Idrettsopplevelser i Trysil - Finansielt bidrag fra Trysil kommune til realisering av Trysil Bike Arena.

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 12335/2014 Arkiv: C20 Vår saksbehandler: Gro Svarstad Idrettsopplevelser i Trysil - Finansielt bidrag fra Trysil kommune til realisering av Trysil Bike Arena. Saksnr Utvalg Møtedato 14/23 Formannskapet /31 Kommunestyret Øvrige saksdokumenter: 1. Idrettsopplevelser i Trysil, forretningsplan datert januar Finansiering av tilskudd til private aktører, notat datert Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune vil bidra med et tilskudd inntil kr 5 mill i en treårsperiode for å realisere Trysil Bike Arena. 2. Det forutsettes at tilskuddet er i tråd med regelverket for offentlig støtte og meldes ESA. 3. Det forutsettes at tallmaterialet og analysene som ligger til grunn for planen kvalitetssikres, og at organisering, finansiering, eierskap og drift avklares. 4. Finansieringen av tilskuddet fremmes som egen sak. Behandling i Formannskapet : Forslag fra Ap og SV v/randi Sætre: Trysil kommune vil bidra med tilskudd inntil 5 millioner kroner i en treårsperiode for å realisere Trysil Bike Arena under følgende forutsetninger: - at tilskuddet er i tråd med regelverket for offentlig støtte og meldes ESA - at tallmaterialet og analysene kvalitetssikres, og at organisering, finansiering, eierskap og drift avklares - finansiering av de årlige tiltakene fremmes som egne saker Tilleggsforslag fra H v/anders Nyhuus til pkt 4: Det forutsettes at tilskuddet fortrinnsvis finansieres ved salg av bygg/anlegg og eiendommer. Votering: 1. Ap/SVs forslag ble satt opp mot rådmannens innstilling. Ap/SVs forslag enstemmig vedtatt. 2. Hs tilleggsforslag falt med 6 (Ap, SV, Sp) mot 3 (H, KrF) stemmer. Innstilling i Formannskapet : Trysil kommune vil bidra med tilskudd inntil 5 millioner kroner i en treårsperiode for å realisere Trysil Bike Arena under følgende forutsetninger: - at tilskuddet er i tråd med regelverket for offentlig støtte og meldes ESA - at tallmaterialet og analysene kvalitetssikres, og at organisering, finansiering, eierskap og drift avklares - finansiering av de årlige tiltakene fremmes som egne saker

2 Behandling i Kommunestyret : Tilleggsforslag fra H v/anders Nyhuus: Det forutsettes at tilskuddet fortrinnsvis finansieres ved salg av bygg/anlegg og eiendom. Det forutsettes videre at tilskuddet ikke finansieres ved styrking av kommunens netto driftsresultat, dvs ved saldering av driftsbudsjettet. Anders Nyhuus endret forslaget slik: Det forutsettes at tilskuddet ikke finansieres ved styrking av kommunens netto driftsresultat, dvs ved saldering av driftsbudsjettet. Votering: 1. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. 2. Hs endrete tilleggsforslag falt med 15 mot 9 stemmer (H, Frp, KrF og V). Vedtak i Kommunestyret : Trysil kommune vil bidra med tilskudd inntil 5 millioner kroner i en treårsperiode for å realisere Trysil Bike Arena under følgende forutsetninger: - at tilskuddet er i tråd med regelverket for offentlig støtte og meldes ESA - at tallmaterialet og analysene kvalitetssikres, og at organisering, finansiering, eierskap og drift avklares - finansiering av de årlige tiltakene fremmes som egne saker TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)

3 Bakgrunn Destinasjon Trysil har bedt Trysil kommune om å bidra finansielt til realisering av Trysil Bike Arena. Det er ønskelig at Trysil kommune nå signaliserer hvorvidt de ønsker å bidra og på hvilket nivå. Utgangspunktet for henvendelsen er forretningsplanen for idrettsopplevelser i Trysil som er utarbeidet i forbindelse med prosjekt Idrettsturisme i Trysil. Bak prosjektet står et samlet reiseliv. Det er gjennomført en situasjonsanalyse, mål og målgrupper er definert, konkurrenter, trender, marked og potensiale i Trysil er analysert. Strategier, tiltak, investeringer, finansiering og organisering er beskrevet. Visjonen er at Trysil skal utvikles til å bli den beste destinasjonen for idrettsturisme i Norden, og skal konkurrere på et høyt europeisk nivå. Målet er nye kommersielle gjestedøgn i Disse nye gjestedøgnene skal til største del genereres i barmarksesongen, mai-oktober, samt forsesongen av vinteren. Strategien for å nå målet er at Trysil skal utvikle flere arenaer for helårs idretts-, aktivitets- og helseturisme med tilhørende service fasiliteter. Idrettsfasiliteter som allerede finnes og der Trysil har gode forutsetninger skal videreutvikles og kompletteres med nye arenaer. Det er utpekt følgende fire hovedsatsingsområder: - Alpin trening/konkurranse - Langrenn - Skiskyting - Terrengsykkel /sti og cross country Golf og løping vil være kompletterende idrettsaktiviteter. De viktigste målgruppene vil være: - Idrettslag (nasjonale og internasjonale) - Individuelle mosjonister - Aktive familier - Skoler Lignende konsept er utviklet i Idre. Mens i Norge har Hafjell hatt utviklet downhill sykling og Sjusjøen langrennsatsing. Undersøkelser om framtidig utvikling innenfor reiseliv viser følgende trender: - Aktiviteter som gir mulighet til interaksjon med naturen og som er koblet til lokale forutsetninger og historie - Aktiviteter og opplevelser som kan gjøres sammen med familie og andre. - Lokal mat og kultur bør løftes fram - Digital teknologi må løftes fram for å øke opplevelsen samt tilrettelegge for å dele med andre - Helseaspektet og opplevelser som har helseeffekt må løftes fram - Nisjemålgrupper og mennesker fra annen kulturell bakgrunn kan gi belegg over hele året - Kvalitet, genuint, design, innovasjon, bærekraft er viktige stikkord Det største potensialet for volumvekst innenfor idrettsopplevelser har langrenn og terrengsykling. Det selges nesten terrengsykler i Norge pr år og det segmentet som vokser raskest og som har størst potensial for volumtrafikk er stisykler. Ingen i Skandinavia har tatt posisjonen for denne delen av markedet. Det er estimert følgende besøkstall/overnattinger i 2020: Aktivitet Besøkende Målgrupper Alpint/Twintip/Snowboard Idrettslag, camps Ski/skiskyting Idrettslag, bedrifter, skoler og mosjonister Rulleski Idrettslag og mosjonister Løping/aktiv turgåing Alle Terrengsykkel Idrettslag, bedrifter, mosjonister, aktive familier, hytteeiere Blandet aktivitet, wellness og golf Leirskoler, bedrifter, mosjonister, aktive familier, hytteeiere Sum

4 Investeringsbehovet totalt er anslått til mill kr, fordelt over 5-6 år. Se oppstillingen nedenfo. Idrettsopplevelse Tiltak Kostnad,kr Foreslått Ansvar Trysilfjellet Arena Treningssenter, butikk, næringsbygg mill Trysilfjell Utmarkslag hinderløype og aktivitetsløkke Langrenn og løping Løypenett, økt snøproduksjonskapasitet 3-6 mill Trysilfjell Utmarkslag Multihall Kulturelle og kommersielle aktiviteter mill Trysil kommune, Tryislfjell Utmarkslag, Skistar mfl fra næringslivet Trysil Bike Arena Stisykkelløyper, bikepark, downhill, treningsløyper mill Trysil kommune, Trysilfjell Utmarkslag, Skistar mfl fra næringslivet Trysil renn og Alpin varmestue, servicefasiliteter, 5 mill Skistar treningsarena freestyle, snowboard Digital interaksjon Utvikle nye digitale brukerløsninger for 0.2 mill Næringslivet Markedsføring og salg Totalt å heve opplevelsen Utvikle og gjennomføre konsept for pakketering, markedsføring og salg mill 6 mill Næringslivet Det foreslås å opprette to arenautviklings selskap: Trysil Sportsarena AS. Terrengsykkelpark, langrennsløyper og multihallen sees på som ikke kommersiell infrastruktur og legges i et separat selskap som eies minst 51 % av offentlig/frivillig aktører. Anleggene leies ut til et kommersielt selskap som er ansvarlig for driften. Trysilfjell Arena AS. Omfatter Trysilfjell Arena, treningssenter/butikk/næringsbygg med direkte tilknyttete fasiliteter. Investeringene legges i et selskap som tar inn kapital fra private og offentlige aktører. Ansvarlig er Trysilfjell Utmarkslag. Trysil renn- og treningssenter utvikles av Skistar i samarbeid med Trysilguidene og IL Trysilgutten. Ansvarlig er Skistar nye gjestedøgn vil gi positive effekter på flere områder: - Økt omsetning i størrelsesorden 72 til 141 mill kr (Rapport fra Transport Økonomisk Institutt viser at forbruket pr gjest pr døgn kan være mellom 600 og kr) - 68 nye årsverk - Flere helårsstillinger vil bli generert - Økt bruk av private hytter - Ringvirkninger for handelsstanden, restauranter, håndverksbedrifter etc - Flere aktiviteter og arenaer for lokalbefolkning - Høy kvalitet på treningstilbudet til idrettslinja på Trysil Videregående skole Hvis ikke prosjektet gjennomføres er det en vesentlig risiko for at: - Eksisterende tilbud i barmarksesongen kan bli redusert. Trysilguidene anslår dette til ca 5 færre helårs arbeidsplasser - Hotellene ikke kan holde åpent i perioden mai- oktober. Dette vil redusere antall helårsarbeidsplasser med ca 20. For gjennomføring av planen legges det opp til et hovedprosjekt over 3 år, med oppstart i Det legges opp til at lokale private og offentlige aktører inngår forpliktende avtaler om finansiering, egen arbeidsinnsats, organisatorisk innsats og samarbeidsforpliktelser med øvrige parter i prosjektet. Prosjektet har studerte ulike eksempler i Europa som har utviklet et sykkeltilbud. Felles for disse er et stort offentlig engasjement fra kommune, region, stat og EU for å bygge opp infrastrukturen. Bakgrunnen

5 for dette er at det ikke finnes en økonomisk modell som gir direkte kommersielle inntekter fra bruk av sykkelstier og sykkelparker som kan dekke låne- og eller investorkapital. For å få realisert investeringene i planen er det en målsetting at 50 % av de totale kostnadene finansieres med offentlige midler. Videre er det en forutsetning at det etableres et privat/offentlig samarbeid. Det påpekes at Trysil kommunes engasjement og deltakelse med investeringskapital er avgjørende for å realisere planen. Vurdering Hvorfor skal Trysil kommune bidra finansielt til etablering av Trysil Bike Arena? Et samlet reiseliv i Trysil stiller seg bak strategien om å utvikle et terrengsykkeltilbud på topp europeisk nivå. Stisykkel aktivitet er identifisert til å ha det største potensialet, og er det raskest voksende segmentet innenfor terrengsykkel i Norge. Det selges flere terrengsykler enn alpinski i Norge, nesten pr år. Det finnes imidlertid ikke noen tilrettelagte anlegg i Norge for stisykling og eller komplette sykkelparker som er innrettet mot ulike terrengsykkelaktivitetene på stier, heisbasert nedover sykling (downhill) og bikeparks. Utviklingen utenfor Norge viser også betydelig potensiale for besøkende. Imidlertid er dette i områder med en helt annen befolkningstetthet enn i Trysil, men det bekrefter interessen for sykling. Spørsmålet er om dette er en trend som vil fortsette. Etablering av bike centers har også hatt stor betydning for befolkningsutviklingen i områder i Skottland (Glentress) og USA (Park City) I omkringliggende områder kan man vise til en betydelig befolkningsutvikling. Felles for destinasjoner som har utviklet et sykkeltilbud er at det har vært et stort engasjement fra det offentlige for å bygge opp infrastrukturen. Infrastrukturen er i prinsippet 100 % offentlig finansiert. I Norge finnes det foreløpig ett eksempel på utvikling av et mindre stisyklings nettverk. I Arendal er det bygget opp en hovedsti på 8 km med omkringliggende nettverk. Så langt er det lagt ned ca 4 mill kr i prosjektet og kommune, fylkeskommune og Gjensidige Stiftelsen har bidratt finansielt. Lokale ildsjeler har stått bak prosjektet og organisering og drift forvaltes av idrettslaget. Å realisere en bike arena i Trysil er i tråd med Reiselivsstrategien for Trysil som kommunen har sluttet seg til. I henhold til Kommuneplanens langsiktige del for Trysil skal kommunen bidra aktivt for å utvikle nye attraktive barmarkstilbud. Skal Trysil utvikles som en helårig, lønnsom og bærekraftig destinasjon må det bygges ut nødvendig fysisk og sosial infrastruktur. Trysil kommune ønsker å være en aktiv samfunnsutvikler som gjennom aktiv tilrettelegging videreutvikler gode lokalsamfunn og legger til rette for næringslivet. Å bidra til å realisere Trysil Bike Arena vil derfor være i tråd med kommunens overornda målsettinger. Å bygge opp internasjonale attraktive opplevelsesprodukter i Trysil i barmarksesongen er spesielt viktig sett i forhold til etablering av Scandinavian Mountain Airport. Spørsmålet blir om Trysil kommune kan bidra finansielt og på hvilken måte. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon vil dette være en utfordring. Det finnes ulike alternativ for kommunalt medfinansiering: 1. Trysil kommune kan gå inn som medeier i selskapet Trysil Bike Arena AS 2. Trysil kommune kan bidra med lån 3. Trysil kommune kan bidra med tilskudd Om Trysil kommune skal inn på eiersida må det være en hensikt med eierskapet. Er hensikten å styre utviklingen eller er det forventninger om avkastning? Trysil kommune har til nå hatt en restriktiv holdning til å eie anlegg. I stedet for å eie anlegg har kommunen bidratt med tilskudd til oppgradering av flere idrettsanlegg; tilskudd til kunstgrasbane i Nybergsund, tilskudd til nytt dekke på idrettsbanen i Innbygda og tilskudd til oppgradering av idrettsanlegget i Nordre Trysil. Rådmannen kan ikke se at det er grunn til å endre denne praksis.

6 Trysil kommune har også vært restriktiv i forhold til å bidra med lån til private aktører. Om det skulle ytes lån vil det måtte foreligge en klar nedbetalingsplan. Hvis ikke vil det være å betrakte som et indirekte tilskudd. Noe som kan komme i konflikt med regelverket for offentlig støtte. Offentlig støtte, som tilskudd, lån eller garantier er som hovedregel forbudt. Forbudet følger av EØSavtalen 61 (1). Bakgrunnen er et ønske om konkurranse på like vilkår. Støtten er ulovlig når følgende seks kriterier er oppfylt: 1. Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren 2. Støtten kommer fra offentlige midler 3. Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer eller tjenester 4. Mottakeren er et foretak som driver økonomisk virksomhet 5. Støtten vrir eller truer med å vri konkurransen 6. Støtten er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene Hvis alle seks kriteriene er oppfylt kan ikke støtten iverksettes uten at tiltaket er meldt og godkjent av ESA, EFTAs overvåkingsorgan. Dersom ESA kommer til at støtten er ulovlig kan ESA gi pålegg om at støttemottaker må tilbakebetale støtten til støttegiver. Støtte på inntil euro over en treårsperiode kalles bagatellmessig støtte, og regnes ikke som ulovlig støtte. Støttebeløpet må kunne forhåndsberegnes. Det er den totale støtten mottaker får som er avgjørende. Selv om hovedregelen er forbud har EØSavtalen også unntaksregler. Støtte må som hovedregel likevel meldes (notifiseres) for å bli lovlig etter unntaksreglene. Spørsmålet om unntak beror på ESAs skjønn. ESA har fastsatt retningslinjer for dette skjønnet. Retningslinjene gjelder en rekke forskjellige støtteformål. Blant annet generelle regler om støtte til små- og mellomstore bedrifter, regional støtte, støtte til beskyttelse av miljøet, støtte til opplæring og innovasjon. En del retningslinjer dreier seg om spesielle typer støtte i form av garantier, lån og til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Et mulig tilskudd gitt fra Trysil kommune må derfor meldes til ESA. Gitt at kommunen kan gi tilskudd må kommunen finansiere dette med bruk av egenkapital eller frigjøring av løpende driftsutgifter. Kommunen har ikke anledning til å lånefinansiere tilskudd. Egenkapitalen kommunen disponerer ligger i disposisjonsfond. Bundne fond og investeringsfond kan ikke disponeres. Ved utgangen av 2013 hadde Trysil kommune 34,4 MNOK i disposisjonsfond. Det meste av dette har kommunestyret gjort vedtak om bruk av, og størstedelen er avsatt til premieavviksfond. Dette fondet er ment å dekke inn tidligere års premieavvik som skal tilbakebetales over 10 og 15 år. Kommunestyret kan velge å omdisponere disse midlene, men det vil gi likviditetsmessige og budsjettmessige utfordringer. I de siste årsberetninger er kommunens utfordringer i forhold til likviditet beskrevet, og det vises til disse dokumentene. Før vedtak om bruk av fond gjøres er rådmanns klare anbefaling at kommunens likviditet må styrkes. Styrking av kommunens likviditet kan gjøres ved å; - Styrke kommunens netto driftsresultat. Noe som innebærer økning i inntekter og /eller reduksjon i utgifter. - Øke overføringer/utbytte fra selskaper kommunen har eierandeler i (Eidsiva AS, Trysil kommune Holding AS, Trysil kommuneskoger KF mv.). - Kreve lån (32 MNOK) til Trysil kommune Holding AS tilbakebetalt helt eller delvis. - Selge eiendom, bygg og anlegg. Alternativene krever vedtak av kommunestyret, men også prosesser og dialog med medeiere/andre aktører som kommunen selv ikke kan kontrollere. Styrking av nettodriftsresultat innebærer konsekvenser for brukere/innbyggere og ansatte, og vil ta tid. Økte overføringer/utbytte fra selskaper forutsetter positive resultater og egenkapital i selskapene, samt beslutninger i generalforsamlinger som kommunen selv ikke nødvendigvis kan kontrollere. Tilbakebetaling av lån fra Trysil kommune Holding AS bestemmer kommunestyret selv, men det vil redusere kommunens årlige renteinntekter i størrelsesorden 1 1,5 MNOK). Det siste alternativet om salg av eiendom, bygg og anlegg styrer også kommunens selv, men hva salg vil medføre av inntekter er ikke klart før det er gjennomført nødvendige salgsprosesser og kontrakter inngått.

7 Konklusjon. Å realisere en bike arena i Trysil er i tråd med Reiselivsstrategien for Trysil som kommunen har sluttet seg til, og kommunens overordna målsettinger. Å bygge opp internasjonale attraktive opplevelsesprodukter i Trysil i barmarksesongen er også viktig sett i forhold til etableringen av Scandinavian Mountain Airport. Forutsatt at dagens interesse for sykling opprettholdes nasjonalt og internasjonalt de kommende år og at tallgrunnlaget som prosjektet bygger på er realistisk vil dette kunne genere en betydelig sysselsettingsvekst og økonomisk vekst. Tallmaterialet som ligger til grunn for planen må kvalitetssikres og spesielt tallene fra ringvirkningsanalysen er gamle og må oppdateres. Det må arbeides videre med å detaljere prosjektet. Organisering, finansiering, eierskap og drift må avklares. Rådmannen vil med utgangspunkt i prosjektets betydning for utviklingen av et mer helårig reiseliv, dets betydning for økonomisk vekst og arbeidsplasser anbefale at Trysil kommune signaliserer vilje til å bidra med tilskudd i størrelsesorden 5 mill kr i en treårsperiode. Dette vil utgjøre ca 25 % av estimerte kostnader. Kommunens anledning til å gi tilskudd må avklares i forhold til regelverket for offentlig støtte, og godkjennes i ESA. Tilskuddet må finansieres ved å styrke kommunens likviditet. Styrking av likviditeten kan gjøres med konkrete vedtak av kommunestyret i forhold til prioritering av løpende drifts inntekter og driftsutgifter som påvirker kommunens netto driftsresultat, tilbakebetaling av lån fra Trysil kommune Holding AS, salg av eiendom, bygg og anlegg. Rådmannen vil komme tilbake med dette i en egen sak.