SN/K 516 N49. Kontroll. In the Deck mating situation for the Statfjord C concrete platform

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SN/K 516 N49. Kontroll. In the Deck mating situation for the Statfjord C concrete platform"

Transkript

1 SN/K 516 N49 Kontroll Forum for Plan- og Bygningsrett Steinar Leivestad, Standards Norway In the Deck mating situation for the Statfjord C concrete platform (back ground picture, concrete Condeep structure is submerged to 6m freeboard, having full characteristic loads governing design of all wall thicknesses of cells and domes etc. with, γf = 1,2, γc = 1,25, γs = 1,15 ) Adequate safety was obtained by Adequately precise prediction models for: Loads, Load effects Resistance models This was achieved by use of best practice and up to date standards And Adequate confidence that design is actually correct Achieved by etensive control/verification by designer and client Adequate confidence that eecution is actually correct Achieved by etensive control/inspection by contractor and client and All Achieved by having personnel with adequate qualifications and eperience in all positions 1

2 Standards are: documents, established by consensus and approved by a recognized body, that provides, for common and repeated use, rules, guidelines or characteristics for activities or their results, aimed at the achievement of the optimum degree of order in a given contet (ISO/IEC) based on the consolidated results of science, technology and eperience, and aimed at the promotion of optimum community benefits. Standards in the construction area meets these criteria! voluntary documents, they are normative but not mandatory in their own capacity, but they can become mandatory when referred to by documents "higher up" in the hierarchy of regulations. Standarder på byggeområdet er - Instrument ved handel med byggevarer - Del av samfunnets infrastruktur - Instrument for kommunikasjonen i prosjekter Typer standarder; Kontraktsstandarder Prosjekteringsstandarder Beskrivelsesstandarder Utførelsesstandarder Produktstandarder Materialstandarder Prøvingsstandarder Klassifikasjonsstandarder 2

3 Standarder bør benyttes av samfunnet som et system av verktøy for å sikre byggverk som oppfyller forventningene til samfunnet; myndigheter, byggherrer og allmennheten med hensyn på sikkerhet, bestandighet og en bærekraftig bruk av resurser Samfunnsmessige forventninger uttrykt av Offentlige opinion Myndigheter (i forskrifter og tillatelser) Byggherrer (i kontrakter) Grensesnittsdokumentasjon for å påvise at de angitte forventninger oppfylles (Dekket for eksempel av Eurokode NS- EN NA etc.) Project 1 Project 2 Project 3 Tilknyttede standarder som aktuelt for de ulike Allerede siden Hammurabi har sikkerhet av byggearbeider og da også vært viktig. Skal en ordning ha aksept må den som erer ha anerkjennelse i kraft av: - sin kompetanse og - sin adferd Man må vite hvorfor ikke bare at 3

4 Mandat: Standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider Leverandører; SN/K 064 Konstruksjonssikkerhet SN/K 516 Øvrige områder Oppdraggiver: Standard Norge med Kunde: samfunnet som helet representert ved Byggverkseiere Myndigheter med byggverksansvar Brukere: Byggebransjens aktører ved Prosjekterende Utførende Byggherrer Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der benyttes for å sikre oppfyllelse av krav uavhengig av opphavet til kravet, lov, naturlov, forskrift, kontrakt, god håndtverksskikk osv. å skille rett fra galt Konstruksjonssikkerhet Eurokoder og underliggende standarder for produkter og utførelse av bærende konstruksjoner i betong, stål, Tre, mur, aluminium, jord og berg SN/K 064 Øvrige områder Brann, bygningsfysikk, lyd, osv. alle områder der inngår som del av kvalitetssystemene SN/K 516 4

5 System of European standards for WORKS Grensesnitt -samfunn -prosjekt Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Societal epectations + National legislation Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Eecution of concrete structures TC104/SC2 This figure is drawn to illustrate the situation for Concrete Works, similar figures could be drawn for Steel structures Composite steel/concrete Aluminum structures While not for Timber structures Masonry structures As these are not having satisfactory standards for the Eecution of the Works. EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards Teknisk forskrift, (TEK10) Konstruksjonssikkerhet Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det opnås Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS- EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. 5

6 Byggesaksforskriften (SAK10) 14-2 Obligatoriske krav om uavhengig I tillegg til uavhengig etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kravet b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kravet c) Geoteknikk, hvor kravet. d) Brannsikkerhet, hvor kravet.. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med anvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kravet til [uavhengig] av at standardens anvisninger for utvidet er fulgt. I disse standardene benyttes i betydningen; tiltak for å bekrefte at produkter, prosjektering eller utført arbeid er i samsvar med forutsetningene Kontroll er et sentralt element i kvalitetssikring For konstruksjonssikkerhet For alle andre forhold i et byggeprosjekt Omfatter Inspeksjon Verifikasjon Validering Gjennomgang 6

7 Konstruksjonssikkerhet Pålitelighetskomiteen SN/K 064 Kvalitetssikringsregime Defineres i Eurokode NS-EN 1990/NA Gjennomføringsregime Prosjektering beskrevet i NS-EN 1990/NA Utførelse beskrevet i utførelsesstandarder, NS-EN Stålkonstruksjoner og NS-EN13670 Betongkonstruksjoner Spesifikasjonsmåte Prosjektbeskrivelsen Poster i NS 3420 Standards as means of demonstrating compliance with reliability requirements Interface Society / construction project Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Societal epectations + National legislation Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Eecution of concrete structures TC104/SC2 For a construction project use of Eurocodes with the underlying standards for eecution and materials provide confirmation at the interface to society that structures are safe, assuming design and eecution are without flaws. EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards 7

8 Sviktsannsynlighet er tilstrekkelig lav når (R F)/ σz βreq σ Z = (σ R 2 + σ F 2 ) 1/2 d βσ Z σ Z Z σ F F βσ Z σ R R R motstand/styrke F påkjenning/ lastvirkning Z = R - F σr standardavvik motstand σf standardavvik lastvirkning β sikkerhets-inde pf r, f, z Structural failures are due to a set of reasons: risk inherent in our design procedures (β s) errors in design errors in eecution errors in use acts of God Society have no acceptance or forgiveness for the first four, hardly even the last Failures are normally due to a combination of errors, hardly ever only the first Target β -values are low, real values are ~ok! 8

9 Uttrykk kan være korrekte og presise, som ved beregning av interaksjonsfaktor kyy til uttrykk (6.61) og (6.62) C med C yy og my = 1 + C mlt 1 ( w 1) y b LT µ y N N 2 = 0,5 a Ed cr,y 1,6 w LT y 1 C λ C 2 0 yy 2 my χ λ LT ma M M y,ed µ 1,6 w y pl,y,rd y C = 2 my M M λ 1 2 ma z,ed pl,z,rd 1 n χ pl y N N b cr Ed N N LT, y cr Ed, y W W el,y pl,y men skulle sannsynligheten for at det gjøres feil være for stor, så settes hele sikkerhetssystemet overstyr [derfor!!] We have the building blocks for a reliability management system, but we have nowhere established a coherent system, nor invited the member states to do so, this is area of Member State competence FROM EN 1990 Anne B EN 1090 EN CC1 RC1 DSL1 IL1 EXC1 CC2 RC2 DSL2 IL2 EXC2 CC3 RC3 DSL3 IL3 EXC3 9

10 The control pyramid in a project Simplistic based on EN 1990 Anne B building blocks CC3/RC3 INDEPENDENT DSL3 / IL3 CC2/RC2 INTERNAL SYSTEMATIC DSL2 / IL2 CC1/RC1 SELF DSL1 CHECKING IL1 Quality in a project should come from below, as good work from the very start. Kontroll er innenfor systemet av standarder et hjelpemiddel for å sikre at ting blir riktig, i byggemyndighetenes system er uavhengig primært en metode for å bekrefte at ting er riktig, der systemet standardene gir er et WPC (Works Production Control) system som avgjør nødvendig omfang for den uavhengige en. Kontrollklasse/Utførelsesklasse 3 [CC3/RC3 + spesiell teknologi] Byggherrens kvalitetssystem [2. og 3. parts] Uavhengig /tredjeparts Utvidet / andreparts Kontrollklasse/Utførelsesklasse 2 [CC2/RC2] Foretakets interne kvalitetssystem Kontrollklasse/Utførelsesklasse 1 [CC1/RC1] Foretakets interne kvalitetssystem INTERNAL DSL2 INDEPENDENT DSL3 / IL3 SYSTEMATIC IL2 Grensesnitt mellom prosjekt og byggemyndighet for tilsyn uavhengig SELF DSL1 CHECKING / IL1 Kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra. 10

11 Krav til av prosjektering og utførelse i NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 1) Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) osv. utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. NA.A1.3.1(901) Pålitelighetsklasser Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall Pålitelighetsklasse (CC/RC) Dammer () Marine konstruksjoner for petroleumsindustrien () Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller 1) () () Veg- og jernbanebruer Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesentere, forsamlingslokaler, osv.) Kai- og havneanlegg () Tårn, master, skorsteiner, siloer () Industrianlegg () Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv. () Fiskerihavner og -anlegg () Landbruksbygg () Feste av kledninger, taktekking og lignende komponenter () Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og 1) () oversiktlige grunnforhold Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv. Kaier og fortøyningsanlegg for sport og fritid 1) Ved vurdering av pålitelighetsklasse for grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg skal det også tas hensyn til omkringliggende områder og byggverk. () 11

12 NA.A1.3.1 (902) Kvalitetssystem NA.A1(902.1) Ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig. NA.A1 (902.2) Kvalitetssystemet skal spesifisere krav for: organisasjon; personell; prosjektering, omfang og dokumentasjon av beregninger; prosjekterings; av materialer og komponenter; av utførelse; under bruk; dokumentasjon av; prosjekterings, av utførelse og under bruk. NA.A1 (902.3) Det forutsettes at egnede kvalitetssikringstiltak gjennomføres i samsvar med kvalitetssystemets krav for å sikre at konstruksjonen oppfyller de krav og forutsetninger som er fastsatt i prosjekteringen. NA.A1.3.1 (903) Prosjekterings NA.A1 (903.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjonsdelens pålitelighetsklasse, er krav til prosjekterings klassifisert som Begrenset, Normal, eller Utvidet Kontroll i klasse Begrenset prosjekterings omfatter av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold. Kontroll i klasse Normal prosjekterings omfatter i tillegg til som angitt i (903.2), også av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at funksjonskravene blir oppfylt; lastantakelser og beregningsmodeller for laster; modeller for konstruksjonsanalyse og beregning av lastvirkninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold for å bestemme karakteristiske parametere. Kontroll i klasse Utvidet prosjekterings omfatter i tillegg til som angitt i (903.3), også av: relevans av antatte materialegenskaper; spesifikasjon av lastantakelser og tilhørende beregningsmodeller; tilleggs av konstruksjonsberegninger ved å utføre tilstrekkelige uavhengige beregninger; at krav til utførelses er relevante. 12

13 NA.A1.3.1(904) Utførelses NA.A1(904.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjonsdelens pålitelighetsklasse er kravene til utførelses klassifisert som Begrenset (B), Normal (N) eller Utvidet (U) Med klassen begrenset menes en som skal omfatte alt utført arbeid, og som kan utføres av personen eller foretaket som utførte arbeidet, dvs. en basis. Med klassen normal menes at det i tillegg til ovennevnte basis skal utføres en intern systematisk og regelmessig med faste rutiner i foretaket som utfører arbeidet, dvs. både basis og intern systematisk. Med klassen utvidet menes at det i tillegg til de to ovennevnte ene, basis og intern systematisk, skal utføres en uavhengig ved et annet foretak som er uavhengig av foretaket som utførte arbeidet, dvs. basis, intern systematisk og uavhengig. NA.A1(904.3) Punkter og omfang av som skal foretas under utførelsen, er gitt i de ulike standardene for utførelse. Kontroll i utførelsesstandarder (NS 3465) 12.1 Kontrollklasser (1) Tilsyn og skal sikre at arbeidene utføres i samsvar med denne standarden og med bestemmelsene i produksjonsunderlaget. (2) Kontroll i denne sammenheng betyr å påvise samsvar av egenskapene til produkter og materialer som skal brukes, samt å ere utførelsen av alle arbeider som omfattes av denne standarden. (3) Kontroll av arbeidet skal utføres i henhold til produksjonsunderlaget i en av følgende tre klasser: Begrenset Normal Utvidet (4) For arbeider i alle klasser skal det utførende foretaket forestå en av arbeidene i overensstemmelse med kravene i tabell 3 og 4. (5) Den utførende skal legge til rette slik at de som skal utføre uavhengig, kan utføre sitt arbeid, se tillegg G. 13

14 Kontroll av utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN 13670/NA Type Part som utfører en Tabell NA. 3 Type og dokumentasjon av denne Utførelsesklasse 1 Utførelsesklasse 2 Utførelsesklasse 3 Visuell og målinger på stikkprøvebasis Operatørens egen (Basis) Visuell og systematiske og regelmessige målinger av viktige arbeider Operatørens egen (Basis) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk ) Kontroll i regi av byggherren (utvidet ) Omfang Alle arbeider I tillegg til basisen skal det utføres en systematisk og regelmessig av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøve i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollrapport Kreves ikke Kreves For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer eres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal minst bekrefte at den utførendes interne systematiske blir utført og dokumentert. "Som bygget" Kreves ikke I samsvar med produksjonsunderlaget Visuell. Detaljert av alle arbeider som er av betydning for bæreevnen og bestandigheten til konstruksjonen Operatørens egen (Basis) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk ) Kontroll i regi av byggherren (utvidet ) I tillegg til basisen skal det utføres en systematisk og regelmessig av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeider av betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Dette omfatter av forskaling, armering, rengjøring før støp, betong, utstøping og herdetiltak, oppspenning, injisering osv. For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer eres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal omfatte av alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøve i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollen skal bekrefte at den utførendes interne systematiske blir utført og dokumentert. MERKNAD Det er her angitt bestemmelser om minste omfang av i byggherrens regi. Øvrige bestemmelser om denne formen vil være gitt i NS-EN 1990/NA. Denne formen var tidligere betegnet "uavhengig ", den termen vil kun bli benyttet i forbindelse med krav om obligatorisk uavhengig i henhold til byggeforskriftene. Kontroll av materialer og produkter (NS-EN 13670) (1) Det forutsettes at det utarbeides en detaljert plan som identifiserer all, overvåking og prøving som er nødvendig for å påvise at kvaliteten som kreves, er oppnådd. En plan for hvert punkt bør angi: kravene; referansene til standarden og produksjonsunderlaget; metoden for, overvåking eller prøving; definisjonen av område; hyppigheten av, overvåking eller prøving; godkjenningskriteriene; dokumentasjonen; ansvarlig ør; eventuell utført av bestiller. En plan kan utarbeides som en oversiktstabell med referanser til prosedyrene og instruksene som gir detaljene for, overvåking og prøving. 14

15 Prising av NS 3420 NS 3420 Støping, herding og overflatebearbeiding av plasstøpt betong Prisen inkluderer prøving, og dokumentasjon i henhold til spesifisert klasse MERKNAD Den uavhengige en i klasse Utvidet dekkes ikke av enhetsprisene. Prøving, e2) Betongarbeider inndeles med hensyn til arbeidsledelse og i tre klasser Utvidet ; Normal ; Begrenset. MERKNAD Hvilken klasse som gjelder, fremgår av postgrunnlaget, se matrise LG:3. Siffer i koden Matrise LG:3 Kontrollkrav 1 KONTROLLKLASSE BEGRENSET KONTROLL 2 KONTROLLKLASSE NORMAL KONTROLL 3 KONTROLLKLASSE UTVIDET KONTROLL 9 Andre krav - må spesifiseres LG PLASSTØPT NORMALBETONG KONSTRUKSJONSDEL: {Matrise LG1.1:1} FASTHETSKLASSE: {Matrise LG:1} BESTANDIGHETSKLASSE: {Matrise LG:2} KONTROLLKRAV: {Matrise LG:3} KLORIDKLASSE: {Matrise LG:4} HERDETILTAK: {Matrise LG:5} Krav til av prosjektering og utførelse i NS-EN 1990/NA Endringer?? Kontrollklasse 1) CC1/RC1 UTF 1 CC2/RC2 UTF 2 CC3/RC3 UTF 3 Prosjektering Kontrollform Utførelse Grunnleggende (DSL 1) 1) Kollega (DSL 2) 1) Utvidet 1), 2) (DSL 3) Basis (IL 1) 1) Intern systematisk (IL 2) 1) Utvidet (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves enkel kreves kreves kreves full kreves kreves kreves 3) enkel kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som utvidet prosjekterings eller som utvidet kollega (??) 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) osv. utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. full 15

16 6 Illustration of the effect of control on the β value due to reduced variability on load-effects and resistance. 5 Compared to use of load factors γ FI = 0,9-1,0-1,1. Diagrams from Milan Holicky β Strict, inspection (illustration) 5 4 β = 3,8 A B C Normal inspection χ Control is sustainable and we remove gross errors β β = 4,3 γfi = 0,9-1,0-1,1. RC3 5 4 Low, inspection (illustration) 4 β = 3,8 RC2 RC1 3 β = 3,3 χ Kontroll; skisse til Norsk Standard for som IKKE angår konstruksjonssikkerhet 16

17 Mandat Komiteen skal utarbeide en standard for gjennomføring av av prosjektering og utførelse av byggearbeider, med sikte på å sikre kvaliteten i byggeprosjekter. Bruk av standarden skal oppfylle kravene til uavhengig i ny Byggesaksforskrift. Komiteen skal utvikle en norsk standard som: består av en normativ hoveddel og flere normative tillegg. Den normative hoveddelen skal være felles for all uavhengig av fagområde og fase. De normative tilleggene gjelder for de ulike områder standarden skal dekke. holdes så enkel og så operativ som man kan finne forenlig med samtidig å gi et system som gir tilstrekkelig sikkerhet for at arbeider av betydning blir prosjektert og utført i henhold til forutsetningene. gir grunnlag for uavhengig som angitt i pbl med forskrifter eventuelt tilrettelegges for registrering i nasjonal database som del av arbeidet vurdere krav som må stilles til dokumentasjon Kontroll skisse til standard For denne standarden er det ikke pålitelighet og risiko for sammenbrudd med skade på mennesker som er innfallsvinkelen, men Arbeider inndeles etter sin viktighet i det ferdige bygg, ut fra betydningen for byggverkets bestandighet, risiko for skader som påvirker brukernes helse, risiko for skade på miljø og risiko for skade som forringer byggverkets verdi betydelig. 17

18 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Innhold / Forord 1 Omfang 2 Normative referanser 3 Definisjoner 4 Kontrollklasser Normativ del 7 sider 4.1 Indikatorer for 4.2 Kontrollklasser 5 Metoder for gjennomføring 5.1 Kontrollformer 5.2 Kontrollsystem 6 Kontrollomfang 6.1 Generelt 6.2 Intern 6.3 Ekstern 7 Organisatoriske forhold 7.1 Generelt 7.2 Intern 7.3 Ekstern 8 Kompetansekrav 8.1 Generelt 6.2 Intern 6.3 Ekstern 9 Dokumentasjon 9.1 Generelt Tillegg A (normativt) Brannsikkerhet Tillegg B (normativt) Fasade og bygningshud Tillegg C (normativt) Fukt/våtromsarbeider Tillegg D (normativt) Ventilasjon og klimainsatallasjoner Tillegg E (normativt) Lyd/støy Tillegg F (normativt) Terrengarbeider Tillegg G (normativt) Universell utforming Tillegg? (informativt?) Småhus/boliger Tillegg Å (normativt?) Krav til kvalitetssikringssystem (hvis normativ) Normative tillegg hver 2-5 sider Kontrollklasser Kontrollklasse a Indikatorer / beskrivelse 1 Kontrollklasse 1 kan benyttes for enkle, alminnelige arbeider som kan dekkes av god håndverksmessig utførelse, og der konsekvensen av feil er liten. 2 Kontrollklasse 2 benyttes for de arbeider som ikke enten kan plasseres i klasse 1 eller skal plasseres i klasse 3. 3 Kontrollklasse 3 skal benyttes for viktige og kritiske arbeider som innebærer en stor sannsynlighet for feil som fører til skader eller andre ulemper, eller der konsekvensen av slike feil er stor. a Kontrollklasse benyttes i forbindelse med angivelse av behov for de ulike arbeider. Den er ikke direkte knyttet til byggearbeidets tiltaksklasse, men det kan ofte være hensiktsmessig å velge klasse med samme nivå som aktuell tiltaksklasse. Det er allikevel slik at selv innenfor byggearbeider i tiltaksklasse 1 vil det finnes arbeider som har høy viktighet og krever i klasse 2 eller endog klasse 3, og vise versa for arbeider i tiltaksklasse 3. 18

19 TILTAKSKLASSER OG KONTROLLKLASSER (Illustrasjon) Stor konsekvens TK 3 TK 3 N H U H K L N Midde ls konsekvens N H TK 3 L N Liten konsekvens N H TK 3 L N Liten vanskelighetsgrad Middels vanskelighetsgrad Stor vanskelighetsgrad Kontrollformer Intern Kontroll i foretakenes regi som del av kvalitetssikringssystemene for enkeltforetak eller grupper. Ekstern Kontroll i byggherrens regi Kontrollform egen (0.parts) Intern systematisk (1.parts) - fag - tverrfaglig i det enkelte foretak eller i prosjektgruppe a ekstern - utvidet (2.parts) - uavhengig (3.parts) Beskrivelse Kontroll av eget arbeid utført av den enkelte som utfører, eventuelt bidrar til, et arbeid. Kontroll utført internt i det enkelte foretak etter faste systematiske rutiner. - Fag utføres av kvalifisert personell, som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som eres. - Tverrfaglig utføres av personell aktive i arbeidet som eres, mot grensesnitt til alle aktuelle aktører i prosjektet. Kontrollen kan ha form av flerfaglig b. Kontroll utført i det enkelte prosjekt i regi av byggherren. - Utvidet utføres av byggherrens eget fagpersonale eller med andre aktører/foretak som har en tilstrekkelig avstand i forhold til det arbeid som eres. - Uavhengig. For enkelte deler av arbeidet stilles det krav om organisatorisk uavhengighet, jf 7.1 for å oppfylle byggeforskriftens krav til obligatorisk uavhengig a Der det er flere foretak involvert med felles grensesnitt, for eksempel i en prosjekteringsgruppe eller et arbeidsfellesskap, skal tverrfaglig gjennomføres i 19

20 Fag og tverrfaglig Foretak A, B og C Fag fyller hele sirkelen for hvert enkelt foretak Tverrfaglig dekker bare grensesnitt med overlapp Flerfaglig hvor frivillig A, B og C går sammen om alt Tverrfaglig A og B, grensesnitt Fag foretak A (alle fag i As kontrakt) Tverrfaglig A og B, grensesnitt Fag foretak C (alle fag i Cs kontrakt) Fag foretak B (alle fag i Bs kontrakt) Tverrfaglig B og C, grensesnitt Tverrfaglig A, B og C, grensesnitt Kontrollsystem for intern og ekstern Kontrollklasse Individuell Intern Kontrollform Interne systematiske rutiner Ekstern Egen Fag Tverrfaglig Utvidet Uavhengig 1 Kreves Delvis a) 2 Kreves Kreves Kreves Delvis b) 3 Kreves Kreves Kreves Kreves Kreves c) a) Også arbeider i klasse 1 skal omfattes av den interne systematiske en i henhold til etablerte kvalitetssikringsrutiner i det aktuelle foretaket, men denne standarden angir ikke spesielle punkter som skal omfattes. b) Også i klasse 2 skal det i det enkelte byggeprosjektet finnes prosedyrer for ekstern som bekrefter at den intern systematiske en gjennomføres og dokumenteres. c) Der det gjennomføres utvidet i beskrevet omfang kan kravet til uavhengige begrenses til en av at den utvidede en gjennomføres og dokumenteres minst i slikt omfang som denne standarden krever, alternativt der det er hensiktsmessig kan utvidet utføres som uavhengig. 20

21 6. Kontrollomfang 6.1 Generelt Kontroll skal utføres i et slikt omfang at den kan sikre at de ulike arbeider, prosjektering og utførelse, er slik som det er forutsatt ved bruk av aktuelle Norsk Standard for prosjektering, beskrivelse og utførelse, og at dermed den forutsatte kvalitet er oppnådd. Kontroll foretas i forhold til etablerte krav som gjelder i prosjektet; myndighetskrav, byggherrekrav og krav gitt i prosjekterings og produksjonsunderlag samt i den grad det er aktuelt god anerkjent praksis. Kontrollomfanget for de ulike formene kan tilpasses de funn som gjøres, og normalt slik at omfanget kan reduseres på høyere trinn i kjeden basert på dokumentasjon av utført på de tidligere trinn i kjeden. Kontroll utføres på de tidspunkter som er mest hensiktsmessige for å sikre at byggverket oppfyller de gitte krav, og på en måte som bidrar til flyt i arbeidsprosessene. Det vil ofte være hensiktsmessig at det utføres på viktige milepæler i prosjektet. Milepæler kan være overgangen mellom ulike faser i prosjekteringen, eller for utførelsen: forut for igangsetting av montasjearbeider, funksjons av montert utstyr, eller ved overføring av arbeid mellom ulike aktører. 6.2 Intern Egen skal utføres av alle arbeidsopperasjoner uavhengig av klasse. Intern systematisk i klasse 2 og 3 skal utføres som: - fag av alle arbeidsopperasjoner, omfanget kan tilpasses det arbeid som utføres, arbeidstokkens kompetanse og erfaring ut fra de observasjoner som gjøres, men slik at det etableres tilstrekkelig sikkerhet for at det utførte arbeid fyller kravene. Det forventes et mer omfattende omfang av slik i klasse 3 enn i klasse 2. - tverrfaglig som omfatter identifisering av grensesnitt og av samsvar i forutsetninger og løsninger mellom fagene, utføres som dokument, kollisjons etter rutiner som etableres i prosjektet. Det skal eres at individuell utføres i fullt omfang. 21

22 6.3 Ekstern Utvidet skal utføres av alle arbeidsopperasjoner i klasse 3, omfanget kan tilpasses de observasjoner som gjøres og kan ha karakter av omfattende stikkprøve i tilfeller hvor erfaringene tillater det, der det finnes feil/avvik av betydning skal omfanget tilpasses. Kontroll skal utføres i slikt omfang at det etableres tilfredsstillende sikkerhet for at det utførte arbeid fyller kravene. Kvalitetsrevisjon kan benyttes som ett av elementene i den utvidete en. Det skal eres at det er utarbeidet et tilstrekkelig grundig prosjekterings og produksjonsunderlag til å sikre at arbeidene blir korrekt utført. For punkter i klasse 3 skal den utvidede en forta en vurdering av produksjonsunderlagets egnethet, om nødvendig ved av beregninger. Det skal eres at intern systematisk utføres i tilstrekkelig omfang, og at dette gjøres etter rutiner som er tilpasset det aktuelle prosjektet og gir den forutsatte sikkerhet for at krav i denne standarden blir oppfylt. For arbeider som forutsetter uavhengig skal kvalitetssikringsrutinene som benyttes i prosjektet for prosjektering og utførelse vurderes. Uavhengig skal bekrefte at arbeider som det er angitt krav til i forskrift og denne standarden er ert og er dokumentert. Dersom det ikke utføres utvidet skal den uavhengige en ha samme omfang som beskrevet for utvidet. 7. Organisatoriske forhold 7.1 Generelt Kontroll i de ulike foretak som er aktører i et byggeprosjekt skal utføres i henhold til etablerte rutiner for kvalitetssikring i foretakene, og skal gjennomføres under et overordnet tilsyn av en utpekt leder for en i det enkelte prosjekt. Prosjektleder i et foretak kan være eder for foretakets intern i prosjektet. Det skal foreligge klare ansvars og kommunikasjonslinjer, der avvik avdekket ved rapporteres, registreres og lukkes etter avviksbehandling. Feil som rettes umiddelart trenger normalt ingen avviksbehandling. Det skal utarbeides en plan der det fremgår hvilken klasse som gjelder for de ulike arbeider. Ved arbeider i klasse 3 skal den som forestår den utvidede en, og der det er aktuelt uavhengig, holdes løpende orientert i god tid og slik at det er nødvendig adkomst og tilstrekkelig tid til å gjennomføre. MERKNAD Uavhengig for arbeider som eres i henhold til denne standarden er i all hovedsak en registrering og bekreftelse av at utvidet blir gjennomført, og har derfor kun et begrenset behov for varsling og adkomst for å utføre fysisk arbeid. 22

23 7.2 Intern Egen utføres av den som har utført et arbeid, der arbeidet er utført av et arbeidslag kan arbeidet eres av arbeidslagets leder dersom det er mest hensiktsmessig. Intern systematisk i klasse 2 og 3 skal utføres som: - fag som skal utføres av personer som ikke har deltatt direkte i den tekniske planleggingen eller gjennomføringen av det arbeidet som skal eres. Det kan benyttes personell som er aktive i det aktuelle prosjektet, men med andre arbeidsoppgaver, dersom dette er i overensstemmelse med de etablerte rutiner i foretaket. Merknad: For at den interne systematiske en skal ha verdi er det nødvendig at den som utfører en ikke har deltatt i det arbeidet som skal eres på en slik måte at det ikke representerer et nytt par øyne. - tverrfaglig som utføres av det personell som har best kjennskap til de potensielle problemer i forbindelse med grensesnittene mellom de ulike berørte fag. 7.3 Ekstern Utvidet skal utføres av personell som har en tilstrekkelig avstand i forhold til det arbeid som eres, enten av byggherrens egen organisasjon eller av et særskilt engasjert foretak. Det bør normalt være et annet foretak enn det som utførte det arbeidet som eres, men kan være et foretak som har andre oppgaver innenfor samme byggeprosjekt. Utvidet organiseres i regi av byggherren og rapporteres til byggherren. MERKNAD: Kravet om tilstrekkelig avstand skal forhindre at det er bindinger mellom den erende og den erte, dette er ikke til hinder for at foretak med oppgaver i et byggeprosjekt også kan foreta utvidet i samme byggeprosjekt. Det vil ofte kunne være hensiktsmessig at den som har utarbeidet et produksjonsunderlag for et arbeid erer at arbeidet er utført i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, og at det ferdige system fyller de spesifiserte krav. Uavhengig skal utføres av personell i foretak som er organisatorisk/forretningsmessig uavhengig av det/de foretak som har utført arbeidet som skal eres. Uavhengig organiseres i regi av tiltakshaver og rapporteres til tiltakshaver. Merknad: Der det utføres uavhengig basert på krav i byggeforskriften forutsetter forskriften at avvik som ikke blir lukket i prosjektet skal rapporteres til den kommunale bygningsmyndigheten. For de ulike områder angis punkter i de normative tilleggene, for enkelte typer av målinger kan det være stillet krav om at disse skal utføres av uavhengige institusjoner, eller at målingene skal utføres under overvåkning av en utvidet eller uavhengig. 23

24 8. Kompetansekrav 8.1 Generelt Den som skal lede og utføre skal ha tilstrekkelig kompetanse, utdannelse og erfaring, til å vurdere om arbeidet er riktig utført. Kompetanse skal dokumenteres. 8.2 Intern Leder for intern skal ha slik kompetanse at han kan se til at fag og tverrfaglig utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang til å sikre kvaliteten på det utførte arbeid. Egen, den som utfører et arbeid skal ha den nødvendige kompetanse til å utføre arbeidet, det stilles ingen ekstra krav i forbindelse med å ere eget arbeid. Fag skal utføres av personell med tilstrekkelig faginnsikt til å ere at kravene som stilles er oppfylt. Der det er gitt kompetansekrav for å utføre et arbeid i Norsk Standard gjelder disse kravene i den grad de er aktuelle også for den som skal ere. Ved av utførelse for punkter i klasse 3 bør, der dette er relevant, den som erer i tillegg ha solid håndtverksmessig kompetanse og erfaring og eventuelt fagbrev. 8.3 Ekstern Utvidet og uavhengig skal utføres av personell med den nødvendige faginnsikt, ved av utførelse er hovedsiktemålet å påse overensstemmelse med produksjonsunderlaget, det legges derfor hovedvekt vekt på slik kompetanse som kan sikre dette. 9. Dokumentasjon 9.1 Generelt All utført skal dokumenteres, herunder rapporter og sluttrapport. Egen kan dokumenteres med rutiner tilpasset arbeidsoppgavenes art og viktighet, der det er hensiktsmessig gjerne på en enkel form, sjekklister vil normalt ikke være nødvendig. Intern systematisk skal dokumenteres med rapporter. Kontrollen skal bekrefte at individuell har vært utført. Utvidet skal dokumenteres med rapporter. Kontrollen skal bekrefte at intern systematisk har vært utført. Uavhengig skal dokumenteres med rapporter. Kontrollen skal bekrefte at utvidet har vært utført, alternativt at den intern systematisk har vært utført. Det skal utarbeides en sluttrapport for utført, den skal gi en oppsummering av arbeidet, angi hva som er ert, angi eventuelle avvik og bekrefte at disse er lukket. [Merknad, forskriften synes noe upresis om i hvilket omfang dette kreves, event. bare der det kreves obligatorisk uavhengig?] Det skal legges til rette for at resultater/funn fra utført kan registreres i nasjonal database (pt. hos SINTEF Byggforsk) der dette er hensiktsmessig. Dokumentasjon av utført skal utarbeides slik at det foreligger et enkelt grensesnitt for utførelse av eventuelt kommunalt tilsyn. 24

25 Normative tillegg, innhold Kriterier for valg av klasse Kontrollpunkter (liste) Kontrollomfang Intern Ekstern Kompetansekrav Dokumentasjon Tillegg A (normativt) Brannsikkerhet A1 Kriterier for valg av klasse Kriterier for å bestemme minste akseptable omfang av Tabell A1 Kontrollklasse Kriterier Brannklasse 1 og risikoklasse 1,2,4 Ingen fravik fra veiledning til TEK Brannklasse 1 og risikoklasse 3,5,6 eller brannklasse 2 og risikoklasse 1,2,4 Ingen fravik fra veiledning til TEK Konseptprosjektering Kontrollklasse Detaljprosjektering Utførelse a 2 2 Øvrige kombinasjoner av BKL og RKL 3 a 2 b 2 b og/eller fravik fra veiledning til TEK a I tillegg til utvidet foretas en uavhengig i henhold til denne standarden. b I brannklasse 4 skal klasse 3 vurderes særskilt og kan eventuelt differensieres for hvert enkelt punkt. 25

26 A2 Kontrollpunkter Kontrollpunkt Konseptprosjektering Detaljprosjektering Utførelse Forutsetninger for konseptprosjekteringen: Byggverkets risikoklasse(r), brannklasse(r), bruksbegrensninger (persontall osv.), brannenergi Planløsning og plassering (oversiktlighet, seksjonering, brannvegg, branncelleinndeling, plassering av rømningsveier osv.) Prosjekteringsdokumentasjon (oversiktlighet, fravik identifisert og behandlet, osv.) Bærende konstruksjoners brannmotstand og stabilitet (se også NS-EN 1990/NA m.v.) Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner Seksjoneringsveggers og brannveggers brannmotstand og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Rømningsveiers brannmotstand, overflater, utforming Øvrige branncellers brannmotstand, brannenergi, overflater, utforming Brannklassifiserte elementer i brannskiller (dører, porter, vinduer, osv.) Brannalarmanlegg (dekning, type, forriglinger) Aktive branntiltak som styres av brannalarmanlegg Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann (Utførelse: funksjons av forriglinger ift alarmanlegg/slokkeanlegg) Slokkeanlegg (dekning, brannenergi, andre bruksbegrensninger) Røykventilasjon (glassgårder, trapperom, trykksetting, trykkavlastning, osv) X X Ledesystem (omfang, høyt- eller lavtsittende, osv) X Funksjons av alle aktive branntiltak (brannalarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledeystem, osv) Branntetting/brannisolering av føringsveier for tekniske anlegg (bør denne overvåkes/bevitnes som del av en utvidet??) (bør denne overvåkes/bevitnes som del av en utvidet??) Brannslokkeutstyr (dekning, type) X Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (avklaring med brannvesen (konsept), laster/utforming kjøreveier, brannheiser, tørropplegg) X Forutsetninger for drift av byggverket (FDV) Systematikk i regimet Både konstruksjonssikkerhet og andre forhold Input fra NS i Normative tillegg Pålitelighetsklasse (konstr.) Kontrollklasse (øvrige) Tilleggsbehov hos byggherre Utførelsesklasse (konstr.) Kontrollklasse (Øvrige) Kontrollsystem med Kontrollformer Klasse 1 Klasse 3 Klasse 2 26

27 Fra område til detaljkrav Kontrollområde (fagområde) For eksempel våtrom Kontrollpunkter innenfor området Kontrollpunkt 1 For eksempel bad Kontrollpunkt 2, 3, 4... Kontrolldetaljer i punkt 1 For eksempel - Diffusjonssperre - Membran - Fall mot sluk 27

28 Our new spam filter for poor quality and missing qualifications THANK YOU FOR YOUR ATTENTION 28

Generelt om kontroll

Generelt om kontroll 26.11. Norsk bygningsfysikkdag Kvalitetssikring, prosjektkontroll og nye krav til obligatorisk uavhengig kontroll hvordan kan dette gjennomføres? Olav Ø. Berge STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Generelt om

Detaljer

Kontroll av prosjektering og utførelse

Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av prosjektering og utførelse dagens og fremtidige regler Steinar Leivestad, Standard Norge 2010-10-28 Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der kontroll benyttes for å sikre oppfyllelse

Detaljer

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og regime Steinar Leivestad, Standards Norway 2011-01-06 SAK10 1-1 Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Steinar Leivestad, Standard Norge September 2011 Kontroll har vært en naturlig del av våre standarder på byggeområdet helt siden starten

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Lover, forskrifter og standarder (1) Foreleser:

Detaljer

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Mal for NS/oversatt ISO i én spalte SN/K 56 N79 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre etterbehandling

Detaljer

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge NS-EN 1090-2 Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner Roald Sægrov Standard Norge Felles europeiske standarder NS-EN 1090-2, gjeldende f.o.m Oktober 2008 NS 3464 trekkes tilbake f.o.m 1. april

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato 22.02.2011 Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Generelt om nye standarder for prosjektering

Generelt om nye standarder for prosjektering EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som

Detaljer

Hvordan oppnås ønsket pålitelighet for konstruksjoner. Steinar Leivestad, Standard Norge

Hvordan oppnås ønsket pålitelighet for konstruksjoner. Steinar Leivestad, Standard Norge Hvordan oppnås ønsket pålitelighet for konstruksjoner Steinar Leivestad, Standard Norge 2015-12-09 In the Deck mating situation for the Statfjord C concrete platform (back ground picture, concrete Condeep

Detaljer

Teknisk kvalitetskontroll

Teknisk kvalitetskontroll Teknisk kvalitetskontroll Kritiske prosesser - BETONG Ved Reidar Kompen Formål med kontroll Avdekke behov for korreksjon av produksjonen mens det ennå er tid, før uopprettelige konsekvenser Dokumentere

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

«Uavhengig kontroll har byggherren sovet i timen?»

«Uavhengig kontroll har byggherren sovet i timen?» «Uavhengig har byggherren sovet i timen?» Hvordan vil vi forholde oss til de kommende kravene? Erling Malm, Asker kommune, 181 NS 8450 Uavhengig - en vil kunne utføres i regi av byggherren - med foretak

Detaljer

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2016 Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Innledning

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

Bestemmelse av permanentsikring er det nok å synse? Hva krever Eurokode 7. Roger Olsson og Arild Palmström

Bestemmelse av permanentsikring er det nok å synse? Hva krever Eurokode 7. Roger Olsson og Arild Palmström Bestemmelse av permanentsikring er det nok å synse? Hva krever Eurokode 7 Roger Olsson og Arild Palmström Er det nok å synse? Hva er det vi synser? Mener vi virkelige at vi synser når vi bestemmer permanent

Detaljer

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Innholdsfortegnelse Innledning!...!2! DEL I Generell informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner!...!3! Hva er prefabrikkerte stålkonstruksjoner?!...!3!

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS

KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Prosjektnummer 1120789 Dato 12.10.12 OVERORDNET BRANNSIKRINGSSTRATEGI KONTORBYGG OG FORSAMLINGSLOKALE - UIS Kontorbygg og forsamlingslokale UiS Overordnet brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: 1120789 Oppdragsgiver:

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? 07.04.2014. 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? 07.04.2014. 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? MARTIN STRAND, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 03.04.2014, Mastemyr, Våtromsdagene Agenda 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon 2. Krav til byggevarer

Detaljer

Kvalitativ analyse når og hvorfor?

Kvalitativ analyse når og hvorfor? Kvalitativ analyse når og hvorfor? Tommy Lundegaard Avd.leder brannsikkerhet siv.ing 1 Kvalitativ analyse Definisjon kvalitativ - som angår, har sammenheng med en kvalitet, til forskjell fra kvantitativ,

Detaljer

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Byggverkets livsløp - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi B Detalj- prosjektering C U6ørelse D Bruk A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY. Utgave: 1 Dato:

KVINNHERAD KOMMUNE KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY. Utgave: 1 Dato: KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSE KAI BORGUNDØY Utgave: 1 Dato: 2017-01-03 KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL UTFØRELSEKAI BORGUNDØY 1 DOKUMENTINFORMASJON KONTROLLRAPPORT UAVHENGIG KONTROLL

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn

Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn Brannteknisk prosjektering. Preakseptert eller analyse? Tilsyn TROND S. ANDERSEN og MARIT HENRIKSDATTER Innhold og begrensninger Innhold Oppdeling i tiltaksklasser 1. enkle tilsyn med PRO Fravik fra preaksepterte

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Forskrift om Brannforebygging (FOB)

Forskrift om Brannforebygging (FOB) Forskrift om Brannforebygging (FOB) - Hva er nytt og hva innebærer dette? Håkon Winterseth Faglig leder, Firesafe Styreleder, Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) Historisk perspektiv 1990 Forskrift Om

Detaljer

Obligatorisk uavhengig kontroll i byggevirksomheten

Obligatorisk uavhengig kontroll i byggevirksomheten Obligatorisk uavhengig kontroll i byggevirksomheten Entrepriseforeningen 25.2.2013 Morten Meyer, Kvalitetssjef Boligprodusentenes Forening Anslag for feil og mangler År Feil og mangler i bygg og anlegg

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Forventninger til dokumentasjon. Har vi for store forventninger til dokumentasjon av produkter og løsninger?

Forventninger til dokumentasjon. Har vi for store forventninger til dokumentasjon av produkter og løsninger? Forventninger til dokumentasjon Har vi for store forventninger til dokumentasjon av produkter og løsninger? TEK 2 -dokumentasjon av oppfyllelse av krav 2-1 Verifikasjon av funksjonskrav (ytelseskrav i

Detaljer

5 Gjennomføring av kontroll

5 Gjennomføring av kontroll 5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018 Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til

Detaljer

Tilsyn i byggesaker. Teknisk tilsyn. Ulovlighetsoppfølging

Tilsyn i byggesaker. Teknisk tilsyn. Ulovlighetsoppfølging Tilsyn i byggesaker Teknisk tilsyn Ulovlighetsoppfølging Et lite utdrag fra pbl kap 25 Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Bruddvirksomhet Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning

Detaljer

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann

Detaljer

Jernbaneverket Fagdag geoteknikk

Jernbaneverket Fagdag geoteknikk Jernbaneverket Fagdag geoteknikk Vegvesenets kontrollordning for geoteknisk prosjektering Frode Oset Geoteknikk- og skredseksjonen TMT Vegdirektoratet Kontrollordning for geoteknisk prosjektering Knyttes

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

V.1. Kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter

V.1. Kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter Vedlegg side 1 Vedlegg til avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og akseptert elektroforetak om kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy og lasteskip med største

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler?

Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler? Gustav Pillgram Larsen assisterende direktør Statens

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.

Detaljer

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.

Detaljer

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD 2019.01.16 Oppsummering (1) For tiltak etter plan- og bygningsloven skal søknad, prosjektering og utførelse forestås av foretak med ansvarsrett (med noen unntak)

Detaljer

Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler. Trond Ø. Ramstad

Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler. Trond Ø. Ramstad Produktdokumentasjon og bruk av bygningsmoduler Trond Ø. Ramstad SINTEF Certification Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10.02.2015 1 Innhold Dokumentasjonskrav Prosjekteringsutfordringer

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Tiltakshaver, søker prosjekterende og utførendes plikter Ansvarsforhold Advokat Erling Erstad Overtagelse og drift av bygninger

Detaljer

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner Standard Morgen, 26. mai 2016 NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Hvorfor har vi behov for en utførelsesstandard for trekonstruksjoner? Standardiseringsprosessen

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr. 2011184511. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-20

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr. 2011184511. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-20 Geoteknikk E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011184511 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

Krav til kompetanse i driftskontraktene

Krav til kompetanse i driftskontraktene Krav til kompetanse i driftskontraktene Innlegg på avslutningsseminar om Kompetanseutvikling drift og vedlikehold 5. april 2011 Sjefingeniør Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Krav til

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn.

OSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn. Kap.: 00.05 Betongarbeider Side 13 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 00.05 Betongarbeider ORIENTERING Dette kapitlet omfatter betongarbeidene knyttet til etablering

Detaljer

1.4.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst

1.4.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 1.4.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Lagt til veiledning om terrasse i innledning. Innledning

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2016 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskrifter - Hvordan bør byggeprosessen fungere? - Teknisk forskrift med veiledning - teori og praksis - Endringer kommer i TEK-brann - hva og hvorfor? Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange

Detaljer

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Scandic Lerkendal Trondheim 7. januar 2015 Brannsikre bygg - riktig prosjektering (10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Grensesnitt faser og fag Tre, mur og betong Brann Fenomen Respons Scenarier

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

DEL II FORSLAG TIL ENDRINGER I GODKJENNINGS- FORSKRIFTEN. - Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr.

DEL II FORSLAG TIL ENDRINGER I GODKJENNINGS- FORSKRIFTEN. - Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr. DEL II FORSLAG TIL ENDRINGER I GODKJENNINGS- FORSKRIFTEN - Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr. 35 Forslag til endringer Nedenfor gjengis forslag til endringer i godkjenningsforskriften

Detaljer

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Vedtatt 1. desember 2015 med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-2 syvende ledd, 22-3 og 23-8 I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)

Detaljer

Status på utgivelse av Eurokoder

Status på utgivelse av Eurokoder Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende

Detaljer

HAUKA GJENVINNINGSANLEGG, UTVIDELSE AV DEPONIOMRÅDE GEOTEKNISK VURDERING

HAUKA GJENVINNINGSANLEGG, UTVIDELSE AV DEPONIOMRÅDE GEOTEKNISK VURDERING NOTAT Dato 26/09/2018 Oppdrag 1350018969 Hauka Gjenvinningsanlegg Kunde Norsk Gjenvinning AS Notat nr. G-not-002 Dato 26/09/2018 Til Erlend F. Harbak Norsk Gjenvinning AS Fra Per Arne Wangen Rambøll Norge

Detaljer

Veiledning til kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.

Veiledning til kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017. til kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017. Dato: 01.07.2017 Innhold om tekniske krav til byggverk... 3 Kapittel 2 Dokumentasjon

Detaljer

Ha ditt på det tørre. Bla om for en nyttig sjekkliste for deg som ønsker et optimalt våtrom.

Ha ditt på det tørre. Bla om for en nyttig sjekkliste for deg som ønsker et optimalt våtrom. Ha ditt på det tørre I Norge registreres det årlig ca. 80.000 vannskader. Årsaken til mange av disse skadene skyldes at arbeidene ikke er utført godt nok, eller at materialene som er benyttet er for dårlige.

Detaljer

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: 2 GEOTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: ü NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0), ü NS-EN 1997-1:2004

Detaljer

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad. Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Tilsyn Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen.

Detaljer

HMS - ansvar i mindre prosjekter

HMS - ansvar i mindre prosjekter HMS Risikostyring 28.02 02.03 2005, Storefjell 1 HMS - ansvar i mindre prosjekter Mandag 28. februar 14:40 15:25 Uprofesjonell byggherre Ansvarsroller Risikostyring Arild Berglund, HMS sjef, Skanska Norge

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer