INNHOLD. Troms, mulighetenes fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Troms, mulighetenes fylke"

Transkript

1

2

3 INNHOLD Troms, mulighetenes fylke Kapittel 1. Næringsutvikling 1.1 Sjømatfylket Troms 1.2 Landbasert matproduksjon 1.3 Mineralnæringen 1.4 Reiseliv 1.5 Energi og petroleum Kapittel 2. Samferdsel og infrastruktur 2.1 Etterslepet på fylkesveiene 2.2 Kollektivtilbud 2.3 Skredsikring 2.4 Viktige samferdselsprosjekter 2.5 Flytilbud 2.6 Jernbane 2.7 Sjøfart 2.8 Breibånd Kapittel 3.Utdanning og forskning 3.1 Videregående opplæring 3.2 Voksenopplæring 3.3 Introduksjonprogram 3.4 Fagskoleutdanning 3.5 Høyere utdanning 3.6 Bioteknologi og bioprospektering Kapittel 4. Kultur, idrett og frivillighet 4.1 Kulturarv 4.2 Idrett, fysisk aktivitet og frivillighet Kapittel 5. Helse 5.1 Folkehelse 5.2 Tannhelse Kapittel 6. Miljø Kapittel 7. Urfolk og minoriteter Kapittel 8. Forsvar i nord Kapittel 9. Ungdom

4 Troms, mulighetenes fylke Troms Sp ønsker at vi skal utnytte mulighetene i nord for å skape livskraftige samfunn preget av optimisme, nyskaping og fremtidstro slik at ungdommen vår ønsker å satse i landsdelen. Nord Norge er mulighetenes landsdel, rik på ressurser i et globalt spennende område med sterkt fokus fra den øvrige verden. Det være seg i forhold til de rike naturressursene, sikker hetspolitisk og som følge av endringer og mulighetene i Arktis. I de siste årene har også Nord Norge vært den delen av landet med mest positiv utvikling med tanke på verdiskaping og økonomisk vekst. Bakgrunn potensialet i nord I Nord Norge, og Troms spesielt, finnes mange muligheter på mange felt i både primær, se kundær og tertiærnæring, så vel som velferdsgoder som utdanning og helsetjenester. Troms Senterparti vil jobbe for å videreutvikle eksisterende tilbud, gi gode rammevilkår og støtte opp om nyetableringer. Samarbeid i nord Barentssamarbeidet er et fellesskapsinitiativ som har et sterkt solidarisk fundament, og har utviklet seg til et operativt verktøy for samarbeid i nord. De nordnorske fylkeskommunene har fra slutten av 80 tallet, og spesielt etter opprettelsen av Barentssamarbeidet i 1993, hatt et sterkt og kontinuerlig fokus på nordområdene. Troms Sp mener dette verktøyet må styrkes gjennom den nasjonale satsningen på nordområdene. Troms Sp ser det som svært viktig at den regionale nordområdepolitikken utformes gjennom et levende regionalt samarbeid. Samspillet med regionrådene og kommunene bør derfor styr kes ytterligere som følge av det store nordområdefokuset. Troms Sp mener at de nordnorske fylkene har sterke felles interesser i å samarbeide tett til landsdelens beste. Dette samarbeidet må viderutvikles og styrkes. Troms Sp vil flytte makt og ansvar fra nasjonalt nivå og til fylkene og kommunene. Troms Sp ser fortsatt regionaliseringen og nordområdesatsningen under ett, og er derfor opptatt av at nye oppgaver innenfor næ ringsutvikling, regional planlegging, samferdsel, miljø og kultur skal styrke landsdelens utvik lingskraft. Skal Troms og Nord Norge fremstå som en premissleverandør for utviklingen i nordområdene, er vi nødt til å samarbeide tett om dette i landsdelen. Hvis vi ikke lykkes med det er det en reell fare for at aktører med forankring i Nord Norge ikke vil være med på å styre utviklingen i nord. Vi må derfor jobbe aktivt for å finne gode samarbeidsmodeller mellom fylkene til beste for landsdelen. Nødvendige prioriteringer For at Nord Norge fortsatt skal ha gode framtidsutsikter, og at landsdelens potensiale med tanke på verdiskaping og positiv samfunnsutvikling skal gis utviklingsrom må in

5 frastruktur, kompetanse, robust næringsutvikling og samhandlingsgrep øst vest gis nasjonal prioritet. Da trengs også et sterkt regionalt folkevalgt nivå med flere oppgaver, større ansvar og oppgaver som kan gi landsdelen tyngde og kraft, til med eget utgangspunkt til å bygge framtidas Troms og Nord Norge. Da trengs mindre statlig byråkratisk styring nasjonalt, regionalt og lokalt og mere folkevalgt styring regionalt og lokalt. Fylkeskommunen bør overta flere oppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen og hos regionale statlige myndigheter. Framtida er nordnorsk, da må makt, myndighet og prioriteringer gjenspeile det!! 1. Næringsutvikling i hele Troms Troms Senterparti er opptatt av å ta mulighetene i fylket i bruk. Fylkeskommunen er en viktig regional utviklingsaktør, og Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen skal legge til rette for lokal og regional verdiskaping innenfor de områdene der fylket har et særlig stort potensiale for utvikling: Sjømat, landbruk, mineraler, reiseliv, energi og petroleum. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional utviklings aktør skal legge til rette for et næringsliv i utvikling i hele fylket. Dette innebærer særlig ut bygging av infrastruktur for å legge til rette for næringsutvikling, samhandling med kommu nene om tilgang til næringsarealer i sjø og på land, samt et videregående skoletilbud som er tett knyttet opp mot mulighetene innenfor næringsutvikling i fylket. Det er i tillegg viktig at fylkeskommunen har en tett samhandling med høyrere utdanningsinstitusjoner og forsknings miljø for å legge til rette for utvikling i fylket. 1.1 Sjømatfylket Troms Troms Senterparti er opptatt av å utnytte kystens særlige fortrinn innen maritime og marine næringer, herunder fiskeri og havbruk. Det er særlig i nord vi har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet, og Troms Senterparti er opptatt av å legge til rette for bruk av våre kyst og havområder for å sikre mat og for å skape verdier innenfor prinsippet om bærekraftig utvikling. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for en lønnsom og fremtidsrettet sjømatnæring som grunnlag for livskraftige kystsamfunn. I denne sammenheng er vi opptatt av å opprettholde en differensiert og fiskereid flåte med spredt eierskap, og Senterpartiet slår ring om deltakerloven og den nye fiskesalgslagsloven (tidligere råfiskloven). Senterpartiet vil opprettholde «Finn marksmodellen», og vil ikke akseptere at større fartøy skal kunne overta ressursgrunnlag fra mindre fartøy. Fiskeriressursene tilhører fellesskapet og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og nasjonal råderett. Bærekraftig ressursforvaltning er viktig for å sikre en lønnsom fiskerinæring. Sjømatnæringen er en viktig distriktsnæring som er en forutsetning for opprettholdelse av en rekke kystsamfunn, og har et stort potensiale for utvikling. Troms Senterparti er opptatt av å sikre videre utvikling i fiskeri og havbruksnæringa

6 gjennom forutsigbare rammebetingelser. Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Troms Senterparti er opptatt av at det skal leg ges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det er viktig å sikre tilgang på gode sjølokaliteter for havbruksnæringa og nødvendig landareal for settefisk produksjon, som grunnlag for en bærekraftig havbruksnæring. Troms Senterparti er opptatt av fylkeskommunens rolle som aktiv regional utviklingsaktør, og at fylkeskommunen sammen med kommunene og fagmyndighetene skal bidra med å legge til rette for attraktive sjøareal for havbruksnæringa og effektiv saksbehandling av søknader, samt videreføring av det igang satte samarbeidet om interkommunale kystsoneplaner. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen sammen med sjømatnæringen aktivt ar beider med rekruttering inn til næringen, og at de «blå linjene» ved de videregående skolene videreføres, samt invitere til samarbeid med universitets og høgskolesektoren for å styrke re kruttering og utdanning til næringen. Troms Senterparti vil: støtte opp om verdiskaping og aktivitet langs kysten gjennom videreutvikling av en bærekraftig fiskerinæring og havbruksnæring opprettholde en differensiert og fiskereid flåte, og at deltakerloven og fiskesalgslagslo ven opprettholdes sikre tilstrekkelig med sjøarealer langs kysten for sjømatproduksjon. Tilgang på gode sjølokaliteter og nødvendig landareal for settefiskproduksjon er en forutsetning for pro duksjonen og sikrer god dyrevelferd. innføre en arealavgift på havbruk som i sin helhet skal tilfalle de kommunene der anleg gene ligger, og at kommunene skal bidra med tilrettelegging av sjøareal for økt matpro duksjon at fylkeskommunen sammen med sjømatnæringen skal bidra til økt rekruttering til de «blå linjene» ved de videregående skolene at sentrale «sjømatveier» i fylket prioriteres i fylkeskommunens samferdselsplaner 1.2 Landbasert matproduksjon Troms Senterparti ønsker å legge til rette for økt matproduksjon i Troms. Matproduksjon fra bønder i vår region vil i fremtiden være med å sikre vår selvforsyning av mat. Kortreist mat bidrar også til mindre bruk av sprøytemidler og gir oss mer trygg og ren produksjon av kvali tetsprodukter fra Troms. Troms Sp vil utvikle et framtidsrettet landbruk i Troms, som kan utnytte de fortrinn vi har i nord. Dette innebærer tilrettelegging for utvikling av så vel tradisjonelt landbruk som småska ladrift. Senterpartiet vil arbeide for å videreutvikle disse arbeidsplassene og bidra til nyska ping innen landbruket. Landbruk er en viktig forutsetning for næringsliv og bosetting i bygdene. Det fremtidige mål i landbrukspolitikken må være selvforsyning i fylket/landsdelen av de landbruksproduktene som kan produseres her. Dermed vil en oppnå flere arbeidsplasser, styrket bosetting i distrik tene, og en bedre beredskap i krisesituasjoner.

7 Jordbruksproduksjonen i Troms foregår i et marginalt område. Enhetene er små sett ut fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Klima, topografi og struktur setter spesielle betingelser. Det må derfor arbeides aktivt fra fylkeskommunens side slik at rammebetingelsene for land bruket her skal være tilfredsstillende. Reindrifta må få vilkår som, ut fra naturgitte forhold, kan sikre ei bærekraftig utvikling av næringa. Troms Senterparti vil fortsatt støtte opp under reindriftsnæringa gjennom rådgivningstjenesten, forskning og forsøk og ved støtte til organisasjonsarbeid og kurs. Rovdyrforvaltning Senterpartiet vil ha en rovviltforvaltning som er forankret i lokalsamfunnene og som sikrer artsmangfoldet gjennom en felles nordisk rovdyrforvaltning. En aktiv bruk av utmarka er mange steder i ferd med å bli ødelagt på grunn av en feilslått rovdyrpolitikk. Bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig form for matproduksjon som også er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dagens rovdyrpolitikk undergraver tilliten mellom forvaltning og lokalsamfunn. Senterpartiet vil ha en mer lokal forvaltning. De som kjenner problemene på kroppen, må også ha innflytelse over hvordan den praktiske forvaltningen skal være. Uttak av skadedyr er storsamfunnets oppgave og uttaket må foregå på en effektiv måte når fellingstillatelse er gitt. Troms Senterparti vil: legge til rette for videre satsing innen arktisk landbruk bidra til utvikling med basis i lokale råvarer og småskala mat, samt fokusere på utford ringer i forbindelse med distribusjon av nisjeprodukter. (Kortreist mat) legge forholdene til rette for både heltidsjordbruk og jordbruk i kombinasjon med an nen virksomhet arbeide for å opprettholde en selveiende bondestand ved en skjerpet praktisering av bo og driveplikten. at det må arbeides for at langsiktige leieavtaler på jordarealer kan oppnåes. at det totale ressursgrunnlaget hos den enkelte må ligge til grunn ved planlegging og utbygging opprettholde kulturlandskapet og synliggjøre verdien av det, spesielt i forhold til utvik ling av reiselivet at det satses sterkere på landbruksforskning i landsdelen, særlig innen planteforedling. bidra til styrking og videreutvikling av næringsmiddelindustrien. satse på utvikling av skogen og arktisk tre som mulighet for verdiskaping. Stimulere til større avvirkning av hogstmoden skog i fylket, samt å øke innsatsen for kultiveringsar beid i skogen innen rammen for en bærekraftig utvikling. arbeide for for økt av bruk og foredling av lokale skogprodukter, både til tradisjonell trelast, energi fra skog, samt nye bruksområder. styrke samarbeidet mellom landbruksnæringa og Senja vg. arbeide for etablering av Landbrukets næringshage i Balsfjord at arktisk landbruk blir styrket som studium ved Universitetet i Tromsø.

8 hindre tap av beiterett i utmark som følge av rovviltpolitikken. aktivt jobbe for at bestandsmålene for fredet rovvilt i regionen er på et nivå som gjør aktivt beitebruk mulig, dermed og sikre effektivt uttak av rovdyr. 1.3 Mineralnæringen Troms Senterparti er opptatt av å legge til rette for å ta ut verdiene som ligger i norske minera ler. Mineralnæringen må utvikles på en slik måte at hensynene til sysselsetting, verdiskaping, lokal kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt. Troms Senterparti er opptatt av at fylkeskommunen sammen med andre offentlige instanser bidrar til å legge til rette for utvikling i mineralnæringen. I denne sammenheng er satsing på forskning og utvikling av leverandørindustri av sentral betydning. Troms Senterparti vil: at fylkeskommunen gjennom samarbeid med mineralnæringen, forsknings og utdanningsinstitusjoner skal bidra med tilrettelegging for utvikling av næringen. 1.4 Reiseliv Troms Senterparti vil arbeide for en sterk satsing på Nord Norge som reisemål, og vi mener at en samlet markedsføring og produktutvikling er viktig for å oppnå dette. Reiseliv og turisme har lenge vært en stor og viktig næring i nord. Vakker natur, midnattssol, mørketid, nordlys og det eksotiske i å være del av en geografisk ytterkant i Europa har ført til at mange ønsker å besøke landsdelen. Det er særlig innen vinterturismen og «nordlys turismen» at veksten de senere år har vært størst. Troms Senterparti vil arbeide for en sterk satsing innen alle ledd for å utvikle reiselivet videre, og vi er opptatt av at fylkeskommunen sammen de øvrige fylkeskommunene i nord, reiselivsnæringen og staten skal bidra til videre utvikling av nordnorsk reiseliv og felles markedsføring av landsdelen. I tillegg er vi opptatt av at fylkeskommunen sammen med reise livsnæringen skal bidra til en destinasjonsstruktur som kan bidra til utvikling i næringen. Troms Senterparti vil: at nasjonal turistveg med tilhørende infrastruktur må utvikles videre, og at Senjafergene sikres permanente, forutsigbare økonomiske og driftsmessige betingelser arbeide for sterkere samarbeid innen reiselivsnæringa, samt samarbeid med andre viktige næringer og sektorer slik som sjømat, landbruk, kultur og festivaler for utvikling av reiselivet tilrettelegge for at verna områder i Troms kan brukes i reiselivssammenheng samtidig som at verneformålene bevares, samt bidra til utvikling av nasjonalparksentre i Troms arbeide for videreutvikling av regionale charterfond for å få økt turisttrafikk fra utlandet

9 1.5 Energi og petroleum Troms Sp er opptatt av at den økte petroleumsvirksomheten i nord skal gi ringvirkninger i form av verdiskapning, velferd og sysselsetting i Troms og i Nord Norge. Troms Sp vil arbei de for satsing innen næringsutvikling og kompetansebygging for å oppnå dette. Utviklingen i nordområdene, og spesielt perspektivene knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i Nord Norge. Lands delen har sterke tradisjoner i tradisjonell verfts og verkstedsindustri, som gir et godt utgangs punkt for aktiv deltakelse i olje og gassnæringen. Over tid er det bygd opp et sterkt oljemiljø i Harstad som Troms Sp mener det er viktig å bygge videre på. Troms Sp mener at Harstad fortsatt skal ha status som oljesenter i nord ved at tillagte oppgaver opprettholdes og videreutvikles. I tillegg mener Troms Sp det er viktig at Tromsø med sitt forsknings og kompetansemiljø i sterkere grad må delta aktivt i utviklingen av oljeindustrien i nord. Troms Sp vil arbeide for videreutvikling av disse kompetansemiljøe ne, samt viktige næringsmiljø som er etablert i Tromsø innenfor denne sektoren. Troms Sp mener den nye geopolitiske situasjonen i nord med energi i sentrum betyr nye ut fordringer, men også store muligheter for Norge og spesielt Nord Norge. For å lykkes kreves det imidlertid en aktiv politikk og en bevisst satsing for å legge til rette for at landsdelen får sin andel av den aktivitet og verdiskapning som følger av petroleumsutviklingen i Barentsha vet. Samtidig må hensynet til miljø og bærekraftig forvaltning, basert på kompetanse, ha et sterkt fokus. Troms Senterparti vil at Troms fylke skal være en aktiv og offensiv regional del taker i nordområdeutviklingen. Troms Senterparti vil: at de tre nordlige fylkeskommunene må videreutvikle og styrke sitt samarbeide om til rettelegging for petroleumsvirksomhet gjennom Nordnorsk petroleumsråd sikre rekruttering fra landsdelen gjennom å utvikle nordnorske utdanningstilbud for oljebransjen der oljeindustrien mobiliseres og forpliktes til å delta i utviklingen av disse, samt bruke disse tilbudene for sine egne opplæringsbehov. at det etableres en avdeling av Petroleumstilsynet i Harstad at Harstad avdelingen av Oljedirektoratet styrkes og utvides arbeide aktivt for ilandføring og videreforedling av petroleumsfunn utenfor kysten av Nord Norge 2. Samferdsel og infrastruktur for framtida! Gode veier, et godt ferge, båt og busstilbud er grunnleggende for utviklinga av Troms Fylke. Det handler om næringslivets muligheter til å få trans portert ut og inn varer, det gjelder folks muligheter til å komme seg til og fra arbeid, det handler om en helt avgjørende forutsetninga for vekst og ut vikling i samfunnet.

10 Trygge og gode veier er avgjørende for å kunne å ta hele landet i bruk. Standarden på nors ke veier må være så gode at ulempene med store avstander blir redusert. Det handler både om riks, fylkes, og kommunale veier. I dag er ca 300 km av fylkets 2900 km fylkesvei grus vei. Troms Senterparti sitt mål er at alle fylkesveier i Troms skal ha fast dekke. 2.1 Etterslepet på fylkesveiene Vedlikeholdsetterslepet på Fylkesveiene i Troms er på mellom 6 og 8 mrd etter Statens Vegvesen sin kartlegging i Med de økonomiske rammene som staten i dag stiller til rå dighet, vil det ta år å fjerne vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er ikke akseptabelt. Det nasjonale etterslepet på fylkesveiene ble i 2013 beregnet til mellom 45 og 70 mrd. Det betyr at det må et nasjonalt løft til for å løse denne utfordringen, som ikke lar seg løse med dagens økonomiske rammer. Næringslivet og innbyggerne i Troms trenger gode veier med fast dekke, som er bygd for og vedlikeholdes for framtidas behov og muligheter! 2.2. Kollektivtilbud Troms Senterparti er opptatt av at kollektivtilbudet i fylket skal oppleves som enkelt, forutsig bart og effektivt for innbyggerne, slik at flest mulig benytter seg av det. Et effektivt og godt utbygd kollektivtilbud er viktig for innbyggerne i hele fylket. Det handler om buss, båt og ferge som Fylkeskommunen har ansvar for å gi fylkets næringsliv og innbyggere. Stortinget har nylig vedtatt endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene som innebærer betydelig redusert økonomi for drift av båt, ferge og buss for distriktsfylker som Troms. Det er ikke akseptabelt og Senterpartiet i Troms vil arbeide aktivt for at dette skal kompenseres fullt ut av staten. Næringsliv og innbyggere i Troms trenger mere kollektivtilbud, ikke mindre! 2.3 Skredsikring Troms er et av fylkene med størst utfordringer knyttet til rasutsatte strekninger. Troms Senter parti vil jobbe hardt for at nasjonal skredsikringsplan følges opp med tilstrekkelige statlige midler, slik at nødvendige prioriterte skredsikringstiltak kan gjennomføres for næringsliv og innbyggerne i Troms. Tradisjonelt har skredsikringstiltak i Troms og landet forøvrig vært rela tivt kostnadskrevende fysiske tiltak som skredvoller, tuneller, bruer og omlegging av vei. Mu ligheten for å benytte mindre kostnadskrevende tiltak som såkalte skredtårn, der overvåkning og utløsning av skred inngår som tiltak, må også vurderes for å ha mulighet til å gjennomføre effektive tiltak på flere veistrekninger innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet. 2.4 Viktige samferdselsprosjekter For utvikling av samfunnet Troms der næringslivets behov for rask og effektiv transport er avgjørende er det viktig å jobbe for realisering av investeringsprosjekter som reduserer da gens kjøreavstander og sårbarhet, eksempelvis ifht fergestrekninger og andre begrensende faktorer. Dette handler også om å utvide dagens bo og arbeids

11 markedsområde, slik at mu ligheten for folk til å bo en plass og jobbe en annen plass økes. Derfor har det vært svært vik tig for Senterpartiet å realisere Bjarkøyforbindelsen og Langsundforbindelsen. Derfor er det blant annet også viktig for Senterpartiet at ny Kvaløyforbindelse realiseres, og at Ullsfjord forbindelsen realiseres, samt jobbe for forbindelser som reduserer avstander og sikrer nærings liv og innbyggere en forutsigbar transportinfrastruktur, som feks Arnøy Lauksundforbindelsen. I Tromsø skjer 12% av alle reiser med buss. Det gjør Tromsø til landets tredje beste kollek tivby. Gjennom samarbeidet mellom Troms Fylkeskommune, Statens Vegvesen og Tromsø Kommune skal viktige grep ifht vei, gang/sykkel og kollektiv gjennomføres. Her er det for Troms Senterparti viktig at det legges til rette for at flere både kan og vil reise kollektivt og velge å gå eller å sykle. Det innebærer flere kollektivfelt og at veinvesteringene i ny Tverr forbindelse og ny Kvaløyforbindelse må gjennomføres på en slik måte at det ikke bare resul terer i mere biltrafikk. Troms Senterparti mener at brukerfinansiering er nødvendig for gjen nomføring av hele den nye transportinfrastrukturen i Tromsø, det være seg som bompenger, køprising eller lignende. Dette muligjør realisering av en framtidsrettet infrastruktur i Tromsø både for bil, kollektiv og gang/sykkel. Gjennomføringen av Harstadpakken med både statlige, fylkeskommunale og kommunale til tak er viktig og framtidsrettet. For Troms Senterparti er det viktig at de samlede tiltakene bi drar til mere effektiv biltransport, men vel så viktig er muligheten for å gjøre Harstad til en god kollektivby og en by for gående og syklende, der folk i større grad enn i dag velger å reise kollektivt, gå eller sykle. 2.5 Flytilbud Flyplassene og flytilbudet til og fra flyplassene Sørkjosen, Tromsø, Bardufoss og Evenes er alle viktige for næringsliv og innbyggere i Troms. Selv om dette er et statlig ansvar er det vik tig for Troms Senterparti å jobbe for at flytilbudet utvikles videre. I den sammenheng er det viktig at flytilbudet ikke bare handler om muligheten for å reise nord sør i Norge, men like viktig er internt i landsdelen og øst vest til og fra våre naboland i øst. 2.6 Jernbane Troms er et av fylkene uten jernbane, men en betydelig del av varetransporten kommer til fyl ket via jernbane, nemlig Ofotbanen. Framtidas transport og miljøutfordringer gjør at det for Troms Senterparti er viktig å jobbe for en framtidig jernbaneforbindelse fra Ofotbanen og nordover og en jernbaneforbindelse til Finland.

12 2.7 Sjøfart Økningen av den samlede transporten inn og ut av fylket og landsdelen gjør at det må tas politiske grep som legger til rette for mere transport fra vei til sjø. Troms Senterparti er opptatt av at det utvikles og etableres nye og framtidsrettede muligheter for sjøtransport. Oppfølging av nasjonal transportplan ifht havneinfrastruktur er også svært viktig for å muliggjøre økt sjøtransport framover. 2.8 Breiband Senterpartiet mener at posttjenestene er en viktig del av den totale infrastrukturen i samfun net, det er derfor viktig å jobbe for å sikre grunnleggende posttjenester i hele fylket. Brei band og fast og mobiltelefon er viktig infrastruktur som alle innbyggere skal ha tilgang til. Det er en offentlig oppgave å sikre god tilgang til posttjenester, breiband og teletjenester i hele landet, til lik pris. Troms har gjennom Bredbåndsfylket Troms vist hvordan bredbåndsutbygging kan gjøres, ved at man nå har 100 % dekning av høykvalitet bredbånd frem til alle kommunesentra i fylket. Troms Senterparti mener det må gjøres videre grep for å sikre etablering av høyhastighets fiberaksess i alle deler av fylket i samarbeid med kommunene og øvrige naturlige samarbeids partnere. Troms Senterparti vil arbeide for: at det blir gjennomført et nasjonalt løft for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene at Staten fullt ut kompenserer for kutt i distriktsfylkers økonomiske rammer for drift av ferge, båt og buss at ny Kvaløyforbindelse realiseres, og at en gjennom øvrige tiltak i transportnett Tromsø bidrar til at flere velger kollektivt eller gange/sykkel. at Ullsfjordforbindelsen realiseres at det gjennom nasjonal skredsikringsplan sikres statlig finansiering til nødvending skredtiltak at havner og sjøtransportruter blir bygd ut i tråd med Nasjonal transportplan. at Tromsø havn får internasjonal havnestatus. økt vedlikehold på fylkesveinettet fast dekke på alle fylkesveier at fylkesveier viktig for næringstransport prioriteres. videreutvikling av ordningen Hjem for en femtilapp Å prioritere trafikksikkerhet i arbeidet med opprustning av fylkesveinettet. å sikre det økonomiske grunnlaget for drift av fergestrekningene på Nasjonal turistvei og arbeide for statlig finansiering av helårsfergedrift. at det samlede tilbudet på buss, båt og ferge i Troms skal oppleves som enkelt, forutsigbart og effektivt for næringsliv og innbyggere i Troms

13 3. Utdanning og forskning Troms Senterparti mener at utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med næringsutvikling, og må derfor knyttes tett opp til det lokale næringslivet. Senterpartiet vil at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomisk evne skal ha lik mulighet til utdanning. Troms SP vil ha en kunnskapsskole for alle. Det betyr at skolen og undervisningen må være av god kvalitet, samtidig som kravet til likeverd og skolens funksjon som lokal og nasjonal felles ramme forutsetter en offentlig skole for alle. Desentralisert skolestruktur Senterpartiet vil ha en desentralisert skolestruktur i alle deler av skoleløpet. Troms Sp ønsker å ha et så godt utdanningstilbud som mulig, nært elevenes bosted, slik at færrest mulig skal behøve å bli borteboere. Utdanning skal også bidra til regional utvikling. Når små skolesteder er viktige for samfunns og næringslivet, må fylkeskommunen gå sammen med bedrifter og kommuner for å lage attraktive kompetansesentre som styrker rekrutteringen til utdanningen og dermed til næringene. Samarbeid med lokalt næringsliv Med et bredt tilbud av høgskoler og universiteter med forskningskompetanse i hele landet, legger vi et godt grunnlag for høgere utdanning, forskning og nyskaping. Senterpartiet er opp tatt av å styrke samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner. Gjennom det nasjo nale nettverket Studiesenteret.no og de øvrige studiesentrene i Troms, dets infrastruktur, leg ger en til rette for realisering av ambisjonene, ifht lik rett til utdanning og livslang læring uav hengig av livssituasjon for den enkelte. Over 80 kommuner i landet deltar her, derav flere i Troms. Dette samarbeidet sammen med øvrig kompetanseinfrastruktur må kobles tettere sammen slik at kompetansebehovene i samfunnet kan løses framover. Troms Senterparti mener at utviklingen innenfor utdanning og forskning må ses i sammenheng med den lokale næringsutviklingen og må derfor knyttes tett opp til det regionale folkevalgte nivået, og næringslivet. 3.1 Videregående opplæring Senterpartiet mener at fylkeskommunens ansvar for opplæringstilbud for ungdom og voksne skal gis høy prioritet. Dette er en av de viktigste regionale utviklingsoppgavene for fylkes kommunen. Fylkeskommunen skal legge til rette for at ungdom og voksne skal få god kvalitet på den opplæringen de har rett til. For å sikre dette, mener vi at utdanning fortsatt må være en offentlig oppgave, og at det må være et offentlig ansvar at skolene har høy kvalitet på ut danning. Troms senterparti ser at det store frafallet i videregående skole gir store utfordringerbåde for samfunnet og den enkelte. Forebygging av frafall krever høy fokus i tida framover.

14 Senterpartiet vil arbeide for: at flest mulig elever kommer inn på sitt førstevalg å legge til rette for en desentralisert skolestruktur gjennom offensiv satsing på teknologi og nye pedagogiske og organisatoriske modeller. Dagens videregående skolestruktur skal ligge fast. at de videregående skolene får utvikle fagtilbud som stemmer med behovene for fag lært arbeidskraft i næringsliv og offentlig sektor. en skolestruktur som gir flest mulig elever muligheten til å bo hjemme under utdan ningen. Dagpendelavstand skal være et viktig kriterium i utvikling av tilbudsstrukturen i fylket. å ha en god dialog med alle berørte parter ved endring av tilbudsstruktur. at de videregående skolene får ressurser til utvikling av nye metoder for veiledning av elever i overgangen ungdomsskole videregående skole, for eksempel utplasseringer av ungdomsskoleelever i den videregående skolen. at elevdemokrati og elevmedvirkning har en sentral plass i opplæringen. å fortsette satsingen på opplæring i entreprenørskap gjennom ungdomsbedrifter. Vide re utvikling og etablering av entrepenørskap som utdanningsmulighet til de ulike pro gramområdene. at skolene skal gi opplæring som fremmer mulighetene for næringslivet til å få lokal arbeidskraft til den framtidige næringsutviklingen i Nordområdene. at opplæring i skole og fagopplæring i næringsliv/offentlig sektor gis felles lokal ledelse forankret i skolene. Dette for å skape en smidigere overgang fra elev i skole til lærling i bedrift. at skolene får økte ressurser til oppgradering av undervisningsutstyret. Dette gjelder spesielt de yrkesfaglige skolene som har stort behov for fornying og oppgradering av undervisningsutstyret. Mange skoler har i dag behov for moderne fagrom, verksteder og tilstrekkelig kontorplass for lærerne. å iverksette tiltak for å forebygge det store frafallet i videregående skole, samt tiltak for de som velger å slutte på videregående skole. forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet i de videregående skolene. å legge til rette for satsing på realfag og ny teknologi både i studiespesialiserende pro gramområder og i de yrkesfaglige programområdene. oppgradering av ventilasjon og økt bygningsmessig vedlikehold må prioriteres. å satse på etter og videreutdanning for lærere og skoleledere, med sikte på å få til forutsigbare ordninger for den enkelte ansatte i Tromsskolen. å stimulere til økt opplæring i internasjonalt arbeid spesielt i nordområdene. Skolene må stimuleres til økt satsing på samarbeid med skoler og næringsliv i samsvar med de samarbeidsavtalene Troms fylkeskommune har med fylkeskommuner i Russland. å legge til rette for at førerkortopplæring kan gis i videregående skole arbeide for å videreutvikle regionalt karrieresenter som skal ha ansvaret for rådgivningstjeneste i den videregående skolen, samt i overgang grunnskole, videregående skole og videregående skole, universitet/høgskole

15 3.2 Voksenopplæring Senterpartiet er opptatt av at kapasiteten i de videregående skolene skal utnyttes best mulig. De videregående skolene skal tildeles flere oppgaver i et bredere opplærings og utviklingsper spektiv, herunder voksenopplæring. Dette vil gi bedre utnytting av kapasiteten og bedre mu ligheter for voksne å ta utdanning. Imidlertid er det viktig at det også etableres gode samar beidsrelasjoner med etablerte strukturer på opplæring for voksne. 3.3 Introduksjonsprogram Senterpartiet mener det er viktig å allerede i introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger å kombinere norskundervisning med praksis på en slik måte at vi kvalifiserer flykt ninger raskere inn i de sektorene der vi mangler arbeidskraft. Mange flyktninger kommer til Norge i voksen alder, og mange av dem ønsker å jobbe eksempelvis i helsesektoren, men ser utdanningsløpet så langt at de gir opp. Troms SP ønsker at fylkeskommunen skal legge til rette for å utdanne eksempelvis pleieassistenter i kombinasjon med norskundervisning ute i kom munene i Troms. På den måten får vi en vinn vinn situasjon. Flyktninger kvalifiseres raskere til et sikkert arbeidsmarked som har behov for arbeidskraften. Dette kan også gjøres innenfor andre faggupper som renhold, barnehageassistenter, tospråklige assistenter i skole/barnehage/sfo,o.l. Gjennom å få en trygg jobb legger alle innvandrere et godt grunnlag for å bli integrert i lokalsamfunnene de bor i. 3.4 Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er underlagt Lov om fagskoleutdanning og skal dekke utdanningsbehov mellom videregående skole / fagopplæring og høyskole /universitet. Fagskolene har en svært viktig funksjon for fagfolk med fagbrev eller fullført fagutdanning i videregående skole. De etablerte fagskolene må gis ressurser til utvikling av relevante fagskoletilbud som etterspørres i næringsliv og offentlig sektor. Sp vil gi fagskolen drifts og investeringsbudsjett som står i forhold til de ambisjonene om utvikling som er knyttet til dette undervisningstilbudet. Gjen nom samarbeid med etablerte strukturer må en søke å distribuere tilbudene så godt at det i realiteten er tilbud som når alle. Senterpartiet vil arbeide for at fagskoleutdanningen skal ha en sentral plass i fylkeskommunens utdanningsprogram. Maritim høgskole må få tildelt midler og gitt den kompetanse som er viktig for å se fremover med tanke på nordområdesatsningen.

16 3.5 Høyere utdanning Senterpartiet er opptatt av at høgskolene og universitetet i landsdelen utvikler høy standard på forskning og utdanning. Ved å bruke disse institusjonene til ulike oppdrag i fylket, vil det utvikles kompetanse som ulike lokale brukere kan dra nytte av. Det er viktig at disse institu sjonene blir kjent med næringslivets og samfunnets behov for utvikling av høyere kompetan se. Utdanning, veiledning og forskning som tilpasses disse behovene vil være sentrale beting elser for den samfunnsutviklingen landsdelen står over for. Senterpartiet vil arbeide for at fylkeskommunen bidrar til at høyere utdanning kan desentrali seres slik at videreutdanning og kompetanseheving kan bli rimeligere for deltakerne og opp dragsgivere, og faktisk mulig å gjennomføre. Blant annet kan bredband og IKT gjøre dette relativt enkelt å få til gjennom etablert infrastruktur og systemer som kommuner samarbeider om, eksempelvis gjennom Studiesenteret.no med over 80 deltagende kommuner og de øvrige studiesentrene i Troms. Universitet og høyskoler også i Troms har fortsatt en vei å gå når det gjelder å se at alt ikke trenger å skje på Campus, og at andre (kommuner, næringsliv og inn byggerne) kan og skal ha innflytelse på etterspørselen av tilbud. Sp vil støtte realisering av Campus Finnsnes. Senterpartiet vil jobbe for å stimulere til samarbeid mellom utdanninginstitusjonene og etab lerte strukturer for utvikling av lokale læringsarenaer i distriktene. Dette vil gi befolkningen her en mulighet å ta etter og videreutdanning nært der de bor. 3.6 Bioteknologi og bioprospektering Troms Sp mener at kompetanseintensive næringer basert på bioteknologi og bioprospektering må utvikles i nær tilknytning til de mest sentrale forsknings og utdanningsmiljøene. Troms Sp vil legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi. I tillegg må det stimuleres til at den kompetansen som finnes i forskningsmiljøene i regionen beholdes og videreutvikles som grunnlag for fram vekst av ny bioteknologi i Troms. 4. Kultur, idrett og frivillighet Troms Senterparti anser kultur og kulturarv som en av de viktigste verdiene som skal forvaltes på vegne av våre etterkommere. Kultur bygger identitet, tilhørighet og samhold for alle men nesker og er et grunnleggende fundament for samfunnsutvikling og en forutsetning for å sikre god livskvalitet for alle mennesker også tromsværingen. Vår historiske kulturarv er røttene til fortida, og skaper kunnskap, trygghet og livskraft, og vil være en rettesnor for framtidas samfunnsutvikling. Troms Senterparti vil prioritere kulturar beid som sikrer at også distriktene kan få gode kulturtilbud for alle aldersgrupper.

17 Troms Senterparti ser det derfor som viktig at det er god balanse mellom formidling av kunst og kultur, og muligheten for at tromsværingene selv kan være deltakere i kunst og kulturakti viteter. 4.1 Kulturarv Samfunnet utvikler seg i stadig økende tempo. Derfor har det aldri før vært viktigere å for midle kulturhistorie enn nettopp i dag, og det vil bli enda viktigere i fremtiden. Troms Sen terparti vil derfor prioritere tiltak som bidrar til økt kunnskap og forståelse for felles og indi viduell/lokal kulturhistorie for kommende generasjoner tromsværinger. Troms fylke har mange sentrale felles kulturhistoriske områder som kystkultur og krigshistorie. Kystkulturen er en historisk bærebjelke for livsgrunnlag og bosetting langs hele kysten. Krigs historiens dramatiske hendelser har gjennom etterkrigsgenerasjonene også påvirket dagens tromsværinger. Den nordnorske krigshistorien har imidlertid fått en ufortjent liten plass i his toriebøkene sett i forhold til de opplevelser og vilkår som sivilbefolkning og soldater levde under i krigsårene. Troms Senterparti vil jobbe aktivt for å gjøre den nordnorske krigshistorien kjent og anerkjent slik at den får sin rettmessige plass i nasjonens historie. Troms Senterparti vil øke muligheten for å bruke kunst og kultur som brobygger mellom ge nerasjoner, så vel som å skape kontakt mellom ulike etniske grupper. Troms Senterparti vil derfor: gi tilskudd til frivillige organisasjoner som satser på formidling av kultur i distriktene og fylket for øvrig. realisere møteplasser som stimulerer til økt engasjement for kultur og kunst hos barn og unge, gjennom å styrke kulturskoletilbud samt videreutvikle UKM. gi støtte til arrangement som fremmer flerkulturelle bidrag at museumsarbeid, spesielt rettet mot kystkultur, innlandskultur og polaraktiviteter styrkes og viderutvikles.. gjennom et tett samarbeid med regionmuseumene styrke og videreutvikle deres rolle i formidling av vår felles historie og kultur, men også se deres rolle i et samfunns og næringsutviklingsperspektiv.. at Polarmuseet i Tromsø utvikles til et sterkt nasjonalt museum. at arbeidet med forsvarets historie ved Troms Forsvarsmuseums avdelinger styrkes styrke kunst og kulturformidling rettet mot skoler og barnehager. Særlig er det viktig å få økt den nasjonale satsinga på den kulturelle skolesekken styrke folkebibliotekene og øke tilgjengeligheten for alle brukergrupper. En viktig utfordring er her også å utvikle innholdet på breibåndstilbudet til bibliotekene slik at mulighetene dette gir styrker bibliotekenes rolle. utvide og styrke utdanningstilbud innen kunst og kultur at offentlig ansatte kunstnere også skal fungere som inspiratorer for kulturaktiviteter ute i distriktene at «Kulturnett Troms» skal videreutvikles som kulturpolitisk tiltak.

18 prioritere kulturarbeidet som et viktig fundament i næringsutvikling og næringsabeid, kultur og næring, og Troms Sp vil spesielt legge til rette for en videreutvikling av FilmCamp som et ressurs og infrastruktursenter prioritere innovativ og nytenkende formidling av kulturhistorie. synliggjøre kulturminnenes kommersielle verdi for reiselivsnæringen. 4.2 Idrett, fysisk aktivitet og frivillighet Troms Senterparti mener det er viktig med et godt samspill mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. Vi ser viktigheten av alt frivillig arbeid som gjøres i idrettslag, andre lag og foreninger. Tiltak som leksehjelp i skolen og besøksordninger for eldre, organisert av frivillighetssentraler, foreninger som gir fritidstilbud i form av turløyper, deltakelse i idrett, konserter og lignende. Alt dette kan være viktig forebyggende arbeid, som blant annet frem mer fysisk fostring. Alle slike tilbud fremmer folkehelse og gir gevinst både for den enkelte og for samfunnet. Der dialogen mellom de frivillige og det offentlige er god, åpnes det for spennende og utford rende arbeid der gevinsten er løsninger som er forankra i lokalsamfunnet styrking av sosiale nettverk og innbyggere som er stolt av hjemstedet sitt. Troms Senterparti vil: varbeide for å øke støtten betydelig til idrett og fysisk aktivitet i Troms, med fokus på å trygge barn og unges oppvekstvilkår. at flerbruks og ungdomsanlegg skal prioriteres i fylkeskommunale bevilgninger. at alle idrettsaktiviteter skal være tilgjengelig også for funksjonshemmede. arbeide for at deltakelse i frivillig arbeid som idrett og idrettsutdanning skal gi realkompetanse i samfunnet. legge til rette for, og bidra til utvikling og utbygging av anleggsstrukturen i hele fylket gi gode rammevilkår for kommunale frivillighetssentraler til koordinering av frivillig arbeid få fylkeskommunen til å låne ut øvings og møtelokaler til frivillige organisasjoner gratis. gi økt støtte til det arbeidet som gjøres i frivilligsentraler og den frivillige innsats som gjøres f.eks. i forbindelse med eldreomsorgen. fjerne skatt på frivillig arbeid ved å forbedre momskompensasjonsordningen gjennom at den ikke må være knyttet til Frivillighetsregisteret og at den blir enklere å delta i for små organisasjoner. Man må også styrke ordningen slik at frivilligheten får refundert momsutgifter krone for krone. sikre en fortsatt positiv utvikling av regionmuseene si ja til å bevare søndagen som en dag for frivillighet, folkehelse og fellesskap, og si nei til flere søndagsåpne butikker.

19 5. Helse Som en del av de helt nødvendige samfunnsfunksjonene er det avgjørende at landsdelen har en tilfredsstillende helsetjeneste på alle områder. Ved gjennomføringen av samhandlingsreformen har kommunene fått nye utfordringer og har måttet tenke nytt i organisering av tjenestetilbudene til befolkningen. Samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må videreutvikles med fokus på like verdighet i forhold til hvor du bor. Og alltid må prinsippet være at; pasien ten/brukeren skal være i fokus, Senterpartiet er opptatt av at helsetjeneste tilbudene skal gis mest mulig der du bor. Samhand lingsreformen kan oppfattes som en desentraliseringsreform. Dette er SP opptatt av og bekym rer seg for. Det innebærer at en må fortsette å utvikle en høyt kompetent tjeneste til befolk ningen i alle ledd av helsetilbudet fra kommunehelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste. Særlig når det kommer til rus/psykiatri er dette viktig. SP ser med bekymring på økende an tall unge med psykiske vansker. Senterpartiet er opptatt av å bidra positivt til at kommunene klarer å løse utfordringene gjennom styrking av distriktsmedisinske senter i tillegg til lokalmedisinske senter der det er naturlig, utvikling av interkommunale samarbeider, legevaktssamarbeider osv. Senterpartiet ønsker å opprettholde akuttberedskapen i fylket. Fylkeskommunen får også et forsterket ansvar for «Folkehelsen» som må ivaretas. Nasjonale føringer i forhold til «Folkehelsevisjonen» må støttes i alle lokalsamfunn. Frisklivs sentraler er viktige brikker i dette arbeidet. Universitetssykehuset i Nord Norge og tannlegeutdanningen i Tromsø er viktige i utviklingen av gode helsetilbud i landsdelen. Senterpartiet vil bruke all sin politiske innflytelse på å vi dereutvikle disse institusjonene, fordi de er fundamentet i utdanning av helsepersonell og forskning og utgjør et viktig fundament i tryggheten til befolkningen i Nord Norge. Senterpartiet er opptatt av at folk skal føle seg trygge der de bor. Derfor er det også viktig å kunne tilby en god ambulansetjenste for befolkningen. Vi vil jobbe for kort responstid og en styrking av ambulansetjenesten i fylke. 5.1 Folkehelse: I den nye loven om folkehelse (gjeldende fra ) fikk fylkeskommunen et større ansvar for folkehelse. Folkehelsearbeid må styrkes på alle forvaltningsnivå og i alle samfunnssektorer, gjennom samarbeid som forplikter, fordeler ansvar og stimulerer til handling. Vi må tørre å iverksette tiltak basert på erfaring og kunnskap ervervet gjennom forskning og utprø ving, og Troms Senterparti vil legge til rette for at kommunene kan drive aktivt folkehelsearbeid gjennom å gi økonomiske rammer for eksempelvis frisklivssentraler. Det er viktig å legge til rette for turstier i hele fylket, dette innebærer samarbeid med grunneiere.

20 Senterpartiet engasjement går på: økonomisk trygghet for institusjonene og et finansieringssystem som gir forutsigbarhet. sterkere demokratisk styring av helseforetaken bidra til at helsetjenester/tilbud ikke fjernes fra der du bor. akuttberedskapen i distriktene må ikke reduseres tjenstetilbudene skal ha pasienten i fokus, ikke økonomi og geografi. tilfredsstillende behandling for rus og psykiatri, herunder satsing på ettervern. fokus på tilbud til unge som sliter med psykiske vansker. bidra til at visjonen «folkehelsen» blir et begrep for alle, støtte tiltak som reduserer «dørstokkmila» etablere gode samarbeidsprosjekt med frivillige og grunneiere med tanke på at «marka er for alle» styrke ambulansetjensten 5.2 Tannhelsetjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms preges av tannlegemangel. Utdanningen i Tromsø vil avhjelpe på dette framover. Men det er nødvendig å se på også andre kreative rekrute ringsgrep for å løse utfordringene på kort sikt. Senterpartiet mener det er viktig å sikre en desentalisert tannhelsetjeneste. Dette innebærer at Senterpartiet vil: finne gode samarbeidsløsninger mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste fortsatt bidra til at det utdannes nok tannleger for landsdelen. opplysningsarbeid for god tannhelse bør prioriteres. 6. Miljø Troms Senterparti bygger sin miljø og energipolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling møter dagens behov uten å true framtidige gene rasjoners mulighet til å oppfylle sine behov, og tar vare på livets mangfold på jor da. Senterpartiet er også opptatt av at miljømål må ses i sammenheng med nærings utvikling. Troms har gjennom universietet i Tromsø og en rekke fagmiljø i tilknytning til denne instis tusjonen bygget opp en meget sterk miljøkompetanse (ARCTOS) som må utnyttes både na sjonalt og internasjonalt, gjennom etablering av et nasjonalt senter for denne kompetansen. Troms Sp vil arbeide aktivt for etablering av et slikt senter, sett i sammenheng med regje ringens nordområdesatsing. Senterpartiet mener at naturen skal forvaltes på en slik måte at man overbringer den i bedre stand til neste generasjon enn den var når man overtok. Denne tankegangen legger vi til grunn for all vår politikk. Senterpartiet har en sterk tro på forvaltertanken;

FYLKESVALGPROGRAM FOR TROMS SENTERPARTI 2015-2019 «Troms mulighetenes fylke» http://www.senterpartiet.no/troms 1 INNHOLD Troms, mulighetenes fylke Kapittel 1. Næringsutvikling 1.1 Sjømatfylke Troms 1.2

Detaljer

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,

Detaljer

By og land hand i hand

By og land hand i hand DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Dette er viktige saker for SP - og deg! HURDAL SENTERPARTI - VALGPROGRAM 2019-23 JA TIL LOKALT FOLKESTYRE - NEI TIL SENTRALISERING! Dette er viktige saker for SP - og deg! Vi vil jobbe for at Hurdals innbyggere og folkevalgte fortsatt skal kunne

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Program for Partnerskap Ofoten

Program for Partnerskap Ofoten Program for Partnerskap Ofoten 2009-11 Første gang behandlet i Styremøte 03.04.09, sendt på sirkulasjon til Styret 29.04.09, godkjent i Styret 10.06.09 I tillegg til dette partnerskapsprogrammet skal det

Detaljer

ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL:

ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND. Valgprogram SENTERPARTIET VIL: Valgprogram 2019-2024 ØRLAND SENTERPARTI BYGGER NYE ØRLAND SENTERPARTIET VIL: at Ørland skal være en god plass å bo for folk i alle aldre, uansett bakgrunn. ha vekst, nyskaping og utvikling i alle deler

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

S E N T E R P A R T I E T. Troms

S E N T E R P A R T I E T. Troms S E N T E R P A R T I E T Troms Senterpartiet er garantisten for: 1 mrd til bedre standard på fylkesveiene. 30 mill til reiselivssatsingen. Vi har tro på 5000 nye arbeidsplasser i reiselivet i Nord-Norge.

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.

Detaljer

Kjære Karlsøyvelgere.

Kjære Karlsøyvelgere. Kjære Karlsøyvelgere. Høstens valg er et viktig lokalvalg for Karlsøy kommune og vil avgjøre hvem som skal styre kommunen vår de neste fire årene. Ved valget i 2007 ble det dannet en bygdeliste som hadde

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg

Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg Regional plan og kommuneoverskridende arealutfordringer Basert på TF-notat nr. 54/2016, Bent Aslak Brandtzæg 1 Formålet med utredningen Se nærmere på: Hva slags kommuneoverskridende arealutfordringer som

Detaljer

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Handlingsplan 2009. Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Partnerskapet har etablert faggruppene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti Stem på Berlevåg SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 2 Et varmere Berlevåg Dette heftet er et utdrag fra vårt valgprogram - På nett finner du helheten, se baksiden! Berlevåg trenger en positiv

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning

Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet

Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet Sørlandsrådet Kristiansand, 5. desember 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan

Detaljer

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning? Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Høringsseminar Regional planstrategi

Høringsseminar Regional planstrategi Høringsseminar Regional planstrategi Hvor går Sør-Trøndelag? Har vi felles strategier? 16. Desember 2012 Karen Espelund Fylkeskommunens ulike roller Tjenesteyter Lovforvalter Regional utviklingsaktør Regionalt

Detaljer

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019

Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Sauherad Arbeiderparti 2015-2019 Vedtak om framtidig kommunestruktur vil bli gjort i 2016 og derfor er denne valgperioden en viktig tid for samfunnet vårt. Dette vil bli en krevende prosess, vi skal nå

Detaljer

FOLKEMØTER Senja folkemøter Nærmere 600 deltakere

FOLKEMØTER Senja folkemøter Nærmere 600 deltakere FOLKEMØTER Senja 2020 23 04 18 05 06 18 11 folkemøter Nærmere 600 deltakere Gruppearbeid Kommuneplanens samfunnsdel Kommunen er tjenesteyter, men også samfunnsutvikler. Gjennom strategisk utvikling de

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Prinsipprogram 2018/2019

Prinsipprogram 2018/2019 www.facebook.com/ufrtroms tromsfylke.no/ Snap: ufrtroms Prinsipprogram 2018/2019 Troms Fylkeskommune Respekt Rettferdighet Samhold Engasjement Bærekraftig Ungdommens Fylkesråd skal jobbe med følgende:

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima

Detaljer

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Høringsutkast

Høringsutkast Høringsutkast 28.09.18 INNHOLD I. INNLEDNING II. III. IV. REGIONENS HOVEDUTFORDRING REGIONAL VEKST OG SAMARBEID STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER 1. TRANSPORT OG SAMFERDSEL 2. NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGSVENNLIG

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På høring

Regionplan Agder 2030 På høring Regionplan Agder 2030 På høring Styremøte Setesdal regionråd Valle, 6. februar 2019 Ola Olsbu, leder arbeidsutvalg for Regionplan Agder 2030 Status Fylkesutvalgene vedtok på tirsdag (29. januar) å sende

Detaljer

Sørfold Senterparti. Sørfold - best som egen kommune.

Sørfold Senterparti. Sørfold - best som egen kommune. Sørfold Senterparti Sørfold - best som egen kommune. VÅRE VEIVISERE VIL VÆRE: Bestå som egen kommune Ta hele Sørfold i bruk Trygghet i alle livets faser Tenke miljørettet Kultur gir liv Hjelpe ungdom til

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Konfidensielt AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske

Detaljer

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden

Meldal. Siste 4 år. Program for kommunestyreperioden Program for kommunestyreperioden 2011-2015 Meldal Siste 4 år Nytt næringssenter Løkken Verk Ny barnehage Løkken Verk Ny felles grunnskole for hele bygda Ny demensavdeling ved Meldal Helsetun Ny stilling

Detaljer

Programmet består av sju temaområder:

Programmet består av sju temaområder: Program 2015-20192019 Gjerdrum Arbeiderparti Programmet består av sju temaområder: 1) Gjerdrum en god kommune å vokse opp i! 2) Gjerdrum gode helsetjenester når du trenger det! 3) Gjerdrum rik på kultur,

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Sørlandsrådet Risør, 17. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan Agder 2030 Regional

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Foto: Ørjan Bertelsen. Med hjerte for hele Kåfjord

Foto: Ørjan Bertelsen. Med hjerte for hele Kåfjord Foto: Ørjan Bertelsen Med hjerte for hele Kåfjord Foto: Ørjan Bertelsen SPs verdigrunnlag SP vil bygge partiet fra grasrota, og ønsker mer lokal styring av forvaltningen. Alle har et medansvar for å medvirke

Detaljer

Melhus Arbeiderparti

Melhus Arbeiderparti Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret 06.09.16 PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2017 Samfunn: 1. Legge til rette for trivsel og god folkehelse i kommunen 2.

Detaljer

Andre innspill: (gule lapper)

Andre innspill: (gule lapper) 1 Innspillene fra folkemøtene Ramsund og Evenskjer GJESTEBUD Ramsund, mandag, 08.10.18 1. Hva har vi som er bra i dag? Statlige arbeidsplasser Frivillighet Kultur og idrett Andre innspill: (gule lapper)

Detaljer

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak MØTEBOK Side 1 av 8 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak Bakgrunn for saka: Rådmenn utarbeidet etter oppdrag fra Ordfører/rådmannsforum

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

TINN KOMMUNE Arkiv: 430 Saksnr.: 2011/ Saksbeh.: Gjertrud Nysæter Lien Dato:

TINN KOMMUNE Arkiv: 430 Saksnr.: 2011/ Saksbeh.: Gjertrud Nysæter Lien Dato: TINN KOMMUNE Arkiv: 430 Saksnr.: 2011/1543-2 Saksbeh.: Gjertrud Nysæter Lien Dato: 03.06.2011 SAKSFRAMLEGG NOU 2011:3 - Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet - høringsuttalelse Utvalg

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer