Årsmelding Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet

Transkript

1 Årsmelding 2009 Ifølge «Trimgjengen» skal turgåing i Austråtlunden være både helsegivende og vanedannende. Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet

2 ÅRSMELDING 2009 Den økonomiske situasjonen Internasjonal økonomi startet fjoråret i krise, men med en klar bedring gjennom året. Likevel ser fasiten ut til å bli at 2009 blir året med den svakest økonomiske veksten siden krigen. Det anslås nå at BNP veksten falt med om lag 5% i Tyskland som er Europas største økonomi. Nedgangen i USAs, som fortsatt er verdens største økonomi, var om lag 2,5%. Fallende produksjon av varer og tjenester ga mindre behov for arbeidskraft og sterk stigning i arbeidsledigheten over hele den vestlige halvkule. I både EU og i USA er arbeidsledigheten nå om lag 10% av den yrkesaktive befolkningen. Utsiktene for inneværende år er lysere for den økonomiske veksten. De fleste økonomer tror på moderat økonomisk vekst i både USA og EU. Arbeidsledigheten vil imidlertid forbli høy også i de nærmeste år. RENTENE 2009 ble et år da sentralbanker i mange land forsøkte å følge i Japans fotspor med å minimere sine signalrenter. I både EU, USA samt flere av våre naboland nådde de korte rentene historiske bunner i første halvår i fjor. Sentralbankrentene i EU og USA ble holdt lave gjennom hele fjoråret all den tid arbeidsledigheten fortsatte å stige gjennom året. Ytterligere pengepolitiske stimuli kom i form av direkte utlån fra ulike regjeringer, omfattende statlige garantier for bankenes innskudd og i siste instans kjøp av verdipapirer mot kontant oppgjør. Disse ekstraordinære tiltakene vil gradvis fases ut. De lange rentene begynte imidlertid å stige i løpet av våren både fordi man fikk tiltro til at det verste snart ville være over for verdensøkonomien og fordi mange markedsaktører fryktet ny inflasjon i kjølvannet av den sterk ekspansive pengepolitikken som sentralbankenes ulike strategier medførte. Ved utgangen av fjoråret var imidlertid kredittetterspørselen svak i både USA og i de fleste europeiske land. Inflasjonsforventingene var relativt lave i de fleste land. Norge fikk mindre problemer enn de fleste av våre handelspartnere, ikke minst takket være store rentekutt og raus finanspolitikk. Likevel ligger vi nå an til et fall i produksjonen for fastlandsøkonomien på 1,1% for Arbeidsledigheten har ikke steget til mer enn i underkant av 3,5% ved utgangen av Kronekursen svingte uvanlig mye i løpet av året. Vi startet 2009 med en svak kronekurs og endte opp med et nivå drøye 10% sterkere enn i desember 2008, når vi måler kronas verdi mot de 44 største importlandene til Norge. Inflasjonen i Norge var nær Norges Banks ønskede inflasjonsmål på 2,5% både når vi ser på totalindeksen som jo ofte preges av svingninger i energiprisene, og når vi ser på den såkalte kjerneinflasjonen, KPI JAE- hvor virkninger av avgiftsendringer og energipriser trekkes ut. Norges Bank senket rentene gjennom første halvår til en ny historisk rentebunn på 1,25% for foliorenten. Som eneste europeiske land økte Norges Bank sine signalrente to ganger i fjor høst. Dermed endte foliorenten på 1,75%. Verdipapirmarkedene var i fjor sterkt preget av svingningene i konjunkturene. Begynnelsen av året var kjennetegnet av sterk frykt for at nedgangskonjunkturen ikke ville la seg stanse. Mange fryktet en global depresjon. Etter hvert fikk imidlertid investorer tilbake troen på fremtiden med stigende kurser som resultat. Svingningene var nært knyttet til utviklingen i finanssektoren. Banker og forsikringsselskap hadde store problemer med å skaffe seg finansiering til normale vilkår ved inngangen til året. Dette preget børsen fordi banker er viktige komponenter i de fleste børsindekser og fordi finansinstitusjoner også er store eiere av verdipapirposter. Når finansinstitusjoner får problemer, må de ofte dumpe verdipapirer i markedet fordi de selv har problemer med å holde risikoen stangen. Mange kredittpapirer var lavt priset i årets første måneder fordi det var en frykt for en selvforsterkende konkursbølge i næringslivet. I siste instans var markedene nervøse for at bankene ikke ville klare å svelge tapene uten å måtte be staten om hjelp. Oslo Børs falt godt under 200 i løpet av årets første kvartal når en måler med den mye brukte indeksen OSEBX til tross for at flere land senket rentene til historiske bunner i årets første måneder. Utover i året, etterhvert som økonomien bedret seg, fikk vi en klar oppgang på de fleste børser. Oslo Børs utmerket seg som et av de beste aksjemarkedene. Ved årsskiftet sto overnevnte indeks i 372. Utsiktene for markedene var ved årsskiftet 2010 gode. Den umiddelbare krisen ser ut til å være over for denne gang. Vekstanslagene for verdensøkonomien er gradvis blitt oppjustert. Mange vil imidlertid hevde at ubalansene med store handelsunderskudd i forgjeldede land fortsatt utgjør en trussel for verdensøkonomien. For verdpapirfond var 2009 et sterkt år med nettotegning på rekordhøye 57,8 milliarder kroner. Samlet beholdning av i norske verdipapirfond var ved utgangen av 2009 hele 415 milliarder kroner. Mot normalt, var det småsparere som kjøpte fond gjennom hele 2009, men også institusjoner og utlendinger kjøpte seg opp i norsk forvaltede fond gjennom året. REGIONAL UTVIKLING Ørland Hovedflystasjon med sine om lag 570 arbeidsplasser er en betydelig økonomisk faktor i Ørland- og Bjugnregionen, hvor Ørland kommune har en av landets to hovedflystasjoner. Forsvarstudie 07 anbefalte å lokalisere all fremtidig jagerflyaktivitet til Bodø og at Ørland dermed ble nedlagt som operativ jagerflybase. Imidlertid ble Ørland Hovedflystasjons fortrinn operativt og øvings- og miljømessig vis a vis Bodø tillagt betydelig vekt i Stortingets langtidsplan for Forsvaret, og konkluderte derfor med at Luftforsvaret skal videreføre drift på to jagerflybaser. Regjeringen sier videre at eventuelle fremtidige endringer i lokalisering av kampfly, luftvern og basesett må ses i lys av prosessen knyttet til fremskaffelsen av nye kampfly. Regjeringen har 2

