Hvordan kan tillitsskapende tiltak fremfor tvang fremmes? Resultater fra MEDCED studien gjennomført ved 24 sykehjem på vestlandet
|
|
- Kurt Abrahamsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan tillitsskapende tiltak fremfor tvang fremmes? Resultater fra MEDCED studien gjennomført ved 24 sykehjem på vestlandet Førsteamanuensis Christine Øye HSH, og Senter for omsorgsforskning Vest
2 Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing Education program in nursing home Dementia care (MEDCED) Problemformulering: Kan et strukturert opplæringsprogram i form av undervisning og veiledning til personalet, redusere forekomst av agitasjon og bruk av tvang overfor personer med demens i sykehjem? Modellere, implementere og evaluere effekt av TFT- modellen på 24 sykehjem i Vest nedgang i bruk av tvang og psykofarmaka? redusert uro? 2. Faktorer som hemmer og fremmer kunnskapsoverføring (at TFT-modellen tas i bruk) og bruk av tvang? Promoting Action in Research Implementation in Health Services PARIHS Suksessfull intervensjon avhenger av : Evidens, kontekst, fasilitering Finansiert av Norges forskningsråd
3 Metode - Mixed method Kvantitativ metode Randomisert kontrollert studie (Cluster-RCT) Pasientmåling tvang: Primær utkomme Fysiske tvangsmidler Strukturell tvang (overvåkning) Relasjonell tvang Medisinsk tvang (tvangsmedisinering) Sekundær utkomme: CMAI agitasjon Ansattmåling: QPS-Nordic (arbeidsmiljø og ledelse) P-CAT (person-sentrert omsorg) Kvalitativ metode Participatory action research (PAR) Fasiltatorer som medforskere Fokusgrupper Etnografi Feltarbeid i 7 sykehjem Deltagende observasjon, intervju, samtaler
4 Utvalget 24 sykehjem (avdelinger fra 6 pasienter til 24 pasienter) 274 pasienter totalt i første rating 118 i intervensjonsgruppe I 156 i kontrollgruppe I 197 pasienter i andre rating 83 i intervensjonsgruppe II 114 i kontrollgruppe II 12 intervensjonsgruppen
5 Undervisningsintervensjon Tillit Framfor Tvang Bygger på : Personsentrert omsorg for personer med demens Relasjoner (TFT-modellen) Kap 4 A Demens 7-trinns veiledningsmodell 4 fasilitator-team med personer fra utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og fra høgskoler i vestlandsregionen gjennomførte intervensjonen ute på sykehjemmene Veiledningen rettet søkelyset mot både utfordringer og løsninger knyttet til konkrete tvangssituasjoner på de enkelte sykehjem
6 Hvilke tvangssituasjoner ble valgt i veiledningen? Stell og dusj Stå opp Forflytning, fjerne fra situasjon (skjerming) Hindre utgang Medikamenter Fysiske tvangsmidler Strukture ll tvang (låste dører) Annet IIII IIII IIII IIII IIII IIII IIII II IIII II IIII IIII IIII II IIII III IIII I IIII III IIII IIII TVANGS-SITUASJONER TOTALT FORDELT PÅ 72 VEILEDNINGER
7 Antall pasienter som er utsatt for minst ett tvangstiltak siste uke Type of measure All # (%) Intervention group Control group # (%) Pearson χ 2 for difference n=274 # (%) n=156 between intervention and n=118 controll Structural measures Bedrails without the patient s consent 13 (4.7) 6 (5.1) 7 (4.5) Belts or other fixing to bed 1 (0.4) 1 (0.8) 0 (0) Belts or other fixing to chair 1 (0.4) 0 (0) 1 (0.6) Locked in a room 0 (0) 0 (0) 0 (0) Physical retention Devices on the patient that alarm the staff when the patient leave the building 8 (2.9) 2 (1.7) 6 (3.8) 7 (2.6) 5 (4.2) 2 (1.3) Devices to track the patient (eg GPS) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Mixing drugs in food or beverages without the patient knowledge or consent 14 (5.1) 8 (6.8) 6 (3.8) Any structural measures Interactional measures 34 (12.4) 17 (14.4) 17 (10.9) Use of force to perform examination or treatment (0) 0 (0) Holding of hands, legs or head for washing or dressing/undressing 12 (4.4) 3 (2.5) 9 (5.8) Showering or bathing when the patient resist physically 6 (2.2) 2 (1.7) 4 (2.6) Showering or dressing when the patient resist verbally Forcing the patient to the bathroom 21 (7.7) 13 (4.7) 9 (7.6) 12 (7.7) 4 (3.4) 9 (5.8) Feeding a patient against his/her will 5 (1.8) 2 (1.7) 3 (1.9) Any interactional measures Any restraint and other coercive measures 31 (11.3) 52 (19.0) 12 (10.2) 19 (12.2) (18.6) 30 (19.6) 0.902
8 Resultater tvang kvantitative studie Endring baseline til followup pasienter med minst ett tvangstiltak: 19,3% til 18,1% intervensjonsgruppe (16 til 15 pas.) 18,4% til 8,8% kontrollgruppe (21 til 10 pas.) Totalt fra 33 til 23 pasienter Endring totale antall tvangstiltak: Fra 75 til 41 To litt overraskende funn Relativ lite tvang rapportert totalt (baseline) Flere parallelle undervisningsintervensjoner (Demensomsorgens ABC, Kap. 4A, etiske refleksjonsgrupper) Ganske stor endring i kontrollgruppen Obs Hawthorne effekt! Bevisstgjøring blant personalet i intervensjonsgruppen (se også Huizing et al., 2009)
9 Resultater kvalitative studie uformell tvang (gråsonetvang) Uformell tvang: Ulike former for trusler, avledning, lokking, luring, hvite løgner, utilbørlig overtalelse el.l (Gault, 2009) Skjule utganger «Uformelle» fysiske tvangsmidler Dype stoler, bord delvis plassert foran som hindere, store tunge «gode» dyner etc. Avledning Snakke om noe annet når pasienten vil hjem «Hvite løgner» Dette er rutebilstasjonen Trusler Hvis ikke du roer deg kraftig ned, så må du på rommet ditt Lokking (når beboeren åpenbart vil noe annet) Kom her og sett deg, så skal du få. Utilbørlig overtalelse Vitaminene må du ta, fordi
10 Begrunnelser for tvang (intervju ansatte) Medisiner skjult (knust) Knuser tabletter for at det skal bli enklere å svelge Roe ned pasienten (eventuell medisin) Har det «vondt inne i seg» Dempe angst uro Lette stellsituasjon (berolige) Skjerming Beskyttelse av pasienten selv (for sanseinntrykk, unngå uro, stress, hindre delir) Beskyttelse av medpasienter (truer andre pasienter) «Beskyttelse» av det totale avdelingsmiljøet «Uro smitter» Tvang i stellsituasjoner Beskyttelse av seg selv (mot kloring, spark, knyttenever, spytting, trusler, mot ) Bevare helse/hygiene Bevare pasientenes verdighet (ser at pasienten blir fornøyd i etterkant) Fysiske tvangsmidler Redd for fallulykker (seng, stol o.l) Trygge pasienten (når ikke kan sitte sammen med pasienten) Uklart om tvang (samtykke?) Alarmer Døralarmer (beskytte medpasienter) Alarmmatter (sikkerhet)
11 Strukturelle forhold som kan forklare tvang Tvang som gråsone Uklarhet hos ansatte i forhold til hva som er tvang og hva som er god omsorg (nødvendig/god helsehjelp) Forekomst og bruk av tvang må forstås i lys av fluktuerende sykehjemsmiljøer (institusjonelle betingelser på ulike nivåer) Institusjonelle betingelser muliggjør tvang Tvang i lovverket som individrettet versus sykehjem som kollektiver Pasientsammensetningen Mange agiterte pasienter på samme avdeling Ansatt kompetanse Kjennskap til pasientene bygger opp under uformell tvang, men kan hindre formell tvang Ressurstilgang Frihetstildeling muliggjør tvang Utvidelse av individuelle rettigheter muliggjør uformell tvang Opprettelse sansehager, åpne dører, valg, person-sentrerte tiltak
12 Hvilke kontekstuelle forhold fremmer eller hemmer en vellykket undervisningsintervensjon basert på tillit framfor tvang? Hemmende faktorer Ugunstig sammensetningen av pasienter Mange urolige, agiterte pasienter i samme avdeling («brannslukking») Fremmende faktorer Gunstig sammensetning av pasienter Fraværende leder «Nærværende» leder (deltar i prosessen og fungerer som intern fasilitator) Velfungerende samarbeidsrelasjoner i personalgruppen Velfungerende samarbeidsrelasjoner i personalgruppen Samspill med fasilitatorene ble opplevd som unyttig Samspill med fasilitatorene ble opplevd som nyttig opplevde «champagne moments» Mangel på møtearenaer og for lite ressurser Ha arena og tid til å utveksle og dele kunnskap 12
13 Oppsummering: Hvordan kan tillitsskapende tiltak fremfor tvang fremmes? Relevans og «timing» Fasilitering kan bidra til en bevisstgjøring av personalet relatert til tvang, men dette forutsetter: Velfungerende samspill med fasilitatorene Får relevante råd av eksterne fasilitatorer og finner frem til løsninger seg imellom (som ikke trenger at alle skal gjøre likt) Lederskap i konstruktive samspill med ansatte Relatert til samspill med personalet og personalets samspill seg imellom Gunstige andre kontekstuelle faktorer som Gunstig sammensetning av pasienter, nok ressurser/personal
Uformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye
Uformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye Frivillighet Frivillighetsprinsippet : konsumog individperspektiv Rettsikkerhetsprinsippet : individers
DetaljerLedelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye
Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing
DetaljerBrobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem
Brobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem Arnt Egil Ydstebø & Astrid Håland Stavanger 2015 USHT Rogaland 2) USHT Helse Fonna Oppbygning Hva visste vi? Hva ville vi? Hva gjorde vi? Hvordan
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerBruk av tvang i sykehjem
Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen - Prosjekt 2008-2009 og erfaringer med Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A i Vestfold v/cathrine Flogeland, rådgiver Fylkesmannen/Helsetilsynet
DetaljerMILDEHEIMEN SYKEHJEM
MILDEHEIMEN SYKEHJEM Tilbakemelding til Fylkesmannen etter tilsyn 6. -7. mars Tema for tilsynet var tvungen helsehjelp etter lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A. Enhetsleder Liv Isaksen 2012
DetaljerI grenselandet mellom frivillighet og tvang En kvalitativ studie i sykehjem
I grenselandet mellom frivillighet og tvang En kvalitativ studie i sykehjem Marit Helene Hem Elisabeth Gjerberg Reidar Pedersen Reidun Førde Senter for medisinsk etikk (SME) Institutt for helse og samfunn
DetaljerForskning i sykehjem. Resultater & implikasjoner basert på MEDCED prosjektet en multi- metodisk implementeringsstudie på 24 sykehjem på Vestlandet.
Forskning i sykehjem Resultater & implikasjoner basert på MEDCED prosjektet en multi- metodisk implementeringsstudie på 24 sykehjem på Vestlandet. Studien er finansiert av Norges Forskningsråd Spesialrådgiver
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerTillit fremfor Tvang. Resultater & implikasjoner basert på MEDCED en multi- metodisk implementeringsstudie på 24 sykehjem på Vestlandet.
Tillit fremfor Tvang Resultater & implikasjoner basert på MEDCED en multi- metodisk implementeringsstudie på 24 sykehjem på Vestlandet. Studien er finansiert av Norges Forskningsråd Seksjonsleder Astrid
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerLUKE 1 den 1.desember 2010
bla her etikk-julekalenderen 2010 Etter en idé fra Marit Sjørengen i Ringsaker kommune LUKE 1 den 1.desember 2010 For å åpne luken, klikk på den røde pilen i høyre hjørne. 1. desember En kollega er mer
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerVIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem
VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
Detaljernye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist
Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerTilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje
Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerBetraktninger om uformell tvang i frivillighetens tidsalder. Førsteamanuensis Christine Øye, HSH, HiB(Senter for omsorgsforskning Vest)
Betraktninger om uformell tvang i frivillighetens tidsalder Førsteamanuensis Christine Øye, HSH, HiB(Senter for omsorgsforskning Vest) Frivillighet i sentrale føringer Helse-og omsorgsdepartementets strategi
DetaljerMusikk og rytme Gir glede og mestring
Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges
DetaljerStrategisk handlingsplan 2012-2014
Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerVed akutt sykdom, er vi forberedt?
Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning
DetaljerLeders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
DetaljerRedusert bruk av mekaniske tvangsmidler er det mulig?
Redusert bruk av mekaniske tvangsmidler er det mulig? Ullevål, 30. mai 2016 Anders Jacob, psykolog LDPS Jorunn Olstad, konstituert avdelingsleder Martin Veland, Klinikksjef,, side 1 Disposisjon Bakgrunn
DetaljerBruk av Global Positioning System, GPS. Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes
Bruk av Global Positioning System, GPS Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes Bakgrunn for prosjektet Kvalitetsforskriften sier bl.a: 1. Alle skal oppleve respekt,
DetaljerEvaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune
Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerOppbygging av presentasjonen
Konflikthåndtering Oppbygging av presentasjonen Konfliktløsning Konflikthåndtering Retningslinjer i Utdanningsforbundet Rolleavklaring Lov- og avtaleverk Grunnleggende om konflikter Hva slags forhold har
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerMusikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje
Musikk i Omsorg - et forskningsprosjekt Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Hva er Musikk i Omsorg? Ettårig forskningsprosjekt finansiert av midler fra Helsedirektoratet
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
Detaljernorske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold
Administrasjon av legemidler i norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold Bakgrunn Data fra år 2000 viser at 17 % av pasientene i skjermet enhet og 11 % pasientene
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerTVANG I PSYKISK HELSEARBEID LILLEHAMMER, 221013
TVANG I PSYKISK HELSEARBEID LILLEHAMMER, 221013 1 BENT MONSBAKKEN OVERLEGE SI REINSVOLL AKUTTAVDELING 1A 2 Tvang Samfunnet ønsker å redusere bruk av tvang Samfunnet ønsker å beskytte seg mot vold/overgrep
Detaljerv/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad
9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerTannhelsetjenester. Den offentlige tannhelsetjenesten i Sør Trøndelag Tannpleier/klinikksjef Marit C. Øverkil 2.12.2015
Tannhelsetjenester Den offentlige tannhelsetjenesten i Sør Trøndelag Tannpleier/klinikksjef Marit C. Øverkil 2.12.2015 LOVER OG FORSKRIFTER SOM STYRER SAMARBEIDET: Lov om tannhelsetjenesten (1983) (hvem
DetaljerBehandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling. Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark.
Behandling av tvangslidelse hos ung mann med svært lite motivasjon for behandling Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark. Gutt på 17 år Målperson Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
DetaljerTID for praktisk samhandling
TID for praktisk samhandling Presentasjon av SAM-AKS og TID-modellen Ritt Nielsen og Gunn Haddouche Lillehammer 27.01.16 Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS) Nå
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerPilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam
Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerVåre erfaringer med Rolige rommet
Våre erfaringer med Nordisk konferanse om Lugna rummet, Stockholm 18.nov 2017 ved Adalbjørg Heidur Bjørgvinsdottir, HF Våre erfaringer så langt Pasienterfaringer Personalerfaringer Tvangsbruk SOAS (reg.
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerHøstkonferansen/Kløveråsenseminar,
Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerTverrfaglig praksisstudier
Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,
DetaljerIntegrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation
1 Helge Garåsen, 1.amanuensis, ISM, NTNU Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Samhandlingskjeden kronisk syke Name, title of the presentation 2 Samhandlingskjede
DetaljerMål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid
Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid Knut Engedal Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Kommunale tilbud Demensteam Aktivitetstilbud
DetaljerMILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker
MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerNSF fylkesmøte
NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin
DetaljerHaren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!
Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg
DetaljerPsykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer
Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer Gerit 28.10.2014. Frøydis Bruvik Kavli senter, Haraldsplass sykehus Disposisjon 1. Definisjon og redegjørelse av
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerErfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?
Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerHvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04
Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04 Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerANITA BJØNNUM DØMMESMOEN Feviktun Bo- og omsorgssenter
ANITA BJØNNUM DØMMESMOEN 13.9.2019 Personsentrert omsorg legger vekt på de grunnleggende behov vi mennesker har for: Trøst identitet Tilknytning Beskjeftigelse Inklusjon I personsentrert omsorg handler
DetaljerBeboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016
Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes
DetaljerHvordan sikre god kvalitet i sykehjem?
Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, godkjent i kompetanseområdet. alders og sykehjemsmedisin Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter,
DetaljerOSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas
OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de
DetaljerUtfordringer Hvem bestemmer hva?
Den 3.Nordiske Miljøkonferansen om Spiseforstyrrelser 2014 Utfordringer Hvem bestemmer hva? Marit Bjartveit Klinikkleder Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Lov om
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk/naturfag temabasert undervisning. Tema: Fremføring av sammensatt tekst (plakat). (Teknologi og design med fokus på plast som materiale) Trinn: 8.trinn Tidsramme: To
DetaljerHVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?
HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? Frøydis Bruvik, spl. førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Olaviken
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det
DetaljerStrukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, MSc, PhD stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, MSc, PhD stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Ref. Sommer, 2009 Arna f. 1926, Diagnostisert DAT 2002, Baseline: MMS 9/30, NPI agitasjon
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerSystematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?
Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler
DetaljerInnovasjonsledelse. Om frivillighet, velferdsteknologi og aktiv omsorg
Innovasjonsledelse Om frivillighet, velferdsteknologi og aktiv omsorg ved Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder Lørenskog sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus FYLKESMANNENS DEMENSKONFERANSE
Detaljer