Nasjonal helse- og sykehusplan. Synnøve Roald Spesialrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript

1 Nasjonal helse- og sykehusplan Synnøve Roald Spesialrådgiver Helse-og omsorgsdepartementet 1 Pasientens helsetjeneste

2 Pasientens helsetjeneste Pasientens perspektiv og opplevelse skal legges til grunn

3 Høst 2015: Nasjonal helse- og sykehusplan Skal legge til rette for at Stortinget får en tydeligere rolle i å fastsette overordnede prinsipper og ønsket utvikling for en samlet helsetjeneste Ansvaret for faglige vurderinger og kvalitet blir tydeligere Det styres mer på kvalitet basert på åpenhet Helsetjeneste og sykehus virker sammen som et nettverk Kompetanse er mer bevegelig og ikke bare pasienten flytter på seg Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold, prosess, tidsplan

4 4 Pasientens helsetjeneste

5 Hva er viktigst? Pasientens helsetjeneste Prinsipper og kriterier for ulike typer sykehus og framtidig sykehusstruktur Nasjonalt system for måling, utvikling og styring på kvalitet 5

6 En informert pasient Med innsyn i egne data Med forutsetning for å være med å velge Samvalg / shared decision 6 Pasientens helsetjeneste

7 7 Pasientens helsetjeneste

8

9 9 Pasientens helsetjeneste

10 Antall pasienter Hva lider vi av på ulike alderstrinn? Hjerte- og karsykdommer Svulster Muskel- og skjelettsykdommer Åndedrettssykdommer Alder Kilde: SSB 10

11 ÅRSVERKSBEHOV FRAMOVER Hele landet: 2030: 27% økning 2040: 40% økning Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge Helse Nord RHF Hele landet Kilde: SSB 11

12 Vekst i årsverk i Helse-Sør-Øst AHUS Oslo sykehusene Sykehuset Innland Sykehuset Telemar Sykehuset Vestfol Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Vestre Viken Kilde: SSB

13 Prinsipper for sykehusstruktur Ingen formel Ingen fasit Ingen land som har gjort det bedre? Kvalitet først så nærhet Jo dyrere, jo sjeldnere, jo mer kompetansekrevende jo mer sentralisert 13

14 Norge har 51 akuttsykehus Danmarks areal 18 akuttsykehus

15 Geografisk plassering av spesialisthelsetjeneste i Norge sentralisering vs desentralisering Kompetanse Kvalitet Kostnad? Trygghet Beredskap Bosetting Lokal Sentral/Område Regional Nasjonal Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold, prosess, tidsplan

16 Nærhet Kvalitet

17 Iceland Norway Finland Sweden Estonia Latvia Montenegro Lithuania Bulgaria Ireland Croatia Macedonia Greece Romania Spain Cyprus Turkey Slovenia Austria France Hungary Slovakia Portugal EU (28 countries) Poland Denmark Czech Republic Switzerland Italy Luxembourg Germany Liechtenstein United Kingdom Belgium Netherlands Malta Antall innbyggere per kvadratkilometer Pasientens helsetjeneste

18 Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Sykehus-Norge Befolkningsgrunnlag for somatiske sykehus med akuttfunksjoner Framtidens sykehus 6. februar 2015

19 Modell 1 Dagens organisering Modell 2 Kirurgi sentraliseres All akutt samlet Modell 3 Oppgaver tilpasses etter befolkningsgrunnlag Framtidens sykehus 6. februar 2015

20 Modell 1 Dagens organisering videreføres Hovedutfordringen er kirurgi Sentralisering av kirurgi er ikke reverserbar Generell kirurger etterfylles ikke (utdanne generelle kirurger er mulig, skaffe nok pasienter er værre) Blandet kirurgisk vakt Modellen kan velges på to måter 20

21 21 Tittel på presentasjon 8. september 2015

22 Akuttinnleggelser per døgn og hvor mange som ble operert Øhj total Operert 4 2 0,50 0,70 0,60 1,50 1,60 0,70 1,40 1,00 0,50 1,90 1,20 1,90 0,90 1,

23 Modell 2 Alle akuttfunksjoner sentraliseres befolkningsgrunnlag 23

24 Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Modell 3 Oppgaver og akuttfunksjoner tilpasses etter hvor stort befolkningsgrunnlag hvert sykehus har Kirurgi Mer og mer spesialisert Spesialisert krever trening Generelle kirurger lages ikke lenger Behov for indremedisin og psykisk helse øker overalt KOLS, diabetes, hjertesvikt, depresjon, demens Grense for akutt kirurgi Grense for akutt indremedisin *Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling

25 Ahus Haukeland universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus SØ, Fredrikstad St. Olavs Hospital HF SiV, Tønsberg OUS VV, Bærum VV, Drammen SS, Kristiansand Lovisenberg Haraldsplass Diakonhjemmet UNN Tromsø Haugesund sjukehus SI, Gjøvik ST, Skien Ålesund sjukehus Levanger sjukehus SS, Arendal Orkdal Nordlandssykehuset Bodø VV, Ringerike SI, Hamar Molde sjukehus SI, Lillehammer Førde sentralsjukehus SI, Elverum VV, Kongsberg Stord Sjukehus Kristiansund sjukehus Finmarkssykehuset Hammerfest Volda sjukehus SI, Kongsvinger SS, Flekkefjord Namsos sjukehus UNN Harstad Helgelandssykehuset Mo I Rana Nordlandssykehuset Vesterålen ST, Notodden Voss sjukehus UNN Narvik Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Sandnessjøen Nordfjord sjukehus Nordlandssykehuset Lofoten Lærdal sjukehus SI, Tynset Helgelandssykehuset Mosjøen ST, Kragerø ST, Rjukan Odda Sjukehus Longyearbyen sykehus Tallene er ikke skrevet i stein Lokal og regional kunnskap (om avstand, klima, oppgavedeling med nabosykehus med mer) skal bestemme utviklingen til det enkelte sykehuset Grense for akutt kirurgi Grense for akutt indremedisin *Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling

26 Vi vet ikke alt Vi vet ganske mye om sykehusene våre. Vi har data fra mange kvalitetsregistre. Vi vet mye om sammenhengen mellom volum og kvalitet. Men vi vet ikke alt. Noen ganger finner vi klare svar i norsk og internasjonal forskning. Som oftest må vi bruke forskning sammen med erfaring og kunnskap. Datagrunnlag store små sykehus Ulike pasienter store små sykehus Sammenheng volum kvalitet mange studier (Kunnskapssenteret)

27 Lokalsykehusenes akuttfunksjoner har vært diskutert lenge : NOU Hvis det haster Sykehusmodell A, B og C Modell C: Akutt indremedisin Anestesisykepleier Lab/røntgen Evt. Fødestue St. meld. nr. 43 Om akuttmedisinsk beredskap Akuttutvalgets forslag til sykehusstruktur skal ha retningsgivende status Lokalsykehusutvalget Anbefaling om tilpassede akuttfunksjoner Indremedisinsk akuttberedskap Anestesilege Elektiv kirurgi Lab/rtg Kompetanse i enkelte kirurgiske prosedyrer ( Ikke nødvendigvis av kirurg) Konseptet burde utredes videre Nasjonal helse- og omsorgsplan Lokalsykehus med akuttfunksjoner Som minimum indremedisinsk akuttberedskap Kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis Lab/rtg. Stortinget : +anestesilege 27

28 Byggeklosser for morgendagens spesialisthelsetjeneste 28 Riktig redskap (sykehus) for riktig oppgave

29 Primærhelsetjenesten inneholder mange sykehuslignende strukturer Sykehjem med observasjonsseng Sykehjem med >1 observasjonsseng Kommunale akutte døgnplasser Lokalmedisinsk senter med kommunale akutte døgnplasser Legevakt med kommunale akutte døgnplasser Lokalmedisinsk senter med kommunale akutte døgnplasser og spesialisthelsetjeneste 29

30 Typer sykehus Dagsykehus/spesialistsenter/sjukestugu/ Distriktsmedisinsk senter Sykehus med befolkningsgrunnlag Sykehus med befolkningsgrunnlag større enn Regionsykehus Elektive sykehus 30

31 Typer sykehus Sykehus med befolkningsgrunnlag Indremedisin (akutt og elektiv ) Andre spesialiteter. Kirurgi (dag) LAB RAD Anestesi Et sykehus basert på et tilstrekkelig lokalt opptaksområde til å drive akutt indremedisin Kombinert med dagkirurgi Sykehus med befolkningsgrunnlag større enn Indremedisin Andre spesialiteter. Kirurgi LAB RAD Anestesi Lokalt opptaksområde er stort nok til også å drive akutt kirurgisk døgnvirksomhet 31

32 Regionsykehus Regionsykehus. Nasjonale- og regionsfunksjoner. Andre spesialiteter. Andre spesialiteter. Indremedisin Kirurgi LAB RAD Anestesi Faglig nav i hele regionen Utvikle og drive nettverk. Skal teste og dokumentere ny behandling OG desentralisere den ettersom den blir vanlig 32

33 Haukeland Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal

34 Haukeland NEVROLOG Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal HJERNESLAG!

35 Haukeland Førde 2 timer 2 timer Nordfjord Lærdal HJERNESLAG!

36 Hva kan vi gjøre for å understøtte en slik struktur Styrke nettverksfunksjon Lære av traumeorganisering Lære av håndtering av hjerteinfarkt og av kreftforløp Lære av Helse Førde Styrke faglig samarbeid Flytte vurderingskompetanse Bevege fagfolk Trene Fortsette å utvikle prehospitale tjenester 36

37 Transport og kommunikasjon Betydelig endret siden sykehusene ble anlagt akuttmottaket flytter ut Fortsette utvikling av prehospitale tjenester Nasjonal helse- og sykehusplan Innhold, prosess, tidsplan

38 Sammenheng psyke og soma Fagfolk Norge rundt ønsker tettere samspill og felles utvikling Hvordan skaper vi sammenheng Mellom fag Organisatorisk I bygninger 38 Pasientens helsetjeneste

39 Sentralisering gjør at befolkningen får bedre behandling, mindre komplikasjoner og flere overlever

40 Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur Innspill fra faglig rådgivingsgruppe for sykehusstruktur til Nasjonal helse- og sykehusplan Johan Torgersen Helsedirektoratet (leder) Kjersti Bergjord Helse Møre og Romsdal (anestesi) Elin V. Thorsen Oslo universitetssykehus (gastrokirurgi) Tom Glomsaker Stavanger universitetssykehus (generell kirurgi) Øystein Berg Sørlandet sykehus (ortopedi) Beate Sørslett Nordlandssykehuset (indremedisin) Svein Rotevatn Helse Bergen (kardiologi) Kristine Wiencke Oslo universitetssykehus (gastromedisin) Gudmund Nordby Lovisenberg (medisinsk klinikk) Trine Vingsnes Helse Førde (medisinsk avdeling) Andreas Moan HOD (sekretær) 40 Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur 8. september 2015

41 Oppsummering og hovedkonklusjoner (1) : Gruppen konkluderer med at modellen med økt oppgavedeling mellom sykehus og differensierte akuttfunksjoner (modell 3) er den som vil gi best kvalitet og sikkerhet for pasientene. Det krever at man lager entydige retningslinjer for hvordan utredning og behandling skal fordeles mellom ulike sykehus etter modell fra hvordan pasienter med alvorlig skade fordeles og behandles. Dette systemet bør utvides til å omfatte alle pasienter med akutt alvorlig sykdom. 41 Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur 8. september 2015

42 Oppsummering og hovedkonklusjoner (2) : Gruppen anbefaler at antall sykehus i Norge som driver akutt kirurgi utover skadepoliklinisk virksomhet (større kirurgi og traumemottak) reduseres betydelig i løpet av planperioden (10-15år). Små sykehus i distriktene har en viktig rolle med tanke på samfunnssikkerhet, beredskap og som lokale trygghetsbaser. Denne rollen bør videreføres, men da må de minste sykehusenes funksjon tilpasses slik at de blir levedyktige og bærekraftige. 42 Faglige konsekvenser av alternativer for sykehusstruktur 8. september 2015

43 Pasientens helsetjeneste Morgendagens pasient er den som ingen kan behandle alene Ikke på fastlegekontoret Ikke på sykehuset Krever annen organisering og annen tenking Samhandling, samarbeid og nettverk vil være nøkkelbegreper og nøkkeladferd 43