Forord 3. Handlingsprogram Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Fokusområde ressurser 9. Fokusområde ledelse 16.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord 3. Handlingsprogram 2012 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Fokusområde ressurser 9. Fokusområde ledelse 16."

Transkript

1 Årsmelding 2012

2 Innhold Forord 3 Handlingsprogram Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Fokusområde ressurser 9 Fokusområde ledelse 16 Øvrige saker 18 Administrasjon og løpende oppgaver 22 Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring 25 Nordisk Politiforbund og EuroCop 27 Politiets Fellesforbund og Unio 28 Årsberetning 2012 Politiforum 29 Beretninger fra utvalgene 30 Ansatte og tillitsvalgte 36 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 37 Tillitsvalgte 38 Råd og utvalg 2012 à jour Vedlegg: Landsmøtevedtak

3 Forord Politiets Fellesforbund har hatt ein svært krevjande landsmøteperiode, ein av dei mest krevjande i historia. Årsaka er terrorhandlingane 22. juli 2011 og hovudtariffoppgjeret våren Landsmøteperioden har vore prega av etterarbeid etter 22. juli-tragedien og evalueringsarbeidet. Forbundsstyret satte i 2011 ned ei arbeidsgruppe som skulle vera bindeledd mellom medlemmane våre og dei ulike evalueringsgruppene og andre som skulle ha innspela våre til kva som burde endrast. Gruppa har arbeida hardt heile perioden. Politiets Fellesforbund har vore tett på Gjørv-kommisjonen heile vegen og hatt møter med kommisjonsleiinga undervegs i prosessen. Me er på alle måtar imponert over den grundige gjennomgangen kommisjonen har gjort og me er, i all hovudsak, einig i konklusjonane. Politiets Fellesforbund opplever at medlemmane i forbundet vart letta til tross for at det kjem fram mykje kritikk. Det har samanheng med at dei kjenner att det dei sjølve har forsøkt å få fram gjennom mange år, men som dei ikkje har fått gjennomslag for. I etterkant har Politiets Fellesforbund levert eit svært grundig høyringsvar til rapporten. Me har på alle måtar gjeve signal om at me meiner det no er viktig å ta eit heilskapleg utgangspunkt for det vidare arbeidet. Politiet vert ikkje betre ved at ein fattar hastevedtak om einskilde tiltak, til dømes nytt helikopter, og ikkje ser heilskapen. Politiets Fellesforbund skal i neste landsmøteperioden gjera vårt til at politiet skal verta betre, meir opne og ikkje minst ein meir lærande og audmjuk etat. Hovudtariffoppgjeret i 2012 vart det mest krevjande oppgjeret eg nokon gong har vore med på som forhandlingsleiar for Unio stat. Staten som arbeidsgjevar synte svært liten vilje til forhandlingar og LO stat, YS stat og Unio valde å bryte forhandlingane i god tid før fristen 1. mai. Heller ikkje meklinga førte fram, og me gjekk i streik frå 24. mai. Heller ikkje sonderingar, og deretter ny, formell mekling, førte til løysing. Først 8. juni stoppa streiken med at me gjekk til frivillig behandling hos Rikslønnsnemnda. Nemnda handsama konflikten i august og 29. august kom avgjerda. Unio sine grupper fekk det same som dei andre, men me verknad frå 8. juni og ikkje 1. mai. Gjennom streiken oppnådde me å markera gruppene våre. Me fekk og fram bodskapa om at flinke folk kostar og at det må verta slutt på at lønsskilnaden mellom samanliknbare grupper i offentleg sektor og privat sektor berre aukar. Me fekk særleg fokus på at ein ikkje kan akseptera innsnevring av frontfagsmodellen som har vore praktisert sidan 2003: ein vekting av lønsauken til arbeidarar og funksjonærar i industrien. Dette er eit svært viktig prinsipp og har stor betyding for lønsveksten i offentleg sektor. På slutten av landsmøteperioden har ATB-forhandlingane kome i gong. Det er svært viktige og krevjande forhandlingar. Eg vil nytta høvet til å takka alle medarbeidarane på kontoret, i styret og ute i lokallaga for svært godt arbeid i eit spennande og hektisk år. Arne Johannessen forbundsleiar 3

4 Handlingsprogram 2012 Landsmøtet har prioritert tre områder som særdeles viktig. Hovedsatsingsområde er Lønns- og arbeidsvilkår Fokusområder er Ressurser Ledelse Dette er områder som det er avgjørende å få gode resultater på om Politiets Fellesforbund skal nå sine mål. De omfatter alle våre medlemmer. Det er et særlig behov for å videreutvikle strategier innen flere av områdene både på sentralt og lokalt nivå. Det gjelder blant annet sammenhengen mellom lokalt og sentralt lønnsarbeid, kriminalpolitikk, ledelse, mangfold, likestilling og etikk. Selv om landsmøtet velger tre særskilte fokusområder, må vi også ha fokus på hva som skjer på politisk og operativt nivå. Vi må kunne omstille ressursbruken slik at det som tjener medlemmene best til enhver tid blir prioritert. I 2012 vil det være to utredninger som vil ha stor betydning for hvordan etaten utvikles, og hvilke rammevilkår som settes for fremtidig utvikling. Det gjelder kommisjonsrapporten etter 22. juli og Resultatreformen. Et annet felt er reforhandling av arbeidstidsavtalen. Avtalen som helhet utløper 31. desember 2012 (avtalen om ekstratimen utløper 1. august 2012). Disse sakene har stor påvirkning på utviklingen av etaten og fremtidige arbeidsforhold, men vil også gi muligheter for videre utvikling av Politiets Fellesforbunds politikk. Fokusområde ressurser Vi skal: Arbeide for at politiet har tilstrekkelige antall ansatte og at politistudentene får jobb i politiet. Arbeide for store nok driftsbudsjetter til å håndtere både politimessige og sivile oppgaver på en god måte. Prioritere utvikling av lokalt forankret politi, bedre kompetanse og større lokal politikraft. Være den viktigste premissleverandøren for kriminalpolitikken i Norge. Fokusområde ledelse Ledere arbeider bevisst for å minske avstand mellom leder og medarbeider gjennom at ledere vektlegger nærhet til egne medarbeidere og nærhet til egen organisasjon, og at ledere er synlige både innad og utad. Ledere fokuserer sterkt på å motivere medarbeidere og vektlegge deres engasjement. Ledere går foran og anerkjenner mangfold som en merkevare i politi- og lensmannsetaten, og slik at mangfold blir viet betydelig større reell oppmerksomhet fremover enn hva som er tilfellet i dag. Ledere er bevisste sitt ansvar påvirker organisasjonskulturen, og er bevisste på å delta som politileder i aktuell samfunnsdebatt. Ledere kontinuerlig tar initiativ til nødvendige endrings- og omstillingsprosesser basert på erfaring og læring. Endringsprosesser må ledes med stor grad av åpenhet og vektlegge involvering fra alle aktuelle parter. Ledere må sikre at endringsprosesser har fokus på effekter basert på reell læring sett i forhold til politiets samfunnsoppdrag. Langsiktig plan for perioden Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 4 Vi skal: Arbeide for å beholde og utvikle gode kollektive avtaler som det grunnleggende for lønnsdannelsen i staten. Utvikle en kultur og en kompetanse blant medlemmer, tillitsvalgte og ledere i politiet som gjør det mulig for medlemmer av Politiets Fellesforbund å ta ut mer lønn gjennom lokal eller sentral lønnsglidning. Utnytte de mulighetene all omstilling eller endringsarbeid vil gi for lønnsutvikling og bedre verdsetting av medlemmene i Politiets Fellesforbund.

5 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår Arbeidet med medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår skal være Politiets Fellesforbund sin viktigste sak. Norge har et av verdens beste og mest profesjonelle politi. Norge har også et politi med et godt omdømme i samfunnet. Den enkelte medarbeiders kompetanse, holdninger og motivasjon er helt avgjørende for at politiet skal kunne løse sine oppgaver, ivareta sitt samfunnsansvar og opprettholde sitt gode omdømme. Det er derfor viktig med en lønn og en verdsetting som gjør det mulig å rekruttere, utvikle og beholde den kompetanse og arbeidskraft som er nødvendig for at politiet skal kunne ivareta sitt samfunnsansvar. Politiets Fellesforbund skal arbeide for at medlemmene får en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til det samfunnsansvar politiet har og den rolle, oppgaver, risiko, belastninger, kompetanse, psykiske og fysiske krav og kompleksitet politirollen inneholder. Hovedtariffoppgjøret 2012 Hovedtariffoppgjøret i staten ble svært krevende i For første gang på veldig mange år endte det også med streik i staten. Arne Johannessen var forhandlingsleder for Unio stat og sammen med Sigve Bolstad, Unn Alma Skatvold og Victor-Bjørn Nielsen representerte de Politiets Fellesforbund i Unio stat sitt forhandlingsutvalg. Gry Jorunn Holmen var info-ansvarlig for utvalget. Politiets Fellesforbund gikk i februar til Unio med krav om at Unio skulle kreve en økonomisk ramme som synliggjorde en ambisjon om å minske lønnsnivåforskjellene for utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor. 26. april brøt hovedsammenslutningene forhandlingene. De opplevde svært liten forhandlingsvilje hos motparten og opplevde at de ikke fikk noe reelt tilbud fra staten. Dermed valgte de å kaste kortene flere dager før fristen 1. mai. Onsdag 3. mai møttes partene på Riksmeklerens kontor. Heller ikke meklingen førte fram. Om morgenen 24. mai gikk alle tre hovedsammenslutningene ut i streik. Denne gangen var det umulig å få til en løsning. Det var alt for stor avstand mellom partene på totalrammen. Vi opplevde også store angrep på prinsippene i forhandlingssystemet, sa forhand- Politiets Fellesforbund krevde videre et generelt tillegg på omlag 2,7 prosent for å styrke kjøpekraften, med kronetillegg for dem som tjener opp til kr , og deretter prosenttillegg helt opp til toppen av lønnstabellen. Forbundet krevde også avsetning til sentrale justeringer og årlige lokale forhandlinger. Torsdag 12. april åpnet forhandlingene. Også i 2012 gikk hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio sammen og leverte likelydende krav om reallønnsvekst til alle. De påpekte at prognosene for norsk økonomi var gode og at det derfor var rom for et balansert og fornuftig oppgjør som sikret de statsansatte deres andel av verdiskapningen og statens behov for god tjenesteproduksjon med god kvalitet. De argumenterte med at tallene fra Teknisk beregningsutvalg viste et etterslep i forhold til privat sektor som var økende og som på daværende tidspunkt utgjorde minst 0,6 prosentpoeng. Hvis gapet ikke ble tettet, ville staten tape i kampen om å beholde og rekruttere de best kvalifiserte arbeidstakerne. Gemyttlig stemning ved åpningen av hovedtariffoppgjøret 2012, det hardnet til etter hvert. Fra venstre statens personaldirektør Merete Foss Liverud, forhandlingsleder YS stat, Pål Arnesen (delvis skjult), forhandlingsleder Akademikerne stat, Rikke Ringsrød, fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Åserud, forhandlingsleder LO stat, Tone Rønoldtangen og forhandlingsleder Unio stat, Arne Johannessen. 5

6 Streik i Trondheim Unios klare budskap i sentrum. Politiets Fellesforbunds lokallagsleder i Sør-Trøndelag, Anja Forbord, med fanen. lingsleder Arne Johannessen i Unio i en pressemelding rett etter at streiken var et faktum. Hovedsammenslutningene opplevde på den ene siden at Norge går godt og det spås gode tider framover. Samtidig fikk industrien en lønnsøkning på opp mot 4,3 prosent. Da kunne ikke Unio, LO Stat og YS Stat godta et tilbud på tretallet. Et slikt tilbud ville bare bety at de statlige gruppene ble enda mer akterutseilt lønnsmessig enn sammenlignbare grupper i det private næringslivet. I det første streikeuttaket tok Unio ut til sammen ca medlemmer i streik. Streiken rammet følgende byer: Bergen, Bodø, Drammen, Kristiansand, Oslo, Tromsø og Trondheim. Politiet, høgskolesektoren og værvarslingen på Blindern ble blant annet rammet. Det andre streikeuttaket kom onsdag 30. mai. Da ble 900 nye Unio-medlemmer tatt ut, i stort sett de samme virksomhetene som i første uttaket. Samtidig som det var streik i staten, ble det også streik i KS, og etter hvert også i Oslo kommune. Unio samlet ressursene i sine lokaler. Det ble blant annet samlet betydelig informasjonsressurser i Stortingsgata. Poenget var at Unio ønsket å sette dagsorden og være synlig på alle måter og gjennom alle kanaler, og få fram sitt budskap om at «Flinke folk koster». Samtidig vil det bli et trykk fra media i slike situasjoner og Unio ønsket å betjene journalister på en god måte, samtidig som det var et ønske om å være skodd til å takle kritiske saker fra media som man visste ville komme etter hvert. Dette lyktes uten tvil. Unio var enerådende i offentligheten gjennom hele streikeperioden. Det ble også tatt i bruk nye plattformer og nye kanaler for kommunikasjon, som var med å gjøre Unio til vinner på mediefronten og på informasjonssiden. I slutten av mai ble det offentlig kjent at det foregikk sonderinger mellom partene hos riksmekler Kari Gjesteby. Det sa flere av partene i media, men alle understreket samtidig at streiken pågikk for fullt. Sent på kvelden 31. mai ble det klart at man gikk over fra sonderinger til å ha et frivillig meklingsmøte hos riksmekleren klokken om morgenen 1. juni. Dermed ble det spekulert i om streiken kunne være slutt innen ganske kort tid. Slik gikk det imidlertid ikke. Den frivillige meklingen holdt fram til lørdag morgen 2. juni. LO Stat, YS Stat og Akademikerne aksepterte meklingsforslaget, og avsluttet streiken. Unio aksepterte ikke fordi resultatet ut fra en samlet vurdering ikke var godt nok. Verken ramme eller profil var slik at Unio kunne godta det. Dette viser at Regjeringen ikke verdsetter den kompetanse Unios medlemmer har og de tjenester de leverer, sier Unios forhandlingsleder på det statlige tariffområdet, Arne Johannessen til media i etterkant av bruddet. Unio varslet tredje streikeuttak for til sammen 344 nye medlemmer. Dette uttaket fikk virkning fra 7. juni. At Unio stod alene igjen i streiken gjorde situasjonen atskillig vanskeligere enn tidligere. Mange medlemmer begynte å bli trøtte av streiken og stilte spørsmål om hva man egentlig ville få igjen for innsatsen. Det var vanskelig å forklare hvordan LO Stat og YS Stat kunne akseptere på vegne av sine medlemmer, mens Unio ikke kunne det. Det var også vanskelig å forklare streikegrunnlaget fordi håpet om mere penger var borte. Streikeledelsen i Unio valgte å gå ut åpent og si at pengene var tapt til medlemmene, for å realitetsorientere dem slik at streiken ville bli lettere å ta ned når den en gang tok slutt. Budskapet ble at det var nødvendig å sette foten ned og markere at vi vil ha en lønnspolitikk der de med høy utdanning i offentlig og privat sektor blir verdsatt likt. Dette var en streik for fremtidige lønnsoppgjør. 6

7 Streik i Bodø streikeleder og lokallagsleder PF Salten, Robin Johnsen (til venstre) og forbundsnestleder Sigve Bolstad (til høyre). Onsdag 6. juni var det på nytt møter på Riksmeklerens kontor. Torsdag 7. juni ble forhandlingsleder Arne Johannessen og forhandlingsutvalget hans enig med staten om at konflikten skulle løses ved frivillig nemndsbehandling i Rikslønnsnemnda. Streiken var dermed over, samme dag som den varslede opptrappingen skulle iverksettes. Streiken krevde svært mye ressurser både sentralt og lokalt. Forbundskontoret betjente lokallagene, samtidig som mange deltok direkte i driften av streiken fra Unios kontorer. På samme måte som det ble lagt ned stor innsats på sentralt hold, var det mange lokallagsledere og lokale tillitsvalgte som gjorde en imponerende jobb med å drifte streiken på de lokale streikestedene. Fordi streiken strakk ut i tid, ble dette svært krevende. Også i etterkant av streiken ble det mye arbeid i forbindelse med utbetaling av streikebidrag. Mange lokallagsledere og lokale tillitsvalgte var gjennom sin mest arbeidskrevende perioden noen gang våren Rikslønnsnemnda behandlet saken 28. august. Resultatet ble ikke overraskende at Unios medlemmer fikk det samme resultatet som de andre hovedsammenslutningene hadde godtatt. Skuffelsen for Unio var at virkningspunktet for medlemmene ble streikeslutt, altså 8. juni, og ikke 1. mai som LO, YS og Akademikerne fikk. Dette er en urimelig straff. Unio gjennomførte en nødvendig streik for at kompetanse skal lønne seg i staten. Unio straffes av nemnda for å ha gjennomført en lovlig streik, sa forhandlingsleder, Arne Johannessen, i Unio stat i en pressemelding rett etter at Rikslønnsnemndas kjennelse ble kjent. Arbeidstidsbestemmelsene: evaluering og reforhandling Landsmøtet fattet følgende vedtak på sist landsmøte: «Arbeidet med ATB og sentrale særavtaler skal være et særlig prioritert arbeidsområde for PF i Arbeidstidsbestemmelsene er en sentral særavtale som angår store deler av PF sin medlemsmasse. PF skal arbeide for at de nye arbeidstidsbestemmelsene skal ivareta krav til HMS og gi medlemmene bedre kompensasjon og lønnsmessig tillegg enn dagens arbeidstidsbestemmelser. PF skal sammen med Unio, arbeide for at forskriften av 1. juli 2009, som unntar polititjenestemenn og arrestforvarere fra hviletidsbestemmelsene, blir fjernet» Dagens avtale utløper 31. desember Forbundsstyret har lagt til rette for at Arbeidstidsbestemmelsene (ATB) har vært en vesentlig post på alle lokallagsledersamlingene i Det ble også avholdt en ekstraordinær samling i desember 2011, som helt og holdent var viet ATB. Forbundsstyret har også oppnevnt et eget forhandlingsutvalg bestående av forhandlingssjef Victor B. Nielsen og forbundssekretærene Jørgen Hellwege og John Mong. Forbundsstyret oppnevnte i 2010/11 et ATB-utvalg som har hatt jevnlige møter i hele landsmøteperioden. Utvalget har gjennomgått eksisterende avtale, gjort forberedelser og gitt innspill til forbundsstyret i saken, slik at Politiets Fellesforbund skulle være best mulig forberedt til reforhandlingene høsten

8 I løpet av 2012 er evalueringen av dagens avtale fulgt opp og bearbeidet. Evalueringen viste at det ble gjort nesten unntak i en periode på 19 måneder, fra 1. oktober april Ca ganger i løpet av en måned må politiet bruke unntaksmulighetene, for å opprettholde en forsvarlig polititjeneste. Samtidig viser evalueringen at politiet selv kan gjøre sitt ved å følge opp arbeidstidsbestemmelsene bedre, sørge for oversikt over avvik og større grad av planlegging av tjenesten. De distriktene/ enhetene der det er tatt grep og ledelsen har tatt styring på disse områdene, er det mindre behov for unntak. Med andre ord må det mer styring og ledelse inn på disse områdene i politiet. I forbindelse med evalueringen og oppfølgingen av den, har det vært et meget godt samarbeid mellom Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet. Det som er avdekket gjennom evalueringen følges nå opp via tiltak i politidistriktene og egen milepælsplan. Våren 2012 varslet Politiets Fellesforbund Politidirektoratet at dersom Direktoratet ønsket forhandlinger om fortsatt unntak fra arbeidsmiljøloven i 2013, så burde forhandlingene starte i god tid før sommerferien. Politidirektoratet var ikke interessert i å starte forhandlingene før i august, men inviterte til dialogmøter relatert til et eget prosjekt for å forberede ATB-forhandlingene. Etter hvert ble det tydelig at Direktoratet ønsket å kartlegge organisasjonenes standpunkter i forkant av forhandlingene. Ingen av organisasjonene ønsket å delta i dialogmøtene. Vi ga beskjed om at vi var klar til å forhandle når Politidirektoratet ønsket å starte. Første august 2012 gikk avtalens 10 nr. 8 om 1 times utvidet arbeidstid ut. Dermed forsvant også kompensasjonen for denne timen. I god tid før første august 2012 var det spilt inn et ønske om å starte opp forhandlinger tidlig våren Dette har arbeidsgiver avvist og de har vært tydelige på at de ikke ønsket å føre forhandlinger før første september august 2012 la 22. juli-kommisjonen frem sin rapport. I rapporten er det tiltak knyttet til økt beredskap og dimensjonering av arbeidsstyrken opp mot oppgaveløsning, som gjør at dette helt sikkert vil prege forhandlingene om ny avtale. ATB-forhandlingene startet 20. august 2012 og partene har satt seg som mål at forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av oktober Politimester Kåre Songstad leder Politidirektoratets forhandlingsdelegasjon. Partene møttes september i Hønefoss for en grundig gjennomgang av grunnlaget for forhandlingene. Mandag 1. og fredag 12.oktober og alle ukedagene fra 22. oktober til 2. november er avsatt til ATB-forhandlinger. ATB-søksmål til arbeidsretten I forrige årsmelding fortalte vi at 36 politifolk i Stavanger gikk til rettsak i Stavanger for å få ATB-tilleggene. Retten frikjente staten som arbeidsgiver og politimennene fikk dermed ikke tillegget. Politiets Fellesforbund har i ettertid bestemt seg for at vi skal stevne staten i arbeidsretten. Da trengs det en såkalt uenighetsprotokoll. Vi har foreløpig ikke fått det fra Politidirektoratet og har bedt Unio ta saken opp med Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Pensjon og særaldersgrenser Pensjonssaken har heller ikke i dette året blitt løftet fram. Arbeidsgruppen har hatt møte og lagt fram drøftingsnotat for forbundsstyret, som forberedelse til at saken en gang kommer opp. 8

9 Fokusområde ressurser Politiets Fellesforbund vil at politiet skal være til stede for folk der hvor de bor og oppholder seg, enten dette er i by eller bygd eller på internett. Det er viktig for forbundet å beholde og videreutvikle det lokalt forankrede politi. Vi vil ha politi som arbeider målrettet og systematisk for å forebygge og bekjempe kriminalitet, og for å opprettholde befolkningens trygghet. Politiet er avhengig av å rekruttere og beholde motiverte ledere, polititjenestemenn og andre grupper personell med riktig kompetanse. Politiets Fellesforbund vil at politiet skal ha tilstrekkelig antall ansatte med best mulig kompetanse og store nok budsjetter til å håndtere oppgavene på en effektiv og god måte. Statsbudsjettet I en tale om statsbudsjettet for 2012 lovet statsminister Jens Stoltenberg en styrking av politiet. Justisministeren fulgte opp og lovet at politiets beredskap skulle styrkes. Regjeringen skriver at den vil at politiet skal være effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt for publikum, og at det skal ha tid og ressurser til forbyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet i politiet må få økt status. Regjeringen vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. For å få dette til vil Regjeringen blant annet styrke bemanningen i norsk politi. Regjeringens ambisjoner for norsk politi er sammenfallende med Politiets Fellesforbunds forståelse av et politi som er til stede for befolkningen. Utfordringen er at vi ser større og større forskjell mellom Regjeringens mål og realitetene ute i politidistriktene. Politiets Fellesforbund har i våre budsjettinnspill vært opptatt av hva som ligger i en styrking av politiet. I statsbudsjettet ble det bevilget penger til innkjøp av nytt politihelikopter. Det ble også bevilget penger til en styrking Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiets beredskapstropp. Dette er viktige tiltak, men vil slik vi vurderer det, kun styrke politiets kapasitet til beredskap for befolkningen i det sentrale Østlandet. Politiets Fellesforbund mener at skal Regjeringens styrking av politiet bli en realitet må hele politiet styrkes. Det kan ikke være slik at kun dem som bor i sentrale strøk i Østlandsområdet, er sikret god beredskap og rask respons fra politiet. Befolkningen i distriktene har like mye krav på rask og effektiv respons. Politiets Fellesforbund mener at denne vektingen er viktig dersom Regjeringens styrking av politiet skal oppfattes som reell for hele befolkningen. I vårt innspill til statsbudsjettet mente vi at det er særlig fem forhold som måtte rettes opp i 2012, dersom samfunnet skal få det politiet både Regjeringen og Politiets Fellesforbund ønsker: 1. mer penger til drift 2. bemanningssituasjonen 3. eget budsjett til IKT-systemene 4. arbeidet med ny Politihøgskole må intensiveres 5. nye måleparametere for kunnskapsbasert virksomhet må utvikles og implementeres Selv om statsbudsjettet for 2012 hadde med seg positive ting for politiet, mente Politiets Fellesforbund at dette ikke var tilstrekkelig for å få det politiet som forventes. Statsbudsjettet for 2012 burde gitt politiet et betydelig større handlingsrom til å ivareta sine oppgaver. Politiet må ha kapasitet og kompetanse til å forebygge kriminalitet og andre hendelser som skaper utrygghet for befolkningen. På samme måte må politiet ha kapasitet og kompetanse til å kunne respondere hensiktsmessig og effektivt etter at kriminalitet er begått, eller at større akutte og alvorlige hendelser har skjedd. Dersom politiet skulle fått en reell styrking og hensiktsmessig handlingsrom, burde statsbudsjettet for 2012 inneholdt dekning på områdene som er beskrevet på de to neste sidene. Konsoll fra britisk politibil, som ligger foran norsk politi når det gjelder teknisk utstyr for å løse oppgavene. 9

10 Driftsbudsjetter Politidistriktene har over år slitt med lave driftsbudsjetter. Dette har redusert handlingsrommet betraktelig, både når det gjelder ansettelser, målrettet innsats og investeringer i kjøretøy og annet nødvendig utstyr. Årsaken er hovedsakelig at det koster mer å drive politiet enn tildelte budsjetter gir dekning for. Blant annet gjelder dette kostnader forbundet med den organiserte, grenseoverskridende og mobile kriminaliteten. I tillegg har det de siste to årene blitt trukket 430 millioner fra driftsbudsjettene til å finansiere den nødvendige IKT-utviklingen. Det er videre pålagt det enkelte distrikt utgifter i forbindelse med overgangen til det nye driftskonseptet for dataløsninger. Utvikling og implementering av digitalt nødnett for politiet har medført og vil medføre store kostnader fremover. En stor del av dette ble planlagt finansiert gjennom brukerbetaling. Beregninger som er gjort viste at dette ville koste ca. 50 millioner i 2012 og vil ytterligere øke i Dette vil medføre ytterligere negative konsekvenser for det enkelte distrikts driftsbudsjett dersom det ikke blir finansiert sentralt. Driftsbudsjettene og det begrensede handlingsrommet legger press på politiets lokale forankring. Det er satt i gang arbeid for å redusere antall distrikt/geografiske driftsenheter (resultatreformen). Politiets Fellesforbund mente at dette vil kunne redusere politiets tilgjengelighet og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. I tillegg vil dette kunne ha negative konsekvenser for politiets respons på publikums behov for hjelp og service. Politiets Fellesforbund mente at driftsbudsjettene til politiet måtte økes med 500 millioner kroner for å dekke inn kostnadene til økt handlingsrom og proaktiv innsats, samt investeringer i kjøretøy og utstyr. Bemanningssituasjonen Flere politidistrikt meldte fra om at de var nødt til å redusere antall ansatte for å balansere budsjettene. Gjennom høsten og vinteren 2010 og 2011 ble det satt fokus på at mange nyutdannede tjenestemenn ikke fikk jobb i politiet. Noen distrikt sa tydelig fra om at det ville medføre nedprioritering av tidligere bestemte satsingsområder. I rapporten Politiet mot 2020 trekkes det opp et løp for at politiet skal ha tilstrekkelig antall ansatte i Dette forutsetter at prognosene for tilsetting når folk slutter, følges. Politiets Fellesforbund er redd for at dagens budsjett og bemanningssituasjon innebærer at Regjeringen ikke når sine mål om en dekningsgrad på 2.0 tjenestemenn per 1000 innbygger i Vi mener at vi allerede i år er på etterskudd i forhold til prognosene 1,5 politibetjent per 1000 innbygger. Politiets Fellesforbund har også i denne landsmøteperioden tatt opp den vanskelige situasjonen for nyutdannede politifolk i mange fora og gjennom mange kanaler, for å bidra til å skaffe stillinger til denne gruppen. Tallene for avgangskullene i 2011 og 2012 viser at ca 95 prosent nå har fått jobb i politiet. Dette er en gledelig utvikling. For å etablere en forsvarlig bemanningssituasjon i politiet, mente Politiets Fellesforbund at Regjeringen måtte gi en ekstrabevilgning på 300 millioner kroner i Det er blitt lettere for nyutdannede politifolk å få jobb. Færre rapporterer til Politiets Fellesforbund at de sliter. 10

11 IKT-utvikling Det er satt i gang et meget viktig arbeid for å øke kvaliteten og sikkerheten på politiets IKT-systemer Ny IKT infrastruktur og Nye straffesakssystemer. Dette koster totalt ca. 2 milliarder. For å finansiere dette ble det i 2010 og 2011 til sammen trukket inn 430 millioner av driftsmidlene som ellers ville gått til politidistriktene. Det ble beregnet at det ville være behov for 450 millioner i 2012 for å følge utviklingsplanen. Dersom dette beløpet ble trukket fra politidistriktenes driftsmidler ville det få store konsekvenser for de fleste områder av politiets virksomhet bemanning, tilgjengelighet, respons på publikums behov og målrettet innsats for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiets Fellesforbund mente at det i 2012 måtte bevilges 450 millioner kroner til å finansiere IKTutviklingen. Disse pengene måtte ikke belastes driftsbudsjettene til politiet. Nærpoliti Politiets Fellesforbund understreket i vårt budsjettinnspill at forholdene må legges til rette for at norsk politi skal videreutvikles i tråd med intensjonene i Politirollemeldingen om et lokalt forankret politi. Et lokalt forankret politi må arbeide kunnskapsbasert og virksomheten må involvere hele organisasjonen. Politiet må ha god lokal kunnskap for å kunne være tilstede der hvor kriminaliteten skjer og hvor det oppleves utrygt å være. Kunnskap om bakenforliggende årsaker er avgjørende for å forebygge kriminalitet og øke publikums trygghet. Et lokalt forankret politi som er tilgjengelig for befolkningen, er et meget godt utgangspunkt for et effektivt og strukturert samarbeid mellom politiet og lokale aktører. Det er viktig med fortsatt fokus på styrking av nærpolitiet til tross for kravene om et politi med styrket kapasitet og kompetanse til beredskap. Kampen for et lokalt forankret politi har stått sentralt for Politiets Fellesforbund også i denne landsmøteperioden. Det er tatt med i skriftlige, så vel som muntlige, kanaler til de sentrale aktørene i justispolitikken. Ikke minst har det vært et ofte gjentatt budskap i vår mediekontakt i perioden. Resultatreformen Justisdepartementet arbeider med en stortingsmelding som blir kalt Resultatreformen. Arbeidet ledes av ekspedisjonssjef Øystein Blymke. I utgangspunktet skulle stortingsmeldingen bli lagt fram i løpet av våren På grunn av hendelsene 22. juli og framleggelsen av Gjørv-kommisjonens rapport i august 2012, ble framleggelsen av meldingen utsatt til høsten Deretter varslet justisminister Grete Faremo at den ville bli ytterligere utsatt. Hun varslet samtidig at hun ville ha en totalgjennomgang av politiet etter Gjørv-kommisjonens påpekninger, og at en del av de elementene som var lagt inn i Resultatreformen, ville komme inn i denne gjennomgangen i stedet. I løpet av 2011 og 2012 har Politiets Fellesforbund hatt jevnlige møter med Øystein Blymke og arbeidsgruppen i Justisdepartementet. Møtene har vært temamøter. Noen av temaene har vært: Ledelse og styring Kompetanse Politiets oppgaver og rolle Et sterkt og nært politi Politiets beredskap Politiarbeid i det digitale rom I tillegg til muntlige innspill i forbindelse med møtene har Politiets Fellesforbund også gitt skriftlige innspill på de temaene som har vært på møtene. I tillegg til jevnlige møter med arbeidsgruppen i Justisdepartementet var Resultatreformen tema på en lokallagsledersamling våren 2012, der Øysten Blymke og Maria Collett Sælør fra Justisdepartementet deltok. Signalene fra Justisdepartementets arbeidsgruppe har til nå vært at stortingsmeldingen om Resultatreformen vil ha fokus på ledelse, kompetanse, beredskap og politiets rolle og oppgaver, og mindre fokus på struktur. Meldingen er bare en av mange politiske dokument som skulle komme i løpet av 2012 og som vil ha stor betydning for framtidens politi. Det gjelder: Stortingets særskilte komite etter 22. juli Hareidekomiteen Politiets interne evalueringer av hendelsene 22. juli Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Stortingsmeldingen om Forsvaret Gjørv-kommisjonen Folk i Rennebu vil ha fortsatt at politiet skal være til stede i bygda. 11

12 I tillegg vil endrede generelle krav til offentlig sektor også påvirke framtidens politi. Hendelsene 22. juli og den etterfølgende kommisjonsrapporten vil ha stor påvirkning på framtidens politi. Politiets Fellesforbund har hatt et eget 22. juli utvalg og en referansegruppe for Resultatreformen. Disse to gruppene har det siste året hatt et utstrakt samarbeid. Gruppene har sammen laget rapporten «PF sine muligheter og utfordringer etter 22. juli» som ble lagt fram for forbundsstyret. Utvalgene har også startet et samarbeid etter at 22. juli kommisjonens rapport ble lagt fram 13. august Dagens politilov setter rammer for hvordan prosessen for å få til strukturelle endringer skal skje. Lovgivningen gir i dag trange rammer for lokalt å endre strukturen. Det meste skal skje gjennom politiske vedtak, mens noe innenfor gitte rammer er delegert til Politidirektoratet å bestemme etter forhandlinger med organisasjonene. Vi har sett noen eksempler på at det er gjort forsøk på å omgå politilovens bestemmelser. Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet har hatt en felles forståelse av politilovens bestemmelser knyttet til prosesser for strukturelle endringer og vi har hatt et godt samarbeid rundt disse spørsmålene. Omstilling Det har det siste året pågått en rekke omstillingsprosjekt i de aller fleste politidistrikt og særorgan. Det er først og fremst Politiets Fellesforbunds lokallag som har håndtert disse omstillingsprosessene. Mange omstillingsprosesser har hatt et svært stort fokus på struktur. Det kan virke som om disse prosessene har vært upåvirket av hendelsene 22. juli og det arbeidet som har skjedd i ettertid, både gjennom Gjørv-kommisjonen og arbeidet med resultatreformen. Troen på at endring av struktur automatisk gir et bedre politi og et mer kostnadseffektivt politi, ser ut til å være framtredende i politiet. Politihundetjenesten skal være med til det nye beredskapssenteret i Groruddalen i Oslo. 12

13 22. juli evalueringen Landsmøteperioden har vært preget av Politiets Fellesforbunds oppfølging av terrorhandlingene 22. juli Som nevnt i forrige årsmelding, satte forbundet ned sin egen 22. juli-gruppe, som skulle hente inn innspill fra medlemmene og bringe dem videre til de ulike evalueringsgruppene. Saken og de fleste sider av den har naturligvis vært diskutert i det offentlige rom. Mens vi avsluttet forrige landsmøteperiode med et forholdvis positivt syn på politiets innsats i forbindelse med terroraksjonene, har saken tatt en litt annen vending denne landsmøteperioden. Forklaringen på det er tosidig. Det er for det første naturlig at det vil komme flere kritiske spørsmål i en slik sak etter hvert som tiden går. Da politiet ikke møtte disse spørsmålene med ydmykhet og åpenhet, men i stedet selv påstod at det ikke var begått feil, bidro det til å gi politiet et dårlig rykte. For det andre ble det påvist enda senere av 22. juli-kommisjonen at politiet hadde, ikke overraskende i en slik situasjon, gjort konkrete feil og dårlige vurderinger. Dette slo ekstra hardt tilbake nettopp fordi politiet selv i sin egen evaluering ikke hadde tatt opp spørsmål om feilvurderinger. Politiets ledelse greide heller ikke å erkjenne, i sin kommunikasjon og umiddelbare reaksjon på 22. juli-kommisjonens rapport, den tydelige svikten som rapporten viste på flere områder. Politiets egen evaluering av hendelsene ble offentliggjort 15. mars gjennom Sønderlandutvalgets rapport. Rapporten tok opp kommunikasjonssvikt og systemsvikt i politiets operasjon på Utøya. Men utvalget konkluderte med at dette ikke fikk noen avgjørende betydning for oppdragets videre løsning. Politiets Fellesforbund stilte seg tvilende til denne påstanden, og ba i høringssvaret om at Politidirektoratet vurderte dette på nytt. Regjeringens kommisjon for evaluering av arbeidet med 22. juli, Gjørv-kommisjonen, la fram sin rapport mandag 13. august. Politiets Fellesforbund har hatt dialog med kommisjonen og meldt inn, både i møter og gjennom andre kanaler, våre innspill til kommisjonens arbeid. Det ble en svært krevende situasjon også for forbundet i dagene og ukene etter at 22. julikommisjonens rapport var lagt fram. Den var svært kritisk til politiets innsats og summerte opp følgende tiltak politiet må følge opp: Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav tilresponstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i politi-norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering. Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mannskaper må etableres. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet. Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire. Gjørv-kommisjonen konkluderte blant annet med at politiet må øve mer. 13

14 Forbundsleder Arne Johannessen og leder av Regjeringens 22. julikommisjon, Alexandra Bech Gjørv. Det bør etableres en nasjonal politioperativ sentral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt. Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres. Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares. Politiets Fellesforbund har hatt en svært grundig gjennomgang av Gjørv-kommisjonens rapport. Rapporten har også blitt meget godt mottatt av medlemmene i forbundet, som for første gang opplever at deres påpekninger gjennom mange år endelig er blitt løftet fram i lyset. Vi har hatt samlinger med alle våre lokallagsledere, og drøftet rapportens innhold. Likeledes er rapporten behandlet i lokal lederdialog som er et forum for Politiets Fellesforbunds ledermedlemmer. Og sist, men ikke minst, er rapporten også behandlet grundig i vårt forbundsstyre i flere møter. Det er sterkt engasjement i våre lokallag for å bidra med å fornye norsk politi, og rapporten er et meget godt fundament for å forbedre beredskapen med bakgrunn i erfaringslæring. I vårt høringssvar til 22. juli-kommisjonens rapport støttet Politiets Fellesforbund opp om alle forbedringsforslagene som rapporten påpekte, og vi utdypet grunnlaget for vår støtte til de fleste av forbedringsforslagene. Vi pekte imidlertid også her på en sentral svakhet i arbeidet ved at rapportens mandat ikke åpnet for å vurdere terrorhendelsene 22. juli 2011 i et helhetlig forebyggende perspektiv. Terrorhendelsene rokket ved grunntryggheten i Norge. Nå må det tas riktige grep for å gjenopprette denne tryggheten. I høringssvaret til 22. juli-kommisjonens rapport oppfordrer Politiets Fellesforbund Justisdepartementet til å sette fokus på læring. Sikring av kompetansedeling mellom og i etater er kanskje en av de viktigste målsettingene med det arbeidet som nå må finne sted. Politiets Fellesforbund er opptatt av måten læringsprosessene gjennomføres på. Den involvering og åpenhet som kommisjonen viste i sitt arbeid, gjør at politiet i dag føler et eierskap til rapporten og et ansvar for å forbedre og fornye etaten. Det er derfor svært viktig at politiets læringsprosesser legges opp profesjonelt og i kommisjonens ånd når det gjelder åpenhet og involvering. Odd Reidar Humlegård ble konstituert som ny politidirektør, da Øystein Mæland gikk av i august

15 Justis- og beredskapsminister Faremo uttaler seg til media. Politiet får ett helikopter til som et konkret resultat av 22. juli-oppfølgingen. Målet må på den ene siden må være å styrke terrorberedskapen ved hjelp av forebygging gjennom større åpenhet i samfunnet, utvidet samfunnsdialog fra politiets side, bedre avdekking av terrorintensjoner og gjennom å svekke kapasiteten til potensielle terrorister. Målet på den andre siden må være å sørge for et tilstrekkelig tilgjengelig politi i hverdagen, et politi med en profesjonell kompetanse og et politi med tilstrekkelig slagkraft som er i stand til å bekjempe pågående terroranslag. Politiets Fellesforbund har hatt en bevisst strategi om å være tilbakeholdne i media i 22. julisaken, fordi vi har vært svært opptatt av ikke å bli tatt for å utnytte situasjonen. Vi har dermed nøyd oss med enkelte kommentarer og å svare opp de mest graverende ledere/leserinnlegg som kom på trykk. Vi så, særlig etter at Gjørv-kommisjonen hadde lagt fram sin rapport, en økning av angrep i spaltene på Politiets Fellesforbund og forbundsleder Arne Johannessen. Dette hadde sammenheng med at kommisjonen mente politiet har en for dårlig læringskultur. Forbundet ble beskyldt for å være en del av kulturen, fordi vi har vært så sentrale i justispolitikken over lang tid. Nytt beredskapssenter i Oslo Politiets Fellesforbund har i flere år hatt på dagsorden opprettelsen av et nytt beredskaps- og treningssenter i Oslo. Tanken var å samordne Deltastyrken, hundetjenesten og helikoptertjenesten. Samtidig ville et slikt senter gitt politiet i Oslo bedre treningsforhold. Det har vært diskusjon om ulike tomter der senteret kunne bli etablert, men man har ikke kommet noe videre. Senteret er i landsmøteperioden kommet nærmere å bli realisert. Da justisminister Grete Faremo redegjorde for Stortinget hvilke tiltak hun ville sette i gang som følge av Gjørv-kommisjonens rapport, sto prosjektering av et slikt beredskapssenter i Groruddalen i Oslo på listen. Dette er vi veldig fornøyd med. Men vi håper at senteret ikke forsvinner i planer, prosjekteringer og utredninger, men at det er på plass i løpet av rimelig tid, sa forbundsleder Arne Johannessen til pressen i etterkant av ministerens redegjørelse. I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget 10 millioner kroner til planlegging av senteret. Dermed ble vi også svært skuffet da Aftenposten, som første avis, i slutten av juni trykket en sak der det ble påstått at Politiets Fellesforbund og forbundsleder Arne Johannessen drev lønnskamp første helgen etter terrorhandlingene. Konkret skulle forbundet ha krevd overtidsbetaling for alle politiansatte som jobbet ekstra som følge av saken. Det var i stedet Politidirektoratet som arbeidsgiver som tok kontakt med oss for å sikre at man var enige om hvilke regler for arbeidstid som gjaldt, slik at politidistriktene skulle få samme svar fra sentralt hold. Vi brukte mye tid på å forklare dette i media. 15

16 Fokusområde ledelse I perioden fra forrige landsmøte har lederprosjektet fulgt aktivitetsplanen for prosjektet. Følgende aktiviteter er gjennomført: Lokale lederdialoger gjennomført i henhold til planen. Sentral lederdialoger er gjennomført i henhold til planen. Ledersatsning i regi av UNIO er gjennomført, og videreføring er under planlegging. Ledersatsning i regi av Nordisk Politiforbund er gjennomført, og videreføring er under planlegging. Samarbeid med Politidirektoratet om utvikling av lederplattformen i politi- og lensmannsetaten er gjennomført. Evalueringen av lederprosjektet er påbegynt og forventes sluttført i løpet av oktober Lokal lederdialog Det virker nå som de lokale lederdialogene har fått rotfeste, og flere og flere lokallag satser bevisst på slik dialog. Enkelte lokallag ser verdien av å gå sammen om å arrangere lokal lederdialog, mens andre gjennomfører med kun egne ledermedlemmer. Politimestrene deltar nå oftere og oftere på disse dialogene, og de deltar aktivt i debatten og med egne innlegg i dialogen. Dette er med og løfter den lokale lederdialogen frem som et viktig virkemiddel for sterkere samhandling og samarbeid i politidistriktet, og danner grunnlag for utvikling av både ledelse og organisasjon. Forbundsstyret mener de lokale dialogene er det viktigste tiltaket for å nå målsettingen med lederprosjektet. Disse har nå følgende rammeinnhold: Politiets Fellesforbunds landsmøte Informasjon om dagsaktuelle sentrale saker «22.07» og Resultatreform Arbeidstidsbestemmelsene Innspill dannelse av lokal lønnspolitikk Medarbeidersamtalen - lønnssamtalen Politiets Fellesforbunds lederprosjekt innhold og fremdrift Lokallagets satsning på ledermedlemmene? Hvordan satser andre lokallag på ledermedlemmene? Omstilling ting som er verdt å vite for ledere Sentral lederdialog Sentrale lederdialoger arrangeres i regi av lederprosjektet to ganger årlig, vår og høst. Til sammen har nå 105 ledermedlemmer deltatt på Politiets Fellesforbunds sentrale lederdialoger i regi av lederprosjektet. Følgende tema har vært behandlet på de sentrale dialogene: Omstilling Erfaringslæring Statens lederplattform Samhandling leder og tillitsvalgt Krisekommunikasjon Lønn og lønnsdannelse Kommunikasjon Media Det har vært meget god respons blant ledermedlemmene som har deltatt, og evalueringene har gitt gode holdepunkter for videre utvikling. Ledersatsningen i regi av UNIO UNIO har i perioden gjennomført et seminar for ledermedlemmer i de respektive fagforbundene i UNIO. Seminaret satte fokus på to hovedområder: lederens rolle som leder og medlem i fagforening omstilling i offentlig sektor Betydningen av at politiledere møter andre ledere i offentlige sektor hvor nevnte tema kan diskuteres fordomsfritt og åpent, er av stor verdi for norsk arbeidsliv. Våre medlemmer som deltok, ga meget positive tilbakemeldinger på seminaret. De var også veldig opptatt av at UNIOs ledersatsning må videreføres og styrkes. Ledermedlemmene som deltok var politimestre, stasjonssjefer, lensmenn og seksjonsledere. Politiets Fellesforbund har sendt forslag til UNIO om videre satsning på ledermedlemmer, og videre ledersatsning er besluttet og er under utvikling. Saken er behandlet i UNIOs styremøte. Politiets Fellesforbund er representert i en arbeidsgruppe som skal planlegge den videre ledersatsningen i regi av UNIO. 16

17 Ledersatsningen i regi av Nordisk Politiforbund Våren 2012 ble Stockhomskonferansen gjennomført i regi av Nordisk Politiforbund. Her møtte politiledere fra hele Norden. Tema på konferansen var erfaringslæring i nordisk politi. Konferansen ble åpnet av leder i Nordisk Politiforbund og den svenske rikspolitisjefen. Politiets Fellesforbund hadde med til sammen 15 ledermedlemmer, som var en blanding av politimestre, stasjonssjefer, lensmenn og seksjonsledere. Politiets Fellesforbund har i ettertid deltatt i en arbeidsgruppe som vurdert videre ledersatsing i regi av Nordisk Politiforbund, på bakgrunn av Stockholmkonferansen. Rapporten ble behandlet av styret i Nordisk Politiforbund 8. oktober og vil bli fulgt opp både internt og i forhold til Politidirektoratet. På denne måten kan vi videreformidle de gode «historiene» som vi erfarer i hvert enkelt land, til alle. Utfordringen er å sette dette i et system slik at alle får ta del. Seminaret var en god start med gode foredragsholdere og kunnskapsrike kolleger fra hele Norden, sa leder av Norske politiledere, Roar Isaksen, til da seminaret var avsluttet. Lederplattform Politiets Fellesforbund har hatt flere møter med Politidirektoratet om innhold og form på lederplattformen. Plattformen er nå ferdig. Nå gjenstår implementering og bruk av plattformen i politidistriktene. Politiets Fellesforbund vil støtte Politidirektoratet i dette arbeidet lokalt. Evalueringen av lederprosjektet Forberedelsene for evaluering av lederprosjektet var i rute helt frem til streiken, men streiken gjorde av den ble forsinket. Årsaken er at vi planla å sende ut en spørreundersøkelse til ledermedlemmene i juni som en del av evalueringen av lederprosjektet. Imidlertid ble informasjonsmedarbeiderne på forbundskontoret opptatt i UNIOs sekretariat i forbindelse med streiken. De er sentrale i ferdigstilling og teknisk gjennomføring av spørreundersøkelsen, og det lot seg derfor ikke gjøre å få gjennomført undersøkelsen og ferdigstilt evalueringen før sommerferien. Spørreundersøkelsen ble imidlertid gjennomført i september. Dette gjorde at evalueringen av lederprosjektet ble noe forsinket, men den ble sluttført innen midten av oktober. Norges deltakere på lederseminar i Stockholm. 17

18 Øvrige saker Bevæpningssaken ble utsatt på landsmøtet i 2011 og vil bli endelig avgjort på møtet i Bevæpningssaken Landsmøtet på Sundvolden i 2011 utsatte spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi til årets landsmøte i Molde. Men landsmøtet i 2011 gjorde en rekke andre vedtak i denne saken: Endringer i Våpeninstruksen. Utvide ordningen med fremskutt lagring til alle politidistrikt for en- og tohåndsvåpen, samt tilrettelegge alle kjøretøy som brukes i operativ tjeneste for dette. Alle i operativ tjeneste med våpengodkjenning må snarest få personlige våpen. Mer og bedre opplæring /trening for operativt mannskap. Utrede alle sider ved bruk av «mindre dødelig våpen» som elektrovåpen. Endre regelverket for oppbevaring av ammunisjon og plombering av våpen. Øke kvantitet og kvalitet på våpenopplæringen ved PHS. Disse kravene ble oversendt politidirektør og justisminister i desember Politidirektoratet har nedsatt en prosjektgruppe som jobber med en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av egen virksomhet. Bortsett fra Politiets Fellesforbunds krav om endringer i Våpeninstruksen, inngår de andre punktene i ROS-analysens mandat. Meningen var at analysen skulle være en del av stortingsmeldingen om Resultatreformen, som nå imidlertid er utsatt inntil videre. Det er også på det rene at utgangspunktet for analysen har endret seg etter at Gjørv-rapporten forelå. Politiets Fellesforbunds krav fra landsmøtet i 2011 vil bli behandlet videre med dette bakteppet, og forbundskontoret vil følge arbeidet tett. Justisdepartementet har ansvar for en ny Våpeninstruks som er bedre tilpasset dagens virkelighet. Professor Tor-Geir Myhrer leder en arbeidsgruppe som ser på saken. Gruppen skal være ferdige i løpet av Statsråd Faremo har lovet en delrapport om fremdriften av arbeidet i oktober i år. Spørsmålet om en generell bevæpning av norsk politi skal behandles på landsmøtet i Forbundsstyret besluttet i juni 2012 å iverksette en spørreundersøkelse blant medlemmene for å se om synet på generell bevæpning har endret seg. Siden forrige undersøkelse har vi hatt god tid til lokal behandling av utvalgets rapport, og vi har hatt terrorhandlingen 22. juli med alt som har kommet frem i etterkant. Undersøkelsen vil bli mere spisset i forhold til de ulike funksjoner respondentene har som hovedarbeidsområde. Professor Liv Finstad er engasjert i dette arbeidet. Resultatene forventes å foreligge i midten av oktober. Kompetanseutvalget På bakgrunn av vedtak fra landsmøtet i 2011 nedsatte forbundsstyret et kompetanseutvalg. Utvalget skulle bidra til at spørsmålet om kompetanse og bruken av kompetanse ble satt på dagsorden i hele Politiets Fellesforbund og i politiet. Det skulle videre vurdere om det skulle settes opp kriterier for hvilke oppgaver som utelukkende skal foretas av politiutdannede og utrede spørsmålet om innføring av autorisasjonsordninger i politiet og kompetansekrav knyttet til forskjellige typer autorisasjoner. Kompetanseutvalget har hatt jevnlige møter gjennom hele landsmøteperioden. Det har avgitt rapporten «Kompetanse ja, takk», som er en del av landsmøtedokumentene ILO-klagen Arbeids- og inkluderingsdepartementet laget i 2009 en forskrift som i praksis unntar politiet fra hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Unio og Politiets Fellesforbund mente den gangen at det var brudd på den frie forhandlingsretten i norsk arbeidsliv. Hovedsammenslutningen og PF har jobbet sammen for å forberede en klage til FNs arbeidsorganisasjon ILO. Unio klagde i mai 2012 forskriften inn for ILO. Unios argumenter er at staten på den ene siden opererer som arbeidsgiver og forhandlingspart, 18

19 og samtidig som den gjennom rollen som lovgiver lager en forskrift, som i praksis dikterer forhandlingene. Da innskrenker staten de frie forhandlingene og bryter spillereglene. I tillegg til å bryte normale spilleregler, er det også brudd på flere ILOkonvensjoner, sa Unio-leder Anders Folkestad til media da klagen ble sendt. Unio frykter at forskriften, hvis den ikke stoppes, kan få en smitteeffekt til andre gruppers forhandlinger. ILO har foreløpig ikke behandlet klagen. Både Nordisk Politiforbund og EuroCop har sendt støtteskriv til ILO. Førstelinjeprosjektet Førstelinjeprosjektet ble stanset i påvente av flere økonomiske utredninger. Analysebyrået McKenzie konkluderte med at en overflytting av oppgaver til Utlendingsdirektoratet ikke ville gi noen økonomisk gevinst over tid, men at det kan være mulig med en effektivitetsgevinst. Byrået påpekte også at overflytting vil medføre en betydelig engangsutgift. Skal overføringen skje, må Regjeringen og stortinget bevilge penger i høstens statsbudsjett. Politiets Fellesforbund har hele tiden vært i mot overføringen. Fordi prosjektet ble stanset, har forbundets innsats i landsmøteperioden bestått i å følge med hva som skjer. Berntsen fikk ikke politiets hederskors Politimannen Trond Berntsen, som ble drept i forbindelse med terroraksjonen på Utøya 22. juli 2011, fikk ikke politiets hederskors post morten. Det var kollegaene hans i Politiets Utlendingsenhet som ønsket at Berntsen skulle få hederskorset. Politidirektoratets forklarte at det sa nei fordi Berntsen ikke hadde vært ute i politioppdrag da han ble drept. Det er en forutsetning for å få korset at man blir drept «i politimessig tjenesteoppdrag». Berntsen var til stede på AUFs sommerleir på Utøya som privat innleid vaktmann. Politiets Fellesforbund har vært svært kritisk til at Trond Berntsen ikke ble tildelt hederskorset og har lagt ned arbeid i landsmøteperioden for å endre Politidirektoratets avgjørelse. Forbundet har hele tiden ment at Berntsen opptrådde og handlet som politimann, da han var en av dem som tok imot gjerningsmannen på Utøya 22. juli. Politiets Fellesforbund har tatt saken opp både i møter med Politidirektoratet og i brev til politidirektør Øystein Mæland. Politidirektoratet bestemte i september at hederskorset ikke lenger skal deles ut. Nye hederstegn Landsmøtet 2011 tildelte Liv Bente Aunemo, Sør-Trøndelag, Jan Martin Skulstad, Hordaland og Terje Moland-Pedersen, Østfold, Politiets Fellesforbunds hederstegn. Alle tre fikk hederstegnet for lang og tro tjeneste som tillitsvalgte på ulike nivå i Politiets Fellesforbund. Moland Pedersen har i perioden vært statssekretær i Justisdepartementet. Politiets Fellesforbund har aldri hatt et medlem som har hatt så viktige og tunge politiske verv over så langt tid. Nye hederstegn 2011: fra venstre Terje Moland Pedersen, Jan Martin Skulstad og Liv Bente Aunemo. 19

20 Jeg er stolt over at en liten organisasjon med nærmere medlemmer kommer så høyt opp som 6. plass i denne kåringen. Vi legger merke til hvilke andre organisasjoner som kommer foran oss på listen. Det er i hovedsak store, tunge organisasjoner med svært mange medlemmer og ansatte i forhold til oss, sa en svært fornøyd forbundsleder da 6. plassen var klar. Utvelgelsen av Norges mektigste i ulike kategorier er foretatt av et panel bestående av (daværende) administrerende direktør for Burson Marsteller, Sigurd Grytten, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Kari Lande Hasle, og hodejeger Sissel Sundby i De 4 search & consulting. Arne Johannessen aktive deltakelse i media er noe av grunnlaget for den maktposisjonen forbundslederen har fått. Arne Johannessen blant Norges mektigste Forbundsleder Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund er tredje året på rad blitt kåret til en av Norges mektigste i kategorien organisasjonsmakt i Dagbladets maktkåring. Bolstad på Forsvarets Høgskole Nestleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, deltok våren 2012 på sjefskurs nummer 8 ved Forsvarets Høgskole. Det er Unio som har mulighet til å melde på en person til kurset. Blant dem som søkte Unio om å bli påmeldt, var det Bolstad som ble tilbudt plass. Kurset gikk i perioden 10. januar 30. mars. Styremedlem Runar Arnesen fungerte som nestleder i den perioden Bolstad var på kurs, og hadde permisjon fra nestledervervet. Johannessen kom på 6. plass i 2011-kåringen. «Erfaren og ubestridt leder for Politiets Fellesforbund og sjefforhandler for de statsansatte i Unio. Tydelig i den justispolitiske debatten. Politiets talsmann i oppfølgingen etter 22. juli og oppbyggingen av beredskap», lyder juryens begrunnelse. Forbundsnestleder og leder av Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, ble våren 2012 Politiets Fellesforbunds første mann på Forsvarets høgskole. 20

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Sak 4: Lønn og pensjon

Sak 4: Lønn og pensjon Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Innhold. Forord 3. Handlingsprogram 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Satsingsområde ressurs 10. Satsingsområde ledelse 15

Innhold. Forord 3. Handlingsprogram 4. Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5. Satsingsområde ressurs 10. Satsingsområde ledelse 15 Årsmelding 2013 Innhold Forord 3 Handlingsprogram 4 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Satsingsområde ressurs 10 Satsingsområde ledelse 15 Øvrige politiske saker 17 Internutvikling og løpende

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Forord. Politimannen Trond Berntsen var ein av dei mange drepne på Utøya.

Forord. Politimannen Trond Berntsen var ein av dei mange drepne på Utøya. Årsmelding 2011 Innhold Forord 3 Handlingsprogram i landsmøteperioden 4 Satsingsområde lønn 5 Satsingsområde ressurs 10 Satsingsområde ledelse 13 Generell kriminalpolitikk 16 Internasjonalt arbeid 21 Kompetanseutvikling

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2016 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2016 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er 8. juni

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv.

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Dato: 31.05.2006 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder:

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Politimester Christine Fossen ENHET/AVDELING VGs forside 22. juli 2011: Beredskapen er blitt bedre -nasjonalt

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Betre saman for barna

Betre saman for barna Betre saman for barna Torgeir Sæter prosjektleder 1 Betre saman for barna Bakgrunn for prosjektet Økende antall barnevernsaker og utgifter Kritikk mot barnevernstjenestene stat + kommune Vi kommer for

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00

REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 REVISJON AV HOVEDAVTALEN PR. 1.1.2014 KA TILBUD/KRAV NR. 2 20. JUNI 2014 KLOKKEN 14:00 Endringer er markert som følger: Tillegg er satt i kursiv, tekst som er tatt ut er overstrøket, kommentarer er understreket.

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

To kommuner - eitt kontor

To kommuner - eitt kontor Oslo Kongressenter, 13. april -15 To kommuner - eitt kontor Samanslåing av NAV Volda og NAV Ørsta Eit døme på partnerskapet i praksis Eli Grøtta, NAV-leiar NAV Ørsta/Volda NAV på bedringens veg! NAV, 16.04.2015

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPROGRAM

KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 3. utgave, februar 2013 KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPROGRAM 2013-2017 Innhold Kriminalpolitisk handlingsprogram 2013-2017 4 Vil politiet kunne forebygge og bekjempe morgendagens kriminalitet? 6 Trygghet

Detaljer

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift.

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift. Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/739 02.02.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE?

TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? 1 Oslo, februar 2011 Til Presteforeningens forhandlingsutvalg, stiftsstyrer og lokale lag. TIL DEBATT BRUK AV STREIK SOM KAMPMIDDEL SKAL PRESTER STREIKE? På generalforsamlingen i 2009 ble det vedtatt at

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse

22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse 22. juli-angrepet Læringspunkter for statlig styring og ledelse Statens personaldirektør Merethe Foss Liverud Skodsborg Kurhotel 24.06.2013 1 2 Norwegian Ministry of Government, Administration, Reform

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, 24. 27. november 2014

Saksdokumenter til landsmøtet i Bodø, 24. 27. november 2014 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer