Kvam herad. Rekneskap og Årsmelding

Transkript

1 Kvam herad 2002 Rekneskap og Årsmelding Utskrift: kl 14:43. Side 1 av 98

2 A. INNLEIING Innleiing Rådmannen har ordet Hovudtrekk i årsmeldinga Oppsummering av nokre finansielle nøkkeltal for Kvam herad Inndeling av dokumentet... 7 B. REKNESKAP Økonomiske hovudoversikter og notar Revisjonsmelding Innleiande kommentar Vedtaksnivå Forskrifter og KOSTRA Obligatoriske oversikter og oppstillingar Hovudoversikt drift Hovudoversikt investering Anskaffelse og bruk av midlar Balanserekneskap Låne-porteffølgjen til Kvam herad pr Obligasjonsportefølgjen til Kvam herad pr Spesifikasjon av endring i arbeidskapitalen Rekneskapsskjema 1A Rekneskapsskjema 1B Rekneskapsskjema 2A - Investeringsrekneskapen Rekneskapsskjema 2B Investeringsrekneskapen Garantiar Pensjonsnote til kommunerekneskapen Note til VAR-området Note til aksjeportefølge C. INTERN ÅRSMELDING Innleiing til komitedelen Definisjonar Om KOSTRA Om Kostra fakta-ark Om rekneskapstal for komiteane Overordna nøkkeltal Finansielle nøkkeltal for Ramme for komitèane Samla oversikt, utgifter og inntekter pr komite Oversikt personell Balansert målstyring KOMITÈANE UTVIKLINGSKOMITÈ Økonomi - oversikt på postnivå VAR-området Avlaup Renovasjon Kulturminne, natur og nærmiljø Planavdeling Bygg Samferdsle Brann- og ulykkesvern Feiing Bustader Landbrukskontoret (Tal for 2001 i parentes) Næring Arealforvalting: Viltforvaltning Administrasjon og fellesutgifter Aktivitet i dei politiske organ Fellestenester rådhuset Økonomi- og personalforvaltning Skatte-innkrevaren IKT-avdelinga Utskrift: kl 14:43. Side 2 av 98

3 6.7.6 Arkiv Kommuneplan: OPPVEKST OG KULTUR Økonomi - oversikt på postnivå Barnehage Grunnskule Grunnskulen Vaksenopplæringa Musikk- og kultur skulen PPT Kultur Bibliotek Kino Kyrkje HELSE OG SOSIAL...66 HELSE OG SOSIAL Stillingsoversikt Helse og sosial Kommunehelse Pleie- og omsorgstenesta Sosialkontor Sosialkontoret Barnevern Finans, skatt og rammetilskot Finans, skatt og rammetilskot PROSJEKT Kommentarar til utvalde prosjekt Utbyggjing av aldersbustader Tettstadutvikling i Norheimsund VA Kvamskogen Arbeidet med omstilling i Ålvik Detaljert om prosjekt Oversikt over prosjekt Aktive prosjekt vedtak og finansiering Vedlegg Budsjettjusteringar Utgifter og inntekter drift pr. funksjon Utskrift: kl 14:43. Side 3 av 98

4 A. Innleiing 1. Innleiing 1.1 Rådmannen har ordet Rekneskapen for 2002 Med dette dokumentet vert rekneskapen for Kvam herad for 2002 lagt fram. Vi har bak oss eit år som har gjeve mange utfordringar. Kommune-Noreg er under press. Ikkje minst er distrikts-kommunane pressa. Det går for tida ei sentraliseringsbølgje over landet og vi merkar at offentlege ressursar vert kanalisert inn mot sentrum. Kvam herad er på mange måtar i ein mellomposisjon i høve til sentraliseringa som skjer. Vi har mange av kjenneteika på distrikt i stagnasjon eller tilbakegang. Vi har lite nyetablering i næringslivet. Folketalet er redusert og vi har markert nedgang i fødselstalet. Samtidig som dette skjer ser vi at vi drar nytte av å liggja i den sentrale pereferien. Nærleiken til Bergen, og at vi har levande bygder, gjer at det av folk utanfor kommunen, vert sett på som eit attraktivt samfunn. Vi må gjera dei rette grepa for å ta vare på denne fordelen. Spesielt må vi vera merksame på at via sentralisering skjer det ei regionalisering i distrikta. Norheimsund er utpeika som eitt av fem regionssenter i Hordaland. Men er vi ikkje aktive sjølve, kan det verta lite som vert tilført regionssenteret. Vår gode plassering i forhold til Bergen gjer at vi stort sett har greidd å skaffa oss dei fagfolk vi treng. Kvam herad er ein god organisasjon som arbeider godt. Kvam herad framstår i dag, i høve omverda vår, som ein god og veldreven kommune som er utviklingsorientert og framtidsretta. Vi får m.a. mykje positiv tilbakemelding på heimesida vår, som vi etablerte i Vi arbeider for fult med å realisere 24-timars kommunen på nettet, der våre brukarar skal kunne utføre sine tenester 24 timar i døgeret. Organisasjonsprosjektet 3K (Kvalitet og Kostnader i Kvam) har vist oss at det slett ikkje står så dårleg til på organisasjonssida, men at det kan vere noko å hente på å ta i bruk teknologi i våre arbeidsprosessar, samt å serviceinnstille- og brukarrette organisasjonen. Parallelt med at Kvam herad utvider bruken av teknologi kjem dette heile lokalsamfunnet til gode. I desember 2002 vedtok Kvam heradsstyre å gå inn for å byggja ut breiband i heile kommunen. Stadfester Kvam heradsstyre dette i jun 03 vil dette verta realisert i I tillegg til omorganisering, effektivisering og trongare kommune-økonomi har Kvam herad ei stor utfordring i samband med store investeringar. Investeringsnivået som heradet har i dag kjem til å føra til at store deler av budsjettet for framtida vil verta bunde i nye driftsutgifter, renter og avdrag. I budsjettet for 2004 vil vi mått ha fokus på langsiktig planlegging for å ta vare på økonomien til Kvam herad på ein sunn måte. I rekneskapen for 2002 ser vi at lånegjelda har auka vesentleg. Rein lånegjeld har auka frå 158 mill kr. til 224 mill kr. Berre avskrivingane på denne summen er over 2 mill kr. pr. år. I tillegg kjem renter og driftskostnader. Utskrift: kl 14:43. Side 4 av 98

5 Årsmelding kring KOSTRA (kommune stat rapportering) I 2001 var første året der årsmeldinga vert bygt opp kring KOSTRA rapporteringa. KOSTRA inneber at det ikkje utelukkande vert lagt vekt på økonomiske vurderingar (finansielle), men også nøkkeltal for prioriteringar, dekningsgrad og produktivitet etter kvart vil dette verta supplert med kvalitetsmål (balansert målstyring). KOSTRA treng framleis tid for å gå seg til. KOSTRA-tala må difor lesast med varsemd, men gjev likevel indikasjonar på kvar vi ligg samanlikna med andre. Den som ønskjer sjå nærare på detaljane i desse tala, evt samanlikne Kvam med andre kommunar, finn alle opplysningar på Kvam herad si utmerka heimeside, Den finansielle stoda Ser ein på den finansielle sida av rapporteringa, vil ein merke seg at drifta totalt sett er under kontroll for Heradet har eit rekneskapsmessig overskot (mindreforbruk) på 5,0 mill kr. Komite for utvikling hadde eit mindreforbruk på 1,0 mill kr., Komitè for Oppvekst hadde eit meirforbruk på 3,1 mill kr. og Komitè for Helse og sosial hadde eit mindreforbruk på 1,9 mill kr. Samla var difor komitèane akkurat i balanse. Netto overskotet stamma difor frå finanstransaksjonar, dvs renteinntekter. Kvam herad har i dag ca 80 prosjekt som er aktive. Ynskje om nye investeringar er sterkt. Det er viktig at vi no tek oss ein pust i bakken og skaffar oss oversikt over konsekvensane av det høge invvesteringsnivået. Samla sett er kostnader til prosjekt over 400 mill kr. Over halparten av midlane (211 mill kr.) gjeld prosjektet P30991 Utbyggjing av aldersbustader. Det blir ei stor utfordring å koma ned på beina etter at dette prosjektet er gjennomført. Avslutning I år prøver vi å skilja mellom rekneskapsmelding og årsmeldinga. Dette heftet er rekneskapsmeldinga som også vil innehalda korte årsmeldingar frå sektoarane. Det vil parallelt verta gitt ut ei årsmelding som er retta mot eit større publikum enn kommunestyre og kontrollutval. Kvar sektor utarbeidd meir detaljerte årsmeldingar. I tillegg vil vert det lagt ut på internett ein del detaljerte tabellar. Utskrift: kl 14:43. Side 5 av 98

6 1.2 Hovudtrekk i årsmeldinga 60,0 50,0 40,0 Andel (%) 30,0 20,0 10,0 Kvam Norge 0, >80 Aldersgruppe Kvam har relativt få personar i yrkesaktiv alder, mange eldre og lågt fødselstal i 2002 Figuren viser aldersfordeling i Kvam herad i forhold til Norge (eks. Oslo). Konklusjonen er at vi er færre enn gjennomsnittleg i gruppa Dvs. i yrkesaktiv alder. Elles er det eit særtrekk at vi er betydeleg overrepresentert når det gjeld aldersgruppene over 67 dvs. pensjonistar. Dersom vi hadde studert tala endå nærare ville vi sett at andelen 0-åringar går ned, dvs at fødselskulla i Kvam går meir ned enn i landet. I Kvam var det i ,2% av folketalet som var 0-åringar (1,3% på landsbasis), mot 1,0% i 2002 (landet 1,2%). Over lang tid vi dette få store verknader for folketalet i Kvam Oppsummering av nokre finansielle nøkkeltal for Kvam herad 1. Det rekneskapsmessige mindreforbruket er på 5,0 mill kr. 2. Brutto driftsresultat viser eit resultat som er 1,1 mill dårlegare enn budsjett (-4,6 mill mot budsjett 3,5) 3. Resultatet av eksterne finanstransaksjonar (renter m.m.) er 3,8 mill betre enn budssjettert (-1,3 mill kr. mot budsjett 5,1 mill kr.). Resten av mindreforbruket stammar frå netto auka bruk av fond. 4. Netto driftsresultat er på 5,0 mill kr. mot budsjett 2,3 mill kr. Det utgjer 1,3% av driftsinntektene, (-0,3% for samanlikningsgr. i KOSTRA.) 5. Eigenkapitalen er redusert med 41 mill kr. frå 323 til 282 mill kr. Årsaka er delvis at frå og med 2002 vert pensjonsforpliktelsar ført i vår balanse. Vi har i dag ståande inne 231 mill kr. i forsikringsselskapa, vi forpliktar for 309 mill kr. Differansen vert reduksjon i vår eigenkapital. 6. Langsiktig gjeld har auka frå 183 mill kr, til 559 mill kr., av dette er 309 mill kr. pensjonsgjeld. I tillegg er det teke opp eit nytt lån på 75 mill kr. 7. Rammetilskot og skatt er redusert med 0,4 mill kr frå opprinneleg budsjett (228,2 mill kr.) til endeleg budsjett (227,8 mill kr). Kommunens frie inntekter er over gjennomsnittet. 8. Kvam brukte 3,8 mill kr. av disp.fond i drift. Dette er eingongspengar. 9. Det er investert for 66,2 mill kr. mot budsjettert 99,0 mill kr. 10. Kvam herad finansier netto 58,8 % av investeringane med lån, mot 81,6% i samanlikningsgruppa (her spelar det truleg inn kor langt i eldressatsinga kommunae er komne.). Utskrift: kl 14:43. Side 6 av 98

7 11. Kvam herad brukar mykje midlar på pleie og omsorg. 37,0 % av totale netto driftsinntekter mot 35,8 % for samanlikningsgruppa. Vi brukar 30,8 % på skule, om lag det same som samanlikningsgruppa (32%). På administrasjon enn gjennomsnittet, 10,0%, mot 10,5 % for samanlikningsgruppa Budsjettstyring Komitè 1 Utvikling Komiteen har eit mindreforbruk på 1,0 mill kr. Det er mindreforbruk (0,8 mill kr) på administrasjon, Resten av funksjonsgruppene innanfor komiteen har eit mindreforbruk. Komitè 2 Oppvekst. Komiteen har eit meirforbruk på 3,1 mill kr. Meirforbruket er knytt til Grunnskule (1,9 mill kr.), Barnehage (1,3 mill kr.). Medan Kulur har mindreforbruk på 0,1 mill kr. Komitè 2 Helse og sosial. Komiteen har mindreforbruk på 1,9 mill kr. Mindreforbruket knytt til Kommuehelseteneste (0,9 mill kr,) og 1,1 mill kr. til Sosialkontoret. Peie- og omsorg har eit meirforbruk på 0,2 mill kr. Finans skatt og rammetilskot Området viser eit overskot på 0,1 mill kr. 1.3 Inndeling av dokumentet Dette dokumentet er delt i tre deler. 1. Den obligatoriske rekneskapen 2. Den lokale inndelinga av rekneskapen 3. Vedlegg Den obligatoriske rekneskapen, og overordna nøkkeltal I denne delen av rekneskapen er vist alle obligatoriske rekneskapsskjema og notar slik det er krav om i forhold til kommunale rekneskapsforskrifter. Rekneskapen er delt i driftsrekneskap, investeringsrekneskap og balanse. I tillegg inneheld denne delen overordna nøkkeltal. Dvs. at det er teke med nøkkeltal frå KOSTRA om befolkning og finansielle storleikar. Våre tal er samanlikna med Gruppe 11, som vi høyrer til, gjennomsnittet i Hordaland og landsgjennomsnittet eksklusiv Oslo. Den lokale inndelinga av rekneskapen Denne delen viser rekneskapen i samsvar med lokal politisk organisering. Rekneskapen er delt inn etter komitèar. Her er aktiviteten innanfor kvar fagkomitè drøfta kort. I denne delen er prosjekt halde utanfor komitèane. Det er gjort fordi prosjekt er utviklingsarbeid og ikkje ein del av den normale drifta. Ved å halda utanfor prosjekt får vi fram normal drift som vil vera råd å samanlikna år for år. Utskrift: kl 14:43. Side 7 av 98

8 B. Rekneskap 2002 Utskrift: kl 14:43. Side 8 av 98

9 2. Økonomiske hovudoversikter og notar 2.1 Revisjonsmelding Utskrift: kl 14:43. Side 9 av 98

10 Utskrift: kl 14:43. Side 10 av 98

11 2.2 Innleiande kommentar Vedtaksnivå I budsjettet for 2002 er vedtaksnivået: 1. Hovudoversikter for drift. (tabell på side 12, pkt Hovudoversikt drift ) 2. Hovudoversikt for investering (tabell side 13 pkt Hovudoversikt investering 3. Funksjonsområde innanfor budsjettansvaret for kvar komitè (tabell side 20 prt Rekneskapsskjema 1B ) Forskrifter og KOSTRA I samband med innføring av KOSTRA er forskriftene for kommunal rekneskapsføring endra. Forskriftene for årsrekneskap og årsmelding vart fastsett av Kommunal- og reionaldepartementet 15. desember Årsrekneskapen skal vera sett saman av driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversikter og note-opplysningar. Oversiktene skal normalt minst visa beløp for siste avlagde rekneskap i tillegg til årets rekneskap. I dette kapitlet er sett opp alle obligatoriske oversikter, oppstillingar og notar. For hovudoversiktane og notane er det gitt korte kommentarar rett under tabellane eller der det er mogeleg å plassera det mellom tabellane. Netto driftsresultat Mill kr ,9 11,6 10,3 8,6 6,6 5 0, Figuren viser netto driftsresultat for 2002 er 5,0 mill kr. (Det er viktig å merka seg at resultatet for 2001 er misvisande pga. av forskriftsendring for betaling av avdrag) Utskrift: kl 14:43. Side 11 av 98

12 2.3 Obligatoriske oversikter og oppstillingar Hovudoversikt drift A. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT DRIFTSINNTEKTER Rek. 02 Bud. 02 Oppr. bud 02 Rek. 01 LN03 Brukerbetalinger LN04 Andre salgs- og leieinntekter LN05 Overføringer med krav til motytelser LN06 Rammetilskudd fra staten LN07 Andre statlige overføringer LN08 Andre overføringer LN09 Skatt på inntekt og formue LN10 Eiendomsskatt LN11 Andre direkte og indirekte skatter LN12 Sum driftsinntekter B DRIFTSUTGIFTER LN14 Lønnsutgifter LN15 Sosiale utgifter LN16 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t LN17 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep LN18 Overføringer LN19 Avskrivninger LN20 Fordelte utgifter LN21 Sum driftsutgifter C LN23 Brutto driftsresultat D=B-C EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak LN26 Mottatte avdrag på lån LN27 Sum eksterne finansinntekter E Finansutgifter LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter LN30 Avdragsutgifter LN31 Utlån LN32 Sum eksterne finansutgifter F LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner G=E-F LN35 Motpost avskrivninger LN36 Netto driftsresultat I AVSETNINGER Bruk av avsetninger LN38 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb LN39 Bruk av disposisjonsfond LN40 Bruk av bundne fond LN42 Sum bruk av avsetninger J Avsetninger LN44 Overført til investeringsregnskapet LN46 Avsetninger disposisjonsfond LN47 Avsetninger til budne fond LN49 Sum avsetninger K LN51 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Utskrift: kl 14:43. Side 12 av 98

13 A. Økonomisk oversikt drift. Oversikten viser aggregerte tal for driftsrekneskapen til heradet i Kvar post er oppført med eit linjenummer (td. LN07). (LN12) (B) viser driftsinntektene til heradet, medan (LN21) viser samla driftsutgifter. Linje (LN25) (LN34) viser eksterne transaksjonar. Linje (LN38) (LN49) viser avsetningar. Linje (LN51) viser Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk dvs. det vi kan kalla bokført underskot/overskot. Rekneskapen viser kr i mindreforbruk (overskot). Det er verdt å merka seg at etter forskriftene er det innført avskrivingar (LN19). For at ikkje rekneskapet skal innehalda både avskrivingar og avdrag er avskrivingane trekt ut att på (LN35) Hovudoversikt investering B. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING INVESTERINGSINNTEKTER Rek. 02 Bud. 02 Oppr.bud 02 Rek.01 LN03 Sal av driftsmidler og fast eiendom LN05 Refusjoner LN06 Statlige overføringer LN07 Andre overføringar LN08 Renteinntekter og utbytte LN09 Sum inntekter L INVESTERINGSUTGIFTER LN11 Lønnsutgifter LN12 Sosiale utgifter LN13 Varer og tenester i kommunal eigenproduksjon LN15 Overføringar LN16 Renteutgifter og omkostningar LN18 Sum utgifter M FINANSUTGIFTER LN19 Avdragsutgifter LN20 Utlån LN21 Kjøp av aksjer og andeler LN22 Avsatt til ubundne investeringsfond LN23 Avsetninger til bundne fond LN25 Sum finanstransaksjonar N LN26 Finanseringsbehov FINANSIERING O=M+ N-L LN28 Bruk av lån LN29 Motteke avdrag på utlån LN30 Salg av aksjer og andeler LN31 Overføringar fra driftsregnskapet LN32 Bruk av disposisjonsfond LN33 Bruk av ubundne investeringsfond LN34 Bruk av bundne fond LN36 Sum finansiering R LN38 Udekka/udisponert Kommentar: Hovudoversikta viser korleis kostnadene i investeringsrekneskapen fordeler seg på ulike ressurstypar, og korleis dei vert finansierte. Oversikta viser at alle investeringane er finansierte, slik som det er krav om. Utskrift: kl 14:43. Side 13 av 98

14 2.3.3 Anskaffelse og bruk av midlar C. ANSKAFFELSE OG BRUK AV MIDLAR LN01 Anskaffelse av midlar LN2 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) LN3 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) LN4 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjonar LN5 Sum anskaffelse av midler S LN07 Anvendelse av midlar LN8 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) LN9 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) LN10 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjonar LN11 Sum anvendelse av midler T LN13 Anskafelse - bruk av midlar U=W LN14 Endring i ubrukte lånemidlar LN15 Endring i arbeidskapital V D. AVSETNINGAR OG BRUK AV AVSETNINGAR Avsetningar Bruk av avsetningar Netto avsetningar W=U Kommentarar til tabellen over: Tabellen er ein finansieringsanalyse. Han viser korleis Kvam herad har skaffa midlar gjennom drift, investeringar og ved eksterne finanstransaksjonar (lån, innbet. avdrag, renteinntekter og aksjeutbytte). Vidre viser tabellen korleis desse midlane er brukt eller Sum bruk av midlar. (LN10) Utbetaling av eksterne finanstransaksjonar er, renteutgifter og avdrag. I tabell D. Avsetningar og bruk av avsetningar viser tabellen ei netto avsetning på kr Hovudårsaka til at det har gått meir pengar inn i kassen til Kvam herad enn ut, er at vi har fått innbetalt 31 mill frå BKK i samband med nedsal i selskapet, og teke opp lån på 75 mill kr. Utskrift: kl 14:43. Side 14 av 98

15 2.3.4 Balanserekneskap BALANSEREGNSKAP R-2002 R-2001 EIGELUTER (A) Anleggsmidlar Faste egiendommar og anlegg Utstyr, maskinar og transportmidlar Utlån Aksjer og andelar Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidlar Kortsiktige fordringar Obligasjoner Kasse, bankinnskot Sum omløpsmidlar SUM EIGELUTER (A + B) EIGENKAPITAL OG GJELD (C) EIGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Likviditetsreserve Kapitalkonto SUM EIGENKAPITAL (D) GJELD Langsiktig gjeld Ihendehaverobligasjonslån Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD (D) SUM EIGENKAPITAL OG GJELD (C + D) BALANSENS NETTOSUM - - (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiane SUM MEMORIAKONTI 0 0 Utskrift: kl 14:43. Side 15 av 98

16 Kommentarar til hovudoversikt balanse: Oppsette over balansen er etter dei nye forskriftene i samsvar med internasjonal standard. Balansen gjev no uttrykk for reelle verdia og eigenkapital. Balansen er auka med ca. 337 mill. kr frå 559 mill kr. til 896 mill kr. Den største auken skuldast nye reglar for føring av pensjonsforpliktelsar og fordringar. På aktivasida utgjer dette 231 mill kr. på passivasida utgjer det 309 mill kr. På aktivasida har fast eigedom gått opp med 39 mill kr. Bakgrunnen er investering i nybygg. Kasse, bankinnskot har auka med 45 mill kr., det meste er knytt til at vi på slutten av året tok opp eit nytt lån på 70 mill kr. På passivasida er i tillegg til pensjonsforpliktelsar på 309 mill kr. det auke i ubundne inveteringsfond på 25 mill kr. Eigenkapitalen er redusert med 41 mill kr. Hovudgrunnen til nedgongen er skilnaden i pensjonsforpliktelsar og pensjonsfordringar. Figuren under viser utvikling i brutto langsiktig gjeld i perioden Langsiktig gjeld Kvam herad Mill kr Merknad: På grunn av at pensjonsforpliktelsane er teke med er ikkje lånegjelda råd å samanlikna med tidlegare år. Figuren under viser utvikling i netto langsiktig gjeld i perioden Langsiktig gjeld eks låneavdr.fond og pensjon Merknad: Figuren viser netto lånegjeld for perioden Vi sert at gjelda aukar 66 mill kr. i låneopptaket er 70+5 = 75 mill kr., avdrag er 9 mill kr. Utskrift: kl 14:43. Side 16 av 98

17 2.3.5 Låne-porteffølgjen til Kvam herad pr Konto Konto, tekst Beløp Nom rente Bindingstid Obligasjonslån ,69 % Husbank p.t ingen Husbank p.t ingen Kommunekreditt Norge AS , Kommunekreditt Norge AS NIBOR-reg. 3-mnd. reg Kommunalbanken A/S p.t ingen Kommunalbanken A/S Husb. Flyktningar p.t ingen Husb. HVPU p.t ingen Totalt brutto gjeld Låneavdragsfond p.t Totalt gjeld ek sklusiv låneavdragsfond Obligasjonsportefølgjen til Kvam herad pr Vpnr Namn Pålydande Pålydande Kommune Vest-Agder Fylkeskommune Bergen kommune Lier komm Jevnaker komm Sum Bank CBK DnB Gjensidige NOR Sparebank Toten Sparebank DnB DnB Spareb. NOR Spareb. NOR Sum Totalt Avkastning på obligasjonsportefølgjen Kvam herad hadde i 2002 ei avkastning på obligasjonsportefølgjen på 7,23%. Som forvaltar brukar Kvam herad; CAPITAL Asset Management ASA, Bergen Utskrift: kl 14:43. Side 17 av 98

18 2.3.7 Spesifikasjon av endring i arbeidskapitalen Spesifikasjon av endring i arbeidskapital Omløpsmidlar LN1 Endring i betalingsmiddel ,47 LN2 Endring ihenderhaverobligasjonar og sertifikat ,66 LN3 Endring kortsiktige fordringar ,40 LN4 Endring i materialbeholdning 0,00 LN5 Endring omløpsmidler ,53 LN6 Endring kortsiktig gjeld ,72 LN7 Endring arbeidskapital ,81 Tabellen viser spesifikasjon av arbeidskapitalen på grunnlag av balansen. (LN07) Endring i arbeidskapitalen er lik (LN15) i tabell C Anskaffelse og bruk av midlar. Notar til balanserekneskapen NOTAR TIL BALANSEREGNSKAP Disposisjonsfond LN01 Disposisjonsfond pr LN02 + Avsatt til disp.fond i driftsreknskapet LN03 - Bruk av disp.fond i investeringsreknskapet LN04 - Bruk av disp.fond i driftsreknskapet LN05 Disposisjonsfond pr Ubundne investeringsfond LN06 Ubundne investeringsfond pr LN07 + Avsatt til ubundne investeringsfond LN08 - Bruk av ubundne investeringsfond LN09 Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond LN10 Bundne investeringsfond pr LN11 + Avsett til bundne investeringsfond LN13 Bundne investeringsfond pr Bundne driftsfond LN14 Bundet driftsfond pr LN15 + Avsatt til bundne driftsfond LN16 - Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet LN17 Bundet driftsfond pr Utskrift: kl 14:43. Side 18 av 98

19 Kommentar til tabellen over: Tabellen viser endring av fond. Det er verdt å merka seg at tabellen ikkje viser i kva grad fonda er bunde opp i vedtak. Fond er delt i 4 grupper. 1. Disposisjonsfond. 2. Ubundne investeringsfond. 3. Bundne investeringsfond. 4. Bundne driftsfond Rekneskapsskjema 1A Driftsinntekter R-2002 R.B-2002 O.B-2002 R Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdrag lån Netto finansinntekter / -utgifter Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av tidlegare overskot Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling Sum fordelt til drift (skjema 1B) Rekneskapsmessig meirbruk/mindrebruk Kommentar: Skjema viser korleis vi skafffar midlar, og brukar dei. Punkt 19 viser kor mykje vi har til fordeling og punkt 20 kor mykje vi fordeler til bruk for komitèane. Utskrift: kl 14:43. Side 19 av 98

20 2.3.9 Rekneskapsskjema 1B Rekneskapsskjema 1 B - Til fordeling drift (Bevilgningar til drift gjennom året) Tema R- 02 R.B.- 02 O.B.- 02 R- 02 Vatn avløp og renovasjon/avfall Kulturminne, natur og nærmiljø Samferdsle Bustader Tilretteleggjing og bistand for næringslivet Brann og ulykkesvern Administrasjon og fellesutgifter Sum komite 1 - Utvikling Barnehager Grunnskule Kultur Kyrkje Sum komite 2 - Oppvekst Kommunehelse Pleie- og omsorgstenesta Sosialkontor Barnevern Sum komite 3 - Helse og sosial Finans, skatt og rammetilskot Sum Kvam herad Kommentar Tabellen viser kor mykje som vert stilt til disposisjon for kvar komitè. Rekneskapstala er inklusive prosjekt, og eksklusiv bruk og avsetning til fond. Utskrift: kl 14:43. Side 20 av 98