Irja Vormedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Irja Vormedal i.h.vormedal@sum.uio.no"

Transkript

1 MENNESKE, MILJØ OG UTVIKLING SUM 1000 Irja Vormedal

2 Miljø og utvikling Hva er utvikling? Økonomisk vekst, industrialisering, modernisering Miljøkritikken av utviklingsbegrepet: bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende

3 Fattigdom og miljø Fattigdom forringer miljøet De som er fattige vil ofte ødelegge miljøet rundt seg for å kunne overleve: de vil hogge ned skoger, kveget deres vil beite for mye på gressmarkene, de vil drive rovdrift på marginal jord, og de vil strømme inn til overfylte byer i økende mengder (Brundtland kommisjonen, 1987) De fattigste rammes hardest av miljøforringelser som forurensning, tap av naturressurser og klimaendringer

4 Global oppvarming

5 Konsekvenser av klimaendringene Isbreene smelter Havnivåstigning og uttørking av ferskvannskilder Mer nedbør og mer tørke Ekstreme værforhold: hetebølger, orkaner, stormer, floder, skogsbranner og tørke Økt sykdom/infeksjoner som følge av bakteriespredning Trussel mot økosystemer og biologisk mangfold Utviklingsland rammes hardest av klimaendringer; nødvendiggjør en integrasjon av miljø og utvikling innenfor bistanden (Human Development Report 2007)

6 (Økonomisk) utvikling som årsak til miljøproblemene Konflikten mellom utvikling og miljø Vestlige, industrialiserte land står for 95% av den historisk akkumulerte forurensningen: Produksjonsforurensning (utslipp av klimagasser, samt andre giftstoffer til luft og vann) og Forbruksforurensing (transport, energiforbruk, søppel etc) Lokale vs Globale miljøproblemer

7 Miljø eller utvikling? Internasjonale forhandlinger for miljøreguleringer U-land vs. i-land Har u-landenes rett til å forurense for å sikre økonomisk vekst? I hvilken grad kan ny teknologi forene miljø og utvikling? Teknologi som bistand

8 Forelsningsrekken Innføring i utviklingsteori Energi og (bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Bærekraftig utvikling Bistand og miljø Film Darwins Nightmare Biologisk Mangfold i et Nord/Sør perspektiv Klimaendringer og internasjonalt samarbeid Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer Fattigdom og etikk Oppsummering Gruppe oppgaver Miljømoral, miljøetikk og sentrale begreper i miljødiskursen Allmenninger, miljøproblemer og økonomiske modeller for løsninger Internasjonal produksjon og handel Den grønne revolusjon Oppsummering

9 Sentrale utfordringer Viktig å trekke linjer mellom ulike tema/ Forstå sammenhenger mellom menneskelig handling, samfunnsutvikling og naturen/miljøet Vær kritisk og søkende Vurdere empiriske funn mot teorier og modeller Teorier som analytiske verktøy for å forstå

10 Fronter https://blyant.uio.no Hva er Fronter? Verktøy for nettbasert undervisning Hva bruker vi det til? Informasjon: Forelesningsnotater, beskjeder, lesestoff, lenker, oppgaver Kommunikasjon: Diskusjoner, innleveringer, veiledning Hvordan få tilgang? Ved opptak og betalt semesteravgift (samme brukernavn og passord som ved UiO) Alle viktige beskjeder gis i Fronter

11 Velkommen til SUM! Sognsveien 68 Min trefftid: Onsdager egt.

12 Kontaktpersoner ved SUM Irja Vormedal: kursleder og veileder Karoline Ehrenclou: kursassistent og veileder Gitte Egenberg: studiekonsulent og administrasjon, Tlf

