Artikkelsamling. Barnehagen som lærings- og danningsarena - Prosjektrapport fra Troms og Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Artikkelsamling. Barnehagen som lærings- og danningsarena - Prosjektrapport fra Troms og Hordaland"

Transkript

1 Artikkelsamling Barnehagen som lærings- og danningsarena - Prosjektrapport fra Troms og Hordaland

2

3 Forord Utdanningsdirektoratet Kunnskapsdepartementet igangsatte høsten 2011 pilotprosjektet Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena i seks fylker; Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Hedmark, Vestfold og Østfold. Hvert fylke har hatt med barnehager. Samarbeid med universitet og høgskoler i fylkene har vært en viktig del av pilotprosjektet. Barnehagene og universitet og høgskoler har skrevet fagartikler som dokumenterer arbeidsprosesser, kunnskapsutvikling og etablering av ny praksis i barnehagene. Læring og danning er prosesser som ikke skrus av og på for bruk i samlingsstunder og andre planlagte aktiviteter. Pilotprosjektet og fagartiklene gir oss ny og økt kunnskap om betydningen av de voksnes rolle i barnehagen, og hva de har å si for barns trivsel, utvikling, læring og danning. Fagartiklene gir oss et «vindu» inn i et mangfold barnehagehverdager. Artiklene er omfattende, og de dokumenter på en god måte de ulike elementene som har vært viktige i barnehagenes arbeids- og utviklingsprosess. Utdanningsdirektoratet er imponert over barnehagens innsats og gjennomføring av pilotprosjektet. Det er et stort stykke arbeid som er lagt ned i løpet av et år. Fylkene har levert omfattende artikkelsamlinger, og vi har derfor valgt å samle dem i tre hefter med to fylker i hvert hefte. Vi håper disse artikkelsamlingene vil være interessant lesing, og at de kan inspirere til videre arbeid med å realisere barnehagens samfunnsmandat. God lesing. Torill Eskeland Direktør i Stab for barnehage 3

4 4

5 Troms Forord 7 Gjennomføring og erfaringer v/ Bengt-Ove Andreassen, Universitetet i Tromsø, og Vibeke Gjendemsjø, Fylkesmannen i Troms Danningsbegrepet i barnehagen. Barnehagen som lærings- og danningsarena Bengt-Ove Andreassen, Universitetet i Tromsø Mer enn et tastetrykk Breivika studentbarnehage v/ Torstein Unstad, Laila Breivik og Kristin Ryeng Det store bukkespranget nysgjerrighet som drivkraft i barnehagebarnas danningsprosesser Bukkespranget naturbarnehage AS, v/ Turid S. Boholm, Agnes H. Johansen, Kenth T. Mikalsen og Nina S. Østgård Å se spor av danning med filosofiske øyne. Vi har to øyne som vi kan se med Furuslottet barnehage, v/ Lillian Henriksen, Katja Naimak og Inger Johansen På reise mellom Sápmi og India. En reise som kan fremme læring og danning i barnehagen? Gimle studentbarnehage, v/ Ellen Strandli og Gro Nilsen Den aktive pedagogen en forutsetning for å kunne se barnehagen som lærings- og danningsarena? Gratangen barnehage, v/ Anne Grethe Christensen, Ona Wågen og Janne Ryslett På leting etter danning Kroken barnehage, v/ Wenche Pettersen, Siv H. Hanssen og Ranja Olaisen Når læring og danning går som en lek Reinen barnehage, v/ Anita Nergaard, Berit Johansen og Birgitte Nordberg Æ tørr åsså! Storskogåsen studentbarnehage, v/ Hilde Kanestrøm, June Abelsen Olsen, Anne-Lena Abrahamsen og Berit Irene Svineng Alle veier fører til Rom Storsteinnes barnehage, v/liss-mari Sørensen, Åse M. Storbakk og Margareth Åseng Ut på tur bestandig sur, eller? Trollskogen barnehage, v/ Unni Sjåberg, Helen Johansen, Kirsti Skogstad og Elin Sørum Med rakett til sola. En artikkel om demokrati i barnehagen Universet studentbarnehage, v/liz-eva Iversen, Brigitte Larssen, Lisa Johnsen og Christian Jentoft 110

6 6

7 Forord I samarbeid med Universitetet i Tromsø og Fylkesmannen i Troms har 11 barnehager i vårt fylke gjennomført hvert sitt utviklingsprosjekt om «Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena». Resultatet er 11 praksisnære fagartikler fra barnehagene som viser ulike innfallsvinkler for å forstå begrepene læringsmiljø og danning. Artiklene fra barnehagene handler blant annet om å tilrettelegge for barns utforsking av verden og deres lyst til å lære. Dette kan føre mye med seg. Her kan vi lese om barn som ikke passivt mottar kunnskap, men som aktivt bruker den, deltar, medvirker og påvirker. Fagansvarlig Bengt Ove Andreassen ved Universitetet i Tromsø har skrevet en teoretisk artikkel om hva barnehagen skal eller bør inneholde for at det skal gi mening å hevde at danning er en prosess som får næring i barnehagen. Spennende. Barnehagene har gjennom sine utviklingsprosjekt utforsket eget læringsmiljø og ikke minst forståelsen av begrepet danning. Fylkesmannen er sikker på at barnehagene som har vært med i prosjektet har fått større forståelse for hvordan ansatte i barnehagen kan legge til rette for barns læring og danning. Vi vet at kvaliteten i samspillet mellom mennesker er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnehagenes bevisste og kontinuerlige arbeid med verdier som vennskap og tilhørighet, toleranse og mangfold, inkludering og deltakelse, er helt avgjørende for å nå målet om et barnehagetilbud av høy kvalitet. Fylkesmannen retter en helt spesiell takk til fagansvarlig for prosjektet, førsteamanuensis Bengt Ove Andreassen ved Universitetet i Tromsø for hans teoretiske innspill og prosessveiledning underveis. Barnehagene som ble med oss på denne spennende læringsog danningsreisen fortjener også stor takk. Fylkesmannen i Troms Utdanningsdirektør Ingrid Hernes 7

8 v/ Bengt-Ove Andreassen, Universitetet i Tromsø, og Vibeke Gjendemsjø, Fylkesmannen i Troms Prosjektet Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena i Troms fylke (Tromspiloten) Gjennomføring og erfaringer Formålet med prosjektet og midlene fra Kunnskapsdepartementet til de ulike fylkene, har vært å styrke bevisstheten om barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. Bakgrunnen for prosjektet var implementering av ny formålsparagraf for barnehagen som ble vedtatt i 2008 og satt i verk fra 1. januar Den nye formålsparagrafen medførte et behov for følgeendringer i rammeplanen, og 1. august 2011 ble en ny rammeplan for barnehagen med følgeendringene innført. I formålsparagrafen og i rammeplanen er danningsbegrepet nå et sentralt begrep. Prosjektet i Troms fylke har satt fokus på hvilken betydning danningsbegrepet har for praksis. Tolv barnehager har vært med i prosjektet i Troms fylke (i alfabetisk rekkefølge): Breivika barnehage, Tromsø Bukkespranget Naturbarnehage, Tromsø Furuslottet barnehage, Storfjord Gimle barnehage, Tromsø Gratangen barnehage, Gratangen Kroken barnehage, Tromsø Reinen barnehage, Tromsø Storskogåsen barnehage, Tromsø Storsteinnes barnehage, Balsfjord Storvollen barnehage, Tromsø Trollskogen barnehage, Balsfjord Universet barnehage, Tromsø Hver av barnehagene har utformet sitt eget utviklingsprosjekt med målsetninger om å videreutvikle god praksis, refleksjon over barnehagen som læringsmiljø og over danningsbegrepet plass og betydning i en barnehagekontekst. En del av det innledende arbeidet med barnehagene, valgte vi å formulere at vårt ønske var at utviklingsprosjektene skulle bidra til «Å sette praksis på ordene», i den grad det var mulig. I denne rapporten fra prosjektet i Troms fylke er det erfaringsbaserte artikler fra elleve av de tolv av barnehagene. Til sist er det en teoretisk artikkel som gir perspektiver på danningsbegrepet i barnehagen på bakgrunn av erfaringene fra prosjektet i Troms fylke. 8

9 Utvelgelsen av barnehager til prosjektet Av de totalt tolv barnehagene som var med i prosjektet, var seks private og seks kommunale. De fleste i Tromsø-området fra Tromsø kommune, mens fire barnehager var i andre kommuner (Gratangen, Balsfjord og Storfjord). Blant de deltakende barnehagene var det barnehager organisert med avdelinger og barnehager organisert i baser. Størrelsen på barnehagene varierte fra 36 barn til 85 barn. Til sammen har utviklingsprosjektene i barnehagene i «Tromspiloten» omfattet 636 barn. Ved siden av invitasjonen som ble sendt ut til alle barnehagene, utarbeidet vi et enkelt søknadskjema hvor vi foruten faktaopplysninger om barnehagen ba om en kort begrunnelse på hvorfor barnehagen ønsket å delta. Begrunnelsene var svært sammensatte og fokuserte på ulike ting. Noen vektla danningsbegrepet og positive erfaringer med å arbeide i prosjekt: «Vi ønsker å åpne for nye tanker inn i barnehagen. Vi tenker at det vil bli flott å få flere å tenke sammen med mht. danningsbegrepet!. Vi har tidligere bl.a. deltatt i realfagsprosjekt og syns vi lærte mye av prosjektformen. Vi ønsker at danning skal tre tydeligere frem i progresjonsplanen vår for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Alle fagområder vil ha en plass i dette arbeidet og utgangspunktet vil ligge i satsningsområdet». Andre vektla at prosjektet ga en mulighet til å arbeide videre med tema som barnehagen hadde hatt en særlig vekt på tidligere: «Barnehagen preges av stort kulturelt mangfold. Samisk språk og kultur står sterkt og er viktig for oss. Refleksjoner om hvordan læringsmiljøet er, våre verdier og holdninger er viktige og nødvendige. Det handler om å forstå vår rolle som voksne i barnehagen og se på egen handlinger i et etisk og verdimessig perspektiv. Hvilke normer tar vi utgangspunkt i våre egne eller barnets normer? Barn i dag vokser opp i møtet mellom blant andre samisk og norsk kultur». Og atter andre var orientert rundt lek og internasjonale konvensjoner og perspektiver som forplikter: «Vi ser på leken som barnas aller viktigste lærings- og danningsarena. Den har en sentral plass i barnehagen, og er av så vesentlig betydning for barns liv at barn har rett til lek i følge FNs barnekonvensjon. Læring gjennom lek er noe av det som kjennetegner barnehagens egenart. Denne tilnærmingen til læring, som spesielt kjennetegner de nordiske barnehagene, framheves av OECD som svært positiv. Vi mener at kunnskap om barns læringsstrategier er nødvendig for å forstå, vurdere og støtte det enkelte barns utviklingsforløp. Kunnskap om sammenhengen mellom lek og læring er nøkkelkompetanse for personalet som skal bistå i barnas læring og danning. Vi ønsker å være med på dette prosjektet for å jobbe enda mer systematisk med fagområdene i forhold til vårt satsningsområde». Søknadene viste et mangfold blant barnehagene. I søknadene der vi forventet at barnehagene måtte skriftliggjøre tanker om hvorfor de ønsket å være med i et slikt prosjekt, framkom det tydelig at det var et stort spenn i prosjekterfaringene. Enkelte barnehager begrunnet sin deltakelse i prosjektet med et ønske om å opparbeide seg prosjekterfaring, mens andre hadde lang og god erfaring med prosjekter. Det meldte seg derfor et behov for en vurdering om vi skulle gjøre en utsiling med tanke på erfaring. Vi valgte imidlertid å inkludere alle 9

10 barnehagene, også de uten prosjekterfaring, med den hensikt å forsøke å stimulere til utvikling av prosjektkompetanse i barnehagesektoren. Dette tror vi var en fornuftig vurdering, og vi anser at de barnehagene som aldri hadde deltatt i et slikt prosjekt tidligere, nå sitter igjen med verdifulle erfaringer som både kan tas med inn i det faglige arbeidet i barnehagen, men også i framtidige prosjekter. I søknadene forventet vi også at barnehagene kort presenterte et innhold og fokus for eget utviklingsprosjekt. Søknadene representerte en bredde som ga mulighet for å belyse barnehagen som læringsmiljø og danningsarena på ulike måter og med ulike faglige fokus. Barnehagene forankret sine prosjekter i de fleste av rammeplanens fagområder. Organisering Etter at søknadene var innvilget, fikk barnehagene invitasjon til første samling i Tromsø desember Dette var første av i alt fire samlinger. 1 På denne samlingen møtte en prosjektgruppe fra hver barnehage. For å være i tråd med utlysningen og forventningene fra Kunnskapsdepartementet, måtte hver enkelt barnehage nedsette en prosjektgruppe som besto av styrer, førskolelærer og pedagogiske medarbeidere/assistenter. Med tre til fire medlemmer i hver prosjektgruppe utgjorde et samlet plenum på hver samling cirka førti stykker. Prosjektgruppene ble tildelt en viktig rolle ved å ha et spesielt ansvar for å drive prosjektet i hver enkelt barnehage mellom hver samling. En viktig del av dette arbeidet var knyttet til å informere og involvere det øvrige personalet i hver enkelt barnehage, for slik å sikre at hele barnehagen (evt. hele basen eller avdelingen) var inkludert i prosjektet. Videre ble prosjektet og arbeidet på de ulike samlingene organisert med utgangspunkt i prinsipper og ideer fra såkalt lærende nettverk (jf. Lund, 2011). Lærende nettverk handler i korte trekk om å skape samarbeid og legge til rette for gjensidig læring og erfaringsdeling. Et prinsipp er at en organisering i nettverk skal bidra til å skape dialog, erfaringsutveksling og refleksjon som igjen kan danne grunnlag for å utvikle pedagogisk praksis og refleksjon over barnehagen som pedagogisk virksomhet. Allerede fra første samling la vi vekt på at samlingene ville bestå av arbeid i grupper der prosjektgruppene presenterte sine prosjekter for hverandre. Et stort ansvar ble slik sett lagt på barnehagene for at dette skulle fungere. Særlig med tanke på at periodene mellom hver nettverkssamling skulle benyttes til å gjennomføre og dokumentere ulike sider ved barnehagens utviklingsprosjekt. Erfaringer og utfordringer fra dette arbeidet dannet grunnlag for det faglige arbeidet på nettverkssamlingene. Til hver samling ble det gitt et mellomperiodearbeid. Det vil si at prosjektgruppen skulle sørge for at prosjektet hadde progresjon mellom samlingene, og at dette dannet grunnlag for noe av arbeidet på neste samling. I tillegg til arbeidet i grupper ble det på hver samling lagt opp til ulike faglige innspill. Enten av prosjektlederne Bengt-Ove Andreassen og Vibeke Gjendemsjø, eller av fagpersoner fra Universitetet i Tromsø. Disse innspillene spente tematisk svært bredt. Alt fra 1 De andre samlingene var alle i 2012: februar, april og september. 2 Se denne linken: https://intra.hive.no/getfile.php/filer/oppdrag/skjemaer/rammer%20for%20skrivefasen.pdf 10

11 pedagogiskfilosofiske perspektiver (som danning, læring, læringsmiljø), til innspill om å arbeide i og med utviklingsprosjekt (som bruk av praksisfortellinger, organisering av prosjekt, og skriving). I fortsettelsen vektlegges særlig det praktiske arbeidet med utviklingsprosjekt og erfaringer fra dette. Fra første samling viste det seg at barnehagene gav positive tilbakemeldinger på muligheten om å arbeide i egen prosjektgruppe i løpet av samlingen. Vi satte derfor av tid på dag to av hver samling til at den enkelte prosjektgruppe fikk tid til å diskutere hva samlingen og innspillene fra de andre prosjektgruppene hadde å si for deres eget prosjekt. Prosjektgruppene ga en nokså unison tilbakemelding om at dette var verdifull tid. Her kunne de sitte og snakke om sitt eget prosjekt uten å bli avbrutt og mens innspillene de hadde fått fra de andre prosjektdeltakerne fremdeles var ferskt. Prosjektgruppene fikk denne muligheten på alle samlingene. Å jobbe med utviklingsprosjekt Siden erfaringene med å jobbe med prosjekt eller utviklingsprosjekt var varierende, brukte vi god tid på første samling til å si noe om hva et utviklingsprosjekt er, eller kan være. Vi vektla at et utviklingsprosjekt er en arbeidsform som er avgrenset i tid, er problemorientert (dvs. at noe skal undersøkes eller utvikles), og slik sett også er målrettet. Disse momentene kan også brukes til å underbygge at et utviklingsprosjekt representerer noe unikt, og dermed også krever ekstra oppmerksomhet i hverdagen. Det må prioriteres, blant annet ved å sette av tid. Noe en problemstilling eller det som skal utprøves får litt ekstra oppmerksomhet i tidsperioden det foregår. Å gjennomføre et utviklingsprosjekt er å utforske en problemstilling eller prøve å realisere noe (prøve ut noe) innenfor en tidsavgrenset periode. Prosjekter er også sosiale. De involverer flere deltakere (og grupper) og de krever en kollektiv innsats (jf. Levin og Klev, 2002 om generelle kjennetegn ved utviklingsprosjekter). På første samling ble det vektlagt at en overordnet målsetning med prosjektet var å utvikle det vi kalte barnehagefaglighet. Det handler om å beskrive, analysere og systematisere praksis med tanke på å utvikle det faglige arbeidet i barnehagen. Prosjektet kunne slik sett ses på som et arbeid med å gi mening til og skape undring om hendelser og fenomener i barnehagen. En viktig del av prosjektet var de utviklingsprosjektene som hver enkelt barnehage planla å gjennomføre. Det ble understreket at det burde være av en slik art at det kunne utvikle et metodisk repertoar, og føres videre også etter endt prosjektperiode. Et utviklingsprosjekt representerer dermed også en mulighet til å utforske noe nytt som man er usikker på når man starter. Barneperspektivet ble også løftet fram. Vi ønsket utviklingsprosjekter som fokuserte på barns utvikling, lek og læring. En viktig del av utviklingsprosjektene var derfor å opparbeide bevissthet og kompetanse om barns læring og utvikling. I Troms fylke fikk hver barnehage kroner som de fritt kunne disponere til utviklingsprosjektet. Med det ønsket prosjektledelsen å forsøke å gi barnehagene frihet og økonomiske muligheter i prosjektene så langt det var mulig. I tillegg ønsket vi å signalisere at barnehagene hadde en stor del av ansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektene. 11

12 Praksisfortellinger En utfordring for prosjektledelsen i forkant av første samling var hvordan det komplekse danningsbegrepet skulle presenteres og om mulig knyttes til utviklingsprosjektene. Hvordan forene det teoretiske danningsbegrepet med barnehagenes utviklingsprosjekter som var forankret i praksis og i rammeplan? Det ble gjort et valg om å forsøke å bruke praksisfortellinger. Til andre samling skulle hver prosjektgruppe ha med en praksisfortelling som kunne si noe om «spor av danning» barnehagen. Når formuleringen «spor av danning» ble valgt, så var det et forsøk på å «ufarliggjøre» danningsbegrepet, samtidig som en forståelse av danning skulle være implisitt i praksisfortellingen. Praksisfortellingen har sitt utgangspunkt i praksisen i hverdagen, og ble i prosjektet brukt som et virkemiddel for å sette fokus på viktige erfaringer fra praksis. Arbeid med praksisfortellingene ble brukt for å oppnå forståelse rundt handlinger gjennom refleksjon over handlingene på ulike plan. Praksisfortellingene hjelper oss til å holde fokus på hvem vi er og hva vi gjør og ikke minst på hvem vi ønsker å være og ønsker å gjøre. Den teoretiske forankringen for arbeid med praksisfortellinger var hentet fra Jerome Bruners (1997) læringspsykologi. Bruner retter oppmerksomhet mot at fortelling på mange måter kan forstås som naturlig for mennesket. En fortelling gjenspeiler en organisering av kunnskap, enten det er i form av hypoteser, en refleksjon eller en tolkning. Når det gjøres et valg om å trekke ut en bestemt situasjon i en praksisfortelling, sier det noe om at nettopp den situasjonen framstår i et spesielt lys. Praksisfortellingen kan på den ene side illustrere en typisk hverdagssituasjon eller den kan rettes mot en bestemt situasjon eller en bestemt problemstilling. I identifiseringen av praksis ligger en observasjon av en bestemt praksis som det gir mening å løfte fram. Bruner bruker diskursbegrepet for å poengtere dette og formulerer det slik: «Fortellingen er en diskurs, og diskursens første regel er at det må være en grunn for den som skiller den fra tausheten» (Bruner, 1997, s. 134). Det kan synes som om Bruner i større grad vektlegger de spesielle eller særegne hendelser i praksis enn det vi gjorde i prosjektet når vi også åpnet for å inkludere «typiske hverdagssituasjoner.» Vår vurdering var at de typiske hverdagssituasjonene var viktig i en bevisstgjøring av egen praksis, noe vi etter hvert fikk flere eksempler på. Bruner vektlegger videre at praksisfortellinger har to sider. For det første gjengir den en serie hendelser og dernest gjør fortelleren en implisitt vurdering av hendelsene (ibid., s. 137). I arbeidet med praksisfortellinger i prosjektet, vektla vi at fortellingene ga et innblikk i hverdagen i barnehagene. Gjennom de valg fortellerne gjorde når det gjald hva som ble løftet fram og hvilke historier som ble valgt, ville det bringe til torgs situasjoner som både var typiske og viktig i barnehagene. Dernest ville valg av fortellinger også si noe om refleksjonene de ansatte i barnehagen hadde om sitt eget pedagogiske arbeid. Systematisk arbeid med praksisfortellinger var ikke noe barnehagene hadde erfaring med tidligere. Vi brukte derfor tid på å forsøke å illustrere og forklare hva en praksisfortelling kan være. Vi presenterte den som en personlig erfart opplevelse fra pedagogisk arbeid og yrkesutøvelse. Hovedsaken for vår del var å invitere deltakerne inn i en refleksjonsprosess der de hadde et eiendomsforhold og var trygg på egen fortelling. Vi presiserte like fullt tidlig at det var refleksjon, drøfting og analyse av praksisfortellingen som vi var ute etter, og ikke praksisfortellingen i seg selv (som en underholdende eller fornøyelig fortelling). Arbeidet med praksisfortellingene skapte engasjement. Det var en mulighet for barnehagene til å ta opp tema og situasjoner som de selv mente var viktige. Samtidig var det flere som kjente på flere utfordringer i arbeidet med fortellingene. For det første var det å gjøre synlig og 12

13 snakke om egen praksis noe flere ikke var vant med. Hos enkelte lå terskelen høyt for det som ble oppfattet som å «blottstille» egen praksis. «Kanskje er det ikke rett, det jeg gjør», var en type kommentar som kom når vi tok de første stegene. En annen utfordring deltakerne opplevde, var å skrive ned fortellingen. Hvor mye skulle tas med av situasjonen / konteksten fortellingen var hentet ut av? Hvor mye detaljer skulle tas med? Skulle det være en klar fortellerform eller skulle man gjengi dialoger som man husket dem? Slike spørsmål meldte seg tidlig i arbeidet med fortellingene. Enkelte synte det var en utfordring å skrive ned praksisfortellingen og samtidig sørge for at det vesentlige i fortellingen ble bevart. Den første oppgaven prosjektgruppene fikk var altså å presentere en praksisfortelling som kunne sies å vise «spor av danning» i barnehagen. Oppgaven ble valgt i en forsøk på å la deltakerne vise hvilken forståelse de hadde av danning og hvordan de ville knytte det til egen praksis i barnehagen. I en presisering av oppgaven ble det lagt vekt på at de skulle forsøke å trekke fram noe som må være til stede i barnehagen for at det skal gi mening å tenke barnehagen som en «danningsarena». Nokså unisont handlet alle barnehagenes fortellinger og refleksjon over hva fortellingene viste, at barnehagen må handle om omsorg og å se det enkelte barn. Her ble anerkjennelse og medvirkning gjerne brukt som sentrale begreper. Interessant nok hadde ingen av barnehagene lagt vekt på arbeid med rammeplanens fagområder. Barnehagene argumenterte like fullt med at omsorg, anerkjennelse og medvirkning er viktig innhold i rammeplanen og i formålstenkningen for barnehagen. I neste runde ble barnehagene utfordret til å presentere ei praksisfortelling som viser hvordan arbeid med rammeplanens fagområder kan knyttes til barnehagen som danningsarena. Her kom flere interessante momenter opp. Blant annet arbeid med digitale hjelpemidler og digital danning, forhold og bevissthet til natur og til nærmiljø og at dette handler om bevissthet om omverden, og til barns undring. Noen av barnehagene viste imidlertid til lite kjennskap til konkret arbeid med fagområdene. Det gjorde at også i denne sekvensen handlet reksjonen over praksisfortellingene om omsorg, anerkjennelse og medvirkning. Arbeidet med praksisfortellinger var noe alle barnehagene fant interessant og bevisstgjørende. Det å være «tvunget» til å sette ord på hverdagens praksis og deretter diskutere og drøfte den, ga mange en opplevelse av ny innsikt. Barnehagene fikk også innsikt i hverandres praksis og kunne slik sett gi hverandre ideer for nytenkning og for konkrete opplegg. Å diskutere praksis sammen med andre fra praksisfeltet, samtidig som det ble gitt input i form av mer teoretiske forelesninger for å belyse og reflektere over praksis, gjorde at mange av barnehagene ble bevisst på sin egen praksis. Mange av bidragene i denne rapporten kretser derfor rundt «den aktive pedagog» eller «den aktive førskolelærer» på en eller annen måte. Praksisfortellingene viste seg å være en god metode for å få ansatte i barnehagene til å innta et metanivå på sin egen praksis. Slik syntes deltakerne å bli bevisst på sterke og svake sider ved sin praksis og hvordan de kunne gripe den an på en annen måte for å utvikle den videre. Tilbakemeldingen var at dette arbeidet gav mening. Praksisfortelling var et verktøy som barnehagene ville bruke aktivt i egne barnehager over for hele personalgruppen. Ut fra de positive erfaringene fra første samling fortsatt vi med å sette av tid til egenjobbing i den enkelte barnehage hvor de arbeidet rundt spørsmålene har det under arbeidet med praksisfortellingene kommet fram nye momenter som betyr noe for barnehagens prosjekt og hvilke steg kan eller bør tas videre i prosjektet? 13

14 Teoretisk påfyll: Læring, læringsmiljø og danning På samlingene har deltakerne fått teoretisk påfyll om læringsbegrepet i barnehagen, om barnehagen som læringsmiljø og om danningsbegrepet. Forholdet mellom læring og danning, og hvordan barnehagen som læringsarena og læringsmiljø legger premisser for å se barnehagen som en «danningsarena». Læring og læringsmiljø En av de eksterne bidragsyterne i prosjektet var førskolelærer og stipendiat ved Universitetet i Tromsø, Trine Kofoed. Hun utfordret deltakerne på at læring i barnehagen må knyttes til kunnskaper og ferdigheter, altså vi lærer om noe, eller lærer oss noe. Utsagn som barn lærer hele tiden, kan være lite forpliktende for personalets rolle som formidlere av kunnskap og kultur. I en barnehagekontekst kan man i det hele tatt spørre seg om personalet er bevisst på at de er formidlere. Forholdet mellom formidling og tilrettelegging synes på mange måter å være et omstridt tema i barnehagepedagogikken. Handler barnehagepedagogikk mest om tilrettelegging? Og hva gjør det med forståelsen av ansattes pedagogiske virksomhet i barnehagen. Kofoed utfordret også deltakerne på en stadig tilbakevendende framstilling av motsetningsforholdet mellom læring og lek. I barnehagen synes ofte kategoriene «voksenstyrt aktivitet» og «fri lek» å danne motpoler. Lek er en aktivitet som har verdi i seg selv, og kan sies å være barns naturlige uttrykksform (jf. Lillemyr 2011), men med dette skillet skjer det dessverre at voksne er helt fraværende når barn leker. Lek, og særlig «fri lek», oppfattes nærmest som hellig og skal ikke brukes som metode for læring. «Det lekende» er nøkkelen til barnehagens arbeidsform, men da må personalet oppheve skillet mellom voksenstyrte aktiviteter og fri lek, og heller være deltakende i barns læringsprosesser både åpent og lyttende «her og nå», og i en mer planlagt form. Kanskje et skille mellom lek og arbeid er mer fruktbart? Å lære seg noe krever litt arbeid, vi må øve, vi må undersøke, vi må tenke osv. Her finnes det ulike stemmer i barnehagediskursen som griper inn i grunnleggende perspektiver for hvordan man tenker hva barnehagen skal inneholde. Innspillene til Kofoed ga en grunnlag for å diskutere disse motsetningene, uten å presentere entydige svar. Faglig ansvarlig for barnehagen hos Fylkesmannen i Troms og førskolelærer Vibeke Gjendemsjø, hadde flere innspill om barnehagens læringsmiljø. Gjendemsjø tegnet gjennom sine innspill et bilde av barnehagens læringsmiljø som henger sammen med flere sider. Blant annet at rammeplanen, i tillegg til omsorg, danning, lek og læring, understreker at barnehagene skal se dette i en sammenheng for å kunne utvikle barnas sosiale kompetanse og deres språklige kompetanse. Barnehagen som læringsmiljø utgjør en kompleks helhet og har flere sider som ikke helt uten videre kan isoleres eller skilles fra andre. For å lette og konkretisere barnehagens pedagogiske arbeid, er gir rammeplanens sju fagområder en struktur og de tilbyr muligheter. Fagområdene er sentrale for barnas opplevelser i barnehagen, for utforskning og læring. Fagområdene er dessuten i stor grad de samme som barna møter som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barna et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. Derfor er det viktig å ha fokus på læringsmiljøet i barnehagen. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosialkompetanse, og er et viktig bidrag i livslang læringsperspektiv. Sosial kompetanse handler jo om å kunne samhandle positivt med andre unger. 14

15 Gjendemsjø konkretiserte det sammensatte bilde av barnehagen som læringsmiljø, til å omhandle det psykososiale læringsmiljøet som får konsekvenser for trivsel, helse og yteevne, til mellommenneskelig samspill (relasjoner) og trygghet mot trakassering og psykiske skadevirkninger (mobbing). Videre vektla hun det fysiske læringsmiljøet, som handler om alt fra barnehagenes arkitektur og innredning, til tilgjengelige leker, lekeapparater, gjenstander og redskaper. Barnehagen utgjør også et organisatorisk læringsmiljø som omhandler systemforhold som dagsrytme, tilrettelegging og ledelse. Ulike sider ved barnehagen som læringsarena ble slik sett vektlagt på ulike måter. De teoretiske inputene ledet dermed til en refleksjon over praksis i arbeidet med praksisfortellingene. Hvordan gjenspeiles vår praksis barnehagen som læringsmiljø i vår barnehage? Innspillene om læring og læringsmiljø bidro dermed til å lede tankene til deltakerne inn på en refleksjon over sin egen rolle. Flere diskusjoner i gruppediskusjoner på samlingene handlet nettopp om hvordan «den voksne» i ulike roller (leder, førskolelærer og assistent/pedagogisk medarbeider) definerer seg inn og forstår sin rolle i barnehagen. Dette var nok mye grunnen til at «den aktive pedagogen» ble et sentralt diskusjonstema. Hvordan være aktiv som pedagog i barnehagen? Er det mulig å bli «overaktiv» og dermed dominerende i barnehagen, selv om intensjonen er faglig begrunnet og god? Danning Prosjektet har vist barnehager som har tatt tak i danningsbegrepet først med ærefrykt men etter hvert har den blitt lagt til side. Enkelte pedagogiske filosofer vil kanskje si at barnehagene har filleristet begrepet og gjort det om til et utvidet læringsbegrep. I løpet av samlingene har barnehagene fått presentert teoretiske perspektiver på danningsbegrepet basert på etablerte teoretikere (som Korsgaard og Løvlie 2003; Klafki 2001; Broström 2011; Løkken 2011; Opdal 2008; Foros og Vetlesen 2012; Steinsholt 2011; Ødegaard og Krüger, 2012). Arbeidet med danningsbegrepet har vist at barnehagekonteksten preges av en praksis der man er vant til at ting skal konkretiseres og implementeres og gjerne dokumenteres attpåtil. I prosjektet har vi sett at barnehagene ønsker å identifisere enkeltsituasjoner der danning skjer, eller situasjoner som legger grunnlag for danning. Et gjennomgående spørsmål har vært om det mulig å gjøre det. Slik sett har kanskje danningsbegrepet blitt utfordret mer av barnehagene enn barnehagene har blitt av danningsbegrepet. De har gjennom sine prosjekter blitt bevisst sin rolle som pedagoger og barnehagen som læringsmiljø, og flere barnehager mener at denne bevisstheten om pedagogisk praksis og barns læring og undring gir insentiver til å kunne si at noen situasjoner kan knyttes til et barns danningsprosess. Dette drøftes videre i Bengt-Ove Andreassens artikkel om danningsbegrepet. Teori om danningsbegrepet har ført til at deltakerne i prosjektet har blitt utfordret til å innta et metaperspektiv på barnehagen og å se den inn i en større sammenheng. I dette arbeidet har de teoretiske innspillene om læring og læringsmiljø vært viktig som forbindelseslinjer mellom praksisfeltet og danningsbegrepet. Å legge til rette for læring, og å se barnehagen som læringsmiljø, er kanskje den eneste måten barnehagen kan arbeide med danningsbegrepet? Uten at danning eller en danningsprosess lar seg dokumentere på annen måte. Stig Brostöms (2011) bruk av den tyske pedagogen Wolfgang Klafkis (2001) perspektiver og presisering av «nøkkelproblemer» har nok fungert som en mulighet for konkretisering av danning i barnehagen. Klafkis «nøkkelproblemer» handler om at aktiviteten i barnehagen bør gjenspeile (eller gjenspeiles i) en større verden og problemstillinger utenfor den mer avgrensede 15

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Danning og læring i lys av implementering av ny formålsparagraf i barnehagen

Danning og læring i lys av implementering av ny formålsparagraf i barnehagen Danning og læring i lys av implementering av ny formålsparagraf i barnehagen Innlandets utdanningskonferanse 2013 - Hamar 12. mars 2013. Kari Kvistad. Høgskolelektor DMMH Ord for dagen - til ettertanke

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Innhold INNLEDNING... 4 TROMSØYA VEST BARNEHAGER... 4 Enhetens lederteam... 4 Personalet... 6 STYRINGSVERKTØY... 6

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018

Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Kvalitetsstigen 0-6 år 2015-2018 Utviklingsplan for de kommunale barnehagene i Storfjord kommune 2012-2015-2018 Revidert mars 2015 1 Forord Barnehagens formål og verdigrunnlag: Barnehagen skal i samarbeid

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen Fagdag for førskolelærere De yngste barna i barnehagen 2. og 3. februar 2012 Trondheim Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommuneadministrasjoner Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH)

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Barnehagesektoren

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

ÅRSPLAN 2012/13. Skafjellåsen barnehage INNLEDNING

ÅRSPLAN 2012/13. Skafjellåsen barnehage INNLEDNING ÅRSPLAN 2012/13 Skafjellåsen barnehage INNLEDNING Årsplanen er arbeidsredskap for personalet, og skal synliggjøre for foresatte og samarbeidspartnere hva barnehagen vektlegger i barnehageåret 2012/13.

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2012 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

ÅRSPLAN FOR ASKELADDEN ÅRSPLAN FOR ASKELADDEN 2013/2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer