BLI-BEDRE-KJENT-TURER

Transkript

1 1 Natur-Kultur-Helse senteret NaKuHel Semsveien 168, 1384 Asker, tlf E-post v/olav Grosvold BLI-BEDRE-KJENT-TURER IDÉHEFTE FOR JANSLØKKA SKOLE

2 2 BLI BEDRE KJENT - med nærmiljøets natur og kultur - med den norske friluftslivstradisjonen - med hverandre - med egne evner og muligheter Studier, spenning og praktisk læring på land og i vann.

3 3 Tur til den historiske Leikarvollen. Kan dere finne de gamle tuftene, gravhaugene og den gamle saltstien? Selvlaget mat i friluft, - det smaker!

4 4 Vårtur forbi husmannsplassen Svensrud fra 1700-tallet. Prøv å tenke dere inn i barnas situasjon på den tid da plassen ble ryddet og bygd! Møte med den første snøten ved Gupuelva, der stor høstflom hadde reist med gamlekloppa. Jansløkkaelever planla og bygde ny klopp i Den ligger mye bli-bedre-kjent-læring i et

5 5 slikt praktisk prosjekt. FORORD TIL 2. UTGAVE Det første BLI-BEDRE-KJENT-heftet kom i november I årene som er gått fra den gang har Jansløkka skole planmessig utviklet sin uteskolevirksomhet. Det har vært en glede å delta i samarbeidet med skolen og Natur- Kultur-Helse-stiftelsen på Sem om utviklingen av denne virksomheten. Gjennom ledelsens og lærernes interesse og innsats har Jansløkka blitt en pionerskole på dette området. I denne sammenheng er det tankevekkende at den første friluftsskolen/uteskolen i Norge ble startet i Asker for 85 år siden, og det til og med i Jansløkka skolekrets! Det var da pionerene Tilla og Otto Valstad i 1920 idealistisk satte i gang med Valstads Friluftsskole Vangen for tuberkuløse gutter fra Vaterlandsområdet i Oslo, der Tilla hadde vært lærer i I denne utgaven er lagt større vekt på bilde- og kartkvaliteten, og på en mer brukervennlig innbinding. Turforslagene er nå ført opp uten henvisning til klassetrinn, slik at den enkelte lærer har full frihet til å avgjøre når hun/han vil legge turene inn i sine arbeidsplaner. Jeg viser brukerne til historielagets bøker og o-gruppas kart som viktig støttemateriell, og håper heftet vil bli brukt som arbeidsbok med mengder av personlige notater. En hjertelig takk til de mange hjelperne for gode råd og utholdende skrivehjelp! En spesiell takk til Asker Skiklubb ved Håkon Løvli for kartsamarbeidet, til Tore Olsen ved Jansløkka skole for hjelp med de innledende på-tur-bildene, til Fylkesmannens Miljøvernavdeling for økonomisk bidrag til prosjektet gjennom mange år, og Akershus fylkeskommune for økonomisk støtte til trykkingen. GOD TUR ut i det fri, - til kunnskaper og ferdigheter, og forhåpentligvis også til varig friluftsinteresse! Vakås, mars 2006 Olav Grosvold

6 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord til 2. utgave 4 Innholdsfortegnelse 5 Innledning 8 Side 1. Samfunnets ønsker og retningslinjer 8 2. Opplæringsmål Arbeidsmåter Lærestoff på tur/uteskole Vurdering, kontakt og tilbakemelding Samarbeid skole hjem Hjelpemidler Ønsket videreutvikling av uteskoleidéen turforslag (se egen oversikt på de to neste sidene) 16 Kart 83

7 7 Turforslagene 1. Tur på skoletomta med bygninger og gravhaug 2. Tur til Vogeliusminnesmerket/langs Sølvveien/Kongeveien/ Prestegårdsalléen/Drammensveien/Kirkeveien til prestegården Røyrin og Prinsehaugen 3. Langs Haugboveien, Jacob Neumannsvei og Ralph Tambs vei til Haugboskogen ved den gamle skibakken Fritzer n 4. Til gamle veifar og eiendommer i Jansløkkas nabolag, til en av Norges eldste konkurranseskibakker og et historisk utsiktspunkt 5. Til den eldgamle gang- og rideveien Vøyenveien, som følges ned til Askerelva med vadestedet og restene etter oppgangssag og kvern 6. På småveier og stier vest- og sørover mot Hønsområdet 7. Til fellesområde med gammel leikarvoll 8. Til Haugboskogen, ny løype 9. Til Haugboskogen, ny løype igjen 10. Til kirken og de nære omgivelser 11. Til Haugboskogen, en spennende omvei 12. Til den gamle gården Vodvin (enga ved vadestedet), der Alf Prøysen var gårdsgutt. Videre mest mulig på fredelige småveier til Kattugledalen, Kirkelia og skolen. En første øving i å gå etter kart 13. Oppdagelsestur til Askerelva 14. Enda en oppdagelsestur til Askerelva 15. Til gammel husmannsplass under Skaugum 16. Vårtur og oppdagelsestur til Asker Museum for å gjøre seg kjent med det som er å se utendørs 17. Til hagen på Sem med mange slags trær og busker

8 8 18. Til gården som bygda vår har fått navn etter, og videre til Rådhuset, Venskaben og Hasselbakken 19. Til Sem, skolen med de mange interessante bygningene og opplæringsstedene 20. Til vannbassenget og Tåbemyr 21. Til Kloåsen, en nærliggende ås som sjelden besøkes 22. Vårtur langs Semsvannet, forbi de tidligere husmannsplassene Tangen, Tømmervika, Hajum og Svensrud, til fint beiteområde og ned til Tveiter 23. Vårtur Semsvannet rundt fra sør til vest og fra nord til øst 24. Til steinparken på Sem 25. Til Svartdalen fiskeanlegg, til sommerfjøset, kulturbeitet og den gamle strandvollen 26. Til Askerelva, Sem grendehus, Nordre Berg, den gamle gårdsveien til Tveiter, forbi Herkilbakken, stien langs Semsvannet 27. Til Gupu, opp den gamle stien i Djupedalskleiva, ned skogsbilveien i Djupedalen 28. Vårtur til Tilla og Otto Valstads hjem på Asker Museum 29. Junitur til Gupu, ny løype 30. Til Asker Museum for å studere Anne Grimdalens dyreskulpturer og Otto Valstads tegninger og malerier 31. Til Semsaga og Albert Seheims verksted 32. Til Tveitersaga 33. Til Djupedalsåsen med rester etter bygdeborg 34. Langs gamle veifar om Gupu, Furuholmen, Rustan og Tveitersetra 35. Topptur til Skaugumsåsen 36. Topptur til Bergsåsen 37. Topptur til Bøåsen 38. Topptur til Vardåsen 39. Vårtur til veiene som er oppkalt etter Hulda og Arne Garborg, og til hjemmet deres, Labråten

9 9 40. Mulige ekstraturer med foreldrehjelp

10 10 INNLEDNING 1. SAMFUNNETS ØNSKER OG RETNINGSLINJER Som elever i skolen følte vel de fleste av oss en gang i blant at alt utenfor skolerommet ropte på oss, at VERDEN og LIVET var der utenfor og ventet på å bli oppdaget og nærmere utforsket. Derfor er det gledelig å lese hvordan samfunnet nå forutsetter at turer til nærmiljøets natur og kultur, det vi i det følgende betegner som bli-bedre-kjentturer, planmessig skal brukes i den 10-årige grunnskolens forsøk på opplæring og oppdragelse. Vi sier forsøk på. For selv om turer i nærmiljøet kan være et glimrende middel til læring, til mer praktiske erfaringer og dermed mer allsidig kontakt med natur, kultur og hverandre, til leik og bruk av overskudd av krefter, så er turer til fots med klasse ikke noe pedagogisk tryllemiddel. Det er en lærerferdighet som dessverre mange lærere føler seg usikre på etter fullført førsteutdanning. Det er en ferdighet som må utvikles ved praktisk erfaring. For både lærere og elever er det viktig å begynne forsiktig nær egen skole, og så skritt for skritt søke utover i det mer ukjente og spennende. Stoffet nedenfor er et forsøk på hjelp i denne sammenheng fra en som har opplevd mye glede og annen god læring for livet ved bli-bedre-kjent-turer med elever. La oss først se på samfunnets ønsker og retningslinjer for slike turer som pedagogisk middel til å bli bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur den norske friluftstradisjonen hverandre med egne evner og muligheter De statlige miljøvernmyndighetene understreker at undervisning i miljølære bl.a. omfatter formidling av kunnskaper om naturverdier og kulturminner og opplæring i den norske friluftstradisjonen (St. melding nr ). Disse tankene synes å harmonere godt med lokale retningslinjer i Asker kommunes strateginotat av mai-97, Visjon for fremtidens Asker. Der legges det bl.a. vekt på å styrke lokalmiljøenes egenart og å bruke fysisk aktivitet og friluftsliv som middel i opplæringen og oppdragelsen av barn og ungdom.

11 11 Det å søke ut i naturen og lokalmiljøet og arbeide på tvers av fagene for å nå skolens mål har læreplanene oppfordret til helt siden Normalplanen av 1939: Mange ting kan en ta inn i skolestua, men ofte må en gjøre turer med klassen for å se tingene der de er. Under klasseturene må en lære elevene å verne om naturen og fare varlig fram s. 71). Men aldri har dette blitt sterkere vektlagt enn i læreplanverket for den nye 10- årige grunnskolen (KUD 1996). Vi refererer noen av de aktuelle retningslinjene til nærmere ettertanke: Elevene skal oppleve og lære å utforske naturen og utvikle kreativitet og glede over å være i naturen, og oppleve seg som en del av naturen. De skal bli kjent med nærmiljøet sitt og lære å ta vare på det (s. 266). I opplæringen må lokalsamfunnet brukes på en aktiv måte. Elevene må bli fortrolige med den lokale naturen og miljøforholdene, byggeskikk og håndverk, brukskunst og utøvende kunst (s. 61). Natur- og miljødimensjonen har en sentral plass i læreplanen for fagene. Naturen kan være kilde til oppgaver og kunnskap, lokal identitet, opplevelser og naturglede. En må legge vekt på innsikt i sammenhengen i naturen, i samspillet mellom menneskene og natur, og framheve det etiske ansvaret for forvaltningen av naturen (s. 67). De følgende forslagene til bli-kjent-turer tar utgangspunkt i disse retningslinjene og i den enkelte skoles lokalmiljø med natur og kultur, med vekt på stedlig identitet, tilhørighet og ansvar. Når det gjelder kulturminner, vil lokale fornminner, gamle veier, stier og turveier særlig bli vektlagt. Både de statlige og kommunale retningslinjene legger vekt på betydningen av fysisk aktivitet og friluftsliv for barn og ungdom. Vi velger å definere friluftsliv som enkelt liv i og med naturen, og går inn for at bli-bedre-kjent-turene i størst mulig utstrekning skal være fotturer fra og til egen skole, med enkelt utstyr, og med varsom bruk av naturmiljøet. Samspillet mellom mennesket og dets totale miljø bør være en grunntone som læreren prøver å bygge inn i alle turopplegg, med bærekraftig utvikling som mål. Målet om bærekraftig utvikling for hele verdenssamfunnet ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i Det ble bekreftet i erklæringen fra Rio-konferansen i For Norges del er dette målet nedfelt og

12 12 videreført i St.meld. nr. 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I Verdenskommisjonen rapport (Vår felles framtid) framheves det at Medmenneskets overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk. En dreining i retning mot bærekraftig utvikling byr derfor på store utfordringer når det gjelder forbruk, livsstil og de grunnleggende verdier som styrer våre valg. 2. OPPLÆRINGSMÅL Tittelen og innledningen sier mye om viktige mål. Vi finner det riktig å presisere måltenkningen slik: Elevene skal skritt for skritt bli bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur, med den norske friluftstradisjonen, med hverandre og ikke minst med egne praktiske evner og muligheter. Dette bør kunne kombineres med glede ved å være ute i det fri, ved å være i bevegelse, ta seg fram til fots, leike, bruke sansene, samle, lage noe, undre seg, forstå, se sammenhenger, føle tilhørighet, lære respekt og praktisk ansvar for hverandre og for naturen og kulturen omkring seg. Punktvis bør en kunne si at elevene etter fullført turopplegg i klasse skal ha skaffet seg bedre kjennskap til nærmiljøets natur og kultur og blitt stimulert til å formidle sine kunnskaper videre til familie og venner bedre kjennskap til medelever og lærere i egen klasse og skole, og til egne evner og muligheter i tillegg til de vanlige skolekunnskapene og ferdighetene innsikt i samspillet mellom mennesket og dets natur- og kulturmiljø og den betydning dette har for helse og livskvalitet kunnskaper som grunnlag for praktiske valg som gjelder miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.

13 13 3. ARBEIDSMÅTER Undervisning og læring ute i det fri bør ha sitt særpreg. Det viktigste er kanskje stor frihet under ansvar. Det betyr bl.a. klare og grunngitte rammer med hensyn til hva som er tillatt og ikke tillatt. Det er viktig at læreren våger mer enn i klasserommet, og at han/hun utnytter alle de nye mulighetene til å observere elevene under vandring, i leik og samvær for øvrig. På-tur-læringen bør være preget av en spørrende, oppdagende og utforskende grunnholdning. La gjerne Askeladden være et pedagogisk ideal: Jeg fant! Jeg fant! sa Askeladden. Han var alltid opptatt av å lære mer og finne utveier. Han samarbeidet med mulige hjelpere som han møtte på sin vei, tok i bruk alle sine ressurser og fant alltid en løsning. De mange varierte tursituasjonene gir læreren nye muligheter til å utvikle sin evne som talentspeider. Det er spennende å oppdage hvilke praktiske kunnskaper og ferdigheter elevene kan ha, og det er viktig å tydeliggjøre disse. Det å gjøre elevene oppmerksom på deres evner og muligheter kan bety så uendelig mye for videre lærelyst, framgang og mestring. Det nye læreplanverket inneholder mye tankevekkende stoff. Det gjelder bl.a. følgende omtale av leik og fantasi, som vil være retningsgivende også for på-turlæringen: Leik er fantasi, utprøving, samhandling og et naturlig grunnlag for fysiske, sosiale og intellektuelle utfordringer. Leiken gir erfaring i å mestre oppgaver og utfordringer og ta ansvar for seg selv og andre. Leik er aktivitet ut fra egen lyst og en viktig kilde til læring, spesielt de første skoleårene. Gjennom leik utvikler barna språk, begreper og kommunikativ kompetanse, får øving i kroppsmestring og motorisk ferdighet, praktisering av samarbeid, trening i å lære og å følge regler og å prøve ut i fantasien det en skal gjøre i virkeligheten (s. 76). Fri fabulering og fantasi, undring og diktning gir åpninger for å skape livaktige, eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne, og ved det gjøre virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle (s. 23). Leik og fantasi er ikke bare viktig for småskoleperioden De er verdier å ta vare på i hele grunnskolen og naturligvis også videre i livet. André Bjerkes ord i den glitrende prologen Kunst er verdt å huske uansett alder: Mister du evnen til lek, da mister du livet.

14 14 NOEN SIKRINGSREGLER MÅ PRAKTISERES, og de må følges konsekvent: Trafikksikkerhet, ved at vanlige trafikkregler øves og følges, med særlig oppmerksomhet der deler av turen må gå langs bilvei. KONTAKTREGELEN For turlederens trygghet vil det være avgjørende at han/hun lett kan kontrollere at alle elevene er på plass under de vekslende situasjonene som kan oppstå ute i naturen. For elevene er det viktig at de lærer å ta vare på hverandre, og at de lærer hverandre å kjenne under andre forhold enn i klasserommet. Dette kan sikres ved at læreren før hver tur bestemmer hvilke to elever (unntaksvis tre) som skal holde turkontakt og holde øye med hverandre, unntatt i spesielle leiksituasjoner. Hver gang læreren ønsker oversikt, stiller disse to (tre) elevene seg sammen, og det er lett for læreren å telle antall par. Kontaktparene bør variere fra tur til tur, med sikte mot utvikling av kjennskap og vennskap. For hver tur kan det tas ut en gruppe med to-tre elever slik det passer med antallet, som gis ansvar for å gå bakerst som ordensgruppe. Under turen skal disse elevene se til at resten av klassen alltid er foran. De gis også ansvar for å bære plastposer og arbeidshansker og se etter at det ikke blir leggende noe spor etter klassen, og for å ta med det av plast, rusk og rask etter andre som de ikke synes skal bli liggende i naturen. NATURVERNREGELEN Det faller naturlig å sitere Einar Skjæråsen: Du ska itte trø i graset. Speda spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå. Det bør være en absolutt regel at vi respekterer dyrket mark vi tar hensyn til dyr på beite og lukker grinder vi ikke bryter kvist eller fjerner planter når det ikke er nødvendig sporløs ferdsel er skikk og bruk i naturen. Vi ønsker at følgende tanker vektlegges:

15 15 GOD TID PÅ TUR: Ute skal du sanse og oppleve. Naturen taler til alle sanser i oss. Den estetiske opplevelsen av naturen må ivaretas. Bare friluftsopplevelsen kan gi et virkelig naturengasjement. Ta god tid til å se, erfare, oppleve, til å reise spørsmål, drøfte spørsmål og finne svar på spørsmål. GODT UTSTYR: Lær elevene å bruke hensiktsmessig turtøy og ikke minst fottøy som er godt å gå i, og som tåler leik og turer i terrenget. PÅ TUR ER VEIEN MÅLET. Tenk gjennom det engelske utsagnet: Remember the difference between getting through a program and teaching a class. Er stoffet for omfattende og turen for lang, forutsetter vi at læreren korter inn. De oppgitte faktaopplysningene bes brukt forsiktig og slik læreren finner riktig, under turen eller ved etterfølgende drøfting. STILLHET SOM MIDDEL TIL DYPERE OPPLEVELSE. I deler av turen, møte med spesielle natur-/kulturopplevelser, bør elevene få prøve ut stillhet som middel for dypere opplevelse. Det å lytte til stillheten, og skjerpe sansene overfor naturens egne lyder, kan være tankevekkende for både yngre og eldre. AKTIVISER HELE SANSEAPPARATET: Learning by doing (Dewey) og Greifen um zu begreifen (Kerschensteiner) er gode, gamle og stadig aktuelle prinsipper for undervisning og læring. Stimuler elevene til å ta, gjøre, gripe, se lytte, lukte, smake og kjenne, slik at de får flest mulig konkrete læringserfaringer. TANKER OM ELEV- OG LÆRERROLLEN VED UTESKOLE. En del tanker er allerede nevnt. Med utgangspunkt i den engelske påstanden We teach as we were taught kan det likevel være grunn til å spissformulere enkelte tanker med håp om at uteskolelæringen kan få et forfriskende preg for både elever og lærere. Vi prøver med følgende: Læreren kan ikke lære eleven noe. Det er elevene som må lære seg, for læring er en aktiv prosess i individet. Men en god lærer kan lette og forsterke læringen. Læreren bør være på jakt etter elevenes sterke sider og interesser, for så å stimulere disse og knytte den videre læringen til dem. Teaching from behind! I prinsippet kan det være en fordel at læreren spiller sin tilretteleggerrolle fra en bakgrunnsposisjon, dvs. gir elevene frihet og tid til å undres og finne ut, til å velge vei og ta avgjørelser så lenge alt går bra.

16 16 4. LÆRESTOFF PÅ TUR/UTESKOLE Det er viktig at både lærere og elever tenker igjennom forskjellen på bli-bedrekjent-turer og vanlige fritidsturer i nærmiljøet og marka. Turer i skolens regi er uteskole. Slike turer er planlagt opplæring og oppdragelse som i klasserommet. Lærestoffet er i prinsippet det samme, det som står i læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det er vårt håp at presentasjonen av lærestoffet på tur vil gi mer praktisk og livsnær læring, og derved bli et verdifullt tillegg til inneskolen. En konsekvens av uteskoletanken er å passe på at veien blir målet, når det gjelder valg og presentasjon av lærestoff. Fordi om mange turforslag er angitt med et turmål som det kan synes naturlig å knytte dagens lærestoff til, bør læreren legge inn lærestoff og læringsutfordringer der en møter mulighetene på veien, fra første til siste meter. 5. VURDERING, KONTAKT OG TILBAKEMELDING Læreplanverket gir de generelle retningslinjene. Som spesielle retningslinjer for turene tar vi sjansen på å spissformulere i form av følgende tre ønsker: Vær raus med ros for god innsats på tur! La alle elevene merke din interesse og oppmerksomhet! Derfor, når turen går mot slutten, bør du rutinemessig stille deg følgende spørsmål: Har jeg hatt kontakt med alle elevene min i dag, om ikke annet så i form av et oppmuntrende øyekast? Hjelp hverandre på veien mot målene! I løpet av turprogrammet for skoleåret bør du stille spørsmålet: I hvilken grad har elevene tilegnet seg - kunnskaper om nærmiljøets natur og kultur - grunnleggende friluftsferdigheter og turglede - trygghet og tilhørighet i klassen og ved skolen - naturvett og medansvar for bærekraftig utvikling i sitt daglige miljø - og sist, men ikke minst: forståelse for egne evner og muligheter?

17 17 6. SAMARBEID SKOLE HJEM Hjemmenes grad av oppfølging betyr mye for sluttresultatet med hensyn til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Enkelte skoler har gode erfaringer med foreldregrupper som tar ansvar for ett turarrangement hver, for eksempel høst, vinter og vår. Drøft derfor mulige samarbeidsmuligheter på klasseforeldremøtet, og informer slik at foreldrene blir kjent med retningslinjene for skolens turopplegg. 7. HJELPEMIDLER Gode kart vil være et viktig hjelpemiddel på mange turer. Skolen bør derfor holde løpende kontakt med kommunen v/oppmålingssjefen og Asker Skiklubbs o-gruppe. 8. ØNSKET VIDEREUTVIKLING AV UTESKOLEIDÉEN Turforslagene er ment som skisser som det er ønskelig at brukerne utvikler videre ut fra de erfaringer som gjøres. Gjenta gjerne turer til forskjellige årstider og klassetrinn. Det er å ønske at forslagene vil stimulere til allsidig utviklingsarbeid ved at brukerne løpende justerer og forbedrer dem, og ved at de gjerne lager flere opplegg. En utfordring til slutt: Slutt aldri å øve deg i kunsten å tilrettelegge for GOD TID UNDERVEIS til å se, lytte, prøve, undres sammen sam-tale og KONTAKT. Lykke til og GOD TUR!

18 18 BLI BEDRE KJENT - med nærmiljøets natur og kultur - med den norske friluftstradisjonen - med hverandre - med egne evner og muligheter 1: På tur skoletomta med bygninger og gravhaug Opplysninger til orientering for læreren: Jansløkka skole ble bygd på Asker prestegårds grunn. Den eldste bygningen, som representerer sveitserstilen, sto ferdig i 1844 og var Askers første faste skole. Men den var så mye mer, og det er derfor flere grunner til at Jansløkka skole alltid har hatt en spesiell plass i bygdas historie. Formannskapet, som hadde holdt til på Asker gård fra 1837, fikk nytt kontor i 2. etasje i det nye skolebygget, med herredsstyresal ved siden av. Da den første banken ble opprettet i 1859, fikk også den plass i bygningen. Jansløkka ble også lærer- og kirkesangergård, med leilighet ved siden av klasserommet i 1. etasje, og med låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus plassert slik bildene nedenfor viser. Jansløkka skole, Asker. Malt i 1884 av Otto Valstad.

19 19 Jansløkka i gamle dager. Tegning av Karl Nilsen etter et maleri. Det er interessant å merke seg hvor lenge uthusene sto. Låve, fjøs og stall ble revet for å gi plass til den vertikaldelte lærerboligen i Stabburet ble revet i 1962 og bryggerhuset i Den første fastskolelæreren, Martin Wettre, var lærer, kirkesanger og bankkasserer. I var han til og med ordfører i tillegg. Derfor ble den nye fastskolen et sentrum i bygda for både barn og voksne.

20 20 Patriarken, Martin Wettre, sammen med kona, Karen, foran skolen sin. (Asker bibiliotek) Skolebygg 2 er fra Det er tegnet av askerarkitekten Ivar Næss, som også tegnet Venskaben, og har mange fine detaljer i jugendstil. Bygning 3 er murbygningen fra Den bærer preg av den enklere funksjonalismen og er tegnet av askerarkitekten Victor Schaulund. Bygning 4, tilbygget mot Skaugum, er modernistisk i sin form. Det sto ferdig i 1989 og er tegnet av askerarkitekten Marit Brandt-Rasmussen. Bygning 5, tilbygget mot Kirkeveien, er gitt form nær opptil murbygget fra Dette tilbygget er tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen v/pål Wassum. I tillegg til bygningene har Jansløkka noe meget eldre som elevene bør bli kjent med og lære respekt for: En registrert gravhaug! Den ligger på hjørnet av Lunden mot Kirkeveien, er sannsynligvis fra yngre jernalder, og er registrert med følgende opplysninger: 20 m vest for skolebygning 2 jordblandet rundrøys, dårlig markert, bygget av rundkamp og bruddstein, meget mindre enn steinene på knausen ellers. På vestsiden er både knausen og røysa utrast, både på grunn av vei som passerer her og tråkk. Ellers urørt. I utkanten et par lønnetrær og ei bjørk, ellers ingen vegetasjon. Diameter ca. 6 m. Høyde m. Kant i kant og sør for foregående rundaktig, gressbevokst forhøyning med enkelte oppstikkende steiner. Vestsiden fjernet, ellers urørt. Diameter ca. 6 m. Høyde 0.3 m. Kan være fortsettelse av røysa eller egen gravhaug/røys. Forslag til opplegg og oppgaver: Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. klasse skal: Gjøre seg kjent med skolen og samtale om regler som må følges og hvordan de ønsker at samværet skal være i klassen. Bli kjent med hvordan folk levde for en (og gjerne flere) menneskealdre siden. Begge disse utfordringene skulle det passe å konkretisere i dette og de følgende turoppleggene.

21 21 Finn et sted dere kan sitte/stå tett sammen med god oversikt over skoletomta og omgivelsene. Prøv å tenke dere hvordan det kan ha sett ut her før det kom noen skole! Jansløkka? Hva kan skolenavnet komme av? Hva er egentlig ei løkke for noe? Hvilken av gårdene her omkring kan ha eid denne løkka? Hvis det var en husmann som het Jan som dyrket denne løkka for prestegården, hvordan tror dere han og familien levde? La oss bruke fantasien og lage en fortelling om denne familien, hvordan de bodde, hvordan de kledde seg, hva de spiste, hva slags skole barna hadde osv. Se på de gamle bildene som viser skolen i gamle dager. Bruk god tid til å kjenne dere igjen, til å snakke om bygningene, personene og dyrene. På hvilke måter synes dere barna er forskjellige fra i dag? Hvordan tror dere lærer Wettre og fru Karen var? Osv. osv. Motiver elevene til å tenke, fantasere, dikte, lage fortelling som grunnlag for etterfølgende tegninger. Gå deretter til den eldste bygningen og framover i historisk utvikling. La dem gjette på bygningenes alder, la dem kjenne på materialene i forhold til alder, stimuler dem til å legge merke til forskjell i form og stil, og la dem få bruke fantasien som grunnlag for fortelling og tegning. Gi noen få og spennende opplysninger om gravhaugen, og la dem i grupper på ca. tre se om de kan finne den før dere samles på stedet og dikter videre om haugen og den/de gravlagte. Siste oppgave går på leik. Læreren velger leik/leiker han/hun husker fra egen barndom, helst med enkle regler. Dersom læreren kan delta i leiken, kan det kanskje ble enda mer liv og moro. Legg vekt på hvor viktig det er at reglene i leiken følges. I den etterfølgende hvilepausen bør samtalen føres videre til reglene for klassen, og hvordan samværet i klassen bør være.

22 22 Forslag til etterarbeid: Drøfte turen, gjerne ved at elevene i smågrupper forteller hverandre det de husker av navn og opplysninger, deretter ved at læreren spør, utdyper og setter opplysningene inn i større sammenheng. Kanskje bør elevene ha sin faste naturdagbok til tegninger, fortellinger og lignende? Tegne fra Jansløkka skole, den eldste skolen i Asker, og gjerne dikte fortelling. Vise tegningene og fortelle hjemme. Invitere andre med på tur på egen skole.

23 23 BLI BEDRE KJENT - med nærmiljøets natur og kultur - med den norske friluftstradisjonen - med hverandre - med egne evner og muligheter 2: Til Vogeliusminnesmerket, langs Sølvveien/Kongeveien/ Prestegårds-alleen/ Drammensveien/ Kirkeveien til Prestegården Røyrin og Prinsehaugen Opplysninger til orientering for læreren: Johan Christian Vogelius var kapellan i Asker i og sogneprest , dvs. 48 år i prestetjenesten i Asker. Før han hadde faren Franz vært sogneprest her i Johan Christian Vogelius ble etter hvert en stor jordeier. Han disponerte prestegårdens grunn, og skaffet seg i tillegg Haugbo, Skaugum og Vøyen. På alle disse fire gårdene satte han i gang med nybrott. Han fikk grøftet myrer, kjørt matjord på steingrunn, anlagt kjøkkenhage, plantet frukttrær, ryddet stein og bygd steingjerder favner (nesten 4000 m) steingjerder fikk han lagt opp! I tillegg var han en ivrig veibygger. Veien forbi Jansløkka og prestegården heter i dag Kirkeveien og er en del av Norges første offentlige kjørevei. Etter sølvfunnet på Kongsberg i 1623 bestemte kong Kristian 4. bygging av kjørevei til Drammen og Oslo for å lette post- og sølvtransporten mot København. Den gamle rideveien ble ferdig utbedret som kjørevei gjennom Asker i 1660-årene, og kan med en viss rett kalles Sølvveien. Etter at veien ble rettet ut og forbedret i 1770-årene, ble den kalt Kongeveien. Vogelius tok ivrig del i dette arbeidet. Det sies at det var han som fikk plantet askealléen langs veien og som bestemte den imponerende veibredden forbi prestegården. Da enkelte mente veibredden ble altfor stor, skal den framsynte Vogelius ha sagt: En gang blir også denne veien for smal! I gamle dager ble mange asketrær beskåret for å skaffe løv og bark til vinterfór til husdyrene. De ble da seende slik ut som trærne i denne alléen og ble kalt askekaller. Asker kommune har valgt tre askekaller som kjennetegn i sitt kommunevåpen. Etter hvert som askealléen vokste til, ble veien forbi prestegården også kalt Prestegårdsalléen. Det offisielle navnet på veistrekningen fra Hvalstad til Asker var Drammensveien. Navnet Kirkeveien ble bestemt da Drammensveien mellom Hvalstad og Asker ble avløst av motorveien E 18.

24 24 Asker prestegård Det oldnorske navnet slik det er registrert i Diplomatarium Norvegicum i 1376 var Ræirin, og gikk seinere over til å hete Røyrin. Stavingen røyr betyr steinrøys og stavingen -in (-vin), betyr eng eller grasslette. Navnet ble brukt fram til tallet, men etter hvert ble gården hetende Prestegården. Gårdsnavn med den oldnorske endestavingen -vin viser tilbake til de eldste bosettingene vi har, trolig helt tilbake til eldre jernalder. Etter at den første kirken ble bygd på 1100-tallet har Røyrin trolig tilhørt kirken og blitt brukt som prestegård. Prinsehaugen Den vakreste gravhaugen på prestegården er Prinsehaugen. Den ligger bak låven, godt synlig fra veien. Navnet Prinsehaugen fikk den etter at sogneprest Neumann i 1815 hadde besøk av kronprins Carl Johan og trakterte han på toppen av den gamle gravhaugen. Forslag til opplegg og oppgaver: Prinsehaugen. Maleri av Otto Valstad fra Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. kl. skal Øve seg i å ferdes trygt i trafikken, og oppføre seg slik i skole og fritid at de ikke setter tryggheten i fare for seg selv og andre. Lære å kjenne geografiske navn på hjemstedet.

25 25 Disse utfordringene, sammen med en videreføring av de to fra forrige tur, skulle det passe å konkretisere i dette turopplegget. Gå Kirkeveien bort til Vogeliusminnesmerket. Prøv å finne plass til å sitte ned og studere stedet. Hvorfor kan dette minnesmerket ha blitt satt opp? Hvor gammelt kan det være? Osv. osv. Ta dere også tid til å gjøre dere kjent på gravhaugen og den vesle skogen bak minnesmerket. Studér gravhaugen, treslagene m.m. Gå Kirkeveien mot prestegården. Fortell om veien fra gammelt av. Vis til Haugbo (Haugabu) på venstre side og Røyrin (med steinrøyser og steingjerder). Gå til låven og langs den på den siden som vender mot veien. Drøft hva en låve ble brukt til. Se på låvebrua og drøft når den særlig ble brukt (høykjøring). Gå bort til og opp på Prinsehaugen. Finn en fin sitteplass og drøft når og hvordan denne haugen kan ha blitt laget (ca år siden, stein først med jord på toppen). Sitt helt stille og prøv uten en lyd å tenke dere de menneskene som begynte arbeidet med denne gravhaugen, hvordan de var kledd, hva slags redskaper de brukte osv. Ta dere god tid til å nyte utsikten og hjelpe hverandre til å huske navnene på stedene (åser, skog, gårder, jorder osv.) dere ser. Gå ned fra haugen og ta dere forsiktig fram til høyre for låvebrua langs fjøset. Hva ble det brukt til? Gå ned til høyre forbi møkkakjelleren. Drøft hvordan den ble brukt, og hvor hensiktsmessig den her er plassert. Gå bort mot stabburet og drengestua, og se mot hovedbygningen fra 1807 i klassisk stil. Drøft navnene på bygningene og hva de ble brukt til. Fantaser litt om menneskene som bodde og arbeidet her. Hvem bodde i hovedbygningen? I drengestua? Hvordan kledde de seg? Osv. osv. Gå rolig ut på veien nærmest stabburet mot lysthuset, og følg Prestegårdsalléen fra ca tilbake til skolen og løkka. Læreren velger en gammel leik med enkle regler. Leik, bruk krefter og ha det moro sammen. Drøft hvor viktig det er at reglene holdes, og før samtalen over til samværet i klassen og klassens regler. Forslag til etterarbeid: