NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 4 2008 31. ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER"

Transkript

1 NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied Helga Laake Halvor Ingebrethsen Gerd Borgenvik Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Sverdrupsgt. 27 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. mars 2009 Stoff må være i redaksjonen 22. januar 2009 Forsidebilde: Kitty Janzon overrekkes kongens gull av fungerende fylkesmann Harald Thune Foto: Rasmus Anker Sommerseth Opplag: eksemplarer Layout: Allservice AS 4017 Stavanger Internett: Publikasjoner På redaktørkrakken: Frykt for fremtiden I dette nummer av Mortepumpen er det to artikler som blant annet tar for seg den fremtidige eldreomsorgen. Seniorsaken avdeling Rogaland behandlet på et åpent møte på Skipper Worse spørsmålet «Hvor trykker skoen i eldreomsorgen i Stavanger» (Side 8) Seniorforbundet påstår i sin artikkel at nordmenn frykter alderdommen. (Side 45) De fremsetter tall som viser at syv av ti nordmenn frykter de vil få dårlig pleie av det offentlige i alderdommen. Og frykten for å bli pleietrengende er stor blant folket. Vi vet alle at det er frykten for det ukjente som kan skape angst. De fleste av oss vet svært lite om fremtiden. Blir det i fremtiden slik vi har det nå, går det nok bra. Så kommer alle klagene om hvor dårlig det står til med eldreomsorgen. Skrekkhistorier blir stående igjen som bekreftelse på elendigheten, uten at de langt flere «solskinnshistoriene» blir registrert og nevnt. Og her er poenget. Med en ukjent fremtid og kun med negative profetier for fremtiden, får frykten grobunn. Det er dermed ikke sagt at fremtiden står uten utfordringer. Eldreomsorgen vil, slik trenden ser ut i dag, få utfordringer med hensyn til rekruttering til yrket. I en strammere økonomisk hverdag vil det bli kamp om prioriteringene. Vil helse tape kampen mot andre yrkesgrupper? Stavanger kommune har vedtatt en plan «Omsorg 2025» som langt på vei kan bidra med å se mer optimistisk på fremtiden og vise oss hva vi kan forvente oss i de neste årene. Vel verd å lese! Til Seniorsakens åpne møte om eldreomsorgen i Stavanger var, i tillegg til ansatte i eldreomsorgen og pårørende, også byens politikere invitert. Ingen av politikerne møtte! Det er like skremmende. Redaksjonen vil ønske leserne en riktig god jul, takke for samarbeidet i året som er gått og ønske et riktig godt nytt år! 2

3 BYPROFILEN Tormod Våland Av Helga Laake Det er sikkert andre enn undertegnede som har lurt på om Tormod Våland har navnet sitt fra Våland, ja, jeg mener Vålandskråningen med-pipå og alt det der. Følgelig var mitt første spørsmål til Tormod da jeg fikk han i tale, om det var så? Jo det kunne han uten videre bekrefte. Oldefaren Thormod Gilja, som var født og oppvokst på Gilja i Dirdal og tjente til livets opphold som omreisende lærer, flyttet nemlig i voksen alder til Stavanger, eller Hetland som det het den gang. Her kjøpte han en tredjedel av en gård som lå på Mariero. Men etter noen år solgte han den og kjøpte i stedet en gård på Våland, og med den fulgte også store deler av Vålandskråningen. Her likte han seg åpenbart godt, og tok fra da av navnet Våland. Oldefaren ble imidlertid også meieribestyrer etter hvert, og da solgte han gården på Våland og kjøpte i stedet en mindre gård på Storhaug. Hans barn fikk selvsagt også navnet Våland, deriblant Tormods farfar, Thormod Vaaland (nå med to a-er), som drev både med manufaktur og hermetikk ved siden av å være revisor, og hans sønn igjen Gerhard, Tormods far, som jeg vil tro de fleste kjenner som en høyt respektert advokat i Stavanger. Det var følgelig han som bygget opp det den gang så kjente advokatfirmaet Gerhard M Våland. For å fullføre denne slektshistorien, kan jeg videre fortelle at Gerhard giftet seg med Hanna Houge Thiis. Alle kalte henne bare for «Gullet» visstnok fordi hun var det yngste barnet i sin familie, men sammen fikk de i hvert fall tre barn; Tormod, Kari og Gerhard («Geddi» blant familie og venner). «Geddi» ble for øvrig også jurist, men valgte oljejuss og Statoil som sin arbeidsplass. Han ble imidlertid syk og døde for et par år siden. Dermed ble det Tormod som skulle føre både navnet og advokatfirmaet videre. Og det har han for så vidt allerede gjort. I hvert fall m.h.t. navnet. Alle de tre barna; Musikeren Tone, advokaten Christian og multitalentet Marianne, bærer alle navnet Våland. Tormod Våland (f ) tok sin juridiske embetseksamen i Etter sin praktikanttid, først som dommerfullmektig i Søre Sunnmøre Sorenskriverembete, og deretter som advokatfullmektig hos faren, gikk han i 1966 i kompaniskap med faren. Allerede i 1973 kunne han for øvrig smykke seg med tittelen h.r.advokat. Kompaniskapet med faren varte frem til Da trakk den gamle seg tilbake og Tormod valgte nå å gå i kontorfellesskap med advokat Ulf Einar Staalesen. Dette varte helt frem til Da meldte advokatfirmaet 3

4 Steenstrup Stordrange seg på banen. Da Tormod fylte 70 år i 2007 valgte han imidlertid å legge inn årene, og dermed var det gamle ærverdige firmaet Gerhard M. Våland for alltid strøket av kartet. Selv om Tormod Våland i hele sitt yrkesaktive liv var en meget innflytelsesrik mann i byens offentlige styre og stell, ved siden av å drive en travel advokatpraksis, samt ha flere tunge verv knyttet til den, og dertil drev byens overformynderi i 30 år, slår det meg at han har vært påfallende lite å se i media i disse årene. Nå må jeg medgi at han heller ikke så lenge jeg har kjent han i hvert fall har gjort seg bemerket dvs. sagt eller gjort noe som har vakt oppsikt i byen. Byen er tross alt ikke større enn at alle ville ha visst det, om så hadde skjedd! Men hadde det skjedd, ja da ville det simpelthen ikke vært Tormod Våland som hadde gjort det! Han snakker nemlig aldri unødig eller med store bokstaver. Det er ikke hans stil. Så hvis noen passer til tittelen «borgerskapets grå eminense», må det være han. I samtalen vår sier jeg dette til han, og får bekreftet det jeg tror; han har aldri strevd for å komme i rampelyset. Han liker seg ikke der. Han likte seg heller ikke i retten når det gjaldt straffesaker eller andre saker som vakte medias oppmerksomhet. Derfor skygget han mer og mer unna slike saker. Han trivdes best som forretningsadvokat. Det var innenfor dette området han fikk brukt seg selv og jussen optimalt. Det var her han følte seg hjemme, i styrerommene og som juridisk konsulent. Slike oppdrag ble det mange av etter hvert. Svært mange. Men han trivdes også med å være fast formann for overformynderiet i Stavanger. Her fikk han brukt andre sider av seg selv sider han ellers ikke viste verken i styrerommene, i forretningsverdenen eller i bystyresalen. Og det er nettopp denne siden som fast formann for Stavanger overformynderi, jeg har lyst til å vektlegge i dette intervjuet. Overformynderiet ble opprettet i Stavanger allerede i 1927, samtidig som Lov om vergemål for umyndige ble vedtatt. I loven var det nemlig en bestemmelse om at det skulle være et overformynderi «i hver by og hvert herred», og at det også skulle være den enkelte kommune som dersom man valgte å ha fast formann skulle ansette og velge både den faste formannen og de to overformynderne. Deres oppgave er i følge loven følgende: 29 Den faste formann skal føre tilsyn med vergene. Han skal på eget ansvar styre og gjøre regnskap for de midler som hører under overformynderiet. Han fører overformynderiets bøker, foretar registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og forvarer dokumenter, verdipapirer og bankbøker i de tilfeller hvor fritak for plikt til oppbevaring i bank er gitt. Departementet kan bestemme at føringen av regnskapene skal overlates til kommunens regnskapskontor. De øvrige saker som er lagt under overformynderiet eller dets medvirkning, skal høre under det samlede overformynderi. De valgte overformyndere skal føre tilsyn med formannens forvaltning og være med på å bedømme sikkerheten for midler som lånes ut. De skal også være med og avgjøre de saker vedkommende forvaltning, som formannen eller en verge ønsker lagt frem for det samlede overformynderi. Sakene avgjøres av det samlede overformynderi med stemmeflerhet, når ikke annet særskilt er bestemt. Tormod ble allerede i 1977 ansatt som fast formann, et verv han overtok etter advokat John Corneliussen. Da han bestemte seg for 4

5 søke på denne jobben var det fordi han mente han oppfylte vilkårene loven setter for å inneha en slik stilling, og fordi det syntes som stillingen ikke var mer krevende enn at han kunne makte det i tillegg til sin advokatpraksis. Han fikk dessuten en dyktig kontordame, som etter hvert kunne være «forkontor» og ta seg av de rent praktiske oppgavene. Dette var som nevnt i 1977, og i det store og hele ble det også slik han hadde tenkt seg det de første 10 årene i hvert fall. Forandringen begynte å vise seg allerede i da HVPU-reformen trådte i kraft. I korthet innebar denne reformen at den enkelte kommune i langt større grad enn tidligere måtte gi personer med psykisk og fysisk funksjonshemming mulighet til å leve og bo i egen leilighet. Men skulle så være mulig måtte ordningen med hjelpeverge kraftig utvides. Dette medførte følgelig endringer også i vergemålsloven og større bevissthet om bruk av hjelpeverge enn hva var tilfelle tidligere. Nå lurer kanskje noen på hva en hjelpeverge er. I følge informasjon fra justisdepartementet «kan det oppnevnes hjelpeverge for myndige personer, men som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming, er forhindret fra å ivareta sine egne interesser. Hjelpevergen kan få til oppgave å være til støtte for klienten i sin alminnelighet eller i enkelte spesielle saker. Hjelpevergens primære funksjon består imidlertid i å være økonomisk forvalter og rettslig stedfortreder. Det er ikke meningen at hjelpevergen skal erstatte det alminnelige sosiale støtteapparat, som har til oppgave å bistå i de mer daglige og enkle gjøremål» Det vises for øvrig til vergemålslovens 90a og 90b Når det gjelder regler for hjelpevergens virksomhet, gjelder i det store og hele de samme regler som for verger. Reglene er omfattende og jeg anbefaler den interesserte leser selv å slå opp i loven og lese de bestemmelser det her er snakk om.(se 90c) Fra skjedde det følgelig en tydelig økning av behovet for hjelpeverger spesielt. Lange lister over personer som trengte hjelpeverge kom nå både fra kommunen og de institusjoner som tok seg av psykisk funksjonshemmede. Selv om det i løpet av årene som fulgte roet seg noe, viser likevel antallet søknader om hjelpeverge, at omfanget av henvendelser til overformynderiet har holdt seg på et heller høyt nivå. Dette skyldes blant annet to vidt forskjellige fenomener. Det ene er økningen i antallet mindreårige asylsøkere. De kommer hit uten sine foreldre og har som norske barn rett på en voksen person= verge som tar ansvar for deres personlige behov og rettigheter. Det andre er det faktum at flere penger blant folk i alminnelighet i de senere år, har også medført at barn blir rikere som oftest ved arv eller erstatning. Den største utfordringen overformynderiet har hatt i ovennevnte periode og som dessverre fortsatt er et stort problem for overformynderiet, er følgelig å skaffe nok personer som er villige til å påta seg vervet som hjelpeverge. Å være hjelpeverge er i utgangspunktet et ærefult oppdrag. Ikke hvem som helst har den moralske standard som kreves for å påta seg en slik oppgave. Men jobben kaster ikke særlig av seg. (De får samme timelønn som støttekontakter, og det er dessverre ikke mye!) Men før i tiden tenkte ikke folk slik. Hadde de evne og overskudd til å påta seg en slik oppgave, ja, så gjorde de det. Det lå i selve kulturen. Et dannet menneske gav hjelp til sin neste, når det var behov for det. Men 5

6 ikke nå lenger. Nå vil man tjene på det man gjør og så vil man ha sin fritid ubeskåret. Men Tormod Våland har tatt i bruk de muligheter som finns. Brukt familien selvsagt, i den utstrekning det lar seg gjøre, og så har han appellert til folk i humanitære organisasjoner samt LIONS og Rotary. Men behovet for hjelpeverger er fortsatt et stadig stort og vedvarende problem. Hvis noen føler seg kallet etter å ha lest dette, bør de fortest mulig henvende seg til overformynderiet og be om ytterligere informasjon. Til slutt en liten oppsummering: I nærmere førti år drev Tormod Våland advokatpraksis i Stavanger. Trettifire av disse som h.r.advokat. I tjuetre av disse årene var han i kontorfellesskap med Ulf Einar Staalesen, og de to siste årene med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Til tross for en mengde offentlige verv og private oppdrag, fremhever Tormod Våland selv oppdraget som juridisk konsulent for Forus Næringspark og IVAR, som de mest omfattende. Det var disse to + overformynderiet som var ryggraden i min praksis, sier han. Da jeg ble 70 og valgte å trekke meg tilbake, fant jeg det riktig å avslutte mitt forhold til alle de tre «pilarene» samtidig. Så nå er jeg pensjonist på heltid! Vel, sier jeg, det er ikke det verste man kan være her i landet. Men hva gjør du for å få tiden til å gå? «Spiller kort, så mye jeg kan», sier han og smiler litt lurt. Jeg forstår at det er mer enn så, men benytter sjansen og spør: «Du kan ikke tenke deg å hjelpe til på Rådgivningskontoret for pensjonister? Vi trenger stadig jurister til å gi råd og svare på juridiske spørsmål.» Som det velinformerte menneske han er, var det ikke nødvendig å forklare han at Rådgivningskontoret er et rådgivningskontor, altså ikke et advokatkontor. Han tenker seg om et øyeblikk, og svarer så; «jo, hvorfor ikke. Du kan tilkalle meg ved behov!» Men hvordan er helsa, spør jeg, og lurer på hva som plager den høyre foten hans. Han bruker nemlig en stokk å støtte seg på når han går. Det viser seg å være ankelen det er noe i vegen med. Han skal opereres, men som alle andre må også han vente på tur. Men han klager ikke. Det hjelper ikke likevel, sier han og smiler litt ironisk denne gang. VI TILBYR: Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Punktlighet og nøyaktighet En person å forholde seg til Vi etablerte hjemmetjenesten HaaTO i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Vi er det personlige og private alternativet. KONTAKT OSS: METTE THOMASSEN TLF SISSEL HAARR TLF BESØK VÅR HJEMMESIDE: 6

7 Elise Ottosen-Jensen ( ) Tekst: Gerd Borgenvik Årets Stavangerbokforfatter er Lise Ottosen-Jensen fra Sandnes. Temaet for litteraturfestivalen Kapittel 8 hadde i år som tema MURER. Her passet Elise Ottosen-Jensen godt inn, for som kvinnesaksforkjemper var hun med på å rive ned murer på flere fronter. Elise Ottosen ble født i Høiland utenfor Stavanger 2. januar 1886, som nummer 17 i en søskenflokk på 18. Faren var prest, og allerede som barn reagerte hun på klassesamfunnet, skillet mellom de «fine» og de «simple». Hun utdannet seg til tannlege, men en eksplosjon på tannlegekontoret satte et punktum for planene. Da en søster ble sendt til Danmark for å føde et «uekte» barn, begynte Elise å interessere seg for behandlingen av ugifte mødre og deres barn. Hun ble etter hvert journalist, ble aktiv i arbeiderbevegelsen og var sterkt påvirket av Martin Tranmæls kamp for å organisere arbeiderkvinnene. Siden begynte hun å interessere seg for seksualopplysning og fredsarbeid. I 1913 møtte hun den svenske syndikalisten Albert Jensen på et møte i Bergen. De flyttet sammen og bosatte seg i Danmark, men i 1919 ble de utvist for revolusjonær virksomhet! Senere bodde de fast i Stockholm. I Sverige begynte Elise Ottosen-Jensen å reise rundt og holde foredrag om familieplanlegging og seksualitet. I 1933 grunnla hun «Riksförbundet for sexuell upplysning», som hun ledet fram til Elise var pasifist, og under krigen gjorde hun en stor innsats for flyktningene. Hun hjalp jødiske flyktninger fra nazi-tyskland og ga sin støtte til Israel. Hun var dessuten en internasjonalt anerkjent ekspert i befolkningspørsmål, hun kjempet for de homofiles sak, og i 1958 ble hun medisinsk æresdoktor ved universitetet i Uppsala. På et minnefrimerke som den svenske regjering sendte ut, står et av hennes utsagn: «Jeg drømmer om den dagen da alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet». Hun gjorde seg også bemerket som forfatter og medskribent i forskjellige tidskrifter. Elise Ottosen-Jensen gikk under navnet OTTAR, et psevdonym hun tok i 1912, og som i dag er betegnelsen på den norske feministiske kvinnegruppen Ottar. Den 4.september 1973 døde hun i Stockholm. I forbindelse med hennes 100-årsdag i 1986, ble det reist et minnesmerke over henne i Sandnes, til ære for en modig kvinne som hele livet hadde kjempet mot tabuer og fordommer, en sann murstormer! 7

8 Hvor trykker skoen i eldreomsorgen i Stavanger? Av Helga Laake Foto: Thor Rohde Det var organisasjonen «Seniorsaken avdeling Rogaland» som stilte dette spørsmålet på et møte på Skipper Worse Ledaal den 16.oktober. Til møtet var spesielt innkalt brukere av eldreomsorgen og pårørende, samt ledere og ansatte i sykehjem og åpen omsorg. Formålet var å få i stand en «samtale og debatt» om dette temaet med «de ansvarlige personene på dette området i Stavanger kommune». «De ansvarlige personene» i dette tilfellet var levekårsjef Marit Bore, virksomhetsleder for de hjemmebaserte tjenestene Unni Rostøl, virksomhetsleder for Haugåstunet sykehjem Kirsten Harstad, og hovedtillitsvalgt for de ansatte Hege Kvalvåg. På grunn av stadig negativ omtale om eldreomsorgen i mediene, klager fra pårørende, og en nærmest ustanselig opptatthet av disse problemene fra byens politikere, hadde man nok ventet at mange ville komme for å se og høre ikke minst hadde man regnet med at flere av de fremste politikerne på dette området ville komme, i hvert fall noen av medlemmene i komunalstyret for levekår. Men dessverre. Ingen av disse høyt verdsatte politikerne viste seg, til tross for iherdig informasjon om tid og sted for møtet fra Seniorsakens side. Vi som imidlertid var tilstede på møtet i tillegg til medlemmene; en håndfull pårørende, og noen få andre som på et eller annet vis arbeider frivillig med saker som vedrører eldre, fikk derimot mye igjen for de to og en halv timene vi tilbrakte på Skipper Worse den kvelden. Noe særlig nytt om situasjonen på sykehjemmene og i de hjemmebaserte tjenestene fikk vi ikke høre, men vi fikk bekreftet mye av det vi allerede visste, at behovet for kvalifisert personell er og kommer til å bli i mange år fremover, den store utfordringen. Fremtidsutsiktene når det gjelder å rekruttere folk med kompetanse til å arbeide i sykehjem, er m.a.o. dessverre ikke lyse. At det derfor må tas noen helt nye grep fra de ansvarlige på dette området for å få orden på dette, er innlysende. Situasjonen når det gjelder legedekning på sykehjemmene har imidlertid forbedret seg betraktelig. Her ligger Stavanger nå meget godt an i forhold til landets øvrige kommuner. Men Kirsten Harstad proklamerte at hun ville ikke gi seg før det var tilstrekkelig legedekning på hvert sykehjem i Stavanger. Det blir ofte hevdet at verken brukerne selv eller de pårørende tør klage direkte til den som har ansvaret for disse tjenestene. Det hevdes at de er redde for å bli straffet på en eller annen måte hvis de gjør det. Men på dette møtet fikk vi høre at ledere både her og der i dette systemet faktisk blir glade når de får klager og mishags- 8

9 ytringer. De er nemlig svært interessert i å få vite av brukere og pårørende hvor skoen trykker. Det er det nemlig ikke lett å vite hvis ingen klager! Men noen av de pårørende og noen av pasientene klager selvsagt, det er ikke til å komme forbi. Og særlig etter at man tok i bruk brukerundersøkelser og faste samtaler med brukeren og hans eller hennes pårørende. Klagene dreier seg ofte om maten særlig middagsmaten og særlig når denne kommer fra produksjonskjøkkenet. De sykehjem som fortsatt har eget kjøkken, får sjelden eller aldri klage på maten. Kjøkkenet er dessuten en miljøskaper der de finnes. Det vet man både på Haugåstunet og de andre botilbudene som fortsatt har eget kjøkken. Og det kommer klager på personalet, at de ikke gjør det de skal, eller at de behandler brukeren eller den pårørende på en lite passende måte. Dette klages det faktisk mye på. Dette siste skyldes som oftest et høyt forbruk av vikarer og at mange av disse i likhet med en del andre ansatte ikke har de nødvendige kvalifikasjoner for å kunne arbeide med eldre, enten det er i sykehjem, hjemme hos brukeren eller i omsorgsbolig. De ansattes holdning og etikk er således en stor utfordring både for sykehjemmene og de hjemmebaserte tjenester. «Vi på sykehjemmene kan dessverre ikke», sa en av lederne på møtet, «plukke ut den vi vil ha fra øverste hylle». Det synes imidlertid som dette gjelder ved ansettelser generelt i denne bransjen. Og da hjelper det dessverre lite med forskrifter om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester, når det hos den enkelte svikter både når det gjelder holdninger og oppførsel. Selv blant ledere kan dette forekomme. Fra de pårørende som var til stede på dette møte, ble det sagt meget om både dette og hint vedrørende situasjonen på sykehjemmene. Men også trygghetsavdelingen på Våland som både brukere og pårørende egentlig er svært takknemlige for, fikk på dette møtet kritikk. Men det gjaldt inntaksprosedyren. Tiltaket er nemlig ment å være et tilbud til eldre som vanligvis bor hjemme med ektefelle eller annen familie, men som trenger et trygt sted å være når disse skal ha en liten ferie eller av andre grunner skal reise bort noen dager. I slike tilfeller skal den det gjelder selv ringe til trygghetsavdelingen og bestille plass. Problemet er imidlertid at ingen kan bestille plass tidligere enn tre (3) dager før behovet blir aktuelt. Kajsa Paulsen en kjent dame i eldremiljøet på Hinna, klaget over dette. Hun hadde selv opplevd å måtte avbestille en reise fordi det ikke var plass til mannen hennes da han ringte. Marit Bore sa da hun hørte dette at hun heller burde søke om avlastning for mannen sin i slike tilfeller. Da svarte Kajsa Paulsen at det hadde hun 9

10 faktisk gjort, men hadde fått avslag på søknaden fordi mannen hennes var ikke dårlig nok! Å falle mellom to stoler er følgelig også mulig innenfor eldreomsorgen! Det mest interessante forslag til forbedring kom fra en av de pårørende. Hun foreslo nemlig at kommunen opprettet et kommunalt råd som bare skulle ta seg av saker som vedrører brukere og pårørende i sykehjem. De fleste syntes å stille seg positive til forslaget. Men om dette vil bli en realitet vil bare tiden vise. Vel, som en forstår var det både tilfredshet og utilfredshet som kom frem i samtalen mellom brukerne, de pårørende og kommunens ansvarlige for denne virksomheten. Ikke så mye nytt, men samtalen mellom partene var åpen og direkte og (heldigvis) uten for mye rosemaling og forsvarstaler fra de ansvarliges side. Litt av dette vil alltid forekomme, men på dette møtet var kommunens representanter egentlig svært nøkterne. Stavanger har nemlig for lengst erkjent at skoen trykker både her og der i eldreomsorgen, og man har også forlengst tatt grep for å gjøre den bedre. I sommer vedtok nemlig bystyret den store planen for fremtidens eldreomsorg i Stavanger, Omsorg Hva denne planen omfatter kan leserne selv finne ut av hvis de slår opp på side 28 og side 29 i forrige nummer av Mortepumpen. Her finner dere nemlig Eldrerådets innstilling til saken før den ble behandlet i Bystyret. Selve planen er selvsagt langt mer omfattende (vel 50 sider) men den er oversiktelig og derfor lett å lese. Jeg er enig med levekårsjefen Marit Bore, at den bør alle som interesserer seg for fremtidens eldreomsorg skaffe seg og lese! Rådgivningskontoret for pensjonister Trenger du hjelp til følgende problemer: fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m. råd i arvespørsmål eller skrive testamente overføre eiendom (hus eller hytte) til barna finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din behov for en samtale om noe som plager deg andre problemer? Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg. Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom og 12.00, men stengt de dagene/ukene som grunnskolen har ferie. Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger. Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på telefon

11 Fra krigens saga: En farlig ferd for frihet og fred av Reidar Frafjord Fra 2.etasje i sitt hus høyt oppe på Byhaugen kan Johs. Thorsen i klarvær skimte Nordsjøen i sørvest. Lavmælt minnes den 89 år gamle hedersmannen den utrolig dristige ferden over dette havstykket til Skottland i Under normale forhold i landet vårt ville denne reisen vakt stor oppsikt og fremkalt brede typer på avisenes førstesider. Utpå ettervinteren hadde fire ungdommer, ovennevnte Johs. Thorsen, som da var 21 år; hans to år yngre bror, Olav, som var jevngammel med Kjell Endresen og den 17 år gamle, Inge Steensland, for alvor begynt å diskutere mulighetene for å komme seg bort fra landet. På mitt spørsmål om dette berodde på eventyrlyst eller idealisme, svarer Thorsen ganske kort: «Vi ville sloss mot tyskerne!» Han antydet også at man ikke regnet med å komme fra en slik strid med livet i behold. Guttene var alle fra Stavanger. Thorsenbrødrene bodde i Olav Kyrresgt. 14. Kjell Endresen, som hadde vokst opp i Østervåg, hadde nå boligadressen Løkkeveien 130, mens Inge Steenslands hjem var i Lyder Sagensgt. 35. De lyttet ulovlig til de norske sendingene fra London og hjalp til med å distribuere illegale aviser som jo spilte en fundamental rolle som eksponenter for folkeopinionen. Men etter hvert som det knugende okkupasjonsmørket gradvis senket seg over land og by, ble det mer og mer et reelt ønske for alle fire om å kunne bidra med noe på utefronten. Fremover vårparten var ungdommene stadig på utkikk etter en passende båt som de kunne krysse havet med. En maidag kom brødrene Thorsen endelig over en farkost som de Johs. Thorsen i sitt hjem på Byhaugen mente måtte egne seg bra til «flukten» fra Norge. Faren deres hadde i flere år hatt en motorbåt som de benyttet i Ryfylke fjordene, og særlig Olav var mer enn brukbart fortrolig med båtstell og motorer. Han var utdannet maskintekniker. Så da de oppdaget «Sjøgutt» hos en mann på Hundvåg som var villig til å selge, slo de til. Båten var 27 fot lang, 7 og en halv fot bred og utstyrt med en én-sylindret motor på 6 HK. Fartøyet ble satt i god stand og deretter innregistrert som fiskebåt fra Hjelmeland med Olav Thorsen som eier. Etter å ha skaffet seg de mest nødvendige redskaper, opptrådde Johs. og Olav en tid som regulære fiskere og fikk dermed også bensinmerker. Det meste av drivstoffet ble lagret sammen med en del bensin som de klarte å lure til seg på annet vis, bl.a. gjennom kollaboratører. Opprinnelig var det meningen å forlate 11

12 «Sjøgutt» byen utpå høstparten, forteller Johs. Thorsen, etter hvert som det ble mørkere kvelder og lengre netter. I begynnelsen av juli hadde de imidlertid solgt alle overflødige eiendeler og kjøpt inn proviant og utstyr. Hvis man inkluderer båtkjøpet, var omkostningene til «ekspedisjonen» da kommet opp i kroner. De bestemte seg nå for å la det stå til! I Kalhammaren var det på den tiden fortsatt en del kombinerte bolig- og sjøhus. Frøken Anna Svendsen eide ett av disse. Her hadde ungdommene kaiplass, og herfra stod den vesle fiskerbåten ut fjorden, torsdag den 10. juli 1941; en lummer, overskyet ettermiddag uten merkbare dønninger på sjøen. Redskaper og fiskekort ombord indikerte at de fire guttene skulle ut på en fisketur, som så mange andre på den tiden. Det skulle imidlertid forløpe nesten fire år før tre av dem på ny kunne sette føttene i Stavanger by; en av dem som skuet tilbake mens de stevnet ut Byfjorden, fikk aldri mer oppleve hjembyen sin. Mens de rundet Tungenes, vinket de iherdig til mannskapene på et tysk batteri som overvåket sjøtrafikken, før de satte kursen mot Håstein. Vel fremme søkte de havn og ventet på at sommernatten skulle gi himmel og havflate en mørkere sjattering, og som en siste ungdommelig hilsen til «herrefolket», ødela de en forlatt vakthytte. I mellomtiden hadde svære skybanker tårnet seg opp, og etter at de hadde satt kursen rett vestover, kun utstyrt med livbåtkompass og skoleatlas som navigasjonsutstyr, braket tordenskrallene over båten. Fortsatt i nærheten av norskekysten, var en del tyske rekogniseringsfly nærgående, men da ble kursen øyeblikkelig satt mot land igjen til flyene var forsvunnet. Denne første natten var det fortsatt forholdsvis smul sjø, men i løpet av den påfølgende dagen satte det inn med riktig styggevær, og ungdommene fikk en skikkelig utfordring. Det litt urene drivstoffet avsatte belegg og skapte problemer for tilførselen. «Sjøgutt» var ellers beregnet til «innenfjords» trafikk, men her ble den kastet hit og dit på det tunge, opprørte havet. Til overmål røk plutselig topp-pakningen på motoren. Guttene skar imidlertid linoleum av dørken og lagte en ny pakning, forteller Johs. Thorsen, og det lyktes etter en stund å få motoren i gang igjen. «Nå fungerte den greit noen timer, men så gikk også denne pakningen i stykker, og vi måtte til med en ny linoleumsbit. Dette gjentok seg flere ganger, og til slutt kuttet jeg stykker fra sjøstøvlene mine», husker han. I disse kritiske situasjonene monterte de også en mast som støtteelement for dermed å redusere båtens rulling. Etter tre dager på det åpne havstykket, kalenderen viste 13. juli, speidet de febrilsk Om bord i motorbåten «Sjøgutt» i Nordsjøen, 11. juli Fra venstre: Johs. Thorsen, Inge Steensland og Kjell Endresen. Olav Thorsen er fotograf med sitt Leica-apparat. 12

13 etter landkjenning. Det de fryktet aller mest, var at de kunne ha kommet for langt nordenom Skottland, inn i Pentland Firth, «kanalen» som skiller fastlandet fra Orkenøyene, og dermed havne ut i Atlanterhavet! Men endelig, utpå ettermiddagen, jublet Kjell Endresen, populært kalt «Blåmann»: «Land i sikte!» De utmattete ungdommene styrte inn mot kysten, og utpå kvelden kunne endelig «Sjøgutt» legge til kai. «Fisketurens» avslutning skulle bli det lille stedet Sandend Harbour, litt nord for Banff på østkysten av Skottland. Her ble de mottatt av en hjelpsom og hjertelig befolkning som brakte de slitne karene både mat og varm te. Ikke lenge etter kom representanter fra de militære styrkene til stedet, og guttene ble fraktet til Buckie og satt i arrest; men med åpne celledører! Neste morgen spiste de frokost med stedets politimester. Så bar det videre med tog fra Aberdeen til London, til en tidligere pikeskole som nå gjorde tjeneste som interneringssted inntil deres forhold var klargjort. Johs. Thorsen forteller at de ble intervjuet av kaptein Martin Linge som på den tiden var i ferd med å etablere sitt berømte kompani. Etter noen uker ved «Special Training School» gikk ferden videre til et kurssted for fallskjermhoppere i Manchester før de endte opp i treningsbasene Glenmore Lodge og Forest Lodge i det skotske høylandet. I disse traktene forberedte Linge karene seg på sabotasjeoppdrag, samtidig som de også hadde tilgang til et utmerket jaktterreng. I hans rikholdige fotoalbum finner vi bl.a. et bilde hvor han sammen med Joakim Rønneberg står ved siden av en felt hjort. Sistnevnte sindige og rolige mann fra Ålesund skulle to år senere lede spesialgruppen Gunnerside som sprengte tungtvannsfabrikken på Rjukan. Johs. Thorsen og Inge Steensland kom til å tjenestegjøre i Den Norske Marinen. De ble Kjell Endresen «oppdager» Skottland, 13. juli begge utdannet ASDIC operatører (Anti- Submarine Detection Investigation Committee), et engelsk system for lokalisering av neddykkete undervannsbåter. (I dag brukes vanligvis betegnelsen SONAR). Deretter ble de sendt over til USA, til Miami Beach i Florida, for å praktisere det de hadde lært. Den 16. september 1942 var de til stede i Washington DC i forbindelse med overleveringen av ubåtjageren «King Haakon VII» som lå ved kai i Potomac elven. Båten ble gitt til kongen under den amerikanske Lendlease avtalen, og kronprinsesse Märtha representerte kongehuset ved anledningen. Det var ved denne begivenheten president Franklin D. Roosevelt holdt sin velformulerte tale hvor han trakk frem Norge som et eksempel til etterfølgelse. Johs. Thorsen har hele talen i en delikat anretning i minneboken sin og siterer noen linjer: «And if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say let him LOOK to NORWAY...» Etter en tid med konvoitjeneste på dette fartøyet langs den amerikanske østkysten kom de tilbake til Storbritannia. Johs. Thorsen var like til frigjøringen på oppdrag i maritim tjeneste, både i farvannet rundt Storbritannia, men også på en ny tur til Amerika, der patruljeringen strakte seg fra isødet langs Labrador- 13

14 I London i Marinens tjeneste, Johs. Thorsen (til venstre) og Inge Steensland. halvøyen i nord til varmen i Panama i sør! Inge Steensland som fikk sjøkrigsskoleutdanning i England, var de siste månedene av verdenskrigen aktiv i Marinens spesialtjeneste. Som 21 åring ble han satt til å lede en gruppe som skulle operere i Fredrikstad området. De utførte her en fantastisk bedrift ved å kapre ti taubåter og to mindre lastefartøy fra tyskerne og føre disse til Sverige! Kjell Endresen hadde hele tiden spesialtjeneste i Kompani Linge og oppholdt seg lenge i Sør-Rogaland som radiotelegrafist i operasjon, «Vestige IV». Dette var en isolert etterretningsgruppe, etablert på britisk initiativ, som egentlig hadde skipssabotasje som hovedmål. Kjell Endresen hadde en sender med seg overalt hvor de dro omkring, og fra ham gikk det stadig meldinger om tyske skipsposisjoner og annet nyhetsstoff over til London. En gang mot slutten av krigen ble senderen peilet inn i utkanten av Egersund. Alle veier ble avsperret, men «gårdsgutten» Endresen klarte å komme seg trygt gjennom kontrollen med senderen i en britisk ryggsekk på sykkelen! Olav Thorsen skulle bli den eneste av ungdommene fra «Sjøgutt» som ikke fikk oppleve et fritt Norge. Han ble først utdannet som fallskjermjeger i kompani Linge, men kom etter hvert inn i Marinens flyvåpen og ble en meget dyktig flyver. En måned før krigen sluttet, den 5. april 1945, var Sunderlandsflyet fra 330. squadronen hvor han var 2. flyver, på patruljetjeneste over Atlanterhavet. Flyet vendte aldri tilbake til basen sin på Shetland. I etterkrigstiden er også Kjell Endresen gått bort, men de to gjenlevende fra den farefulle ferden mot vest har fortsatt god kontakt med hverandre. De har kjent hverandre siden guttedagene i Speideren. Inge Steensland har bodd i Oslo i en mannsalder nå, men karene treffes bl.a. på de årlige møtene i Linge klubben som finner sted på Akershus. Etter frigjøringen ble Inge Steensland tildelt den høye utmerkelsen Krigskorset med sverd, men er like tilbakeholden om dette faktum som om mye annet. Den sky Stavanger patrioten liker heller ikke å bli omtalt som eiendomskonge og rik shippingmann. I min samtale med Johs. Thorsen kommer det tydelig frem at han setter umåtelig stor pris på denne vennens beskjedne væremåte og uselviske holdninger. I mai måned var det 63 år siden det atter ble «Dag over Norge». Vi som har fått høste seierens frukter, må aldri glemme hva det kostet å få et fritt fedreland. Det må alltid bli husket hva våre krigsveteraner og deres falne venner kjempet for. Johs. Thorsen og hans kamerater fra krigens dager er sterkt opptatt av at Norge ikke må bygge ned sitt Forsvar, ut fra den bitre erfaringen de høstet i aprildagene De ser det slik at godt forberedte soldater og materiell som er tidsmessig og av ypperste kvalitet, er vesentlige faktorer når det gjelder å bevare den friheten og freden som ble vunnet. 14

15 Praktbok om «Hestekrefter i offentlig tjeneste» Nok en gang har forfatter Svein Magne Olsen fra Randaberg laget en flott og informativ bok. Denne gang om redskaper brukt for hest. Forfattere tar for seg 12 ulike offentlige etater der hesten ene og aleine var trekk kraften. Svein Magne Olsen har den filosofi at folk skal bevistgjøres på kulturhistorien og lære å ta vare på restene. Denne boken, som de forrige, er derfor blitt både en fagbok og et folkeopplysnings verktøy. Det er meget interessant og lærerikt å lese om det mangfold av utstyr hesten dro etter seg i «gamle» dager. Boken «Hestekrefter i offentlig tjeneste» (2008) er nummer tre i en serie av fire bøker om hest og hesteredskaper. Alt handler om tiden før traktoren overtok hestens arbeid. Den første boken «Hestekjøretøy» kom ut i Den andre boken har tittelen «Hesteredskap i Norsk Jordbruk» og ble lansert i Den fjerde og siste boken planlegges utgitt i 2011 og vil ta for seg tema som hesten i handel, industri og bergverk. Verneverdige broer Svein Magne Olsen har viet sitt yrkesaktive liv til Vegvesenet. Siste jobb var som trafikksjef i Rogaland. På Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby grunn av sin store interesse, også for Vegvesenets historie, ble han i 1985 oppnevnt som museums kontakt ved vegkontoret i Rogaland. Gjennom arbeidet fikk han naturlig nok førstehånds kjennskap til veianlegg i Norge. Han var blant annet brennende opptatt av å bevare gamle broer særlig i sitt eget fylke. Denne iveren gav han til 15

16 kjenne overfor fylkeskonservator Jon Bergsåker som anmodet Olsen om å skrive en bok om verneverdige broer i Rogaland. Det ble den første boken om broer. Seinere ble det til et landsomfattende oppdrag og boken «Broer i Norge» så dagens lys. Interesse for etnologi Lenge før vegvesenet, utdanning i Bergen og cand.mag. tittel, var Svein Magne Olsen opptatt av gamle ting. Han samlet på gjenstander av ulike slag og ville vite mer om det han samlet på. Han reiste blant annet rundt i landet og registrerte gamle redskaper. Det var kanskje lagnaden som førte han og kona sammen? Hun kom fra gård ved Hamar og med god plass på låven har familien samlet over 4000 gjenstander. Ja, for dette med interesse for etnologi har blitt et familieforetak. Ganske praktisk når feriene skulle planlegges, sier Olsen. Ingen konflikter mellom foreldrene og de tre guttene om ferienes reisemål. De her nevnte bøker er ikke forfatterens eneste. Han er sterkt engasjert i Randaberg Historielag og har i den sammenheng skrevet fire bøker med bygdehistorisk innhold. Den første handler om «Leik og sang i Randaberg», mens den siste er jubileumsboken for Randaberg handelslag. Norges første Vegmuseum Da Kongeparken åpnet hadde Vegvesenet en paviljong, nærmest som et lite museum, med ulike utstilte redskaper. Ved konkursen noe år seinere, trekte Vegvesenet seg ut, men visste ikke hvor de skulle gjøre av samlingen. Svein Magne Olsen lot da sine øyne falle på Oljedirektoratets tidligere steinlager på Lagårdsveien (underetasjen til Vegkontoret). Daværende vegsjef Chester Danielsen delte Olsens interesse for å bevare for fremtiden og var en god støttespiller i bevaringsarbeidet. I 1988 ble utstillingen flyttet til Lagårdsveien og Rogaland fikk Norges første vegmuseum, to år før det nasjonale museet ble etablert på Lillehammer. Hobby på heltid Svein Magne Olsen ble pensjonist for tre år siden. Først da kunne han drive hobbyen på full tid. Før var det ferie og fritid som ble ofret. At han trives og er bekvem med hobbyen ser vi av det han skriver. Han forteller at ca. 80% av tiden går med til kildesøk. Han roser sine kontakter og hjelpere for velvillighet og hjelpsomhet når kildestoff skal fremskaffes og nevner i den forbindelse bibliotekene i Randaberg og Stavanger. Og finner du først en «tråd» kan den lede deg videre ned i nytt og spennende materiale. Bøkenes styrke, i tillegg til forklarende tekst, er det unike billedmateriale som leserne får del i. 16

17 Små minner fra oppveksten i Stavanger i årene Tekst: Halvor Ingebrethsen Mortepumpen har fått innsyn i en kombinert dag- og minnebok, nedtegnet av Stavangermannen Henry Havin, ( ) hvor han minnes ulike sider ved livet i Stavanger fra årsskiftet I korte artikler vil Mortepumpen i hvert nummer gi et lite tilbakeblikk på hendelser og sedvane i byen fra begynnelsen av forrige århundre. Havin var magister i psykologi og tilknyttet Statens filmkontroll, lærer og sensor ved Universitetet i Oslo blant meget, meget annet. Vi fortsetter lesningen og mimringen fra dagliglivet i Stavanger fra 1905 til 1920 årene. Denne gang, litt mer om navn i bybildet som også i ettertid har satt sitt preg på byen. Begravelser og Lagård kirkegård i Paradis Vår store dikter, Alexander Lange Kielland døde i 1906 og Havin forteller at han da var vitne til det største begravelsesfølge han noensinne hadde sett. Han hadde inntrykk av at alle byens borgere var med i følget. Han minnes også hvilket inntrykk det gjorde da bedemannen kom først i svart frakk og flosshatt. Og deretter vognmann Svelas to gråhvite hester som trakk den praktfulle likvognen. Der gikk et stille tog gjennom byen, med Ladegård gravlund som mål. Han husker også de faste gravsangerne, under kantor Hellands ledelse som besørget salmesangen. Havin har imidlertid litt problemer med å identifisere presten som forrettet. Han har i større grad festet seg ved utseendet, og beskriver presten på følgende måte: Vi så hvordan vinden iblant løftet hele den tynne hårmanken fra den ene siden og opp på høykant over den blanke issehuden. Da var det virkelig dramatisk alvor og sakral reisning over høytideligheten, skriver Havin. Mortepumpen har imidlertid foretatt en liten privat undersøkelse hvem presten var? Uten å gå i detalj kan nevnes at vi var i kontakt med flere kirkelige «vesener», både kontorer og privatpersoner. Til slutt fikk vi følgende fakta fra Misjonshøgskolens bibliotek: Det var presten og forfatteren Jonas Anton Dahl som foresto Alexander L. Kiellands begravelse. Dahl hadde da en tid vært kapellan i St. Petri kirke, deretter kapellan i Stavanger Domkirke. Mens han var der, søkte han og fikk stillingen som sokneprest i Sandefjord. Imidlertid må han på en eller annen måte ha angret på dette, fordi han etter utnevnelsen igjen søkte om å få bli i sin stilling som kapellan i Domkirken. Dette innvilget departemen- 17

18 tet og dermed var han i 1906 tilsatt der og forrettet den omtalte begravelsen. Havin minnes også en begravelse flere år senere hvor engelske marinesoldater hadde omkommet ved fall fra et fjell i Lysefjorden. Og hvordan krigsskipets hele mannskapsstyrke med sin marinemusikk i spissen gjorde et mektig inntrykk ved en minnestund i Stavanger. Etter disse sorgfulle minnene, avslutter Havin sitt avsnitt om dette tema med et minne som i denne sammenheng må oppfattes som såkalt «galgenhumor». Han skriver til slutt: En gang hadde et kommunalt «vesen» satt følgende skilt på en sperrebukk midt i bakken ned fra Lagårdsveien mot kirkegården, og der sto det: «Veien til Paradis er stengt». Havins siste kommentar til dette oppslaget, var følgende: Heldigvis så jeg ikke noe likfølge som måtte snu den dagen. 17. mai Når det gjelder minnene fra nasjonaldagen savner Havin en del ting som han ventet å finne i det fyldige og vakre første bind i Dreyers billedbok om Stavanger. Han savnet fotografier av alle folkeskolene, museet, guttemusikantene og ikke minst noen inntrykk fra den tradisjonelle regattaen på Vågen, tidlig om morgenen hver 17. mai. Han trodde nok at en bok om byen ville hatt med de elementene, dersom boka var utgitt i «våre» dager. Det skal mindre til av «forsømmelser» i det skrevne ord i dag som gjelder begivenheter som preger byen vår, før kritikerne lar høre fra seg. Han understreker også den gang Barnetoget som en hovedbegivenhet og når regnet strømmet ned over alle de kulørte papirhattene, som i allefall da ikke var beregnet på fuktighet. Og hvordan fargene etter hvert også la seg på barnas ansikter slik at klassene etter hvert så ut som glorete regnbuer. Dette, skriver han, ga mødrene flere dagers vaskeslit av misfarget tøy etter festmarsjen. Han skildrer også voksentoget, eller «Borgertoget», som det het den gang og karakteriserer det som en severdighet. Den gang, som nå, brannvesenet først, men med nervøse hester foran med klemtende vogner som altså i våre dager er avløst av moderne biler med sirener. Så kom Kommunekorpset med sin brede og staselige dirigent, fanejunker Mortensen i teten med sin tamburstav. Det fortelles i den sammenheng om en familiefar som daglig hadde et underlig og utpreget gange. Han gikk som om han gikk på tykke gummisåler og gynget opp og ned. Da kona en gang ble spurt hva som gjorde at mannen hennes gikk så underlig, svarte hun: Det komme av at an har spelt 25 år i Kommunekorpset? Og Havin minnes videre: Og hvem husker ikke Turnforeningen i sine hvite uniformer med rød lue og rødt skjerf over hoftekammen. Deretter sangerne med sine hvite luer og «Rett som ørnen stiger», Idrettslaget Skjalg og Ynglingens musikkkorps og korpset Andvake som frisket opp i rekkene. Videre roklubb med båt på strak arm, buekorps med sykkelavdeling mot Kongsgård skolegård hvor redaktør Lars Oftedal holdt festtalen under mottoet: «Krev din rett, men gjør din plikt». Havin avslutter kapitlet med følgende: Utpå kvelden ble det folkefest i byparken, med unge og eldre i tette strømninger mellom trerekkene. I den gamle to-etasjes musikkpaviljongen av tre, solgtes forfriskninger nede, mens et korps muntret oss fra balkongen over. Jeg ser ennå for meg Samuelsen i praktslag på basunen. Han var jo far til vår alles kjære og kjente sanger, Magnus Samuelsen. 18

19 Mennesker jeg har møtt 4 Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Velsignelse av en ny bil og møte med en kvinne i Tenrikyo-templet Dette mitt siste bidrag fra «mennesker jeg har møtt», handler om møte med andre religioner. På min reise i Østen for Det Norske Misjonsselskap, besøkte jeg også Japan, hvor norsk misjon har hatt sitt virke fra De norske misjonærene er tilsluttet den japanske Kinkikirken. Misjonsselskapet har nemlig den policy at misjonærene er «underlagt» den lokale, lutherske kirke på stedet og arbeider der som ansatte medarbeidere. Og altså slik også i Japan. Eksempelvis arbeider da også misjonærene på Madagaskar i Den gassisk lutherske kirken. Kirkene ute får altså arbeidskraft og økonomisk støtte fra misjonen i Norge. Dette fungerer demokratisk og gjør det uberettigede uttrykket om «kulturimperialisme» som et «ikke uttrykk» for norsk misjon i dag. I stor grad har dette vært uberettiget også langt tilbake i misjonshistorien, på tross av påstander om dette. Misjonærene arbeider under et «selvoppnevnt» motto for sitt arbeid og med hensyn til de ulike kulturer man arbeider i, nemlig dette: Når du/jeg arbeider i et annet land, så er det du/jeg som er gjester. Slik også i Japan. Mitt opphold der varte kun en uke. Alt for lite til å rekke over det som skulle oppleves av ulike sider ved kirkens/misjonens arbeid. Ikke minst i et så teknologisk fremstående land, undres noen på hva misjonsarbeid har der å gjøre. Først ved besøk i landet får man en rekke svar på nettopp det. Og svar fikk også jeg. Jeg skal her bare kort beskrive et par hendelser som gjorde spesielt inntrykk på meg, og et kort møte med den kvinnen som bildet i artikkelen her viser. Å ha en trosoppfatning er ingen skam i Japan. Det vrimler av religioner. Og ingen skammer seg ved å gå i templet, ved å be og vise andre at de har noe de tror på. Templer i all sin prakt og mennesker som søker dem, og som usjenert ber sine bønner i andres påsyn, er for japaneren helt naturlig, etter det jeg opplevde. Den mest fremstående religionen er vel Shintoismen. Men det finnes altså mye å «velge» i. Imidlertid tror jeg ikke i første omgang at det er et spørsmål om valg, men overbevisning, kanskje? En dag ble jeg tatt med på en runde og besøk til ulike templer. Ved ett av dem hadde de en slags «velsignelsesmesse» for nye biler. Da vi var der sto en flott, stor japansk-produsert bil, plassert på et dertil egnet podium. Det var pyntet til fest, både i naturen og de som var kommet for å bivåne velsignelse av bilen. En velsignelse og tilbedelse til åndsmakter som hadde sitt spesielle område; å verne biler mot ulykke. Tempelpresten framsto i sin flotteste skrud og gjennomgikk et rituale 19

20 Her tørkes sjelen fri fra syndestøv. som ved dette skulle gjøre bilen sikker for uhell. Det var en flott seremoni, men da den var ferdig registrerte jeg følgende som sto litt i motsetningsforhold til den trygghet bilen var velsignet med. For da kom det en rekke menn, festkledde de også, som skulle sørge for at bilen kom ned fra podiet og trygt ut i trafikken. Sjåføren rygget langsomt, og rundt bilen, ved siden av, foran og bak, gikk det menn som med store fakter og høye rop, geleidet bilen ut av området, klar for trafikkmylderet i en av Japans storbyer. For meg fortonte opptrinnet seg som om det var dårlig med tilliten til den velsignelsen bilen var blitt utsatt for. Men vi får håpe at den hadde sin virkning på sikt. Etter denne opplevelsen skulle vi til et tempel som praktiserte den for meg helt ukjente trosretning, nemlig den som er kalt Tenrikyo-religionen som har sitt hovedkvarter i byen Tenri. Religionen bygger på et ønsket fravær av alt som har med et gledesfylt liv å gjøre, så som grådighet, et egosentrisk liv, hat til medmennesker, arroganse og evnen til å føle anger for noe som skulle vært ugjort. I og for seg positive egenskaper. Men når det blir et trosgrunnlag, holder det ikke. Fordi religionen har også en trosretning som klassifiserer til overtro. Medlemmene i templet har nemlig fått seg fore at synden ved disse «egenskaper» kommer av at holdningene til det de vil avstå fra, legger seg som støv på sjelen. Og hvordan kan denne bli fjernet? Jo, ved å tørke støvet bort. Og hvordan gjør man det når det er sjelen som er støvbelagt? Jo, da må man ty til det nærliggende. Altså, som et botemiddel for å få fjernet støvet som har lagt seg på sjelen og dermed synden, tørker man støv der man kan komme til. Overalt hjemme tørkes der støv, mer enn nødvendig. Spesielt virksomt er det å tørke støv, inne og ute ved templet. Og det var der jeg møtte kvinnen som leseren vil se på bildet. Hvor hun på sine bare knær kryper rundt i tempelgangene, ute og inne og tørker støv for å få sjelen frigjort fra synd. Så lang tid etter, ser jeg ennå for meg det tomme blikket, men med håp til at dette skulle hjelpe til med å stille stormen som livet hennes var fylt av. Jeg glemmer det aldri!! Det er altså all mulig grunn til å drive misjonsopplysning i et av verdens mest teknologiske land: Japan. Dette er misjonsorganisasjonen klar over. Derfor sendes mennesker ut for å rettlede og fortelle om at fred i sjelen, ikke tørkes bort med vaskekluter, men med helt andre virkemidler, tilbud og innbydelse til å ta imot det som misjonærene forkynner. 20

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

Vi er i gang å utarbeide program som kan passe for vandrere hvor vi bl.a. forteller om det forbudte speiderarbeidet under 2. verdenskrig.

Vi er i gang å utarbeide program som kan passe for vandrere hvor vi bl.a. forteller om det forbudte speiderarbeidet under 2. verdenskrig. Nytt fra VESTERLEN SPEIDERMUSEUM - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer