Hvordan få fram ei god melkeku?

Transkript

1 Hvordan få fram ei god melkeku? AVL + MILJØ Grovfôrkvalitet Kraftfôrregime Fruktbarhet Kuadferd Røkter Fjøsmiljø Oppstalling ++ Kvigeoppdrett Kuas produksjon

2 Godt kvigeoppdrett

3 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Evaluer egen drift 3) Anbefalt vektutvikling 4) Fôrplaner

4 1) Mål for kvigeoppdrettet Ulike garder og driftsopplegg = ulike mål Konkrete mål kvar enkelt må bestemme seg for: - Vekt ved kalving - Alder ved kalving og kalvingsmåned - Andre mål - Høg ytelse? - Ei ku som er lett å handtere - Ønske om å utnytte spesielle beiteareal til kviger. (konsekvenser for andre målsettinger?)

5 2) Er kvigeoppdrettet ditt bra nok? Evaluer eiga drift. Tilvekstmålinger i inneperioden og på beite Mjølkemengde på 1.kalvskyr kontra eldre dyr? (bør være opp i mot 80%) Alder ved fyrste brunst - indikator på fôringa Brunstproblem på kvigene? Slaktevekter stor variasjon i vekt på kviger /ung ku? Sjukdom? Generell vurdering av dyra. Reine/skitne dyr, pelsglans, vomfylling

6 Avdrått på 1.kalvskyr kontra eldre kyr Mjølkar 1.kalvskyr mindre enn ca 70 % av eldre kyr, - still spørsmål om kvifor. 1) For dårleg tilvekst i oppdrettet. For mange dyr går i bingane under oppdrettet? Nok plass, eteplass til alle? Stor skilnad på alder på dyr i same binge skapar tapardyr? Helsemessige tilhøve? Smittepress, inneklima? Nok fôr? 2) 1.kalvskyr har det ikkje godt nok i fjøset etter kalving. For få eteplasser Dyr med låg rang, må ete fôrrestar eller kjem til ved forbrettet fyrst når det er lite for att. Kø ved kraftfôrautomat eller vasskjelde Dyr med låg rang vert jaga ut av stasjonen, eller kjem ikkje til. Bakport? Treng nye dyr meir tid til opplæring i kraftfôrstasjonen? Lita liggetid pga dårleg kutrafikk eller stress og uro i dyreflokken. I lausdriftsfjøs bør fleire kviger flyttast inn i mjølkeavdelinga på same tid.

7 Vektutvikling - Vurder egen besetning Se : Bruk TINE Produksjonskontroll / kjøtt! Legg inn ønska alder og vekt ved kalving (560 kg 24 mnd) Velg kategori Livkvige Legg inn alder og vekt ved kalving ut frå mål

8 Graf 560 kg og 24 mnd Eksempel på TINE Produksjonskontroll / Kjøtt: Rød linje vekstutvkling i kg Blå linje tilvekst g/dag

9 Graf 560 kg og 24 mnd

10 Graf justert ned til 550 kg og 25 mnd Historiske tall: Vekt på slakta 1.kalvere 391 kg snitt 25, mnd kalvingsalder

11 Nr Født Inseminert Brystomfang v ins. Alder siste ins. Brystmål f. kalving Hold Kalvingsdato Alder kalving Brystmål e.kalving Avlsverdi Melkeindeks Melk p1 Kr.fôr p 1 Melk p2 Kr.fôr p 2 Melk p cm ved ins / / ,3 7,3 18,3 6,3 17,3 Kr.fôr p 3 3,8 God brumsttsyrke, ikke innfeit.

12 Kviga sin oppvekst kan deles inn i 3 perioder: A) Kalveperioden (0-100 dager) tilrådd tilvekst g/dag B) Mellom avvenning og inseminering (100 dager-15 mnd) tilrådd tilvekst g/dag C) Drektighetsperioden (15 mnd kalving) tilrådd tilvekst g/dag

13 Fôrplaner

14 Ei kvige som står inne hele oppdrettet Forutsatt samme grovfôrkvalitet hele oppdrettet Forutsatt vekt og alder ved kalving

15 Långtidseffekter av uppfödningsfaktorer KVIGPROJEKTET Låg tillväxt från avvänjning till första inseminering innebar lägre produktion under första laktationen och under livstiden (< 600 g/dag vs > 750 g/dag: 500 kg) Feta kvigor vid första inseminering innebar lägre mjölkproduktion under första laktationen (300 kg) Svensson et al. 2003, ;Lundborg et al. 2003, Svensson & Hultgren, 2008; Hultgren & Svensson 2008/09

16

17 Kvige med to beitesomre OK beite (født høst/vinter) Standardtabell 830 g tilvekst 154 cm ved 11 mnd Ekstra kraftfôr etter første beitesommer. Kompensasjonsvekst Standardtabell 600 g tilvekst

18 Kvige med to beitesomre dårlig beite (født høst/vinter) Standardtabell 830 g tilvekst 154 cm ved 11 mnd Ekstra kraftfôrtildeling ved innsett klarer ikke å kompensere fullt ut for tapt tilvekst på beite. for å opprettholde målsetningen om 560 kg ved kalving, må det godtas høyere alder ved kalving

19 Innsett fra beite Korrigere fôringa på høsten. Mål dyrets vekt. Sammenlign med tabellen Dårlig brunsttegn? La veterinær kjenne etter om dyret har aktive eggstokker.

20 Standard fôrplan til kvige. 560 kg før kalving på 24 mnd Alder mnd ins Brystm ål cm ) Vekt kg ) Tilvekst g/dag Kraftfôr kg Grovfôr 1 Kalving 3) Kalving 3) Kalving 3) Grovfôr 1: Grønn skrift, overfôring av energi. Må inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet til protein. Dyra vil bli feite om ikke noe grovfôr byttes ut med for eksempel halm. Alternativet er å redusere Grovfôrtilgangen, men da vil dyra føle seg sultne til en hver tid. Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren. 1,1 0,9 0,9 0,7 0,5 0,2 0 b) 0 b) 0 b) 0 b) 0 b) Kraftfôr kg Grovfôr 2 2 a) 2 1,7 1,3 0,9 0,3 0,3 0 b) 0 b) 0 b) 0 b) Kraftfôr kg Grovfôr 3 2 a) 2,5 2,5 2,4 2 1,6 1 0,6 0,4 b) 0,4 b) 0,4 b)

21 NDF INDF FV Nel /MJ Fem ,5 6,74 0,95 Grovfôr ,54 6,17 0,87 Grovfôr ,58 5,81 0,82 Grovfôr 3 Plan 1: grovfôr med høgt energikonsentrasjon Plan 2: grovfôr med middels energikonsentrasjon Plan 3: grovfôr med lav energikonsentrasjon

22 Hva med økologiske kviger?? Må de fôres annerledes?

23 Gjennomsnittlig fôrverdi på analysert øko-surfôr

24 Gjennomsnittlig mineralinnhold øko-surfôr (- men meget spinkelt materiale) Økol. 1.slått - 13 analyser Økol. 2.slått - 8 analyser

25 Økologisk kvigeplan med standard kraftfôr - Eksempel med gjennomsnittlig økologisk 1. slått og Natura Drøv 17 Alder Bryst mål Vekt Tilvekst Opptak Opptak Minovit Andel grovfôr mndr cm kg g/dag Kg grovfôr Kg kraftfôr Mineral- % av ts Natura Drøv 17 tilskudd ,0 2,1 0 41, ,3 1,9 0 58, ,5 1,7 0 69, ,6 1,4 0 78, ,6 1,0 0 85, ,6 0,54 0,002 93,1 15 ins ,3 0 0,014 99, ,1 0 0,009 99, ,9 0 0,004 99, , ,1 0,261 0,023 97, Kalving Kalving Kalving Kalving

26 Resultat av beregninger på bare surfôr og kjøpekraftfôr - De økologiske fôrplanene veldig like med konvensjonelle kvigefôrplaner med gjennomsnittlig norsk surfôrkvalitet - Ved bruk av 2.slått beregnes kraftfôrbehovet å være g lavere til enhver tid enn i 1.slåttplanen. - Natura Drøv 17 er det allround -kraftfôret som vanligvis passer best, både sammen med 1. og 2. slått. - Ikke noe problem med å tilføre nok protein når det brukes 2.slått, litt mer mot minimum ved bruk av 1.slått, men holder greit. - + saltstein til alle.

27 Økologisk kvigeplan med bruk av eget korn - Eksempel med gjennomsnittlig økologisk 1. slått, eget korn og Natura Protein Alder Bryst mål Vekt Tilvekst Opptak Opptak Opptak Minovit Andel grovfôr mndr cm kg g/dag grovfôr Bygg Natura Drøv Mineral- % av ts Protein tilskudd ,7 1,2 0,5 0,09 48, ,7 1,3 0,3 0,06 62, ,8 1,3 0,2 0,02 72, ,7 1,3 0,05 0,02 79, ,6 1,0 0 0,01 86, ,6 0,5 0 0,01 93,2 15 ins , ,014 99, , ,009 99, , ,004 99, , ,1 0 0,261 0,023 97, Kalv. Kalving Kalving

28 Resultat av beregninger på surfôr og eget korn i tillegg til kjøpt proteinkraftfôr - Ved bruk av 1.slått (12,7 % råprot) trengs supplement av Natura Drøv Protein fram til 7-8 måneders alder på dyret, i perioder med 2.slått (15% råprotein) fylles proteinbehovet med bare bygg allerede fra 4-5 måneders alder (men kompenser da med 0,5 kg ekstra bygg fram til 5-6 måneders alder når det går ut ca 0,5 kg Natura Drøv Protein). - På de yngste dyra er kalsiumtilførselen på et minimum, og grunnen til at det trekkes inn mineraltilskudd (ved 1.slått: opp til 7 mndrs alder, ved 2.slått: opp til 5 mndrs alder). På eldre dyr er fosfortilførselen på et minimum, og grunnen til at det trekkes inn litt mineraltilskudd. - Det lave natriuminnholdet i de 8 økologiske 2.slåttprøvene gjør at det beregnes behov for tilskudd av dette på dyr som er eldre enn årsgamle.