investering for utvikling investering for Utvikling1

Transkript

1 Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland investering for utvikling investering for Utvikling1

2 Innhold Forord Vekst i privat sektor er fremdeles en av utviklingslandenes hovedutfordring på deres vei mot utvikling og fattigdomsreduksjon. Verdensbanken forord 3 INVESTERINGER OG UTVIKLING 5 Hva bidrar til utvikling? 6 Økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon 7 Næringslivets betydning for økonomisk utvikling 8 Investeringer muliggjør vekst i næringslivet 10 NORFUNDS BIDRAG TIL ØKONOMISK UTVIKLING 13 Hva er Norfund? 14 Norfunds oppdrag 15 Viktige hensyn 16 Virkemiddel 21 Fremgangsmåte 22 Strategisk satsning der behovet er størst 25 De fattigste landene 26 Viktige sektorer 28 Viktige målgrupper 33 Investeringsinstrument 34 Finne mulige prosjekter og partnere 36 Forhandlingsfasen 38 Investere 40 Aktivt og ansvarlig eierskap 42 Exit Avslutte Norfunds engasjement 47 MÅLING AV UTVIKLINGSEFFEKTER 49 Relevante utviklingseffekter 50 og hvordan vi måler dem 51 Selv om vi nærmer oss 2015, er det fremdeles langt igjen til tusenårsmålene nås. Med økonomisk uro i mange donorland, vil den samlede bistandsinnsatsen trolig gå ned. Det blir derfor stadig viktigere å effektivisere bruken av bistandsmidlene og å satse på tiltak som bidrar til at utviklingslandene i større grad kan ta ansvar for egen utvikling. Økte inntekter er en forutsetning for at utviklingslandene skal bli i stand til å klare seg selv. Bærekraftige inntektsstrømmer krever i sin tur at verdiskapingen i de fattigste landene økes og forbedres, slik at landene får tilstrekkelige inntekter fra skatt og handel. Det må med andre ord legges til rette for at lokale entreprenører og bedrifter kan utvikle seg, slik at arbeidsplasser skapes og lokal produksjon av varer og tjenester øker. Næringslivet, både lokalt og utenlandske investorer, er vesentlig for å utrydde fattigdom og å nå utviklingsmålene. Salgssummen investeres deretter i nye prosjekter. På denne måten tilfører vi kapital til sårt trengende markeder, samtidig som bistandspengene kan brukes om igjen. Investeringer i utviklingsland er på ingen måte enkelt eller risikofritt, men desto viktigere er det at noen er villige til å gå foran å vise at det er mulig å gjøre dette på en ansvarlig måte. Norfunds investeringer skal være bærekraftige og vi legger stor vekt på sosiale og miljømessige forhold. Vi er aktive eiere, og stiller strenge krav til de selskapene vi investerer i. Norfunds kompetanse og fremgangsmåte bidrar til å redusere investeringsrisikoen. Dette gjør oss til en egnet partner for andre investorer eller selskaper som ønsker å satse i nye markeder. Målet med denne publikasjonen er å synliggjøre hvor viktig investeringer i næringslivet er for å skape utvikling, og hvordan Norfund jobber for å bidra til dette. God lesning! Som Norges virkemiddel for å hjelpe bedrifter i utviklingsland, er Norfund en liten, men viktig del av norsk utviklingssamarbeid. Gjennom våre investeringer tilfører vi kapital i kritiske perioder av en bedrifts utvikling. Når bedriften er levedyktig og andre investorer er rede til å overta, selger vi våre eierandeler. Kjell Roland, Administrerende direktør Norfund

3 Den viktigste drivkraften bak nedgangen i ekstrem fattigdom er økonomisk vekst, og en rekke studier bekrefter at høyere vekst gir raskere nedgang i fattigdommen. Norads resultatrapport 2009 Kapittel 1 Investeringer og utvikling 4 investering for utvikling

4 Hva bidrar til utvikling? Det er ikke næringslivet som fører til utstrakt fattigdom, men fraværet av det. Kofi Annan Økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon I dag lever omtrent 1,4 milliarder mennesker i absolutt fattigdom. Historien viser at ingen land i verden har kommet seg ut av fattigdom uten økonomisk vekst. Skal man oppnå langsiktig fattigdomsbekjempelse, er det imidlertid viktig at veksten og utviklingen er bærekraftig. Det er mange meninger om hvordan bærekraftig utvikling skapes, og hvordan de rike landene best kan hjelpe de fattige. I 2000 ble for første gang i historien alle verdens land enige om en koordinert og konkret plan for det globale arbeidet mot fattigdom. FNs tusenårsmål har siden innføringen vært styrende for både regjeringers og bistandsorganisasjoners utviklingssatsning. Formålet med norsk utviklingspolitikk er å bekjempe fattigdom og sikre sosial rettferdighet. Norge legger spesielt vekt på tiltak innenfor miljø og bærekraftig utvikling, freds bygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, olje og ren energi, kvinner og likestilling, godt styresett og kamp mot korrupsjon, samt de helserelaterte tusenårsmålene. Hovedsatsningsområdene er valgt både fordi Norge anser disse som spesielt viktige, men også fordi Norge har spesielt god mulighet til å bidra innenfor disse områdene. Utviklingsmålene spenner bredt, og det er behov for mange ulike aktørers kompetanse og bidrag i arbeidet mot hvert enkelt mål. Utviklingssamarbeid er bare ett av flere viktige innsatsområder. I tillegg til bilateral og multilateral bistand, sivilt samfunn og andre frivillige organisasjoner, får stadig flere øynene opp for FNs Tusenårsmål Tusenårsmålene består av åtte hovedmål og 21 delmål, hvorav de første seks hovedmålene omhandler generelle fattigdomsutfordringer i utviklingsland, det syvende dreier seg om miljø og det siste handler om de utviklede landenes bidrag til utvikling. 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult 2. Sikre utdanning for alle 3. Styrke kvinners stilling 4. Redusere barnedødeligheten 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 6. Stoppe spredning av dødelige sykdommer 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling 8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling næringslivets rolle for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse. Utviklingslandene trenger økt og forbedret produksjon, både med tanke på eget forbruk og handel. Verdens fattige trenger stabile jobber og tilgang til et bredere utvalg av varer og tjenester. Et fungerende næringsliv bidrar til dette. Privat næringsvirksomhet står også for mesteparten av et lands skatteinntekter og bidrar dermed til at myndighetene kan finansiere fellesgoder, som for eksempel et bedre helseog utdanningstilbud. Foto: Norsk Industriarbeidermuseum Økonomisk vekst er et middel for å nå målet om fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling. For et land måles økonomisk vekst vanligvis som endring i brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er summen av verdiskapingen i alle landets bedrifter i løpet av et gitt år. For å få økonomisk vekst må man med andre ord øke verdiskapingen. Dette kan enten gjøres ved å sette flere ressurser i arbeid eller ved å bruke eksisterende ressurser mer effektivt. For utviklingslandenes økonomiske utvikling er det helt vesentlig at energiforsyningen og tilgangen på finansielle tjenester bygges ut, akkurat som dette var avgjørende for å bygge opp vår egen økonomi i det forrige århundret. Norge, 1915 Tanzania, 2010 Mange utviklingsland har dessuten en ensidig næringsstruktur. Det er derfor viktig at økonomien vokser i bredden, slik at næringslivet blir robust, for eksempel overfor svingninger i råvareprisen for én enkelt råvare. Dette gjøres ved å diversifisere økonomien, altså ved å ha mange ulike typer bedrifter i forskjellige sektorer. Små og mellomstore bedrifter er spesielt effektive for å oppnå dette. Som mål på et lands fattigdomsnivå brukes ofte nasjonalinntekt eller BNP per innbygger. Inntekt per innbygger har vist seg å ha klare sammenhenger med blant annet befolkningens forventede levealder, barnedødelighet og utdanningsnivå. En høyere inntekt muliggjør også flere fellesgoder og et generelt høyere velferdsnivå. Økonomisk vekst og et høyere inntektsnivå er med andre ord viktig fordi det har vist seg å ha stor betydning for fattigdomsreduksjon og forbedret levestandard. Økonomisk utvikling innebærer endringer i blant annet bomønster, levesett og jobbtyper. Gjennom økonomisk vekst økes utviklingslandenes valgmuligheter og levestandard 6 investering for utvikling investering for utvikling 7

5 Næringslivets betydning for bærekraftig økonomisk utvikling I alle land finnes det en offentlig sektor og et næringsliv. Sektorene spesialiserer seg på ulike områder, men er gjensidig avhengige av hverandre. Næringslivet er særlig god på: Verdiskaping og innovasjon i produkter og tjenester Sysselsette både faglært og ufaglært arbeidskraft Avslutte prosjekter som ikke fungerer Et fungerende næringsliv er avhengig av gode rammebetingelser og tilgang til nødvendig infrastruktur. Offentlig sektor er særlig god på: Verdifordeling gjennom å levere fellesgoder som for eksempel infrastruktur, tjenester innen helse og utdanning, rettsvesen og politi For at offentlig sektor skal være økonomisk bærekraftig er staten avhengig av inntekter, altså skatter og avgifter fra privatpersoner og bedrifter. Dette krever lønnsomme og levedyktige bedrifter. Figur 1 Synergier mellom offentlig og privat sektor 1. En bedre og mer ansvarlig offentlig sektor 7. Høyere utdanning og større sivilt engasjement 6. Økonomisk og sosial utvikling 2. Forbedring i næringslivets rammebetingelser God sirkel: Offentlig og privat sektor spiller sammen og forbedrer hverandre. 5. Bedre institusjoner, infrastruktur, utdanning osv. 3. Økt økonomisk aktivitet og verdiskaping 4. Større offentlige inntekter (skatt) Hva har næringslivet behov for? Bedrifter, spesielt i utviklingsland, står ovenfor mange utfordringer som begrenser deres vekstmuligheter. I Verdensbankens bedriftsundersøkelser (World Bank Enterprise Surveys) gir bedrifter i fremvoksende økonomier og utviklingsland informasjon om seg selv og ulike aspekter ved markedene de operer i. Blant annet bes de om å rangere 15 ulike faktorer etter hvilke de mener utgjør de største hindrene for næringslivet. Figuren under er basert på tall fra og viser de seks høyest rangerte faktorene på verdensbasis for alle land* og for Afrika sør for Sahara. Tilgang til elektrisitet og kapital skiller seg Konkurranse fra uformell sektor FNs utviklingsprogram (UNDP) anerkjenner at oppnåelsen av Tusenårsmålene avhenger av sterk økonomisk vekst drevet av private foretak som skaper jobber og tilbyr varer og tjenester til de fattige, samt genererer skatte inn tekter til å finansiere essensiell sosial og økonomisk infrastruktur. UNDP Figur 2 De høyest rangerte hindrene for næringslivet Politisk ustabilitet Skatt ut som de klart største utfordringene; av alle spurte bedrifter i Afrika sør for Sahara svarer hele 41 prosent at mangel på elektrisitet er næringslivets største hinder, mens nesten 31 prosent svarer at mangel på kapital er den største utfordringen. For å bidra til økt næringsvirksomhet i utviklingsland er det med andre ord spesielt viktig å sikre økt tilgang til strøm og finansiering. *World Bank Enterprise Surveys inneholder data fra over selskaper i 125 land, hovedsakelig utviklingsland og fremvoksende økonomier. Alle land Afrika sør for Sahara I utviklingsland står næringslivet for nesten all økonomisk aktivitet, og sysselsetter over 90 prosent av yrkesbefolkningen. Utvikling av næringslivet og dets rammebetingelser er derfor viktig for å sikre bærekraftig økonomisk vekst. Staten trenger inntekter for å tilby fellesgoder som utbygging av infrastruktur og et utdannings- og helsetilbud for alle. Privatpersoner trenger inntekter fra lønnet arbeid eller egen næringsvirksomhet for å kjøpe varer og tjenester. Et godt utbygget utdannings- og helsetilbud er viktig både for å få jobb og for å kunne jobbe. Næringslivet trenger forutsigbare rammebetingelser og fungerende infrastruktur for å skape gode arbeidsplasser. Bedriftene og arbeidsstyrken produserer varer og tjenester og skaffer i prosessen inntekter til seg selv i form av lønn og fortjeneste og til myndighetene i form av skatt og eksportinntekter. Økte offentlige inntekter gjør myndighetene i stand til å tilby flere og bedre fellesgoder. Tigang til finansiering Tilgang til elektrisitet Kilde: Wold Bank Enterprise Surveys ( ) 8 investering for utvikling investering for utvikling 9

6 BISTAND, FINANSIELLE UTVIKLINGSINVESTORER OG NÆRINGSLIVET Investeringer muliggjør vekst i næringslivet Som det kommer frem i tekstboksen på forrige side, begrenses bedrifter i utviklingsland først og fremst av mangel på elektrisitet og kapital. Investeringer i infrastruktur Utbygging og vedlikehold av infrastruktur som elektrisitet, vann og vei er kostbart og utfordrende. En kombinasjon av næringslivsaktører og offentlig sektor har vist seg å fungere bra i mange land, for eksempel ved at staten står for utbyggingen mens næringslivet drifter anleggene. I utviklingsland har offentlig sektor ofte svært begrensede ressurser, og det er derfor behov for at private investorer bidrar også i utbyggingsfasen. Investeringer tilfører kapital I et fungerende kapitalmarked skal gode bedrifter og prosjekter normalt finne tilstrekkelig finansiering til akseptable priser. Imidlertid er disse markedene lite utviklet og delvis fraværende i mange utviklingsland. Lokale banker er ofte underutviklet og ikke i stand til å betjene næringslivet, mens mange utenlandske banker og investorer synes det er for stor usikkerhet knyttet til långivning og investering i disse landene. Dette gjør det svært vanskelig for lokale bedrifter og entreprenører å skaffe kapital, og dermed begrenses utviklingen av landenes næringsliv. For å legge til rette for økt økonomisk aktivitet i utviklingsland er det derfor viktig at den lokale bank- og finanssektoren utvikles, og at noen går foran og viser at det er mulig å gjøre gode egenkapitalinvesteringer i utviklingsland, både i enkeltbedrifter og i infrastrukturprosjekter (se for øvrig tekstboks på side 35 om hvordan bedrifter finansieres). Figur 3 Investeringer i bedrifter og infrastruktur bidrar til fattigdomsbekjempelse Investeringer i bedrifter og nødvendig infrastruktur Næringslivsvekst og økt økonomisk aktivitet: Arbeidsplasser, skatteinntekter, økt kompetanse Økonomisk utvikling: Flere og bedre fellesgoder, økt tilgang til varer og tjenester Fattigdomsbekjempelse og forbedret levestandard I figur 4 er internasjonale bistandsaktører delt inn i tre kategorier etter bistandstype og satsningsområde. Aktørene er komplementære og avhengige av hverandre for å nå de overordnede målene for internasjonal utviklingspolitikk. Langsiktig økonomisk vekst drives av entreprenørskap og investeringer. Blant internasjonale investorer oppfattes imidlertid risikoen i utviklingsland som høy. Investeringsnivået i disse landene er derfor for lavt. Dette begrenser utviklingen av næringslivet og dermed også antall arbeidsplasser og produksjonen av lokale varer og tjenester. Bistand fra alle tre kategoriene kan motvirke dette. På makronivå bidrar bistand til utvikling av institusjoner, arbeid mot korrupsjon, utbygging av grunnleggende infrastruktur og så videre. Tradisjonell bistand fra stat til stat er viktig i dette arbeidet, enten direkte (kategori 1) eller gjennom utviklingsbanker som Verdensbanken (kategori 2). Videre er det behov for mer investeringskapital og overføring av kompetanse og teknologi. Den viktigste kilden til dette er internasjonale investorer og industrielle næringslivsaktører. Ved å motvirke markedssvikt, utbedre strukturelle hindringer Figur 4 De tre bistandskategorienes komplementære roller Stater og bistandsorganisasjoner Donasjoner, offentlig sektor og sivil samfunnet Humanitær bistand og tradisjonell bistand Anslagsvis årlig beløp: Mer enn 100 milliarder dollar Utviklingsbanker Lån, tilskudd og garantier Budsjettstøtte til offentlig sektor, stort sett i stor skala Anslagsvis årlig beløp: Mellom 50 og 100 milliarder dollar* og redusere investeringsrisikoen, kan bistand legge til rette for både økt investeringsnivå og økt aktivitet i det lokale næringslivet. Tiltak som mobiliserer privat sektor er i tillegg katalytiske: én krone fra bistand får typisk med seg fem-ti kroner fra private investorer. Denne type næringsrettet bistand faller under kategori 3 og inkluderer finansielle utviklingsinvestorer (DFIer*) som Norfund. DFIer jobber direkte mot næringslivet. De tilfører kapital og kompetanse til lokal næringsvirksomhet, og deres erfaring og risikovilje gjør det lettere for andre investorer å satse i utviklingsland. Gjennom høye standarder for sosiale og miljømessige forhold bidrar de også til et mer ansvarlig næringsliv. Sammenlignet med de andre kategoriene, er andelen bistandsmidler som allokeres til internasjonale finansinstitusjoner klart minst. Næringslivets sentrale rolle for utvikling anerkjennes imidlertid i stadig større grad, og denne andelen forventes derfor å øke i årene fremover. * DFIer (Development Finance Institutions) er helt eller delvis statseide investeringsfond med utviklingsmandat. Internasjonale finansinstitusjoner Egenkapital, lån og garantier, samt forsikring mot politisk risiko etc. Næringslivet (privat sektor) Komplementære strategier for internasjonal utviklingspolitikk Anslagsvis årlig beløp: Omkring 40 milliarder dollar *Omtrent prosent av dette vil som regel være konsesjonelle lån, altså lån gitt på vilkår som er bedre enn gjeldene markedsvilkår. Kilde: Rapporten International Finance Institutions and Development Through the Private Sector, Blant annet tilgjengelig fra 10 investering for utvikling investering for utvikling 11

7 Kapittel 2 Norfunds bidrag til økonomisk utvikling 12 investering for utvikling Norfunds oppdrag er å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling ved å investere i lønnsomme virksomheter i utviklingsland.

8 Hva er Norfund? Norfund har til formål å medvirke til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt på grunn av høy risiko Norfundloven, 1 Norfunds oppdrag Bakgrunn Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, ble opprettet av Stortinget i Bakgrunnen var at Bistandskommisjonen i 1995 argumenterte for at Norge burde etablere et investeringsfond som et virkemiddel i bistandspolitikken. NORAD hadde i noen år gitt lån til norske bedrifter som etablerte seg i utlandet, men hadde ikke mandat til å investere egenkapital (ta eierposisjon) i selskaper. Norge var på det tidspunktet ett av få land i Vest-Europa som ikke hadde en utviklingsfinansinstitusjon (Development Finance Institution DFI). Forslaget om etableringen av Norfund ble lagt frem for Stortinget i Ot.prp.nr. 13 ( ). Et viktig premiss for etableringen av Norfund var forståelsen av at en produktiv privat sektor er nødvendig for å sikre bærekraftig og langsiktig økonomisk utvikling, og at bistanden i sterkere grad må bidra til utviklingen av dette. Eierskap Norfund er et statlig særlovsselskap under Utenriksdepartementet (UD). Det innebærer at : 1. Norfund er regulert av en egen lov, Norfundloven, av 9.mai 1997 (nr. 26). Loven har blant annet bestemmelser om Norfunds formål og oppgaver. 2. Staten eier Norfund. Norfundloven ble vedtatt av Stortinget, og gjennom Statsbudsjettet avgjør Stortinget årlig hvor mye bistandsmidler som skal kanaliseres gjennom Norfund. Norfund er således omfattet av Riksrevisjonens revisjons og kontrollansvar ovenfor Stortinget. 3. UD står for den løpende eierstyringen av Norfund. Dette betyr blant annet at UD har ansvar for å oppnevne et styre for Norfund. UD har vedtatt en egen instruks for Norfund som trådte i kraft 1.juni I tillegg legger UD føringer for Norfunds aktiviteter og prioriteringer i det årlige tildelingsbrevet. Loven, instruksen og tildelingsbrevene er tilgjengelige på Norfunds hjemmeside ( eierskaps- og kontrollhierarki for norfund Riksrevisjonen Stortingets revisjonsog kontrollorgan Stortinget Overordnet beslutningsorgan Utenriksdepartementet Ansvarlig departement Som en integrert del av det norske bistandsapparatet, har Norfund et utviklingspolitisk oppdrag gitt av Stortinget (Norfundloven 1) og regjeringen ved Utenriksdepartementet (Instruks for Norfund ). Fattige land trenger investeringer i lønnsomme bedrifter som kan skape sysselsetting, generere skatteinntekter, bringe inn kompetanse og teknologi og dermed bidra til økonomisk og sosial utvikling. Høy risiko og begrensede kunnskaper gjør at mange private investorer er nølende til å investere i de fattigste landene. På grunn av dette er det nødvendig med et kompetent og forretningsorientert mellomledd som ved egen kompetanse og risikokapital kan bygge ned barrierene for private investeringer i et lønnsomt næringsliv i disse landene. Dette innebærer at Norfund skal tilføre verdier verdi utover hva som ellers ville skjedd i markedet, vi skal være addisjonelle. Dette har to dimensjoner: 1. Vi bidrar til at det gjøres flere investeringer i vanskelige land og prosjekter fordi vi er villige til å påta oss mer risiko og kostnader enn de fleste private investorer. 2. Vi bidrar til bedre investeringer fordi vi prioriteter prosjekter med stor utviklingseffekt og styrker utviklingseffektene gjennom aktivt eierskap og støtte til utvikling av bedriftene. I tillegg er vi katalytiske ved å trekke med privat kapital og ekspertise som ellers ikke ville vært tilgjengelig i fattige land. Dette gjør vi både ved å gå foran og vise at det er mulig å investere lønnsomt og ansvarlig i de fattigste landene, og ved å bidra med risikovillig kapital slik at andre investorer blir i stand til å investere med oss i disse markedene. Våre investeringer skal øke landenes verdiskaping og deres evne til å skape økonomisk vekst og en bærekraftig økonomi. Bidraget fra våre investeringer er gjerne små i den totale sammenhengen i hvert enkelt land, og kan derfor vanskelig måles på overordnet nivå. Effektene kan derimot evalueres på prosjektnivå. Norfund Styret oppnevnt av UD 14 investering for utvikling investering for utvikling 15

9 Viktige hensyn Bærekraft er et hovedelement i Norfunds oppdrag. Norfund er en finansiell investor og skal investere i lønnsomme bedrifter. Finansiell bærekraft er derfor viktig fordi kun lønnsomme bedrifter overlever i lengden. Like viktig er imidlertid sosial og miljømessig bærekraft for å ta vare på menneskene og naturressursene. På lang sikt er det ingen motsetning mellom disse hensynene. Når bærekraften til et prosjekt eller bedrift som ønsker finansiering skal vurderes, må en rekke hensyn undersøkes. Vil finansieringen kunne bidra til skade på miljøet eller påvirke lokalsamfunnet negativt? Berøres sårbare grupper som en følge av prosjektet? Vil natur- og kulturminnevern sikres og arbeidere jobbe under skikkelige arbeidsforhold? I Norge har vi etablerte offentlige plan- og godkjenningsprosesser, berørte grupper er organiserte og involveres i høringsrunder og ulike offentlige tilsyn vokter over bedrifters handlinger og bærekraften av prosjekter. I utviklingslandene er bildet ofte annerledes. Myndighetenes reguleringsevne er svak og sivilsamfunnets evne til å representere ulike interessentgrupper begrenset. Ansvaret for bedrifter som vil utvikle prosjekter i utviklingsland blir derfor mer omfattende enn på hjemmebane. En bedriftsleder kan ikke tenke at så lenge myndighetene er positivt innstilt, er et prosjekt bærekraftig. Likeledes øker ansvaret for dem som finansierer bedrifter og prosjekter. Norfund tar dette ansvaret på alvor. Før det er aktuelt for oss å investere, bruker vi betydelige ressurser på å forstå forretningskonseptet, hvordan investeringen vil kunne virke positivt og negativt på omgivelsene, samt partneres bakgrunn, vilje til å etterleve Norfunds standarder og deres evne til å lykkes forretningsmessig. Kartlegging av eier styring, selskapsledelse og sosiale og miljømessige risikoforhold er en naturlig del av denne prosessen. Norfund støtter opp om IFC (International Finance Cooperation) sine standarder for ivaretakelse av sosiale og miljømessige forhold ved investeringer (se tekstboks neste side). Et grunnleggende prinsipp i IFC-standardene er at forbedring av standarder skal og kan skapes over tid. Norfund leter derfor ikke etter «perfekte bedrifter», men etter bedriftsledere som viser vilje og evne til å løfte standardene over tid. Norfund har imidlertid en liste, eksklusjonslisten, over virksomhetstyper vi ikke investerer i på grunn av høy risiko for negative skade virkninger. Selskaper som drives i strid med nasjonale lover og regler eller bryter med internasjonale konvensjoner, eksempelvis ILOs kjernekonvensjoner om tvangsarbeid og CITES-konvensjonen for beskyttelse av truede dyrearter, er ikke aktuelle investeringer for Norfund. ESG-begrepet Forkortelsen ESG (Environment, Social and Governance), brukes ofte i forbindelse med våre investeringer. ESG er et samlebegrep for god eierstyring, ivaretakelse av helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS), samt forholdet til lokalsamfunnet og påvirkning av det ytre miljøet. I alle våre investeringer vektlegges det for eksempel at arbeidstaker- og menneskerettigheter respekteres og at miljøet ikke påføres uopprettelige skader. EKSKLUSJONSLISTEN Norfund investerer ikke i følgende næringsvirksomhet og/eller aktiviteter: Produksjon eller aktiviteter som involverer tvangsarbeid eller barnearbeid. Produksjon av eller handel i produkter eller aktiviteter som er ulovlige under gjeldende lokale eller nasjonale lover eller reguleringer, eller som er forbudt etter internasjonale konvensjoner eller avtaler, som for eksempel enkelte: Skadelige kjemikalier, sprøytemidler og avfall Substanser som er skadelige for ozonlaget Utrydningstruet eller beskyttet dyre- og planteliv Næringsvirksomhet som involverer prostitusjon Produksjon eller bruk av radioaktive materialer Produksjon eller bruk av ubundne asbestfibre Garnfiske som benytter garn som er over 2,5 km lange Ødeleggelse av kritiske habitat Produksjon eller handel i: Våpen og annet krigsmateriell Tobakk og relaterte produkter Sprit Pornografi Pengespill (gambling), kasinoer eller tilsvarende virksomhet For utfyllende informasjon om Norfunds eksklusjonsliste, se IFC-STANDARDENE Verdensbankens privatarm, IFC (International Finance Cooperation), utviklet i 2006 standarder for sosiale og miljøforhold ved investeringer i utviklingsland og fremvoksende markeder. Standardene har fått sterk internasjonal tilslutning, er nylig revidert, og er i dag å regne som den globale standarden for bærekraftig investeringsvirksomhet. Standardene benyttes både av utviklingsinvestorer som Norfund, kommersielle banker gjennom de såkalte Ekvatorprinsippene og er gjort retningsgivende av industrielle selskaper for hvordan deres prosjekter skal utvikles bærekraftig. De åtte IFC-standardene omhandler: 1 Vurdering og håndtering av sosial- og miljørisiko 2 Arbeidsrettigheter og arbeidsforhold 3 Effektiv ressursbruk og forhindring av forurensning 4 Lokalsamfunnets helse og sikkerhet 5 Landrettigheter og folkeflytting 6 Biodiversitet og bærekraftig forvaltning av levende naturressurser 7 Urfolksrettigheter 8 Kulturminnevern Se for mer informasjon om standardene. 16 investering for utvikling investering for utvikling 17

10 VIKTIGE HENSYN I PRAKSIS: INVESTERINGEN I AGRICA I 2010 investerte Norfund i Agrica Ltd., en storskala risplantasje i Kilomberodalen i Tanzania. Som de fleste landbruksinvesteringer er Agrica en investering med høy utviklingseffekt, men også høy sosial og miljømessig risiko. Vi vil derfor bruke denne investeringen som eksempel på hvordan Norfund jobber. Vurderinger før investering Tanzania er netto importør av ris. Å øke produksjons kapasiteten gjennom flere storskala landbrukssatsninger, samt å skape bedre muligheter for småbønder, er derfor viktige elementer i Tanzanias strategi for fattigdomsreduksjon. Betydelige utviklingseffekter og tilfredsstillende forventet lønnsomhet i forhold til risikoprofilen gjorde Agrica til en interessant investeringsmulighet for Norfund. Likevel måtte en grundig analyse av påvirkning på miljø, lokalsamfunn og arbeidsforhold gjennomføres før vi kunne ta en endelig investeringsbeslutning. Konsekvensutredninger Allerede før Norfund kom inn i bildet hadde Agrica selv sørget for at en konsekvensutredning av sosiale og miljømessige forhold var gjennomført i henhold til Tanzanianske lovkrav. I utredningen ble selskapets bærekraft vurdert mot internasjonale standarder utformet av Verdensbanken/IFC (se forrige side). Hovedkonklusjonen var at selskapets planer var forsvarlige og at den forventede påvirkningen av virksomheten på miljøet og lokalsamfunnet var akseptabel gitt at en utformet miljøplan ble fulgt. Imidlertid avdekket utredningen to forhold som kunne true bærekraftigheten til selskapet; fuglelivet i prosjektområdet og overlappende landrettigheter. 1. Fuglelivet i prosjektområdet er rikt og utredningen kunne ikke med sikkerhet slå fast hvorvidt risdyrkingen kunne påvirke noen av fugleartene negativt. Konsekvensutredningen ble derfor supplert av en ornitologisk studie, utført av en internasjonal biodiversitetsekspert. Studien konkluderte med at Agricas landbruksareal ikke var et unikt habitat for truede arter, og at risproduksjon dermed ikke ville ha en negativ påvirkning på fuglelivet. 2. Overlappende landrettigheter Det var Tanzanianske myndigheter som solgte landet til Agrica, men de hadde feilinformert selskapet om befolkning som bodde på deler av eiendommen. På 70-tallet samlet Tanzanianske myndigheter spredte befolkningsgrupper sammen til større landsbyenheter. Området rundt Agrica besto opprinnelig av mange små landsbyer som på grunn av denne politikken ble samlet til tre landsbyenheter. Landområdene rundt ble omregulert til statlig jordbruksland og senere overdratt til profesjonelle farmere. Deler av eiendommen ble imidlertid aldri ryddet og tatt i bruk, og med tiden flyttet deler av den opprinnelige befolkningen tilbake. Da Agrica overtok landområdet bodde det mennesker der. om de hadde skjøte på landet de benyttet seg av. Det var derfor avgjørende for vår investeringsbeslutning at Agrica utarbeidet en folkeflyttingsplan i henhold til Verdensbanken og IFCs krav, og at de satte til side et tilstrekkelig budsjett for å gjennomføre planen på en god måte. Agrica foreslo å gi avkall på den delen av eiendommen der de fleste menneskene bodde, og sikre at dette landområdet igjen fikk formell status som landsbyland. Alle familiene som måtte flytte fikk erstatningshus med drenering og brønner, preparert erstatningsland av minst like god kvalitet som det de flyttet fra og mottok kompensasjon for frukttrær og lignende i tillegg. Agrica ga også familiene ris, både til planting på erstatningslandet og for å sikre matvaresikkerheten mens flytteprosessen pågikk. Landsbyene som tok i mot familiene og som bidro med erstatningsland ble kompensert med ny skole og lærerboliger, samt nye dyptvannsbrønner. I tillegg ble 150 familier bosatt utenfor eiendommen, men som hadde livsgrunnlag knyttet til dyrking på farmlandet, også kompensert med erstatningsland og ris. Både folkeforflytningsplanen, samt miljøplanen og en handlingsplan for miljø- og arbeidsforhold ble inkludert i investeringsavtalen mellom Norfund og Agrica, og dermed gjort juridisk bindene. Agrica Ltd. ble etablert i 2005 med målsetning om å etablere et landbruksselskap i Øst-Afrika drevet i henhold til moderne landbruksteknologi og innovativ teknologi for involvering av småbønder. Agrica ble i 2010 tildelt status som «National Strategic Investor» av Tanzanianske myndigheter og er i dag Øst-Afrikas største kommersielle risoperatør. Selskapet har rundt 150 heltidsansatte og 350 sesongarbeidere, og drifter omtrent hektar dyrket rismark. Norfund følger IFCs standarder for håndtering av landsspørsmål. I dette tilfellet innebar det at de som ble berørt av en eventuell folkeflyttingsprosess måtte sikres like gode, eller bedre, levevilkår utenfor næringseiendommen, uavhengig av 18 investering for utvikling investering for utvikling 19

11 Bistandspolitikken må legge større vekt på å utvikle et lønnsomt næringsliv i fattige land. Kjell Magne Bondevik Virkemiddel Norfund er opptatt av at kapitalen skal tjene formålet om utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet så godt som mulig. Våre viktigste virkemidler for å oppnå dette er kapital, risikovillighet, kompetanse og det faktum av vi opererer som en kommersiell markedsaktør. Operere som en markedsaktør Norfunds målgruppe er næringslivsaktører i utviklingsland. Vi skal være en starthjelp, en katalysator, for bedrifter og markeder. Ved å operere som en kommersiell investor tiltrekker vi oss andre samarbeidspartnere og kan skape andre forventninger hos mottaker, enn ved bruk av ren gavebistand. Fleksibilitet og risikovillig kapital Norfund skiller seg imidlertid fra rent kommersielle aktører på noen vesentlige punkter. Som et statseid bistandsverktøy kan vi være en tålmodig og fleksibel investor. Dersom det er hensiktsmessig, kan vi både øke og forlenge vårt engasjement i bedriften eller benytte vår tilskuddsordning til å gjennomføre nødvendige tiltak (se side 46). Vårt mandat gir oss også anledning til å ta større risiko enn de fleste private markedsaktører er villige til. For eksempel aksepterer vi høy geografisk og politisk risiko, spesielt i Afrika sør for Sahara og i minst utviklede land (MUL). Norfund er også villig til å ta eierposisjon i oppstartsbedrifter, støtte lokale entreprenører og investere i finanstjenester for kunder som ikke kan stille sikkerhet for lånene sine. Dette muliggjør investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført, og bidrar til at Norfund er addisjonell. Det er imidlertid noen former for risiko vi ikke er villige til å ta. Vi vil for eksempel ikke investere dersom vi ikke har tro på nøkkelpersoner i bedriften eller anser risikoen for økonomisk mislighold og brudd på våre krav til samfunnsansvar som for høy. Kompetanse Norfund er et investeringsfond og må ha god investeringsog risikohåndteringskompetanse. Samtidig er kunnskap om ulike industrier og lokale forhold en forutsetning for å lykkes. Ved å konsentrere oss om et begrenset antall land og sektorer kan vi bygge opp den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig. Det gjør det også mulig å ha lokal tilstedeværelse der vi investerer, slik at vi kan følge investeringene tett. Like viktig som vår egen kompetanse er den kompetansen vi trekker med oss fra andre investorer og industrielle partnere. Norfund eier alltid mindre enn halvparten av et selskap og må derfor investere sammen med andre. For eksempel er det viktig for oss å samarbeide med gode industrielle partnere som kan sørge for at utvikling, utbygging og drift gjøres på best mulig måte. Dette er kompetanse som ofte ikke finnes lokalt i utviklingsland. Gjennom våre samarbeidspartnere, mobiliserer Norfund kompetanse av internasjonal kvalitet til prosjektene. Kommersielle prosjekter fører til at kompetanse og ressurser som ellers ikke ville vært tilgjengelig, tilføres utviklingsland. Dette bidrar blant annet til bedre enkeltprosjekter, næringsutvikling, teknologi- og kompetanseoverføring. 20 investering for utvikling investering for utvikling 21

12 Figur 5 Prosjektsyklusen Fremgangsmåte Strategivurdering: Hvor er utviklingsbidraget størst? HVORDAN LØSER NORFUND OPPDRAGET Hovedmålet med all Norfunds aktivitet er å oppfylle mandatet på best mulig måte. Det er viktig for oss at vi bidrar der behovet er størst, samtidig som vi sikrer effektiv bruk av bistandsmidlene. Vi legger derfor vekt på: 1. Å gjøre de riktige tingene Legge en strategi som tar sikte på å oppnå høy utviklingseffekt ved å investere i de landene der behovet er størst, i sektorer som er viktige for økonomisk utvikling og der Norfund og Norge har spesielt gode forutsetninger for å bidra. 2. Å gjøre tingene riktig Inneha nødvendig kompetanse om våre land, sektorer og investeringsinstrumenter, samt ha sterkt fokus på bærekraft, sikre ansvarlig eierstyring i våre investeringer og påse at hensyn til miljø og sosiale forhold blir ivaretatt på en god måte. Prosjektsyklusen Norfunds strategi er utgangspunktet for alle våre investeringer. Den styrer hva, hvor og hvordan vi investerer, og er utarbeidet med tanke på å maksimere utviklingsbidraget. Den viser med andre ord hva vi mener er de riktige tingene å gjøre. I resten av dette kapittelet vil vi redegjøre for Norfunds investeringsstrategi og vår fremgangsmåte for å løse oppdraget i henhold til mandat, strategi og føringer fra Utenriksdepartementet. Fremgangsmåten, altså hvordan vi jobber, vil vi presentere med utgangspunkt i Norfunds prosjektsyklus (se figuren på neste side). I hvert av leddene i investeringsprosessen er det ulike hensyn og faktorer vi legger vekt på for å gjøre tingene riktig. Prosjektsyklusen starter med identifisering av aktuelle prosjekter og partnere. Dette skjer både ved at vi oppsøker markedet og ved at markedet oppsøker oss. Gjennom forhandlingsprosessen sikrer vi at krav og hensyn som er viktige for Norfund, for eksempel etterlevelse av standarder for miljø og gode arbeidsforhold, gjøres juridisk bindende. Vi stiller store krav til våre samarbeidspartnere, og av alle investeringsmulighetene vi vurderer, investerer vi kun i noen svært få. Etter investering, i eierskapsfasen, følger Norfund aktivt opp alle investeringene. Dette er ressurskrevende, men viktig for å utøve ansvarlig eierskap. Dersom selskapene Norfund har investert i utvikler seg slik vi forventer, vil de etter hvert kunne klare seg på egenhånd. Der Norfund har investert egenkapital kan dette for eksempel bety at vi kan selge våre eierandeler tilbake til selskapet eller at selskapet har blitt attraktivt nok til å tiltrekke seg finansiering i markedet. Avviklingen av Norfunds engasjement i et selskap kalles exit. Pengene vi får igjen ved exit kan vi bruke på nytt i nye investeringsprosjekter. Exit 5 Aktivt Eierskap 4 Norfunds kjernekompetanse Investere 3 1prosjekter og partnere 2 Finne mulige Forhandle 22 investering for utvikling investering for utvikling 23

13 Uten økonomisk utvikling vil antall fattige stige, særlig i regionene hvor fattigdommen er konsentrert. Hvor er utviklingsbidraget størst? 1Finne mulige prosjekter og partnere 2Forhandle 3Investere 4Aktivt Eierskap 5Exit NORAD, 2009 Strategisk satsning der behovet er størst For å få mest utvikling ut av kapitalen, har vi valgt en strategi som konsentrerer innsatsen om de land og sektorer hvor vi tror utviklingsbidraget av Norfunds virksomhet er størst: 1. land: Norfund kan i prinsippet investere i alle utviklingsland som har en inntekt per innbygger under dollar (gjelder for 2012). Imidlertid har vi valgt å konsentrere oss om et begrenset antall land, med spesiell prioritet på Afrika sør for Sahara, og de fattigste landene i Mellom-Amerika og Sørøst- og Sør-Asia. Mange av Norfunds fokusland er blant verdens minst utviklede land (MUL). 2. sektor: Vi har valgt å rette investeringene spesielt mot fornybar energi, finanssektoren og landbruksindustri. Dette er sektorer vi mener gir spesielt store utviklingseffekter. Tilgang på energi og et fungerende bank- og finanssystem er avgjørende infrastruktur for utvikling. Modernisering av landbruket, som er den sektoren som sysselsetter flest fattige, er viktig både for økt matsikkerhet og for fattigdomsbekjempelse. 3. målgruppe: Vi satser spesielt på oppstartsbedrifter og små bedrifter som trenger vekstkapital, fordi slike bedrifter sliter mest med å få annen finansiering på grunn av høy risiko. 4. investeringsinstrument: Det er forskjell på å gi et lån eller investere egenkapital. Norfund ønsker å være en aktiv eier, og vi har derfor en preferanse for instrumenter som gir oss mulighet for innflytelse på strategiske beslutninger og drift av selskapene. Vi prioriterer derfor egenkapital. BÆREKRAFTIGHET Norfund jobber for at bedriftene skal bli både finansielt, sosialt og miljømessig bærekraftige. Lønnsomhet er avgjørende fordi kun lønnsomme bedrifter overlever i lengden. Like viktig er sosial og miljømessig bærekraft for å ta vare på menneskene og naturressursene både i dag og i fremtiden. Alle disse elementene er nødvendige for å skape et næringsliv som gir en langsiktig, bærekraftig økonomisk utvikling og et grunnlag for varig fattigdomsbekjempelse. Effektiv bruk av bistandsmidler Norfunds smale strategi gjør det mer krevende å investere, men sikrer at vi bidrar der behovet er størst. Rapporter fra ODI* (Overseas Development Institute) konkluderer med at utviklingsfond som Norfund, bidrar mest til økonomisk vekst når det investeres i lavinntektsland og innenfor landbruk og infrastruktur. Av alle våre europeiske søsterfond har Norfund den mest fokuserte strategien. *Se ODI rapportene: «Impact of multilateral development finance institutions on economic growth», Isabella Massa 2011 og «The role of development finance institutions in tackling global challenges», Didrik Willem te Velde På de neste sidene vil vi ta for oss de fire strategiske fokusområdene i mer detalj. 24 investering for utvikling investering for utvikling 25

14 Hvor er utviklingsbidraget størst? 1Finne mulige prosjekter og partnere 2Forhandle 3Investere 4Aktivt Eierskap 5Exit Strategivalg 1: De fattigste landene Behovet for Norfunds investeringer er som regel større desto fattigere et land er. Dette henger sammen med at viktige faktorer for næringsvirksomhet er mangelvare (for eksempel tilgang til strøm, vann, veinett, penger og maskiner), og at landene oppfattes som mer risikable (svakere institusjoner, ukjente markeder og så videre) og dermed har vanskelig for å tiltrekke seg kapital. Norfund har valgt å konsentrere investeringsaktiviteten om et begrenset antall områder og land (se kart). Motivasjonen for dette er både at behovet for våre investeringer er større i noen land og områder enn andre, men også at det kreves mye lokal kompetanse for å gjøre gode investeringer. Geografisk konsentrasjon er derfor nødvendig for at Norfund skal kunne gjøre en så god jobb som mulig. Norfunds investeringer inngår som en del av norsk ODA (Official Development Assistance). OECD definerer årlig hvilke land som er berettigete bistandsmottakere, såkalte ODA-godkjente land (se tekstboks under). I tillegg til dette setter Verdensbanken en øvre grense for hvor høy inntekt per innbygger et land kan ha for å motta lån på spesielt gunstige vilkår, såkalte International Development Association (IDA)-lån. Denne terskelverdien var dollar per innbygger i 2011 ( og er utgangspunktet for Utenriksdepartementets årlige føringer for hvilke land Norfund kan gjøre nye investeringer i. Terskelverdien begrenser våre investeringer til de fattigste ODA-landene*. Selv om Norfund i utgangspunktet kan investere i alle land med en inntekt per innbygger som er under Verdensbankens terskelverdi, ville det vært svært ressurskrevende å opprettholde nødvendig kompetanse for å investere så bredt. Norfund har derfor valgt ut fire områder som både er viktige ut fra et utviklingsperspektiv, og hvor Norfund samtidig har gode forutsetninger for å bidra. Innenfor disse områdene har vi definert 27 fokusland med hvor Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL) prioriteres. Dette er i tråd med føringer gitt av Utenriksdepartementet i deres tildelingsbrev. I kartet under har vi markert hvilke land Norfund investerer i og hvilke av disse som er MUL. Landene byr på mange utfordringer, men behovene er store og mulighetene mange for risikovillige investorer. Å satse der private investorer er mangelvare, er en viktig del av Norfunds mål om å være addisjonelle. Norfunds styre har derfor vedtatt to geografiske resultatmål: 1. Av alle nye investeringer utenom SN Power** skal minst 50 prosent investeres i Afrika sør for Sahara. 2. Av alle nye investeringer utenom SN Power skal minst 33 prosent være i de minst utviklede landene (MUL). Klassifisering av land OECDs Utviklingskomité (Development Assistance Committee, DAC ) kategoriserer alle utviklingsland etter inntektsnivå (BNI per innbygger som rapportert av Verdensbanken). Alle land på DAC-listen kvalifiserer til å motta offisiell utviklingsbistand (ODA) fra OECD-landene. Minst utviklede land er definert av FN som land med svært lav bruttonasjonalinntekt (BNI), med underutviklet bruk av menneskelige ressurser (i følge Human Assets Index), og som er vurdert som økonomisk ustabile. Lavinntektsland er land med inntekt per innbygger på under dollar i året. Lavere mellominntektsland har en inntekt per innbygger mellom og dollar. Høyere mellominntektsland har en inntekt per innbygger på mellom og dollar. Til sammenligning hadde Norge i 2010 en inntekt per innbygger på dollar. Se for en detaljert oversikt over hvilke land som faller inn under de ulike kategoriene. San José, Costa Rica Mellom-Amerika Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Nicaragua, Panama Satsningsområder Norfunds regionkontor Afrika MUL: Angola, Burundi, Lesotho, Madagaskar, Malawi, Mosambik, Rwanda, Tanzania, Uganda og Zambia Andre: Kenya, Namibia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Swaziland og Zimbabwe. Nairobi, Kenya Johannesburg, Sør-Afrika Bangkok, Thailand Sørøst- og Sør-Asia MUL: Bangladesh, Kambodsja, Laos, Vietnam og energiinvesteringer i Nepal * Norfunds samarbeidsselskap SN Power og Agua Imara er unntatt fra dette, og kan investere i alle ODA-godkjente land. 26 investering for utvikling **SN Power er et selskap eid av Norfund og Statkraft som investerer i fornybar energi i utviklingsland. investering for utvikling 27

15 Strategivalg 2: Viktige sektorer Fornybar energi Mangel på energi utgjør et betydelig hinder for økonomisk utvikling. Uten tilstrekkelig og pålitelig kraftforsyning er det for eksempel umulig å etablere og utvikle bedrifter. Daglige strømbrudd fører til store tap av salgsinntekter for næringslivet. I tillegg bruker mange en stor andel av inntjeningen på dyre og forurensende dieselaggregater. Myndighetene på sin side tyr til kortsiktige nødløsninger ved å bygge store diesel- og tungoljegeneratorer. Dette koster utviklingslandene dyrt, opptil fire prosent av BNP for noen land, og hindrer mulighetene for å finansiere andre, langsiktige løsninger. Utbygging av kraftproduksjon er både tidkrevende og kapitalog kompetanseintensivt. Kombinert med utfordrende rammebetingelser har dette ført til at det bygges ut altfor lite kraftproduksjon i de fleste fattige land. Fornybar energi er derfor et sentralt utviklingspolitisk satsningsområde for Norge, og er den sektoren Norfund allokerer mest investeringsmidler til. Norfund satser på kommersielt etablerte teknologier innen fornybar energi, spesielt vind- og vannkraft, men også solog bioenergi. Vår strategi er å trekke med oss solide tekniske partnere til våre satsningsland for å sette opp veldrevne selskaper som kan bygge produksjonskapasitet og levere strøm. Energifattigdom er virkelig fattigdom. Ban Ki-Moon SN Power er Norfunds hovedinstrument for investeringer i fornybar energi i Sør-Amerika og Asia, og Agua Imara for Afrika og Mellom-Amerika. I tillegg arbeider Norfund tett med andre investorer innen fornybar energi. Norfund skal investere om lag halvparten av nye midler som allokeres fra Utenriksdepartementet i prosjekter innen fornybar energi. Småskala: Norfund investerer ikke bare i store vannkraft-prosjekter. ToughStuff produserer og selger rimelige solcellepanel til oppladning av LED-lamper, mobiltelefoner og batterier. Gjennom innovative finansierings- og distribusjonsmetoder er målet å gjøre produktene tilgjengelig for de aller fattigste og i fjerntliggende strøk. Norfund har vært investert i selskapet siden Figur 6 Faktisk produksjon i prosent av teknisk utnyttbar vannkraft GW Kilde: World Energy Council % Nord-Amerika Europa Kina Sør-Amerika Oceania Asia, uten Kina Midtøsten Afrika Hvorav Afrika sør for Sahara ,3 % 4,4 % 7,8 % 13,0 % 16,4 % 23,4 % 22,6 % Figur 7 produksjonskapasitet i Afrika sør for Sahara utenom Sør-Afrika 25,9 % 28,7 % Kilde: World Energy Council, 2010 Vannkraft Fossilt brensel Andre fornybare kilder Kilde: U.S. Energy Information Administration, 2011 Stort potensial for vannkraft Per i dag er kun fem prosent av vannkraftpotensialet i Afrika utnyttet. Til tross for dette har utbyggingen av vannkraft i landene i Afrika sør for Sahara nærmest stoppet opp de siste to tiårene. Siden tidlig på nittitallet har tre fjerdedeler av veksten i produksjonskapasiteten vært basert på fossilt brensel. Men selv denne økningen er ikke nok til å holde følge med befolkningsveksten. Strømmen blir stadig knappere og mer forurensende. For å gå mot et lavutslippssamfunn uten å begrense mulighetene for vekst i utviklingslandene, vil det være avgjørende med en rask utbygging av fornybare og andre rene energikilder. Fornybar energi er den mest effektive måten å hjelpe utviklingslandene over til en vekst som er basert på et lavt karbonforbruk. 28 investering for utvikling investering for utvikling 29

16 Landbruk Blant verdens fattige livnærer mer enn syv av ti seg innen primærnæringene, og da hovedsakelig gjennom jordbruk. De fleste av disse lever i Afrika sør for Sahara, som også er den regionen i verden hvor produktiviteten i jordbruket i gjennomsnitt er lavest. Til tross for store ubenyttede jordbruksarealer og godt jordsmonn, er flere afrikanske land i dag netto importør av viktige matvarer. Innen 2050 forventes det at verdens befolkning har økt til over ni milliarder mennesker. FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) anslår at verdens samlede matproduksjon må økes med 70 prosent for å dekke denne befolkningens matbehov. Siden den største befolkningsøkningen vil skje i de fattigste landene, og disse allerede huser de fleste av dagens underernærte, er det nødvendig å øke både volum og kvalitet på deres matproduksjonen. Landbrukssektoren i utviklingsland er svært underinvestert på grunn av stor risiko og de mange utfordringene som følger med denne typen investeringer. Dette gjør det enda viktigere for aktører som Norfund å være til stede. Fra og med 2011 inkluderte derfor Norfund landbruksinvesteringer som ett av våre tre hovedsatsningsområder. Vi investerer i både små og mellomstore produsenter, samt i produksjon for hjemmemarkedet og eksport. Gjennom deltakelse i mikrofinans og støtte til våre investeringers ordninger for småbønder, når Norfund ut til titusenvis av småbønder. Gjennom styrking av finansinstitusjoner får litt større aktører mulighet til å få banklån for å finansiere nødvendige investeringer på egenhånd, og gjennom direkte investeringer i store og mellomstore landbruksvirksomheter finansierer vi matproduksjon i større skala. Vekst innenfor landbruket kombinert med vekst på landsbygda har omfattende ringvirkninger. Økte inntekter for bøndene skaper større etterspørsel etter varer og tjenester. Disse vil i mange tilfeller være lokalt produsert, noe som igjen skaper økt sysselsetting og nye inntektsmulig heter. Disse ringvirkningene kan være en viktigere følge av landbruksutvikling enn den økte inntekten for bøndene selv når det gjelder reduksjon av fattigdom. Landbrukssektoren er derfor helt sentral for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse i fattige land fra regjeringens handlingsplan: landbruk mot fattigdom Direkte investeringer i landbruksselskaper i utviklingsland er krevende. Vi tror likevel det er viktig å gjøre slike investeringer og vise hvordan større prosjekter kan gjennomføres på en ansvarlig og god måte. Dette kan bidra til å påvirke sektoren i positiv retning. Norfund bruker betydelige ressurser på oppfølging og videreutvikling av våre landbruksinvesteringer. Landrettigheter og Folkeflytting Én av de store utfordringene ved å investere i landbruk i Afrika er landrettigheter. I mange land er regelverket ikke entydig og flere personer eller prosjekter kan ha overlappende rettigheter til samme stykke land. I noen tilfeller kan også lokalbefolkning ha startet selvbergingsjordbruk på privateid land selv om de juridisk, historisk eller kulturelt kanskje ikke har rett til det. Samtidig som det er et stort behov for økt matproduksjon og effektivisering av jordbruket i Afrika, er det viktig at husholdninger som driver jordbruk på landbrukseiendom blir tatt hensyn til. Det er svært viktig for Norfund at bedriftene vi investerer i tar denne problematikken på alvor og aksepterer at en del mennesker som ikke nødvendigvis har bruksrett i henhold til landets lover likevel kan ha rettigheter gjennom Norfunds standarder for samfunnsansvar. Dersom husholdninger i nærområdet har tatt i bruk deler av landbruksbedriftens landområde til eget bruk, krever for eksempel Norfund at bedriften lager en folkeflyttingsplan (Resettlement Action Plan) i henhold til IFC-standardene før det vil være aktuelt for oss å investere i bedriften (se side 16 og 17). En slik folkeflyttingsplan innebærer blant annet at det lages en nøyaktig oversikt over hvem som bor på, eller er avhengig av, landet, samt hva de eier av hus, trær og så videre. I tillegg må det lages en plan for bygging av erstatningshus og kompensasjon for tapte avlinger, frukttrær og lignende, slik at de berørte husholdningene ikke blir stående uten et levebrød. På grunn av risikoen for brudd på lokalbefolkningens landrettigheter, er Norfund for eksempel varsomme med å investere i landbruksprosjekter som har fått tilgang på omfattende landarealer gjennom forhandlinger med landsbyledere. Telling av trær på en landbrukseiendom i Mosambik. 30 investering for utvikling investering for utvikling 31

17 Strategivalg 3: Viktige målgrupper Finanssektoren Et av de viktigste hindrene for næringsutvikling i mange fattige land er manglende tilgang på kapital. Dette har i hovedsak to årsaker: 1. Penge- og kredittmarkedene fungerer ikke. 2. Finansieringsrisikoen oppfattes som, eller er, for høy. Mens den førstnevnte årsaken fører til at selskaper og privatpersoner ikke har tilgang til vanlige banktjenester som lån og sparing, fører den andre årsaken til at for lite privat kapital investeres i utviklingslandene. Et bank- og finansvesen er nødvendig infrastruktur i alle land. Selv om det er et generelt problem at den finansielle infrastrukturen er for lite utbygget, er det noen grupper og sektorer som er spesielt utsatt. Når det gjelder å skaffe finansiering til næringsvirksomhet, har for mikroentreprenører, småog mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter særlig store utfordringer. Norfund aksepterer høy risiko, og satser derfor spesielt på tiltak som forbedrer disse gruppenes tilgang til finansielle tjenester (se mer om viktige målgrupper på neste side). I tillegg jobber Norfund stadig med å utvikle nye finansieringsmekanismer for tilføring av kapital til underbetjente markeder, samt forbedring tjenestetilbudet i fattige land. CAPITEC BANK Capitec Bank er en av de største bankene i Sør-Afrika som retter seg mot den delen av befolkningen som tradisjonelt ikke har hatt tilgang til finanstjenester. Capitec har utviklet innovative og enkle løsninger for denne gruppen, og hadde i 2011 over 2,8 millioner kunder. Banken har et nettverk av nærmere 455 filialer geografisk plassert i områder med lavinntektsgrupper der andre banker ikke er representert. På denne måten når banken mennesker som ikke tidligere har hatt mulighet til å opprette kundeforhold i en bank. Norfund har siden 2009 investert totalt 121 millioner kroner i form av lån i Capitec. Med dette beløpet kan banken nå ut til nærmere klienter basert på gjennomsnittlig lånestørrelse. I tillegg til at banken når ut til ønskede kundegrupper og har sterkt fokus på samfunnsansvar, var en viktig faktor for Norfunds investeringsbeslutning Capitecs robuste eierstyring og selskapsledelse. Banken har blant annet gode systemer for internkontroll. Hvor vanskelig det er å finne finansiering i markedet varierer for ulike typer bedrifter. En liten, nyetablert bedrift vil for eksempel ha større utfordringer med å skaffe nødvendige kapital enn et stort, velkjent firma. Dette er naturlig og skyldes blant annet at banker og investorer anser større og mer etablerte aktører som tryggere enn små og ukjente bedrifter. Et blomstrende næringsliv trenger både store og små aktører, og det er viktig at nye bedrifter, uavhengig av størrelse, klarer å etablere seg. Norfund ønsker å være addisjonelle og har derfor valgt å satse på noen bedriftstyper som har spesielt vanskelig for å skaffe annen finansiering i markedet. Såkornbedrifter Såkornsbedrifter, eller oppstartsbedrifter, er betegnelser på bedrifter i tidlige faser av en bedrifts liv. Det innebærer høy risiko å starte en virksomhet fra grunnen av. Til tross for at en bedrift kan ha stort potensial for lønnsomhet og positive utviklingseffekter, er det særlig bedrifter i oppstartsfasen som sliter med kapitaltilgang. Såkornbedrifter er derfor en viktig og betydelig del av Norfunds virksomhet. Vi har som målsetning at minst 20 prosent av nye investeringer skal være i slik virksomhet. Denne typen investeringer er svært krevende i forhold til eieroppfølgingen, og Norfund er derfor avhengig av gode industrielle partnere i prosjektene. Mikroentreprenører I utviklingsland er det svært vanlig at familier har en liten forretning. Dette kan for eksempel være en liten kiosk, en frisørsalong eller et sykkelverksted. På samme måte som alle andre bedrifter, har også mikroforretninger gjerne behov for å kjøpe noe utstyr og råvarer som må betales med en gang, mens inntektene først kommer i fremtiden. For eksempel må en skredder ha en symaskin og tekstiler for å kunne sy klær som kunder kan kjøpe. Siden eierne av mikroforretninger, mikroentreprenører, ofte ikke kvalifiserer til å få lån i tradisjonelle banker, gir mikrolån dem muligheten til å skaffe finansieringen de trenger til forretningen likevel. Mikrofinans er en av de sektorene Norfund har investert mest i, enten direkte via egenkapital og lån til mikrofinansinstitusjoner (MFIer), eller indirekte gjennom fond som investerer i MFIer. Norfunds største mikrofinansinvestering er i Norwegian Microfinance Initiative (NMI). Små og mellomstore bedrifter (SMBer) Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i en moderne økonomi. De bidrar til sysselsetting, diversifisering og økonomisk vekst. I fattige land er det spesielt vanskelig for denne typen bedrifter å skaffe finansiering. De er gjerne for store for mikrofinans, men er for små og mangler tilstrekkelig sikkerhet for å få lån i forretningsbanker. For investorer er SMBer dessuten krevende fordi man må investere i mange små bedrifter med stor variasjon i bransje og modenhet. Dette krever detaljert lokalkunnskap og tilstedeværelse. For å nå ut til disse investerer Norfund gjennom lokale og regionale fond som kjenner markedet godt og fungerer som gode kapitalspredere. 32 investering for utvikling investering for utvikling 33

18 Strategivalg 4: Investeringsinstrument Investeringer i næringsvirksomhet handler om å gjøre penger tilgjengelig for bedrifter og selskaper med sikte på fremtidig avkastning. Investeringsinstrumenter er de finansielle virkemidlene som gjør dette mulig. De vanligste investeringsinstrumentene for bedriftsinvesteringer er egenkapital og lån. Norfund benytter begge disse instrumentene, samt kombinasjoner av dem. Instrumentene er beskrevet i tekstboksen på neste side. Norfund prioriterer å investere i egenkapital fordi dette gir oss bedre innflytelse over selskapets strategi og drift enn ved lånengasjement, selv om vi til en viss grad kan kreve dette som ren långiver også. Innflytelsen bruker Norfund til å sikre at vi bidrar til utvikling av selskapet, samt til å påvirke både holdninger og handlinger i selskapene vi har investert i, spesielt med tanke på hensyn til sosiale og miljømessige forhold, ansvarlig eierstyring og antikorrupsjon. Ett av Norfunds interne styringsmål er at minst 60 prosent av nye investeringer skal være egenkapitalinvesteringer. Det er viktig for Norfund å være addisjonell, altså å bidra med kapital og kompetanse der dette ellers ikke ville vært tilgjengelig. Normalt investerer Norfund derfor i unoterte selskaper. Unoterte selskaper er bedrifter som ikke er registrert på en børs, og som derfor ikke kan hente kapital i det organiserte kapitalmarkedet. Investeringer i unoterte selskaper er krevende og innebærer blant annet at bedriften og investorer må komme til enighet, forhandle, om eierandeler, pris og vilkår for et eventuelt samarbeid. Siden det ikke finnes et organisert marked for kjøp og salg av eierandeler i unoterte selskaper, kan det være vanskelig å selge eierandelene sine og dermed ta tid å trekke seg ut av slike selskaper når man først har investert. Norfund har derfor en lang investeringshorisont når vi investerer. På grunn investeringenes langsiktige natur, er det viktig at Norfund og bedriftene vi investerer i kommer overens og forstår hverandres krav og forutsetninger for samarbeidet. Norfund har det største fagmiljøet for investeringer i utviklingsland i Norge. Av alle våre ansatte jobber 7 av 10 direkte med investeringene og følger selskapene gjennom alle fasene i prosjektsyklusen (se figur side 23). Hvordan finansieres bedrifter? En bedrifts behov for finansiering varierer gjennom bedriftens livsløp. En nystartet bedrift trenger kapital til å etablere seg, for eksempel for å skaffe lokaler, maskiner og utstyr. I tillegg tar det ofte litt tid fra oppstart til de første varene eller tjenestene kan selges, og bedriften har derfor også behov for arbeidskapital til å betale regninger og lønninger i perioden før inntekter fra salg begynner å komme inn på konto. Når bedriften har drevet en stund vil den kanskje ha behov for ny finansering. At en etablert bedrift har behov for mer kapital betyr ikke nødvendigvis at bedriften går dårlig, men kan for eksempel skyldes at bedriften ønsker å øke produksjonen, utvikle nye produkter eller etablere seg i nye markeder. Dersom en bedrift trenger mer penger enn den kan dekke av egen lomme, må den forsøke finne finansiering i markedet. Det finnes mange ulike investeringsinstrumenter tilpasset ulike behov og situasjoner. Grovt sett kan disse deles inn i lån og egenkapital. LÅN Lån, for eksempel i en bank, betales gradvis tilbake over tid. Siden långiver ikke kan bruke pengene til andre ting mens bedriften låner dem, og siden det er en viss risiko for at bedriften misligholder lånet, krever banken kompensasjon i form av renter. Ofte krever banken også at bedriften stiller sikkerhet for lånet. Dette gjør det vanskelig for nyetablerte bedrifter å få lån i kommersielle banker. Alternative utlånere, som for eksempel mikrofinansinstitusjoner, kan være et alternativ for noen, men for de fleste bedrifter blir disse lånene for små. EGENKAPITAL At en bedrift innhenter egenkapital innebærer at investoren blir medeier i bedriften, og kan kreve innflytelse over hvordan bedriften drives, at visse standarder følges og så videre. Selv om bedriften må gi fra seg noe kontroll, kan egenkapital likevel være å foretrekke fordi økt egenkapital kan gjøre det lettere å finne ytterligere finansiering fordi bedriften da anses som mer solid, eller markedet har tiltro til den nye medeieren. Investorer kan ofte også bidra med kunnskap og kompetanse som bedriften trenger, og dermed videreutvikle og forbedre bedriften. RISIKO Det finnes mange ulike typer risiko, men i forhold til finansiering er det hovedsakelig sjansen for å tape pengene sine banker og investorer er opptatt av. Ulike investeringsinstrumenter innebærer ulik risiko for tap av pengene. En investor som går inn med egenkapital tar større risiko enn en bank som gir lån fordi man som egenkapitalinvestor står bakerst i køen for å få dekket sine tap dersom bedriften går konkurs. *ESG står for Environment, Social and Governance. Se faktaboks på side 28 for definisjon. 34 investering for utvikling investering for utvikling 35

19 Hvor er utviklingsbidraget størst? 1Finne mulige prosjekter og partnere 2Forhandle 3Investere 4Aktivt Eierskap 5Exit figur 8 utvelgelsesprosess Mulige prosjekter Finne mulige prosjekter og partnere Første trinn i Norfunds prosjektsyklus er å finne fram til interessante investeringsmuligheter. Vi må med andre ord lete etter gode prosjekter i markedet. Denne jobben er todelt. Først og fremst må vi identifisere mulige prosjekter, og deretter må de evalueres og vurderes. Mange prosjekter forkastes i en veldig tidlig fase fordi de ikke passer inn i vår strategi med hensyn til land eller sektor. Andre må vurderes grundigere før vi eventuelt velger å gå inn i forhandlinger. Trakten på neste side illustrerer hvordan mange av de prosjektene vi vurderer forkastes underveis i evalueringsprosessen. Språk- og kulturforståelse, samt lokal kjennskap til markedene vi opererer i, er viktig både for å identifisere og vurdere selskaper. Norfund har derfor fire regionskontorer (Sør-Afrika, Kenya, Costa Rica og Thailand). IDENTIFISERE Norfund har hovedsakelig to måter å identifisere investeringsmuligheter på: 1. Oppsøke markedet selv. Norfunds regions kontor har lokalt ansatte som kjenner markedene og har gode nettverk, vi oppsøker også relevante møteplasser, samt kartlegger og kontakter mulige partnere. 2. bli oppsøkt av markedsaktører. Ved å delta i nettverk, arrangere konferanser og å være en synlig internasjonal investor har Norfund skaffet seg et navn i markedet. Mange bedrifter og andre aktører kommer derfor til oss med sine prosjekter. Eksempel: Norfund ønsket å investere i et småskala solcelle-prosjekt. ToughStuff ble kontaktet i juni 2010, og i januar 2011 investerte vi i selskapet. Eksempel: Den norske entreprenøren Svein Wilhelmsen ønsket å videreutvikle sin satsing på bærekraftig turisme i Kenya og kontaktet Norfund om et mulig samarbeid. EVALUERE Evalueringsprosessen har to faser; først siler vi alle investeringsmulighetene vi får kjennskap til, deretter gjør vi en grundig evaluering av aktuelle prosjekter. Silingen er relativt ukomplisert siden vi har en klart definert strategi som begrenser hvilke land og sektorer vi kan investere i, samt en liste over produkter og produksjonsmåter vi ikke aksepterer (blant annet produksjon av tobakk, sprit eller våpen, se eksklusjonslisten side 17). Vi krever også at virksomheten drives i tråd med nasjonale lover og reguleringer. Det er viktig for Norfund å kunne stole på de vi samarbeider med. I denne fasen foretar Norfund derfor grunnleggende bakgrunnssjekker av nøkkelpersoner i bedriften som vurderes samt av eventuelle medinvestorer. Den detaljerte evalueringen går gjerne over flere måneder, og involverer ofte tekniske ekspertvurderinger og eksterne konsekvensutredninger for miljø og sosiale forhold. Vi kan ikke forvente å finne perfekte prosjekter, så en viktig del av evalueringen er å vurdere forbedringspotensialet og selskapenes evne og vilje til å følge Norfunds prinsipper og standarder. Norfund vurderer også hvorvidt investeringen er addisjonell, altså om prosjektet ville klart å skaffe kapital uten oss og om vårt bidrag fører til at prosjektets omfang eller standarder økes. For at investeringen skal være økonomisk bærekraftig må den ha et godt lønnsomhetspotensial, siden kun lønnsomme bedrifter overlever i lengden. De fleste prosjektene vi vurderer forkastes allerede under silingen, og til sammen investerer vi i under én prosent av prosjektmulighetene. 36 investering for utvikling investering for utvikling 37 Land Sektor Eksklusjonsliste I tråd med nasjonale lover Bakgrunnssjekk av nøkkelpersoner Behovs- og risikovurdering (addisjonalitet) Miljø og sosiale hensyn Lønnsomhetspotensial Prinsipiell godkjenning i investeringskomiteen / Styret Prosjekter vi inngår forhandlinger med Siling Detaljert evaluering (due dilligence)

20 Hvor er utviklingsbidraget størst? 1Finne mulige prosjekter og partnere 2Forhandle 3Investere 4Aktivt Eierskap 5Exit Forhandlingsfasen Det er under forhandlingsfasen investeringsavtalene utformes. En investeringsavtale er et juridisk bindende dokument, der alle involverte parter og deres respektive rettigheter og plikter defineres. Forhandlingene er ofte en tidkrevende prosess, der mange forhold behandles. Siden Norfund aldri er alene som investor er det som regel flere parter som må bli enige før avtalen kan undertegnes. Norfunds rolle er forskjellig i ulike typer investeringer og derfor varierer det også hvilke krav vi stiller og hvilke faktorer som vektlegges under forhandlingene. Hovedfokuset i indirekte investeringer vil være på fondsforvalteren eller finansinstitusjonen og hvordan de jobber med sine investeringer og kunder, mens det i direkte investeringer fokuseres på ledelsen, strategien og driften. Vi forsøker så langt det er mulig å balansere prinsipper og pragmatisme: bedriftene eller fondsforvalterne trenger ikke være perfekte fra starten av, men det er viktig at man er enige om minstekravene og avtalefester en plan for heving av standardene etter hvert som selskapet utvikles. Som utviklingsinvestor har Norfund høyere forventninger og krav enn rent kommersielle investorer med hensyn til for eksempel arbeidstakerrettigheter, HMS, miljø og sosiale forhold. Imøtekommes ikke våre krav under forhandlingene vil vi forkaste investeringen, selv om selskapet i utgangspunktet var en interessant investeringsmulighet. For å lette forhandlingsprosessen er det en fordel for Norfund å investere sammen med likesinnede investorer. Vi har derfor et nært samarbeid med våre europeiske søsterfond (EDFIene), og investerer ofte sammen med dem. EDFIene har en felles forståelse av hvilke minstekrav som skal stilles og hensyn som bør ivaretas i kontraktsforhandlingene. INVESTERINGSAVTALEN Den fremforhandlede investeringsavtalen kontraktsfestes og gjøres juridisk bindende. Dette bidrar til å ansvarliggjøre partene, og kontrakten er et viktig verktøy for Norfund i oppfølgingen av selskapene vi investerer i. Det er derfor vesentlig for Norfund at avtalen reflekterer hensyn som er viktige for oss. Norfund er spesielt opptatt av at avtalen inkluderer: Norfunds standarder for eierstyring, miljø og sosiale forhold skal følges, konkrete handlingsplaner inkluderes i kontrakten Fremdriftsplan for videre utvikling av bedriften Investeringens størrelse og tidshorisont Avtalefestet beløp - hvor mye penger skal Norfund investere Utbetalingsplan - ofte utbetales deler av investeringsbeløpet ved signering av kontrakten, mens resten utbetales etterhvert som selskapet når avtalte milepæler Investeringsinstrument (se tekstboks side 35) Exit-strategi - når og hvordan det forventes at vi kan trekke oss ut av prosjektet Norfunds innflytelse i selskapet Selv om Norfund alltid er en minoritetsinvestor, krever vi som regel at vi får en representant i selskapets styre og/ eller andre styrings- og beslutningsorganer Alle avtaler tilpasses hver enkelt investering og kan inneholde andre faktorer og krav enn eksemplene over. 38 investering for utvikling investering for utvikling 39