13

14 MENNESKE, MILJØ OG UTVIKLING SUM 1000 Irja Vormedal 1 1

15 Miljø og utvikling Hva er utvikling? Økonomisk vekst, industrialisering, modernisering Miljøkritikken av utviklingsbegrepet: bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten 2 å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Our Common Future, 1987) For det første hva som menes med utvikling er ikke nødvendigvis er helt enkelt eller uproblematisk definert. Tradisjonelt og vanligvis har utviklingsbegrepet vært forstått som ensbetydende med økonomisk vekst, industrialisering og modernisering. Det er denne forståelsen som har dannet grunnlagget for fremveksten og praktiseringen av utviklingshjelpen, og for utviklings forskningen mer generelt. Imidlertid har dette begrepet i de senere årene blitt utfordret fra flere hold. Man snakker i økende grad nå ikke bare om fattigdomsbekjempelse gjennom økonomisk vekst, men også om utikling som et konsept som har som formål å dekke grunnlegende menneskelige behov, som f.eks tilgang til ressurser som vann og fruktbar jord; eller menneskerettigheter som ytringsfrihet og rett til skolegang. I motsetning til den tradisjonelle forståelsen som ser utvikling som en lineær prosess der samfunn går fra et såkalt tradisjonelt til moderne stadium, hevder kritikerne at det ikke nødvendigvis et mål at alt skal moderniseres; at en slik stadietekning i utgangspunktet er både praktisk og ideologisk problematisk, og at målet heller burde være å forbedre levekårene til mennesker og ulike lokalsamfunn på deres egne premisser. Kanskje et av de mest betydningsfulle angrepene mot det tradisjonelle utviklingsbegrepet er den som kom i kjølevannet av miljøbevegelsens kritikk av samfunnsutviklingen fra slutten av 60t og tidlig 70 tallet. Denne miljøkritikken ble for alvor løftet opp på den internasjonale agendaen med utgivelsen av den såkalte Romaklubbens rapport i 1972 Limits to Growth (vekstens grenser), og senere Brundtland rapporten Our common future fra 1987 som ga politisk vekt til begrepet bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling ble definert som utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at 2

16 Fattigdom og miljø Fattigdom forringer miljøet De som er fattige vil ofte ødelegge miljøet rundt seg for å kunne overleve: de vil hogge ned skoger, kveget deres vil beite for mye på gressmarkene, de vil drive rovdrift på marginal jord, og de vil strømme inn til overfylte byer i økende mengder (Brundtland kommisjonen, 1987) De fattigste rammes hardest av miljøforringelser som forurensning, tap av naturressurser og klimaendringer 3 Helt sentralt for utvikling er fattigdomsbekjempelse. Hva er så koblingen mellom fattigdom og miljø, hvordan på virker disse forholdene hverandre? En utbredt antagelse er at fattigdom forringer miljøet, da spesielt lokalmiljøet og det lokale ressursgrunnlaget som fattige mennesker tar i bruk for å overleve. I Brundtland rapporten heter det at De som er fattige vil ofte ødelegge miljøet rundt seg for å kunne overleve: de vil hogge ned skoger, kveget deres vil beite for mye på gressmarkene, de vil drive rovdrift på marginal jord, og de vil strømme inn til overfylte byer i økende mengder (Brundtland kommisjonen). Fattigdom virker altså svært negativt på miljøet og er ofte årsak til miljøødeleggelser. Derfor har mange argumentert at fattigdomsbekjempelse i seg selv vil bringe positive ringvirkninger for miljøet. Imidlertid har andre hevdet at dette ikke nødvendigvis er tilfelle, og at det finnes eksempler på at fattigdom og miljøproblemer eksisterer side om side uten at det ene nødvendigvis forårsaker det andre. Disse hevder derfor at Brundtland kommisjonens påstand har bidratt til å urettferdig gjøre fattigfolk til miljøsyndere.. Det finnes også en mengde forskning som viser at det er de fattigste som rammes hardest av miljøforringelser, som f.eks tap av biologisk mangfold, forurensing og klimaendringer. Fattige er ofte mer sårbare til miljøødeleggelser fordi mange er avhengige av direkte tilgang til naturressurser som ferskvann, planter og dyr, fruktbar beitemark eller jordsmonn til dyrking osv. for å overleve. Når disse forringes har få økonomiske midlene til å kjøpe slike goder på markedet. Det er også påvist at fattige og marginaliserte grupper i samfunnet er de som rammes hardest forurensning, fordi det som regel er disse som er bosatt områder med høye utslipp av kjemikaler og andre giftstoffer, som man har bevist har påført alvorlige helseskader og i verste tilfelle dødsfall. Dette forekommer ikke bare i fattigere utviklingsland, men også i vesten. Flere amerikanske studier har f.eks dokumentert en sammenheng mellom marginaliserte grupper i samfunnet som fattige og etniske minoriteter, og forurensningsforskylte helseskader. Jeg vil dvele litt ved eksemplet global oppvarming, ikke bare fordi det representerer kanskje menneskehetens største nåværende og fremtidige utfordring, men fordi det så tydelig illustrerer mange viktige koblinger og årsakssammenhenger mellom miljø, utvikling og fattigdomsbekjempelse. 3

17 Global oppvarming 4 Jorden varmes altså opp av lysbølger fra solen som stråler gjennom atmosfæren. Mesteparten av solens stråler absorberes av først av jorden og sendes deretter tilbake ut i verdensrommet i form av infrarød stråling. Noe av denne infrarøde strålingen fanges av jordens atmosfære som fører til oppvarming. Og dette er vel og bra; uten atmosfærens (dette laget her som ligger rundt jorden) evne til å fange varme hadde det ikke vært levelig på vår planet. Problemet er i midlertidig at CO2 og en rekke andre såkalte drivhusgasser, som slippes ut ved forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass, og som øker gjennom f.eks avskogning (som dere sikkert vet binder planter CO2), øker tykkelsen på atmosfæren som fører til at de infrarøde strålene som fanges i atmosfæren øker, som igjen fører til global oppvarming. Så hva skjer når jorden varmes opp som følge av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren? 4

18 Konsekvenser av klimaendringene Isbreene smelter Havnivåstigning og uttørking av ferskvannskilder Mer nedbør og mer tørke Ekstreme værforhold: hetebølger, orkaner, stormer, floder, skogsbranner og tørke Økt sykdom/infeksjoner som følge av bakteriespredning Trussel mot økosystemer og biologisk mangfold Utviklingsland rammes hardest av klimaendringer; nødvendiggjør en integrasjon av miljø og utvikling innenfor bistanden (Human Development Report 2007) 5 Isbreene smelter Som nettopp ble så tydelig illustrert, representerer smelting av isbreer og havnivåstningning en av de mange konsekvensene ved klimaendringer som vil ha fatale effekter for mennesker og utvikling. Havnivåstigning og uttørking av ferskvannskilder Isbreer og snø i høye fjellkjeder er også allerede i ferd med å forsvinne. I Himalaya, hvor slike isbreer er den viktigste ferskvannskilden til millioner av mennesker, vil en uttørking svært alvorlige følger for fattige. Mer nedbør og mer tørke Man vil også se mer nedbør og mer tørke på samme tid. Dette er fordi varmere gjennomsnittstemperaturer trekker fuktighet ut av bakken (som gir tørke i noen områder), samtidig som mer fukt vil i atmosfæren gir mer regn og flod andre steder. Ekstreme værforhold: hetebølger, orkaner, stormer, floder, skogsbranner og tørke Varmere hav produserer flere stormer. Sykloner, f.eks, kan bare dannes når temperaturen i havet er mer enn 26, som har gjort dette til et nærmest tropisk fenomen. Med økende temperaturer i hav vil vi derfor se flere og sterkere sykloner i de regioner som allerede er utsatt, mens muligheten for at også middelhavet vil kunne utvikle sykloner også er tilstede. Vi får i det hele tatt mer ekstreme værforhold som hetebølger og orkaner. Økt sykdom/infeksjoner som følge av bakteriespredning Trussel mot økosystemer og biologisk mangfold Som nevnt innledningsvis eksemplifiserer global oppvarming sammenhengen mellom fattigdom og miljø. Det er helt klart at klimaendringene vil ramme de fattigste hardest. De fattige landenes sårbarhet til global oppvarming skyldes både deres geografiske beliggenhet og deres økonomiske situasjon. Geografisk sett ligger mange av de fattigste landene ligger i områder utsatt for bla økende mangel på ferskvann, havnivåstigning, flom, tørke, jorderosjon m.m. Samtidig mangler disse landene de nødvendige midler for å tilpasse seg endringer i klima. Således er klimaendringer også en manifestasjon på behovet for å institusjonalisere en miljødimensjon innenfor utviklingsagendaen. 5

19 (Økonomisk) utvikling som årsak til miljøproblemene Konflikten mellom utvikling og miljø Vestlige, industrialiserte land står for 95% av den historisk akkumulerte forurensningen: Produksjonsforurensning (utslipp av klimagasser, samt andre giftstoffer til luft og vann) og Forbruksforurensing (transport, energiforbruk, søppel etc) Lokale vs Globale miljøproblemer 6 Eksemplet med klimaendringer illustrer i kontrast til Brundtland tesen - at de største og globale miljøproblemene i vår tid ikke forsakes av fattigdom, men av økonomisk vekst og industrialisering. Det er bruken av fossil energi for å sikre stadig vekst som er hovedårsak til f.eks klimaproblemet, ikke fattigdom. Derfor oppfatter mange utvikling, altså økonomisk utvikling, og miljø som fundamentalt i konflikt. Det er de vestlige land som står for absolutt størsteparten av den historisk akkumulerte forurensningen (95%). Slik forurensning miljøforringelse kan hovedsakelig forstås som produksjonsforurensning på den ene siden; altså utslipp av drivhus- og gift gasser til luft og vann; og forbrukerforurensning på den andre; altså gjennom bruk av transport og privat energiforbruk, og indirekte gjennom konsum mer generelt. Lokale konsekvenser av utslipp og avfall fra industrien, som forurensning av drikkevann, grunnvann, havområder og jordsmonn ble relativt tidlig påvist, og har blitt gjenstand for relativt omfattende nasjonale reguleringer i de fleste industrialiserte land i etterkrigstiden. I dag er det kanskje de transnasjonale miljøproblemene som representerer den største utfordringen, som f.eks redusert ozonlag og klimaendringer. Disse problemene er vanskeligere å håndtere, nettopp fordi de krever en global løsning, og derfor et felles internasjonalt rammeverk som kan regulere forurensningen. Erfaringen med å forhandle frem internasjonale regelverk mellom stater er blandet. Montreal Protokollen, som regulerer utslipp av stoffer og kjemikaler som bidrar til redusert ozonlag, er så langt relativt sett en suksess historie verdens stater klarte altså å bli enige om forpliktende reguleringer som har vist seg å faktisk bøte på problemet. Man regner altså nå med at ozonlaget blir reddet. Kyoto Protokollen derimot, som regulerer globale utslipp av klimagasser, er kun et miniatyrskritt på veien, og forhandlingene for en avtale som innebærer forpliktelser som faktisk vil hjelpe, står foreløpig og stamper. 6

20 Miljø eller utvikling? Internasjonale forhandlinger for miljøreguleringer U-land vs. i-land Har u-landenes rett til å forurense for å sikre økonomisk vekst? I hvilken grad kan ny teknologi forene miljø og utvikling? Teknologi som bistand 7 I internasjonale forhandlinger som sådan, ser man ofte hvordan konflikten mellom ønske om økonomisk vekst og utvikling på den ene siden, kommer i konflikt med ønsket om å beskytte miljøet på den andre. De internasjonale forhandlingene for biokonvensjonen, Montreal protokollen og Kyotoprotokollen, blant annet, har vist hvordan U-landene og i-landene ofte splittes i synes på hva som er viktigst. U-landene på sin side hevder at da den historisk akkumulerte forurensingen ligger på i-landenes kappe, og videre at de har krav på den samme økonomiske utvikling (og derfor også rett til å forurense) som i-landene har gjennomgått i etterkrigstiden, kan de ikke ta hensyn til i-landenes ønske om å regulere økonomisk virksomhet som er skadelig for miljøet. I-land, på sin side, peker på konsekvensene av uhemmet industrialisering i u-land for miljøet. Men er det virkelig slik at utvikling altså økonomisk vekst, og miljø ikke går sammen? Det finnes også forskning som hevder at økonomisk vekst og miljøbeskyttelse ikke nødvendigvis eksisterer i fundamental konflikt, altså at det ene går på bekostning av det andre. For det første har det blitt bevist empirisk at visse former for miljøforringelse, som forurensning av luft og drikkevann, avtar ved økende velstand. Samtidig har mange stor tro på ny teknologi og dens evne til å skape vekts uten negative eksternaliteter for miljøet. Eksempelvis har det internasjonale rammeverket for regulering av CFC gasser som førte til redusert ozonlag har vært en suksess nettopp fordi man lykkes i å finne erstatninger og alternative måter å produsere f.eks kjøleskap som ikke virker negativt på ozonlaget. I klimasammenheng hviler håpet på alternative energikilder, altså en overgang fra fossile brensler som olje, kull og gass, til fornybare kilder som sol, vind, hydrogen, bioenergi etc. og ellers teknologi for å fange og lagre CO2 i underjordiske geologiske formasjoner. Det er ikke noe ved økonomisk vekst i seg selv som er skadelig for miljøet, det er midlene som brukes for å nå denne veksten. Gitt et scenario hvor man lykkes i å utvikle og implementere ny teknologi og nye energiformer og erstatte de gamle, som for øvrig krever store investeringer og videre visse, nødvendige rammebetingelsene for implementering av ny teknologi, er utiklings og miljø teoretisk forenelig. Utviklingslandene besitter naturlig nok ikke de samme midlene som i-landene og dermed heller ikke kapasiteten til å foreta store investeringer i forskning og utvikling av ny teknologi. Derfor blir teknologioverføring i økende grad sett på som en viktig del av bistanden, spesielt innenfor internasjonale regimer. 7

21 Forelsningsrekken Innføring i utviklingsteori Energi og (bærekraftig) utvikling er kjønnsdimensjonen relevant? Bærekraftig utvikling Bistand og miljø Film Darwins Nightmare Biologisk Mangfold i et Nord/Sør perspektiv Klimaendringer og internasjonalt samarbeid Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer Fattigdom og etikk Oppsummering Gruppe oppgaver Miljømoral, miljøetikk og sentrale begreper i miljødiskursen Allmenninger, miljøproblemer og økonomiske modeller for løsninger Internasjonal produksjon og handel Den grønne revolusjon Oppsummering 8 Denne forelesningsrekken dekker store deler av pensum, men ikke alt. Samtidig dekker den også mer enn pensum. Alt som foreleses regnes som pensum og inngår i eksamensgrunnlaget. Det er derfor viktig at dere kommer på forelesningene! 8

22 Sentrale utfordringer Viktig å trekke linjer mellom ulike tema/ Forstå sammenhenger mellom menneskelig handling, samfunnsutvikling og naturen/miljøet Vær kritisk og søkende Vurdere empiriske funn mot teorier og modeller Teorier som analytiske verktøy for å forstå verden 9 9

23 https://blyant.uio.no Fronter Hva er Fronter? Verktøy for nettbasert undervisning Hva bruker vi det til? Informasjon: Forelesningsnotater, beskjeder, lesestoff, lenker, oppgaver Kommunikasjon: Diskusjoner, innleveringer, veiledning Hvordan få tilgang? Ved opptak og betalt semesteravgift (samme brukernavn og passord som ved UiO) Alle viktige beskjeder gis i Fronter 10 10

24 Velkommen til SUM! Sognsveien 68 Min trefftid: Onsdager egt

25 Kontaktpersoner ved SUM Irja Vormedal: kursleder og veileder Karoline Ehrenclou: kursassistent og veileder Gitte Egenberg: studiekonsulent og administrasjon, Tlf

26 Pulse para añadir un título Pulse para añadir un esquema 13 13

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst 7. oktober 2004 Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST 2004 8. Naturressurser og økonomisk vekst I Solow-modellen (uten teknisk fremgang i første omgang) var produksjonen antatt å avhenge

Detaljer

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene

Detaljer

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. It's possible» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN Knut H. SørensenS 2004-09 09-0101 1 Tema for forelesningen En liten energihistorie Hvordan kan vi forstå energi som samfunnsfenomen Energi i hverdagslivet Energi som politisk utfordring

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer