Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no"

Transkript

1 Finansiell Endring Publisering 3 Marius Knudssøn Oppgave 1 - Årsaker til den Norske bankkrisen i 1920-årene. Før jeg går inn på årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene er det hensiktsmessig å ta en kikk på finansielle kriser generelt, for å danne seg en oversikt over eventuelle systematiske faktorer som synes å være like fra krise til krise. Dette vil også være relevant for oppgave 2 og 3 i denne publiseringen, ettersom samtlige av oppgavene omhandler finansielle kriser. Det er viktig at man ikke blander mellom finansielle kriser, og vanlige konjunktursvingninger. Konjunkturer er vanlig i en markedsøkonomi og har visse likhetstrekk, en finansiell krise derimot er helt unik. Det er i utgangspunktet to typer bankkriser, likviditets- og soliditetskriser. Førstnevnte kjennetegnes gjerne ved panikk og et bank-run som rammer opptil flere banker. Panikken kan bli utløst av en enkelt aktør dersom den er viktig nok. Soliditetskriser starter med store tap på utlån, og så fort egenkapitalen blir borte/negativ, blir banken tatt i offentlig administrasjon. Minsky har et fint utsagn om hvordan man kan identifisere en finansiell krise, nemlig: It can be identified by pointing 1, mens Kindleberger og Portes tar en noe mer raffinert tilnærming og definerer finansielle kriser som disturbance to financial markets. Kindleberger-Minsky modellen har et relativt oversiktlig rammeverk, som viser seg å passe rimelig godt til de finansielle krisene som jeg skal ta for meg i denne publiseringen. Modellen er kindlebergers videreføring av Hyman Minskys hypotese om finansiell ustabilitet. Grunnen til at jeg ikke benytter meg av modellen til Mishkin, er at den ikke har stage zero. Det vil si den perioden i forkant av krisen hvor økonomien er i en kraftig boom. Denne fasen er svært ofte kritisk, og for å se på causa remota er kindleberger-minsky modellen derfor den beste i dette tilfellet. Finansiell stabilitet kan defineres som fravær av finansielle kriser og derfor blir krisenes forløp, anatomi og årsaker sentralt. Konjunktursyklus-skolen knytter utbruddet av finansielle kriser til topppunktet i en høykonjunktur. Situasjonen i økonomien er (avhengig av hva slags grunnlag som er lagt under oppgangen) så ustabil og utsatt at kriser lett kan inntreffe. Sammenbrudd i en enkelt bank, bedrift eller et marked kan utløse en finansiell krise, det samme gjelder for eksogene makroøkonomisk sjokk. Et sterk fall på børsene kan være helt ubegrunnet, men likevel starte en kjedereaksjon. En monetarist vil si at 1 Forelesningsnotat om finansielle kriser, 1. mars 2010

2 den store bankkrisen i 1933 i USA skyldtes at sentralbanken sviktet som en lender of last resort. En slik forklaring er ikke godt egnet for norske forhold, som vi skal se eksempelvis i Knutsen definerer følgende: En finansiell krise er en forstyrrelse av de finansielle markedene, spesielt forbundet med formuespriser og insolvens blant debitorer og kredittinstitusjoner, som forgrener seg gjennom det finansielle systemet, og ødelegger markedets evne til å allokere kapital 2. Soliditetskrise som nevnt innledningsvis føyer seg inn under denne definisjonen. Utgangspunktet for en kraftig boom er som regel endrede profittmuligheter i en eller flere sektorer av økonomien. Utlånsvekst øker pengemengden, og stadig fler gripes av eufori og spekulasjonsvilje. En kredittdrevet vekst leder gjerne til asset price inflation. Andre kjennetegn er sterk gjeldsøkning i ikkefinansiell sektor. Begrepet mani illustrerer irrasjonell markedspsykologi og saueflokkmentalitet, eller animal spirits som Keynes omtalte det, mens boble forespeiler noe som brister eller bryter sammen. Kindleberger sammenligner økonomien i dette stadiet med en sykkel - hvis den stopper å rulle vil den velte. 3 Enkelthendelser er tilstrekkelige til å forandre en mani til panikk, som kan forårsake krise. En krise kan i en slik situasjon utløses som følge av en feilbedømmelse hos debitorer eller kreditorer (Causa proxima). Mislighold av gjeld kan føre til salg av eiendeler som følgelig synker i verdi som videre kan gi konkurser med dertil påfølgende produksjonsfall og arbeidsløshet. Dersom priser faller øker realrenten til tross for fall i nominelle renter, og dette er med på å forverre situasjonen. En gjeldsdeflasjonsspiral rammer økonomien frem til gjeldsbyrden er tilstrekkelig redusert gjennom konkurser og mislighold. Minsky legger vekt på gjeldsutvikling som en kilde til finansiell ustabilitet, og karakteriserer tre ulike former for gjeldsstruktur: Hedge, Speculative og Ponzi. Dersom en bedrift har en hedge -karakterisert gjeldsstruktur vil det si at selskapet alltid vil klare å holde sine forpliktelser selv om det skulle skje en renteøkning. Har bedriften organisert gjelden sin i en såkalt speculative kan det være nødvendig for bedriften å reforhandle gjelden eller gjøre andre grep dersom renten skulle gå opp, ettersom de ikke er i stand til å dekke sine forpliktelser, dvs. Nedbetaling av gjelden. Den siste formen, kjent som ponzi er kjennetegnet ved at bedriften ikke vil klare å betale verken renter eller avdrag på gjelden sin. Dette forutsetter at de stadig vil få tilført kapital for å klare sine betalingsforpliktelser. I en kraftig boom forskyves gjeldsstrukturen fra hedge til ponzi. I en slik situasjon vil en krise lett kunne utløses. Speculative og Ponzi-finansiering er for øvrig avhengig av velfungerende finansmarkeder, som igjen kan være en utfordring å ha tilgang til under en finansiell krise der vi vanligvis ser kredittrasjonering. 2 Knutsen og Ecklund 2000, kap 1. 3 Kindleberger, manics panics and financial crisis.

3 Det er viktige sammenhenger mellom kredittrisiko i ikke-finansiell sektor (finansiell sårbarhet), utbredt ustabilitet i finansiell sektor (systemrisiko), og sammenbrudd i det finansielle system (finansiell krise). Konjunktursyklus-skolen legger stor vekt på spekulasjon for å forklare gjeldsoppbyggingen og tilløp til systemrisiko. Vi har også sett at flokkatferd er en viktig faktor. Aggresiv konkurranse som følge av deregulering, eller andre strukturelle endringer kan også bidra til økt systemrisiko. Den økonomiske politikken er sentral som et signal til markedsatferd. Politikk som gir god pengetilførsel kan derfor bidra til å skape en kredittdrevet boom med dertil grobunn for en krise. Den interne utviklingen i finansinstitusjonene og de strategiske valg de tar er også av betydning for finansiell stabilitet. Finansiell stabilitet blir som nevnt definert som fravær av finansielle kriser. Dersom det var mulig å forutse finansielle kriser ville slike kriser ikke oppstå, men det kan likevel være interessant å lete etter visse fellestrekk i forkant av kriser, for å kunne se om sannsynligheten har økt for deretter å forberede seg på dempende tiltak. Siden vi nå har uttrykt at grunnlaget for en krise legges i forkant, er det naturlig å kaste et blikk på hva som skjedde i forkant av bankkrisen på 1920-tallet for å identifisere eventuelle bakenforliggende årsaker - Causa remota. Jeg har skrevet om utviklingen i bankvesenet før 1920 i publisering nummer 1. Der så vi at antallet forretningsbanker økte formidabelt i perioden 1913 til 1918 og at disse bankene ikke ble regulert, ettersom de ikke var ment for allmuen. Free banking stod sterkt i Norge, og det var kun de filantropiske sparebankene som var pålagt tilsyn. Filantropiske i gåseøyne, ettersom vi har sett at disse i realiteten drev mixed banking, i strid med hensikten, men i tråd med den Norske hybridkarakteren. Fra 1918 til 1920 vokste ikke antallet banker, men ekspansjonene var likevel meget sterk i form av størrelsen på utlån. Dette var fordi vi i 1918 hadde et krakk på Oslo børs og fikk den første loven om forretningsbanker. Det var nå et krav at man hadde konsensjon, og dette satte en stopper på nyetableringer i forretningsbankene. Gullstandarden ble suspendert ved starten av første verdenskrig, samtidig ble avgiften for seddelutstedelse redusert. Dette ga seddelpressen en ny betydning. Samtidig ble Norge en stor shippingnasjon som tjente gode penger på internasjonal skipsfart. Som nøytral kunne Norge drive handel med begge parter. Allerede fra 1915 var det en voldsom prisstigning i aksjemarkedet. Dette ble ikke forsøkt stoppet av myndighetene, som kjørte en meget ekspansiv pengepolitikk 4. Når krigsrestriksjonene på internasjonal handel ble delvis 4 Knutsen 1995, side 88

4 avviklet fikk Norge en kraftig etterkrigsboom som prikken over i`en. Importen steg også kraftig, men dette var i all hovedsak forbruksvarer og ikke produksjonsfaktorer. Kreditt fungerer på en økonomi som bensin gjør på et bål, og som forventet følte bankene press på seg til å finansiere alle mulige slags tvetydige prosjekter, deriblant også spekulasjon i aksjemarkedet. Det var også grunnet krigen at gode prosjekter, i stor grad ikke var mulig å oppdrive. Som vi så i publisering nummer 2 oppdaget sparebankinspektøren spekulasjon i sparebankene - det ville ikke vært overraskende om man hadde avdekket det samme i forretningsbankene, hadde man bare hatt et tilsyn der. Bankene fikk tilgang på så mye likviditet at det var svært dyrt å ikke låne ut penger. Det ble påtatt store prosjekter, og i Norske banker bygget det seg langsomt opp en kraftig likviditetsbombe. Neste fase, som Kindleberger-Minsky modellen kalles for vendepunktet, er i perioden Enkelte industrialiserte land opplevde fall i eksporten, særlig til USA og Canada, og dette gjaldt også for Norge, som fikk en nedgang på 50% etterfulgt av en arbeidsløshet på 18% i Norge hadde på svært kort tid snudd fra å være en debitornasjon til å bli en kreditornasjon. Valutareservene hadde forsvunnet som dugg fra solen 5. Varelagrene var små, og sterk etterspørsel førte derfor til inflasjon frem til september Videre sank det internasjonale prisnivået med hele 50%, og dette slo også inn i Norsk økonomi. I perioden hadde Norge en relativt kraftig deflasjon som en refleks på dette, i kombinasjon med treg pengepolitikk. Nicolai Rygg var fra høsten 1920 sentralbanksjef, og han så det som sin oppgave å bekjempe den kraftige inflasjonen som hadde eksistert de siste årene, også kjent som paripolitikken. De første tegnene til problemer i Norsk bankvesen gjorde seg gjeldende sommeren Finnmarkens Handelsbank ble insolvent, og fikk en redningsaksjon fra Norges Bank. Banken kom seg aldri på beina igjen, og gikk konkurs i mai Dette kan sees på som starten på den store bankkrisen 7. I 1920 hadde bankvesenet 386 konkurser, og hele 1030 konkurser i Dette ble generelt et svært vanskelig år for norske banker, og som nevnt innledningsvis vil deflasjon føre til at gjeld i reelle termer vokser. Foreløpig hadde dette kun vært et problem i distriktene, og utelukkende blant små banker som hadde tatt på seg altfor store engasjementer. I 1922 ble det derimot tegn til trøbbel i de store bankene i storbyene. Deriblant de største bankene, henholdsvis Foreningsbanken, Centralbanken og Handelsbanken. Disse bankene ble betegnet som too big to fail, og det ble arrangert tilføring av kapital i regi av Norges Bank. Markedet hadde trolig ikke stor tro på disse redningsaksjonene, ettersom aksjekursen falt, og innskytere tok ut pengene sine. Etter flere tilskudd var det på tide å legge om denne støttepolitikken, og i 1923 ble det 5 Knutsen og Ecklund 2000, side 88 6 Kan også ha sammenheng med at Norges-Bank satt opp renten ganske sent. 7 Knutsen og Ecklund 2000, side 90

5 vedtatt en ny administrasjonslov. Bankene kunne søke seg under offentlig administrasjon dersom de ble insolvens, og midlene til innskyterne var da garantert av staten. Hensikten var å få ro til å bedømme hvilke banker som var sunne og burde få fortsette 8. Da de største bankene var gjennom denne prosessen, viste regnskapet ingen tapsavsetninger. Dette skapte naturlig nok mistillit i markedet, da dette måtte være for godt til å være sant. I ettertid har det også vist seg at SSB sine tap ikke ble offentliggjort før i 1925, selv om de faktisk var i Dette kan være fordi de var redd for ytterligere innskyterrun, skulle de ha publiserte tallene i Den nye administrasjonsloven hadde ikke like god effekt som man hadde håpet. Når en bank ble tatt under administrasjon med statsgaranterte innskudd hvem ville ikke plassere pengene der da? Dette førte til at innskytere flyttet pengene sine dit hvor de var statsgaranterte, med svært ubehagelige konsekvenser for bankene som ikke hadde søkt seg inn under offentlig administrasjon. Eksempelvis måtte Centralbanken søke seg inn under administrasjon dagen etter at Foreningsbanken hadde gjort det, og dette hadde en sterk sammenheng. Totalt var det hele 47 banker som søkte seg inn under offentlig administrasjon, hvorav bare to av disse overlevde. Sentralbanksjef Rygg mente likevel at dette hadde vært en vellykket operasjon, ettersom en kontrollert avvikling var bedre enn et sammenbrudd. Totale tap under den store bankkrisen er beregnet til millioner kroner Knutsen og Ecklund 2000, side 95 9 Knutsen, forelesning 23. mars Knutsen 1995, side 93

6 Oppgave 2 Årsaker til den aktuelle internasjonale finanskrisen Det synes opplagt at dagens finanskrise er et resultat av en boble som har fått vokse seg stadig større over lang tid. Dette er også i tråd med Kindleberger-Minsky sin oppfatning av finansielle kriser, nemlig at finansiell ustabilitet og økende systemrisiko synes å være tilstede før enhver stor krise. Reinhart og Rogoff har satt karakteristikaene fra denne krisen inn i en historisk kontekst, og har tilsynelatende funnet et visst mønster 11. Som nevnt under gjennomgang av kriseteori i oppgave 1 er det typisk en deregulering som legger grunnlaget for en kraftig boom i forkant av en krise. Dette følges gjerne av institusjonell treghet. På samme måte som i den forrige oppgaven vil jeg derfor starte med å lete etter bakenforliggende årsaker, dvs causa remota. Glass-Steagall har fungert som en stabiliserende institusjon helt fra den ble vedtatt i Dette var med utgangspunkt i at typiske investeringsbank-aktiviteter hadde fått skylden for mange av problemene i bankvesenet (se sammendrag kapittel 12 i Mishkin, publisering 1). Følgelig fikk ikke forretningsbanker lov til å drive med investeringsbank-aktiviteter og selskaps-verdipapirisering. Investeringsbanker fikk heller ikke lov til å drive med forretningsbankaktiviteter. På den måten ble forretningsbankene skjermet fra konkurranse. I 1987 utnyttet federal reserve et smutthull, og dette banet vei for at flere banker begynte i utstrakt grad engasjerte seg i verdipapirer. Grunnet finansiell innovasjon og sterk konkurranse fra utlandet ble Glass-Steagall act stadig tatt opp til diskujon, og formelt avviklet i Selvom loven ikke ble avviklet før i 1999, hadde det vært en langvarig undergraving av den over en lenger periode. Dette medførte at finansektoren utviklet seg til større og mer komplekse finansinstitusjoner. Dette var uungåelig, men ingen hadde forventet at det skulle skje så raskt som det gjorde i Verdipapirisering av boliglån var en viktig nyskapning som fulgte med den raske utviklingen i informasjonsteknologien. Mortgage Backed Securities er et verdipapir som består av mange små boliglån som har blitt samlet sammen i et standard papir. Dette verdipapiret reduserer transaksjonskostnadene betraktelig 13, og åpner for nye finansieringsformer da det er lett å selge. Derivater ble også konstruert med disse lånene som underliggende verdidrivere. Et typisk eksempel på sistnevnte som ofte har blitt nevnt er Collateralized Debt Obligations 14. Dette er et verdipapir som baserer seg på ovenfor nevnte mortgage backed security, og deles opp i ulike kategorier med ulik prioritering 15. Kjøper du den høyest prioriterte delen har du førsterett på eventuell kontantstrøm fra det underliggende papiret. På den måten vil ikke nestemann få 11 Reinhart og Rogoff Mishkin Kapittel 12 side economies of scope 14 Omtalt i media som CDO s. 15 Se Knutsen 2008 for en omfattende gjennomgang av begreper.

7 noen penger før du har fått det du skal ha. Dette betyr at svært mange av boliglånene som ligger til grunn må oppleve mislighold før det går utover din kontantstrøm. Dette gjorde at kredittrating-byråene ga dem en god kreditt-rating, og enkelte banker forsikret dem også med Credit Default Swaps 16. Ettersom disse produktene er så kompliserte er det ikke lett å verdsette dem, dette førte til at asymmetriske informasjonsproblemer forsterket seg. Personer som tidligere ikke ville fått boliglån kunne nå kjøpe seg bolig med såkalte subprime-lån. Bankene pakket lånene inn i verdipapirer og solgte derivater med tilsynelatende lav risiko til investorer som ikke var interessert i å investere i høyrisiko-prosjekter. Renten i USA var svært lav på starten av 2000-tallet. Federal Reserve hadde satt renten svært lavt, med Japans tapte tiår friskt i minnet. Ettersom både Kina og India hadde betydelige overskudd i utenrikshandelen over en lenger periode, gikk det mye penger inn i USA. God tilgang på likviditet førte til at rentenivået holdt seg lavt. Disse faktorene i kombinasjon førte til en voldsom boom i subprime markedet og ga videre utslag i boligprisene. Dette passer fint inn i Kindleberger-Minsky modellens typiske mani-stadie med økt spekulasjonsvilje og assetprice inflation. Eugene Fama, professor i finans og en av utviklerne bak den velkjente effisiensteorien mener at markedet til enhver tid priser eiendeler rasjonelt. En boble skal således ikke kunne eksistere, og dette er det fler som er enig med han i. Typiske utsagn fra disse økonomene er this time its different, og påstander om at nå hadde man lært. Til og med Ben Bernanke, sittende sentralbanksjef i USA, var sikker på at boligprisene ikke var en boble, og snakket om the great moderation. Fagfeltet økonomi var inne i en gylden periode. Oppsummeringsvis kan vi konkludere med at både dereguleringer og fjerning av stabiliserende institusjoner, representert ved oppløsningen av Glass-Steagle, samt fravær av reguleringer rundt derivater og kompliserte spareprodukter har vært viktige elementer under opptakten til subprime-krisen. Causa Proxima, eller de nærliggende årsakene er enklere å peke på, ettersom de virker opplagte. Høsten 2006 passerte man toppen i boligprisene 17. Da gjeldsgraden var så høy hos boligeierne skulle ikke prisene falle mye før verdien på boligen var lavere enn verdien på gjelden. Dette ga boligeiere, både kredittverdige og mindre kredittverdi, et sterkt insentiv til å levere nøklene tilbake til banken. Dette hadde de også anledning til, da boliglånet forsvant like fort som nøklene. Stort tilbud i boligmarkedet førte til at prisene falt kraftig og dette ga seg utslag i store utlånstap hos finansinstitusjonene. Dette var systemrisiko som hadde blitt gjemt bort i spesialforetak kjent som special purpose veichles, hvor de ikke var underlagt samme tilsyn som banker. Mandag 15. september 2008 kunngjorde Lehman Brothers at de var konkurs grunnet store tap på subprime-lån. Dette var den største konkursen i amerikansk historie. Dette var dagen etter at Merril 16 Omtalt i media som CDS. 17 Mishkin kap 9 side 209

8 Lynch, som da var landets tredje største investeringsbank, var blitt solgt til Bank of America for kun 60% av verdien sett mot året før. Dette utløste en massiv panikk, og dagen etter Lehman Brothers konkurs opplevde AIG en alvorlig likviditetskrise da ratingbyråene nedgraderte gjelden til selskapet. Krisen var et faktum, og frykten bygde seg opp. Myndighetene valgte å opptre som en LOLR, med massive redningspakker. Dette ble uvanlig godt kordinert gjennom store deler av den vestlige verden. Unntaket var Lehman Brothers, som ikke ble reddet, og her er det stor uenighet om dette var en riktig beslutning. En konkurs er utvilsomt tragisk for enkeltindividet, men kan være bra for systemet. Dersom bankene vet at de alltid vil bli reddet, er dette et alvorlig moral-hazardproblem, som kan gi meget uønskede konsekvenser og kostnader for skattebetalerne. Kindleberger har en morsom løsning på LOLR problemet, nemlig at man ikke skal la bankene være i tvil på om de får hjelp, men heller om hjelpen kommer raskt nok 18. Paul Krugman har skrevet et mesterverk i mine øyne, i etterkant av subprime-krisen 19. Han er spesielt opptatt av økonomers evne til å feilaktig oppfatte imponerende akademiske modeller. Mer konkret er det effisiensteorien og kapitalverdimodellen han sikter til. En morsom historie om to økonomer som gikk nedover gaten kan illustrere poenget på en god måte. De ser en hundrelapp liggende, men plukker den ikke opp ettersom markedseffisiens ville sørget for at noen allerede hadde plukket den opp. Poenget er at man kan se seg blind på teorien. Krugman har ytterligere et morsomt eksempel, som han kaller for kechupøkonomi. Om to kopper ketchup koster dobbelt så mye som en kopp ketchup er prisen på ketchup riktig. Eksempelet illustrerer godt den generelle konsensusen de siste årene blant makroøkonomer. Dette i kombinasjon med ovenfor nevnte årsaker har bidratt til at den voldsomme boblen i boligmarkedet har fått vokse seg stor og fet. En korreksjon i en retning nærmere de fundamentale verdier var uungåelig. 18 Kindleberger, Manias Panics and financial crisis. 19 Krugman Paul, How did economists get it so wrong?

9 Oppgave 3 Sammenligning av bankkrisen med oppgave 1 og 2 I denne oppgaven skal jeg se om det finnes systematiske likhetstrekk mellom systemkrisen vi hadde i Norge i perioden , og den aktuelle internasjonale subprime krisen samt systemkrisen i bankvesenet i starten av 1920-tallet. Da jeg kun har to sider til rådighet blir dette kun en konsentrat, men forhåpentligvis vil leseren kunne se tydelige likhetstrekk mellom denne krisen og de to foregående krisene i denne publiseringen. Etter andre verdenskrig var det arbeiderpartiet som satt med makten i Norge, og dette skulle de også få gjøre over en lengre periode. Dette skyldes antageligvis at økonomien gikk så ufattelig bra. Perioden 1951 til 1973 omtales gjerne som gullalderen i internasjonal økonomisk sammenheng. I denne perioden var det generelt svært lite finansiell ustabilitet verden over. Vi kan tenke oss hvordan det er å sitte som opposisjon når alt går bedre og bedre. Arbeiderpartiet kom seg fremover med økonomisk retorikk, og de klarte i høy grad også å utvikle og implementere planer. Eksempelvis fellesprogrammet, som skulle bygge Norge i årene som kom. Mer presist er det snakk om en strategisk kapitalisme. Norge ville satse på energikrevende industri, og med marshallplanene i bakhånd ble investeringene og veksten stor. Kredittreguleringer sørget for en systematisk tilføring til ønskelige sektorer. Dette ble refert til som kredittbasert statsledet finanssystem. Perioden for Norges vedkommende var preget av sterke reguleringer. Eksempelvis hadde vi en politisk styrt rente. Bretton Woods systemet sørget også for at amerikansk økonomi stod som garantist for pengesystemet. Da bretton woods brøt sammen i 1971, og OPEC sørget for en 4-dobling av oljeprisen i 1973 slo dette hardt ut på verdensøkonomien. Norge var nylig blitt en oljeprodusent, og må således kunne sies å ha vært svært heldig i dette tilfellet. En høy oljepris var bra for Norge, men omfattende nasjonale reguleringer var også en faktor som gjorde at Norge var delvis skjermet mot internasjonal økonomi. Fra og med 1978 begynte en gradvis deregulering av det sterke reguleringsregimet som hadde vart over flere tiår. Obligasjonsmarkedet og valutamarkedet ble i større grad sluppet løs, som innebar en stor økning i tilgangen på kreditt 20. Men det var ikke før i 1984 at Norge offisielt kan sies å være ekte kapitalister. Det var dette året hvor utlånstaket ble opphevet, som medførte en meget sterk utlånsvekst. Dette ble også stimulert av full fradragsberettighet på rentekostnader, noe som i praksis resulterte i negativ realrente! Galskap, men dette var av politiske årsaker umulig å fjerne. På samme måte som vi har sett i de to andre krisene i denne publiseringen har krisen fått sitt opphav ved en sterk kredittdrevet vekst. 20 Banker kunne funde seg så mye de ville internasjonalt, gitt at de tok posisjoner i valutaswaps som eliminerte valutaeksponeringen.

10 DnB NOR eksempelvis, tjente masse penger på sin meglervirksomhet. Hadde ikke Norge hatt lav arbeidsledighet kunne dette antageligvis eksplodert. Fra 1983 til 1987 var verdistigningen på Oslo Børs hele 500% 21. Bankenes beslutninger virker preget av adaptive forventinger om evig oppgang. Ikkefinansiell sektor fikk stadig større gjeldsgrad, og prosjekter i såkalte nye næringer som fiskeoppdrett og elektronikk ble svært populære. Den kraftige gjeldsoppbyggingen førte til en stadig mer sårbar finansiell struktur, i retning av en ponzi-struktur på gjelden. Vendepunktet for norsk økonomi ble fallet i oljeprisen vinteren 85/86, som medførte omlegging av den økonomiske politikken og en økt realrente av hensyn til valutakursen. Høy realrente går ikke bra sammen med høy gjeldsgrad, og ga naturlig nok økt arbeidsledighet og sparing. Antall konkurser steg stabilt helt frem til Mandag 19. oktober 1987, også kjent som black-monday, var det kaos på verdens børser. Dette gjorde at kreditttilsynet gikk grundigere til verks med tilsyn av bankene. De avdekket store tap, både på aksjer og drift, i Norges største bank - DnC. Det skulle senere vise seg at disse tapene ikke bare begrenset seg til DnC, men at dette var et utstrakt problem i hele bankvesenet. Som et varseltegn fikk vi sunnmørsbanken som hadde finansiert privat bygging av en bro og Tromsøbank som fikk solvensproblemer. Det hele utviklet seg til å bli den andre systemkrisen vi har hatt i Norge, sammen med krisen i oppgave 1. I 1991 måtte staten redde Fokus bank og Kredittkassen, to av de største bankene i Norge, og flere blant de største måtte søke hjelp fra sikringsfondet det samme året. Samlede tap beløp seg til svimlende 76 milliarder kroner. I motsetning til krisen i 1920-årene var det ikke tilløp til bank-runs under denne krisen. Dette var således en soliditetskrise fremfor en likviditetskrise som vi så på 20-tallet. Vi har sett at samtlige av krisene omtalt i denne publiseringen har kommet etter en periode med kraftig kredittdrevet vekst, som har ført til økt spekulasjonsvilje, og oppbygging av finansiell sårbarhet. Grunnlaget for veksten har typisk vært endring i profittmuligheter i form av en de facto eller de juve deregulering. Analysen forteller oss at stabiliserende institusjoner er nødt til å erstattes med noe dersom de skal fjernes. Videre har et vendepunkt typisk fulgt etter en lenger periode med adaptive forventninger og mani. Også fagfolk har oversett viktige utviklingstrekk: at Eugene Fama er så sta mhp. Markedseffisiens kan ifølge Knutsen sammenlignes med prestene som nektet å kikke i teleskopet, da galileo galilei fremsatte hypotesen om at solen var sentrum i vår galakse Knutsen og Ecklund 2000, side Sitat fritt gjengitt fra forelesning.

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? Julius Caesar: Men freely believe that which they desire I. BAKGRUNN II. KAMPEN MOT INFLASJON III. KRISER I KØ? IV. FOKUS FOR NESTE REVOLUSJON I. BAKGRUNN Revolusjon i vitenskapen

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser Grieg Investor Mandag 28. september 2009 Arne Jon Isachsen Pengemengde, inflasjon og aktivapriser 1. Kort hva som har hendt 2. Historisk tilbakeblikk 3. Strukturelle problemer 4. Hvor langt er vi kommet

Detaljer

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT? 1. ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT? UTSIKTENE FOR VERDENSØKONOMIEN FOR 2009 OG 2010 isachsen 27 november 2008 1 2. 1. Hva har hendt? 2. Fra krise i finansmarkedene til krise i

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

GLOBALE UTFORDRINGER

GLOBALE UTFORDRINGER GLOBALE UTFORDRINGER Seminar med Storebrand Med øyne mot fremtiden Roma i april 1. Hva har hendt de siste uker og måneder? 2. Hva har vi globale finansmarkeder for? 3. Nærmere om USAs unike posisjon 4.

Detaljer

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI

Sverre Knutsen. Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Sverre Knutsen Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering og Senter for Næringslivshistorie, Handelshøyskolen BI Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv Den pågående bankkrisen i USA

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer