Oppsummering av SpeedUp forum 20. august Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering av SpeedUp forum 20. august 2015. Innhold"

Transkript

1

2 Oppsummering av SpeedUp forum 20. august 2015 Innhold 1 Innledning Status i SpeedUp AS-IS studien Tids data og måling Flaskehalser og tidstyver Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni) Gruppediskusjon Mål og introduksjon Valg av grupper og gjennomføring av gruppeprosess Gruppe Gruppe Gruppe Felles presentasjon og plenumsdiskusjon Gruppe Gruppe Gruppe Avslutning: Konklusjon og veien videre Vedlegg Vedlegg 1: Program Vedlegg 2: Deltakerliste Vedlegg 3: Presentasjoner (slides) og relevante dokumenter... 24

3 1 Innledning Dette var det første forumet som er arrangert i SpeedUp. Jernbaneverket hadde ansvar for vertskapet og forumet er avholdt på Christania Quartalet i Oslo 20.august 2015 fra kl til Ettersom flere av dagens deltakere er nye, så var en av hensiktene med denne dagens forum at deltakerne skulle få en oversikt over prosjektet. Andre formål som ble presentert var at: Deltakerne skal ha informasjon om status på arbeidet i prosjektet: SpeedUp ble startet for drøyt 1 år siden. En del forskningsarbeid er gjennomført og flere initiativ er i gang. Første del av dette forumet fokuserte på å presentere status til SpeedUp. Bli bedre kjent med hverandre. Å få innspill til hvordan vi kan samarbeide og hva vi skal fokusere på i 2015/2016: Kartlegge fokusområder for videre arbeid i høst Målet her er å finne ut hva bedrifter ønsker å jobbe med (problemstillinger), i lag med SpeedUp. Program for dagen kan finnes i Vedlegg 1: Program. Dette heftet er strukturert på følgende måte: 1. Innledning 2. Status - Hva er gjort i SpeedUp så langt 3. Hva som skal gjøres i 2015/ Her presenteres arbeidet i forbindelse med gruppediskusjonene 4. Oppsummering av gruppediskusjonen i plenum 5. Avslutning - Konklusjon og veien videre Vedlegg: Program Deltakerliste Presentasjoner 1

4 2 Status i SpeedUp Forumet startet med registering og mingling. Da deltakere var samlet i møterommet ønsket Agnar Johansen velkommen. Han nevnte kort hvor viktig det er å fokusere på å redusere tidsbruk og å unngå forsinkelser i prosjekter. Han nevnte også effektiv bruk av nye metoder og verktøy som kan benyttes for å redusere tidsbruk i prosjekter. I denne sammenhengen presenterte han et eksempel: Arbeidet som Jernbaneverket har gjort på Follobanen i løpet av påsken 2015 (http://www.bygg.no/article/ ). Etter denne introduksjonen av tematikken, presenterte Agnar mål, visjon, suksesskriterier, tids- og finansielle rammer og organisering knyttet til SpeedUp. I denne sammenhengen, ble informasjon om studenter (både master- og PhD-studenter) knyttet til SpeedUp og publiseringsaktiviteter (vitenskapelige artikler som er publisert) nevnt. 2.1 AS-IS studien AS-IS studien er en av aktivitetene som ble satt i gang i starten av SpeedUp prosjektet. Agnar informerte om hva som er gjort i denne studien så langt. Siden oppstart har det kommet til 2 nye deltagerbedrifter (Statensvegvesen og Bundebygg) i SpeedUp, og AS-IS studien vil utvides til også å inkludere disse nye bedriftene. Datainnsamling og oppsummering vil pågå ut september Resultatene fra AS-IS vil deretter bli oppsummert i en egen rapport og på prosjektets samhandlingsarena (http://www.prosjektnorge.no/index.php?subsite=speedup). Deltagende bedrifters handlingsplaner kan sees i sammenheng med AS-IS studien. Alle bedrifter skal ha handlingsplaner hvor det fremkommer hvilke SpeedUp relatert utviklingsoppgaver som er i fokus i Gjeldene handlingsplaner ligger på hvert bedriftsområde på samhandlingsarenaen. Agnar oppgav at bistand til å fasilitere utvikling av handlingsplan kan tilbys ved forespørsel. 2.2 Tids data og måling Tidsdata og måling fokuserer på følgende hoveddeler: SpeedUp ønsker å forbedre /redusere gjennomføringstiden i forhold til 2013 nivå, dvs: Vi må ha formening om hva gjennomsnittlig farten var i 2013 Og - Hva er egentlig raskt? SpeedUp har satt i gang systematisk innsamling av tidsdata for plan- og gjennomføringstider for prosjektering som er avsluttet i løpet av de siste 3-5 år, dvs. avsluttet i perioden Tidsdata er smalet inn fra følgende bedrifter: Forsvaret (6 år, ca. 415 er studert på milepælnivå) Jernbaneverket (7 leverte) Reinertsen (ca. 25 prosjekt, noen ikke ferdigstilt) Statsbygg (ca. 10 prosjekt er med, men de har egen database under utvikling) Faveo (4 er innrapportert, men har flere på gang fra Oslo) 2

5 OPAK (14 er levert) Oslo kommune ved UDE (ca prosjekter er forslått og innsamling er påbegynt ) Agnar påpekte at noen av prosjektene overlapper hverandre; dvs., prosjekter hos Jernbaneverket/ Statsbygg kan også være innrapportert av en eller flere av de andre aktørene. Han informerte også om benchmarking som Construction Industry Institute (CII) i denne sammenhengen har gjort i mer enn 30 år. Petter Eik-Andresen fra Forsvaret fortalte kort om en studie på tidsdata som er gjennomført i Forsvaret. Dette eksemplet understreker viktigheten av å se på tidsdata og måling for å forbedre tidsbruk i prosjekter. 2.3 Flaskehalser og tidstyver Agnar beskrev en stor spørreundersøkelse som er gjennomført i høst 2014 og vår 2015: Ca. 200 svar fra SpeedUp sine deltagerbedrifter kom inn Ca. halvparten er fra offentlig sektor og halvparten fra privat Hovedgrunner i planfase og gjennomføringsfase Forslag til tiltak for å redusere problemet med tidstyver og flaskehalser Uttrykkene "flaskehals" og "tidstyv" kan være vanskelig å skille mellom. For å klargjøre dette skillet bedre, forklarte Agnar hva som legges i disse begrepene: Flaskehals er en begrenset ressurs som, på grunn av sin begrensede mengde, skaper begrensninger i produksjonsprosessen. I denne undersøkelsen ble eksempelvis "sen beslutningstaking fra prosjektledelsen eller prosjekteier" eller "arbeidsbelastning på prosjektleder" beskrevet som flaskehalser. Tidstyv er alle driftsforhold som reduserer produksjonskapasitet. I denne undersøkelsen ble eksempelvis "ustrukturerte møter" eller "uklare krav fra prosjektledelse" ofte nevnt som tidstyver. Nedenfor presenteres noen av resultatene fra studien knyttet til flaskehalser og tidstyver: De fleste tidstyvene i prosjekter kan relateres til (1) Ledelse og koordinering, (2) Administrasjon og byråkrati, samt utfordringer knyttet til (3) Kommunikasjon og (4) Kvalitet og feil. Disse kategoriene summerer seg til 69% av alle tidstyver. De hyppigst nevnte flaskehalser relaterer seg til (i) Beslutninger (ii) Ledelse og koordinering (iii) Kapasitetsmangel og (iv) Eier/ bruker- utfordringer (spesielt ifm. offentlige krav). Samlet sett var de viktigste årsakene til forsinkelser relatert til "Ledelse og koordinering" samt "Beslutningsutfordringer". Figur 1 gir en oversikt over resultatene. 3

6 Figur 1. Flaskehalser og tidstyver SpeedUp teamet har publisert følgende vitenskapelige artikler knyttet til flaskehalser og tidstyver: Managing cost and time in a large portfolio of projects, 8th Nordic Conference on Construction Economics and Organisation (CEO2015), Finland, May 2015, Procedia Economics and Finance, Vol. 21. Remedies for Managing Bottlenecks and Time-Thieves in Norwegian construction projects, IPMA World Congress, September (Denne vil presenteres i konferansen og vil bli publisert i Procedia Behavioral and Social Sciences.) 4

7 2.4 Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni) Formulering av fokusområder (mulige innsatsområder) er basert på Speed-Up sitt idegrunnlag som ble nevnt i søknaden (sendt til Norges forskningsråd). Figur 2 og Figur 3 viser dette: Figur 2. Idegrunnlag Figur 3. Idegrunnlag trinn 2 5

8 Basert på idegrunnlaget er følgende 13 fokusområder (mulige innsatsområder) utviklet: 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 2. Tidsplanlegging under usikkerhet 3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst 4. Oppstartsprosess ( Kickstart ) 5. Konsept Skolebygg / Forenklet Forprosjekt 6. Konsept Industriell Bygging 7. Kontrakter og andre hemmere og fremmere 8. Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid 9. Lære av de som har vært ekstremt raske 10. Concurrent Metode 11. Ny teknologi 12. Ny byggeteknikk 13. Overgang til drift 6

9 3 Gruppediskusjon 3.1 Mål og introduksjon Målene med gruppediskusjonene var at deltakerne skulle ha: Kommet i gang med "Handlingsplan - høst 2015": Beskrevet stikkord for prioriterte områder Beskrevet noen sentrale problemstillinger Spesifisert fokus i egen bedrift: Har konkretisert minst 2 aktiviteter som bedriften skal jobbe med i høst Ansvar for oppfølging i hver bedrift er avklart Felles refleksjon og læring Bedriftene har blitt bedre kjent og fått mer innsikt i hverandres aktiviteter Vurdert (og eventuelt avtalt) samarbeid med hverandre Innsatsområder i bedriftene er, som tidligere nevnt, strukturert i 13 områder. Som en innledning til gruppediskusjonene noterte hver enkelt deltaker 2-3 relevante innsatsområder for arbeidet med handlingsplanen i egen bedrift i høst. For hvert av områdene ble det notert: 1. Hva - Beskriv (stikkord) 2. Hvordan - Noter minst en sentral problemstilling for hver aktivitet 3.2 Valg av grupper og gjennomføring av gruppeprosess Inndelingen i grupper er vist i Tabell 1. For hver gruppe var det tilknyttet en prosessleder og en student med ansvar for å dokumentere kommentarer og innspill. Tabell 1. Gruppeinndeling Nedenfor gis en kort oppsummering av presentasjonene i gruppene. 7

10 3.2.1 Gruppe 1 Individuelt Fokus i egen bedrift hos den enkelte deltaker i gruppen er presentert nedenfor. Per Arne Fredriksen, Jernbaneverket Fokus-/ innsatsområde Effektiviseringsprogram Slå sammen prosesser 1. Verktøykasse for tidsplanlegging Skal-krav: Skal ha gjennomgang av skal-krav. Hva har det å bety for styring/prosjekter? Det er tre prosesser i Jernbaneverket i dag. Jernbaneverkets hypotese er at når man er i tidligprosessen ikke tenker på når man skal levere. Det å slå sammen disse 3 prosessene kan øke effektivitet i fremdriftsplanlegging. Et felles mal-system: Her har man fokus på tidligfase. Et felles mal-system fører til å spare tid. Mari Barstad, FAVEO Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging Fremdriftsstyring 2. Tidsplanlegging gjennom usikkerhet Pro5: Lean tilnærming for å forbedre / effektivisere prosesser Gjennomgang av verktøykassen Teste ut det som finnes (verktøy, metoder, osv.) Sidsel Skappel, Statsbygg Fokus-/ innsatsområde 8. Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid 1. Verktøykasse for tidsplanlegging Skal-krav Ha et bevisst forhold til flaskehalser og tidstyver. Lære av de som er raske. ISY-Plan Nytt planleggingsverktøy. Bruker vi de mulighetene som er der, fått ut gevinsten? Hva er bestepraksis i forhold t9il ISY-plan. Skal ha gjennomgang av skal-krav. Hva har det å bety for styring/prosjekter 8

11 Petter Eik-Andresen, Forsvaret Fokus-/ innsatsområde Prosjektledelsesplan (PLP) mal Lederskap Prosjektledelsesplan-mal skal få alle interessenter til å følge planen bedre enn tidligere. Bedre koordinering, sikkerhet og miljø, mindre misforståelser og kaos. Fokusere også på kompetanse-oppbyggingplan. 13. Overgang til drift Klargjort prosesser, lære opp folk, klarere roller og prosesser Omorganisering Hindre forsinkelser. Omorganiserer oss for at prosjektleder får mer helhetlig ansvar i tidligfase Einar Michelsen, OPAK Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging Fremdriftsplanlegging 8. Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid Internt best practice blant prosjektledere. Vi har en mal-samling, men hva gjør at en prosjektleder gjør det bra? Hva er forskjell på medarbeiderne? Prosjektlederne har sine egne tilleggsverktøykasser Har gjennomført usikkerhetsstyring på tid i to/tre prosjekter. Erfaringsutveksling: Hvordan kan fremdriftsplanlegging dra nytte av erfaringsutveksling? Effektiv erfaringsutveksling. Hva er tidstyver og flaskehalser? Analysere forholdsvis like prosjekter. Hvorfor tar noen prosjekter lengre tid? 9

12 Iver Erik Kylling, Bundebygg Fokus-/ innsatsområde 3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst 10. Concurrent Metode / Samtidig Planlegging Tidsplan Rapporter basert på synsing. Fangst av sanntidsdata forbedrer rapporteringsprosessen og tidlig varsling Samtidig planlegging: Utvikling av prosjekt internt og eksternt (forprosjekt tar generelt ca. ½ år ). Samtidig planlegging (ved å involvere viktige interessenter) kan redusere tidsbruk. 6. "Konsept industriell bygging" Designer og konstruerer deler hver gang, som ikke burde være nødvendig. Ønsker standard løsninger (ikke moduler), så en slipper å lage prototyper hver gang. Etter presentasjon av fokusområder og problemstillinger, var det en aktiv diskusjon rundt problemstillingene. Et av temaene som ble diskutert er verktøy og metoder for tidsstyring. I denne forbindelsen ble begreper som Kick-off møte og Prøverom diskutert. Iver-Erik mente at Kick-off møter skaper eierskap til problemstillingen. Einar nevnte at prosjekter som har en skikkelig Kick-off med sosialt program i tillegg får en sammensveiset gjeng. Gruppen diskuterte digital kommunikasjon og deling av informasjon. I denne forbindelsen ble forskjellige verktøy ble nevnt; for eksempel, Interaksor (Mari Barstad FAVEO), Prosjekthotell og E- sam (Per Arne Fredriksen Jernbaneverket), Sharepoint (Petter Eik-Andresen Forsvaret). Petter nevnte samtidig utvikling av prosjektdokumentasjon ved hjelp av Sharepoint. Han på pekte at det kreves litt modenhet til for å utføre samtidig utvikling av prosjektdokumentasjon, siden frykten for å gjøre feil er stor. Mari nevnte at å samhandle på dokumenter er effektivt og at det blir mindre kaos. Sidsel kom med forskjellige perspektiver når det gjelder bruk av digitale verktøy. Hun nevnte at de unge opplever et digitalt verktøy som tidsbesparelse, mens de eldre opplever det som en tidstyv. Diskusjonen handlet også om bruken av ipad. Einar fortalte om erfaringer med byggeledere som benytter ipad, men han var litt usikker på om dette fører til at byggingen blir raskere. Per Arne påpekte en mulighet som ipad kan tilby for å spare tid: tar bilde av byggeplassen så det kan sendes rett til de ansvarlige så tegningene kan oppdateres. Men, han nevnte også at det kan være problemer med filstørrelser. Einar forklarte at det viktigste med verktøykassen er at den er gjennomsiktig så alle kan bruke den. Han presiserte viktigheten og poengterte betydningen av erfaringsoverføring. Petter informerte kort om prosjektledelsesplan (PLP) og PLP-mal. Han nevnte at PLP-mal er basert på Project Management Institute (PMI) for å styre informasjon er effektiv, som videre kan føre til effektiv tidsstyring. Et annet tema som ble diskutert var beslutnings hjul i offentlig sektor. Einar nevnte at godkjenning av KS2, som gjøres to ganger i året, påvirker planleggingen. Forprosjekter i Oslo tar minst et halvt år. 10

13 Petter var enig med dette. Han mente at beslutnings hjul i offentlig sektor begrenser planleggingstiden. Han nevnte eksempel på et prosjekt, som hadde ligget ti måneder i departementet, før det ble godkjent. Petter påpekte også at man må skrive en egen melding til Stortinget for å komme utenom dette. Sidsel kom med en annen vinkling til denne saken. Hun nevnte at bedrifter ikke er flink nok til å starte når KS1 og KS2 foreligger. De burde begynne med en gang den foreligger, og de burde klare å overlappe noe. Diskusjonen handlet også om fastpunkter i fremdriftsplanen. Per Arne påpekte at store brudd må varsles to år før det skal gjennomføres og at noen fastpunkter i framdriftsplanen må bestemmes. Spørsmålet om hvordan mal-verket må være for å få varslet tidsnok er viktig å se på, tror han. Mari påpekte at når et prosjekt er så tidsstyrt, da må man tenke intensivt på å finne alternative løsninger; eksempelvis OL som må være klart til dato. Simulator/modell er et annet tema som ble diskutert. Petter ga eksempel fra skipsindustrien i denne sammenhengen; typisk skipsbygging med moduler som har vært tvunget industrien seg fram. Per Arne nevnte at i Sveits bygges en ti meter jernbanestrekning først som modell (simulator). Temaet Prøverom dukket opp i diskusjonen. Når det gjelder prøveromstankegang, mente Einar at det å bygge en ferdig modell fører til at medarbeiderne går inn for å se hvordan det skal se ut. Gruppen diskuterte kort om Skal-krav. Iver-Erik nevnte at det er viktig å se på hva konsekvensen av Skal-krav er. Per Arne sa at det bl.a. er Skal-krav på signal i Jernbaneverket, og han nevnte følgende elementer knyttet til Skal-krav: rapportering, kontraktskrav, miljøkrav, og sikkerhet. Skal-krav skal si hvordan (egen) organisasjonen skal opptre, nevnte han. Einar påpekte at det er mange som jobber med disse Skal-kravene Gruppe 2 Nedenfor presenteres de tema som deltakerne individuelt hadde notert seg. Stein Heggen, Jernbaneverket Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 2. Tidsplanlegging under usikkerhet 11

14 Andreas R. Normann, OPAK Fokus-/ innsatsområde 4. Oppstartsprosess ( Kickstart ) 3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst Jan Eirik Henning, Statens vegvesen Fokus-/ innsatsområde 1 og 2. Verktøykasse og tidsplanlegging med usikkerhet 6. Konsept Industriell Bygging 7. Kontrakter og andre hemmere og fremmere Ole Jonny Klakegg, FAVEO Fokus-/ innsatsområde 3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst 11. Ny teknologi Dokumenter, demonstrator 1. Verktøykasse for tidsplanlegging FAVEO har eget prosjekt på dette 2. Tidsplanlegging under usikkerhet Tidsstyring under usikkerhet 12

15 Anton H. Husøy, Reinertsen Fokus-/ innsatsområde 10. Concurrent Metode / Samtidig Planlegging 6. Konsept Industriell Bygging 4. Oppstartsprosess ( Kickstart ) Ingerid Zeiner, Bundebygg Fokus-/ innsatsområde 10. Concurrent Metode / Samtidig Planlegging 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 6. Konsept Industriell Bygging Verktøykasse tid er gjenganger og virker som partnere har fokus på det. Innspill: Begrepet dekker veldig mye. Vi må prøve å definere hva vi mener med det. Diskusjonen i gruppen dreide seg i første rekke om følgende innsatsområder: (1) Verktøykasse for tidsplanlegging, (2) Tidsplanlegging under usikkerhet, (10) Concurrent Metode / Samtidig Planlegging og (6). Konsept Industriell Bygging. Momenter fra diskusjonen er gjengitt nedenfor. (1) Verktøykasse tid: Hvilke problemstillinger er sentrale? Hva er det som kunne vært nyttig verktøy til tidsstyring? Ulike folk har ulike måter å gjennomføre ting på. Vi må ha en mer bevisst holdning til hva som er fornuftige måter å gjøre ting på. Da trenger man et sett med verktøy, metoder standarder osv. I tillegg er erfaringsoverføring nødvendig. FAVEO har et arbeid som er i gang for å skape en felles måte å gjennomføre ting på. De ser på det som ett av deres bidrag til SpeedUp. De vil gjerne dele ting som de både forkaster og tar vare på. Utover høsten ønsker de å kunne vise fram foretrukket måte for gjennomføring. Dette skal dekke hele prosjektløpet. SVV føler at de har behov for et slikt verktøy. Spesielt et verktøy som kan estimere hvor lang tid et prosjekt kan ta før de utlyser prosjektet. Det hender at leverandører kritiserer tidsestimatene og 13

16 påstår at det ikke er mulig å gjennomføre prosjektet på estimert tid. SVV har en kostnadsbank for erfaringstall med kostnader, men har ikke det samme for tid. Jernbaneverket har alle prosjektene i en database og gjort en analyse av hvor lang tid prosjektene og milepælene tar (Primavera). Alle prosjekter over 50 mill legges inn i databasen. Jobber med et prosjekteierstyringsdokument som formaliserer prosesser og avstemmer dem med tidsplaner. Det man sliter mest med er interne beslutningsprosesser. De ønsker å prioritere dette fordi de vil ha bedre grunnlag for å kunne estimere tiden for prosjektene. Det er viktig å se avhengigheter og se det store bilde. Å vite hvor lang tid hver aktivitet tar betyr ikke nødvendigvis at man kan estimere totaltiden riktig. (2) Tidsplanlegging under usikkerhet Det er viktig å ta med dette punktet, for det er først da man finner ut av hva konsekvensen kan være i tilfelle usikkerheten slår til. Kostnader kan man dele på, men tiden er ikke lett å løse like enkelt. På grunn av formalitetene rundt denne problematikken, er det mest kostnader som får fokus. Men betydningen av tid er undervurdert. Ved å vise usikkerhetene og konsekvensene vil man også skape bedre forståelse for situasjonen som igjen bidrar til at folk legger inn bedre innsats. Problemstillinger som partnere trekker fram: Se prosjektene hver for seg istedenfor at man baserer seg på erfaring fra tilsvarende prosjekter. Det er ikke likt i ulike prosjekter. Verktøy, måling og planlegging Forutsigbarhet og det å kunne nå fram til antatt/avtalt tid At man ønsker å være ferdig før tiden istedenfor å ha sluttdatoen som mål. (Skape en holdning: Å skape en god holdning til tid kan være enklere hvis man diskuterer usikkerhet ift tid.) Erfaringsoverføring Kunnskap og informasjonsdeling og fordeling av ansvar i prosjektet (roller og ikke kontrakter) Ressursbehov og ressursstyring Gruppen viser stort engasjement rundt det å skape et verktøy som kan estimere tiden og samtidig si noe om usikkerheten og treffsikkerheten. Verktøykasse tid er interessant for alle partene som var til stede. FAVEO kan undersøke muligheten for å ta styringen. Det må avklares internt i FAVEO først. (10) Concurrent Metode / Samtidig Planlegging: Det vil være fint å se på Concurrent og Lean i sammenheng. Samtidig enginering kan bidra sterkt til å redusere totaltiden. (6) "Konsept industriell bygging" Det er mye å hente på å industrialisere og standardisere bygg; Trygt kjapt og billig produksjon. Et moment er å se hvor man har samkjøring og synergipotensialer, sammenlignet med hvor man har mest diskusjoner og uenigheter. Det argumenteres for å fokusere og satse på ting vi kan gjøre noe med. Effektivisere produksjonen og se hvor vi har potensialer. Gruppen har ikke en entydig forståelse av hvilken retning industriell 14

17 bygging skal ta; Om man skal fabrikkere mest mulig utenom byggeplassen, i utlandet, bruke teknologi i planleggingen og design eller liknende. Konsept industriell bygging ser ut til å være mest interessant for Bundebygg og Reinertsen Gruppe 3 Hver deltaker delte med de andre deltakerne i gruppa hvilke 2-3 innsatsområder som de hadde notert angående egen bedrift. Nedenfor er dette kort oppsummert. Sverre Nagell Bjodal FAVEO Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst 2. Tidsplanlegging under usikkerhet Eget pågående prosjekt (Prosjektansvarlig: Per Olav): Gjennomgang og evaluering for å avdekke eventuelt behov for ytterligere verktøyutvikling: - Full gjennomgang av prosjektstyrings-verktøykassa - Evaluering av potensialet i eksisterende verktøy og av dagens bruk av verktøy i FAVEO. - Inkluderer dagens verktøy for usikkerhetshåndtering (maler og kursopplegg) og for tidsplanlegging Eget prosjekt: PRO5 (Prosjektansvarlig: Leif Rate) - Verktøy som kobler BIM mot aktivitetsplanlegging og oppfølging - Gjennomføres som følgeforskning på pågående Statsbyggprosjekt - Inkluderer sanntids prosessdatafangst, men ikke gjennom sensorer på byggeplass - Teste egnethet i praktiske prosjekter - Koblet til innsatsområde (8) "Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid" 15

18 Knut Olav Moen SVV Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 2. Usikkerhetsstyring av tid 6. Konsept industriell bygging - Dagens tidsplanlegging er svært enkelt (i hovedsak GANTT-diagram) Hvordan kan bedret tidsplanlegging og usikkerhetsforståelse bidra til raskere gjennomføring? Aktuell problemstilling: - Hvor skjer uforutsette, uønskede pauser? - I dag spesialbygges alle bruer/ portaler m.m - Selv om hvert enkeltelement optimeres mtp tid blir ikke overordnet fremdrift optimal verken på tid eller kost. - Vil standardisering av bruer, portaler m. m føre til raskere og billigere prosjektgjennomføring? Cecilie Blytt Oslo kommune Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 2. Tidsplanlegging av usikkerhet 4. Oppstartsprosess ( Kickstart ) Utvikler kursmodul for tidsplanlegging og tidsstyring (med OPAK). Samarbeider mye med OPAK, men ønsker å gjøre mer selv. - Ønsker å opparbeide kompetanse i UDE til å lage fremdriftsplaner selv UDE bestiller og Undervisningsbygg gjennomfører; Det kan oppstå uklarhet/ maktspill i grenseflaten Vektlegge tidselementet ved usikkerhetsanalyser: - Kartlegge tidsbruk på prosjekter; hvor oppstår uplanlagte opphold og kan disse forutsees? - Hvordan unngå tidstyver? Ønsker felles workshop for deltakere med erfaring fra oppstart av ny fase i prosjektet med å lære om effektiv oppstart, faseovergang og soft landing Fokus på overlevering fra bestiller til utfører, det vil si Spesielt ønske om å gjennomføre overleveringene mellom UDE og undervisningsbygg bedre 16

19 Morten Haveraaen Statsbygg Fokus-/ innsatsområde 9. Lære av de som har vært ekstremt raske 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 3. Sanntids prosessoversikt basert på automatisk datafangst Eget prosjekt: Evaluering EZ-plan. Har opprette database med prosjektdata for ca 150 prosjekter (75 komplette). Vi ønsker å starte med de raskeste/beste og undersøke overføringsverdier. Ønsket er å lære av de beste, men også å trekke lærdom av de dårligste. Relevante problemstillinger: - Hva gjør enkelte prosjekter raske/enkle/gode? - Hvorfor feiler prosjekter på tid? Vi vil gjerne benchmarke med andre aktører (eks CII) EZ-plan (fra Norconsult) innført som tidsstyringsverktøy. Hensikten er å kartlegge/evaluere dagens bruk. En problemstilling er: - Utnyttes potensialet i verktøyet vi har i dag? Avstemme tid og økonomi: Vi ønsker en effektiv oppstart, men minst like viktig er effektive overganger mellom ulike faser. En problemstilling er: - Hvordan kan Statsbygg unngå unødig opphold/ tidsbruk ved faseoverganger? Jan-Henry Hansen OPAK Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 2. Tidsplanlegging av usikkerhet 8. Effekter av flaskehals og tidstyvsarbeid - Gjøre taus kunnskap eksplisitt; hente ut uformell/udokumentert kunnskap og metoder fra hemmeligskuffen - Oppdatere dagens eksempelsamling med aktiviteter og dokumenter som ikke inngår i dag - I dag behandles tid svært enkelt. Vi ønsker økt fokus på usikkerhetsstyring av tid Gjennomfører sammenligning av for tre skoleprosjekter Problemstilling: - Hvorfor er det raskt og rimelig å bygge i Vestby sammenlignet med i Oslo? (Se Statsbyggs flaskehalsanalyse fra SpeedUp) 17

20 Eirik Gjesdahl Bundebygg Fokus-/ innsatsområde 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 6. Konsept industriell bygging 4/14 Oppstartsprosess ( Kickstart )/ Kommunikasjon og informasjonsflyt - Ønsker å samstemme planer og virkelig fremdrift for bedre kunne estimer både tid og kost, og derigjennom oppnå mer effektiv gjennomføring. En mulig problemstilling: - Hvordan kan man utnytte at selskapet både planlegger og bygger? Standardisering er et stikkord. Vi ønsker å utvikle standardiserte løp for planlegging og oppføring av faste konsepter for bygg. Relevant problemstilling: - Kan standardisering av byggekonsepter bidra til at selskapets prosjekter ikke starter fra null hver gang? Prosessene gjennom hele prosjektprosessen er av interesse. - Ønsker å sikre at relevant informasjon flyter til rett respondent; opplever at det er langt mellom bestiller og utfører Relevante problemstillinger: - Hvordan flyter informasjon fra bestiller gjennom leddene til utfører? - Hvordan er roller og ansvar i overlevering/ veksling fra en fase til neste? Diskusjon i gruppen Det ble en del diskusjon i gruppen om hensikten med og grunnlaget for å prioritere 2-3 områder som skulle presenteres for de andre gruppene. Poenger som ble bragt fram var blant annet: - Alle områder er viktige - Bedriftene er ulike med hensyn til både bakgrunn, erfaringer og hvor mye fokus de har hatt på tidsdimensjonen i sine prosjekter Mål med gruppediskusjonen ble gjentatt og poengtert, og da spesielt at dagens prosess kun er starten på å spesifisere bedriftenes egne handlingsplaner. Formålet er å motivere bedriftene til å komme i gang med å spesifisere egne handlingsplaner. I tillegg kan felles refleksjon og innsikt i andres praksis skape inspirasjon og nye ideer. Dagens forum var i så måte bare oppstarten til arbeidet med å konkretisere aksjoner og aktiviteter i handlingsplanene. Dette betyr selvsagt at andre momenter enn de som er nevnt og gjengitt ovenfor kan komme med i de endelige planene. Planene vil således ikke være begrenset til disse punktene, men kan omfatte flere av de andre innsatsområdene. Bedriftene vil således ikke være bondefanget av, og begrenset til, de områder som er nevnt ovenfor. Resultatet var at gruppe ville se bort i fra vektlegging av viktighet, og heller ta utgangspunkt i en vurdering ut i fra: Hvordan skal de andre grupper få innblikk i prosessen i gruppen? Hvilke punkter vil vi velge å legge fram? Hvorfor (eks. at alle har nevnt dette punktet, området er unikt og nytt, eller at en bedrift har lang erfaring som andre kan lære mye av.) 18

21 4 Felles presentasjon og plenumsdiskusjon Hver gruppe presenterte sitt arbeid for de i plenum. 4.1 Gruppe 1 Petter Eike-Andresen og Per Arne Fredriksen oppsummerte gruppediskusjonen. SpeedUp-aktivitet Kartlegge beste praksis i Tidsplanlegging og styring av tid Beslutningshjul i offentlig sektor Kunnskapsdeling gjennom PLP (prosjektledelses-plan) og sentrale problemstillinger Ulike måter å følge opp tid. Hva er de ulike praksisene. Fremdriftsmåling AS-IS Beslutninger i offentlig sektor påvirker fremdriften, og er en tidstyv. Ønsker at det sees på beslutningshjulet, KS, etc. Hvordan kommunisere med interessenter, og hva skal du kommunisere Viktig å ha med alle aktørene, hvordan gjør jeg endringshåndtering i midt prosjekt. Tydelig kommunisering av krav tidlig, før kontrakten 4.2 Gruppe 2 Stein Heggen oppsummerte gruppediskusjonen. SpeedUp-aktivitet 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 6. Konsept industriell bygging og sentrale problemstillinger Må kunne vise gjennomføringstid basert på fakta. Styre mot å bli ferdig tidlig. Verktøy for kunnskapsoverføring Informasjonsdeling, fordele ansvar blant prosjektrollene Forutsigbarhet og å nå fram til avtalt tid Verktøyet må også vise hvert prosjekt, ikke kun type Ressursstyring i prosjekter Bedrifter som ønsker å samarbeide om dette: FAVEO, Vegvesenet, Jernbaneverket, OPAK og Bundebygg - Standarder kan gi raskere og sikker gjennomføring. - Repetisjon Problemstillinger: - Hvor har vi de største potensiale? - Hvor har vi mest (og de samme) diskusjonene? Bedrifter som ønsker å samarbeide om dette: Reinertsen, Bundebygg Kommentarer til punkt (1) verktøykasse. Mange bedrifter prater om tidsstyring, men man må faktisk :gjøre noe i praksis. Kommentarer til punkt (6). Konsept industriell bygging: Vi bør finne ut hvor det er diskusjon og uklarheter hver gang, i hvert prosjekt. 19

22 4.3 Gruppe 3 Jan-Henry Hansen presenterte gruppens punkter. SpeedUp-aktivitet 1. Verktøykasse for tidsplanlegging 2. Usikkerhetsstyring av tid 4. Oppstartsprosess ( Kickstart ) 9. Lære av de som har vært ekstremt raske og sentrale problemstillinger (1 og 2 henger mye sammen.) - Systemer - Erfaringsutveksling Alle i gruppa synes dette er relevant og har nevnt det i sin individuelle tabell over innsatsområdet - Kommunikasjon - Vekslinger - Kickstart Kommunikasjon og samhandling mellom mennesker er vesentlig; kommer man ikke unna. Lære både av de som er ekstremt raske og de som er ekstremt treige (inkl. rettsaker) Kommentar til punkt (9): "Seniorpersoner gir aldri fra seg informasjon, du må ta det!" 5 Avslutning: Konklusjon og veien videre Etter diskusjonen i plenum, oppsummerte Nils Olsson de forskjellige fokusområdene. Figur 4 viser hvordan det som er presentert av bedrifter er gruppert i forhold til de 13 mulige innsatsområdene som Agnar presenterte tidligere på dagen (se punkt 2.4 "Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni)"). Figur 4. Mulige innsatsområder (som er valgt) 20

23 Fargekoden i figuren betegner vår vurdering av graden av ønske/ fokus fra deltagerbedrifter: Grønn: høy Gul: Middels Rød: Lite Valg av og fokus på disse innsatsområdene vil bli tatt hensyn til, når SpeedUp planlegger forskningsaktiviteter i 2015/ Agnar nevnte om studentaktiviteter og oppgaver knyttet til disse innsatsområdene i 2015/2016, og inviterte deltagerbedrifter til å ta i mot studenter som skal jobbe med SpeedUp. SpeedUp sin styreleder Anton Harthun Husøy informerte til slutt kort om relevans og viktigheten av SpeedUp prosjektet. Agnar takket alle deltagere foren positiv dag med aktiv deltakelse fra alle. 21

24 Vedlegg Vedlegg 1: Program TID TEMA ANSVARLIG 09:30 10:00 Registrering og kaffe 10:0 10:15 Velkommen Agnar Johansen 10:15 11:00 Presentasjon av status i SpeedUp Agnar As- Is studien Tids data og måling Flaskehalser og tidstyver Kaffepause Presentasjon av fokusområder (som er valgt i møtet 29.juni) Agnar 12:00 13:00 Lunsj :30 Gruppediskusjon vi deler oss i grupper (1) Individuelt: Hver deltaker velger fokusområder (og problemstillinger innen de fokusområder) som de er interessert i å jobbe med (2) Gruppene: Alle legger fram sine fokusområder for hverandre (3) Hver gruppe skal legge frem sin topp 3 liste (med noen stikkord som begrunner hvorfor disse er forslått) Siva/ Trine/ Margit (interaksjon med bedrifter) 14:30-14:40 Kaffepause 14:40 15:30 Gruppepresentasjoner vi samles og deler Agnar (1) Gruppene presenterer sin topp 3 liste i plenum 10 min pr gruppe (2) Avklaringsrunde hvilke av konseptene/ideen ønsker man å delta i. (3) Sammensetting / strukturering av fokusområder (og problemstillinger innen de fokusområder) 15:45 16:00 Oppsummering og veien videre Agnar 16:00 Slutt 22

25 Vedlegg 2: Deltakerliste Nr. Navn Firma 1 Per Arne Fredriksen Jernbaneverket 2 Stein Heggen Jernbaneverket 3 Sverre Nagell Bjordal FAVEO 4 Mari Barstad FAVEO 5 Ole Jonny Klakegg FAVEO 6 Morten Haveraaen Statsbygg 7 Sidsel Skappel Statsbygg 8 Margit Hermundsgård Reinertsen 9 Anton Harthun Husøy Reinertsen 10 Iver Erik Kylling Bundebygg 11 Ingerid Zeiner Bundebygg 12 Eirik Gjesdahl Bundebygg 13 Jan-Henry Hansen OPAK 14 Einar Michelsen OPAK 15 Andreas R. Normann OPAK 16 Cecilie Blytt Oslo kommune 17 Petter Eik-Andresen Forsvaret 18 Knut Olav Moen Statens vegvesen 19 Jan Eirik Henning Statens vegvesen 20 Agnar Johansen SINTEF 21 Nils Olsson NTNU / SINTEF 22 Andreas Landmark SINTEF 23 Trine M. Stene SINTEF 27 Siva Ekambaram SINTEF 24 Amin Haddadi NTNU / Multiconsult 25 Andreas Økland NTNU / SINTEF 26 Anette Ø. Sørensen NTNU 23

26 Vedlegg 3: Presentasjoner (slides) og relevante dokumenter AS-IS notatet (som sier om mulige fokusområder). Lenke: https://service.projectplace.com/pp/pp.cgi/r Hovedpresentasjon finner her: https://service.projectplace.com/pp/pp.cgi/r

27 Kontakt: Prosjektleder: Agnar Johansen 25

SpeedUp Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomførings tiden

SpeedUp Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomførings tiden SpeedUp Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomførings tiden November 2014 www.prosjektnorge.no 1 SpeedUp -BIA prosjekt 2014-2018 - ramme pr nu -48,9 mill (eks Phd er som er knyttet

Detaljer

SpeedUP. Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomføringstiden

SpeedUP. Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomføringstiden SpeedUP Et forskningsprosjekt med mål om forkortelse av prosjektgjennomføringstiden Prosjektleder for SpeedUP: Agnar Johansen E-post: agnar.johansen@sintef.no Prosjektansvarlig Avdeling for skoleanlegg

Detaljer

Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser. Agnar Johansen Prosjektleder

Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser. Agnar Johansen Prosjektleder Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser Agnar Johansen Prosjektleder La oss begynne med konklusjonen Teknisk Ukeblad, 1. september 2014: Nytt forskningsprogram Norge kan godt, I har skal

Detaljer

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Prosjekt Norge Prosjekt Norge ble opprettet ved inngangen til 2014, som en videreføring av NSP som var en videreføring

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Effektivisering av store prosjektleveranser

Effektivisering av store prosjektleveranser Effektivisering av store prosjektleveranser Andreas D. Landmark La oss begynne med konklusjonen Teknisk Ukeblad, 1. september 2014: Nytt forskningsprogram Norge kan godt, I

Detaljer

«Hva gjør Reinertsen for å få ned gjennomføringstiden i byggeprosjekter SpeedUp prosjektet»

«Hva gjør Reinertsen for å få ned gjennomføringstiden i byggeprosjekter SpeedUp prosjektet» «Hva gjør Reinertsen for å få ned gjennomføringstiden i byggeprosjekter SpeedUp prosjektet» Bygg21 frokostmøte 15.04.2015 Kristian Reinertsen Divisjonsdirektør Reinertsen Entreprise Agenda 1. Om Reinertsen

Detaljer

Velkommen til mulighetenes arena!

Velkommen til mulighetenes arena! Velkommen til mulighetenes arena! Arrangører: Norsk senter for prosjektledelse og Den Norske Dataforening Velkommen til Prosjekt 2005 Et samarbeid mellom NSP og Dataforeningen Prof. Asbjørn Rolstadås,

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU

Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter Knut Samset NTNU Tidligfase Usikkerhet Informasjon Gjennomføringsfase Beslutning om finansiering Tidligfase Gjennomføringsfase Driftsfase

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst

Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst Fra skolebehov til realisering av læringsarena i en by i sterk vekst Idunn Marie Husevåg, Undervisningsbygg 9. Januar 2015 100990 1.1 2 Et skolebygg å være stolt av! https://vimeo.com/106157720 Hersleb

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN INNHOLD Kort om formkravene i konkurransegrunnlaget Hva betyr LEAN i praksis? Rambølls prosjektledelsesmodell

Detaljer

Concurrent Engineering hos Reinertsen land

Concurrent Engineering hos Reinertsen land Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet TPK4920 - Prosjekt- og kvalitetsledelse, masteroppgave Concurrent Engineering hos Reinertsen land Forstudierapport Kristine Holbein Dybvik Fredrick Olshausen

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP HYDROs Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP Introduksjon: Denne presentasjon er beskriver hovedprinsipper for anvendelse av arbeids- og beslutnings-prosessene for

Detaljer

Kunnskapssenteret ved St.Olavs Hospital et LEAN - prosjekt. Harald Hasfjord prosjektleder Caverion Norge AS 07.01.2014

Kunnskapssenteret ved St.Olavs Hospital et LEAN - prosjekt. Harald Hasfjord prosjektleder Caverion Norge AS 07.01.2014 Kunnskapssenteret ved St.Olavs Hospital et LEAN - prosjekt Harald Hasfjord prosjektleder Norge AS 07.01.2014 Litt om vår eier Hovedkontor i Helsinki Aktivitet i Norge, Finland, Sverige, Danmark, Baltikum,

Detaljer

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE

Detaljer

Er vi gode nok? hva er nødvendig kompetanse for å lykkes? Steinar Støre prosjektrådgiver Hospitalitet

Er vi gode nok? hva er nødvendig kompetanse for å lykkes? Steinar Støre prosjektrådgiver Hospitalitet Er vi gode nok? hva er nødvendig kompetanse for å lykkes? Steinar Støre prosjektrådgiver Hospitalitet 1 Mine stikkord 1. Når, og i hvilke faser legger vi eggene? 2. Hva er det vi må være gode i? - Hvilke

Detaljer

Prestasjonsmåling i byggenæringen

Prestasjonsmåling i byggenæringen Prestasjonsmåling i byggenæringen Workshop #2 6. november 2014 BNL, Næringslivets hus, Oslo Agenda Tid Tema Ansvar 10.00-10.10 Velkommen, kort runde rundt bordet, presentasjon av deltagerne Rannveig 10.10-10.30

Detaljer

Fagforum Hydrokarbonlekkasjer; Status og framdrift

Fagforum Hydrokarbonlekkasjer; Status og framdrift Fagforum Hydrokarbonlekkasjer; Status og framdrift Presentasjon i Sikkerhetsforum 10. juni 2015, Petroleumstilsynet Fagsjef Hans Petter Rebo Norsk Industri Olje & Gass Mandat og rammer for videre arbeid

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring

Detaljer

Tidspunkt: Mandag 26. januar 2014 Kl: 1015-1400 Varighet: 4t. Innkaller: Bjørn Andersen Referent: Agnar Johansen

Tidspunkt: Mandag 26. januar 2014 Kl: 1015-1400 Varighet: 4t. Innkaller: Bjørn Andersen Referent: Agnar Johansen Enhet: Sak: Prosjekt Norge Partnere forum Prosjekt Norge Sted: BI - Nydalen Møterom: Tidspunkt: Mandag 26. januar 2014 Kl: 1015-1400 Varighet: 4t Innkaller: Bjørn Andersen Referent: Agnar Johansen Neste

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket

Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket BA-Nettverket Nettverkstreff Oslo 24.september 2015 Sten Inge Tunli og Kristin Lysebo Jernbaneverket Oppstart Styringsdokument behandlet i ledergruppe

Detaljer

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON SALG ER PROSESS DE 12 SALGS - SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE FORHANDLING & KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell forhandler Dette 2 dagers kurset i Salg, forhandling & kommunikasjon

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013 ITS-rådet Ivar Christiansen/Børre Skiaker ITS Konferansen 2013 Bakgrunn for etablering av ITS Rådet: ITS-direktiv ITS Action Plan 24 aksjoner - 6 prioriterte områder Optimal bruk av veg-, trafikk- og reisedata

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS

BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS BIM blir i økende grad benyttet i prosjekteringsfasen. Konsekvenser for byggefasen og byggeleder rollen? NTNU Januar 2013 Tom Krogsrud ORAS AS Oras AS Etablert i 1904 Norges ledende VVS selskap Hovedkontor

Detaljer

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St.

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. Olav 1 7 prinsipper for trimmet prosjektering 1. Den foregående aktiviteten

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer

Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM

Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM Statsbyggs erfaringer i bruk av BIM Av Mads Lohne Byggherreavdelingen, Statsbygg mads.lohne@statsbygg.no En presentasjon av Statsbygg Agenda Statsbyggs rolle og vår målsetning for BIM-satsningen Erfaringer

Detaljer

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON 2015 - SALG,FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS SALG ER PROSESS DE 12 SALGS SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder johan.arnt.vatnan@metier.no NTNU Kursdagene Trondheim 07.01.15 MORGENDAGENS PROSJEKTLEDELSE. I DAG. Side 2 MORGENDAGENS PROSJEKTLEDELSE. I DAG. METIER Forretningsidé:

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Quality Hotel Sarpsborg 24. og 25. november 2011 Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Norsk senter for prosjektledelse

Norsk senter for prosjektledelse Norsk senter for prosjektledelse Et forskningsbasert samarbeid med norsk næringsliv og forvaltning 1 NSP er en videreføring av PS 2000 Medlemsorganisasjoner Medlemsorganisasjoner 2 Nøkkeltall for PS 2000

Detaljer

Side 1. Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen

Side 1. Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen Side 1 Systematisk ferdigstillelse Per Roger Johansen Terramar - noen referanseprosjekter Solkraftanlegg for Statkraft i Italia Livsvitenskap Kunsthøgskolen i Bergen, KHiB Høgskolen i Bergen, HiB Beredskapssenteret

Detaljer

NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis

NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis Den kloke tegning 2013 23.-24.10 NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis Mona Nilsen Ervik Prosjekteringsleder og VDC-ansvarlig i NCC Construction DK Trondheim 1 NCC AB 24.10.2013 NCC Construction AS

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport

Innovasjon i byggebransjen. - Ikke bare nok en rapport Innovasjon i byggebransjen - Ikke bare nok en rapport Hvem er vi? Eksperter i Team - Landsby Smart Bygging Gruppemedlemmene: - Tor: Sivilingeniørstudent innen energi og miljø - Silje: Sivilingeniørstudent

Detaljer

Sykehuset i Vestfold HF. Prosjekt: Nytt parkeringshus med helikopterplass

Sykehuset i Vestfold HF. Prosjekt: Nytt parkeringshus med helikopterplass Sykehuset i Vestfold F Prosjekt: Nytt parkeringshus med helikopterplass Konseptbeskrivelse BIM og industrialisert byggproduksjon Rev. 0.2, 31.05.2012 okumentasjonskontroll: Versjon ato Utarbeidet av Berørte

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

R I N G E R I K S BANEN+E16 R A S K E R E P L A N L E G G I N G - M U L I G H E T E R O G U T F O R D R I N G E R

R I N G E R I K S BANEN+E16 R A S K E R E P L A N L E G G I N G - M U L I G H E T E R O G U T F O R D R I N G E R R I N G E R I K S BANEN+E16 R A S K E R E P L A N L E G G I N G - M U L I G H E T E R O G U T F O R D R I N G E R 1 Flere traseer vurderes: Både veg og jernbane 1. Felles løsning over Kroksund 2. Delt

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

Servicenivå, enhetskost, kvalitet og kontroll sett fra de ulike FM aktørenes perspektiv.

Servicenivå, enhetskost, kvalitet og kontroll sett fra de ulike FM aktørenes perspektiv. NBEF 121011 09.50 FM tjenestestyring Servicenivå, enhetskost, kvalitet og kontroll sett fra de ulike FM aktørenes perspektiv. Morten Løkken Bendiksen, direktør - Senter for service og teknikk, Akershus

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Nummer 1 i prosjektledelse

Nummer 1 i prosjektledelse Nummer 1 i prosjektledelse Vår ambisjon er 1 å være nummer Skanskas prosjektmodell Vår prosjektmodell sikrer at du som kunde har forutsigbarhet for både gjennomføring og sluttleveranse. 3 Ditt prosjekt

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

Prisstigningsrapporten NR. 08/2007

Prisstigningsrapporten NR. 08/2007 Prisstigningsrapporten NR. 08/2007 www.opak.no OPAK - SEMINARER Vi inviterer til høstens faglige seminarer! side 2/7 Høstens program legger vekt på drift av næringsbygg med fokus på energiforbruk og miljø,

Detaljer

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN i BERGEN (KHiB) 5. mar. 2015: Infomøte for byggebransjen i Bergen v/ Prosjektsjef H.T. Holm, Statsbygg.

KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN i BERGEN (KHiB) 5. mar. 2015: Infomøte for byggebransjen i Bergen v/ Prosjektsjef H.T. Holm, Statsbygg. KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN i BERGEN (KHiB) 5. mar. 2015: Infomøte for byggebransjen i Bergen v/ Prosjektsjef H.T. Holm, Statsbygg Side 1 Side 2 KHIB-PROSJEKTET: FAKTA PER MARS 2015 Prosjektoppstart og arkitektkonkurranse:

Detaljer

NBEF. OVERTAKELSE OG DRIFT AV BYGNINGER Ferdigstillelse krever planlegging og styring Reg.dir Sven Erik Nørholm

NBEF. OVERTAKELSE OG DRIFT AV BYGNINGER Ferdigstillelse krever planlegging og styring Reg.dir Sven Erik Nørholm NBEF. OVERTAKELSE OG DRIFT AV BYGNINGER Ferdigstillelse krever planlegging og styring Reg.dir Sven Erik Nørholm FAVEO, Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse 330 ansatte. Omsetning

Detaljer

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 2009 FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 Hesho Dolashy, Fredrik Storm Magnussen, Martin Olav Myrvang og Andreas Grepperud Høyskolen i Østfold 31.03.2009 I$nnholdsfortegnelse 1.0 Prosjektdirektiv... 3 1.1 Organisering...

Detaljer

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2.

Laget. Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. Laget Håkon Larsen Eckholdt kommer fra Skien og studerer Kybernetikk og robotikk 2. år. På fritiden liker han å utfordre seg selv ved blant annet dronebygging og prosjekter som sprenger egne grenser. Eksempel

Detaljer

SamBIM. Samhandling i byggeprosesser med BIM som katalysator. bs konferansen 2015

SamBIM. Samhandling i byggeprosesser med BIM som katalysator. bs konferansen 2015 SamBIM Samhandling i byggeprosesser med BIM som katalysator bs konferansen 2015 Hva er SamBIM? Innovasjonsprosjekt(BIA) finansiert av Norges Forskningsråd. Økonomi Støtte franfr 10,7 mill Egeninnsats fra

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 3 2.-3. juni 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Fra kaos til kontroll? Tirsdag 2. juni 10.30 Oppstart og velkommen ved prosjektledelsen 10.45 Fremtidens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Undervisningsbygg Oslo KF

Undervisningsbygg Oslo KF Samspill og BIM 22. mars 2012 Ragnar H. Jacobsen 3/26/2012 2 Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune, som har til oppgave å utvikle, bygge, drifte og

Detaljer

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger PROEX.NO En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger Telefon: 51 87 48 50 Fax: 51 87 40 71 Dette dokumentet inneholder en

Detaljer

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterer interesserte leverandører til en dialogprosess i forbindelse

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig?

SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig? SLUTTFASE BYGGEPROSJEKTER HVORFOR GÅR DET GALT? Hvorfor virker ikke tekniske anlegg når bygget skal være ferdig? Erik Østby 27.11.2014 Realistisk framdriftsplan Hvordan lykkes? Entrepriseform - samspill

Detaljer

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BYGDEMOBILISERING. Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BYGDEMOBILISERING Prosjekt som verktøy for utviklingsarbeid Kjerringøy 19.2.14 Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BESTILLING: Ulike former for prosjektorganisering Fordeler og ulemper med ulike modeller

Detaljer

Kompetanse for Karriereveiledning Dag 2

Kompetanse for Karriereveiledning Dag 2 Kompetanse for Karriereveiledning Dag 2 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no Twitter: @karrierevalg Hovedområder dag 2 Erfaringsdeling etter mellomarbeidet Kunnskap om veier videre og hvordan veilede fram

Detaljer

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. - et innovativt valg?

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. - et innovativt valg? Kunnskapsdeling for et bedre samfunn OPS - et innovativt valg? l Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell? l Hva kjennetegner den OPS-modellen som begynner å feste seg i markedet? (erfaringer)

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer