BLI-BEDRE-KJENT-TURER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BLI-BEDRE-KJENT-TURER"

Transkript

1 1 Natur-Kultur-Helse senteret NaKuHel Semsveien 168, 1384 Asker, tlf E-post v/olav Grosvold BLI-BEDRE-KJENT-TURER IDÉHEFTE FOR JANSLØKKA SKOLE

2 2 BLI BEDRE KJENT - med nærmiljøets natur og kultur - med den norske friluftslivstradisjonen - med hverandre - med egne evner og muligheter Studier, spenning og praktisk læring på land og i vann.

3 3 Tur til den historiske Leikarvollen. Kan dere finne de gamle tuftene, gravhaugene og den gamle saltstien? Selvlaget mat i friluft, - det smaker!

4 4 Vårtur forbi husmannsplassen Svensrud fra 1700-tallet. Prøv å tenke dere inn i barnas situasjon på den tid da plassen ble ryddet og bygd! Møte med den første snøten ved Gupuelva, der stor høstflom hadde reist med gamlekloppa. Jansløkkaelever planla og bygde ny klopp i Den ligger mye bli-bedre-kjent-læring i et

5 5 slikt praktisk prosjekt. FORORD TIL 2. UTGAVE Det første BLI-BEDRE-KJENT-heftet kom i november I årene som er gått fra den gang har Jansløkka skole planmessig utviklet sin uteskolevirksomhet. Det har vært en glede å delta i samarbeidet med skolen og Natur- Kultur-Helse-stiftelsen på Sem om utviklingen av denne virksomheten. Gjennom ledelsens og lærernes interesse og innsats har Jansløkka blitt en pionerskole på dette området. I denne sammenheng er det tankevekkende at den første friluftsskolen/uteskolen i Norge ble startet i Asker for 85 år siden, og det til og med i Jansløkka skolekrets! Det var da pionerene Tilla og Otto Valstad i 1920 idealistisk satte i gang med Valstads Friluftsskole Vangen for tuberkuløse gutter fra Vaterlandsområdet i Oslo, der Tilla hadde vært lærer i I denne utgaven er lagt større vekt på bilde- og kartkvaliteten, og på en mer brukervennlig innbinding. Turforslagene er nå ført opp uten henvisning til klassetrinn, slik at den enkelte lærer har full frihet til å avgjøre når hun/han vil legge turene inn i sine arbeidsplaner. Jeg viser brukerne til historielagets bøker og o-gruppas kart som viktig støttemateriell, og håper heftet vil bli brukt som arbeidsbok med mengder av personlige notater. En hjertelig takk til de mange hjelperne for gode råd og utholdende skrivehjelp! En spesiell takk til Asker Skiklubb ved Håkon Løvli for kartsamarbeidet, til Tore Olsen ved Jansløkka skole for hjelp med de innledende på-tur-bildene, til Fylkesmannens Miljøvernavdeling for økonomisk bidrag til prosjektet gjennom mange år, og Akershus fylkeskommune for økonomisk støtte til trykkingen. GOD TUR ut i det fri, - til kunnskaper og ferdigheter, og forhåpentligvis også til varig friluftsinteresse! Vakås, mars 2006 Olav Grosvold

6 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord til 2. utgave 4 Innholdsfortegnelse 5 Innledning 8 Side 1. Samfunnets ønsker og retningslinjer 8 2. Opplæringsmål Arbeidsmåter Lærestoff på tur/uteskole Vurdering, kontakt og tilbakemelding Samarbeid skole hjem Hjelpemidler Ønsket videreutvikling av uteskoleidéen turforslag (se egen oversikt på de to neste sidene) 16 Kart 83

7 7 Turforslagene 1. Tur på skoletomta med bygninger og gravhaug 2. Tur til Vogeliusminnesmerket/langs Sølvveien/Kongeveien/ Prestegårdsalléen/Drammensveien/Kirkeveien til prestegården Røyrin og Prinsehaugen 3. Langs Haugboveien, Jacob Neumannsvei og Ralph Tambs vei til Haugboskogen ved den gamle skibakken Fritzer n 4. Til gamle veifar og eiendommer i Jansløkkas nabolag, til en av Norges eldste konkurranseskibakker og et historisk utsiktspunkt 5. Til den eldgamle gang- og rideveien Vøyenveien, som følges ned til Askerelva med vadestedet og restene etter oppgangssag og kvern 6. På småveier og stier vest- og sørover mot Hønsområdet 7. Til fellesområde med gammel leikarvoll 8. Til Haugboskogen, ny løype 9. Til Haugboskogen, ny løype igjen 10. Til kirken og de nære omgivelser 11. Til Haugboskogen, en spennende omvei 12. Til den gamle gården Vodvin (enga ved vadestedet), der Alf Prøysen var gårdsgutt. Videre mest mulig på fredelige småveier til Kattugledalen, Kirkelia og skolen. En første øving i å gå etter kart 13. Oppdagelsestur til Askerelva 14. Enda en oppdagelsestur til Askerelva 15. Til gammel husmannsplass under Skaugum 16. Vårtur og oppdagelsestur til Asker Museum for å gjøre seg kjent med det som er å se utendørs 17. Til hagen på Sem med mange slags trær og busker

8 8 18. Til gården som bygda vår har fått navn etter, og videre til Rådhuset, Venskaben og Hasselbakken 19. Til Sem, skolen med de mange interessante bygningene og opplæringsstedene 20. Til vannbassenget og Tåbemyr 21. Til Kloåsen, en nærliggende ås som sjelden besøkes 22. Vårtur langs Semsvannet, forbi de tidligere husmannsplassene Tangen, Tømmervika, Hajum og Svensrud, til fint beiteområde og ned til Tveiter 23. Vårtur Semsvannet rundt fra sør til vest og fra nord til øst 24. Til steinparken på Sem 25. Til Svartdalen fiskeanlegg, til sommerfjøset, kulturbeitet og den gamle strandvollen 26. Til Askerelva, Sem grendehus, Nordre Berg, den gamle gårdsveien til Tveiter, forbi Herkilbakken, stien langs Semsvannet 27. Til Gupu, opp den gamle stien i Djupedalskleiva, ned skogsbilveien i Djupedalen 28. Vårtur til Tilla og Otto Valstads hjem på Asker Museum 29. Junitur til Gupu, ny løype 30. Til Asker Museum for å studere Anne Grimdalens dyreskulpturer og Otto Valstads tegninger og malerier 31. Til Semsaga og Albert Seheims verksted 32. Til Tveitersaga 33. Til Djupedalsåsen med rester etter bygdeborg 34. Langs gamle veifar om Gupu, Furuholmen, Rustan og Tveitersetra 35. Topptur til Skaugumsåsen 36. Topptur til Bergsåsen 37. Topptur til Bøåsen 38. Topptur til Vardåsen 39. Vårtur til veiene som er oppkalt etter Hulda og Arne Garborg, og til hjemmet deres, Labråten

9 9 40. Mulige ekstraturer med foreldrehjelp

10 10 INNLEDNING 1. SAMFUNNETS ØNSKER OG RETNINGSLINJER Som elever i skolen følte vel de fleste av oss en gang i blant at alt utenfor skolerommet ropte på oss, at VERDEN og LIVET var der utenfor og ventet på å bli oppdaget og nærmere utforsket. Derfor er det gledelig å lese hvordan samfunnet nå forutsetter at turer til nærmiljøets natur og kultur, det vi i det følgende betegner som bli-bedre-kjentturer, planmessig skal brukes i den 10-årige grunnskolens forsøk på opplæring og oppdragelse. Vi sier forsøk på. For selv om turer i nærmiljøet kan være et glimrende middel til læring, til mer praktiske erfaringer og dermed mer allsidig kontakt med natur, kultur og hverandre, til leik og bruk av overskudd av krefter, så er turer til fots med klasse ikke noe pedagogisk tryllemiddel. Det er en lærerferdighet som dessverre mange lærere føler seg usikre på etter fullført førsteutdanning. Det er en ferdighet som må utvikles ved praktisk erfaring. For både lærere og elever er det viktig å begynne forsiktig nær egen skole, og så skritt for skritt søke utover i det mer ukjente og spennende. Stoffet nedenfor er et forsøk på hjelp i denne sammenheng fra en som har opplevd mye glede og annen god læring for livet ved bli-bedre-kjent-turer med elever. La oss først se på samfunnets ønsker og retningslinjer for slike turer som pedagogisk middel til å bli bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur den norske friluftstradisjonen hverandre med egne evner og muligheter De statlige miljøvernmyndighetene understreker at undervisning i miljølære bl.a. omfatter formidling av kunnskaper om naturverdier og kulturminner og opplæring i den norske friluftstradisjonen (St. melding nr ). Disse tankene synes å harmonere godt med lokale retningslinjer i Asker kommunes strateginotat av mai-97, Visjon for fremtidens Asker. Der legges det bl.a. vekt på å styrke lokalmiljøenes egenart og å bruke fysisk aktivitet og friluftsliv som middel i opplæringen og oppdragelsen av barn og ungdom.

11 11 Det å søke ut i naturen og lokalmiljøet og arbeide på tvers av fagene for å nå skolens mål har læreplanene oppfordret til helt siden Normalplanen av 1939: Mange ting kan en ta inn i skolestua, men ofte må en gjøre turer med klassen for å se tingene der de er. Under klasseturene må en lære elevene å verne om naturen og fare varlig fram s. 71). Men aldri har dette blitt sterkere vektlagt enn i læreplanverket for den nye 10- årige grunnskolen (KUD 1996). Vi refererer noen av de aktuelle retningslinjene til nærmere ettertanke: Elevene skal oppleve og lære å utforske naturen og utvikle kreativitet og glede over å være i naturen, og oppleve seg som en del av naturen. De skal bli kjent med nærmiljøet sitt og lære å ta vare på det (s. 266). I opplæringen må lokalsamfunnet brukes på en aktiv måte. Elevene må bli fortrolige med den lokale naturen og miljøforholdene, byggeskikk og håndverk, brukskunst og utøvende kunst (s. 61). Natur- og miljødimensjonen har en sentral plass i læreplanen for fagene. Naturen kan være kilde til oppgaver og kunnskap, lokal identitet, opplevelser og naturglede. En må legge vekt på innsikt i sammenhengen i naturen, i samspillet mellom menneskene og natur, og framheve det etiske ansvaret for forvaltningen av naturen (s. 67). De følgende forslagene til bli-kjent-turer tar utgangspunkt i disse retningslinjene og i den enkelte skoles lokalmiljø med natur og kultur, med vekt på stedlig identitet, tilhørighet og ansvar. Når det gjelder kulturminner, vil lokale fornminner, gamle veier, stier og turveier særlig bli vektlagt. Både de statlige og kommunale retningslinjene legger vekt på betydningen av fysisk aktivitet og friluftsliv for barn og ungdom. Vi velger å definere friluftsliv som enkelt liv i og med naturen, og går inn for at bli-bedre-kjent-turene i størst mulig utstrekning skal være fotturer fra og til egen skole, med enkelt utstyr, og med varsom bruk av naturmiljøet. Samspillet mellom mennesket og dets totale miljø bør være en grunntone som læreren prøver å bygge inn i alle turopplegg, med bærekraftig utvikling som mål. Målet om bærekraftig utvikling for hele verdenssamfunnet ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i Det ble bekreftet i erklæringen fra Rio-konferansen i For Norges del er dette målet nedfelt og

12 12 videreført i St.meld. nr. 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I Verdenskommisjonen rapport (Vår felles framtid) framheves det at Medmenneskets overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk. En dreining i retning mot bærekraftig utvikling byr derfor på store utfordringer når det gjelder forbruk, livsstil og de grunnleggende verdier som styrer våre valg. 2. OPPLÆRINGSMÅL Tittelen og innledningen sier mye om viktige mål. Vi finner det riktig å presisere måltenkningen slik: Elevene skal skritt for skritt bli bedre kjent med nærmiljøets natur og kultur, med den norske friluftstradisjonen, med hverandre og ikke minst med egne praktiske evner og muligheter. Dette bør kunne kombineres med glede ved å være ute i det fri, ved å være i bevegelse, ta seg fram til fots, leike, bruke sansene, samle, lage noe, undre seg, forstå, se sammenhenger, føle tilhørighet, lære respekt og praktisk ansvar for hverandre og for naturen og kulturen omkring seg. Punktvis bør en kunne si at elevene etter fullført turopplegg i klasse skal ha skaffet seg bedre kjennskap til nærmiljøets natur og kultur og blitt stimulert til å formidle sine kunnskaper videre til familie og venner bedre kjennskap til medelever og lærere i egen klasse og skole, og til egne evner og muligheter i tillegg til de vanlige skolekunnskapene og ferdighetene innsikt i samspillet mellom mennesket og dets natur- og kulturmiljø og den betydning dette har for helse og livskvalitet kunnskaper som grunnlag for praktiske valg som gjelder miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.

13 13 3. ARBEIDSMÅTER Undervisning og læring ute i det fri bør ha sitt særpreg. Det viktigste er kanskje stor frihet under ansvar. Det betyr bl.a. klare og grunngitte rammer med hensyn til hva som er tillatt og ikke tillatt. Det er viktig at læreren våger mer enn i klasserommet, og at han/hun utnytter alle de nye mulighetene til å observere elevene under vandring, i leik og samvær for øvrig. På-tur-læringen bør være preget av en spørrende, oppdagende og utforskende grunnholdning. La gjerne Askeladden være et pedagogisk ideal: Jeg fant! Jeg fant! sa Askeladden. Han var alltid opptatt av å lære mer og finne utveier. Han samarbeidet med mulige hjelpere som han møtte på sin vei, tok i bruk alle sine ressurser og fant alltid en løsning. De mange varierte tursituasjonene gir læreren nye muligheter til å utvikle sin evne som talentspeider. Det er spennende å oppdage hvilke praktiske kunnskaper og ferdigheter elevene kan ha, og det er viktig å tydeliggjøre disse. Det å gjøre elevene oppmerksom på deres evner og muligheter kan bety så uendelig mye for videre lærelyst, framgang og mestring. Det nye læreplanverket inneholder mye tankevekkende stoff. Det gjelder bl.a. følgende omtale av leik og fantasi, som vil være retningsgivende også for på-turlæringen: Leik er fantasi, utprøving, samhandling og et naturlig grunnlag for fysiske, sosiale og intellektuelle utfordringer. Leiken gir erfaring i å mestre oppgaver og utfordringer og ta ansvar for seg selv og andre. Leik er aktivitet ut fra egen lyst og en viktig kilde til læring, spesielt de første skoleårene. Gjennom leik utvikler barna språk, begreper og kommunikativ kompetanse, får øving i kroppsmestring og motorisk ferdighet, praktisering av samarbeid, trening i å lære og å følge regler og å prøve ut i fantasien det en skal gjøre i virkeligheten (s. 76). Fri fabulering og fantasi, undring og diktning gir åpninger for å skape livaktige, eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne, og ved det gjøre virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle (s. 23). Leik og fantasi er ikke bare viktig for småskoleperioden De er verdier å ta vare på i hele grunnskolen og naturligvis også videre i livet. André Bjerkes ord i den glitrende prologen Kunst er verdt å huske uansett alder: Mister du evnen til lek, da mister du livet.

14 14 NOEN SIKRINGSREGLER MÅ PRAKTISERES, og de må følges konsekvent: Trafikksikkerhet, ved at vanlige trafikkregler øves og følges, med særlig oppmerksomhet der deler av turen må gå langs bilvei. KONTAKTREGELEN For turlederens trygghet vil det være avgjørende at han/hun lett kan kontrollere at alle elevene er på plass under de vekslende situasjonene som kan oppstå ute i naturen. For elevene er det viktig at de lærer å ta vare på hverandre, og at de lærer hverandre å kjenne under andre forhold enn i klasserommet. Dette kan sikres ved at læreren før hver tur bestemmer hvilke to elever (unntaksvis tre) som skal holde turkontakt og holde øye med hverandre, unntatt i spesielle leiksituasjoner. Hver gang læreren ønsker oversikt, stiller disse to (tre) elevene seg sammen, og det er lett for læreren å telle antall par. Kontaktparene bør variere fra tur til tur, med sikte mot utvikling av kjennskap og vennskap. For hver tur kan det tas ut en gruppe med to-tre elever slik det passer med antallet, som gis ansvar for å gå bakerst som ordensgruppe. Under turen skal disse elevene se til at resten av klassen alltid er foran. De gis også ansvar for å bære plastposer og arbeidshansker og se etter at det ikke blir leggende noe spor etter klassen, og for å ta med det av plast, rusk og rask etter andre som de ikke synes skal bli liggende i naturen. NATURVERNREGELEN Det faller naturlig å sitere Einar Skjæråsen: Du ska itte trø i graset. Speda spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå. Det bør være en absolutt regel at vi respekterer dyrket mark vi tar hensyn til dyr på beite og lukker grinder vi ikke bryter kvist eller fjerner planter når det ikke er nødvendig sporløs ferdsel er skikk og bruk i naturen. Vi ønsker at følgende tanker vektlegges:

15 15 GOD TID PÅ TUR: Ute skal du sanse og oppleve. Naturen taler til alle sanser i oss. Den estetiske opplevelsen av naturen må ivaretas. Bare friluftsopplevelsen kan gi et virkelig naturengasjement. Ta god tid til å se, erfare, oppleve, til å reise spørsmål, drøfte spørsmål og finne svar på spørsmål. GODT UTSTYR: Lær elevene å bruke hensiktsmessig turtøy og ikke minst fottøy som er godt å gå i, og som tåler leik og turer i terrenget. PÅ TUR ER VEIEN MÅLET. Tenk gjennom det engelske utsagnet: Remember the difference between getting through a program and teaching a class. Er stoffet for omfattende og turen for lang, forutsetter vi at læreren korter inn. De oppgitte faktaopplysningene bes brukt forsiktig og slik læreren finner riktig, under turen eller ved etterfølgende drøfting. STILLHET SOM MIDDEL TIL DYPERE OPPLEVELSE. I deler av turen, møte med spesielle natur-/kulturopplevelser, bør elevene få prøve ut stillhet som middel for dypere opplevelse. Det å lytte til stillheten, og skjerpe sansene overfor naturens egne lyder, kan være tankevekkende for både yngre og eldre. AKTIVISER HELE SANSEAPPARATET: Learning by doing (Dewey) og Greifen um zu begreifen (Kerschensteiner) er gode, gamle og stadig aktuelle prinsipper for undervisning og læring. Stimuler elevene til å ta, gjøre, gripe, se lytte, lukte, smake og kjenne, slik at de får flest mulig konkrete læringserfaringer. TANKER OM ELEV- OG LÆRERROLLEN VED UTESKOLE. En del tanker er allerede nevnt. Med utgangspunkt i den engelske påstanden We teach as we were taught kan det likevel være grunn til å spissformulere enkelte tanker med håp om at uteskolelæringen kan få et forfriskende preg for både elever og lærere. Vi prøver med følgende: Læreren kan ikke lære eleven noe. Det er elevene som må lære seg, for læring er en aktiv prosess i individet. Men en god lærer kan lette og forsterke læringen. Læreren bør være på jakt etter elevenes sterke sider og interesser, for så å stimulere disse og knytte den videre læringen til dem. Teaching from behind! I prinsippet kan det være en fordel at læreren spiller sin tilretteleggerrolle fra en bakgrunnsposisjon, dvs. gir elevene frihet og tid til å undres og finne ut, til å velge vei og ta avgjørelser så lenge alt går bra.

16 16 4. LÆRESTOFF PÅ TUR/UTESKOLE Det er viktig at både lærere og elever tenker igjennom forskjellen på bli-bedrekjent-turer og vanlige fritidsturer i nærmiljøet og marka. Turer i skolens regi er uteskole. Slike turer er planlagt opplæring og oppdragelse som i klasserommet. Lærestoffet er i prinsippet det samme, det som står i læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det er vårt håp at presentasjonen av lærestoffet på tur vil gi mer praktisk og livsnær læring, og derved bli et verdifullt tillegg til inneskolen. En konsekvens av uteskoletanken er å passe på at veien blir målet, når det gjelder valg og presentasjon av lærestoff. Fordi om mange turforslag er angitt med et turmål som det kan synes naturlig å knytte dagens lærestoff til, bør læreren legge inn lærestoff og læringsutfordringer der en møter mulighetene på veien, fra første til siste meter. 5. VURDERING, KONTAKT OG TILBAKEMELDING Læreplanverket gir de generelle retningslinjene. Som spesielle retningslinjer for turene tar vi sjansen på å spissformulere i form av følgende tre ønsker: Vær raus med ros for god innsats på tur! La alle elevene merke din interesse og oppmerksomhet! Derfor, når turen går mot slutten, bør du rutinemessig stille deg følgende spørsmål: Har jeg hatt kontakt med alle elevene min i dag, om ikke annet så i form av et oppmuntrende øyekast? Hjelp hverandre på veien mot målene! I løpet av turprogrammet for skoleåret bør du stille spørsmålet: I hvilken grad har elevene tilegnet seg - kunnskaper om nærmiljøets natur og kultur - grunnleggende friluftsferdigheter og turglede - trygghet og tilhørighet i klassen og ved skolen - naturvett og medansvar for bærekraftig utvikling i sitt daglige miljø - og sist, men ikke minst: forståelse for egne evner og muligheter?

17 17 6. SAMARBEID SKOLE HJEM Hjemmenes grad av oppfølging betyr mye for sluttresultatet med hensyn til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Enkelte skoler har gode erfaringer med foreldregrupper som tar ansvar for ett turarrangement hver, for eksempel høst, vinter og vår. Drøft derfor mulige samarbeidsmuligheter på klasseforeldremøtet, og informer slik at foreldrene blir kjent med retningslinjene for skolens turopplegg. 7. HJELPEMIDLER Gode kart vil være et viktig hjelpemiddel på mange turer. Skolen bør derfor holde løpende kontakt med kommunen v/oppmålingssjefen og Asker Skiklubbs o-gruppe. 8. ØNSKET VIDEREUTVIKLING AV UTESKOLEIDÉEN Turforslagene er ment som skisser som det er ønskelig at brukerne utvikler videre ut fra de erfaringer som gjøres. Gjenta gjerne turer til forskjellige årstider og klassetrinn. Det er å ønske at forslagene vil stimulere til allsidig utviklingsarbeid ved at brukerne løpende justerer og forbedrer dem, og ved at de gjerne lager flere opplegg. En utfordring til slutt: Slutt aldri å øve deg i kunsten å tilrettelegge for GOD TID UNDERVEIS til å se, lytte, prøve, undres sammen sam-tale og KONTAKT. Lykke til og GOD TUR!

18 18 BLI BEDRE KJENT - med nærmiljøets natur og kultur - med den norske friluftstradisjonen - med hverandre - med egne evner og muligheter 1: På tur skoletomta med bygninger og gravhaug Opplysninger til orientering for læreren: Jansløkka skole ble bygd på Asker prestegårds grunn. Den eldste bygningen, som representerer sveitserstilen, sto ferdig i 1844 og var Askers første faste skole. Men den var så mye mer, og det er derfor flere grunner til at Jansløkka skole alltid har hatt en spesiell plass i bygdas historie. Formannskapet, som hadde holdt til på Asker gård fra 1837, fikk nytt kontor i 2. etasje i det nye skolebygget, med herredsstyresal ved siden av. Da den første banken ble opprettet i 1859, fikk også den plass i bygningen. Jansløkka ble også lærer- og kirkesangergård, med leilighet ved siden av klasserommet i 1. etasje, og med låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus plassert slik bildene nedenfor viser. Jansløkka skole, Asker. Malt i 1884 av Otto Valstad.

19 19 Jansløkka i gamle dager. Tegning av Karl Nilsen etter et maleri. Det er interessant å merke seg hvor lenge uthusene sto. Låve, fjøs og stall ble revet for å gi plass til den vertikaldelte lærerboligen i Stabburet ble revet i 1962 og bryggerhuset i Den første fastskolelæreren, Martin Wettre, var lærer, kirkesanger og bankkasserer. I var han til og med ordfører i tillegg. Derfor ble den nye fastskolen et sentrum i bygda for både barn og voksne.

20 20 Patriarken, Martin Wettre, sammen med kona, Karen, foran skolen sin. (Asker bibiliotek) Skolebygg 2 er fra Det er tegnet av askerarkitekten Ivar Næss, som også tegnet Venskaben, og har mange fine detaljer i jugendstil. Bygning 3 er murbygningen fra Den bærer preg av den enklere funksjonalismen og er tegnet av askerarkitekten Victor Schaulund. Bygning 4, tilbygget mot Skaugum, er modernistisk i sin form. Det sto ferdig i 1989 og er tegnet av askerarkitekten Marit Brandt-Rasmussen. Bygning 5, tilbygget mot Kirkeveien, er gitt form nær opptil murbygget fra Dette tilbygget er tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen v/pål Wassum. I tillegg til bygningene har Jansløkka noe meget eldre som elevene bør bli kjent med og lære respekt for: En registrert gravhaug! Den ligger på hjørnet av Lunden mot Kirkeveien, er sannsynligvis fra yngre jernalder, og er registrert med følgende opplysninger: 20 m vest for skolebygning 2 jordblandet rundrøys, dårlig markert, bygget av rundkamp og bruddstein, meget mindre enn steinene på knausen ellers. På vestsiden er både knausen og røysa utrast, både på grunn av vei som passerer her og tråkk. Ellers urørt. I utkanten et par lønnetrær og ei bjørk, ellers ingen vegetasjon. Diameter ca. 6 m. Høyde m. Kant i kant og sør for foregående rundaktig, gressbevokst forhøyning med enkelte oppstikkende steiner. Vestsiden fjernet, ellers urørt. Diameter ca. 6 m. Høyde 0.3 m. Kan være fortsettelse av røysa eller egen gravhaug/røys. Forslag til opplegg og oppgaver: Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. klasse skal: Gjøre seg kjent med skolen og samtale om regler som må følges og hvordan de ønsker at samværet skal være i klassen. Bli kjent med hvordan folk levde for en (og gjerne flere) menneskealdre siden. Begge disse utfordringene skulle det passe å konkretisere i dette og de følgende turoppleggene.

21 21 Finn et sted dere kan sitte/stå tett sammen med god oversikt over skoletomta og omgivelsene. Prøv å tenke dere hvordan det kan ha sett ut her før det kom noen skole! Jansløkka? Hva kan skolenavnet komme av? Hva er egentlig ei løkke for noe? Hvilken av gårdene her omkring kan ha eid denne løkka? Hvis det var en husmann som het Jan som dyrket denne løkka for prestegården, hvordan tror dere han og familien levde? La oss bruke fantasien og lage en fortelling om denne familien, hvordan de bodde, hvordan de kledde seg, hva de spiste, hva slags skole barna hadde osv. Se på de gamle bildene som viser skolen i gamle dager. Bruk god tid til å kjenne dere igjen, til å snakke om bygningene, personene og dyrene. På hvilke måter synes dere barna er forskjellige fra i dag? Hvordan tror dere lærer Wettre og fru Karen var? Osv. osv. Motiver elevene til å tenke, fantasere, dikte, lage fortelling som grunnlag for etterfølgende tegninger. Gå deretter til den eldste bygningen og framover i historisk utvikling. La dem gjette på bygningenes alder, la dem kjenne på materialene i forhold til alder, stimuler dem til å legge merke til forskjell i form og stil, og la dem få bruke fantasien som grunnlag for fortelling og tegning. Gi noen få og spennende opplysninger om gravhaugen, og la dem i grupper på ca. tre se om de kan finne den før dere samles på stedet og dikter videre om haugen og den/de gravlagte. Siste oppgave går på leik. Læreren velger leik/leiker han/hun husker fra egen barndom, helst med enkle regler. Dersom læreren kan delta i leiken, kan det kanskje ble enda mer liv og moro. Legg vekt på hvor viktig det er at reglene i leiken følges. I den etterfølgende hvilepausen bør samtalen føres videre til reglene for klassen, og hvordan samværet i klassen bør være.

22 22 Forslag til etterarbeid: Drøfte turen, gjerne ved at elevene i smågrupper forteller hverandre det de husker av navn og opplysninger, deretter ved at læreren spør, utdyper og setter opplysningene inn i større sammenheng. Kanskje bør elevene ha sin faste naturdagbok til tegninger, fortellinger og lignende? Tegne fra Jansløkka skole, den eldste skolen i Asker, og gjerne dikte fortelling. Vise tegningene og fortelle hjemme. Invitere andre med på tur på egen skole.

23 23 BLI BEDRE KJENT - med nærmiljøets natur og kultur - med den norske friluftstradisjonen - med hverandre - med egne evner og muligheter 2: Til Vogeliusminnesmerket, langs Sølvveien/Kongeveien/ Prestegårds-alleen/ Drammensveien/ Kirkeveien til Prestegården Røyrin og Prinsehaugen Opplysninger til orientering for læreren: Johan Christian Vogelius var kapellan i Asker i og sogneprest , dvs. 48 år i prestetjenesten i Asker. Før han hadde faren Franz vært sogneprest her i Johan Christian Vogelius ble etter hvert en stor jordeier. Han disponerte prestegårdens grunn, og skaffet seg i tillegg Haugbo, Skaugum og Vøyen. På alle disse fire gårdene satte han i gang med nybrott. Han fikk grøftet myrer, kjørt matjord på steingrunn, anlagt kjøkkenhage, plantet frukttrær, ryddet stein og bygd steingjerder favner (nesten 4000 m) steingjerder fikk han lagt opp! I tillegg var han en ivrig veibygger. Veien forbi Jansløkka og prestegården heter i dag Kirkeveien og er en del av Norges første offentlige kjørevei. Etter sølvfunnet på Kongsberg i 1623 bestemte kong Kristian 4. bygging av kjørevei til Drammen og Oslo for å lette post- og sølvtransporten mot København. Den gamle rideveien ble ferdig utbedret som kjørevei gjennom Asker i 1660-årene, og kan med en viss rett kalles Sølvveien. Etter at veien ble rettet ut og forbedret i 1770-årene, ble den kalt Kongeveien. Vogelius tok ivrig del i dette arbeidet. Det sies at det var han som fikk plantet askealléen langs veien og som bestemte den imponerende veibredden forbi prestegården. Da enkelte mente veibredden ble altfor stor, skal den framsynte Vogelius ha sagt: En gang blir også denne veien for smal! I gamle dager ble mange asketrær beskåret for å skaffe løv og bark til vinterfór til husdyrene. De ble da seende slik ut som trærne i denne alléen og ble kalt askekaller. Asker kommune har valgt tre askekaller som kjennetegn i sitt kommunevåpen. Etter hvert som askealléen vokste til, ble veien forbi prestegården også kalt Prestegårdsalléen. Det offisielle navnet på veistrekningen fra Hvalstad til Asker var Drammensveien. Navnet Kirkeveien ble bestemt da Drammensveien mellom Hvalstad og Asker ble avløst av motorveien E 18.

24 24 Asker prestegård Det oldnorske navnet slik det er registrert i Diplomatarium Norvegicum i 1376 var Ræirin, og gikk seinere over til å hete Røyrin. Stavingen røyr betyr steinrøys og stavingen -in (-vin), betyr eng eller grasslette. Navnet ble brukt fram til tallet, men etter hvert ble gården hetende Prestegården. Gårdsnavn med den oldnorske endestavingen -vin viser tilbake til de eldste bosettingene vi har, trolig helt tilbake til eldre jernalder. Etter at den første kirken ble bygd på 1100-tallet har Røyrin trolig tilhørt kirken og blitt brukt som prestegård. Prinsehaugen Den vakreste gravhaugen på prestegården er Prinsehaugen. Den ligger bak låven, godt synlig fra veien. Navnet Prinsehaugen fikk den etter at sogneprest Neumann i 1815 hadde besøk av kronprins Carl Johan og trakterte han på toppen av den gamle gravhaugen. Forslag til opplegg og oppgaver: Prinsehaugen. Maleri av Otto Valstad fra Læreplanen forutsetter bl.a. at elevene i 1. kl. skal Øve seg i å ferdes trygt i trafikken, og oppføre seg slik i skole og fritid at de ikke setter tryggheten i fare for seg selv og andre. Lære å kjenne geografiske navn på hjemstedet.

25 25 Disse utfordringene, sammen med en videreføring av de to fra forrige tur, skulle det passe å konkretisere i dette turopplegget. Gå Kirkeveien bort til Vogeliusminnesmerket. Prøv å finne plass til å sitte ned og studere stedet. Hvorfor kan dette minnesmerket ha blitt satt opp? Hvor gammelt kan det være? Osv. osv. Ta dere også tid til å gjøre dere kjent på gravhaugen og den vesle skogen bak minnesmerket. Studér gravhaugen, treslagene m.m. Gå Kirkeveien mot prestegården. Fortell om veien fra gammelt av. Vis til Haugbo (Haugabu) på venstre side og Røyrin (med steinrøyser og steingjerder). Gå til låven og langs den på den siden som vender mot veien. Drøft hva en låve ble brukt til. Se på låvebrua og drøft når den særlig ble brukt (høykjøring). Gå bort til og opp på Prinsehaugen. Finn en fin sitteplass og drøft når og hvordan denne haugen kan ha blitt laget (ca år siden, stein først med jord på toppen). Sitt helt stille og prøv uten en lyd å tenke dere de menneskene som begynte arbeidet med denne gravhaugen, hvordan de var kledd, hva slags redskaper de brukte osv. Ta dere god tid til å nyte utsikten og hjelpe hverandre til å huske navnene på stedene (åser, skog, gårder, jorder osv.) dere ser. Gå ned fra haugen og ta dere forsiktig fram til høyre for låvebrua langs fjøset. Hva ble det brukt til? Gå ned til høyre forbi møkkakjelleren. Drøft hvordan den ble brukt, og hvor hensiktsmessig den her er plassert. Gå bort mot stabburet og drengestua, og se mot hovedbygningen fra 1807 i klassisk stil. Drøft navnene på bygningene og hva de ble brukt til. Fantaser litt om menneskene som bodde og arbeidet her. Hvem bodde i hovedbygningen? I drengestua? Hvordan kledde de seg? Osv. osv. Gå rolig ut på veien nærmest stabburet mot lysthuset, og følg Prestegårdsalléen fra ca tilbake til skolen og løkka. Læreren velger en gammel leik med enkle regler. Leik, bruk krefter og ha det moro sammen. Drøft hvor viktig det er at reglene holdes, og før samtalen over til samværet i klassen og klassens regler. Forslag til etterarbeid:

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet. Holten barnehage 1 Vi som jobber på Rødhuset i år er: Humla: Laila Zurudis, pedagogisk leder 100% Ane Røen, fagarbeider 80% Sonja Heggem, assistent 80% Astrid Uv Gravem, assistent 20% Myggen: Birgit Høydal

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012

SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012 SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012 AKTIVITETSPLAN FOR FØRSKOLEBARNA UKE 5-22 SE & HØR KLUBBEN VINTER/VÅR 2012 Vi fortsetter med kunnskapstrappa i klubben, og fokusområdene vil være de samme som før. I SE

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen Da er årets andre måned allerede forbi, tiden flyr! Denne måneden har vært fylt med mye lek, sang, eventyr og turer ut i all slags vær. Det nye

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Ask barnehage Månedsbrev for Spiren April 2016 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016 Årsplan for Hjartevarmen 2015-2016 September og Oktober GODHET Utvida kristen formålsparagraf Etikk, religion og filosofi Natur og friluftsliv Song og musikk Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet

GÅRDEN SOM LÆRINGSROM. - Aktiv læring i nærmiljøet GÅRDEN SOM LÆRINGSROM - Aktiv læring i nærmiljøet Ness Østre og Ness oppvekstsenter Levende læring GSPR Hvorfor legge deler av undervisninga på en gård? ET ØNSKE OM Å GI BARNA EN LÆRINGSARENA HVOR DE KAN

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid Nærmiljø og samfunn I Grandehagen bhg vil vi at barna skal møte omverden med trygghet og nyskjerrighet. Vi vil utforske vårt nærmiljø og bruke de inntrykk og erfaringer vi gjør oss i blant annet naturen

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016 Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Målområde 1: Natur, teknikk og miljø Rammeplanen: Lek og aktiviteter i naturen

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Udeskolepædagogik i Norden

Udeskolepædagogik i Norden Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.

Detaljer

Årsplan spesiell del, 1

Årsplan spesiell del, 1 Årsplan spesiell del, 1 Tronstua barnehage 0 2014-2015 Avdelingene sine planer for arbeidet dette barnehageåret er samlet i årsplanen sin spesielle del. Denne vil bli utdelt høsten 2014 og januar 2015.

Detaljer

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ 69 13 93 00 E-post: post@inspiria.no www.inspiria.no Lærerveiledning Passer for: Varighet: Bli venn med tallene Barnehagens siste

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre.

NATURSTI POST 1. Spørsmål for voksne. Spørsmål for barn. Svarark finner du i kassa til venstre. NATURSTI Svarark finner du i kassa til venstre. Naturstien har 7 poster med ett spørsmål for barn og ett spørsmål for voksne på hver post. Sett ett kryss for hvert spørsmål på svararket. Legg arket i svarkassene

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer