

87 1a) Overordnet 87

88 Hva omfattes av IAS 39 (scope) Hovedregel: Alle finansielle instrumenter Iht. definisjoner som fremgår av IAS 32 Unntak i IAS 39.2 Ikke finansielle kontrakter, jf. IAS 39 pkt. 5 Pliktig unntak Leieavtaler, jf. IFRIC 4 Netto oppgjør (vurderes løpende i kontraktsperiode) Pliktig unntak for eget bruk (IAS 39.5) 88