' ~N. 966l 8ue8J~ "l. UaJOSIA. V'tI VV' V' ti V' rv'... ti. V'tI V' V' V'tI V V' <' V' V',

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "' ~N. 966l 8ue8J~ "l. UaJOSIA. V'tI VV' V' ti V' rv'... ti. V'tI V' V' V'tI V V' <' V' V',"

Transkript

1 V', V' ti ti ti ti <' V' ~ V V' V'tI V'tI V' V' " rv'... ti ti V' ti V' VV' v v v V'tI V' UaJOSIA 966l 8ue8J~ "l ' ~N ue

2 Lewe/tn ~g:~~~~~~ (St4tet 28'.~ 1921) 1ledtatfut4 ~ de«21t.~ 1921"9 27.aput 1923 '1"""''''9- ""'"' M I "7(,,<44 &u,~~" 2 '1~~Mat~~ ei~.d 9j~ {a<;tbj ~ ",dad at ~ md Mete """" "'" (tie "9 at adeide utad "'" at I-t«e """,,,-,..-d.u. 9' 5'~ "'"' ~ ""f«di9t!d, aue 1->_ "" ""tbj9eh<im. "9 "- 4tMt t aue ~ ~ de#4- Wt~. t!1e.wl'utu:n ~ <ta4 "6U. ""'" ~"- dtu ~,,~ """"" dee ~ d«j. t!1~e'l- 4ut-~.,UfM, 3 4(1. ~ M ttl4tede (J.9 tjii4,u CIt- e«bje. ~ ~(7Uf.C. #reo! ~t. 3 &ulwa~. ~ kvt. ~ O41U~ ~. ~ "pt.u ""'" - ",,~. &{te< ~ de4ttp: e t..,.4t{,mtid? ~ ~ (Jf*U dem, """ "'"' ~ ""'" ~. S~ "/M- 9etu..4d ",dlkutfe4 "'" 9~'"" 5'""",, ~ ~C't- <UI44t t dtw.4. fite#- d4lu (~ 4«dd adeide "'" ~) ~ tme """'" ~ aq- d&ut.e~. 4dt.< (UU. ~ d4jf. ~t.tum, <UUU dict/wew. 5 ~tm ~ "" Ik,,~ """ 'Ujld CIt 94tt9 ~ ~ - 44#~ eutdta&. 7i?ejuat ""I->~p~. 6 7i?'9~~ 9j~ "'" 1/1 td. 31/12. 7i?'9«4~fMt 4tMt """'" ~ "9 """'" ~ tndea tw/uj~ tw dea ~ 9e«~. 7 5'~ ~_ "" 5~, '1~. «tu- 6<yu,uutd. ~. ~ 1J.9-~' 'De.u<Ult etad- 9U 2 4«P~ "9 2 'te!li4fp"'«. &tdl-uct ~e.1 <Utl':. a4iu tw 9Cd~~ CI9-1M I am ad 94lt9e«. 1«9'"' ~ u~.w; "'" <M0. """' tme 9~~ 9"""' ~ I'wm""""'. v.,. ka" ""'''"''' ik.w;. ~ /., 9;kHtut4 t ti4edaar tmt9- tid, dijfu 4au.ud4t fum, ~9em. 9 Z'eu ~ 9~ a.u4dde4 ~ am t afptd HUUUtd. Paa 9&~eu dc/uuuitu: I)/l_~ 2) 7i?'9'w$ap 3)11«4 4) 1~~. Zk<ue ""'" """'" ~e4"~ ~ tndea IS. ff<4m. ~ ~ tme ""9' <temme. 0_ ~"""'9M«4 """",~. '0 &~ 9~~ ~~ "" ~dw<. """" "- (t«dm dee~. dtu """" ~ '"!jcuidd "" ~ 1->-d,u,,!M dee. 'J:m, M 44k«. ""'" "'"' ~ 9~ ~. ~ ik4adle4.!! 5'~M ~.d.,'hfodt ~. II- _ cwdett- fje.jtemmet.u 9j~. lied 4teiItHtdi4lt-et 9j(Pt ~1t<U~ dtehmu ~et. 11a4 dijfu (,ttc!.et ~ /&/"". ""9j--.d ~. 12 tj"'<e~9m«4 ~e4jcdu;~.d e4,t5twj fkvr4d tit ~H-I1teJ'Ute med ah9it1d4e = t4 ~. 41hU dmal Wuutdted. - tuihdt /4 dtuj-e ~, 13 7fJ.'l4ttdWetp:. t ~ t=e ~(, ~ d4e t ca 9~om"""9,ned 2/3 """=4t«td. v.,. ""'".d _ da.««e ~ ~9- ~t ~: Ijeuf.edet <'W.uunt- 10c m~ f!.<a'u: tdttede. 2

3 Lederen har ordet NORSK BANKREVISORFORENING Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hoveds1yret 1996/97: Leder: Rolf KAre Srether Kreditkassen, Oslo Styremedlcn1111cr: Gry Allum, sekretrer Sandefjordbanken,Sandefjord Asulv Espeland, kasserer Sparebanken Sor, Arendal Thomas Winsnes, nestleder Sparebanken NOR, Oslo Geir Guldahl Norges Bank, Oslo Trine Sorensen Fana Sparebank, Nesttun Greta s. Wiggen Fokus Bank, Trondheim 1. varamedlcm: Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo 2. varamedlem: Harald Jregtnes Den norske Bank, Oslo 3. varamedlem: Bernt R. Petersen Sparebanken Vest, Bergen Kontaktpersoner lokalutvalg: (Jst/Sor: Geir Guldahl Midt/Nord: Jon Uthus Midt-Norge Regnskap AS, Trondheim Vest: Trine Sorensen Kjrere jubilanter! Det er med rerbodighet jeg tar tastaturet fatt og skriver denne lederartikkelen. Nettopp det at jeg tar tastaturet fatt, er ogsa et symbol pa den utvikling Norsk BankrevisoJjorening hay vrert gjennom. Foreningens medlemmer har revidert alt fra regnskaper handfort med penn og blekk til papirlose transallsjoner som bare kan ses via dataskjermer. Pa vegne av medlemmene vii jeg til slutt pa det hjerteligste takke redaksjons komiteen for utrettelig innsats for dette jubileumsnummeret. Norsk BankrevisoJjorenings jubileumsmarkering skjer ved dette jubileumsnummeret av Bankrevisoren. I tillegg arrangerer vi jubileumskonferanse hvor jinansministeren Sigbjom Johnsen skal dele sine refieksjoner om bankkrisen med oss. Vi vii ogsa sette dagens situasjon i et historisk perspektiv. Professor Erling Nordvik fra Institutt for fkonomisk Historie ved Norges Halldelshoyskole vii hjelpe oss med det. Nye tider og nye utjordringer flrever nye svar og som et ledd i den prosesselt har NBRF inngatt et samarbeid med Cappelelt Akademisk Forlag. NBRF Var forenings historie er pa de fieste omrader preget av at ting har skjedd i kontrollerte former og utenfor offentlig hetens oppmerksomhet, De institusjoner vi har vrert involvert i a revidere har derimot til tider vrert ute i noksa hardt vrer. Evnen til a lrere av slike opplevelser kan vrere avgjorende for om man kan styre unna uvreret neste gang det kommer. jina/lsierer - ved hjelp av en sponsor - oversettelsen av dm sakalte COSO-rapporten. Den setter nytt Iys pa begrepet intern kontroll. Nar vi 1Ia jubilerer, slwl vi tillate oss a blase m fanfare for oss se/v. Og i fall noen utenfor vare egne rekker simile oppdage oss, sa har vi ingenting a skjemmes avo Sa vidt jeg har kunnet bringe i ejjaring, er vi med vare 75 ar, Norges eldste revisojjorening. Med de senere ars ejjaringer og med de utjordringer norsk jinansnrering sldr ovejjor er jeg overbevist om at bankrevisorer vii eksistere i all overskuelig framtid. DeJjor Mde haper og tror jeg at vi som forming kan se framtiden Iyst i mote. TaM til aile de medlemmer og arbeids- givere som har gitt Norsk BankrevisoJjorening sine 75 ar og Iykke til med jubileet og de ar som ligger foran oss. Oslo, 13. september 1996 Rolf K Srether 3

4 BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonskomite for jubijeumsutgaven: Martin Stevens BirgerMoi Harald Bergh RandiAlmas Age Loken Odd A. Faugstad Foranfra venstye: Randi Almas, Age Loken, Martin Stevens. Bail fra venstre: Birger Moi, Odd A. Faugstad, Harald Bergh. Ettertly!eh ikhe tillatt uten skn]llig tiilatelse. Sats: Createurene AS, Lorenskog Trykkes hos: Nordberg Aksidenstrykkeri A/S, Oslo Vi onsker a retie en takk til bidragsytere av artikler: Petter Johan Lzmdgreen, Aif Lorentz Steinsbu, Sylvi Karlsen, Torill Ravnanger, Asulv Espeland, Arnt Rosset, 0ivind Tobiasse", Aud Dorith Saite, Liv Tod"em, H elge Foss Hansell. ISSN: Opp/ag:

5 Kort tilbakeblikk De f0rste 50 ar i foreningens historie. Hentet fra "NBRF gjennom 50 ar» utgitt i Slik begynte det Norsk Bankrevisorforening ble stiftet den 28. oktober Tiden etter wrste verdenskrig , og da i srerlig grad arene , skapte mange problemer pa det okonomiske omrilde. Ikke minst fikk bankene wle dette. De mange bankinnstillinger fra disse arene er et kapittel for seg i norsk bankvesens historie. Den sterke prisstigning som gjorde seg gjeldende under og srerlig etter krigen stimulerte selvsagt aile okonomiske tiltak Et uttryld{ for dette finner vi bl.a. i ta11et over nystiftede banker fra denne tiden. Lov om Sparebankvesenet kom allerede i 1824, mens loven om al{sjebanker kom 100 ar senere, bortsett fra en rent midlertidig loy av I 1921 fikk man de wrste tegn pil at krisen nrermet seg. En del mindre banker kom i vanskeligheter. I 1922 meldte ogsa enkelte smrre banker fra at de hadde store problemer. I 1923 ble krisen akutt til de grader at myndighetene fant a matte gripe inn. Man hadde hittil forsokt med innspmytning av kapital gjennom Norges Bank, rekonstruksjoner og sammenslutninger. Men krisen var ild{e til a stanse. I 1923 vedtok Stortinget lov om offentlig administrasjon av banker. To Stavanger-banker sokte seg umiddelbart inn under lovens beskyttelse og siden gikk det slag i slag. Aret ble det svarteste i norsk bankvesens historie. DirekIDr Rygg i Norges Bank skriver: «Det var et veldig stormveir som gilill over landet i disse ar. Under administrasjon gikk 48 privatbanker og 20 sparebanker, men anta11et av banker som ramlet overende var langt smrre, idet adskillige banker ble overlevert til konkurs, gild{ til almindelig likvidasjon e11er ble oppslukt av andre.» I loven av 1924 finnes detaljerte bestemmelser om forretningsbankenes organisasjon og virksomhet. Bankinspeksjonen overvi!ker igjen at disse bestemmelser blir holdt. Men det skredet som pi! dette tidspunkt raste framover kunne selvfulgelig denne loy ildce stanse. Dertil stakk arsakene for dypt. Noen tall hentet fra «Norsk Bankvesen» av cando oecon. E. Engebrets en gir en god illustrasjon av forholdene: Forr. banker (antall) Sparebanker (antall) Som man ser var det stor forskje11 i utvildingen av de to kategorier av banker i disse arene. Nar sparebankene greide seg savidt godt som de gjorde, mil en vel ha lov til a tro at loven om sparebanker har vrert et moment av stor betydning. Om disse forhold kan ha hatt noen innvirkning pil de vedtak som ble gjort 28. oktober 1921 om stiftelsen av Norsk Bankrevisorforening skal her ilille analyseres nrermere, men det rna vrere helt pa det rene at de har vrert medvirkende. I denne forbindelse vii vi ogsa sette fingeren pa at de organisasjonsmessige forhold for bankfunksjonrerene som stand i vart land var he11er darlig utviklet. Visstnok hadde vi siden 1904 hatt et Bankfunksjonrerers Samfunn i Oslo, men en hovedoppgave for virksomheten var gjennom selskapelig samvrer ii styrke den ko11egiale and blandt byens bankfolk. Standen var ild{e vairnet til et bevisst organisasjonsmessig samarbeid for a ivareta sine interesser. Men valrne og opplyste banlcfolk sa de farer som truet og de mange oppgaver som var uloste. I lopet av 1920 ble det opprettet foreninger av banlcfolk i flere byer A/S Kap. og fond 915 mill.kr. 245 mill.kr. Fond 122 mill.kr. 269 mill.kr. Innskudd mill.kr. 939 mill.kr. Innskudd mill.kr mill.kr. utover i landet, og det Iii da nrer for Bankfunksjonrerenes Sarnfunn, Oslo, a sammenka11e til et mote i Oslo som kom i stand varen Den 15.april var Norske bankfunksjonrerers forbund (N.B.F) en kjennsgjerning, men da hadde var forening vrert i virksomhet et halvt ar. Men N.B.F. hadde bare 900 medlemmer. Det val' nytt, upmvet og manglet den slagkraft som var nodvendig. Imidlertid var grunnlaget lagt, og i 1971 var medlemstallet oket til over og det organisasjonsmessige arbeidet hal' statt sin prove. 5

6 Norsk Bankrevisorforening har imidlertid fortsatt sitt arbeid med de spesielle saker som Jigger innenfor var organisasjonsmessige sfaere. Samarbeidet med forbundet har naturligvis funnet sted og i den beste forstiielse under hensyntagen til de saerinteresser som de to sammenslutninger representerer. I mellomtiden har vi opplevet en ny verdenskrig med kriser og skiftende konjunkturer, men det rna med en gang slas fast at de 0konomiske forhold etter de to krigene har hatt en vidt forskjellig utviiding. I dag star norsk bankvesen sterkere enn noensinne og med fondsopplegg og sikringsfond ganske anderledes rnstet til a mote de skiftende situasjoner pa naeringslivets omrilde og konjunkturb01gene i sin aiminnelighet Det er ganske naturlig at styret i Norsk Bankrevisorforening vii nytte jubileet til et tilbakebjikk, og rette s0kelyset mot de hendinger og de krefter som har vaert medvirkende ftrsaker til a skape foreningens historie. Store hendinger og dramatiske begivenheter kan vi ikke love yare medlemmer. Det stoff vi bankrevisorer til dag Jig steller med er vel heller ildce av en slik art at de av yare medlemmer som vii lese var enkle historie skulle ga til denne lesning med forventninger i den retning. «A.a 1921 " aktot.. 4~ "'fjte iu. 11, 71<UUt~ O<f 1d«4t,,; ~ tit """/Uf4e- au. ~ "" -~"9 "" &u.deu ~,w",,,,,,,,,.?/(ptet 1fe4~ """'" ~tlt«~ 9""M4~~. 1u«4,w, ~de~: ;f?~d, 1!i_ Awadau4. ~ek. ~ 1!iau4 O<f f/ydeh«w4. e4<<4tia"", Sfu«~. ~ a ful"9""ffl. Iu ~en. 4<UUt ~t tit &w.e.?/4jtet ~em4. "" 'Rmtt4eK. ~ 1!i..d. &lee. "" ~e di4'-d{o" Iftet< ~ _,"-luff< 4-/lHded.~" t tdtdet~. Vet ~te <V<ddd4fvu>9"""" /lhded. "')4d Utdt<u ~ t fulct.40tte... V.. ~~- 94" ""4 med {?4ende.~: 7.."",d: '?I. ~.". ~ 1!i",,4. 344t. li~d: 'UI. 1!i"'9ti. 'M~. 234t. S.4_: K f/ydeh«w4. ~." S~. 374t. ri"""=: E. S""d4. rlnme4e<u 1!i",, t. ~..: fl. S",,~. ee"madau""". 21 4t. 1..utfIfde-t:?It. ~... ~_ 1!i",,4. 234t. 2. ~a: 1. 1!iMfC4-. ;f?eat~. 324&. ;f?w{om: 1!ij. 'UlcU. 71~""". 344&. ;f?~: ri. ~. '7::j~. 114t. V"'~ /Mt4at --.uv-.tu;,e.,,~~ at I1etate r",.,t ~~ (do. 7~'" lfeffl'f*"get 4~ tit at #14~ ~_ #" 1. ~ "..". 9""91u a ~ am. 1""" fft(1tet ",,,,dd(e"' ",,~. ~ 5 ~~... 7-"-~ tit ",edtemmew at ""'~ Iu '1~ at< dee a.i1etdefvlo<f""" 4_ ~.. e fta4 ",,,tet "'" ~t. O<f ~tdtet tit atte at «ide '*"""9'" thtew44e.?/(ptet ~ ud 1/2 12 ttden". Om selve stiftelsen taler foreningens protokoller silt eget sprak. En pioner Revisjonssjef Harald Knudsen, Norges Bank, ( ) ble altsii foreningens orste formann. Det kan trygt fastslaes at det var et heldig valg. Knudsen var i sin beste alder og hadde organisasjonsmessig erfaring. Han var vidsynt, intelligent og kunnskapsrik. Hans erfaring var omfattende. Knudsen var odt i Oslo i A1lerede i 1893 kom han i norsk bankvesens tjeneste som assistent i 6 Folkebanken. Siden gikk veien om Industribanken til Norges Bank i Fra 1919 til han fait for aldersgrensen i 1946 var han nasjonalbankens h0yt skaltede revisjonssjef, fornten at han var valgt sekretrer i Norges Banks representantskap. Knudsen hadde deltatt i stiftelsen av Bankfunksjonaerers Samfunn i 1904, og han var samfunnets formann i perioden Under hans ledelse kom samfunnet inn i en sterk vekst- og utvikiingstid. Han er «far» til samfunnels Hjelpe- og stipendiefond, og han lanserle ogsii tanken om a skaffe bankfunksjonrerene i Oslo et foreningshus. Til dette formal skaffet han tilveie en grnnnkapital pa kr " vesentlig pa eget initiativ. Knudsen dode i De forste irr Da innstilling til ny lov om revisorer forela i 1924 rettet departementet en henvendelse til Norsk Bankrevisorforening med anmodning om foreningens uttalelse om utkastet. Nar man i Olge ulkastet kunne bli godkjent som revisor "elter 5 ars praksis som bokholder i regnskapspjiktig bedrift", fant styret dette i tynneste

7 laget og foreslo overfor departementet en tilfuye1se "og tillike arbeidet som revisorassistent i 2 ar", Forslaget ble motivert med at det finnes regnskapspliktige bedrifter hvor bokholderen kun er tilstede hvert kvatial. ja endog sjeldnere, «Dessuten b0r han ogsa ha tilegnet seg en del av en revisors syn pa bokholderiet. idet en bokholders oppfatning av de forskjellige posteringer ofte er divergerende», berettigelse, Men samtidig ble man ogsa pa det rene med at kravene til ut0verne av vart yrke ville bli mere og mere skjerpet. Storbankene. etter dati dens forhold. hadde helt opp i 30- arene benyttet seg av revisorer som tok jobbene pa «fyrabend», Disse matte da i rorste rekke bli sakalte «ta11- pirkere». og de rent kritiske vurderinger ble vel ofret liten oppmerksomhet Etter hvert som de forskjellige oppgayer og sp0rsmiu meldte seg ble man fort laar over foreningens eksistens- 7

8 Utviklingen i bankene og bankrevisjonene Av Petter Johan Lundgreen Petter Johan Lundgreen er fodt i 1930 og har et 42 ars arbeidsliv sam revisor. Han er statsautorisert revisor og ble ansatt sam revisjonssjef i Fellesbanke" A.S. i 1963 hvor han lulgle med i bankells ntvikling til han giilk av med pellsjon i 1994 Ira stilling sam kollsemrevisor i Sparebanken NOR. Han har vmrt aktiv de/tager i bankrevisjons- og interne revisjonsmiljoer. Han var president i IIA Norway Chapter Ira og forman" i arbeidsutvalget Revisjolls-sjefskretsen Ira Ved begynnelsen av 197Q..arene kunne banlcene se tiibake pa en lang peliode med blukbar innljening og uten storre tap. Nye telmiske hjelpemidler var blitt tatt i bluk og fusjoneiinger var blitt foretatt, uten at dette hadde slatt nevneverdig ut i kostnads- eller bemanningsutviklingen. Kanskje hadde bankene hatt det for godt I 1970, og enda mer i 198Q..iirene, var det en sterk ekspansjon. Nar vi unntar arene hvor bankluisen val' som verst, hal' ekspansjonen fortsatt til i dag. De norske bankene er biitt mer fo!1'etningsmessig innsti1t, de er biitt mer intema- sjonale og har bevist at de kan hevde seg i konkurransen pa de intemasjona Ie markeder. De mange fusjonelinger har ogsa bidratt til at banlcene er blitt storre og mer konkurransedyktige. Fusjonelingene som slqedde ble mer omfattende enn de fieste hadde trodd. BIant forretningsbanlcene ble det en sterk konsentrasjon, en konsentrasjon som ble ytterligere forsterket i forbindelse med banlduisen. Innenfor sparebanlcvesenet ble det ogsa fart i fusjonsprosessene, og det h0ye antailet sparebanlcer som hadde vrert her i landet, ble radikalt redusert. Noen av de fusjonerte sparebankene ble distiiktssparebanker, som omfattet de fieste sparebankene i fyilcer eller landsdeler. Mange av sparebankene fikk problemer under banlduisen, resultatet ble en ytterligere fusjoneling; denne gang drevet frem av «den bitre ned». Men pa sett og vis gildc nok ekspansjonen forfort. I slutten av 198Q..arene kom den store banlduisen. Det hadde vrert en voldsom elming av utliinene. Sterkt forenldet kan det sies at bankene liinte ut mer enn de hadde rad eller kompetanse til. Det ble et stadig 0kende «gap» mellom innskudds- og utliinssiden. Mens det tidligere hadde vrert tiinrermet balanse mellom innskudd og utliin, ble utliinene etter hvert langt h0yere. Differansen ble finansiert ved opplaning. Et uheldig skattesystem med h0ye marginalsatser og store fradragsmuligheter, lave renter og h0y infiasjon hadde gjort det tilsynelatende lonnsomt a liine til nrer sagt hvilket som heist formal. I tiiiegg vis!e bankene st0rre ekspansjonslyst og vilje til a la st0n'e Iisiko enn det som var forsvarlig, og som de hadde leompetanse til. Banleene leastet seg ut i leonkurransen om volumvekst og «store og interessante leunder». Krav om forsiktighet og sunn skepsis ble oftest sett pa som balcstreversk og gammeldags. De omfattende leontroller som tidligere hadde vrert gjennomf01t av depotavdelinger og engasjementsavdelinger, ble nedpiioiitert Banlduisen fiidc et omfang ingen hadde kunnet forestille seg. Begge siklingsfondene som var blitt bygget opp for a trygge banldcundene, ble t0mt pa leort tid. Staten matte inn med store overfurs IeI' og kom denned inn pa eiersiden. Da banlduisen endelig tole slutt, var de st0rste forretningsbankene heleiet av staten. Den opplinnelige egenleapitaien val' tapt Stort sett var det de mindre banleene som hadde greid seg best Det er lett a vrere etterpajdole, men i dag lean det se ut som om nye og strengere tapsfuiingsregler fra Kredittilsynet val' med pa a forsterke og til dels fremkalle luisen. Tilsynelatende var egenkapitalen i mange av bankene tapt, mens det i eltertid viste seg a vrere igjen betydelige reserver pa glunn av for h0ye tapsavsetninger. I etterhiind har det nemlig vist seg at de kapitaiinnspr0)'tninger staten gjorde i bankene, har vrert en meget god investeling. Banleene pa sin side har halt store inntekter med tilbalcef01te tapsavsetninger. Dette gjor at man igjen lean stille sp0rsmal om iidce banlduisen val' betydeiig «blast opp». ]<risen furte til betydeiige nedbemanninger i bankene. Delte virket brutal! pa dem som ble rammel, men de rasjonaiiseiings- og nedbemanningstiltak som ble gjennomfnrt val' nodvendige, og fak- 8

9 tisk var det p~ l10y tid at de kom. Dette bidro til et mer effektivt, men ogsa til et hardere og mer (for mye?) markedsrettet bankvesen. Ved inngangen til 1970-arene var bankrevisjonen i Norge fortsatt preget av store revisjonsavdelinger. Selv om det ildce lenger var sa mange revisorer som 10 % av totalt ansatte, slik tilfellet tidligere hadde vrert i mange banker, var antallet fortsatt meget hoyt Forholdsmessig hadde vi de swrste revisjonsavdellngene nar vi sammenlignet oss med de andre nordiske land, og dette fortsatte til ut i SO-arene. Srerlig de svenske og finske revisjonsavdellngene var mye mindre, men ogsa de danske var mindre enn de norske. Mye av det vi na kaller intern kontroll ble den gang sett p~ som revisjon og ble utfurt av revisjonen. Dette gjaldt for- 0Vrig illlie bare i banlc I bankene var revisjonen i stor utstrelming en integrert del av den daglige drift; den kontroll revisjonen utfurte, foregildc i tald med arbeidet i bankens forskjellige avdellnger. Bankenes egen internkontroll var svale, noe som nok kunne skyldes at det alltid kom en revisor etter og kontrollerte hver enleelt detalj. Nar en feil slapp gjennom, leom gjerne sporsmiilet Hvor har revisjonen vrert? I enkelte avdellngervar det illlie uvanlig pa at det var revisorer som satt pa heltid og kontrollerte arbeidet etter som det ble utfurt. Det var depotrevisorer, hve1vrevisorer, fondsrevisorer osv. Bilagsrevisjonen var en tnng operasjon som krevde store ressurser. Hvert enkelt bilag ble kontrollert mot bokf.oringsjournaler med hensyn til kontonummer, navn og bemp. Det hadde vrert enda tyngre for. I mange banker hadde revisjonen hatt egne avdelinger for kontrollbokforing som forte om igjen det som allerede var bokfort av bankens «eget:» bokholderi. Det egentlige revisjonsarbeidet besto da i a kontrollere aile bilag mot del kontrollbokholderiet hadde fort og sa Sammenholde kontrollbokholderiets tall mot bokholderiets. Etten'egning og konl:roll av renteregning var ogsa en lang og arbeidskrevende prosess. Overgangen til databehandllng som hadde begynt i 1960-arene forte til store ressursbesparelser, men til gjengjeld "Ide volume!. Det ble en stor olming i sjekkbruken, srerlig fordi det ble vanlig a bruke mnnskonti. For revisjonen betydde overgangen til databehandllng at mye av kontrollen nil. lrunne utfures ved stikkprover. Det ble mer tid til kritisk revisjon. Men tradisjonell bilagsrevisjon hang ofte lenge igjen. Revisjonslistene, lister hvor de enkelte poster var printet ut i bilagsorden, gjorde det nok altfor lett il. fortsette som for. A prilcke ut bilag mot revisjonslistene var en lang og ofte sl0vende prosess, som ga lite utbytte. Det var vel forst mot slutten av arene at den nitidige bilagskontrollen 10k helt slutt A slutte med den var nok for mange en tnng mental prosess, fordi kontroll av bilag tradisjonelt hadde vrert sett pil. som det viktigste revisjonsarbeide!. Overgangen til edb forte altsa tillettelser nar det gjaldt det tradisjonelle revisjonsarbeidet, og en mer effektiv kontroll lrunne utfures. Men den forte til utfordringer. Det ble krevet en ny mate a tenke pa for a kunne utaytte dette hjelpemidlet rasjonelt. At noen banlcer hadde gil.tt hodeslups over til dataalderen, og at mange av de siilealte edbekspertene var lite Iydhore og lite samarbeidsvillige, lrunne fore til ull0dvendige problemer. Databehandllngen forte med seg at mye av bokforingen ble flyttet over til datasentraler (IDA, Fellesdata m.fl.). Det ble diskutert mye om hvordan revisjonen skulle talde dette. Problemet ble mst ved at revisorene i brukerbankene valgte revisjonskomiteer for sentralene. Komiteene besto som regel av representanter for brukerbankene. Komiteene sorget for at det ble ansatt edbrevisorer i de forskjellige senl:ralene. Bankrevisorene fllde da revisorer med edb-kompetanse il. swlte seg til. Edbrevisorene sorget for kontroll med systemer og rutiner i sentralene. ndce mindre viktig var det at nil. fllde bankrevisorene gjennom edb-revisjonen vrere med pil. a utvilde nye systemer. Dette var et stort fremskritt Men den egentlige edb-revisjon ble da pa sett og vis liggende utenfor banleenes revisjonsavdellnger. Bare de ailer swrste bankene flllli etter hvert egne edb-revisorer. Siden ble ogsa andre arbeidsoperasjoner flyttet over til egne sentraler. Bankenes Beta1ingssentral (BBS) og Verdipapirsentralen (VPS) tok over en stor del av beta1ingsfonnidllngen og verdipapirbehandllngen. Kontrollen med disse nye sentralene ble lagt opp etter samme monster som for de sentralene som utfurte bokforingen. Utover i 1970 og 1980-arene ble det lagt ned et stort arbeid fra revisorenes side i a utvilde nye og mer effektive revisjonsmetoder. Revisorenes kompetanse ble stadig forbedret, dels ved at det na fortrinnsvis ble rekruttert medarbeidere med hoyere utdannelse, men ogsa ved at kompetansen hos den eksisterende stab ble bedre!. Det ble lagt stor veld pa a holde faglige leurs. Bankrevisorforeningen, Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontor og Bankalmdemiet gjorde her en viktig innsats. Bankrevisorene viste stor interesse og iver nar det gjaldt i! utvilde kompetansen. Mye av fritiden ble ofret pa dette. Etterhvert sank antallet revisorer i banlcene, bade pi! grunn av mer effektive revisjonssystemer, og fordi den interne kontroll i bankene ble betydelig forbedre!. Det siste skyldtes ildce minst iherdig innsats fra revisorenes side. Mange revisorer gilde over til andre stillinger i bankene. Dette var stolt sett dyktige og velutdannede medarbeidere som bidro til a hoyne kvaliteten pa den interne kontroll. En annen arsalc til at antallet revisorer gilde ned, var aile de bankfusjonene som fant sted. I 1976 kom Bankinspeksjonen (som Kredittilsynet da het) med nye forskrif- 9

10 ter for revisjon i banker. Forskriftene var blitt utarbeidet i sarnarbeid med Revisjonssjefkretsen. Pa den tiden var det et nrert sarnarbeid mellom Bankinspeksjonen og banlrrevisorene, som rege1 representert ved Revisjonssjetkretsen. Forskriftene fastsatte at lederen av bankens revisjon (revisor) skulle vrere registrert eller statsautorisert Revisor skulle vrere ansatt eller valgt av representantskapet eller i sparebankene av forstanderskapet Revisjonsarbeidet skulle utidres etter normene for god revisjonssk:ikk. Det ble ogsa stilt en del krav for a silrre revisors uavhengighet Det ble blant annet bestemt at det var revisor som skulle ansette det n0dvendige personale og fastsette deres!emn. Bestemmelser om at revisor skulle ansettes eller velges ble ogsa tatt inn i banldovene. Pa denne tiden var sa godt som alle ansvarlige revisorer i bankene ansatt. Det var rilctignok noen banker med valgte revisorer. Dette var mindre banker, ellers var dette heller unntalc fra regelen. Diskusjonen om hvorvidt bankene skulle ha ekstem revisor eller ansatt ansvarlig revisor gild, h0yt gjennom flere ar. Representanter for Norges Statsautoriserte Revisorers Forening gild, sterkt inn for et lovpalegg om valgt revisor, mens Revisjonssjeflrretsen kjempet hardt for a opprettholde den eksisterende ordning. Resultatet ble a1tsa fore10pig at det ble apnet adgang til a velge mellom de to revisjonsordningene. Ordningen med ansatt ansvarlig revisor som hadde vrert det vanlige her i landet, hadde nemlig fungert meget godt Srerlig etter at Revisjonssjefskretsen ble etablert i 1967 var det skjedd en sterk kompetanseheving blant revisorene, og deres uavhengighet var blitt styrket De fleste ansatte ansvarlige revisorer i de smrre bankene var na statsautoriserte revisorer. Falctisk tilfredsstilte de ansatte ansvarlige revisorene de krav som intemasjonalt stilles til «independence in fact». Men det andre Irravet til uavhengighel, «independence in appearance» var ild{e oppjylt, i det revisor var ansatt Med den 0kende intemasjonallseringen var det derfor gitt at norske banker -i Iilillet med bankene i land vi kan sammen Iigne oss med - ogsa matte gil over til Ii velge eksteme revisorer. En annen grunn var at det i mellomstore og mindre banker var vanskelig a tilfredsstille kravet om registrert eller statsautorisert revisor uten a velge en ekstem. Bankenes revisjonsavdelinger gikk dermed over til a bli inteme revisjonsavdelinger. Men i hvert fall i de smrre bankene ble revisjonens uavhengighet - sa langt det var mulig - ivaretatt ved at det ble gilt revisjonsinstrukser av styrene som fastsatte revisjonens rett:igheter og pliliter. Standarden «god revisjonsskild,» ble opprettholdt Sarnarbeidet med ekstem revisor ble regulert ved sarnarbeidsavtaler. Stort sett er opplegget i dag suk at revisjonen er underlagt styret/ daglig leder og avgir sine arsberetninger til styret Den utidrer det meste av revisjonsarbeidel, mens den eksteme revisor foretar kvalitetskontroll av den utidrte revisjon og avgir den offisielle revisjonsberetning. Den seneste tids utvi1ding har imidlertid vist at i noen banker er den finansielle revisjon (regnskapsrevisjonen) i sin helhet overtatt av den eksterne revisor, mens intemrevisjonen utidrer den operasjonelle revisjon. I mindre banker har det vrert vanlig, og sild{ert ogsa praktisk, at ekstem revisor har foretatt den totale revisjon. I del siste har vi imidlertid sett eksempler pa al slike opplegg ogsa er pa vei inn i mellomstore/smrre banker. Ser vi en trend her? VI! elterhvert all revisjon i bankene bli overlatt til eksteme revisorer, eller greier de inteme revisjonsavdelingene i\ forsvare sin posisjon? Elt er sildceli - i utgangspunktet bor de inteme revisjonsavdelingene ha gode koii pa Mnden. De kjenner bankene innenfra og har muligheten til a utidre 10

11 revisjonen billigere og bedre enn de eksterne revisorene. Skal imidlertid internrevisjoner i bankene ha noen hensikt, ma den fortsatt ha en fri og uavhengig stilling. Det vii si sa uavhengig den kan vrere som en intern revisjonsavdeling. Dessverre er det ild<e ailtid administrasjonen i bankene har forstatt dette. A kjempe for it OPPrettholde den n0dvendige uavhengigheten kan vrere en tung og utaldmemlig oppgave. Revisjonens rolle under banldaisen har det vrert snald<et og skrevet mye om. Var revisjonen for sent ute, og var signalene den sendte ut for sval<e? Var revisjonen for lite/for mye involvert i bankens drift? Varden for lite i forkant? Arbeidet den for tradisjonelt, og greide den ild<e a skille godt nok mellom det vesentlige og det uvesentlige? Eventuelle bebreidelser ma i tilfelle rettes bilde mot den interne og den eksterne revisjon. Det er imidlertid et fal<tum at under «hardkj0ret, pa tallet var det uhyre vanskelig for dem som kom med advarsler og fors0kte a vrere et 110kternt korrektiv. I de siste ar er bankene blitt frerre og smrre, mens revisjonsavdelingene er blitt betydelig mindre. J eg far Iyst til a gi et eksempel: Da jeg begynte i Fellesbanken i 1963 hadde banken en forvaltningskapital pa 800/900 millionero Det var i underkant av 300 ansatte, hvorav 25 revisorer. Da jeg sluttet i Sparebanken Nor i 1994, hadde den en forvaltningskapital pit over 80 milliarder, og hadde mer enn ansatte. Antallet revisorer var 25! T1lsvarende har utvildingen vrert i bankene for0vrig. Om bankrevisorene i dag er frerre i antall enn noen gang fur, er de imidlertid langt h0yere kva1ifisert enn tidligere. Greier de it opprettholde sin faglige standard og sin uavhengighet, kan de se fremtiden Iyst i rll0te. Revisjonssjefskretsen A/f Lorentz Steinsbn er fodt i 1925 og er sivilokonom med eksamen Ira NHH i 1952 og statsautorisert revisor med eksamen i Har V{En revisjonssjef i Bergen Bank Ira 1962 og var kollsernrevisjo1tssjej i Bergen Bankfra Han har V{En aktiv deltal~er i /lere komiteer vedrore1zde regnskap og revisjo1l innen bank, Dg var i to perioder jormall1t i revisjollssjejkretsens arbeitisutvalg. Steillsbu har V{En styremedlem i NSRF Ira medlem av EDB-llOmiteeu i NSRF Ira Medlem av apellutvalget i NSRF Nest/orllla1l1! i Bergensgruppen av NSRF Formann i Bergensgruppen av NSRF Steillsbu er tijresmedlem av Revisjollssjejkretsen. J eg vii i dette innlegget fors0ke a gi en kort redegj0relse om Revisjonssjefskretsens tilblivelse, virksomhet og utvikling fra den ble etablert. Det hadde helt i fra 50-arene og til begynnelsen av 1960-taliet vrert foretatt visse sanunenkomster av revisorene i de smrste forretningsbankene i Bergen og Oslo samt revisjonssjefene i Bergens Sparebank og Oslo Sparebank for utvekslinger av erfarlnger, dmfting av sp0rsmill av felles interesse samt diskusjon av nye problemomrilder. M0tene hadde funnel sted etter initiativ av en eller annen revisjonssjef, men det var ild<e noe regulmitet over m0tene. Av refera! n'a ett av m0tene som var holdt i Bergen, var ett av temaene "Instrukser". I tilknytning til dette temaet finner jeg grunn til it gjengi fulgende: "Bankinspeksjon. Ingen av bankene lot til a ha noen ordentlig instl1lks hverken for kontrollkomite eller revisjon. Man har kun bankinspeksjonens "utkasf' av 1925 a holde seg til og aile var enige om at dette "utkasf' ild<e var tjenelig for smrre banker." I tilknytning til ovennevnte "utkasf' hadde et utvalg oppnevnt pa revisjonssjefsm0te i Oslo 1950 utarbeidet en ''veiledning for revisjonssjefer i smrre banker." Dajeg begynte i bankrevisjon i 1962, var innstillingen i store trekk den at all kontroll (lovbefalt revisjon, intern revisjon og intern kontroll) skulle foretas av revisjonen. Alt skulle kontrolleres 100% og aile avstemninger ble stort sett enten foretatt eller kontrollert av revisjonen. At mye av dette arbeidet var lite effektivt som revisjon betralrte~ sier seg selv. Med en jevnt 0kende transal{sjonsmengde smntidig som elektronisk databehandliug i bank gjorde sitt inntog, fulte de ansvarlige revisorene i bank det lite tilfredsstillende i\ sitte pa hver sin tue, funderende og usilrre pa hvordan de nye utfordringene kunne taldes pa best mulig mate. Det var pa denne balqpunn at statsautorisert revisor Oscar Solberg Johansen, revisjonssjef i Bergen Privatbank og revisjonssjefsirretsen furste reresmedlem, med smtte fr'a noen av revisjonssjefene i de smn'e bankene, fild< beranunet et forberedende m0te Referatet fra dette rll0tet ga Idart uttrykk for at man lenge hadde kunnet spore behov og interesse for en planmessig utvildet kontalrt mellom revisjonssjefene for foretningsbanker med henblild< pa it wse felles problemer ogsii for bankene som oppdragsgivere og styrke det faglige nivaet innen norsk bankrevisjon. 11

12 Pa dette motet anmodet man et intelimsutvalg om ii tre i funksjon. Intetimsutvalget var slik sammensatt: Revisjonssjef O. Solberg-Johansen, Bergens Plivatbank. RevisjonssjefE. Torgersen, Chtistiania Bank og Kreditlrnsse. Revisjonssjef Claus Normann Hernres, Forretningsbanken/Den nordenfjeldske Kreditbank. Ved sktiv av ble det sendt ut innbydelse til 16 deltakere fra 13 fon'etningsbanker som hadde en forvaltningskapital pi! min. 200 millioner kroner. Revisjonssjefene fra de 13 forretningsbankene var lovbefalt ansatte revisorer etterforretningsbanldovens 14 som den gang lod som fulger: "Representantskapet skal ansette en eller flere revisorer, eller et revisjonsfirma som arbeider under ansvar av en statsautolisert revisor, til a utfure revisjonsarbeid i banken og til i tilfelle a kontrollere utfurelsen av den daglige revisjonen." Sammenkomsten ble Godoysund 1Uristbotell juni holdt pa dagene Forste post pa agendaen var etableting av en utvidet krets av revisjonssjefer. Det kom flere uttalelser som uttrykte taklmemlighet for initiativet og onske om at det dannes en krets etter de retningslinjer som det var redegjort for. E. Torgersen og Egil Madsen fra CBK reserverte seg litt med hensyn til revisjonssjefskretsens formal og virksomhetsomriide i forhold til Norsk BankrevisorEorening. A Kvalstad fra Vestlandsbanken fremhevet at kretsen i ptinsippet rna forutsettes a vrere helt uavhengig av Norsk Bankrevisorforening og at det ildce var meningen a konkun-ere. Man besluttet deretter a danne en krets med det formal som er nevnt foran. Det ble ogsa bestemt at kretsen bor ha et arbeidslltvalg. Til medlemmer av dette ble med alddarnasjon valgt de som i innbydelsen til motet var oppnevnt som intelimsutvalg. Delmed var revisjonssjefs- kretsen stiflet 1. juni Det faglige temaet pa dette histoliske motet var fulgende: - Forslqellen pil den ansvarshavende revisors stilling i banker og i nretingslivet ellers etter gjeldende lovregler. Foruten en redegjorelse OnllGing lovbefalt ansatt revisor og lovbefalt valgt revisor, var det et gjennomgaende trekk ved foredraget de h'e begt'epene intern kontroll, intern revisjon og ekstern revisjon. I parantes bemerket er jeg lite begeistret for bruk av uttrykket ekstern revisjon. Et mer deldcende uttrykk er '10vbefalt revisjon" utfmt av eksternce) revisorcer). Snarl 30 ilr etter er temaet like hoyalrtuelt De to neste foredragene dreiet seg om revisor og EDB og hadde fulgende titler: -Revisor og EDB. Hvordan innvirker den nye teknikk pi'! vare arbeids-metoder? -Revisors utdannelsesbehov ved ED B. I slutten av 6().arene og begynnelsen av 70-arene fildc man konvertert til ED B de store og arbeidskrevende masserutiner som sje1dc, kassalrredit, innskudd og forvaltning - sarntidig som systemrevisjon og stildcproverevisjon hadde gjort sitt inntog ogsil i banlrrevisjon. Det ble konkludert med at EDB byr pa store og nye kontrolhnuligheter Cmekaniske og programmerte kontroller) for revisor. Den siste offisielle post pa agendaen var: -Siste ars nye skattebestemmelser. Under stiftelsesmotet pa Godoysund gjorde revisjonssjef Solberg-Johansen oppmerksom pa at det i invitasjonen til de 13 representerte banker ildce la noen bindingsoppfordling m.h.t. kretsens fremtidige swrrelse slik at de tilstedevrerende burde kunne ta standpunkt til om kretsen burde omfatte flere fon'etningsbanker, eventuelt ogsa sparebanlcer. Under det pi\folgende ars revisjonsseminar pi'! Bardshaug Herregilrd ved Trondheim, var det fortsatt de 13 swrste banlcene som var representert, men da var ogsa invitert 2 representanter fra Banlcinspeksjonen sanlt direkidren for Sparebankenes Revisjonskontor, statsautolisert revisor Per Thorp. De,~ revisjonsseminarene som ble holdti 1967 og 1968 ble i banldrretser kjent utenfor landets grenser. Danskene anmodet om et sarnarbeid og har vrert representert med to personer fra pi\fulgende ars seminar som ble holdt pa Hohnenkollen Tutistbote1l mai PA et par tre av seminarene har ogsil svenske revisjonssjefer vrert representerr Revisjonssjeflrretsen var alctivt med nar man gildc inn for et formalisert sarnarbeid i nordisk regi. Dette ledet til at de fire sigrste bankene i Danmark, Finland, Norge og Svelige mottes arlig til "Nordisk Revisjonssjefrnote". Bankinspeksjonell Det forhold at vi allerede fra 1968 fildc kontalrt med banlcinspeksjonens representanter, skulle vise seg a bli meget frulrtbtingende. Direlrtor Finn Blyhni, Banlcinspeksjonen, hadde fur revisjonssjefslrretsen var blitt etablert, rutt opprettet Sparebanlcenes Silrringsfonds Revisjonskontor med statsautoliselt revisor Per Thorp som leder. DirekIDr Finn Bryhni i Banlcinspeksjonen, klarsynt og handlekraftig som han var, var interessert i en sa sterk og hoyt kva1ifisert revisorstand som millig bade i forretningsbanker og i sparebanker. De furste ilrene deltok dereor representanter fra revisjonssjeflrretsen pa Banlcinspeksjonens anmodning i arbeidsgrupper vedrorende lltarbeidelse av forsktif' ter, instrukser, rutiner m.v. Det var en selvfulge at revisjonssjefskretsen ble fast hotingsinstans for regnskapsog revisjonsfaglige sp0rsmal. Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontor Dette kontor med dets ledere og representanter har ytet en verdifull innsats i revisjonssjefskretsen. Denne krets ble etterhvert utvidet med 10 representanter fra sparebankene, senere oket til 15 representanter da lrretsens vedtelrter satte malcsimum totalt medlemstall til 35. Senere kom ogsa 2 representanter fra Norges Bank med i revisjonssjefskretsen. 12

13 Fra 1972 var ogsa statsautorisert revisor Olav Ryste med som fastforedragsholder og verdifull stflttespiller, ild,e minst som bindeledd til Norges Statsautoriserte Revisorers Forening. Revisjonsveiledning forbank Ved revisjonssjefskretsens seminar i Troms0 i 1975 ble det fremsatt et direkte forslag fra stautrevisor Hans Gustav Ost1'0 om at vi, med den store erfruing kretsen hadde, burde utarbeide en revisjonsveiledning for revisjon i foretningsbanker og sparebanker. Sp0rsmiilet fikk en umiddelbar respons og etter a ha dmftet diverse praktiske sider og omfanget av en slik veiledning ble det nedsatt arbeidsgrupper som skulle utarbeide forslag til veiledning. Disse forslagene ble sa sluttbehandlet pa revisjonssjefskretsens seminarer for de ble overlatt staut revisor Reidar Knutsen, Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontor, som redigerte stoffet Allerede i 1980 kunne RVB som omfatter 19 kapitler, utgis og man rna vel kunne si at det var et stort og enestaende arbeide som var fullfort og presentert Formiilet med RVB var a presentere et samlet materiale vedmrende grunnlag for planleggning, gjennomforing og dokumentasjon av det revisjonsarbeid som leder frem til revisjonsberetningen. Datasentraler, B.B.S. og v.p.s Som det vil vrere kjent engasjerte revisjonssjefskretsen seg i a til etablert kvalifisert revisjon pa disse datasentralene og hvor representanter fra revisjonssjefskretsen ble medlemmer av de opprettede revisjonskomiteer i ovennevnte sentraler. Tapsforskriftene I 1982 tok revisjonssjefen i en banl, som stod svakt, opp sp0rsmiilet om tapsavsetningene i banl,ene var tilstreld,elige. Han hadde selv problemer med sin ledelse med a fa gjennomslag for same, mer realistiske tapsavsetninger. Revisjonssjefskretsen etterkom anmodningen om a ga nrermere inn pa sp0rsmiilene, og nedsatte en arbeidsgruppe for a studere sp0rsmiilet nrermere. Gruppen, som bestod av de staut revisorene Hans Gustav Ostro, Alf Steinsbu og Leif Wrig, fremia aret etter forslag til regelverk. Regelverket var med vilje gjort sa ''firkantet'' som mulig, for a forhindre en forskjellig pralmsering i de enkelte banl,er og dermed en '1mnkurransevridning" mellom banl{ene. Utkastet ble dr0ftet pa kretsens arsmote i Trondbeim i 1983 og til endelig behandling pa et ekstraordinrert m0te i Kolbotn, hvor ogsa eksterne revisorer var til stede samt Banloospeksjonens representanter. Det var revisjonssjefskretsens intensjon og hap at Banloospeksjonen umiddelbart ville ta i bruk forslaget til tapsforskrifter. Da tapsutvildingen noen ar senere ble mer dramatisk, fant Kredittilsynet at tapsreglene burde innskjerpes. De fant da frem arbeidsgruppens utkast og gjorde dette nrermest ordrett til Kredittilsynets tapsforskrifter. Hvis tapsforskriftene var kommet i 1984 i stedet for i , hadde myndighetene, ledelsen i banl,ene og revisorene kunnet diskutere virlmingene av forskriftene i en tid med mer moderate tap. Til dette kommer at de smrre tapsavsetningene ville ha svellliet banl,enes regnskapsresultater pa et tidligere tidspunkt Forskriftene ville antagelig ogsa ha endret banl,enes holdning i midten av 198().arene. Revisjonsordning I forbindelse med endring av forretningsbanldovens 14 i Demokratiseringsutvalgets innstilling, ble det 13. januar 1977 avholdt et m0te mellom Baruoospeksjonens ledelse og revisjonssjefskretsens arbeidsutvalg hvor revisors tillmytningsform ble dr0ftet I det opprinnelige forslag var nernlig forretningsbanldovens 14 endret fra "ansette en eller flere revisorer_" til "velge revisor". Revisjonssjefskretsen reagerte pa dette og tok kontalct med dil'ekmr Bryhni i Bank- inspeksjonen som ba om a fa arbeidsutvalgets synspunlcter skriftlig fremstilt, hvill,et ble gjort i skrivav 17. januar 1977 til Banloospeksjonen med gjenpart til Finansdepartementet Dette resulterte i at forretningsbanldovens 14 ved lovendling av 10. juni 1977 ble endret fra "ansette en eller flere revisorer" til "anselte eller velge revisoe'. Det var mellom Bankinspeksjonen og revisjonssjefskretsens arbeidsutvalg enighet om at tillmytningsform og organisering av revisjon i banl,er slru11e fa utvilde seg f1itt over tid innen lovens fastsatte alternativer, - ansette eller velge. Det var en viss spenning hvorledes de smrre banl,ene ville lose revisjonssporsmiilet Forst ut var Den norske Creditbanl{ som med 23 mot 22 stemmer i representantskapet gild, bort fra ordningen med ansatt revisor og valgte ekstern revisor med virlming fra De andre banl,ene tok signalene fra valget i Den norske Creditbanl, til etterretning og i tur og orden ble der foretatt valg av revisorer i Kreditkassen med virlming fra 1984 og i Bergen Banl, med virlming fra Pa sparebanksiden vii jeg nevne at Fellesbanl,en og Sparebanken Oslo og Al,ershus fusjonerte til ABC-banl, og i den forbindelse gillli over til valgt revisor i Ved lovendring 7. juni 1985 ble ordningen med a ansette revisor opphevet Forretningsbanldovens 14 ble da endret til "Representantskapet skal velge revisor eiler et revisjonsfilma..." Et par banker matte ha dispensasjon inntil videre og den siste forretningsbanl,en med ansatt revisor var Romsdal Fellesbanl, som med virkning fra 1996 har valgt en ekstern revisor. Ved overgangen til valgte revisorer i banker, ble de ansatte revisorers oppgaver endret og i de fleste banl<er ble enbeten omdopt til Internrevisjon. Administrativt og organisatorisk slru11e internrevisjonen forutsetningsvis sortere under bankens styre, mens den pa det faglige plan skulle vrere uavhengig. Disse forutsetninger har ild,e alltid slatt til. I praksis har vi sett at internrevisjonen i noen av bankene organisatorisk er blitt plassert under adm. direktnr, under okonomisjef, under sild,erhetssjef og i noen tilfeller mer eller mindre utradert I Danmark ble det i 1988 i Bank- og Sparekasseloven fastsatt at Finanstilsynel kunne kreve at en banl, skal ha opprettel en egen internrevisjonsavdeling. I Finanstilsynets "Bekjentgj0relse om revisjonens gjennomforelse i pengeinstiluttd' ble del etablelt et krav at pengeinstitutter med forvaltningskapital smite enn 750 mill. skal ha opprettet egen internrevisjonsavdeling. Den dan- 13

14 ske ordningen er spesielt tilpasset EUs krav. Ifulge danske kolleger har Danmark etablert den beste revisjonsordning innen finansmedngen sammenlignet med andre europeiske land, og vii sannsynligvis danne l1l0nster for de <Migelandi EU. Revisjonssjefslrretsen har fors0kt a pavirke Kredittilsynet til a fa etablert tilsvarende eller lignende ordning i Norge, men Kredittilsynet har dessverre stilt seg unnvikende og passiv til dette. leg for min del tror at bade revisorene og Kredittilsynet pil sikt vii tape pa dette. Dersom Kredittilsynet mener at de ildce har hjemmel for ii fastsette slike forskdfter, sil kan de med letthe! skaffe seg den oodvendige hjemmel. Revisorutdannelsen Medlemmer av revisjonssjefslrretsen har allerede fra 1970 deltatt pa Norsk Bankrevisorsforenings seminarer. Revisjonssjefslrretsen har dessuten med jevne mellomrom opp gjennom arene stilt foredragsholdere til disposisjon pa NBRFs seminarer. Revisjonssjefskretsen tok dessuten initiativ til opprettelse av revisjonsundervisning pil Bankakademiet Avslutning Pil slutten av 1980-tallet kom der nye ledere av revisjonsavdelingene i de sume bankene. Solidadtetstanken som har vrert et fremtredende treldc ved revisjonssjefslrretsens policy, synes a bli nedtonet og erstattet av et engasjement vis a vis bankens ledelse. Detvar alminnelig akseptert at revisjonsavdelingene i de smrre bankene matte bemanningsmessig trappe ned over tid. De adroinistrerende direkt0rer i noen av disse bankene satte imidlertid ekstra piis pa om revisjonssjefen lrunne ga drastisk til verks med nedbemanning som f.eks. i Kreditkassen hvor antall ansatte revisorer fra 1984 til 1991 ble redusert fra 120 til 37. Vi kjenner alle til hvill<en oppvask som fulgte i 1991 i Kreditkassen bade for konsernrevisor og for eksternrevisor. Man fildc her demonstrert innhold og betydning av " independence in appearance" og ildce minst "independence in fact". Sterke bindinger mellorn beddftens ledelse og intenu evisjon er i nol1naltilfellene oodt til a mislyldces fur eller senere. 14 I dag har revisjonssjefskretsen 20 faste medlemmer, og det er i utgangspunktet den 0Verste leder for revisjonsavdelingen som er hovedmedlem, jfr. vedtektenes 2. Arsm0tet er revisjonssjefslrretsen 0Verste organ. Arbeidsutvalget som besti'tr av 4 medlemmer og 1 varamedlem, leder virksomheten i kretsen, forbereder arsm0tet og arrangerer seminarer / m0ter for ii ivareta medlemmenes behov, enten i tillmytning 111 iirsm0tet eller som separate m0ter. Revisjonssjefskretsen ble omoopt til revisjonskretsen og vedtektene ble endret slik at ogsa finansinstitusjoner utenom bank fikk anledning til ii delta. Pa et eks11-aordinrert iirsm0te 23.nov ble organisasjonens navn endret tiibalce til det oppiinnelige, nemlig revisjonssjefslrretsen. Formillet er "ii vrere forum for bearbeiding av fellesfaglige emner, og den skal bidra til a styrke kontalden mellom medlemmene". Fra og med 1993 ble revisjonssjefslrretsen iirsm0te avvildet samtidig med Norsk Banlrrevisorforenings landskonferanse med felles faglig kursdel. Etter min oppfatoing har revisjonssjefslrretsens virksomhet de siste fire-fern arene vrert sterid tonet ned og nrermest gatt pil en form for "sparebluss". Det gode samarbeidet med Norsk Bankrevisorforening b0r fortsette pa det faglige plan, men samarbeidet med N orsk Bankrevisorforening b0r vel ildce fa utvilde seg til a fi\ en form som gj0r at Revisjonssjefslrretsen lrun blir et slags appendix til NorsIc Bankrevisorforening. Sa vidt jeg sl<;i0nner har revisjonssjefslrretsens arbeidsutvalg og flerta11et av dets medlemmer allerede innsett dette og vii for fremtiden 10sdve beranunelsen av sitt iirsm0te fra Norsk Bankrevisorforenings faglige konfemnse. Fra mitt stiisted og slije jeg ser del, vii en re-vitalisedng av Revisjonssjefslrretsen og med en alctivitet baselt pa et fomuftig avpasset handlingsprogram fortsatt vrere nyttig for revisjonsledelsen - ildce minst i de mellomstore banlcene. Revisjonsledelsen i de storste bankene b0r imidlertid stotte opp under revisjonssjefslrretsens alctiviteter ettersom alle parter bor vrere interessert i at revisjonen i norske banker og andre finansinstitusjoner som helliet ligger pi! et levalitativt hoyt niva. Faglig Forum Torsdag 28/ ble det avholdt I.11.0te mellom representanter fra revisjonssjeflrretsen og NBRF. Fra kretsen motte forrnannen i arbeidsutvalget Hans Gustav Ostro og fra foreningen l1l0tte Oddvar l.aviic og Odd Arild Faugstad. M0tet var Icommet i stand for a dislrutere en mulig utvidelse av samarbeidet mellom disse to foreningene. En ble enige om at det er viictig a fa til et samarbeid pa det faglige omrildet. Dette lean gj0res ved at det opprettes et faglig utvalg som simi bestii av 4 medlemmer (to fra lrretsen og to fra foreningen). Hovedoppgavene for dette utvalget vii vrere a arbeide med i\ treic Ice opp retningslinjer for NBRF sin opplredngsstrategi slik som leurs, m0ter og leonferanser. NBRF sical fortsatt vrere ansvarlig for gjennomfudngen av lrurs og leonferanser, mens kretsen sical bidra med den kompetanse og elespertise som den har pa det faglige omrildet. Resultatet av dette m0tet sleulle behandles i de respeletive styrer / arbeidsulvalg sa snart som mulig. Manda! ble utarbeidet og furste formelle m0te i FAGLIG FORUM ble avholdt F0rste post pa programmet var 11 trekke opp den langsiktige strategien i forbindelse med NBRF sine landsleonferanser. Resultatet ble en 5-arsplan med forslag til bade emner og foredragsholdere. I de f0rste arene ble det avholdt to m0ter for aret, men etter en tid ble denne informasjonutveicsling ivaretatt ved at leder for NBRF var gjest pa kretsens moter, og representanter fra kretsen var gjest pii NBRF sine Iconferanser.

15 ~ apr Landskonferanser Helt siden Norsk Bankrevisorforening Landskomeransen i Kristiansund 1994 ble etablert i 1921 har det vrert avholdt jevnlige medlemsm0ter med faglig innhold. De rerste arene skjedde dette i Oslo, men etterhvert som det kom flere medlemmer rundt i landet og det ble startet lokalforeninger, ble m0ter og Imrs holdt flere steder gjennom aret. Det dannet seg et behov for en landskonferanse der man kunne komme sammen fra hele landet, og ta opp litt tyngre faglige emner over flere dager. Konferansevirksomheten startet pa Sole TUlisthotell april Forut for dette hadde styret i 1969 en sp0rn~.. unders0kelse blant medlemmene om interessen for dette, med en overvel.. dende positiv tilbakemelding. Det ble nedsatt en konferansekomite bestaen.. de av J ens Petter Auring (formann), Eilut Bergersen, Age Loken og Torjus Skjrevestad. Den rerste konferansen ble faglig deld{et av Sparebankenes Sikringsfonds Revisjonskontor. Konfe.. ranseavgiften var kr. 350 og det deltok 33 revisorer. I arene etter var Knut Bergersen foreningens kursgeneral gjennom mange Salen pa Rica HoteU var fuupakket aue dager med over 130 deltagere. og mange deltakere. Emnene har vrert de samme innenfor det enkelte iir, men i 1991 kunne deltakerne velge emner ut fra en «a la carte-meny» med parellellemner og i 1994 ble det holdt en varkonferanse og en h0stkonferanse med ulike emner. ar, noe han senere ble tildelt reres- Landskomeransen i Mesund 1984 medlemskap for. Han ble avl0st av Unni Nilsen som ogsa gjorde en stor innsats i flere iir. Senere ble Faglig utvalg ansvarlig for konferansenes telmiske del delvis i samarbeid med lokalutvalgene, mens det i aile ilr har vrert hentet inn foredragsholdere fra egne reld{er, bankenes administta.. sjon, Bankforeningene, Bankinspek.. sjonen/kredittilsynet og fra det norske revisjonsmilj0et fomvrig. Deltakelsen har gjennom arene vrert svrert god; dette har vrert en av bankrevisorenes beste muligheter for faglig oppdatering og knytting av kontakter faglig og sosia1t! Antall konferanser hal' variert fra 1 til 4 IlVert ar. Det hal' vrert stor interesse Kot/sen/rene deltagere under jorelesning. Konferansestedet har gjennom arene variert sa og si rundt i hele landet, dels ut fra 0nske om 11 gi tilbud lokal! og fordi det er interessant a komme ut og se seg om. Konferansene har ved mange anledninger hatt innslag av sosial karakter f.eks. i form av utflukter. 15

16 ~ Nedenfor falger en oversikt over nar og hvor konferanser har vrert avholdt, ca. antall de1takere ink!. foredragsholdere og noen stildmrd fra det faglige innholdet: 1970 Sole Turisthotell, N oresund - 33 deltakere Intern kontroll. Ullan 1971 Voss - 60 deltakerel R0ros 72 deltakere God revisjonsskikk. EDB i bank og revisors oppgaver Elverum - 22 deltakerel Bod0-20 deltakere (3 distriktskurs) EDB. On-line-tenninaler. Misligheter. Regnskapsanalyse kurs pa Randsvangen - tilsammen 160 deltakere Depot. Utgifter/representasjoner. Interbankinnskudd. Rapportering Misligheter. Garantier. Ulliin og 1976 «Hvilean> - Generalforsamling i Oslo 1977 R0ros/Kongsberg Bankdemokratiseringen. Forskrifter forretningsbanker. l..0sbladforskrifter. Tenmnaler og kontantautomater Voss - 81 deltakerel Troms0-75 deltakere I<aJilegging og vurdering av intern kontroll. Teknild<er og dokumentasjon «Hvilear» Generalforsamling i Oslo 1980 Beitost01eu Revisjonsveiledning Bank. Arsoppgjar R0rosl Beitost01enl Randsvaugenl Oslo Intern kontroll- lover og forslaifter. Intern kontroll i EDB-systemer Loen/Troms!> -100 deltakere Ullan. Bedriftskunder. Kredittvurdering 1983 Stavauger - 80 deltakerel R0ros Revisjonsveiledning Bank - EDB Mesund - 70 deltakerel Lillehammer Revisjonsplanlegging. Risikovurdering. Resultatregnskap Oslo (Soria Moria) - 80 deltakerel Bod!> - 50 deltakere Innlan. Betalingsfonn Lofthus - 63 deltakerel Haugesund - 92 deltakere Revisjonsprosessen. Intern kontrollintern revisjon -Iovbefalt revisjon Narvik - 56 deltakerel R0ros - 79 deitakere Vesentlighet og risiko. Planlegging av revisjonsarbeidet - ressursfordeling T0usberg - 70 deltakerel Mesuud - 61 deltakere Dokumentasjon og Kvalitetskontroll 1989 Leaugkollen - 92 deltakerel Alta Konklusjoner og rapportering 1990 Olavsgaard - 70 deltakere Revisjon i praksis - avdelingsbesak. Case Hell - 88 deltakere A la carte: Bank og bankrevisjon mot iir Misligheter. Egenkapitalkravet. BalansestyJing. Intern revisors rolle. Kommunikasjon 1992 Solstraud - 65 deltakere Revisjon av Kredittomradet 1993 Leaugkollen deltakere Nye forskrifter fra Kredittilsynet. Skillet intern og ekstern revisjon. Misligholdte engasjementer Val', I\iistiausund N deltakere Intern kontroll forslaiften for bankene. Operasjonell revisjon av personal. 0konomistyring h0st, Olavsgaard - 34 deltakere Valg mellom emne 1 Valuta eller emne 2 Misligheter 1995 Stavauger - 92 deltakere Resultatorientert revisjon 1996 Troms!> - 99 deltakere Operasjonell revisjon. Samarbeid intern! ekstern revisjon. IT-revisjon. 16

17 Foreningens ledere Knul Bergersen,/ormann Age loken,/ormann Harald Knudsen, Norges Bank 1937 Erling Hoff Larssen Arve Gjelnes,/ormann Ove Ellingsen 1922 Martin Knutsen, Klaveness Bank 1938 Sverre Nielsen, Den norske Creditbank 1923 Gunnar Fodstad Rongstad, Bergens Privatbank 1924 Konrad 0demark, Chr. Sparebank 1925 Konrad 0demark 1926 Martin Knutsen 1927 Martin Knutsen 1928 Gunnar Fodstad Rongstad 1929 Gunnar Fodstad Rongstad 1930 Thoralf Brynhildsen, Den norske Creditbank 1931 Thoralf Blynhildsen 1932 Thoralf Brynhildsen 1939 Sverre Nielsen 1940 Sverre Nielsen 1941 Sverre Nielsen 1942 Egil Madsen, Kreditkassen 1943 Egil Madsen 1944 Egil Madsen 1945 Sverre Nielsen 1946 Frithjof Kjrer, Den norske Creditbank 1947 Frithjof Kjrer 1948 Yngvar Bflhler Den norske Creditbank 1955 Ove Ellingsen 1956 Ali Lagset, Oslo Sparebank 1957 Ali Lagset 1958 Alv Hessgjerde 1959 Alv Hessgjerde (1/1-31/8) KAre Belsj0 (1/9-31/3-60) 1960 Ragnar Braaten, Kreditkassen 1961 Ragnar Braaten 1962 Ragnar Braaten 1963 William Hauge, Oslo Sparebank 1964 William Hauge 1965 Nils Moxheim, Oslo Sparebank 1966 Thorleif Mostue, Kreditkassen 1933 S. James 1949 Egil Madsen 1967 Thorleif Mostue, Kreditkassen 1934 J. Hegge 1935 Erling Hoff Larssen Bergen Privatbank 1936 Erling Hoff Larssen 1950 Egil Madsen 1951 Egil Madsen 1952 Egil Madsen 1953 Ove Ellingsen, FeIIesbanken 1968 Jens Petter Auring, Oslo Sparebank 1969 J ens Petter Auring 1970 Knut Bergersen, Andresens Bank 17

18 Torleif MostlteJormann Oddvar Lavik, president Odd Arild Faugstad, president Knut Bergersen 1972 Knut Bergersen 1973 Knut Bergersen 1974 Arne Bergum, Kreditkassen 1975 Age Loken, Bergen Bank 1976 Age Loken 1977 Arve Gjetnes, Oslo Sparebank 1978 Arve Gjetnes 1979 Thorleif Mostue, Modum Sparebank 1980 Thorleif Mostue 1981 Thorleif Mostue 1982 Thorleif Mostue 1983 Thorleif Mostue 1984 Oddvar Lavik, Bergen Bank 1985 Oddvar Lavik 1986 Oddvar Lavik 1987 Odd Arild Faugstad, Vestlandsbanken 1988 Odd Ariid Faugstad,Fokus Bank 1989 Helge Listhaug, Sparebanken Hedmark 1990 Helge Listhaug 1991 Liv Todnem, Den norske Bank 1992 Liv Todnem 1993 Randi Almas, Norges Bank 1994 Randi Almas 1995 Rolf Kiire Srether, Kreditkassen 1996 Rolf Kare Srether H elge Listhaug, president Liv Todnem, president Randi Almas, leder

19 Sosialt samv(er Fra venstre: Knut Bergersen, Egil Madsen, Per Palm, BirgerMoi ogtorlelf Mostue F.v. Umli Nilsen, Oddvar Lavik, Torlei! Mostue og John Haukland Fra venstre: Thorlelf Mostlte, Claus Normanl1 Hemes, Knut Bergersen og Egil Madsen Sty ret i jubileumsaret 1971 Styret ijubileumstiret Bak!v.: Mathias Schonhowd, Age Laken, William Hauge, Arne Bergem. Foran!v.: Knut Bergersen, Jens Petter Auring 19

20 .. A:resmedlemmer (Foreningens h0yeste utmerkelse) I fulge Norsk Bankrevisorforenings vedtekter 3: Person sam har gjort en fremragende innsats for Bankrevisoiforeningen eller for bankrevisoryrket i sin alminnelighet, kan utnevlles til Iliresmedlem av foreningen. Han lanseiie ogsa tanken om a skaffe bankfnnksjonrerene i Oslo et foreningshus. Til dette formal skaffet han tilveie en grunnkapital pa kr ,- vesentlig pa eget initiativ. Var Bankfnnksjonrerenes Samfnnds furste reresmedlem. Beslutningen am a utnevne Iliresmedlemmer ma tre!fes enstemmig av foreningens styre. Minst tre fferdedeler av de personer sam utgjur styret. ma ha avgitt stemme. Felgende 9 personer er gjennom tidene utnevnt til reresmedlem: Revisjonssjef Konrad Odemark Ridder av snushaneordnen 27/1o Etter middelskolen begynte han som bokholder hos Jensen & Co, i Torggt. Han ble ansatt som revisjonssjef i Christiania Sparebank i 1914 og var der til han som 70 aling i 1958 gild{ av med pensjon. Han var statsautolisert revisor Revisjonssjef Gunnar Fodstad Rongstad, Bergens Plivatbank. Fedt Ded Revisjonssjef Harald Knudsen, Norges Bank. Fedt Ded Tillitsverv i NBRF: Foreningens furste foimann Ridder av snushaneordnen 27/1o Begynte i 1893 som assistent i Folkebanken, via Industribanken kom han til Norges Bank i Fra 1919 til han fait for aldersgrensen i 1946 var han nasjonalbankens hoyt skattede revisjonssjef. Han ble ogsa valgt sekretrer i Norges Banks representantskap. Han deltok ved stiftelsen av Bankfnnksjomerenes Samfnnn i 1904 og varformann der i Tillitsverv NBRF: Formann 1923, Jobbet i i sine yngre dager i en amelikansk bank. Ridder av snushaneordnen 27/1o.l Revisjonssjef Konrad 0demark, Christiania Sparebank Oslo Sparebank. Fed!: 1888 Dod: 1974 Tillitsverv i NBRF: Sekretrer Nestleder Fonnann Revisjonssjef Sverre Nielsen, Den norske Creditbank. Fodt Dod

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1

Vedtekter. for MELDAL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Vedtekter for MELDAL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål 1-1 Meldal Sparebank er opprettet den 2. april 1894. Sparebanken skal ha sitt sete i Meldal kommune. Den har til formål å fremme sparing

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 NORDVEST Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretakets navn er SpareBank 1 Nordvest. SpareBank 1 Nordvest er en direkte fortsettelse av Sparebanken Nordvest. Sparebanken

Detaljer

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND

VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND VEDTEKTER 2015 - EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND Kapittel 1: FIRMA/KONTORKOMMUNE/FORMÅL Pkt. 1-1 Sparebankens navn skal være Helgeland Sparebank. Sparebanken skal ha sin forretningsadresse i Rana kommune

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

SpareBank 1 Gudbrandsdal

SpareBank 1 Gudbrandsdal Bankens vedtekter VEDTEKTER SpareBank 1 Gudbrandsdal Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. SpareBank 1 Gudbrandsdal er dannet ved sammenslutning av Nord-Fron Sparebank

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 1. januar 2016 Kap. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål SpareBank 1 Nord-Norge er dannet ved en sammenslutning av Nordkapp Sparebank,

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål

VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål HOL SPAREBANK Side 1 1-1 Firma. Kontorkommune. Formål. Hol Sparebank er opprettet den 4. august 1904. VEDTEKTER FOR HOL SPAREBANK Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål Sparebanken skal ha sitt sete i Hol

Detaljer

Vedtekter for SpareBanken Vestfold

Vedtekter for SpareBanken Vestfold KAP. 1 - FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL Vedtekter for SpareBanken Vestfold 1-1 SpareBanken Vestfold ble opprettet den 3. desember 1859 under navnet Sandeherreds Sparebank. Sparebankens vedtekter ble første

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. FIRMA KONTORKOMMUNE FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Sparebanken skal ha sitt sete i Nord-Odal kommune og

Detaljer

NORSK KENNEL KLUB Region Oslo og Akershus

NORSK KENNEL KLUB Region Oslo og Akershus Årsberetning for 2014 for Norsk Kennel Klub region Oslo/Akershus Innledning Regionene ble 1. februar 2007 omstrukturert fra avdelinger til regioner med nye lover. Regionen besto ved etableringen av i alt

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK

VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK VEDTEKTER FOR CULTURA SPAREBANK Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. 11.96 med endringer av 25.03.98, 16.02.99, 14.5.2002, 16.12.2002, 23.11.2004, 27.2.2007, 31.5.2007, 26.2.2009, 25.2.2010, 30.11.2010, 14.11.

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012)

(Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) VEDTEKTER (Siste vedtatte endring foretatt i forstanderskapsmøte 14. mai 2012. Siste godkjenning i Finanstilsynet 23.06.2012) Kapittel 1 3 Firma Kontorkommune Formål 3 Kapittel 2 3 Grunnfondet 3 Kapittel

Detaljer

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål

VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund. 1 Formål VEDTEKTER Folkets Hus Landsforbund 1 Formål Folkets Hus Landsforbund har til formål: a) å være en interesseorganisasjon for Folkets Hus-foreninger hvor arbeiderbevegelsens organisasjoner eier eller arbeider

Detaljer

VEDTEKTER for SpareBank 1 Nordvest KAPITTEL 1 FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL.

VEDTEKTER for SpareBank 1 Nordvest KAPITTEL 1 FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. Endringslogg: Versjon Dato Kommentar 1 04.11.2015 Vedtekter vedtatt 24.02.2016. Ove Bjerkan VEDTEKTER for SpareBank 1 Nordvest KAPITTEL 1 FORETAKSNAVN. FORRETNINGSKONTOR. FORMÅL. 1-1. Foretaksnavn og forretningskontor

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL.

VEDTEKTER for FANA SPAREBANK. Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. VEDTEKTER for FANA SPAREBANK Vedtatt av forstanderskapet i møte 09.12,2015 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Fana Sparebank er opprette! 28. august 1878. Sparebanken

Detaljer

VEDTEKTER for SPAREBANKEN ØST

VEDTEKTER for SPAREBANKEN ØST VEDTEKTER for SPAREBANKEN ØST KAPITTEL 1. FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1-1 Sparebanken Øst er dannet ved sammenslutning mellom DrammensBanken Skoger Sparebank og Eiker Sparebank. DrammensBanken Skoger

Detaljer

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge Vedtekter Kirkens SOS i Norge Vedtekter for Kirkens SOS i Norge Vedtatt av Landsmøtet 28.04.2004, med endringer av 09.04.2005, 01.04.2006 og 30.04.2008. 1 BASIS Kirkens SOS i Norge er en selvstendig sammenslutning

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

BERGENS PRIVATBANKS RØTTER

BERGENS PRIVATBANKS RØTTER BERGEN BANK MANGE BEKKER SMÅ GJØR EN STOR Å Av Svein Røer og Leif Bjornes Ovennevnte tittel er hentet fra 150 års jubileet til Bergen Bank i 1980, og gir et meget godt bilde på hvordan en storbank blir

Detaljer

LOV FOR AKERSHUS BEDRIFTSIDRETTSKRETS (ABIK)

LOV FOR AKERSHUS BEDRIFTSIDRETTSKRETS (ABIK) Vedtatt på kretstinget 31.03.2011. LOV FOR AKERSHUS BEDRIFTSIDRETTSKRETS (ABIK) 1 Formål Akershus Bedriftsidrettskrets' formål er å arbeide for bedriftsidrettens utvikling etter NBIFs formålsparagraf,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK OPERASANGERFORBUND (Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 08.05.1959. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 24.05 1981. Revidert på ekstraordinær generalforsamling 20.05.1990.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

Lov for Oslo Militære Samfund

Lov for Oslo Militære Samfund Lov for Oslo Militære Samfund (med endringer av 2013-04-08) Endringer i OMS lover Det foreslås endringer i lovene for Oslo Militære Samfund. Endringene behandles i det følgende som temaer. A. Innføring

Detaljer

Vedtekter for Akademisk bridgeklubb. 12. mars 2012

Vedtekter for Akademisk bridgeklubb. 12. mars 2012 Vedtekter for Akademisk bridgeklubb 12. mars 2012 1 NBFs basisvedtekter Ÿ 11 Denisjon, oppgaver, formål og forpliktelser Akademisk bridgeklubb ble stiftet 11. august 1945, og opptatt som medlem av Norsk

Detaljer

Styremedlem Atle Stensland gikk ut av styret etter 4 år. Styret takker Atle for innsatsen i denne perioden.

Styremedlem Atle Stensland gikk ut av styret etter 4 år. Styret takker Atle for innsatsen i denne perioden. Årsrapport NAS 2007 Styrearbeidet gjennom året Styret i NAS har i 2007 avholdt 9 styremøter. På det første møtet i januar var både det gamle og nye styret tilstede, samt vararepresentanter og revisor.

Detaljer

ÅRSMELDING 2009. Det offisielle årsmøtet ble holdt fredag kveld. (Se nedenstående)

ÅRSMELDING 2009. Det offisielle årsmøtet ble holdt fredag kveld. (Se nedenstående) Norsk Forening For Albinisme ÅRSMELDING 2009 Norsk Forening For Albinisme (NFFA) er en landsdekkende forening for mennesker med albinisme og deres pårørende. Foreningens formål er å hjelpe alle som er

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Vedtekter for DnB NOR Bank ASA Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Godkjent av Kredittilsynet 23. desember 2003, siste endringer godkjent 28. november 2007 2

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Vedtekter Jæren Sparebank

Vedtekter Jæren Sparebank Vedtekter Jæren Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Jæren Sparebank er dannet ved sammenslutning av Klepp Sparebank og Time Sparebank den 1. januar 2015. Klepp Sparebank ble opprettet i

Detaljer

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014

Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 Vedtekter Vedtatt etter emisjon 2014 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL 1 1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Skudenes & Aakra Sparebank er opprettet den 25. april 1876 under navn Skudesnæs Sparebank.

Detaljer

VEDTEKTER. for N0TTER0 SPAREBANK FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMAL

VEDTEKTER. for N0TTER0 SPAREBANK FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMAL BANKENSEKSEMPLAR VEDTEKTER for N0TTER0 SPAREBANK KAP.l FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMAL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formal Nettere Sparebank er opprettet den 23. januar 1857. Sparebanken har sitt sete

Detaljer

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015 Vedtekter Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 1 ARBEIDERBEVEGELSENS PRESSEFORBUND er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og er en sammenslutning av redaksjonelt

Detaljer

Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland

Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Vedtekter for Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Del I vedtatt av NJFF/representantskapet 03.09.1999 Del II vedtatt av årsmøtet i NJFF-Nordland 13.02.2000 Endringer vedtatt av årsmøtet 30.03.2008.

Detaljer

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening MØNSTERVEDTEKTER FOR JEGER- OG FISKERFORENINGER TILSLUTTET NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND VEDTEKTER FOR Skjeberg og Omegn Jeger og fiskeforening stiftet 27. mars 1960 1 NAVN Foreningens navn er: Skjeberg

Detaljer

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER

ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARCTIC ROOST AVDELING AV ASSOCIATION OF OLD CROWS VEDTEKTER ARTIKKEL I NAVN Avdelingens navn skal være Arctic Roost, norsk avdeling av The Association of Old Crows (AOC). Artikkel II Formål Formålet med

Detaljer

STYRETS ÅRSBERETNING 2015 SARPSBORG AVISKLUB. Ole Kr. Laengen

STYRETS ÅRSBERETNING 2015 SARPSBORG AVISKLUB. Ole Kr. Laengen STYRETS ÅRSBERETNING 2015 SARPSBORG AVISKLUB Styret har i det forløpne år bestått av: Formann Kasserer/viseformann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamann I Varamann II Varamann III Revisor I Revisor

Detaljer

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett.

3. BERETNING Dirigenten foreslo at vi gjennomgikk beretningen som først side for side for så å eventuelt godkjenne hele beretningen under ett. PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I TELESPORT BERGEN AVHOLDT TORSDAG 7. MARS 2013 PÅ TELENOR, KOKSTAD TILSTEDE 14 MEDLEMMER DAGSORDEN 1. ÅPNING 2. KONSTITUERING 3. BERETNING 4. REGNSKAP 5, BUDSJETT 6, INNKOMNE FORSLAG

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet.

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet. Vedtekter for Norsk Geografisk Selskap 1. Navn Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) 2. Virkeområde Foreningens virkeområde er hele landet. 3. Formål Foreningens formål er å: være et faglig

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F INNHOLDSFORTEGNELSE Paragrafer: Side: 1 Formål 3 2 Organisatorisk tilknytning 3 3 Medlemmer 3 4 Kontingent 3 5 Stemmerett og valgbarhet 3 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni

Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Oslo mil/akershus, 0015 OSLO, faks: 2309 3319, epost: leder@fhs-alumni.no Til medlemmene i Forsvarets Høgskoleforening INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2008 OG MEDLEMSMØTE

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Innkalling til Å R S M Ø T E

Innkalling til Å R S M Ø T E SAKSLISTE: Åpning Innkalling til Å R S M Ø T E i Molde Svømme- og Livredningsklubb ONSDAG 08. februar 2006 kl. 19.00 i kantinen på Idrettens hus a) Godkjenning av møtedeltakere og stemmeberettigede b)

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Vedtekter. for. SpareBank 1 Østfold Akershus

Vedtekter. for. SpareBank 1 Østfold Akershus Vedtekter for SpareBank 1 Østfold Akershus Vedtatt av forstanderskapet i Rygge-Vaaler Sparebank 24. mai 2011, i kraft fra 1. november 2011 1 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 SpareBank 1 Østfold Akershus

Detaljer

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets (NTOK), stiftet (31.01.1987).Godkjent av Norges Orienteringsforbund (NOF) 22.desember 2010. 1 Formål NTOK formål er å arbeide

Detaljer

LOVER FOR NORSK SCHÄFERHUND KLUB

LOVER FOR NORSK SCHÄFERHUND KLUB Kap 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1 ORGANISASJON OG VIRKEOMRÅDE Klubbens navn er Norsk Schäferhund Klub, og forkortes til NSchK. Klubben er selvstendig rettsobjekt og er å regne som egen juridisk enhet.

Detaljer

B Arbeidsordning for Distrikt 104 D

B Arbeidsordning for Distrikt 104 D Innholdsfortegnelse B Arbeidsordning for Distrikt 104 D Kapittel I Distriktsråds og distriktsstyremøter Kapittel II Distriktsguvernørens rettigheter og plikter Kapittel III DG-elects rettigheter og plikter

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

KLABIJ KOMMUNE ARKIVSAK/ R 5 60. 3. k«) ARK.KOD

KLABIJ KOMMUNE ARKIVSAK/ R 5 60. 3. k«) ARK.KOD Klæbu Kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Deres ref.: KLABIJ KOMMUNE ARKIVSAK/ R 5 60 3. k«) ARK.KOD 11113 ARK.KODE JOURNALNR. 9 to SAKSBEH Vår ref.: BAR Klæbu, 9. mars 2010 Dintlf: 72830012 Hovedkontor Klæbu:

Detaljer

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening

Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtekter for Norsk Gypsy Cob Forening Vedtatt på konstituerende møte i Norsk Gypsy Cob Forening etablert 27.10.2001, med endringer fra ordinært årsmøte 18.05.02, 26.04.03, 29.05.04, 14.03.09, 02.02.13,

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014.

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. VEDTEKTER FOR Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. 1 NAVN OG FORMÅL 1.1. Foreningens navn er Landsforeningen uventet barnedød. (Norwegian SIDS and Stillbirth Society). 1.2. Landsforeningen uventet

Detaljer

Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at protokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtetet.

Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at protokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtetet. Norske Elghundklubbers Forbund Møteinnkalling Møteprotokoll Forbundsstyret Møtested: Lierne Gjestegård, Lierne Ungdomsmesterskapet for løshund 2015 Dato: 3.9.2015 Tid: Kl. 12.00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

ÅRSMØTE 2014 i GeoForum HEDMARK OG OPPLAND

ÅRSMØTE 2014 i GeoForum HEDMARK OG OPPLAND . ÅRSMØTE 2014 i GeoForum HEDMARK OG OPPLAND Tid: Tirsdag 17.mars 2015 kl 09:00 Årsmøtet avholdes i forkant av sentrale Geomatikkdager på Lillehammer. Sted: Trollsalen på Radisson Blue hotel, Lillehammer

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

VEDTEKTER NORGES TAXIFORBUND AVDELING OSLO TAXI

VEDTEKTER NORGES TAXIFORBUND AVDELING OSLO TAXI NORGES TAXIFORBUND Avdeling Oslo Taxi VEDTEKTER NORGES TAXIFORBUND AVDELING OSLO TAXI Vedtatt på Årsmøte 9. januar 2006. Endret på Årsmøte 22. april 2006. Endret på Årsmøte 19. April 2008. Endret på Ekstraordinært

Detaljer

Årsmøte Stokke Idrettslag 12. mars 2014 Kl. 19:00 (enkel bevertning)

Årsmøte Stokke Idrettslag 12. mars 2014 Kl. 19:00 (enkel bevertning) Dagsorden: Årsmøte Stokke Idrettslag 12. mars 2014 Kl. 19:00 (enkel bevertning) Sak 1 Åpning/konstituering Sak 2 Godkjenne a) Representantenes fullmakter b) Dagsorden c) Valg av dirigent d) Valg av referent

Detaljer

Vedtekter for. Røra Båtforening

Vedtekter for. Røra Båtforening Vedtekter for Røra Båtforening Forfatter: Jan Haugdal Eier: Jan Haugdal Dokumentnummer: Versjon: 1.0 Status: Godkjent Opprettet dato: 27.04.2009 07:06:00 Sist oppdatert: 27.01.2011 12:28:00 Filreferanse:

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

KAPITTEL 1 LOVER FOR NORGES DARTSFORBUND.

KAPITTEL 1 LOVER FOR NORGES DARTSFORBUND. KAPITTEL 1 LOVER FOR NORGES DARTSFORBUND. 1 NAVN Forbundets navn skal være NORGES DARTSFORBUND (NDF). 2 FORMÅL Norges Dartsforbunds formål er å fremme dartssporten i Norge, være et koordinerende organ

Detaljer

Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014

Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014 Samvirkebarnehagene stiftet 1989 Vedtekter for samvirkeforetaket Samvirkebarnehagene SA, revidert på årsmøte 13.5.2014 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemsskap... 2 4 Rettslig disposisjonsevne. Ansvar for

Detaljer

REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE T0NDERGARDSKOLE

REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE T0NDERGARDSKOLE REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE T0NDERGARDSKOLE 1.1 T0ndergard skole er en interkommunal skole med internat, etablert med hjemmel i opplreringsloven 13.1, og Kommuneloven 27. 1.2 Skolens formal er a gi opplrering

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Årsberetning for Tekna Lillehammer avdeling

Årsberetning for Tekna Lillehammer avdeling Årsberetning for Tekna Lillehammer avdeling 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innholdsfortegnelse Årsberetning for...1 Tekna Lillehammer avdeling...1 2008...1 Avdelingslederen har ordet:...3

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer