KOMMUNEREFORMA. Har hovudmåla i kommunereforma noko å gjere med helse- og omsorgstenestene? v/prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad 24. sept.

Transkript

1 KOMMUNEREFORMA Har hovudmåla i kommunereforma noko å gjere med helse- og omsorgstenestene? v/prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad 24. sept

2 KOMMUNEREFORMA Innhald Bakgrunn, hovudmål og prosess Møre og Romsdal Sektorområdet helse- og omsorg

3 KOMMUNEREFORMA Bakgrunn, hovudmål og prosess

4 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar

5 Stortinget sitt oppdrag til kommunane Kommuneprp Fleirtalet i Stortinget (om kommunereforma): understrekar at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar innan fristen våren 2016 at det er eit utgreiingsansvar for alle kommunar. Kommunen skal leggje opp til prosessar for å skape eigarskap og engasjement både politisk og internt hjå sine arbeidstakarar. Innbyggjarane skal høyrast anten gjennom folkerøysting, høyringsmøter eller spørjeundersøkingar 5

6 Stortingets sitt oppdrag til kommunane Kommuneprp Kommunane skal gjere vedtak innan fristen 1. juli 2016 Enkeltkommunar skal ikkje stanse endringar som er ønska og hensiktsmessige ut i frå regionale og nasjonale omsyn Ved samanslåing av kommunar gjev staten kompensasjon for eingongskostnadar som er direkte knytt til samanslåinga. I ein overgangsperiode på 20 år gjev staten også kompensasjon for tap av framtidige statlege tilskot

7 Stortinget sitt oppdrag til Fylkesmannen Legge til rette slik at kommunane kjem i gong med arbeidet med kommunereforma og avsluttar prosessane innan 1. juli Vurdere heilheita i regionen og gje tilråding til KMD hausten 2016 Vedtak 9. juni 2015: «Stortinget ber om at fylkesmennene kjem med si tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016»

8 Organisering av arbeidet Kommunane Vedtak om organisering og milepælsplan innan 31. des Stort sett prosjektorganisert Formannskap og kommunestyret sentral regionråda involvert Skjønnsmidlar Kontaktpersonar Fylkesmannen Styringsgruppe med prosjektansvarleg Prosjektgruppe med prosjektleiar Prosjektmedarbeidar for ungdom 20% stilling Intern og ekstern referansegruppe

9 Prosessen frametter Fase 1: Oppstartsfase 2014 Fase 2: Utgreiingsfase fram til 31.des Fase 3: Vedtak innan 1. juli 2016 Tilråding: Samla tilråding sendast KMD hausten 2016 Vedtak: Vedtak Stortinget innan 1. juli 2017 Nye kommunar: 1. jan

10 Kommunereform- mål Gode og likeverdig tenester Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Kommunestrukturen i Møre og Romsdal tilfredsstiller ikkje kriteriene som er lagt til grunn i Stortingsvedtaket

11 Ekspertutvalet Kommunane bør ha minst til innbyggjarar for å sikre god oppgåveløysing Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområde Staten bør redusera detaljstyringa, og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

12 Eksempelområde Ekspertutvalet valte følgande eksempelområde innan tenesteproduksjon/utøving av mynde Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidlar Barnevern Arbeidsmarknadstiltak Vidaregåande opplæring

13 Kriterier for kommunane Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Høy politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet

14 Nokon konklusjonar Nærleik til pasienten De ulike kommunale helse- og omsorgstenester er avhengig av kvarandre men henger ofte ikkje sammen Grensen mellom kommunale- og spesialisthelsetenester er uklare Fordeling av ansvar og oppgåver varierer mellom forvaltningsnivåa i ulike deler av landet Meire ansvar kan overførast til kommunar av en viss størrelse Kompetanse krevjast Forslag om pilot av moglege modeller

15 Er hovudmåla i kommunereforma relevant som mål for utvikling av kommunane? Gode og likeverdig tenester Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

16 Møre og Romsdal

17 Utfordringar i Møre og Romsdal?

18 Ålesund Molde Kristiansund Ulstein Ørsta/Volda Surnadal Rauma Sunndal Norddal/ Stranda Aure Vanylven Smøla Sandøy

19 Bostedskommune Største kommune utpendling Utpendling til denne kommune i prosent av arbeidsstyrken 1511 Vanylven Ulstein 3,1 % 1514 Sande Herøy 8,9 % 1515 Herøy Ulstein 11,9 % 1516 Ulstein Hareid 8,3 % 1517 Hareid Ulstein 28,5 % 1519 Volda Ørsta 17,5 % 1520 Ørsta Volda 17,8 % 1523 Ørskog Ålesund 22,3 % 1524 Norddal Stranda 5,7 % 1525 Stranda Sykkulven 4,5 % 1526 Stordal Ålesund 9,6 % 1528 Sykkylven Ålesund 7,8 % 1529 Skodje Ålesund 38,3 % 1531 Sula Ålesund 42,3 % 1532 Giske Ålesund 36,2 % 1534 Haram Ålesund 14,9 % 1535 Vestnes Molde 8,5 % 1539 Rauma Molde 7,3 % 1543 Nesset Molde 20,9 % 1545 Midsund Molde 15,3 % 1546 Sandøy Ålesund 2,6 % 1547 Aukra Molde 26,4 % 1548 Fræna Molde 29,7 % 1551 Eide Molde 21,0 % 1554 Averøy Kristiansund 18,5 % 1557 Gjemnes Molde 26,3 % 1560 Tingvoll Kristiansund 13,8 % 1563 Sunndal Molde 2,1 % 1566 Surnadal Sunndal 3,7 % 1567 Rindal Surnadal 16,2 % 1571 Halsa Surnadal 11,3 % 1573 Smøla Kristiansund 5,3 % 1576 Aure Kristiansund 7,1 % I «Ekspertutvalget» sin sluttrapport heter det bla.: «Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne.»

20 Interkommunalt samarbeid Tal på fylkesdekkjande samarbeidsordningar Region Antall kommuner Antall ordninger Romsdal Nordmøre Sunnmøre SUM I tillegg kjem 38 fylkesovergripande samarbeidsordningar TIL SAMAN 255 Veid snitt pr. kommune Kommentarar Dagens samarbeid er størst i Romsdal Molde har flest interkommunale samarbeid, tett følgt av Fræna, Eide, Ålesund og Kristiansund Sykkylven, Stranda, Vanylven og Smøla har minst samarbeid. Fellestrekk her er at de er knytt til perifer geografisk posisjon, og til dels store avstandar til regionale sentra

21 Samarbeid framover Reforma skal legge til rette for at alle kommunar skal kunne løyse sine lovpålagte oppgåver sjølv Viktige spørsmål i det vidare arbeidet Kva for interkommunale samarbeidsordningar kan fortsette? Avviklast? Uansett må nye avtalar gjerast i ny kommune Utgreiing av lovheimel for pålegg om interkommunalt samarbeid Pålegge interkommunalt samarbeid Utgreie og belyse andre vilkår enn geografiske avstandar Forslag våren

22

23 25,0 % Folketalsutvikling etter kommunestørrelse 21,1 % 20,0 % 15,0 % 11,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % ,0 % -2,7 % -10,0 % -9,9 % -15,0 % Referansetidspunkt

24 100,0 % Del befolking etter kommunestørrelse 90,0 % 80,0 % 37,5 % 40,8 % 42,7 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % ,0 % 40,8 % 40,8 % 40,7 % ,0 % 20,0 % 10,0 % 14,9 % 13,0 % 11,8 % 0,0 % 6,8 % 5,4 % 4,8 % Referansetidspunkt

25 Framskriving folketal ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % ,0 % 5,0 % 0,0 % Referansetidspunkt

26 12,0 % 10,0 % Møre og Romsdal Kommunalt tilsette i høve til folketal - kommunestørrelse 10,0 % 8,0 % 8,9 % 8,4 % 7,3 % 6,0 % 6,6 % 6,8 % 6,7 % 6,2 % ,0 % 2,0 % 0,0 %

27 Endring arbeidsstyrke 12,0 % 10,0 % 9,9 % 8,0 % 6,0 % 5,9 % ,0 % ,0 % 0,0 % -2,0 % -1,8 % -0,7 % -4,0 %

28 Kva meiner du er dei største utfordringane for Møre og Romsdal?

29 Sektorområdet innan helse- og omsorg

30 Kor mykje interkommunalt samarbeid i helse, sosial og omsorg? Grov sektorfordeling Fin sektorinndeling Teknisk Natur, Kultur og næring Undervisning Helse, sosial og omsorg Administrasjon Sosialtenester Helse- og omsorgstenester

31 LEIING KOMPETANSE FAGMILJØ

32 Berekraftig fagmiljø, leiing og kompetanse Utfordringsbilete Kompleksitet i helse- og omsorgstenesta Kva er våre endringsdrivarar? Kva skal vi gjera mindre av og meir av? Korleis vil ny teknologi påverke behov Nye behandlingsmetodar Eigenmeistring kvardagsrehabilitering Frivillig innsats Stadig eldre befolkning og fleire eldre endring av helsetilstand Sjukdomsbiletet endrar seg stadig krev anna innsats og koordinering

33 Berekraftig kva har dette med kommunereforma å gjere? Det vil i tida framover bli krevjande å skaffe tilstrekkeleg arbeidskraft Utan innovasjon og nytenking vil tilstrekkeleg og riktig kompetanse verte største utfordringa i framtida kanskje vi må nytte anna kompetanse å tørre å utfordre det tradisjonelle Vi kan ikkje gjere meir av det same som ikkje har hatt effekt. Vi må utfordra etablerte metodar og tiltak Meir forsking fleire pilotar - kva verkar? Ekspertutvalet konkluderer med at for å møte desse utfordringane må kommunane fornya seg - skape store nok fagmiljø og sjå på organisering og leiing av tenestene

34 Involvering Fleire kommunar har gode erfaringar med å involvere i kommunesamanslåingsprosessar, eks. frå eige fylke Tilsette Tillitsvalte Innbyggarar Lag Organisasjonar Samt næringsliv tidlig i prosessen Kommunane har no ei unik moglegheit å sjå på eiga framtid og utvikling Viktig å få fram fakta god informasjon De tilsette i kommunane er ein viktig ressurs som kommunane er tent med å involvere så tidlig som mulig

35 Kva er viktig for deg å bringe inn i dei pågåande prosessane i kommunen frå ditt fagområde?

36 TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL MED UTVIKLINGSARBEIDET