3 ÅRSMELDING 2009 gått inn for at Norge skal starte forhandlinger om kjøp av amerikanske JSFjagerfly. I Langtidsplanen for Forsvaret har Regjeringen fått følgende mandat i arbeidet med støttevirksomheten og basestrukturen for kampfly i Luftforsvaret: Komiteen mener at støttevirksomheten og basestrukturen tilknyttet Luftforsvaret fortsatt er preget av en arv som representerer en kostnadskrevende spredning av virksomheten. Dersom dette ikke endres, vil utgiftene til å opprettholde basene fortsette å trekke ressurser på bekostning av Forsvarets operative evne. Komiteen deler derfor Regjeringens oppfatning av at Luftforsvaret i fremtiden bør videreføre bredden av sine kapasiteter, men konsentrert til færre baser med utgangspunkt i at like fagmiljøer samlokaliseres der det er rasjonelt. Komiteen støtter Regjeringen i at en samling av kampfly, luftvern og basesett tilknyttet Luftforsvaret til én base i fremtiden vil kunne være fornuftig i et langsiktig perspektiv. Et slikt tiltak vil bidra til å samle viktige struktur- og støtteelementer samt kompetansemiljøer og derigjennom gi god faglig og operativ synergi, både for det enkelte strukturelement og for alle de tre strukturelementene sett i sammenheng. Et slikt tiltak vil også kunne gi betydelig økonomisk innsparing, slik at frigjorte midler kan benyttes til prioritert virksomhet i Forsvaret. Komiteen noterer at Regjeringen legger opp til å vurdere fremtidig lokalisering av kampfly, luftvern og basesett i lys av prosessen knyttet til fremskaffelse av nye kampfly. Komiteen anser denne fremgangsmåten som rasjonell, blant annet gitt den usikkerhet som hefter ved vurderingen av de ulike kampflyalternativene. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak etter at Stortinget har tatt stilling til anskaffelsen av nye kampfly og forutsetter at man i den forbindelse, på identisk grunnlag, foretar en grundig vurdering av alle aktuelle alternativ til lokalisering, inkludert, men ikke avgrenset til Bodø, Evenes og Ørland. Om basestrukturen for jagerfly i Norge blir én base (Ørland, Bodø eller Evenes), eller delt løsning (for eksempel Ørland-Bodø) gjenstår å se. Flystøy, tilgjengelig luftrom, familiepolitikk, kapasitet til alliert trening og nærhet til øvingsområder blir viktige faktorer i de pågående vurderinger. Luftforsvarets svar på Forsvarsdepartementets bestillinger av nye delutredninger foreligger i løpet av første kvartal 2010 med forventet høringsrunde til berørte parter i løpet av andre kvartal Dette innebærer at saken nå er løftet over fra Forsvaret til Forsvarsdepartementet og dermed til politisk vurdering. Når dette skrives forventes det at Stortinget får spørsmålet om fremtidig lokalisering av kampfly til behandling i løpet av 2010, mest trolig mot slutten av året. Det videre arbeid med å sikre utviklingen for Ørland Hovedflystasjon styres av politisk ledelse i Ørland og Bjugn kommune, ledende ansatte og tillitsvalgte ved Ørland Hovedflystasjon og sentrale Stortingspolitikere. De har en krevende jobb foran seg, men lykkes de kan Midt-Norge og Ørland-/ Bjugnregionen bli tilført mange nye spennende arbeidsplasser og en fortsatt stor øvingsaktivitet fra jagerflyskvadroner fra NATO. Et positivt vedtak om videreføring av Ørland Hovedflystasjon forventes å gi en relativt umiddelbar og sterk positiv effekt på lokale investeringer i militær infrastruktur. Vi vil trolig også se tilsvarende effekt på sivile investeringer. Ørland Sparebank har tilbudt Ørland kommune ved ordfører at banken under gitte vilkår vil bidra økonomisk dersom det oppstår ytterligere behov for kompetanse og kapasitet til å støtte det pågående arbeidet. Så langt er det meldt tilbake at behovet ikke er tilstede. Kommunene på Fosen og deler av næringslivet har sammen med Sørog Nord-Trøndelag Fylkeskommuner gått sammen om veiprosjektet «Ei tim te by n». Målsettingen er et felles løft for å bedre veistandarden i Fosenregionen. Prosjektet består av 18 delprosjekter fordelt på tre utbyggingspakker, som alle er prioritert i utbyggingsrekkefølge, og godkjent av berørte kommuner. De aktuelle vegstrekninger er analysert og kostnadsberegnet og prosjektet er innarbeidet i Nasjonal Transportplan. Skal Fosenregionen videreutvikle sine næringsmessige konkurransefortrinn er gode kommunikasjonsløsninger mot Trondheim og verden forøvrig av stor betydning. Derfor er dette arbeidet trolig det viktigste som er gjennomført på Fosen de siste 20 til 30 årene med sikte på bedre og mer effektive veiforbindelser. Total kostnadsramme er beregnet til 1,5 milliarder 2005-kroner. Bompengefinansiering skal bidra til 75% egenfinansiering og oppstart er høsten 2010 med planlagt ferdigstillelse i Kommunal delplan for RV 715 Vanvikan-Olsøy er ute på høring og reguleringsplan for RV 715 Vanvikan-Leksvik ble ferdig høsten Reguleringsplan for RV 710 Valset Ingdal ble ferdig høsten Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune har godkjent prosjektet og bevilget fylkeskommunal andel. Kystekspressen som går i trafikk i mellom Trondheim og Kristiansund har sin viktigste ruteforbindelse mellom Brekstad til Trondheim, målt i antall reisende. Ytterligere forbedret ble tilbudet da pendlerruten mellom Trondheim og Brekstad via Hasselvika startet opp i september Air Norway åpnet rute mellom Ørland og Gardermoen med en 18- seters maskin i mai 2003 og denne er på vingene seks dager i uken. I 2009 hadde selskapet om lag reisende på sine avganger fra Ørland, de fleste med Gardermoen som ankomststed. Dette er en reduksjon på om lag 17% sammenlignet med Rutetilbudet betjenes i dag av Air Norway med base på Brekstad og opereres av North Flying som har base i Ålborg i Danmark. Arbeidet med få Ørland inn på kortbanenettet i Norge slik at ruten kan bli støttet offentlig og opereres med større fly, har pågått en tid. Samferdselsdepartementet har så langt ikke valgt å prioritere Ørland som en del av kortbanenettet i Norge. 3

4 ÅRSMELDING 2009 Mascot Høie, som er Nordens største produsent av dyner og puter sysselsetter i dag omlag 110 personer i Ørland kommune. I 1999 ble Høie en del av Mascot Høie-konsernet og Høie står sterkt i folks bevissthet som synonymt med kvalitet og høy komfort. Mascot Høies produksjon av dyner og puter skjer i Ørland kommune, mens produksjonen av sengetøy videreføres via eksterne leverandører. Konsernomsetningen er omlag 230 mill. kroner og markedsandelen på dyner og puter i Norge ligger på omlag 60 prosent. Av produksjonen er tilnærmet 40 prosent til eksport og da hovedsakelig Sverige, Finland, Danmark, Polen og Tsjekkia. Fra 2008 etablerte selskapet eget kontor for tekstildesign i Nordens tekstilhovedstad, Borås, i Sverige. Etter omstilling med kostnadskutt i 2008/2009 som en følge av finanskrisen forbedret konjukturutviklingen seg nasjonalt og internasjonalt gjennom 2009 noe som har medført økt etterspørsel etter Mascot Høie sine produkter, men uten at det er gjennomført vesentlig endring av arbeidsstokken av den grunn. Ørland Kysthotell kan vise til solid drift over mange år, og 2009 er ikke noe unntak. Kurs- og konferansemarkedet har vært et bevisst satsingsområde for hotellet helt siden oppstarten i Hotellet har fått god mottagelse, og reisetiden fra Trondheim på om lag én time har vist seg konkurransedyktig. Hotellet som nå er utvidet med ytterligere 19 rom har en total romkapasitet på 57 doble rom samt to suiter. Restaurantkapasitet er utvidet med 100 plasser til totalt 240 plasser. Større romkapasitet og samlokaliseringen med det nye Kultursenteret har gitt hotellet nye konkurransefortrinn i det midt-norske kurs- og konferansemarkedet. Det samme har også tilgangen til økt romkapasitet gjennom åpningen av Hovde Gård bidratt til. Bygge- og anleggsbransjen har i 2009 avsluttet en periode med meget høy aktivitet ved flere større byggeprosjekter som for eksempel ny Ungdomsskole, utvidelse av Ørland Kysthotell, bygging av Ørland Kultursenter, nybygg til Fosen Tools og moderniseringen av Hovde Gård. Det er derfor forventet noe lavere aktivitet i 2010 forårsaket av en viss forsiktighet fra næringslivet når det gjelder igangsetting av nye byggeprosjekter grunnet usikkerhet om fremtiden for Ørland Hovedflystasjon. Det hyggelige er at etterspørselen etter boligtomter i Ørland kommune er god. Dette vil sammen med ordinær vedlikeholdsaktivitet ved Ørland Hovedflystasjon og etterslep på vedlikehold i private husholdninger virke positivt på aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen. Brekstad er det store handelssenteret på Fosen og har en omsetning pr. innbygger på linje med de større sentrene i Midt-Norge utenom Trondheim. Selv om det de senere år er bygget opp betydelig detaljhandelskapasitet i nærliggende kommuner, viser tall over detaljhandel på kommunenivå at Brekstad fortsatt har en positiv utvikling og holder stillingen som Fosens desidert største handelssentrum. Dette betyr at økt handelstilbud på hele Fosen først og fremst svekker handelslekkasjen til Trondheim. Ørland kommune arbeider nå med arealplan for Brekstad sentrum. De valg våre politikere her tar vil i stor grad påvirke hvordan videre utbygging av sentrum skal skje. Nasjonale prognoser fra HSH for handel og tjenester for 2010 peker igjen oppover. Fortsatt lav rente og en allmenn oppfatning av at Norge er på tur ut av lavkonjuktur, gjør at nordmenn igjen finner veien tilbake til butikkene. Utviklingen i jordbruket i Ørland er i større grad enn i mange andre regioner påvirket av tilgangen på alternative arbeidsplasser. God tilgang på attraktive arbeidsplasser har nok redusert innovasjonsevnen innenfor næringen og mye tyder på at dette også påvirker rekrutteringen. Dagens produksjon består i hovedsak av melk, kjøtt og korn. Melkeproduksjonen i kommunen har vært relativt stabil i 2009, noe som delvis er påvirket av at omsetningen av melkekvoter har stoppet opp på grunn av lave priser. Dette har medført noe økt utleie av kvoter. Investeringene i landbruket på Ørlandet i 2009 har vært relativt lave. I de senere år har det vært interesse for samdrift, og nær hvert tredje melkebruk i Ørland kommune er nå involvert i samdrift. Imidlertid må vi konstatere at den strukturendring som er kommet i landbruket ikke er fulgt opp fra myndighetenes side gjennom virkemiddelbruken. Samdriftene får ikke den fordelen de burde fått økonomisk sammenlignet med mindre bruk. Når dette kombineres med det faktum at produsentprisen i nominelle kroner for melk i dag er som den var på midten av 80-tallet, skaper dette usikkerhet hos de som har satset gjennom investering i nye anlegg. Markedssituasjonen for landbruksprodukter nasjonalt er for tiden i god balanse og det er økende etterspørsel etter både kortreist og økologisk mat. I Ørland og Bjugn har ikke dette avspeilet seg i økt produksjon. Tine Midt-Norge, Ørland fikk i 2007 positivt vedtak i hovedstyret i Tine BA om at meieriet foreløpig ikke er nedleggingstruet. Selv om man må forvente nye vurderinger av strukturen på produksjonsanleggene til Tine BA kan man nå se 4 til 5 år frem i tid der meieriet har trygg drift. I dag er det omlag 25 ansatte ved avdelingen på Brekstad. Landbruket stiftet i 2008 samvirkeselskapet Biogass Fosen SA med sikte på å utvinne og utnytte biogassen fra husdyrgjødsel kommersielt. 58 bønder fra Ørland og Bjugn står bak selskapet. Biogass Fosen SA og Fosenkraft AS har stiftet, AgroEnergi AS, som er planlagt 4

5 ÅRSMELDING 2009 å ha eierskap og drift av biogassfabrikk i området ved Ørland Hovedflystasjon. Før investeringsbeslutning fattes skal forprosjektanalyser vurdere blant annet transport og lagringsproblematikk for husdyrgjødsel og man avventer bebudede rammebetingelser for denne type energiproduksjon fra myndighetene. Dessuten skal prosjektet planlegges teknisk og økonomisk. Investeringsbehovet er anslått til mill. kroner. Dersom anlegget realiseres anslår man årsproduksjonen til omlag 8 GWH, som tilsvarer om lag 7 prosent av totalt strømforbruk i Ørland kommune inkludert Ørland Hovedflystasjon. Norsk Forskningsråd har tildelt prosjektet 4 mill. kroner, og det er skrevet samarbeidsavtale med Sintef for to år. FosenKraft AS har i 2009 satt i drift varmepumpesentral på Brekstad i tråd med kommunens energi og miljøplan. Prognose for årsproduksjon er omlag 3 GWH og anlegget forsyner Ørland Kysthotell, Ørland Rådhus, Ørland Kultursenter, Ørland Medisinske senter, Ørland Ungdomsskole og Ørlandshallen med miljøvennlig energi. I tillegg vurderes det å tilknytte boligfelt i nærområdet. Varmepumpesentralen er plassert på utsiden av moloen ved Ørland Kultursenter. Varmepumpen er en sjøvannspumpe som henter sjøvann på 50 meter dybde 1 km ut i sjøen. Grøntvedt Pelagic AS på Uthaug og Kråkvåg er verdens største produsent av tønnemarinert sildefilet, med en produksjon i 2009 på omtrent tønner mot tønner i Det meste går til eksport hvor Sverige, Danmark, Finland, Polen og Tyskland er de viktigste landene % av all videreforedlet sild som omsettes i dagligvareforretninger i Norge, Sverige og Danmark er levert som filet fra Grøntvedt Pelagic AS. De siste årene er det levert solide driftsresultater og 2009 blir ikke noe unntak. Bedriften leier lokaler i et SIVA-bygg på Uthaug og har de siste år investert omlag 40 mill. kroner i nytt produksjons- og kjøleanlegg. Det viktigste lokale og regionale enkelttiltaket innenfor kulturområdet i 2009 er nok ferdigstillingen av Ørland Kultursenter som nå er samlokalisert med Ørland Kysthotell og Ørland Rådhus. Som et resultat av denne store og flotte satsingen kan Ørlendinger, Bjugninger og Fosninger for øvrig nå glede seg over et regionalt kulturhus med fasiliteter i toppklasse. Ørland Kultursenter er et kommunalt eid foretak med eget styre. Foretaket er tuftet på tre grunn-pilarer: Vår historie, vår natur og dagens pulserende samfunn. 14. februar 2009 var offisiell åpning. Ørland folkebibliotek og Ørland kulturskole tok da i bruk nye flotte lokaler. I Ørland Sparebank er vi stolte over å ha bidratt fra bankens gavefond med hele 5 mill. kroner til byggingen av Ørland Kultursenter. Den største gavetildeling fra banken noen sinne. I 2009 åpnet Hovde Gård dørene. De nedslitte, men vakre, bygningene etter Husmorskolen er nå forvandlet til en eventyrlig herregård. Grøntvedt Invest AS med Bjørnar Grøntvedt som eier står bak moderniseringen og utbyggingen. Anlegget med en overnattingskapasitet på 35 enkle og doble rom er bygd opp for å ta i mot kurs, konferanser og selskaper. I tillegg har stedet sin egen restaurant. Dette er en meget spennende nysatsing, hvor målsettingen er å ta markedsandeler i det midt-norske og nasjonale kursog konferansemarkedet. I 2008 ble arbeidet med ny kunstgressbane på Gryta påbegynt. Banen ble ferdigstilt våren Ørland kommune står som eier og Ørland Ballklubb som driver/leietaker. Ørland Sparebank er også inne i dette prosjektet som sponsor og samarbeidspartner. Dette flotte tilbudet gir gode og stabile baneforhold hele året. Ørland Bluesfestival feiret i oktober 2009 sitt 10-års jubileum i Ørland Kultursenter. Arrangementsmessig ble det en ny vellykket årgang både hva gjelder besøk og artistsammensetning. Festivalen er ikke blant de største i Norge, men rangeres blant de absolutt mer spennende. Austrått Golfklubb fikk våren 2009 sitt ni-hulls golfanlegg godkjent etter en imponerende dugnadsinnsats. Dermed ble anlegget offisielt åpnet i personer kjøpte spillerettigheter til anlegget for hele sesongen og i tillegg ble det solgt 150 runder til tilreisende. Anlegget har mottatt gode tilbakemeldinger fra både fastboende og tilreisende. Vi har stor tro på at dette kommer til å bli et meget attraktivt tilbud for eksisterende og nye golfentusiaster som enten bor eller besøker Ørland- og Bjugnregionen. Befolkningsutviklingen i Fosenregionen (Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan, Osen og Leksvik) har vært negativ over flere år. Fra 2000 til og med tredje kvartal 2009 har Fosenregionen sett under ett mistet 578 innbyggere og samlet folketall er redusert fra til Det er kun Ørland med + 97 og Leksvik med +7 som i perioden har hatt vekst i befolkningen. For Ørland kommune sitt vedkommende kommer det meste av denne befolkningsveksten fra 2008 til 2009 med en økning på 83 personer. Ørland er eneste kommune på Fosen med fødselsoverskudd nesten hvert år siden Dette skyldes en noe yngre befolkning sammenlignet med øvrige fosenkommuner og dette igjen skyldes i stor grad forsvaret som betydelig arbeidsgiver i Ørland kommune. 5

6 ÅRSMELDING 2009 STRATEGISK SAMARBEID OG LEVERANDØRSTRATEGI Terra-Gruppen AS bankallianse og finanskonsern Ørland Sparebank er gjennom sitt eierskap i finanskonsernet Terra-Gruppen AS deltager i et riksdekkende samarbeid mellom 78 selvstendige og lokalt forankrede sparebanker i Norge og OBOS (Oslo Bolig og Sparelag). Bankalliansen Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 236 milliarder kroner, hvorav bankene står for 185 milliarder. Terra-Gruppens mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der de hver for seg ville hatt begrensede muligheter til å klare seg like godt alene. Siden etableringen i 1997 har Terra- Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på om lag kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra- Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Ørland Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra- Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ikke ville kunne produsere og tilby alene. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksjehandel gjennom Orion Securities samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i Leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra- Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. ViS Midt-Norge Vis Midt-Norge AS er et selskap eid av 24 lokale sparebanker i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland og hvor alle er aksjonærer i Terra- Gruppen. Nytt regelverk setter stadig større krav til virksomhetsstyring i bankene. ViS Midt-Norge AS tilbyr tjenester til eierne av selskapet i tillegg til at tjenestene gjennom en ny avtale er gjort tilgjengelig for 40 andre banker som er tilknyttet Terra-Gruppen Selskapets kontoradresse er Trondheim. Midt-Norsk Sparebankgruppe I tillegg til samarbeidet i Terra-Gruppen og Vis Midt-Norge har det i mange år vært et nært samarbeid mellom bankene i Trøndelag, Møre og Romsdal og deler av Nordland som har eierskap i Terra-Gruppen. Denne grupperingen har så langt arbeidet for at enkeltansattes og enkeltbankers kompetanse, og samarbeidsgruppens totalkompetanse, aktivt kan anvendes for å løse felles utfordringer og problemstillinger. Kredittforeningen for sparebanker Selskapet er organisert som en kredittforening med grunnfondsbeviskapital. Kredittforeningen for sparebanker har som formål å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene. Ørland Sparebank har gått inn med 0,46 mill. kroner i grunnfondskapital av en totalsum på 50 mill. kroner. Kun sparebanker kan være medlemmer av foreningen. Sparebankenes Data Central (SDC) På IT-siden er SDC, sammen med EDB Business Partner, bankens viktigste leverandør. DnB NOR DnB NOR er oppgjørsbank for alle Terra-tilknyttede sparebanker. BBS På oppgjørssiden bruker banken BBS. 6

7 ÅRSMELDING 2009 GAVETILDELING OG SPONSORVIRKSOMHET I 2009 besluttet Forstanderskapet å tildele kroner fra bankens gavefondet. Kroner ble bevilget til tiltak i anledning bankens 160-årsjubileum og kroner til lag og foreninger i Ørland kommune på bakgrunn av søknader. På toppen av dette kommer sponsorstøtte fra Ørland Sparebank til enkeltarrangement og ulike lag med til sammen kroner i For driftsåret 2009 er det dermed tildelt gavemidler og sponset aktiviteter for til sammen kroner Forstanderskapet oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av Forstanderskapets leder, styrets leder, soussjef marked og banksjef som fikk fullmakt til å disponere bevilgningen på inntil kroner i anledning bankens 160-årsjubileum innenfor nærmere angitt kriterier. Tema for tildelingen var Fru Inger og hennes samtid. Etter søknad er følgende tildelt gavemidler: Barneskolene, kulturskolen og Futura barnehage. Opphaug skole administrerer prosjektet Ørland Ungdomsskole et treårlig prosjekt Ørland Kultursenter reformasjonskonferanse og prosjekt musikk/dramatisering av Fru Inger til Austraat Ørland/Bjugn Kunstforening Fru Inger drapene på hennes svigersønner Brekstad Kulturfestival konsert Disse tildelingene innebærer at flere hundre barn og voksne i tiden som kommer vil arbeid med temaet Fru Inger og hennes samtid, noe vi håper og tror vil øke forståelsen for viktige deler av egen lokalhistorien og dermed bidra til forsterket stedsidentiteten. Ørland Sparebank har sammen med de tre andre selvstendige sparebankene på Fosen en samarbeidsavtale med Fosna-Folket om tildeling av Fosenpriser. Dette er kulturpris, idrettspris samt fire talentpriser, som skal deles ut hvert år til utvalgte fosninger. REGNSKAPET Året 2009 er bankens 160. regnskapsår. Sammenlignet mot 2008 viser regnskapet vekst i utlån, sterkt forbedret resultat, en kapitaldekning som øker fra 16,98 prosent til 19,05 prosent og en innskuddsdekning som øker fra 60,3% til 67,5 prosent. Bankens soliditet er dermed ytterligere økt, noe som også kommer til uttrykk i DnB NOR sin nasjonale rating av kredittselskaper hvor banken rates A- mot BBB+ året før. Terra Boligkreditt er i 2009 brukt mindre aktivt for å redusere utlån i egen balanse. Samlet utlånsvekst i Terra Boligkreditt og i egen balanse er på 4,5 prosent. Samlet gir dette banken en forvaltningskapital inkludert lån i Terra Boligkreditt på 2,6 milliarder kroner mot 2,4 milliarder kroner året før. Bankens definerte markedsområde ligger fast som det har gjort i mange år. Styret anser derfor 2009 som et år hvor bankens inntjening er tilfredsstillende med et resultat bedre enn budsjett og Resultatforbedringen skyldes god kostnadskontroll og positiv utvikling av bankens omløpsaksjer og obligasjoner. HOVEDTREKK I RESULTATREGNSKAPET Bankens rentenetto viser 2,27 prosent i 2009 mot 2,54 prosent året før som bidrar til at rentenettoen i kroner blir redusert fra 54,2 mill. kroner til 51,4 mill. kroner. Rentenettoen er redusert på grunn av økte kostnader forbundet med bankens høye krav til likviditetsreserver gjennom året, lavere avkastning på bankens egenkapital grunnet lavere rentenivå og at et raskt fallende rentenivå slik vi har hatt i deler av 2009 medfører raskere reduksjon av utlånsrenten til kundene enn rentereduksjonen på bankens obligasjonslån. Ved årsskiftet 2009/2010 er rentenettoen om lag 2,35 prosent, som er i tråd med målsetting. Summen av andre inntekter inkl. kurs-gevinster/-tap viser 13,8 mill. kroner (0,61 prosent), mot 3,4 mill. kroner (0,16 prosent) året før. Dette skyldes i hovedsak positiv utvikling av bankens omløpsaksjer og obligasjoner. Driftskostnadene utgjør 30,7 mill. kroner (1,36 prosent) mot 29,9 mill. kroner (1,40 prosent) i Bankens kostnader i forhold til inntektene eksl. kursgev./tap utgjør 50,3 prosent mot 46,8 prosent året før. Resultat før tap er 34,5 mill. kroner (1,53 prosent), mot 27,8 mill. kroner (1,30 prosent) året før. Tapsføringene viser netto tapsavsetninger på 5,8 mill. kroner (0,26 prosent), herav utgjør individuelle nedskrivning og konstaterte tap 1,7 mill. kroner og økte nedskrivninger på grupper av utlån 4,1 mill. kroner. Resultatet før skatt utgjør 28,8 mill. kroner eller 1,27 prosent, mot 18,4 mill. kroner eller 0,87 prosent i Etter beregnet skatt på 8,6 mill. kroner utgjør resultatet 20,1 mill. kroner (0,89 prosent), mot 12,3 mill. kroner (0,58 prosent) året før. 7

8 ÅRSMELDING 2009 UTVIKLINGEN DE SISTE 5 ÅR For å vise et sammendrag av bankens utvikling de siste fem år, har vi laget følgende tabell: Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Beløp % Renteinntekter , , , , ,23 Rentekostnader ,06 36,215 2, , , ,96 Netto renteinntekter , , , , ,27 Øvrige driftsinntekter , , , , ,61 Driftskostnader , , , , ,36 Resultat før tap , , , , ,53 Tap/tapsavsetninger , , , , ,26 Gev/tap anl.midler 210 0, , , , Resultat før skatt , , , , ,27 Skatt , , , , ,38 Overføring fond , , , , ,89 Brutto utlån til kunder , , , , ,25 Innskudd fra kunder 909,177 11, , , , ,46 Forvaltningskapital , , , , ,26 Egenkapital , , , , ,95 Kapitaldekning 16,13 15,35 15,57 16,98 19,05 Vektet balanse , , , , ,11 Egenkap.rentabl. før skatt 15,59 13,72 15,03 9,18 13,69 Egenkap.rentabl. etter skatt 10,79 9,78 10,82 6,13 9,59 Kostn.pros. utg/innt. 48,84 53,3 48,43 46,84 50,28 Antall årsverk ,6 Forv.kap. pr. årsverk DISPONERING AV OVERSKUDDET Overskuddet etter skatt utgjør kr og er disponert slik: Bankens grunnfond kr Gavefond kr KAPITALDEKNING I 2009 søkte Ørland Sparebank Statens Finansfond om 24 mill. kroner i form av Fondsobligasjoner. Statens Finansfond ga tilsagn og fondsobligasjoner for til sammen 24 mill. kroner er medregnet i bankens kjernekapitaldekning for Det utgjør tilnærmet 2 prosent av kapitaldekningen ved årsskiftet. Kjernekapitaldekningen viser 19,05 prosent ved årets utgang mot 16,98 prosent året før. Styret begrunnet søknaden bl.a. med forventet sterk økt lokal etterspørsel etter kreditt fra lokalt næringsliv dersom Ørland Hovedflystasjon blir valgt som eneste eller en av to fremtidige kampflybaser i Norge. I en slik situasjon vil en styrking av bankens kapitaldekning være viktig dersom banken skal kunne bidra med sin forhåndsmessige andel av utlånsveksten. Styrket kapitaldekning skal også kunne bidra til bankens kredittkapasitet i en omstillingsfase for lokalsamfunnet dersom aktiviteten ved anlegget reduseres. Stortinget fatter trolig beslutning om fremtidig basestruktur i løpet av MARKEDSOMRÅDE For næringsliv er Ørland kommune i hovedsak det definerte område, samt at vi kan delta i enkelte låneengasjement med andre banker på Fosen. Det som ofte defineres som «kirketårnsprinsippet» i utlånssammenheng, har vi alltid vært opptatt av. På privatmarkedet er Ørland og nærliggende områder markedsområde. I tillegg har vi definert ørlendingen hvor han enn bor i landet, som vårt markedsområde. Det vil si at vi er bankforbindelse for mange utflyttede ørlendinger mange steder i landet. Spesielt har vi en stor portefølje boliglånskunder i Trondheims- og Oslo-området. Erfaringene med denne type kunder har vært svært positive i over 25 år, lite mislighold og svært lave tap. I Terra Boligkreditt er det i 2009 brutto lånt ut 91,3 mill. kroner. Veksten de siste 12 måneder inklusive Terra Boligkreditt er på 4,5 prosent mot en kredittveksten i norske privathusholdninger på 6,7 prosent. Bankens utlånsportefølje hos Terra Boligkreditt utgjør 260,1 mill kroner i 2009 mot 227,9 mill. kroner i Andelen utlån til personlige låntakere er om lag 84 prosent, mens næringsliv og landbruk utgjør om lag 16 prosent. Med en slik portefølje blir kredittrisikoen redusert, da tapsrisikoen i boliglån er betydelig lavere enn for lån til næringsliv. Bankens kjernevirksomhet har alltid vært prioritert og etter hvert som internett og nettbank er blitt en viktig kommunikasjonskanal har dette gitt fortrinn i konkurransen om kunder bosatt utenfor Ørland kommune. Over 50% av 8

9 ÅRSMELDING 2009 bankens privatkunder er i dag bosatt utenfor Ørland kommune, fortrinnsvis i Trondheim men også i andre større senter i Norge. BI sin årlige kundetilfredshetsundersøkelse viser at bankens kunder bosatt utenfor Ørland også er svært godt fornøyd med sin bank og minst like fornøyd som kunder bosatt i Ørland kommune. Dette er kunder som svært sporadisk besøker banken, men betjener seg via nettbank og telefon. Dette viser at banken også behersker fjernbetjening av kunder på en god måte. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET Innskuddsveksten fra kunder er i 2009 på hele 165,1 mill. kroner eller 15,5 prosent, og bankens samlede volum av kundeinnskudd er nå kommet opp i mill. kroner. Veksten året før var 4,5 prosent. Innskuddsdekningen målt mot utlån er økt fra 60,3 prosent til 67,5 prosent. Tilgangen til funding i markedet har i 2009 vært betydelig bedre enn i Spreadene har også kommet kraftig inn. Lån og innskudd fra andre kilder enn kundeinnskudd er til sammen 395 mill. kroner mot 355 mill. kroner året før. I februar 2009 benyttet banken muligheten til å ta opp et 3-årig F-lån på 40 mill. kroner gjennom Norges Bank. Obligasjonsgjelden er i året redusert fra 530 mill. kroner til 400 mill. kroner. Når det gjelder sammensetningen og løpetid, henvises til note 19. Banken har som de fleste banker på vår størrelse økt innskuddsdekningen fra publikum i Banken har lav likviditetsrisiko da den øvrige lånefinansierte fundingen i stor grad er langsiktig, samt at vi har etablerte trekkrettigheter som kan utnyttes. I tillegg har banken en sunn og god drift med lav risikoeksponering, som sikrer tilfredsstillende tillit i kapitalmarkedene. Banken har som målsetting å opprettholde innskuddsdekningen i MISLIGHOLD, TAP OG TAPSAVSETNINGER Vi definerer lån som har stått uordnet i mer enn 90 dager, kreditter og andre konti som har stått overtrukket i mer 90 dager, som misligholdt. Her henviser vi til note ni, og denne viser mislighold på til sammen 8,2 mill. kroner eller 0,45 prosent av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på disse engasjement, utgjør netto mislighold til sammen 6,9 mill. kroner eller 0,38 prosent av totale utlån. Tapsutsatte ikke misligholdte engasjement utgjør 11,0 mill. kroner eller 0,60 prosent av totale utlån. Etter individuelle nedskrivninger på 1,9 mill. kroner har banken netto tapsutsatte engasjement på 9,0 mill. kroner eller 0,50 prosent av totale utlån. I regnskapet viser tapsføringene i år 5,8 mill. kroner. Så godt som alle engasjement over kroner både på næringsliv og privatkunder er gjennomgått og risikoklassifisert. Dette har gjort at vi har et godt grunnlag for å vurdere bankens risikoprofil på kredittområdet. Styrets vurdering er at de individuelle og gruppevise nedskrivningene på utlån er tilfredsstillende i forhold til den tapsrisiko som er avdekket, eller kan oppstå på utlån og garantier, sett i forhold til de interne retningslinjene og effekten av tapshendelser som må anses relevant. RISIKO OG INTERNKONTROLL Største risikoområder for Ørland Sparebank er kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Risikonivået innenfor disse områdene er tilfredsstillende. Risikoområder av særlig betydning er: kredittrisiko renterisiko likviditetsrisiko kursrisiko valutarisiko konsentrasjonsrisiko operasjonell risiko intern kontroll Kredittrisiko er historisk den største risiko i bankdrift og kan deles i to områder: Manglende betjeningsevne hos låntaker, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen er primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen. For å avdekke kredittrisikoen på utlån og garantier, gjennomgås to ganger pr. år de største engasjement både innenfor næringsliv, landbruk og lønnstakergruppen, i tråd med bankens kredittpolicy. Mislighold rapporteres hvert kvartal, sammenhold med de fire foregående kvartal. Rapport over store engasjement, som utgjør over 10 prosent av bankens egenkapital, blir rapportert til styret hvert kvartal. Ved utgangen av året var 3 engasjement over 10 prosent av bankens netto ansvarlig kapital. Så godt som alle næringslivskunder og privatkunder med engasjement over kroner blir risikoklassifisert. I tillegg er etablert løpende oppfølging av de største næringslivsengasjement, både med regnskapsrapportering og likviditetskontroll. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav. Renterisiko er primært forbundet med endringer i rentenivået uten at banken kan foreta tilsvarende eller like store endringer på begge sider i balansen. I tillegg er bankens beholdninger av obligasjoner forbundet med renterisiko ved renteendringer. Banken har lav risiko i balansen da de aller fleste innskudds- og låneavtaler har flytende rente som betyr at renten på disse kan endres med seks uker til to måneders varsel. Noen kunder har valgt å gå over til fastrente på utlån. Disse utgjør ca. 32 mill. kroner eller 1,7 prosent av bankens totale utlån, mot 36 mill. kroner eller 2,0 prosent året før. Av dette er 12 mill. kroner bundet i tre år, mens 20 mill. kroner er bundet i fem år. Banken har fastrenteinnskudd fra kunde på med løpetid på 3 eller 6 måneder for om lag 186 mill. kroner. Alle bankens lån fra kredittinstitusjoner er knyttet mot tre mndr. NIBOR., unntatt F-lånene hos Norges bank. F-lånet på 120 mill. kroner som ble tatt 9

10 ÅRSMELDING 2009 opp i november 2008 er et fastrentelån, men er swappet til flytende rente. Én renteswap er på 60 mill kroner og ligger mot tre mndr. NIBOR og én renteswap er på 60 mill. kroner og ligger mot 6 mndr. NIBOR. 3-års F-lån på 40 mill. kroner er knyttet mot seks mndr. NIBOR. Banken har 4 obligasjonslån som er lagt ut til tre mndr. flytende NIBOR. Kapitalinnskudd i form av Fondsobligasjoner fra Statens Finansfond på 24 mill. kroner er knyttet mot et snitt av seks mndr. statsveksler siste fem dager før og hvert år. Av bankens obligasjonsbeholdning på omlag 183 mill. kroner er 171 mill. kroner avtalt med tre mndr. NIBOR, hvor renterisikoen er lav. Resterende er knyttet opp mot 6 mndr. NIBOR. I forhold til anskaffelseskost er det foretatt en nedskrivning på 1,6 mill. kroner som er i samsvar med markedsverdier pr. 31. desember Styre vurderer bankens renterisiko som lav. Likviditetsrisiko er den risiko banken utsettes for når den ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Graden av likviditetsrisiko styres i en viss utstrekning av bankens soliditet og drift. Da publikumsinnskudd har økt fra 60,3% i 2008 til 67,5% av bankens utlån i 2009, er behovet for ekstern funding redusert. Under pkt. BALANSEUTVIKLING OG LIKVIDITET har vi kommentert bankens fundingsituasjon. Til styret rapporteres hver måned likviditets- og funding situasjonen ut i fra de måltall styret har satt i bankens likviditetsstrategi. Styret mener banken har en tilfredsstillende likviditetssituasjon og at likviditetsrisikoen er begrenset. Kursrisiko er forbundet med kurssvingninger på verdipapirporteføljen. Banken har en verdipapirportefølje, hvor obligasjoner er den klart største med 183 mill. kroner, som utgjør kun 8,0 prosent av forvaltningskapitalen. Banken har en obligasjonspost i Terra Boligkreditt på til sammen 97,5 mill. kroner. Reste-rende er fordelt mellom kredittforetak, industri og sparebankobligasjoner med flytende rente. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ansees størst i industriandelen som utgjør ca. 26 mill. kroner. Totalt sett ansees kursrisikoen som lav. Banken eier aksjer for omlag 11,7 mill. kroner og obligasjonsfond for omlag 41,0 mill. kroner, herav er 41,7 mill. kroner klassifisert som omløpsmidler og verdsettelse er foretatt etter verdivurdering pr. 31. desember Resterende 11,0 mill. kroner er aksjer klassifisert som anleggsmidler, disse er i liten grad berørt av kursrisiko, og bankens kursrisiko i aksjeporteføljen er derfor lav. Valutarisiko er risiko som følge av svingninger i valutakursene på fordringer og gjeld. Banken har kun en liten beholdning av utenlandske sedler i balansen og valutarisikoen er derfor svært lav. Konsentrasjonsrisiko er en viktig del av den samlede risikoen i bank. Historien har vist at problemer for enkeltbanker og banksektoren samlet ofte bunner i konsentrasjoner på aktivasiden. Styret mener banken fortsatt har noe risiko forbundet med regional konsentrasjon som følge av begrenset geografisk spredning på deler av kredittporteføljen. Risikoreduserende tiltak er lagt inn i bankens strategier blant annet ved at man over tid har oppnådd at over 50% av bankens utlån til PM er utenfor Ørland kommune, blant annet til Trondheim og andre større sentra i Norge Operasjonell risiko er risiko banken blir utsatt for i den ordinære drift. For å redusere den operasjonelle risiko har banken innført et overvåkings- virksomhetsstyringsprogram som omfatter de fleste av bankens viktigste risiko- og forretningsområder. Styret får månedlig eller kvartalsvise rapporter for å følge med og overvåke utviklingen. Det er satt spesiell fokus på kredittrisiko, likviditetsrisiko, plasseringsrisiko og verdipapirrisiko. ORGANISASJON Banken har ved årsskifte 26 faste funksjonærer samt vikar som til sammen utgjør 25,2 årsverk. I tillegg har vi en renholdsmedarbeider. Det har over mange år vært brukt mye ressurser på etter- og videreutdanning av bankens ansatte. Mer av ressursene vil de nærmeste år bli innrettet mot kompetanseutvikling med sikte på og oppfylle nye autorisasjons- og sertifiseringskrav. Banken har som mål å være en arbeidsplass med likestilling mellom kjønn når det for eksempel gjelder lønn, avansement, etterutdanning og rekruttering. Av bankens 26 funksjonærer er 12 menn og 14 kvinner. Banken har i sin rekrutteringspolitikk de siste år lagt vekt på å tilstrebe en bedre balanse mellom menn og kvinner. Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere og sertifisering av forsikringsmedarbeidere blir trolig en av de tyngste kompetanseløft i banken i årene som kommer. ARBEIDSMILJØ I 2008/2009 ble det avsluttet en relativt omfattende forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet gjennom bl.a. intern ombygging og skifte av ventilasjonsanlegg. Første del av vedlikeholdsplan for bankbygget ble også avsluttet i 2009 og dette berørte til en viss grad arbeidsmiljøet gjennom noen endringer av det interne fysiske arbeidsmiljøet. I 2009 ble det igangsatt arbeid med bankens strategiplan for perioden hvor deler av prosessen har hatt bred involvering fra alle ansatte. Arbeidet er planlagt avsluttet i løpet av februar Bankens målsettinger når det gjelder sykefravær er: Langtids sykefravær som eventuelt kan relateres til arbeid utført i banken skal primært unngås, og bør uansett ikke utgjøre mer enn 3,5% p.a. Med dette forstår vi det slik at fravær forårsaket av «eksterne faktorer» som kritisk sykdom, samlivsbrudd osv ikke skal inngå i måltallet. 10

11 ÅRSMELDING 2009 Vi ønsker å ha et sykefravær som i følge statistikken fra FA (Finansorganisasjonenes Arbeidsgiverforening) er lavere enn innenfor finansnæringen samlet sett. En risikovurdering kan ved behov foretas ved årlig gjennomgang. Ved eventuelle vesentlige endringer i arbeidsprosesser, lokaler m.v. eller betydelig økning i sykefravær skal det foretas en risikovurdering. Vi ønsker å ha en arbeidsplass der trivsel og trygghet er satt i fokus. Derfor er et av bankens mål å ha et godt arbeidsmiljø. Vi har som mål at vi ikke skal ha noen fysiske skader relatert til vårt arbeid. (visjon) Statistikken for 2010 viser et brutto sykefravær på 10,8%. Dette er et høyt brutto sykefravær som vi ikke er fornøyd med og som følges nøye. Av dette fraværet utgjør langtids sykefravær som skyldes kritisk sykdom og som høyst sannsynlig ikke kan relateres til arbeid utført i banken 6,2%. Fravær på grunn av barns sykdom eller sykdom knyttet til svangerskap 1,95%. Korrigert for disse to forhold er netto sykefravær 2,65%. Banken samarbeider tett med NAV i disse spørsmål og har en oppfølging av sykemeldte i tråd med krav for IA-bedrifter. Det er ikke registrert skade på personell eller materielt utstyr i året som er gått. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og banken har ingen aktivitet som kan sies å forurense det ytre miljø. FREMTIDSVURDERINGER Konkurransen i bankmarkedet nasjonalt og regionalt er hard og marginene har over tid falt. Imidlertid ser vi en tendens i 2009 til økte marginer særlig innenfor bedriftsmarkedet. Ørland Sparebank henter hoveddelen av sine inntekter fra rentemarginen og det er forventet fortsatt hard konkurranse spesielt innenfor privatmarkedet. Det blir derfor viktig med god kostnadskontroll, men dette må kombineres med økte inntekter både fra vekst i utlånsvolum og økte andre inntekter. Ørland Sparebank har de senere år hatt tyngden av utlånsvekst utenfor Ørland kommune, som betyr at over halvparten av bankens kunder i dag er bosatt andre steder i Norge. Mange av disse er utflyttede ørlendinger. Dette er en strategi banken vil videreføre og som reduserer konsentrasjonsrisikoen knyttet til at alle utlån er i én kommune. Det er budsjettert med en brutto utlånsvekst på i underkant av 8% i Lokalt vil 2010 bli et år med moderat aktivitetsutvikling da mange store byggeprosjekter er avsluttet uten at nye er kommet til. Det trekker imidlertid positivt at interessen for å bygge eneboliger holder seg oppe. Og høy lokal andel sysselsetting i offentlig sektor virker stabiliserende på etterspørselen etter varer og tjenester. For de nærmeste år er det også grunnlag for å være rimelig optimistisk når det gjelder utviklingen i sysselsetting i virksomheter rettet mot innenlands etterspørsel grunnet forventet mer positiv nasjonal konjukturutvikling. For andre deler av næringslivet som er mer direkte avhengig av internasjonal etterspørsel, er usikkerheten større. Styrken i fremtidig økonomisk utvikling i Ørland kommune er i stor grad knyttet til Stortingets behandling av fremtidig basestruktur for kampfly i Norge. En beslutning i 2010 om videreføring av Ørland Hovedflystasjon som én av to baser eller som énbase vil utløse økte investeringer både på militære anlegg og i det sivile samfunn. BI sin årlige kundeundersøkelse blant alle landets banker viser også i 2009 at Ørland Sparebank har et meget godt omdømme blant sine kunder sammenlignet med andre større bankgrupperinger. Det gjelder både for kunder bosatt i Ørland kommune og for kunder bosatt andre steder i Norge. Dagens strategi skal videreføres og Ørland Sparebank skal fortsatt være konkurransedyktig i kraft av god rådgivning, god service og produkter til konkurransedyktige priser. Når flere av de nasjonale aktørene med tilstedeværelse i Ørland kommune tilpasser sin service overfor publikum, er det en klart mål for Ørland Sparebank fortsatt å tilby banktjeneste som lokalsamfunnet etterspør. Banken har vært gjennom et spennende og aktivt år også i 2009 med fortsatt vekst og styrking av bankens soliditet. At det arbeides godt og målbevisst i Ørland Sparebank viser bankens økonomiske utvikling de senere år, og det viser at banken har dyktige og motiverte medarbeidere som er godt rustet til å møte fremtiden. Styret forventer at bankens resultat for 2010 blir noe bedre enn resultatet for De største usikkerhetsmomenter i forhold til bankens økonomiske resultat vil være knyttet til konjukturutviklingen nasjonalt og regionalt samt prising av ekstern funding Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og alle andre som har bidratt til at 2009 ble et nytt godt år for Ørland Sparebank. BREKSTAD, 11. FEBRUAR 2010 Jostein Solbue Styreleder Erling Eriksen Maia Revdal Terje Wold Jan Kvithyll Henning Johansen Banksjef 11

12 SKOLER ÅRSREGNSKAP PÅ GLATTISEN 2009 RESULTATREGNSKAP , , , , , ,7 909, , , ,5 (Hele tusen kroner) Note Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obl. og andre rentebær. verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter 6 9 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 112 Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE OG PROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap andre rentebærende verdipapirer Andre driftsinntekter 0 0 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn og generelle administrasjonskostnader 4, Avskrivninger mv av varige driftsmidler og immatr. eiendeler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån, garantier mv 10, Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer , , , , ,3 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skatt på ordinært resultat RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT Disponering av overskudd: Overført fra gavefond Overført til sparebankens fond Overført til gaver SUM DISPONERT

13 ØRLAND ÅRSREGNSKAP KULTURSENTER 2009 BALANSE (Hele tusen kroner) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til og fordringer på kunder 8-11 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordinger på kunder, før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierintresser i tilknyttede selskaper Immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og ikke mottatte inntekter ,9% 5,6% 10,5% LØNNSTAKERE 1.533,9 mill. kr. NÆRINGSDRIVENDE 191,3 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 102,1 mill. kr. Tilsammen 1.827,3 mill. kr. 3,7% 5,8% SUM EIENDELER ,2% 26,3% Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder 20, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond LØNNSTAKERE 791,3 mill kr. NÆRINGSDRIVENDE 324,4 mill. kr. KOMMUNER 71,8 mill. kr. JORDBRUK/FISKE 45,0 mill. kr. Tilsammen 1.232,5 mill. kr. SUM EGENKAPITAL 23, SUM GJELD OG EGENKAPITAL ,8 53,1 48,4 46,8 50,3 BETINGEDE FORPLIKTELSER Garantiansvar overfor kunder Garantiansvar overfor bankenes sikringsfond FORPLIKTELSER Finansielle derivater Brekstad Brekstad Jostein Solbue Styreleder Erling Eriksen Maia Revdal , , , , ,343 Terje Wold Jan Kvithyll Henning Johansen Banksjef 100 Regnskapet er fastsatt av forstanderskapet 18. februar 2010 Hans Kr. Norset, forstanderskapets leder

14 NOTER TIL REGNSKAPET Generelle regnskapsog vurderingsprinsipper Ørland Sparebanks årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med gjeldene lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. INNTEKTSFØRING OG KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultat-regnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når de betales. Gebyrer og provisjoner som belastes kunden ved låneopptak tas til inntekt i sin helhet i inntektsåret, da de ikke antas å overstige direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelse av låneengasjementet. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader, periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis tas til inntekt det året det mottas. UTLÅN OG GARANTIER Regnskapsmessig behandling av utlån følger utlånsforskrift av 21. desember Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi Ved senere måling vurderes utlån til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. Engasjementsvurdering foretas hvert kvartal. Mislighold Alle engasjement hvor det foreligger manglende termininnbetaling ( f.o.m. 1. termin) på lån, og overtrekk på kreditter gjennomgås og vurderes. Et engasjement vurderes som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager, eller at overtrukne rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager. Konstatert tap Et engasjement bokføres som konstatert tap ved avslutning av konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, ved at banken har innstilt inndragelse eller for øvrig at banken har gitt avkall på engasjementet eller en del av dette. Individuelle nedskrivninger Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Vesentlige økonomiske problem hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs og utsettelser og mangler ved betalinger ansees som objektive bevis på at kundefordringen må nedskrives. Nedskrivningen utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimert fremtidige kontantstrømmer. Gruppevis nedskrivning Dersom det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til kundens evne til å betale ved forfall. Bankens nedskrivning av grupper av kunder er foretatt med utgangspunkt i bankens risikoklassifisering av utlånsmassen, hensyntatt de engasjement som er vurdert individuelt AKSJER, ANDELER, GRUNNFONDSBEVIS Kortsiktige investeringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis er vurdert til laveste av samlet anskaffelseskostnad og markedsverdi, mens langsiktige er vurdert til anskaffelseskost. Se note 13 og 14. EIERANDELER I TILKNYTTEDE SELSKAPER Tilknyttede selskaper er selskaper hvor banken eier mellom 20% og 50%, og hvor eierinteressen gir grunnlag for innflytelse og er en langsiktig investering. I balansen vurderes aksjene til kostpris. Se note 14. OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDI- PAPIRER MED FAST AVKASTNING Bankens beholdning av obligasjoner er ført som handelsportefølje og anleggsobligasjoner. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Ansvarlig lån i andre selskaper er bokført som utlån. Se note 13. FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater er avtaler som inngås med finansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Dette gjøres for å eliminere renterisiko og sikre balanseposter. Se note 17. VALUTA Banken har ingen valutaeksponering i fundig, og utenlandsk valuta er vurdert etter midtkurs og omfatter reisevaluta. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost etter fradrag for ordinære akkumulerte avskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger belastes årets driftskostnader. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Se note 6. PENSJONSFORPLIKTELSER Banken har innført NRS standard for pensjonskostnader. Bankens kollektive tjenestepensjon er sikret gjennom forsikringsselskap, og forpliktelsene på denne er overfinansiert og framkommer på balansens eiendelsside. Bankens AFP-ordning er ikke sikret, og underfinansieringen framkommer på balansens gjeldsside. Banken gikk i 2006 gått over til innskuddbasert tjenestepensjon for nyansatte samt frivillig overgang for de andre ansatte. Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet under posten «pensjoner». Se egen note nr

15 NOTER TIL REGNSKAPET KONTANTSTRØMANALYSE Gjennomsnittlig forvaltningskapital Beregningsgrunnlag for forvaltningskapital Årets avdrag på nedbet.lån mv til kunder Nydiskonterte nedbetalingslån mv i året til kunder Endring i saldo på kreditter Rente- og provisjonsinnbetaling utlån Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån KONTANTSTRØM FRA UTLÅNSVIRKSOMHETEN (A) Endring i saldo på innsk. fra kunder u. avt. løpetid Endring i saldo på innsk. fra kunder m. avt. løpetid Renteutbetalinger KONTANTSTRØM FRA INNSK.VIRKSOMHETEN (B) Endring i verdipapirer som holdes på kort sikt Kursgev./-tap på verdipap. som holdes på kort sikt Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt aksjeutb. på verdipap. som holdes på kort sikt KONTANTSTRØM FRA VERDIPAPIRINV. (C) Endringer i fordringer på andre kredittinst. enn banker uten avtalt løpetid Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinst KONTANTSTRØM FRA INNSK. I KREDITTINST. (D) Andre inntekter Betalbare driftskostnader Betalbar skatt Gaver Endring i andre eiendeler Endring i periodiseringer Endring i annen gjeld RESTERENDE KONT.STRØM FRA LØPENDE DRIFT (E) KONT.STRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E = F) Endringer i innskudd fra kredittinstitusjoner Endringer i finansiering ved utstedelse av verdipapir Endring ansvarlig lån Renteutbetalinger på finansiering KONTANTSTRØM FRA FINANSIERING (G) Investert i varige driftsmidl. og immatrielle eiendeler Salg av var. driftsmidl. og immatr. eiend. til salgspris Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer Nedskrivning av anleggsaksjer Gevinst/tap ved salg av anleggsaksjer Utbytte på anleggsaksjer KONT.STRØM FRA INV. I VARIGE DRIFTSMIDLER (H) ENDRING I LIKV.BEHOLDNINGEN (F+G+H) Likviditetsbeholdningen Likviditetsbeholdningen Likviditetsbeholdningen består av Kontanter og fordringer på sentralbanken Innskudd og fordringer på banker uten avtalt løpetid SUM LIKVIDITETSBEHOLDNING NOTE 1 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjoner: Betalingsformidling Inntekt forsikringstjenester Inntekt verdipapiromsetning Inntekt bruk plastkort Interbankgebyr Provisjon Terra Boligkreditt Annet Sum andre prov.innt. og innt. fra banktjenester Sum prov.innt. og innt. fra banktjenester NOTE 2 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Transaksjonsavgift BBS Transaksjonsavgift VPS Interbankgebyr Nattsafetelling og minibankadm. v/nokas Kurtasje, formidlingsprovisjon, regningsbetaling Sum prov.kostnader og kostn. ved banktjenester NOTE 3 Netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer Netto gevinst/tap på sertifikater og obligasjoner Netto gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto gev./tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og kursgevinst/tap på valuta og verdipapirer NOTE 4 Ansatte Antall ansatte ved utgangen av regnskapsåret 26,0 24,0 Gjennomsnittlig årsverk 25,6 25,0 Lønn og andre administrasjonskostnader Lønn mv Pensjonskostnader Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og andre administrasjonskostnader Lønn og pensjonskostnader til ansatte, samt godtgjørelse til tillitsvalgte var kr 14,2 mill i Av dette utgjorde: Ordinær lønn og pensjonskostnader til banksjef * Godgjørelse til styrets leder Godtgjørelse til styret ekskl. styrets leder Godgjørelse til forstanderskapets leder 10 7 Godtgjørelse til kontrollkomite Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Lån til ansatte Banksjef Styrets leder Forst.skapets form., kontr.kom. og styrets øvr. medl Sum * Banksjef har ingen avtale om bonus. Lån til ansatte rentesubsidieres og kostnaden utgjør for 2009 kr ,- I beregningen av rentesubsidiene er differansen mellom normalrentesatser i arbeidsforhold og faktisk rente lagt til grunn. 15

16 NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 5 Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste- og tillitsmenn Banken har i dag en innskuddsbasert pensjonsordning (IBP) for de ny-ansatte mens ansatte før 2006 fikk velge om skulle beholde den gamle ordningen eller gå over på innskuddsbasert ordning. Den kollektive pensjonsordningen dekker i dag 14 ansatte og 5 pensjonister. Banken valgte i 2008 å skifte leverandør av den kollektive pensjonsordningen fra Storebrand til Vital. Innskuddsbasert løsning dekker 16 ansatte og vikarer Innskuddene i den innskuddsbaserte pensjonen prognoseres det: For lønn mellom 2-6G 5,00% 5,00% For lønn mellom 6-12G 8,00% 8,00% I tillegg er banken også tilsluttet ordningen for Avtalefestet Pensjon (AFP) Ved beregning av fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,40% 5,80% Forventet avkastning på pensjonsmidlene 5,60% 6,30% Lønnsregulering 4,25% 4,50% G-regulering/inflasjon 4,00% 4,25% Pensjonsregulering 1,30% 2,00% Overdekning i forbindelse med forsikret pensjonsordning under punkt A på neste side er oppført i balansen som eiendel under «Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter». Bokført uforsikret pensjonsforpliktelse under punkt B på neste side er oppført i balansen som gjeldspost under «Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser». Forsikret pensjonsforpliktelse (kollektiv) Estimert påløpt forpliktelse Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring Arbeidsgiveravgift A) Netto forsikret pensjonsmidler/-forpliktelse NOTE 5 (forts.) Pensjonskostnader Forsikret ordning (kollektiv) Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad før AGA AGA av pensjonskostnaden Resultatført planendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) Korrigert for innbetaling over drift 0 0 Korrigert i forbindelse med nye forutsetninger Resultatført pensjonskostnad Innskuddspensjon Sum forsikret ordning Uforsikret ordning (AFP) Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse Avkastning på pensjonsmidlene 0 0 Netto pensjonskostnad før AGA AGA av pensjonskostnaden Resultatført planendringer 0 0 Resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 4 18 Korrigert utbetaling over drift Resultatført pensjonskostnad Sum usikret pensjonskostnad Banken sin samlede pensjonskostnader Uforsikret pensjonsforpliktelse (AFP) Estimert påløpt forpliktelse Estimert verdi av pensjonsmidlene 0 0 Estimert netto pensjonsmidler/-forpliktelse Ikke res.ført estimatendring, avvik og planendring Arbeidsgiveravgift B) Netto uforsikret pensjonsmidler/-forpliktelse A) + B) Netto pensjonsmidler/-forpliktelse NOTE 6 Varige driftsmidler og avskrivninger Immaterielle Maskiner/ (Hele tusen kroner) eiendeler inventar Bygninger Hytte Sum Anskaffelseskost Tidligere av- og nedskrivninger Bokført verdi Tilgang i Avgang i 2009 (anskaffelseskost) Tilbakeførte avskrivninger Ordinære av- og nedskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser 20% 10-30% 4-5% 0 Antatt økonomisk levetid 5 år 3-10 år 30 år 16

17 NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 7 Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom Maskiner og inventar kjøp/vedlikehold Konsulentbistand Ekstern revisjon *) Forsikring og vakttjenester Kontingenter Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader ekskl fast eiendom Sum andre driftskostnader *) Godtgjørelse til revisor fordeler seg slik Revisjon Rådgivning Sum godgjørelse til ekstern revisor NOTE 8 Brutto utlån, garantier og tap pr fordelt etter sektor, næring og geografi Brutto utlån Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring Primærnæring Eiendomsdrift, finansiell tjenesteyting Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg Industri mv Varehandel, hotell/restaurant Transport mv Sum brutto utlån Garantier Fordelt etter sektor Personkunder (*) Fordelt etter næring Primærnæring Eiendomsdrift, finansiell tjenesteyting 59 0 Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg Industri mv Varehandel, hotell/restaurant Transport mv Sum garantier Ubenyttede rammekreditter Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring Primærnæring Eiendomsdrift, finansiell tjenesteyting (**) Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg Industri mv Varehandel, hotell/restaurant Andre Sum ubenyttede rammekreditter * Garantiiansvar via Terra Boligkreditt utgjør 56,9 mill. kr i * Rammekreditt hos TBK på 35,1 mill. kr. NOTE 8 (forts.) Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Nord-Norge Trøndelag Oslo Resten av landet Sum Garantier Nord-Norge Trøndelag Oslo 0 0 Resten av landet (*) Sum Misligholdte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring Primærnæring 0 64 Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg Industri mv 0 0 Varehandel, hotell/restaurant 286 Transport mv 0 0 Sum misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring Primærnæring Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg 0 0 Industri mv 0 0 Varehandel, hotell/restaurant 0 0 Transport mv 0 0 Sum tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring Primærnæring Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg 0 0 Industri mv 0 0 Varehandel, hotell/restaurant Transport mv 0 0 Sum Individuelle nedskrivninger Gruppevis nedskrivning Fordelt etter sektor Personkunder Fordelt etter næring Primærnæring Tjenesteytende virksomhet Bygg og anlegg Industri mv Varehandel, hotell/restaurant Transport mv Sum gruppevis nedskrivning

18 NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 9 Misligholdte og tapsutsatte engasjement Misligholdte engasjement (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto misligholdte engasjement , , ,13 - Herav individuell nedskr. på misligholdte eng , , ,07 Netto misligholdte engasjement , , ,06 Tapsavsetning i % av misligholdte lån 16,2 25,2 53,6 Tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % kr % Brutto tapsutsatte, ikke misligholdte eng , , ,01 - Herav individuell nedskr. tapsuts., ikke misligh. eng , , ,01 Netto tapsutsatte engasjement , , ,00 Tapsavsetning i % av tapsutsatte lån 17,6 99,7 115,7 NOTE 10 Årets tapskostnad, individuell og på grupper av lån og garantier Årets tapskostnad (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Endring i individuelle nedskrivninger , ,28 Endring i gruppenedskrivninger , ,22 Konst. tap, tidligere nedskrevne utlån , ,04 Konst. tap, på tidligere år ikke nedskrevne utlån 96 0, ,00 Inngang på tidligere konstaterte tap 3 0, ,01 Netto tapskostnad , ,54 Individuelle nedskrivninger på lån og garantier (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Individuelle nedskrivninger IB , ,08 - Periodens konstaterte tap, tidl. nedskrevne utlån , ,05 + økte nedskrivninger i perioden 29 0, ,01 + Nye nedskrivninger i perioden , ,34 - Tilbakeførte individuelle nedskrivninger i perioden , ,02 Individuelle nedskrivninger UB , ,36 Gruppenedskrivninger lån og garantier (Hele tusen kroner og i prosent av brutto eng.) kr % kr % Gruppe nedskrivning IB , ,35 +/- Periodens gruppenedskrivning , ,22 Gruppenedskrivning UB , ,57 Gruppenedskrivning. i % av friske lån (1) 0,78 0,57 (1) Friske lån = Brto utlån - brto. misligholdte og tapsutsatte lån Bildene i årsmeldingen er tatt av Karin Størseth, Geir Gjelseth og Fosen Foto. 18

19 NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 11 Risikoklassifisering Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges stor vekt i banken. Kredittrisiko overvåkes bl.a gjennom misligholdsrapportering, restanserapportering og risikoklassifisering. Risikoklassifiseringen gir en samlet oversikt over risikoprofilen i bankens portefølje av lån, kreditter og garantier i både personkunde og bedriftskundemarkedet. Risikoklassifiseringssystemet som nå er i bruk er levert av SDC Danmark som er bankens dataleverandør. Man har valgt å konsentrere seg om to hovedparametere. Basert på utvalgte nøkkeltall vurderes kundens økonomiske tilbakebetalingsevne, og med bakgrunn i pantets verdi, fastlegges bankens sikkerhet. For personkundemarkedet legges det mest vekt på økonomien. I bedriftskundemarkedet blir i tillegg vurdert for i forhold til ledelsens kvalitet og marked. Kunder med engasjement større enn 1 mill. kroner vurderes spesielt grundig. Kundene fordeles på 5 hovedklasser fra A til E, hvor A er de med lavest risiko og E de med høyest risiko. Banken benytter risikoklassifiseringssystemet som et element i å fastsette prisen på kundens lån, kreditter og/eller garantier. Årets risikoklassifisering NÆRING Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe A B C D E Sum Uklassif Sum * Under gruppe A på ubenyttet kreditt er rammegarantien til Terra boligkreditt på 35,1 mill. kr. medtatt. PRIVAT Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe A B C D E Sum Uklassif Sum TOTALT Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Individuell nedskrivning Gruppevis nedskrivning Risikogruppe A B C D E Sum Uklassif Sum Garantiansvar for lån i TBK er ikke medtatt under risikogruppering av garantier. Bankens konstaterte for 2009 utgjorde 0,26% av utlånsporteføljen per (0,05% per ). 19

20 NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 12 Skatt Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjeller mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag. Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Kostnader som ikke er fradragsberettigede Inntekter som ikke er skattepliktige Endring i midlertidige forskjeller knyttet til Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Årets skattegrunnlag Betalbar inntektsskatt - 28% av årets skattegr.lag Betaltbar formuesskatt Betalbar skatt Skattekostnaden i regnskapet består av følgende poster; Betalbar skatt Endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel For mye/for lite avsatt i fjor Årets skattekostnad Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på grunnlag av de forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Det er beregnet utsatt skatt/skattefordel av følgende poster; Skatteøkende midlertidige forskjeller knyttet til Pensjonsforpliktelse Endring nedskrivning mot EK Sum A Skattered. midlertidige forskjeller som kan utlignes knyttet til Pensjonsforpliktelse AFP Driftsmidler Nedskrivning verdipapir Sum B Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel Utsatt skatt/skattefordel (-) NOTE 13 Verdsettelse Obligasjoner er vurdert til den laveste verdi av beholdningens anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordeling av Pålyd. Anskaff.- Markeds- Bokført verdipapirporteføljen verdi kost verdi verdi (Hele tusen kroner) Unoterte Utstedt av det offentlige Utstedt av andre Børsnoterte Utstedt av andre Ansvarlig lånekapital til kredittinst Sum sertifikater og obligasjoner mv Beholdningsendring obligasjoner (Hele tusen kroner) NOTE 14 Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i andre foretak Anskaff.- Markeds- Bokført (Hele tusen kroner) Antall kost verdi verdi Omløpsportefølje Terra Sparebank Hjelmeland Sparebank Banklikv. Global , ,6 RomReal Inv EUR ,9 154,9 Sum omløpsportefølje , , ,5 Anleggsportefølje Bøndernes Hus AS ,0 Fosen Kornsilo AL 25 2,5 2,5 A/S Sparebankmateriell ,0 Fosen Nærradioselskap A/S ,0 Nordito AS ,9 41,9 Terra-Gruppen AS , ,9 SIVA Ørland Eiendom AS ,0 Fosen Næringshage AS ,0 Kreditorfor. for sp.banker ,0 Terra Bank innskudd ,0 VIS Midt-Norge A ,0 Visa A-aksjer ,2 66,2 Visa C-aksjer ,3 154,3 Midvest I AS -A ,5 73,5 Midvest I AS -B ,1 2,1 Midvest II AS -A ,3 47,3 Midvest II AS -B ,1 2,1 Sum anleggsportefølje ,8 Eierinter. i tilknyttede selskap Fosen Eiendom AS ,0 Sum eierinter. i tilkn. selskap 1 500,0 Sum korts. og langs.plass ,3 Bokf. verdi Inngående balanse Tilgang og avgang Årets tilbakeførte nedskrivninger Sum sertifikater og obligasjoner Beholdningsendring aksjer (Hele tusen kroner) Bokf. verdi Inngående balanse ,4 Tilgang og avgang ,5 Oppskrivninger 48,4 Nedskrivninger 0,0 Sum aksjer ,3 20